Issuu

Egil Andresen • Rune Henningsen

Boka kan brukes i alle utdanningsprogram i videregående opplæring

praksis

Nettsted: www.praksis.cappelen.no

Tilrettelagt samfunnsfag for videregående opplæring

ISBN-10: 82-02-24846-9 ISBN 82-02-24846-9 ISBN-13: 978-82-02-24846-8

788202 248468

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Praksis er laget med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Grafisk formgiver:Torunn Berge Omslag:Torunn Berge Redaktør:Trond P. Hinrichsen Bilderedaktør: Monica Walle, All Over Press Repro:Torunn Berge Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2010 Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-24846-8 www. cappelendamm.no www.praksis.cappelendamm.no

Forord

PRAKSIS er et tilrettelagt læremiddel i fellesfaget samfunnsfag for elever i videregående opplæring. Løsningen består av en omfattende digital komponent og en enkel bok. Boka omhandler de viktigste temaene i faget. I PRAKSIS er det vektlagt at elvene skal få en viss oversikt over samfunnet, ikke alt går like dypt. Det er lagt vekt på at fagstoffet skal få relevans med utgangspunkt i problemstillinger og situasjoner som ligger nært opp til elevenes virkelighet. PRAKSIS lar deg jobbe mye med konkrete eksempler og situasjoner. PRAKSIS dekker hele læreplanen og har tilpasset innhold for yrkesfaglige studieretninger.

Hvem er jeg? 7

Jobb og lønn 27

Sosialisering 8

Hva jobber vi med i Norge? 28

Hva er riktig, og hva er galt? Du har flere roller

Ulike næringer Hva vil du bli?

Samliv 10

På arbeidsplassen 30

Forskjellige former for samliv

Regler på arbeidsplassen Arbeidsmiljølov og folketrygd

Kultur – noe som er felles 12

Sjefen bestemmer ikke alt 32

Hva er norsk kultur? Kulturkonflikter

Du kan organisere deg Regler er godt å ha

Det flerkulturelle Norge 14

Arbeidsledighet 33

Ett land – flere kulturer Fordommer og rasisme

En jobb er viktig å ha Det er behov for oss alle

Hva skjer når noen bryter loven? 16

Jeg begynner for meg selv 36 Det er mye å passe på

Lover og regler Domstoler avgjør straffen

Inntekter og utgifter 38 Lag et budsjett Lån

Hva er riktig straff? 18 Fengsel

Du er en forbruker 40 Forbrukere har rettigheter

Hvem bestemmer? 19

Mennesker i verden 41

Hvordan tar vi en avgjørelse? 20

Det internasjonale samfunnet 42

Noen må ta avgjørelser

Konflikter og samarbeid Samarbeid om menneskerettigheter

Storting, regjering og konge 22 Demokrati er det beste Stortinget bestemmer mye Regjeringen bestemmer også

Konflikter og kriger i dag 44

Bruk stemmeretten din! 24

Forurensning er et problem Befolkningsvekst

Krig og fred i verden

Miljøet vårt 46

Stortingsvalg, kommunevalg og fylkestingsvalg

Rike og fattige land 48

Du kan påvirke på flere måter 26

Utviklingsland

Politiske partier Aksjoner

Hvordan kan vi hjelpe? 50 Utviklingshjelp

Hvem er jeg?

Vi mennesker lærer gjennom hele livet, og vi møter mange krav. Vi kan ikke alltid gjøre som vi vil.Vi lever sammen i ulike fellesskap, og det finnes mange måter å leve sammen på. Den kulturen vi lever i, er viktig for hvordan vi blir som mennesker, hva vi for eksempel synes er riktig og hva vi synes det er galt å gjøre. I Norge lever det mennesker fra flere kulturer, og noen ganger blir det konflikter. I alle land finnes det lover og regler, og hvis noen gjør noe galt, kan de få straff.

Sosialisering Til sommeren har du kanskje lyst på en sommerjobb for å tjene noen penger. Du har fått jobb i en kiosk, og eieren av kiosken vil snakke litt med deg før du får jobben. Hun vil vite litt mer om deg. Hva vil du fortelle da? Du vil vel kanskje si noe om hva du er flink til og hva du ikke er så god til. Før du blir intervjuet sitter du kanskje hjemme og forbereder deg. Da spør du deg selv: Hvem er jeg egentlig? Hvordan har jeg blitt den jeg er, og hva ønsker jeg å få ut av livet mitt?

Hva er riktig, og hva er galt? Sosialisering Vi kaller det sosialisering når vi lærer hva som er riktig og galt ved å være sammen med andre mennesker.

Samfunn En større gruppe mennesker som lever sammen, utgjør et samfunn. I et samfunn er medlemmene stort sett enige om hva som er riktig og galt.

Hvorfor du har blitt som du er, har å gjøre med familien din og stedet du kommer fra. Det er der du har lært om hva som er rett og galt. Men du har også lært mye på skolen, og av det du gjør i fritiden, som å drive med sport, spille i korps eller være sammen med venner. Du lærer også mye av å se på tv og lese aviser. Alt dette kaller vi for s o s i a l i s e r i n g. Det er gjennom sosialiseringen vi lærer oss hva som er riktig og galt, hvordan vi skal oppføre oss når vi er ute i s a m f u n n e t, og hvilke regler vi skal følge. Gjennom hele livet forandrer vi oss og lærer nye ting. Det betyr at sosialiseringen foregår gjennom hele livet. Alle reglene som forteller oss hva som er riktig og galt, som for eksempel at du skal være høflig og grei når du spiser sammen med andre, at du ikke skal rape i klasserommet eller spytte på andre, kalles n o r m e r. I alle land i hele verden er det regler for hvordan vi skal oppføre oss overfor andre. Tenk hvordan det hadde vært om alle gjorde akkurat som de selv ville. Det hadde sannsynligvis blitt kaos. Det er mange mennesker i Norge i dag som synes at nordmenn er blitt mer egoistiske enn før. Det betyr at de tenker mest på seg selv og ikke gidder å hjelpe andre, for eksempel å gå ærend for en gammel nabo. Synes du at vi bør lære mer på skolen om å være greie mot hverandre og hjelpe hverandre, eller synes du at det bør elevene lære hjemme i familien?

Normer Normer er regler som forteller oss hva som er riktig og galt. Det finnes for eksempel normer for hvordan vi skal oppføre oss i trafikken, og hva som er tillatt på en skole og i arbeidslivet.

Du har flere roller Vi sier at i løpet av en dag har vi flere ro l l e r. Før du går på skolen om morgenen, spiser du frokost med familien din. Da har du rollen som sønn eller datter i huset, og du synes kanskje moren din maser om at du må ta på deg nok klær. På veien til skolen møter du en du har kjent siden du var bitte liten, nå har du rollen som venn. Dere prater om noe dere så på tv i går, og dere ler og koser dere. Når du kommer inn i klasserommet, sier læreren at du må ta opp boka og sitte stille og jobbe med oppgavene, nå er du elev. Etter skoletid spiller du bassgitar i et rockeband. Den rollen du nå har, er musiker. I løpet av en hel dag er du sammen med forskjellige mennesker, og det gjør at du oppfører deg litt forskjellig hver gang. På skolen er du kanskje litt sur, men når du snakker med kamerater, vitser og tuller du. Dersom du tenker deg om, vil du sikkert se at du oppfører deg litt forskjellig avhengig av hvem du snakker med.Tenk på hvor mange roller du har i løpet av en dag!

Roller Når vi er sammen med andre mennesker, stilles det forventninger til oss. Disse forventningene påvirker hvordan vi oppfører oss i ulike situasjoner. Vi har en rolle. På skolen har vi lærer- eller elevrollen.

Oppgaver 1 Hva er sosialisering? 2 Hva er normer? 3 På skolen er det mange regler du må følge. Er det noen av reglene du synes er dumme? Forklar hvorfor. 4 Hva betyr det å være egoistisk? 5 Hva er en rolle? 6 Hvilke roller har du i løpet av en dag?

Samliv

Samliv Når to flytter sammen fordi de er glad i hverandre, sier vi at de inngår et samliv.

Har du noen gang vært forelsket? Møtt en gutt eller ei jente som du føler noe spesielt for? Når den du er forelsket i føler det samme som deg, kan det hende at dere får lyst til å flytte sammen.Velger dere å flytte sammen, betyr det at dere inngår et samliv.

Forskjellige former for samliv E k t e s k ap Ekteskap er det når to mennesker gifter seg i kirken eller borgerlig hos byfogden eller sorenskriveren. Skilsmisse Skilsmisse kaller vi det når et ektepar velger å flytte fra hverandre. Samboer Vi kaller det samboerskap når to som er glad i hverandre, flytter sammen uten å gifte seg.

Vi har flere former for s a m l i v. Hvis dere gifter dere i kirken, sier vi at dere har inngått e k t e s k ap . Dere kan nå kalle dere et ektepar. Ektepar blir dere også hvis dere gifter dere borgerlig. En borgerlig vielse foregår hos byfogd eller sorenskriver. Med ekteskapet følger rettigheter og plikter. Dere er begge forpliktet til å vise økonomisk ansvar når det gjelder fellesutgifter som bolig, husholdning og oppfostring av barn. Materielle goder dere samler dere, som bolig, innbo og bil, eier dere sammen hvis dere ikke har blitt enige om noe annet. I et samliv må en ta vare på hverandre. Hjelpsomhet og vennlighet er viktig. Hvis det er barn med i bildet, har begge ansvaret for å ta godt vare på barnet eller barna. Men ikke alle ekteskap varer livet ut. Mange blir skilt. En s k i l s m i s s e kan være vanskelig både for foreldre og barn. Før et ekteskap kan oppløses, må en gjennom en separasjonstid på ett år. I denne tiden skal en ikke bo sammen. Kan du tenke deg hvorfor en har disse reglene? I dag er det mange som bor sammen uten at de er gift. Dette kalles s a m b o e r s k ap . Og det blir mer og mer vanlig å velge samboerskap i stedet for ekteskap. Samboere kan flytte sammen og fra hverandre når de måtte 10

Homofil Mennesker som blir forelsket i en av samme kjønn som en selv, sier vi er homofile. P a r t n e r s k ap Homofile kjærestepar som flytter sammen, kan få dette registrert hos myndighetene. De inngår da et partnerskap med rettigheter som stort sett er like dem vi finner i et ekteskap.

ønske det. For samboere er det ikke så mange regler som for et ektepar. Det er derfor fornuftig å inngå en avtale med den du bor sammen, slik at dere vet hvordan det dere eier skal deles hvis dere flytter fra hverandre. Samboere har ikke rett til å adoptere barn. Mennesker som blir forelsket i en av samme kjønn som en selv, sier vi er h o m o f i l e. I 1993 fikk vi i Norge en lov som kalles partnerskapsloven. I den loven står det at homofile som inngår p a r t n e r s k ap , stort sett skal ha de samme rettighetene som ektepar i et ekteskap. Mange homofile par ønsker å adoptere barn, men det har de foreløpig ikke lov til. Mange mener dette er en lov som bør endres. Hva mener du?

Oppgaver 1 Hva er et samliv? 2 Hva er et ekteskap? 3 Hvilke rettigheter og plikter har en i et ekteskap? 4 Hva er en skilsmisse? 5 Hva er et samboerskap? 6 Vil du velge samboerskap eller ekteskap hvis du skal flytte sammen med noen?

Kultur – noe som er felles Hvis du reiser på ferie til Sverige, Danmark eller Finland, vil du nok synes at noe er annerledes enn i Norge. For det første snakker de et annet språk, og kanskje spiser de mat som er forskjellig fra den du er vant til. Hva ungdom på din alder gjør i fritiden, kan også være forskjellig fra land til land. Utlendinger blir ofte begeistret når de opplever 17. mai-feiringen i Norge, men de er kanskje ikke like begeistret når noen av oss spiser sauehoder, eller smalahovud som det heter. Mange synes nordmenn kan virke litt sjenerte og tilbakeholdne før de blir ordentlig kjent med oss. Dette har med kultur å gjøre.

Hva er norsk kultur? Ku l t u r En gruppe mennesker har en felles kultur når de har de samme grunnleggende holdningene og verdiene. H o l d n i n ge r Holdning er et uttrykk for hva vi mener om det som skjer i samfunnet, og hvordan vi selv ønsker å leve og oppføre oss. Dersom vi ønsker flere innvandrere i Norge, har vi en positiv holdning til innvandring. Ve rd i e r Dersom vi mener at ærlighet er noe av det viktigste i livet, har vi en verdi vi ønsker å leve etter. Summen av det vi mener er riktig og galt gir oss et verdisyn.

Når en gruppe mennesker har en del grunnleggende holdninger og verdier felles, har de en felles k u l t u r. De har felles språk og religion, mener omtrent det samme om hva som er rett og galt, og det er stort sett enighet om hva som er skikk og bruk. H o l d n i n ge r og v e rd i e r overføres fra generasjon til generasjon. Noe av det gamle blir tatt vare på, og nye ting kommer til. Et lands kultur lærer vi oss for eksempel i familien, på skolen og gjennom aviser og tv. Mange vil nok mene at Norge er et land der de fleste innbyggerne stort sett er ganske like.Vi har felles historie, felles språk, de fleste tilhører Den norske kirke, og vi har et felles skolesystem. Det gjør at vi får felles verdier og kunnskaper. Men vi er også ulike. Det er store forskjeller mellom Nordog Sør-Norge. Likevel vil nok mange si at det er typisk norsk å smøre matpakke, gå på tur, elske naturen, «være født med ski på beina», være nøysom og synes at landsbygda er det egentlige Norge. Kjenner du deg igjen i dette, eller synes du det er gammeldags? Burde vi heller nevne noe annet hvis vi skulle si hva som er typisk norsk i dag? Hvis du bor i et samisk område, vil du være en del av eller bli påvirket av samisk kultur. Det kan bety at du snakker samisk, går i klær som viser at du er same, eller jobber med noe som er typisk for samisk arbeidsliv. Dette til sammen gjør at vi kan snakke om en samisk kultur.

Kulturkonflikter I n nv a n d r i n ge n til Norge de siste tretti årene har også ført til et mer mangfoldig samfunn. Fram til 1975 kom det mange pakistanere og tyrkere. Utover i 1980- og 1990-årene har det kommet f ly k t n i n ge r fra mange ulike land. Når mennesker med ulik kultur møtes, kan det føre til det vi kaller k u l t u r ko n f l i k t e r. De fleste i Norge mener for eksempel at hvis noen vil gifte seg, skal de selv bestemme med hvem, og de er selvsagt forelsket i den de gifter seg med. Mens hos noen innvandrere er det vi kaller arrangerte 12

I n nv a n d r i n g Innvandring betyr flytting fra et land til et annet for å bli boende i det nye landet. F l y k t n i n ge r Flyktninger er mennesker som må forlate hjemlandet fordi de føler seg truet og er redde for å bli skadet eller drept i sitt eget land. Ku l t u r ko n f l i k t e r Vi kaller det kulturkonflikt når det oppstår problemer i møtet mellom ulike kulturer. Synet på det vi kaller arrangerte ekteskap, er eksempel på en kulturkonflikt.

ekteskap ikke så uvanlig. Da er det foreldrene som bestemmer hvem en skal gifte seg med. Mange i Norge mener at dette bør være forbudt. Når folk ser annerledes ut, kler seg annerledes og har andre skikker, kan det føre til f o rd o m m e r og r a s i s m e. Samtidig kan det også bidra til at det kulturelle mangfoldet blir større. Mange synes at Norge blir et mer spennende land å bo i når vi lærer om nye matretter, hører på annen musikk og kjøper olivenolje, krydder eller pitabrød i innvandrerbutikkene.

Oppgaver 1 Hva er kultur? 2 Hvor lærer vi kultur? 3 På hvilke måter er nordmenn like? 4 Hvis du skulle fortelle om Norge i USA; hva ville du si er typisk norsk?

F o rd o m m e r Når vi mener noe om andre mennesker uten å kjenne dem godt nok, har vi fordommer. En fordom bygger på noe vi tror, men ikke vet noe særlig om. Rasisme Rasisme oppstår når vi mener at vår egen rase og kultur er overlegen i forhold til andre.

Det flerkulturelle Norge

F l e r k u l t u re l l Flerkulturelt betyr at det bor folk som har bakgrunn fra mange ulike kulturer og religioner i et land.

På Grønland i Oslo ligger det en over hundre år gammel skole som heter Vahl. Elevene som går der i dag, har bakgrunn fra over tretti land, og det snakkes over tjue ulike språk. Dette er nok ikke en helt vanlig skolesituasjon, men det sier noe om at Norge har blitt et flerkulturelt land. F l e r k u l t u re l t betyr i vår sammenheng at det bor folk som har bakgrunn fra mange ulike kulturer og religioner her i landet.

E t n i s ke g r u p p e En etnisk gruppe er et fellesskap av mennesker som ofte har samme historie, språk og religion. Når en etnisk gruppe er i mindretall i et land, er de en etnisk minoritet.

Ett land – flere kulturer Når vi snakker om det flerkulturelle samfunn, bruker vi ofte begrepet e t n i s k g r u p p e. Det vi kaller etniske nordmenn, er den største gruppen i Norge. De mange gruppene som er i mindretall, omtales ofte som etniske minoriteter. En etnisk m i n o r i t e t er en gruppe som kommer fra et land med en annen kultur enn det vi har i Norge. De skiller seg også ofte ut med hensyn til språk og religion. Noen etniske grupper har vært lenge i landet. Samene er Norges u r b e fo l k n i n g, det vil si at de bodde her før vi kan si at noen var nordmenn. Andre grupper som her vært i landet lenge, er kvenene, romanifolket og sigøynerne. I de siste tretti årene har det også kommet mange i n nv a n d re re til Norge, og det finnes derfor mange ulike etniske grupper. Innvandringen har særlig preget de store byene, og det er på grunn av dette at Vahl skole er preget av så mange kulturer. 14

U r b e fo l k n i n g Urbefolkning er den opprinnelige befolkningen i et område som er blitt erobret og kolonisert av andre folk. Samer er en urbefolkning i Norge. I n nv a n d re re Innvandrere er mennesker som flytter fra et land til et annet for å bli boende der. Mange vil si at det er positivt at det norske samfunnet er preget av mange ulike kulturer, mens andre igjen legger større vekt på problemer som dette kan føre til. For noen innvandrere kan det nok oppleves som vanskelig å vokse opp i et samfunn og å gå på en skole som er preget av en bestemt kultur – altså den norske. Den kulturen som familien kommer fra, har kanskje regler som virker fremmede i det norske samfunnet.Vi ser at dette ofte kan føre til problemer for enkelte unge – og kanskje særlig i din aldersgruppe. Innvandringen til Norge har også ført til at Norge i dag er et samfunn med flere religioner. Det er ikke så lenge siden det var en selvfølge at alle ble døpt og vokste opp i et kristent samfunn, men i dag er det mange som ikke har kristendommen som sin religion.

Fordommer og rasisme Det som er viktigst i et flerkulturelt samfunn, er at vi klarer å leve godt sammen selv om vi har ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Det er viktig å unngå at f o rd o m m e r og r a s i s m e påvirker hvordan vi ser på mennesker fra andre kulturer. En rasist ser på sin egen rase og kultur som overlegen i forhold til andre raser og kulturer. Han eller hun vil ha farlige fordommer om andre folkeslag. Kunnskap om andre kulturer er viktig i et flerkulturelt samfunn. Hvis du har kunnskaper om både din egen kultur og andre kulturer, så vil det ikke så lett oppstå fordommer, eller hva mener du?

Oppgaver 1 Hva vet du om samisk kultur? 2 Hva er en kulturkonflikt? 3 Hva betyr det at Norge er flerkulturelt? 4 Hva er rasisme?

Hva skjer når noen bryter loven? Straff Straff er reaksjon på at lover brytes. L ov Lover forteller oss hva vi har lov til i et land, og hva som er ulovlig. F orseelser Forseelser er mindre alvorlige lovbrudd. Ulovlig parkering er eksempel på en forseelse.

På et fotballag det viktig at alle spillerne følger reglene. Alle på laget vet at hvis de gjør noe ulovlig, så blir de straffet. Sparker du ned en motspiller, blåser dommeren i fløyta. Straffen kan bli utvisning. Det forstår du når dommeren viser deg det røde kortet. Kanskje du ikke er enig, men alle forstår at det må finnes regler i en fotballkamp. Hvis det var lov å sparke ned andre spillere, ville andre også kunne gjøre det samme med deg.

Lover og regler Utenfor fotballbanen er det også lover og regler som sier hva som er lovlig og ulovlig. Dette er viktig for at vi skal føle oss trygge. Den som planlegger å stjele mobiltelefon, klær eller penger fra deg, vet at du kan ringe politiet hvis noe blir tatt fra deg. Han eller hun vil kanskje derfor la det være. Hvilken s t r a f f en får, er avhengig av hvilken l ov en bryter. Parkerer du ulovlig med bilen din, får du en bot. Det betyr at du må betale penger for det gale du har gjort. Slike mindre alvorlige lovbrudd kaller vi f o r s e e l s e r. Det å kjøre litt over fartsgrensen med for eksempel moped, er også regnet som en forseelse. Kjører du ned en fotgjenger i et fotgjengerfelt og skader noen, blir straffen strengere. Blir fotgjengeren alvorlig skadet, kan det bli snakk om fengselsstraff. Først må politiet finne ut hva som har skjedd. Du må forklare til politiet hvorfor du ikke stoppet foran fotgjengerfeltet. Kanskje var det andre som så hva som skjedde? Dem kaller vi vitner, og de må forklare seg for politiet.

Kriminell Lover som det er alvorlig å bryte, kaller vi straffelover. Brytes straffeloven, sier vi at den som bryter loven er kriminell.

Domstoler avgjør straffen Hva straffen skal bli, blir ofte avgjort av en d o m s t o l. Hvordan disse domstolene er, og hvem som møter der, varierer. Den som gjorde noe galt, kalles nå den tiltalte. Hvilken dom og straff domstolen kommer fram til, avgjøres av tre dommere. Den tiltalte kan få fengselsstraff eller bli frifunnet fordi det ikke var gode nok bevis for at han eller hun hadde gjort noe galt. Tagger du på naboens nymalte vegg, kan saken bli løst på en annen måte enn i en domstol. Da må du og naboen møte i det som heter fo r l i k s r å d e t, og der kan dere bli enige om at du vasker vekk taggingen og maler veggen på nytt. Er du og naboen enige om at dette er en god løsning, har du gjort opp for deg. Noen lover er det mer alvorlig å bryte enn andre. Disse lovene kaller vi straffelover, og brudd på dem gjør lovbryteren til en kriminell. Det å kjøre ned en fotgjenger i et fotgjengerfelt, er en kriminell handling. Hva som skjedde og hvem det var som brøt en lov, er det politiet som forsøker å finne ut av.Vi sier at de etterforsker lovbruddet. Lovene i Norge er spilleregler som vi må følge for at vi skal føle oss trygge. For at flest mulig skal følge disse spillereglene, må alle vite at brudd på reglene fører til straff.

Domstol I en domstol avgjøres det om en tiltalt er skyldig i lovbrudd eller ikke. Er personen skyldig, bestemmer domstolen hvilken straff lovbryteren skal få. F orliksråd I forliksrådet møtes parter som er uenige om noe. De forsøker å komme fram til enighet slik at saken ikke behøver å komme opp for en domstol.

Oppgaver 1 Hvorfor har vi lover i Norge? 2 Nevn noen regler som gjelder på en fotballbane? 3 Hva tror du ville ha skjedd dersom en ikke hadde dommere i fotballkamper? 4 Hva er en forseelse? 5 Hva gjør en domstol?

Hva er riktig straff? Tiltalte Hvis en blir mistenkt for å ha begått et lovbrudd, kan vedkommende bli siktet for forbrytelsen. Hvis politiet mener at de har sikre bevis for at personen er skyldig, blir det reist tiltale. Den tiltalte vil få saken avgjort i en domstol. F o r s v a re r En forsvarer er en person som hjelper og bistår den som er siktet eller tiltalt i en straffesak. B ev i s For at en lovbryter skal kunne bli straffet, må det legges fram bevis for at han eller hun er skyldig. Et bevis kan for eksempel være at noen (vitner) så at personen begikk lovbruddet. Dom En dom er den avgjørelsen en domstol kommer fram til i en rettssak. U b e t i n ge t f e n g s e l Dømmes noen til ubetinget fengsel, betyr det at straffen må sones i et fengsel. B e t i n ge t f e n g s e l Betinget fengsel betyr at en slipper fengsel, hvis en ikke begår nye lovbrudd i løpet av en periode.

Gjør vi noe ulovlig, vil vi som oftest få en eller annen form for straff. Hva straffen skal være, avhenger av hvor alvorlig samfunnet ser på det vi har gjort. Stortinget har vedtatt lover som forteller oss hva vi har lov til, og hva vi ikke har lov til. De har også bestemt hva som kan være den strengeste straffen vi kan få for det gale vi har gjort. I domstolene blir det avgjort hva som er riktig straff. Men om noen skal straffes blir først bestemt etter at han eller hun som politiet mener har gjort noe galt har forklart seg. Den politiet mener har gjort noe galt kalles for tiltalte. Den t i l t a l t e har alltid en f o r s v a re r som hjelper den tiltalte. Politiet må ha b ev i s for at den tiltalte faktisk har gjort noe galt. Hvis den tiltalte blir erklært skyldig, bestemmes straffen. Den tiltalte får en d o m .

Fengsel Hva kan dommen gå ut på? Det er flere straffealternativer: En form for straff er u b e t i n ge t fe n g s e l, som betyr at du må i fengsel.Vi har også noe som kalles b e t i n ge t fe n g s e l, som betyr at en slipper å sone dommen i fengsel. Retten blir enig om en fengselsstraff som må sones hvis det begås nye lovbrudd. Mange unge lovbrytere får denne type straff for at de skal få en sjanse til å vise at de ønsker å legge om livet sitt. Et alternativ er at du kan bli dømt til å betale bot, en bot alene eller sammen med betinget eller ubetinget dom. En form for straff kaller vi samfunnsstraff . Det betyr at en må gjøre opp for seg ved å gjøre et arbeid som samfunnet trenger. En lang fengselsstraff er den hardeste straffen en kan få. Drap og vold mot andre mennesker er eksempler på lovbrudd som straffes med fengsel. Hva som er en riktig straff, er noe som stadig diskuteres. Bør for eksempel voldtekt straffes strengere enn et bankran?

Oppgaver 1 Hvilke former for straff har vi? 2 Hvor streng straff bør det være for å kjøre bil med promille?

Hvem bestemmer?

Alle vil nok være med og bestemme hvordan vi skal ha det i Norge. Men alle kan ikke være med på å bestemme alt. I Norge velger vi noen som skal bestemme for oss. De kan være noen som skal bestemme i kommunen, eller noen som skal bestemme for hele landet. Du har sikkert hørt om Stortinget.

Hvordan tar vi en avgjørelse?

Politikk Politikk dreier seg om hvordan goder og byrder skal fordeles i samfunnet. Ko m m u n e Norge er inndelt i mindre områder, kommuner. Hver kommune kan selv bestemme i en del saker. Vi kaller det lokalt selvstyre. En fylkeskommune består av flere kommuner. Ko m m u n e s t y r e Til å bestemme hva som skal skje i kommunen, velger vi kommunestyrerepresentanter som tilhører ulike partier. Disse representantene utgjør kommunestyret, som tar de endelige avgjørelsene.

Du synes det burde være gratis å kjøre buss. Kameraten din mener at vi må få en ny fotballbane der dere bor. En annen sier at ungdommen må få et sted å være, vi må ha et hus bare for ungdom. En gammel mann vil gjerne ha et nytt gamlehjem. Dette er mange ønsker. Hvordan skal vi få oppfylt alle de gode ønskene? Hvem skal bestemme hva som skal gjøres? De som avgjør slike spørsmål, arbeider med politikk. Politikerne må altså velge mellom alle disse gode sakene. De kan ikke velge alle sammen. Det er det ikke penger til. Hvis du mener det viktigste er et nytt gamlehjem der du bor, ja, da driver du p o l i t i k k.

Noen må ta avgjørelser Enten du bor i en by eller på landet, bor du i en k o m mu n e. I en kommune må noen bestemme hva som er viktigst. Skal vi ha et nytt ungdomshus eller et nytt gamlehjem? De som bestemmer, sitter i k o m mu n e s t y re t. De er ofte medlemmer av p o l i t i s ke p a r t i e r som for eksempel Senterpartiet, Venstre, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet. Hvert fjerde år er det valg, og de som har stemmerett, stemmer på det partiet de liker best, for eksempel Venstre. Det er ikke bare politikerne som bestemmer. Mange i Norge er medlem av en o r g a n i s a s j o n. Det kan for eksempel være Bellona, som arbeider med miljøvern. Bellona jobber hardt for at det skal være lite forurensning i landet. De skriver til avisene og de andre mediene, og forteller om dette. Når aviser, radio og tv forteller om slike ting, så har de også makt. 20

Når avisene skriver om for eksempel gamle folk som ikke har det bra, må politikerne gjøre noe. Da sier vi at aviser og tv har makt og innflytelse. Noen ganger kan du selv starte en aksjon. Kanskje dere mangler et hus for ungdom der dere bor. Da kan dere jobbe hardt for å få dette huset. Dere kan skrive til avisene, lage underskriftskampanjer og snakke med mennesker.Til slutt kan dere si til politikerne i kommunen at dere ikke vil stemme på dem om dere ikke får ungdomshuset. På den måten får dere også makt. Du behøver ikke å melde deg inn i et politisk parti for å få innflytelse. Du kan også gjøre andre ting. Det viktigste er at du gjør noe og er aktiv!

P olitisk part i Et politisk parti består av mennesker som mener mye av det samme i viktige saker i samfunnet og for den enkelte av oss. Arbeiderpartiet og Høyre er eksempler på politiske partier. Organisasjon Organisasjoner er viktige for at mennesker med felles interesser skal få sine saker fram. Bellona er eksempel på en organisasjon som arbeider for at vi i Norge skal ta bedre vare på miljøet vårt.

Oppgaver 1 Hvordan tar vi en avgjørelse? 2 Hva betyr det å arbeide med politikk? 3 Hva er en kommune? 4 Nevn navn på noen politiske partier. 5 Hvor ofte er det valg i Norge? 6 Er det bare politikere som bestemmer i Norge? 7 Kan du nevne en eller to saker som du har sterke meninger om?

Storting, regjering og konge Diktatur Når et menneske eller en liten gruppe mennesker bestemmer alt i et land, kaller vi det et diktatur. Demokrati Demokrati kaller vi det hvis alle i et land får lov til å være med på å bestemme. I Norge har vi demokrati. S t o r t i n ge t På Stortinget sitter det 169 mennesker som bestemmer for alle i Norge. Hvem som skal sitte på stortinget, bestemmer befolkningen hvert fjerde år.

La oss tenke oss at dere er femten elever i klassen. Dere har nettopp hatt en dugnad og har tjent 1000 kroner. Nå diskuterer dere hva dere skal bruke pengene til. Henriette vil bruke pengene med en gang til kino og pizza, mens Kristian mener at pengene bør spares til en klassetur like før sommerferien. Det er i alt fire forslag til hvordan pengene kan brukes, og som en av jentene sier:Vi har et problem! Hvordan kan dere løse det? En måte er at én i klassen bestemmer alt, men det ville nok mange synes var urettferdig. Alle vil være med på å bestemme.

Demokrati er det beste Når én bestemmer alt i et land, kaller vi det d i k t a t u r. D e m o k r a t i heter det dersom alle bestemmer litt hver. Det er det mest rettferdige, men det kan også ta litt mer tid enn om én bestemte alt alene. I Norge har vi demokrati.

Stortinget I Oslo har du kanskje sett Slottet. Ikke så langt fra Slottet er det en stor bygning som heter S t o r t i n ge t. På en måte kan vi si at det er på Stortinget demokratiet i Norge holder til. Der er det 169 mennesker som bestemmer for alle i Norge. De bestemmer for eksempel hvor mye vi skal betale i skatt. Skattepengene skal blant annet brukes til å bygge ut veiene og jernbanen. Noen ganger lager stortingsrepresentantene også nye lover. Det kan være en lov om at alle skal begynne på skolen når de er seks år, og en annen lov om at du ikke kan stemme før du er 18 år. Når Stortinget har bestemt at du må være 18 år for å stemme, har du ikke lov til å stemme når du er 17 år. 22

P olitisk part i Et politisk parti består av mennesker som mener mye av det samme i viktige saker i samfunnet. Arbeiderpartiet og Høyre er eksempler på politiske partier.

Hvordan har så disse 169 personene kommet til Stortinget? Jo, de som har brukt stemmeretten sin, har valgt dem til å være der for å bestemme i fire år. Når du har fylt 18 år, har du lov til å stemme, og da stemmer du på personer som er medlem av et parti i det fylket der du bor. P a r t i e n e på Stortinget er Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,Venstre og Kristelig Folkeparti.

Regjeringen Vi har også noe som heter r e g j e r i n g.Vi kan tenke oss at i familien din er det en mor og en far og fire barn. Da kan vi si at dere fire barna er Stortinget, og så er mor og far regjeringen. Det betyr at dere får lov til å bestemme en del, men at mor og far også bestemmer mye, kanskje mest. I regjeringen blir sjefen kalt statsminister, og i dag er s t a t s m i n i s t e re n Kjell Magne Bondevik. I dag er det 18 medlemmer i regjeringen. En kalles utenriksminister, en annen forsvarsminister og en tredje fiskeriminister.Vi sier gjerne at det er regjeringen som bestemmer hver dag i Norge, og at Stortinget bestemmer av og til. Men begge to trenger hverandres hjelp for å styre landet. I september hvert fjerde år er det s t o r t i n g s v a l g. Da kan det tenkes at vi som stemmer, velger andre til å styre landet fordi vi er misfornøyd med dem som har styrt de siste årene.

Oppgaver 1 Hva er en diktator? 2 Hva er demokrati? 3 Hva gjør de på Stortinget? 4 Hvor gammel må du være for å få lov til å stemme? 5 Hva er en regjering? 6 Hva vet du om statsministeren i Norge? 7 Hva gjør en minister?

Regjering Regjeringen består av en statsminister og statsråder med hvert sitt ansvarsområde. Statsminister Statsministeren er sjefen for regjeringen.

Bruk stemmeretten din! I Norge er det fint å bli 18 år, for da kan du stemme. Du har fått stemmerett. Men hva betyr det egentlig? Jo, det betyr at du kan være med på å bestemme hvem som skal styre hele Norge. Da er du med på s t o r t i n g s v a l ge t. Du kan også være med på å bestemme i kommunen der du bor. Det kalles k o m mu n e - og f y l ke s t i n g s v a l g. Når du har lov til å stemme, mener samfunnet at du er blitt voksen.

Stortingsvalg, kommunevalg og fylkestingsvalg S t o rt i n g s v a l g Ved stortingsvalget, som vi har hvert fjerde år, er alle i Norge over 18 år med på å bestemme hvem som skal sitte på Stortinget. På valgdagen stemmer vi på det partiet vi mener bør styre landet. Ko m m u n e - o g f y l ke s t i n g s v a l g Til å bestemme hva som skal skje i kommunen, velger vi kommunestyrerepresentanter som tilhører ulike partier. Vi bestemmer også gjennom valg hvem som skal sitte i fylkestinget. Fylkestinget tar avgjørelser som gjelder flere kommuner i et område.

På Stortinget sitter det 169 s t o r t i n g s re p re s e n t a n t e r. De kan for eksempel bestemme at det ikke er lov til å kjøre bil før du er 18 år, og de bestemmer at vi begynner på skolen når vi er 6 år. I september hvert fjerde år det stortingsvalg. Det er da du og jeg skal bruke s t e m m e re t t e n vår. Da skal vi bestemme om vi vil ha de samme stortingsrepresentantene i fire år til – eller om vi vil bytte dem ut. I gamle dager fikk ikke kvinner lov til å stemme, og heller ikke fattige menn. Mennene måtte være over 25 år og ha eiendom. Det var et urettferdig system. I dag har både gutter og jenter som fyller 18 år i valgåret, lov til å stemme.Ved stortingsvalg må du være norsk statsborger for å få lov til å stemme.Ved kommune- og fylkestingsvalgene kan du stemme dersom du har bodd i landet i tre år. Hva gjør du når du skal stemme? Ofte stemmer vi i gymnastikksalen på skolen. Først må du fortelle hva du heter og hvor du bor. Så går du inn i et lite rom. Der ligger det stemmesedler. Stemmesedler er lapper med navn på p a r t i e r. Der står det også mange navn. Noen av navnene kjenner du

S t o r t i n g s re p re s e n t a n t En stortingsrepresentant er en person som tilhører et politisk parti. Han eller hun er valgt ved et stortingsvalg. Det er 169 stortingsrepresentanter i Norge.

kanskje også. Det kan for eksempel være en nabo eller moren til en jente i klassen. De som står på denne lista, ønsker å komme på Stortinget eller sitte i kommunestyret eller fylkestinget og være med på å bestemme. Noen av de mest kjente partiene er Høyre,Venstre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Du kan bare stemme på ett av partiene. Stemmeseddelen bretter du sammen og legger i en boks. Så enkelt er det. Nå har du stemt for første gang. Det er viktig å stemme! De som styrer landet, må vite hva folket tenker og mener. Mange ungdommer gidder ofte ikke stemme. De synes ikke p o l i t i k k er spennende. Men hvis du vil forandre på noe du er uenig i, må du stemme. Hvis det er mange som mener det samme som deg, kan dere bli hørt.

Oppgaver 1 Hva betyr det at du har fått stemmerett? 2 Hvor mange mennesker sitter på Stortinget? 3 Hvorfor tror du kvinner ikke hadde stemmerett i gamle dager? 4 Hvordan går du fram når du skal stemme? 5 Hvorfor er det viktig at så mange som mulig stemmer? 6 Hvilket parti synes du er det beste? Hvorfor mener du det?

P olitisk part i Et politisk parti består av mennesker som mener mye av det samme i viktige saker i samfunnet. Arbeiderpartiet og Høyre er eksempler på politiske partier. Politikk Politikk dreier seg om hvordan goder og byrder skal fordeles i samfunnet. S t e m m e re t t Stemmerett betyr retten til å stemme ved stortingsvalg, kommunevalg og folkeavstemninger.

Du kan påvirke på flere måter Du er kanskje glad i hunder og mener at hunder ikke blir behandlet pent i Norge. Det burde være egne rom i byene der hundene kunne hvile når de ble slitne, synes du. Du mener også at hundematen er altfor dyr. Du sier at alle som eier hunder, burde slå seg sammen. Sammen blir vi sterke, sier du. Vi kan starte et parti. Da kan alle som er glade i hunder, komme sammen og kjempe for at hunder skal få det bedre.

P olitisk part i Et politisk parti består av mennesker som mener mye av det samme i viktige saker i samfunnet og for den enkelte av oss. Arbeiderpartiet og Høyre er eksempler på politiske partier. P a r t i p ro g r a m I partiprogrammet forteller politiske partier hvilke saker de synes er viktige. Politikk Politikk dreier seg om hvordan goder og byrder skal fordeles i samfunnet. Skatt Når vi tjener penger, må vi betale skatt til kommunen og staten. Skatt blir trukket fra lønna vår. Skattepengene blir brukt til formål som mange av oss har bruk for, for eksempel til å drive skoler og sykehus.

Politiske partier Akkurat slik er det med p o l i t i s ke p a r t i e r også. Folk som mener at bøndene bør få det bedre, melder seg inn i Senterpartiet. De som mener at bedrifter og fabrikker må tjene mer penger, tror partiet Høyre er det rette. De som mener at folk som jobber i en fabrikk bør få det bedre, vil for eksempel ofte stemme på Arbeiderpartiet. De vil at arbeiderne skal få mer penger, lengre ferie og at det skal være hyggeligere å være på jobben.Alle partier har et p a r t i p rog r a m. Der forteller partiet hva det mener om hvor mye det skal koste å ha bil og hvor mange penger som skal brukes på skoler og sykehus. Det er ikke så mange i Norge som er medlem av et politisk parti. Men det er spennende å jobbe med p o l i t i k k. Først må du vite hva partiet mener om mange saker. Så må du gå på møter og diskutere. Alt dette tar tid, men det er morsomt, og du lærer mye. Det er ikke bestandig lett å vite hvilket parti du skal stemme på eller melde deg inn i.Vi deler partiene ofte inn i høyresiden og venstresiden. På høyresiden plasserer vi partier som Høyre og Fremskrittspartiet. De synes at staten ikke skal blande seg så mye inn i hva folk gjør, de vil ikke ha så mange regler, og vi bør heller ikke betale så mye i s k a t t. På venstresiden plasserer vi partier som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. De mener at de rike skal få mindre makt. De synes at de har nok penger. De fattige burde få litt mer, synes de. Når de rike betaler mer i skatt, blir det mer til alle sammen, sier de.

Aksjoner Noen vil ikke bli medlem av et parti. De vil heller være med på a k s j o n e r. Et eksempel kan være biler som kjører for fort gjennom gata der du bor. Det liker du ikke. Du vil at det skal være fartshumper. Da kjører bilene saktere. Det vil du kjempe for. Så skriver du brev til avisa. Da finner du ut at mange er enig med deg. Dere starter en aksjon for å få politikerne til å forandre mening. Hvis dere er flinke, klarer dere kanskje å sørge for at det blir fartshumper i gata der du bor. Da har du sett at det nytter å engasjere seg. Da har du vunnet en politisk seier.

Oppgaver 1 Hvorfor tror du folk melder seg inn i et politisk parti? 2 Vi deler partiene ofte inn i høyresiden og venstresiden. Hva betyr dette? 3 Hva menes med å være med på en aksjon? 26