Issuu

Steinar Holden

VG2 Samfunnsøkonomi 1 Bokmål

© CAPPELEN DAMM AS, 2012 ISBN 978-82-02-37160-9 2. utgave, 1. opplag, 2012 Omslagsdesign: Nora Korvenkontio/RenessanseMedia AS Grafisk formgiving: Nora Korvenkontio/RenessanseMedia AS Sats: RenessanseMedia AS Repro: RenesasanseMedia AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2012 Forlagsredaktør: Odd Stalsberg Bilderedaktør: Nora Korvenkontio Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. cdu.no pareto 1-versjon2.cappelendamm.no

Til leseren Du er nå i ferd med å ta fatt på et nytt og spennende fag. Selv om de fleste teoriene i denne boka er nye for deg, vil du nok allerede kjenne til mange av emnene. Samfunns økonomiske temaer er nemlig stadig oppe til debatt og er en viktig del av det daglige nyhetsbildet. Vi håper derfor at denne boka gir deg kunnskap du kan ha glede og nytte av i mange år fremover. Som fag bærer samfunnsøkonomi preg av at mange av teoriene bygger på hverandre og er knyttet sammen på ulike vis. Temaer som rente, inflasjon og valuta henger for eksempel nøye sammen. Boka er derfor skrevet på en slik måte, at du ved å følge kapittelstrukturen vil bygge lag på lag med kunnskap. Du vil altså oppleve at du etter hvert blir i stand til å se stadig flere emner i sammenheng. Innledningen til hvert kapittel forteller hvilke kompetansemål som dekkes i kapitlet. Noen kompetansemål er dekket i flere kapitler. I innledningen er det også en kort tekst som gir en smakebit på hva du skal lære om i kapittelet. Underveis i kapitlet finner du en rekke bokser med eksempler, som skal vise hvordan teoriene du lærer om fungerer i virkeligheten. Alle kapitlene avsluttes med en oppsummering av stoffet. Etter hvert kapittel finnes det både repetisjonsoppgaver og arbeidsoppgaver. Repetisjonsoppgavene skal gjøre det lettere for deg å kontrollere at du har fått med deg det viktigste. Leter du i teksten skal det gå greit å finne svarene på disse oppgavene. Arbeidsoppgavene er større og gjerne også litt vanskeli gere. På en del utvalgte oppgaver har vi lagt ut fasit på nettsiden til boka. Disse oppgavene er merket med F. På nettstedet til boka kan du også finne mye annet nyttig stoff, som flere oppgaver, mer informasjon om enkelte temaer, og lenker til relevante kilder: pareto1-versjon2.cappelendamm.no Nettstedet til Pareto 2 og 1. utgaven av Pareto 1 er: pareto.cappelendamm.no I arbeidet med boka har jeg fått god hjelp av Helga Refsdal og Anne Chatrine Aarhus, som har kommet med kritiske kommentarer og konstruktive forslag til hele boka, og laget forslag til nye oppgaver. Sigmund Ellingsrud har hjulpet til med figurer, og Odd Stalsberg har håndtert det hele. Også en takk til Marianne Sjursø for nødvendig redaksjonell bistand. Mange lesere har også sendt spørsmål og kommentarer til forlaget, som jeg har kunnet ta hensyn til nå. Så fortsett med det. Epostadresse: pareto@cappelendamm.no. Til den første utgaven av boka hadde jeg særlig nytte av kommentarer og bidrag fra Nina Caspari, Finn Holden, Mari Brekke Holden, og ikke minst Magnus Bøckmann.

Oslo, april 2012, Steinar Holden

Innhold Kapittel 1: Hva er samfunnsøkonomi? 6 Marked og økonomi 8 Samfunnsøkonomi som fag 9 Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig? 10 Samfunnsøkonomiske teorier 13 Når økonomer er uenige 15 Oppsummering 16

KAPITTEL 2: Tilbud og etterspørsel 18 Etterspørsel 20 Skifte i etterspørselskurven 23 Tilbud 27 Tilbud og etterspørsel 30 Tilbake til boligmarkedet 35 Oppsummering 37

KAPITTEL 3: Mer om tilbud og etterspørsel 42 Mer om tilbud og etterspørsel 44 Fullkommen konkurranse 48 Markeder uten fullkommen konkurranse 50 Oppsummering 53

Kapittel 4: Markedets muligheter og begrensninger 56 Økonomiske systemer 58 Fullkommen konkurranse og effektivitet 59 Effektivitet og fordeling 63 Markedssvikt 66 Marked og stat 71 Markedet – godt eller dårlig? 71 Oppsummering 73

Kapittel 5: Innledning til makroøkonomien 76 Mikroøkonomi og makroøkonomi 78 Konjunkturer og vekst 80 Stabiliseringspolitikk 84 Oppsummering 87

Kapittel 6: Nasjonalregnskapet og norsk økonomi 90 Nasjonalregnskapet 92 Produksjonsfaktorene 93 Bruttonasjonalproduktet 93 Hva produserer vi i Norge? 96 Konsum og investering 99 Inntekt og sparing 100 Nasjonalformue 104 Oppsummering 106

Kapittel 7: Økonomisk vekst i Norge og andre industriland 110 Økonomisk vekst i industrilandene 112 Økonomisk vekst i Norge 116 Næringsutvikling over tid 120 Hva forteller tallet BNP per innbygger? 121

Kapittel 8: Offentlig sektor 128 Hva driver egentlig det offentlige med? 130 Offentlig ansvar for viktige oppgaver 131 Offentlig eller privat produksjon? 134 Regulering av privat/økonomisk aktivitet 137 Skatter, velferd og omfordeling 138 Hvordan blir det bestemt hva staten og kommunene skal bruke pengene på? 142 Oppsummering 146

Kapittel 9: Penger og inflasjon 150 Hva er penger? 152 Hva er inflasjon? 154 Konsumprisindeksen (KPI) 155 Årsaker til inflasjon 160 Arbeidsledighet og inflasjon – Phillips-kurven 163 Kostnader ved inflasjon 165 Oppsummering 169

Kapittel 10: Valuta og valutakurser 172 Valuta og valutakurser 174 Fast og flytende valutakurs 176 Etterspørsel etter og tilbud av valuta 177 Svingninger i valutakursene 182 Oppsummering 183

Kapittel 11: Pengepolitikk 186 Inflasjonsmål 188 Hvordan virker Norges Banks styringsrente? 189 Hvorfor har vi inflasjonsmål? 192 Kan Norges Bank styre inflasjonen? 194 Pengepolitikk etter finanskrisen 195 Oppsummering 197

Kapittel 12: Finansmarkedene 200 Finansmarkedene 202 Ulike spareformer 203 Ulike finansieringsformer 206 Internasjonale kapitalbevegelser 211 Finanskrisen 212 Kvantitative lettelser i pengepolitikken 217 Oppsummering 219

Kapittel 13: Lønn og lønnsforskjeller 222 Lønn 224 Kompenserende lønnsforskjeller 226 Hvordan fastsettes lønningene i Norge? 233 Er lønnsforskjellene for store? Eller kanskje for små? 236 Oppsummering 238

Kapittel 14: Sysselsetting og arbeidsledighet 242 Store forskjeller i arbeidsledighet 244 Fagforeninger og lønnsforhandlinger 248 Arbeidsledighet og likevektsledighet 255 Sysselsetting og uførhet 257 Offentlige tiltak mot arbeidsledighet 258 Oppsummering 262

Kapittel 15: Inntektsfordeling og fattigdom 266 Inntektsforskjeller 268 Fattigdom 273 Hvordan kan myndighetene påvirke inntektsfordelingen? 275 Trygd og økonomiske insentiver 277 Oppsummering 281

Kapittel 16: Miljø 284 Miljøproblemer 286 Et samfunnsøkonomisk effektivt nivå på forurensningen 287 Tiltak mot miljøproblemer og forurensing 291 Noen viktige miljøpolitiske prinsipper 297 Oppsummering 300

Kapittel 17: Rike og fattige land 304 Enorme forskjeller 306 Økonomisk utvikling i den tredje verden 309 En oppskrift på økonomisk vekst? 317 Investering for vekst 319 Oppsummering 321

Kapittel 18: Internasjonal handel 324 Internasjonal handel og komparative fortrinn 326 Virkninger av internasjonal handel 330 Frihandel eller proteksjonisme? 332 Taper de fattige landene på handelen? 334 Handel og konkurranseevne 335 Oppsummering 341

Et blikk på fagets historie 344 Begreper 350 Kilder 359 Stikkordregister 360

1 xxxxxxxxx

Hva er samfunnsĂ¸konomi?

I dette kapitlet sk al du lære:

• hva samfunnsøkonom i er • om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi • hvorfor det er viktig å kunne noe om samfunnsøkonomi • hvorfor økonomer ka n være uenige

Dyktige og heldige

Fordelaktig utvikling

Norge er et av verdens rikeste land. Målt per innbygger, og i sammenlignbare priser, var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge i 2010 70 prosent høyere enn gjennomsnittet blant industrilandene, dvs. medlemslandene i Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). Det har ikke alltid vært slik. I 1970 lå Norge 5 prosent under gjennomsnittet for OECD-landene. Men fra da av har veksten vært svært høy. I 1995 lå vi 21 prosent over OECD-gjennomsnittet.

Vår omfattende handel med utlandet gjør at vi er fullstendig avhengig av hvordan det går i verdensøkonomien. Men her har utviklingen vært til fordel for oss. Mens høy vekst i Kina og andre asiatiske land har skapt store utford ringer for mange av industrilandene, som har mistet mange arbeidsplasser i konkurransen mot billigere produkter fra lavkostland, er Norge i liten grad blitt rammet. Tvert om har vi fordel av at de produktene vi uansett ville importere, blir stadig billigere. Enda viktigere er det at veksten i Asia fører til økt etterspørsel etter olje og gass, slik at prisen på vår viktigste eksportartikkel har økt kraftig.

Olje og velfungerende økonomier Hvorfor er vi så rike? En viktig faktor er oljen, som i 2010 sto for om lag en femdel av vårt BNP. Men selv uten olje er vi helt i toppen. I likhet med våre naboland har vi en velfungerende markedsøkonomi, høyt utdanningsnivå, høy yrkesdeltakelse og en effektiv offentlig sektor sammenlignet med mange andre land. Vi har også vært svært dyktige i å utnytte fordelene av internasjonalt varebytte. Vi kjøper svært mye fra andre land, og dermed får vi gode produkter til mye lavere priser enn om vi skulle laget dem selv. På de områdene der vi greier å selge til andre land, tross et høyt kostnadsnivå, er vi svært effektive.

Sårbare Hvor lenge kan velstanden vare? Finanskrisen i 2008–09 og gjeldskrisen i 2010–11 viser at situasjonen kan endres raskt. Våre gode statsfinanser, ikke minst takket være oljeinntektene, gir oss betydelig robusthet overfor slike kriser. På lengre sikt er imidlertid velstandsutviklingen avhengig både av en god utvikling ute, og at vi selv kan fortsette våre gode innsats.

Hva er samfunnsøkonomi?

Vi importerer mye klær fra andre land, særlig i Asia. Det er billigere enn å produsere dem selv. Hvorfor tror du det er slik?

Marked og økonomi

I faget samfunnsøkonomi studerer vi hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet.

Se for deg en typisk lørdag formiddag på et handlesenter. I butikkene vrimler det av mennesker som handler alle slags varer. Utvalget er enormt, og mye av det som selges, er produsert i andre land enn Norge. Selv om varene gjerne har blitt fraktet svært langt, er ikke prisene høy ere enn at de fleste av oss kan kjøpe mange ting som vi ønsker oss. Kjøperne og selgerne på handlesenteret er en viktig del av den norske økonomien. I faget samfunnsøkonomi studerer vi hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet. Sammenligner vi situasjonen i dag med situasjonen i Norge for hundre år siden, vil vi se at de aller fleste har det mye bedre nå, rent økonomisk. Økonomien som helhet har vokst enormt. Men hvem står bak denne utviklingen? Hvem er «sjefen» for økonomien? I Norge er det ingen enkeltindivider som styrer hele økonomien. I en markedsøkonomi er det bedriftene som bestemmer hvilke varer og tjenester som skal produseres for salg til husholdninger, til andre bedrifter eller til det offentlige. Hva som produseres, avhenger av prisene på markedet. Dersom prisen på for eksempel sykler stiger, blir

Hva er samfunnsøkonomi?

det mer lønnsomt å selge sykler, og sykkelfabrikantene vil produsere flere sykler. Som forbruker er også du med på å påvirke økonomien. Hele tiden gjør du valg og vurderinger når det gjelder hva du ønsker å bruke pen gene dine på. De aller fleste av oss har begrenset med penger, og vi må derfor velge hva vi ønsker å kjøpe. Den delen av samfunnsøkonomi faget hvor vi ser på de beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvilke konsekvenser disse beslutningene har, kaller vi mikroøkonomi. Selv om Norge som land stadig blir rikere, er ikke den økonomiske veksten jevn. Økonomien utvikler seg i bølger. I noen perioder øker lan dets produksjon og inntekter sterkt, og stadig flere personer kommer i jobb. I andre perioder er veksten lavere, og mange arbeidstakere mister jobben. I en slik situasjon vil myndighetene gripe inn for å få mer fart på økonomien. Det kan de gjøre ved for eksempel å senke renten eller bruke mer penger på de offentlige budsjettene. Den delen av samfunnsøkonomi faget som tar for seg de store sammenhengene i økonomien, som økono misk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon, kaller vi makroøkonomi. I vår moderne økonomi er handel med andre land viktigere enn noen gang. Ved å selge varer som olje og fisk til utlandet (eksport) skaf fer vi oss penger til å kjøpe en rekke varer fra utlandet (import). Tenk bare på klærne dine eller de elektroniske apparatene du bruker, som mobiltelefon, Ipod eller PC. Hvor mye av dette er produsert i Norge? Som fag tar samfunnsøkonomien opp spørsmål som er svært aktu elle og viktige for det samfunnet vi lever i, og mange av spørsmålene er stadig framme i mediene. Her er noen eksempler: • • • • •

Hva skjer med etterspørselen etter boliger når renten stiger? Hva kan vi gjøre med arbeidsledigheten? Burde vi bruke mer av oljepengene? Hvorfor er det dyrt i Norge? Hvorfor tjener leger mer enn prester?

Kan du svare på disse spørsmålene? Hvis ikke, har du noe å lære i denne boka!

Samfunnsøkonomi som fag Samfunnsøkonomi som fag studerer de beslutningene og valgene som økonomiske aktører – individer, bedrifter, staten og andre – tar, og for søker å forklare hvorfor aktørene gjør som de gjør. Ved å studere aktø renes beslutninger og valg kan en også si mer om hvordan disse beslut ningene og valgene endres dersom omgivelsene endres. Det er mange årsaker til at økonomiske aktører gjør som de gjør. Dersom du kjøper dyre moteklær, skyldes det kanskje reklame og at

I mikroøkonomien ser vi på hvilke beslutninger enkelt individer og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien.

I makroøkonomien ser vi på de forholdene som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeids ledighet, rente og inflasjon.

Hva er samfunnsøkonomi?

Insentiver er de fordelene du får ved å velge et alternativ. Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet.

kameratene dine gjør det. Hvis familien din reiser til Thailand neste sommer, er de kanskje blitt påvirket av andre som har vært der, eller av en flott brosjyre fra et reisebyrå. Eller kanskje dere syntes at det regnet for mye i Norge i sommer, og vil være sikre på å få det varmt? I samfunnsøkonomiske forklaringer bygger en på at økonomiske aktører vanligvis tar beslutninger som de har fordeler av. De fordelene du har ved å velge ett alternativ, kaller vi insentivet ved å velge dette alternativet. Dersom prisen på reiser til Thailand faller, slik at familien din ikke behøver å betale så mye for å dra dit, øker deres insentiv til å reise dit. Når økt oljepris fører til høyere pris på bensin, får bilistene insentiv til å redusere bilkjøringen. Kanskje vil noen bilister isteden velge å ta toget til jobben for å spare utgifter til bensin?

Knappe ressurser

En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formål der en kunne trenge den. Samfunnsøkonomi er læren om hvordan samfunnet skal forvalte knappe ressurser.

Samfunnsøkonomi blir av og til definert som «læren om hvordan sam funnet skal forvalte knappe ressurser». En ressurs er noe som kan bru kes til å produsere noe annet. Ressursene i økonomien er naturen (rå varer som olje, areal til tomter osv.), realkapital (maskiner, fabrikker, bygninger osv.) og arbeidskraft. Av og til skjelner en mellom arbeids kraft målt i timer og humankapital, som er kunnskapene og ferdighete ne til arbeidskraften. For å produsere en bil trengs alle disse tre ressur sene: råvarer og areal, fabrikker og maskiner, arbeidskraft i timer, med kunnskap om hvordan dette skal gjøres. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formål der en kunne trenge den. For deg er nok din arbeidskraft eller tid en knapp ressurs. Kanskje ville du gjerne ha mer tid til skolearbeid, venner, fritidssysler og jobbing. Dersom skolen vil at du skal bruke mer tid på skolearbeid, bør skolen øke ditt insentiv for å gjøre dette. Karakterer er en måte å gjøre det på. Dersom du jobber godt med skolearbeidet ditt, vil du kunne få bedre karakterer enn du ellers ville fått. Natur er også blitt en knapp ressurs. Dersom grønne områder be bygges, kan de ikke lenger brukes til lekeplass og rekreasjon. Forsøpling reduserer også vår glede av naturen. I Norge er det pant på tomflasker for å gi folk et insentiv til å levere flaskene tilbake til butikken, slik at de ikke blir liggende i naturen.

Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig? Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien.

Hvorfor trenger vi å kunne noe samfunnsøkonomi? Et formål er å kunne beskrive hva som skjer i samfunnet. For eksempel sier bruttonasjonal produktet (BNP) hvor mye som totalt blir produsert i et land i løpet av et år. Produserer vi mer enn svenskene dersom vi ser i forhold til folketallet?

Hva er samfunnsøkonomi?

Den framtidige arbeidskraftens kunnskaper og ferdigheter er viktig. Og digitale ferdigheter er i dag et sentralt mål i skolens læreplaner.

Et annet formål er å kunne forstå hva som skjer i samfunnet. Hvor for er det så dyrt i Norge i forhold til andre land? Hvorfor har oljeprisen steget? Et tredje formål er å finne ut om vi bør påvirke hva som skjer. Bør Norges Bank sette opp renten for å dempe farten i norsk økonomi? Bør skattene senkes for at flere skal komme i jobb, eller bør vi tvert om heve skattene for å dempe presset i økonomien? Et fjerde formål er å kunne gjette bedre om hva som vil skje i økonomien. Kommer oljeprisen til å synke neste år? Kommer skatte inntektene til å øke neste år, slik at kommunen kanskje kan få råd til å bygge ny idrettshall? Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er dermed viktig for alle dem som tar beslutninger i samfunnet. Når politikerne på Stor tinget bestemmer hva skattesatsene skal være neste år, er det bra om de kan noe om hvordan skattene virker inn på samfunnet. Når en bedrifts ledelse bestemmer seg for om bedriften skal bygge en ny fabrikk eller ikke, er det viktig at den har realistiske forestillinger om hvordan økono mien vil utvikle seg neste år. Når du bestemmer deg for hvilken utdan ning du vil ta videre, eller kanskje for at du vil jobbe isteden, bør du også

Samfunnsøkonomien forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som vil skje.

Hva er samfunnsøkonomi?

Når det er Holmenkollen Skifestival, setter Oslo kommune inn ekstra ressurer i kollektivtransporten for å frakte folk til anlegget .

Kunnskap om og forståelsen av samfunns økonomi er viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet.

tenke på hvordan dette valget vil påvirke din inntekt i årene framover. Kunnskap og forståelse er imidlertid ikke bare viktig for de beslut ningene som tas. Kunnskap og forståelse er også et mål i seg selv, blant annet fordi det gir en glede å kunne noe om samfunnet. Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er også viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet. I mange viktige politiske debatter spiller økono mien en stor rolle. De ulike politiske partiene har forskjellig syn på hvordan økonomien virker. Når du skal velge hvilket parti du vil stem me på, bør du også ha tenkt igjennom om du tror på at den politikken som et parti ønsker, faktisk vil føre til det resultatet som partiet sier.

Hva er samfunnsøkonomi?

Samfunnsøkonomiske teorier

Samfunnsøkonomi er en samfunnsvitenskap. For å forstå hvordan øko nomiske aktører handler, og konsekvensene av handlingene, lager økono mene teorier. En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten. En enkel teori om etterspørsel sier at dersom prisen på en vare stiger, vil etterspørselen etter varen synke. Det følger derfor av teorien at dersom prisen på olje stiger, vil husholdninger og bedrifter kjøpe mindre olje. Slike teorier kan brukes til å forstå hva som har skjedd, til å forutse hva som vil skje, eller til å gjøre endringer for å oppnå et bestemt formål. La oss se på et enkelt, men likevel viktig eksempel. For å redusere utslipp av klimagasser ønsker myndighetene å få flere folk til å bruke kollektivtransport istedenfor bil til jobben. Som nyutdannet økonom kan du anbefale dem å subsidiere kollektivtransporten, slik at billettpri sene kan settes ned. Ifølge din teori vil lavere billettpriser føre til at flere velger å reise kollektivt. Din teori sier altså at etterspørselen går opp når prisen går ned. Men ofte går det helt annerledes enn teorien sier. Kanskje går pas sasjertallet ned selv om billettprisene synker. En årsak til det kan være at andre forhold også er endret. Kanskje har antall parkeringsplasser i byen økt, slik at flere bruker bil av den grunn. I så fall er ikke teorien om at lavere billettpriser gir økt kollektivtransport, feil – den er bare ufull

En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

Er dette klesmerket spesielt fint og eksklusivt, eller tror vi det fordi prisen er høy?

Hva er samfunnsøkonomi? Hvis du var politiker og ønsket mindre bilkjøring inn til storbyene, hva mener du ville være det beste virkemidlet?

stendig. Det skjedde noe annet som var viktigere. For å kunne forklare hva som skjer, må du utvide teorien. Den må også ta hensyn til at bedre parkeringsmuligheter i byen øker insentivene til å kjøre bil, slik at færre vil velge kollektivtransport. Verre er det for deg og din teori dersom prisendringen i seg selv har motsatt virkning av det teorien sier. Dette virker lite sannsynlig når det gjelder billettpriser for kollektivtransport. Men det kan godt tenkes at en klesdesigner ved å kreve høy pris for et klesplagg kan få folk til å synes at dette klesplagget er særlig fint og eksklusivt, slik at etterspørselen et ter plagget øker. Men særlig ofte kan ikke dette skje – i så fall ville nok

Hva er samfunnsøkonomi?

enda flere klesselgere ha forsøkt å øke prisene, for dermed å få både høyere pris og økt salg. Siden samfunnsøkonomiske teorier gir et forenklet bilde av hvordan verden egentlig er, vil teoriene aldri kunne være helt riktige. I nesten alle sammenhenger kan også andre forhold ha betydning, slike som teorien ikke tok hensyn til. Likevel kan teorien være nyttig når vi prøver å for klare hva som skjer i den virkelige økonomien. Dette betyr igjen at faget stadig er i utvikling, på jakt etter nye teorier som bedre kan forklare hvordan økonomier i Norge og andre land fungerer.

Når økonomer er uenige Økonomer blir ofte spurt om å komme med vurderinger av økonomiske sammenhenger og gi råd om økonomisk politikk. Bør bensinavgiftene settes opp? Bør renten heves? Mange ganger er økonomene uenige og gir forskjellige råd. Hva er årsaken til det? Slik uenighet kan skyldes uenighet om virkningene av endringene, og uenighet om hvordan en vurderer virkningene. Hvis bensinavgiften settes opp, vil nok de fleste økonomer være enige i at den økte avgiften fører til at folk kjører mindre bil. Derimot vil det være uenighet om hvor stor virkningen er, dvs. hvor mye bilkjørin gen reduseres. Det vil også være uenighet om hva som er viktigst. Noen økonomer vil mene at det er lurt å heve bensinavgiftene, fordi dette fører til mindre bilkjøring og dermed mindre forurensning og mindre køproblemer. Andre økonomer vil mene at bensinavgiften ikke bør økes, fordi de synes at folk allerede betaler nok for å kjøre bil. Spørsmålet om bensinavgiften skal økes for å redusere bilkjøringen, er et politisk spørsmål som samfunnsøkonomien ikke kan gi klart svar på. Likevel kan samfunnsøkonomien være svært nyttig som et verktøy for å vurdere de ulike alternativene. Samfunnsøkonomiske undersøkelser kan hjelpe til å finne ut av hvor mye bilkjøringen vil bli redusert hvis f.eks. bensinavgiften blir økt med en krone. Slike undersøkelser kan også si noe om virkningene av andre virkemidler for å redusere bilkjøringen, som f.eks. å forbedre busstilbudet. Er alle samfunnsøkonomer enige i det som står i denne boka? På mange områder finnes det flere alternative teorier, og samfunnsøkono mer er uenige om hvilken teori som passer best. Denne boka gir en innføring i mange av de mest kjente og aksepterte teoriene i faget. Målet er at du skal få nok kunnskap til å kunne ha egne meninger om eller synspunkter på viktige samfunnsøkonomiske spørsmål. Når du jobber med faget, kan det også være lurt å følge med i medi ene. Da vil du se hvor mye av samfunnsøkonomien som kan brukes på aktuelle samfunnsspørsmål.

Uenighet blant økonomer kan skyldes uenighet om hva virkningene i økonomien er, eller uenighet om hvordan en vurderer virkningene.

Hva er samfunnsøkonomi?

Oppsummering • Faget samfunnsøkonomi studerer hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet. • Mikroøkonomien tar opp hvilke beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien. Makroøkonomien omhandler de forhold som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon. • Insentiv er de fordelene du får ved å velge et alternativ. Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet.

• En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. Naturen, realkapital og arbeidskraft er de viktige ressursene. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formål der en kunne trenge den. • Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien. Faget forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som skjer. • En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

Repetisjonsoppgaver 1 Har Norge fordeler av den høye veksten i Asia? Hvis ja, hvilke? 2 Hva er mikroøkonomi? 3 Hva er makroøkonomi? 4 Hva er et insentiv? Hva er ditt insentiv for å gjøre lekser i samfunnsøkonomi? 5 Hva mener vi med ressurs? Hvilke ulike ressurser har vi, og hva mener vi med knappe ressurser? 6 Forklar kort hva faget samfunnsøkonomi går ut på. 7 Hva er en teori?

Arbeidsoppgaver 1 Handel med andre land er blitt stadig F viktigere for vår økonomi. a Hva tror du dette skyldes? b Sjekk klærne du har på deg. Hvor er de laget?

c Hvorfor tror du så få av klærne vi kjøper, er laget i Norge? d Kan du nevne tre ulike typer varer som produseres i Norge og selges i utlandet?

Hva er samfunnsøkonomi?

2 Hvordan går det med ditt insentiv til å F gjøre lekser i samfunnsøkonomi, dersom a karakterene på videregående skole ikke har betydning for opptak til høyere utdanning? b prøvene i samfunnsøkonomi i stor grad bygger på det du har hatt i lekser? c karakteren i samfunnsøkonomi bestemmes utelukkende gjennom en prosjektoppgave som gjøres på slutten av året? 3 Dersom læreren i samfunnsøkonomi vil at F du skal gjøre lekser, hvordan kan hun eller han styrke ditt insentiv til å gjøre dette? 4 Staten jobber for å redusere forurensningen i Norge. Hvordan kan myndighetene gjøre noe med ditt og din families insentiv til å a kjøre mindre bil b fly mindre c bruke mer kollektiv transport d kildesortere e pante flasker f bruke mindre strøm 5 Hva menes med at tiden kan være en knapp ressurs? Er tiden din en knapp

Diskusjon

ressurs? Blir det større knapphet på din tid hvis a læreren din krever at du gjør mer lekser? b du blir skadet i kneet og derfor må slutte med den idretten du drev med tre kvelder i uka? c sykkelen din blir ødelagt slik at du må gå til skolen? d det kommer et nytt PC-spill som du bare MÅ gjøre ferdig? 6 Når du nå har hatt dine første timer i samfunnsøkonomi, hvordan vil du forklare hva faget samfunnsøkonomi dreier seg om til dine skolekamerater som ikke tar faget? Forklar hvorfor samfunnsøkonomi er et viktig fag. Lag en kort presentasjon. 7 Skaff deg en avis eller gå inn på en av nettavisene. Finn en sak som har med samfunnsøkonomi å gjøre. Tips: Ved å se på innholdsfortegnelsen i denne boka vil du få en oversikt over hvilke emner og saker som kan være aktuelle. a Lag en kort oppsummering av hva saken dreier seg om, og hvorfor den er relevant i faget samfunnsøkonomi. b Dreier saken seg om mikroøkonomiske eller makroøkonomiske problemstillinger?

1 Hvorfor er Norge et rikt land? 2 Betaler vi for mye skatt i Norge? 3 Hvilket ansvar har Norge i forhold til resten av verden på grunn av sin rikdom? 4 Bør bensinavgiften settes opp eller ned?

2 xxxxxxxxx

Tilbud og etterspĂ¸rsel

I dette kapitlet sk al du lære å:

Noen tjener godt på at boligprisene øker kraftig. Men for vanlig ungdom blir det enda vanskeligere å etablere seg i boligmarkedet.

• gjøre rede for forhol d som forklarer etter spørselen etter forbruks varer og forbruks tjenester • gjøre rede for hva so m påvirker tilbudet av en vare eller tjeneste • gjøre rede for prisdan nelsen i et marked med fullkommen konkurrans e

Økte boligpriser I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig. Boligprisen er derfor viktig for privatøkonomien til folk. Fra 1992 til 2011 steg kvadratmeterprisen på leiligheter i Norge med ca. 375 prosent målt i dagens pengeverdi, fra 9 000 til 34 000 kroner. Særlig i de store byene var veksten kraftig i denne perioden. En familie som var heldig eller forutseende nok til å kjøpe en leilighet på 100 kvadratmeter i 1992 til 900 000 kroner i dagens pengeverdi, vil dermed ha fått en verdistigning på 2,5 millioner fram til 2011. Hva er så grunnen til at prisen på boliger har steget så kraftig? Hvordan bestemmes prisen i boligmarkedet? Du har kanskje hørt økonomer si at prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Slik er det også i boligmarkedet. I dette kapitlet skal du lære mer om hva som påvirker tilbudet på og etterspørselen etter et produkt, og dermed hva som bestemmer prisen på produktet.

Tilbud og etterspørsel

Ville du kjøpt boller hvis prisen for en bolle var 25 kroner?

Etterspørsel

Etterspørselen etter et produkt er det kvantum (dvs. mengde eller antall) en velger å kjøpe av produktet til en bestemt pris.

Hvor sterkt du selv etterspør et produkt, dvs. hvor mye du vil kjøpe av produktet, avhenger av en rekke forhold. Har du behov for det, eller li ker det? Hvor mye koster det? Har du nok penger? I dette avsnittet skal vi først se på hvordan etterspørselen endrer seg når prisen går opp eller ned. For å gjøre forklaringen oversiktlig og enkel tar vi utgangspunkt i etterspørselen etter et bestemt produkt, nemlig boller.

Etterspørsel etter boller

Kari er glad i ferske boller og kjøper gjerne boller flere ganger i uka. Kari har imidlertid mange andre ting hun også ønsker å bruke penger på. Hvor mange boller hun kjøper, avhenger derfor av prisen på boller. Dersom en bolle koster mer enn 12 kroner, vil hun aldri kjøpe boller. Dersom en bolle koster 10 kroner, vil hun kjøpe en bolle i uka, og hun

Tilbud og etterspørsel

Pris på boller

Figur 2.1 Karis etterspørselskurve etter boller 12 kr 10 kr 8 kr 6 kr 4 kr 2 kr 0

Etterspurt antall boller per uke

Etterspørselskurven viser hvor mange boller Kari vil kjøpe hver uke, avhengig av prisen på boller. Lavere pris gir økning i etterspørselen etter boller, slik at etterspørselskurven går nedover i diagrammet. Vi sier at etterspørselskurven er fallende, den faller fra venstre mot høyre. I figuren har vi tegnet en heltrukket kurve gjennom punktene som viser Karis etterspørsel. Dermed kan vi for hver pris finne hvor mange boller Kari vil kjøpe per uke.

vil kjøpe to boller i uka hvis prisen er 8 kroner. Jo lavere prisen er, desto flere boller vil Kari kjøpe. Dette er en sammenheng som gjelder for mange varer. Jo lavere pris, desto høyere er etterspørselen etter varen. For å vise hvor mange boller Kari ønsker å kjøpe avhengig av prisen, kan vi tegne en etterspørselskurve, se figur 2.1. Vi ser at jo lavere prisen er, dvs. jo lenger ned i diagrammet vi er, desto høyere er etterspørselen, dvs. desto lenger til høyre i diagrammet kom mer vi. Dette virker umiddelbart riktig; Dersom en vare er billig, vil vi kjøpe mer av den enn dersom varen er dyr.

Etterspørselskurven viser hvor stort kvantum som blir etterspurt, avhengig av hva prisen er.

Markedets etterspørsel

Per er også glad i boller. Og fordi Per har litt mer penger enn Kari, vil han kjøpe en bolle i uka selv om den koster 12 kroner. Både Per og Kari handler bollene sine hos Baker’n. I vårt enkle eksempel er Per og Kari de eneste kundene i bollemarkedet, og Baker’n er den eneste som selger boller. For å finne markedets etterspørsel etter boller må vi legge sammen etterspørselen til Kari og Per. Gjør vi det, finner vi markedets etterspørselskurve, se figur 2.2.

Markedets etterspørsel finner vi ved å summere etterspørselen til alle individene i markedet.

Tilbud og etterspørsel

Figur 2.2 Markedets etterspørselskurve

10 8

2 0

8 10 12 Antall boller per uke

Markedets etterspørselskurve 14 12 10 8 6 4 2 0

4 5 6 Antall boller per uke

Markedets etterspørsel

Pers etterspørsel

Karis etterspørsel

Pris på boller i kroner

Pris på boller

Pers etterspørselskurve Pris på boller

Pris på boller

Karis etterspørselskurve

10 12 14 16 Antall boller per uke

Markedets etterspørselskurve finner vi ved å legge sammen Karis og Pers etterspørsel for hver pris. For eksempel ser vi at ved en pris på 8 kroner vil Kari etterspørre 2 boller og Per 3, slik at den totale etterspørselen i markedet blir 5 boller. Legger vi sammen etterspørselen ved ulike prisnivåer, finner vi til slutt markedets etterspørselskurve.

Baker’n har altså bare to kunder, Per og Kari. Dette gjør eksemplet oversiktlig. Men prinsippene bak er de samme også i mer realistiske markeder. Etterspørselskurven for ferske boller på Gjøvik vil for eksem pel være summen av etterspørselskurvene til alle som oppholder seg på Gjøvik. Den totale etterspørselen dersom ferske boller kostet 8 kroner, ville være lik summen av det alle som er på Gjøvik, kjøper til denne prisen.

Tilbud og etterspørsel

Markedets etterspørselskurve for en vare viser altså hvor stort salget av produktet vil bli, avhengig av hva prisen er. Markedets etterspørsels kurve er vanligvis fallende fordi lavere pris fører til at salget øker. Øk ningen i salget skyldes to forhold: • De som kjøper produktet, vil vanligvis kjøpe mer dersom prisen reduseres. • Lavere pris gjør at flere mennesker velger å kjøpe produktet.

Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende.

Skifte i etterspørselskurven

Etterspørselskurven viser bare hvordan etterspørselen avhenger av pri sen, og ikke hvordan andre forhold virker inn. På figurene ovenfor må les pris langs den vertikale aksen og kvantum (antall boller) langs den horisontale aksen. Med andre ord er det forholdet mellom pris og kvan tum som vises i figurene. Hvor mye en ønsker å kjøpe, avhenger ikke bare av prisen, men også av en rekke andre faktorer. Hvor høy inntekt en har, og hva en må be tale for alternative produkter, er òg viktig. Vi kan imidlertid ikke se av etterspørselskurven hva som skjer dersom slike forhold endres. Dersom andre forhold enn prisen endres, må vi tegne en ny etterspørselskurve. Vi får det vi kaller et skifte i etterspørselskurven.

Endret inntekt

Dersom Kari tar seg en jobb ved siden av skolen, vil hun få mer penger, og hun kommer trolig til å bruke mer penger på boller. Da må vi lage en ny kurve for Karis etterspørsel etter boller, som viser at hun kommer til å kjøpe mer boller. Den nye etterspørselskurven vil ligge til høyre for den gamle, for uansett hva prisen er, vil Kari nå kjøpe mer boller enn det hun gjorde før hun begynte å jobbe. Vi sier at etterspørselskurven skifter mot høyre, eller at det er et positivt skifte i etterspørselskurven. Forskjellen mellom en bevegelse langs kurven og et skifte i kurven er illustrert i figur 2.3.

Økt inntekt fører som regel til at etterspørselskurven skifter mot høyre, slik at etterspørselen blir høyere enn før, uansett hva prisen er.

Endring i prisen på andre produkter

Endring i prisen på andre produkter, særlig på produkter som dekker det samme behovet, vil også påvirke etterspørselen etter et produkt. Dersom prisen på skolebrød faller, velger kanskje Kari og Per å kjøpe færre boller og flere skolebrød enn de gjorde før. I så fall skifter etter spørselskurven deres etter boller til venstre. Det skjer et negativt skifte i etterspørselskurven. Tilsvarende kan økt pris på skolebrød føre til at Kari og Per kjøper flere boller. I så fall vil etterspørselskurven få et po sitivt skifte. Vi sier at to produkter er alternative dersom økt pris på det ene produktet fører til mer salg av det andre produktet. Skolebrød og boller er dermed alternative varer. Årsaken er at de i

To produkter er alternative dersom økt pris på det ene produktet fører til økt salg av det andre produktet. Etterspørselskurven for et produkt skifter mot høyre dersom prisen på et alternativt produkt øker.

Tilbud og etterspørsel

8 E 2

Pris per bolle i kroner

Figur 2.3 Skifte i etterspørselskurven og bevegelse langs kurven

Antall boller per uke

Figuren til venstre: Økt inntekt fører til at Kari kjøper flere boller. Etterspørselskurven skifter mot høyre, og derfor må vi tegne en ny etterspørselskurve, som ligger til høyre for den gamle. Dersom prisen er 6 kroner, øker Karis etterspørsel fra 4 til 6 boller, dvs. fra punkt A til punkt B på figuren.

Produkter der økt pris på det ene gir redusert etterspørsel etter det andre, kaller vi komplementære produkter.

Antall boller per uke

Figuren til høyre: Kari ville også ha kjøpt flere boller uten at inntekten hennes hadde økt, dersom prisen på boller hadde falt. Uten inntektsøkningen må vi se på den gamle etterspørselskurven. Dersom prisen faller til 4 kroner, vil Karis etterspørsel øke til 6 boller. I dette tilfellet skjer det en bevegelse langs etterspørselskurven fra punkt A til punkt C.

stor grad dekker det samme behovet hos kjøperne – begge deler er jo god, enkel mat som smaker nokså likt. Det finnes også produkter der økt pris på produktet fører til redusert salg av andre produkter. Et eksempel er ski og skibindinger. Dersom ski blir dyrere, vil færre kjøpe nye ski, og trolig vil også færre kjøpe nye ski bindinger. Slike produkter, der økt pris på det ene gir redusert salg av det andre, kaller vi komplementære. Går prisen på ski opp, fører det altså til at etterspørselskurven for skibindinger skifter mot venstre.

Andre forhold som påvirker etterspørselen

Etterspørselen etter ulike produkter er også avhengig av mange andre forhold. Dersom det kommer nye produkter som kundene mener er bedre enn de som er i salg fra før, vil etterspørselen etter de gamle pro duktene bli redusert, dvs. at etterspørselskurven skifter mot venstre. Nye smarttelefoner har redusert etterspørselen etter tradisjonelle mobil telefoner. For mange produkter er været viktig – sol og varme fører til økt etterspørsel etter is, mineralvann og badetøy, mens snøvær fører til økt etterspørsel etter skiutstyr. Befolkningsstrukturen har også betyd

Tilbud og etterspørsel

ning – for eksempel vil flere barnefødsler gjerne føre til økt etterspørsel etter barnevogner og babyutstyr. Noen endringer i etterspørselen skjer kanskje uten slike lett påviselige årsaker. Årsaken kan rett og slett være at smaken av eller annen grunn har endret seg. Et eksempel på det er klær og moter. Men endringene kan også skyldes økt kunnskap – for eksempel kan økt informasjon om kost hold og helse føre til økt etterspørsel etter visse typer sunn mat.

Etterspørselselastisitet

Ovenfor har vi sett at økt pris på et produkt vanligvis fører til at etterspør selen avtar. Det er imidlertid stor forskjell på hvor kraftig denne virknin gen er. For noen varer og tjenester kan en begrenset økning i prisen føre til en kraftig nedgang i etterspørselen. Kanskje synes mange kunder at et annet produkt er et godt alternativ, og kanskje er dette produktet nå bil ligere enn det produktet som har økt i pris. Eller kanskje finner kundene ut at de kan greie seg uten det produktet som er blitt dyrere.

Klimatiske forhold kan styre etterspørselen. Godt skiføre fører ofte til at sportsforetningene øker omsetningen av skiutstyr.

<B sp

Tilbud og etterspørsel

Elastisk etterspørsel vil si at en liten endring i prisen fører til stor endring i etterspørselen.

Uelastisk etterspørsel vil si at selv en stor endring i prisen bare fører til liten endring i etterspørselen.

Vi kan illustrere dette ved å tegne en slak etterspørselskurve, slik at en prisøkning fører til en kraftig reduksjon i etterspørselen, se figur 2.4. Vi sier at etterspørselen etter produktet er elastisk, fordi vi får en stor endring i etterspørselen selv om prisen endrer seg lite. I andre tilfeller har selv en betydelig økning i prisen lite å si for et terspørselen. Kundene kjøper nesten like mye som før selv om prisen øker. Kundene kan ha et sterkt behov for produktet, samtidig som det ikke finnes andre produkter de kan kjøpe isteden. Dersom prisen på bensin stiger, vil nok de fleste kjøre nesten like mye som før. Dermed vil etterspørselen etter bensin ikke falle så mye. På figuren tegner vi en bratt etterspørselskurve, slik at en prisøkning bare fører til en liten re duksjon i etterspørselen, se figur 2.4. Vi sier at etterspørselen etter dette produktet er uelastisk eller lite elastisk.

Hvorfor har noen produkter elastisk etterspørsel?

Hvorfor har noen produkter elastisk etterspørsel og andre uelastisk? Ovenfor har vi nevnt to faktorer. Et produkt vil gjerne ha uelastisk et terspørsel dersom • det ikke finnes nære alternativer til produktet • produktet dekker et behov som er viktig for etterspørrerne Det er imidlertid en tredje faktor som også er viktig: Etterspørrerne må ha råd til produktet selv når prisen stiger. Mange mennesker i verden

Pris

Figur 2.4 Elastisk og uelastisk etterspørsel p1

x2 Kvantum

Ved elastisk etterspørsel er etterspørselskurven slak. Da vil en liten prisreduksjon fra p1 til p2 føre til en stor økning i etterspørselen fra x1 til x2.

Kvantum

Ved uelastisk etterspørsel er etterspørselskurven bratt. Da vil en stor prisreduksjon fra p1 til p2 føre til bare en liten økning i etterspørselen fra x1 til x2.

Tilbud og etterspørsel

får for lite mat, selv om mat åpenbart dekker et livsviktig behov og det ikke finnes alternativer til mat. Dette skyldes at mat er for dyrt for dem. Produkter som folk bruker en stor del av inntekten sin på, kan ofte ha elastisk etterspørsel. Det skyldes at kundene ikke har råd til å kjøpe like mye som før dersom prisen øker. Derimot vil produkter som vi bruker en relativt liten del av inntekten på – bordsalt er et typisk eksempel – gjerne ha uelastisk etterspørsel fordi en prisøkning her har minimal be tydning for husholdningsbudsjettet.

Tilbud Hittil har vi sett på hvordan etterspørselen i et marked bestemmes. Nå skal vi se nærmere på hvordan tilbudet bestemmes. Igjen er vi først og fremst opptatt av hvordan tilbudet avhenger av prisen på produktet. La oss se på Baker’ns tilbud av boller. Dersom prisen på boller er lav, 4 kroner per bolle, vil Baker’n bare lage en mindre porsjon boller, 40 stykker i uka, og han vil gjøre det selv. Hvis prisen blir høy ere, 6 kroner per bolle, vil det lønne seg for ham å ha en assistent som kan hjelpe ham om morgenen. Dermed kan han øke produksjo nen til 200 boller i uka. Hvis prisen blir enda høyere, kan Baker’n ta seg råd til å la assistenten komme enda tidligere, slik at produksjonen kan økes ytterligere. Generelt kan vi si at jo høyere prisen på et produkt er, desto mer vil

Tilbudet av et produkt er det kvantum som en person eller en bedrift ønsker å selge av produktet til en gitt pris.

Pris per bolle

Figur 2.5 Baker’ns tilbudskurve 12 kr 10 kr 8 kr 6 kr 4 kr 2 kr 0

100

200

300

400

500 Antall boller

Dersom prisen er 4 kroner per bolle, produserer Baker’n 40 boller i uka. Er prisen 6 kroner, lønner det seg for Baker’n å ansette en assistent. De klarer da å bake 200 boller i uka. Økes prisen ytterligere, kan Baker’n øke produksjonen enda mer. Tilbudskurven vil dermed være stigende.

Tilbud og etterspørsel

Figur 2.6 Markedets tilbudskurve bollefabrikkens tilbudskurve Pris på boller

Pris på boller

Baker’ns tilbudskurve 14 12 10

14 12 10

100

200

300

400

500

100

200

300

Antall boller

400

500

Antall boller

8 6 4 2 0

100

200

300

400

500

600

Markedets tilbud

Bollefabrikkens tilbud

Baker’ns tilbud

Pris per bolle

Pris på boller

Markedets tilbudskurve

110

200

140

340

300

200

500

400

300

700

500

400

900

700

Antall boller

Baker’n og Bollefabrikken er de eneste som selger ferske boller i området, og markedets tilbudskurve er derfor summen av disse to selgernes tilbud.

Tilbudskurven er stigende. Jo høyere prisen er, desto mer ønsker tilbyderne å selge.

tilbyderne ønske å selge av produktet. Dette fører til en stigende tilbudskurve. Endringer i prisen vil føre til en bevegelse langs tilbuds kurven. Baker’n er imidlertid ikke alene i bransjen. En dame fra Namsos har flyttet til byen og startet en bedrift, Bollefabrikken. Hun er ivrig etter å komme i gang, og selv til 4 kroner per bolle vil hun selge 70 boller i uka. Hvis prisen blir lavere enn 4 kroner, vil hun ikke selge noe. Men dersom prisen blir høyere, vil også hun selge flere boller. På samme måte som vi

Tilbud og etterspørsel

fant markedets etterspørselskurve, finner vi markedets tilbudskurve ved å legge sammen tilbudet til alle tilbyderne i markedet. I vårt eksempel legger vi sammen tilbudet til Baker’n og Bollefabrikken, se figur 2.6.

Skifte i tilbudskurven

Når prisen endres, fører det til en bevegelse langs tilbudskurven. Men på samme måte som med etterspørselskurven kan det skje ting som fører til et skifte i selve tilbudskurven. Tilbudet av boller fra Baker’n og Bollefabrikken avhenger ikke bare av prisen på boller. Dersom kostnadene øker, for eksempel ved at prisen på mel eller strøm stiger eller husleien for butikklokalene eller lønnen til de an satte øker, blir det dyrere å bake boller. Dersom assistenten til Baker’n krever høyere lønn, er det kanskje ikke lenger lønnsomt for Baker’n å bruke assistenten hvis prisen er 6 kroner. Dermed vil Baker’n tilby færre boller enn før. Dette betyr altså at selgerne vil selge færre boller enn før, enda prisen er den samme. Vi sier at til budskurven skifter mot venstre, se figur 2.7. Tilbudskurven kan også skifte fordi tilbyderne tar i bruk ny tekno logi. Dersom Baker’n får en ny maskin som gjør det mye enklere å bake boller enn før, kan han selge flere boller til samme pris. Tilbudskurven skifter da mot høyre, se figur 2.7.

Pris

Figur 2.7 Skifte i tilbudskurven T2

Kvantum

I figuren til venstre skifter tilbudskurven mot venstre, et negativt skifte. Et slikt skifte i tilbudskurven kan blant annet komme av at kostnadene økes. For hvert prisnivå ønsker tilbyderen nå å tilby færre enheter av varen.

Kvantum

I figuren til høyre ser vi at tilbudskurven skifter mot høyre. Dette kalles et positivt skifte i tilbudskurven. Et slikt skifte i kurven kan komme av at kostnadene ved produksjonen har gått ned. Dermed ønsker tilbyderen å tilby flere enheter av varen enn før, uansett hva prisen er.

Tilbud og etterspørsel

Tilbudselastisitet

Vi har sett at økt pris vanligvis fører til økt tilbud av en vare eller tje neste. Det er imidlertid stor forskjell mellom ulike produkter på hvor mye tilbudet øker. For noen produkter vil en prisøkning gi en kraftig økning i tilbudet. Tilbudskurven er slak, og vi sier at tilbudet er elastisk. For andre produkter øker tilbudet mye mindre når prisen øker. Tilbuds kurven er da bratt, og vi sier at tilbudet er uelastisk, se figur 2.8. For mange typer produkter er det lett å øke tilbudet dersom prisen øker. Hvis for eksempel prisen på joggesko i Oslo øker, kan butikkene normalt importere flere sko og dermed øke tilbudet. Slike produkter har et elastisk tilbud. For andre produkter kan det være vanskeligere å øke tilbudet. Høyere pris på multer gjør det mer lønnsomt å plukke multer, men tilbudet vil trolig ikke øke så mye fordi det er vanskelig å finne nok multer. Dermed blir tilbudet uelastisk.

Tilbud og etterspørsel Markedet for en vare består av dem som etterspør varen, og dem som tilbyr varen.

Vi kan nå se på hvordan hele markedet fungerer, og hvordan etterspør sel og tilbud til sammen bestemmer prisen og det kvantumet som om settes i markedet. Ved ordet «marked» vil en ofte tenke på et marked i en by, for eksempel et fiskemarked, der mange som selger fisk, er samlet og kundene kan komme og kjøpe. Men i samfunnsøkonomien bruker vi marked i en videre betydning, som en betegnelse på etterspørselen,

Pris

Figur 2.8 Elastisk og uelastisk tilbud

p2 p1

Kvantum

Ved elastisk tilbud er tilbudskurven slak. Da vil en liten prisøkning fra p1 til p2 føre til en stor økning i tilbudet fra x1 til x2.

Kvantum

Ved uelastisk tilbud er tilbudskurven bratt. Da vil selv en stor prisøkning fra p1 til p2 bare føre til en liten økning i tilbudet fra x1 til x2.

Tilbud og etterspørsel

Pris

Figur 2.9 Markedslikevekten 14

T 12 10 8 6 4

2 0

200

400

600

800

1000

1200 Antall boller

Kurvene viser samlet tilbud av og etterspørsel etter boller i vårt lille bollemarked. Vi sier at det er likevekt i markedet når tilbud og etterspørsel er like store. I dette tilfellet er det når prisen er 8 kroner per bolle. Det vil da bli solgt 500 boller. Likevekten er der hvor kurvene krysser hverandre.

tilbudet og samspillet mellom de to. Vi kan for eksempel snakke om mar kedet for bruktbiler i et område eller markedet for fotballspillere i Norge. La oss gå tilbake til bollemarkedet vårt. Ovenfor har vi funnet til budskurven i dette markedet, som består av summen av tilbudet fra Baker’n og Bollefabrikken. Den er vist som kurven T i figur 2.9. Den etterspørselen som disse to bakerne står overfor, består av mange kun der som Kari og Per. I figur 2.9 har vi latt etterspørselen være 100 gan ger så stor som hva Kari og Per til sammen ville kjøpe, og dette er vist som kurven E. I dette eksemplet forutsetter vi altså at det er flere enn bare Kari og Per som kjøper boller. Vi ser på figur 2.9 at dersom prisen er 8 kroner per bolle, er til budet av boller lik etterspørselen etter boller, siden begge deler er lik 500 boller. Til denne prisen får Baker’n og Bollefabrikken solgt alle de bollene de ønsker å selge. Samtidig får alle kunder som vil kjøpe bolle til 8 kroner, gjort det. Vi sier at det er likevekt mellom tilbud og etterspørsel, fordi tilbudet og etterspørselen er like store til denne prisen.

Det er likevekt i markedet dersom prisen er slik at tilbudet og etterspørselen er like store.

Tilbud og etterspørsel, kort og lang sikt

Dersom etterspørselen er større enn tilbudet, vil de etterspørrerne som ikke får kjøpt produktet, by opp prisen. Høyere pris fører til at tilbudet øker og etterspørselen reduseres, slik at det blir likevekt i markedet. Denne prosessen kalles markedsmekanismen.

Men hva hvis prisen på boller ikke er lik 8 kroner? I figur 2.10 har vi tegnet inn en mye lavere pris, 4 kroner, og vi ser at til denne prisen er etterspørselen etter boller mye større enn tilbudet. Da kan ikke alle kun der som ønsker å kjøpe ferske boller, få tak i det. Tilsvarende ser vi at dersom prisen på boller er høy – 10 kroner – blir tilbudet av boller mye større enn etterspørselen. Baker’n og Bollefabrikken vil til sammen ønske å selge 700 boller til denne prisen, mens etterspørselen bare vil være 300 boller. Til denne prisen vil det med andre ord være 400 boller som ikke blir solgt. Vi ser altså at det er bare er når prisen er lik 8 kroner, at det er like vekt i markedet, slik at tilbudet er lik etterspørselen. Kan vi være sikre på at bolleprisen blir lik 8 kroner, slik at det er likevekt i markedet? Hvis prisen er lavere enn likevektsprisen, slik at det er etterspørselsoverskudd, er det noen av kundene som ikke får tak i boller. De kan dermed være villige til å betale mer for å få boller, og de vil by opp prisen. Da beveger prisen seg mot likevektsprisen. Økono mer kaller gjerne denne prosessen, der et etterspørselsoverskudd fører til at prisen øker, for markedsmekanismen. Markedsmekanismen sikrer at hvis det er et etterspørselsoverskudd i markedet, vil etterspør rerne by opp prisen slik at tilbudet øker og etterspørselen går ned. Der med blir det likevekt i markedet ved at tilbudet er lik etterspørselen.

Figur 2.10 Etterspørselsoverskudd og tilbudsoverskudd Tilbudsoverskudd Pris

Pris

Etterspørselsoverskudd 14

2 0

etterspørselsoverskudd 0 110 200

400

600

800

tilbudsoverskudd

2 1000 1100 1200 Antall boller

Dersom prisen er 4 kroner, dvs. er lavere enn likevektsprisen på 8 kroner, blir det etterspurt 1100 boller, mens det bare blir tilbudt 110 boller. Da er det ikke likevekt i markedet.

0 110 200

400

600

800

1000 1100 1200 Antall boller

Dersom prisen er 10 kroner, dvs. er høyere enn likevektsprisen, blir tilbudet av boller større enn etterspørselen. Heller ikke da er det likevekt i markedet.

Tilbud og etterspørsel, kort og lang sikt

Det tilsvarende vil skje hvis prisen er høyere enn likevektsprisen. Da er det tilbudsoverskudd, slik at noen av tilbyderne ikke får solgt så mye som de ønsker. De vil være villige til å selge for en lavere pris, og de vil derfor by ned prisen. Igjen fører markedsmekanismen til at prisen beve ger seg mot likevektsprisen. Når prisen synker, reduseres tilbudet, og etterspørselen øker. Dermed blir det likevekt i markedet ved at tilbudet er lik etterspørselen.

Dersom tilbudet er større enn etterspørselen, vil de tilbyderne som ikke får solgt produktene sine, by ned prisen. Dermed øker etterspørselen, tilbudet reduseres, og det blir likevekt i markedet.

Hva skjer hvis tilbudskurven skifter?

La oss nå se på hva som skjer i bollemarkedet dersom Baker’n får en ny maskin som gjør at kostnadene ved å bake boller blir lavere enn før. Dersom prisen er den samme, vil Baker’n nå selge flere boller enn tidli gere. Tilbudskurven skifter mot høyre. I den nye likevekten har både etterspørselen og tilbudet økt fra 500 til 800 boller. Tilbudet har økt fordi kostnadene til Baker’n er blitt la vere, slik at tilbudskurven har skiftet mot høyre. Etterspørselen har økt fordi prisen på boller har gått ned. Etterspørselskurven har altså ikke

Pris

Figur 2.11 Skifte i tilbudskurven 14

10 8 6 4

2 0

200

400

600

800

1000

1200 Antall boller

Den nye markedslikevekten ligger i punktet der den nye tilbudskurven, T2, skjærer etterspørselskurven E. Den nye likevektsprisen blir 6 kroner. Salget av boller øker til 800 per uke.

Tilbud og etterspørsel, kort og lang sikt

Å investere i en stor og rask bakemaskin kan senke kostnadene.

flyttet på seg. Vi sier at det har vært bevegelse nedover langs den opp rinnelige etterspørselskurven. Hvordan når bollemarkedet fram til den nye likevekten? Igjen er det markedsmekanismen som virker. Dersom Baker’n skulle holdt på den opp rinnelige prisen på 8 kroner, ville bedriften ikke få solgt alle bollene den ønsket å selge. Før solgte den jo 200 boller per uke, mens den nå ønsker å selge 300 til. For å få solgt flere boller vil Baker’n sette ned prisen på boller. Dersom Baker’n selger boller billigere, kommer flere til å kjøpe boller her, og dermed blir det Bollefabrikken som ikke får solgt så mye som denne bedriften ønsker. Den må derfor svare med å sette ned prisen, den også. Så lenge prisen er høyere enn den nye likevektsprisen på 6 kroner, vil Baker’n og Bollefabrikken til sammen få solgt færre boller enn de ønsker å selge, og de vil sette ned prisen for å selge mer. Dette vil fortsette helt til prisen er nede i 6 kroner, den nye likevektsprisen.

Tilbud og etterspørsel, kort og lang sikt

Tilbake til boligmarkedet

Kan vi nå svare på hvorfor boligprisene steg så mye mellom 1992 og 2011? Vi må se på hvilke faktorer som påvirker etterspørselen etter og tilbudet av boliger, og hvordan de har endret seg gjennom disse 20 årene.

Etterspørselen etter boliger

Etterspørselen etter boliger avhenger av hvor mange personer som øn sker å kjøpe bolig. Men den avhenger i tillegg av mange økonomiske forhold. Etterspørselen øker dersom inntektene til husholdningene øker, fordi husholdningene da får mer penger som de kan bruke til bo ligkjøp. Lavere rentenivå gir også økt boligetterspørsel fordi det da blir billigere å låne penger i banken. Dessuten blir etterspørselen etter bolig også påvirket av hva husholdningene tror om framtiden – dersom de regner med god inntektsvekst og lav rente i årene framover, vil etter spørselen etter boliger øke. Og endelig avhenger boligetterspørselen av hva husholdningene tror om den framtidige prisutviklingen på boliger. Hvis de tror at boliger vil stige i pris, vil det lønne seg å låne mer til boligkjøp for å tjene på prisstigningen ved et framtidig salg. I 1992 hadde vi en langvarig nedgangskonjunktur med dårlig inn tektsvekst, økende arbeidsledighet og høye lånekostnader. Dette førte til at boligprisene falt gjennom flere år, og boligprisene var lave. Men ut over på 1990- og 2000-tallet var det i all hovedsak gode tider i norsk økonomi. Husholdningenes inntekter steg med over 50 prosent målt i dagens pengeverdi. Rentenivået har også vært betydelig lavere enn det var på begynnelsen av 1990-tallet, noe som har gjort det billig å låne. I de større byene har etterspørselen etter bolig også økt på grunn av økt befolkning, både gjennom innvandring og sentralisering.

Tilbudet av boliger

Tilbudet av boliger har ikke økt i takt med veksten i etterspørselen. Det ble bygd forholdsvis få nye boliger på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, 15 000–20 000 boliger i året. Den begrensede boligbyggin gen hang delvis sammen med liten lønnsomhet ved å bygge nye boliger fordi det har vært billigere å kjøpe en eksisterende bolig, i tillegg til be grenset tilgang på gode tomter i noen områder. De økte boligprisene førte etter hvert til kraftig økning i nybyggingen, til nesten 30 000 boli ger i året i perioden 2005–2008. Finanskrisen satte imidlertid en brå stopp for dette, og boligbyggingen falt til rundt 20 000 boliger i året.

Hva med framtiden?

I flere andre land, som Irland, Danmark og USA, falt boligprisene kraf tig i flere år etter finanskrisen i 2008. Vil det samme skje i Norge? En lærebok er et dårlig sted for spådommer fordi en gal spådom vil se

Tilbud og etterspørsel, kort og lang sikt

uheldig ut i årene etterpå. La oss derfor nøye oss med å peke på noen viktige momenter. Boligprisfallet i andre land har vært knyttet til at et terspørselen har falt betydelig, blant annet fordi arbeidsledigheten har steget i disse landene. Tilsvarende økning i arbeidsledigheten er lite sannsynlig i Norge, blant annet fordi høy oljepris bidrar til økt aktivitet i landet, og fordi staten har nok penger til å kunne sette i gang effektive mottiltak (se kapittel 5). Tvert om kan utsiktene til vekst i befolkningen (blant annet på grunn av innvandring) og god inntektsvekst tale for at prisene vil fortsette å stige. På den andre siden er det sannsynlig at de høye boligprisene etter hvert vil føre til økt boligbygging, som vil bidra til å holde prisene nede. Og hvis krisen i Europa skulle bli verre slik at norsk økonomi også rammes, vil økt arbeidsledighet kunne føre til bo ligprisfall også her. Vi ser altså at boligprisene bestemmes både av tilbu det og etterspørselen i boligmarkedet.

Figur 2.12 Boligprisene 1985–2011 Pris

Pris per m2 for ulike boligtyper, 2010-kroner 40

Enebolig

Delt 30

Leilighet 25 20 15 10 5 0 1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

År Figuren ovenfor viser utviklingen i boligprisen for ulike typer boliger. Tallene viser gjennomsnittet for hele landet. Hvordan er boligprisene der du bor, sammenlignet med landsgjennomsnittet? Hvorfor er boliger billigere/dyrere der du bor, enn ellers i landet? (2010-kroner innebærer at vi har korrigert for endring i det generelle prisnivået, målt ved konsumprisindeksen.) Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, SSB

Tilbud og etterspørsel, kort og lang sikt

Oppsummering • Etterspørselen etter et produkt, dvs. hvor stort kvantum (antall eller mengde) en vil kjøpe av produktet, avhenger av en rekke forhold, blant annet inntekt og prisen på produktet. Etterspørselskurven viser hvordan det etterspurte kvantumet avhenger av prisen. Lavere pris fører vanligvis til økt etterspørsel, slik at etterspørselskurven er fallende. • Vi finner markedets etterspørsel ved å summere etterspørselen til alle individene i markedet. Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende, fordi lavere pris vanligvis fører til at kundene kjøper mer av produktet, og fordi lavere pris normalt fører til at flere enn før velger å kjøpe produktet. • Dersom det skjer endringer i andre faktorer som påvirker etterspørselen, enn prisen, vil etterspørselskurven skifte. Økt inntekt fører normalt til at etterspørselen blir høyere enn før, uansett hva prisen er, slik at etterspørselskurven skifter mot høyre. • To produkter er alternative hvis økt pris på det ene produktet fører til mer salg av det andre produktet. Etterspørselskurven skifter mot høyre dersom prisen på et substitutt øker. • Produkter der økt pris på det ene produktet gir redusert etterspørsel etter det andre produktet, kaller vi komplementære produkter. Etterspørselskurven skifter mot venstre dersom prisen på et komplementært produkt øker. • Etterspørselselastisiteten forteller hvor mye etterspørselen endres hvis prisen

endres. Ved elastisk etterspørsel vil en liten endring i prisen føre til stor endring i etterspørselen. Ved uelastisk etterspørsel fører en stor endring i prisen bare til en liten endring i etterspørselen. • Tilbudet av et produkt, dvs. det kvantum som en person eller en bedrift (tilbyderen) ønsker å selge av produktet, avhenger av flere forhold, blant annet prisen på produktet og hvor mye det koster å framstille produktet. Tilbudskurven viser hvor stort kvantum tilbyderen vil selge, avhengig av prisen på produktet. Høyere pris fører vanligvis til økt tilbud, slik at tilbudskurven er stigende. • En økning i kostnadene, for eksempel høyere lønn eller høyere priser på materialer, fører vanligvis til at tilbyderne vil selge færre produkter enn før, dersom prisen er den samme. Da skifter tilbudskurven mot venstre. • Det er likevekt i markedet dersom prisen er slik at tilbudet og etterspørselen er like store. • Hvis etterspørselen er større enn tilbudet (etterspørselsoverskudd), vil de etterspørrerne som ikke får kjøpt produktet, by opp prisen. Høyere pris fører til at tilbudet øker og etterspørselen går ned, slik at det blir likevekt i markedet. Denne prosessen kalles markedsmekanismen. • Dersom tilbudet er større enn etterspørselen, vil de tilbyderne som ikke får solgt produktene sine, by prisen ned. Dermed øker etterspørselen, tilbudet reduseres, og det blir likevekt i markedet.

Tilbud og etterspørsel

Repetisjonsoppgaver 1 Hva menes med «etterspørselen etter et produkt»? 2 Hva viser etterspørselskurven? 3 Hvordan finner vi markedets etterspørselskurve? 4 Hva skjer med etterspørselskurven hvis inntekten øker? Tegn i diagram. 5 Gi et eksempel på to produkter som er alternative produkter. 6 Hva menes med komplementære produkter? 7 Nevn forhold som påvirker etterspørselen etter et produkt. 8 Hva menes med elastisk og uelastisk etterspørsel? Tegn i diagram. 9 Nevn tre grunner til at et produkt kan ha uelastisk etterspørsel. 10 Hva mener vi med «tilbudet av et produkt»? 11 Hva mener vi med begrepet «marked» i samfunnsøkonomien? 12 Hva viser tilbudskurven, og hvordan finner vi markedets tilbudskurve? 13 Nevn faktorer som kan føre til henholdsvis positive og negative skift i tilbudskurven. 14 Hva menes med begrepet markedslikevekt? 15 Hva skjer med pris og kvantum i et marked hvis tilbudet øker, dvs. tilbudskurven skifter mot høyre? Tegn i diagram. 16 Hva skjer med pris og kvantum i et marked hvis etterspørselen reduseres, dvs. etterspørselskurven skifter mot venstre? Tegn diagram.

Arbeidsoppgaver 1 Ulike markeder. Gi fem eksempler på F ulike markeder. Hvem er det som produserer, og hvem er det som kjøper varer på disse markedene? Gi tre eksempler på markeder du deltar på i det daglige 2 a Vi ser på markedet for poteter. Hva blir F virkningen på pris og antall solgte poteter hvis tilbudet av poteter øker? Tegn i et diagram.

b Har det noe å si for virkningen av økt tilbud på antall solgte poteter om etterspørselen etter poteter er elastisk eller uelastisk? Vis begge tilfeller i et diagram. Hva tror du er mest realistisk? 3 a Hvis prisen på et produkt øker, hvordan vil dette vanligvis påvirke etterspørselen etter produktet? b Kan du komme på eksempler på produkter hvor etterspørselen går ned når prisen går ned?

Tilbud og etterspørsel

4 I denne oppgaven ser vi på hvordan F Stines etterspørsel etter brus varierer med prisen. Hvis prisen på en flaske brus er 5 kr, ønsker Stine å kjøpe 7 flasker i uka. Hvis prisen er 20 kr, ønsker hun å kjøpe 1 flaske i uka. a Tegn Stines etterspørselskurve etter brus som en rett linje mellom punktene. b Hvor mange flasker vil Stine kjøpe hvis prisen er 10 kr? c Myndighetene mener dagens unge drikker altfor mye brus. Sukkeret i brusen gjør dem fete og gir hull i tennene. Myndighetene ønsker derfor at brus skal bli dyrere, og innfører en brusavgift slik at prisen stiger med 3 kr per flaske. Hvordan vil dette påvirke Stines etterspørsel etter brus? Vis endringen i diagrammet. 5 Gruppeoppgave. Sett dere sammen i grup per og ta for dere et marked. For eksempel markedet for bagetter i kantinen eller hamburgere på nærmeste gatekjøkken. Alle lager hver sin etterspørselskurve og tegner den i et diagram. Summer etterspørselskurvene på gruppen og tegn gruppens totale etterspørselskurve. Er den fallende? Forklar hvorfor. 6 Forklar forskjellen mellom et skifte i etterspørselskurven og en bevegelse langs kurven. 7 a Hva mener vi når vi sier at etterspørseF len etter et produkt er elastisk? Hva med uelastisk? Nevn tre produkter med elastisk etterspørsel og tre produkter med uelastisk etterspørsel. b Vis forskjellen mellom en elastisk og uelastisk etterspørselskurve ved å tegne to diagrammer.

c Hvilke av disse produktene tror du har uelastisk etterspørsel: tannkrem, sigaretter, hamburgere og cd-plater? Begrunn svarene dine. d Hvilke faktorer er særlige viktige for om etterspørselen etter en vare er elastisk? 8 Hva betyr det at to varer er komplementære i etterspørselen? Hvilke av varene nedenfor vil du si er alternative, komplementære eller ingen av delene? a PC-er og skrivere b Bagetter og rundstykker c Tortillalefser og tacokrydder d iPhone og iPod e Melk og brød f Kulepenner og blyanter 9 Gi eksempler på varer du kjøper, som er alternative varer. Hva er det som avgjør hvilke av disse varene du velger? 10 I denne oppgaven skal vi se på markeF det for hamburgere i Trondheim. Tegn et markedsdiagram og se på hva som skjer med prisen og antall solgte hamburgere hvis følgende skjer: a Inntektsnivået i Trondheim stiger. b Prisen på kjøttdeig synker. c Prisen på kebab reduseres. d De som selger hamburgere i Trondheim, krever økt lønn. 11 Ta utgangspunkt i et tilbuds- og etterspørselsdiagram og tegn inn skifte i tilbudseller etterspørselskurven for pizza hvis a prisen på mozzarellaost stiger b en artikkel i VG sier at hamburgerkjøtt kan være helseskadelig c prisen på tomatsaus faller d forbrukerne venter et prisfall på pizzaer om en uke

Tilbud og etterspørsel, kort og lang sikt

12 Ved hjelp av tilbuds- og etterspørselskurver viser du hva som skjer med pris og kvantum i følgende situasjoner: a Markedet for bagetter: Myndighetene publiserer en ny studie som viser at bagetter er ekstremt fetende. b Markedet for papiraviser: Det etableres stadig flere og bedre nettaviser. c Markedet for PC-er: Ny teknologi gjør det mulig å produsere billigere PC-er. d Markedet for dieselbiler: Avgiftsøkninger gjør at prisen på dieselbiler øker. 13 a Forklar hvorfor tilbudskurven er stigende og etterspørselskurven er fallende. b Gi eksempler på faktorer som kan føre til henholdsvis positive og negative skifter i tilbudskurven. c Gi eksempler på faktorer som kan føre til henholdsvis positive og negative skifter i etterspørselskurven 14 Tilbudet og etterspørselen etter fersk makrell i Oslo er vist i følgende tabeller: Tilbudet av makrell i Oslo Pris per kilo makrell

Antall kilo tilbudt

800

700

600

500

Etterspørselen etter makrell i Oslo Pris per kilo makrell

Antall kilo etterspurt

200

400

600

800

a Tegn tilbudskurven og etterspørselskurven etter makrell i Oslo. b Hva er likevektsprisen i dette markedet? Hvor mange kilo fisk selges til likevektsprisen? c Ta utgangspunkt i dette markedet og tegn diagrammer for følgende situasjoner (se på en om gangen): • På Sørlandet har makrellfisket også vært svært godt. Fiskerne der har derfor ekstra fisk å selge og tar med 300 kg til fiskemarkedet i Oslo. • Myndighetene kjører en kampanje i mediene som viser hvor sunt det er å spise fisk. Dette fører til at etterspørselen etter makrell blir 300 kg større enn vist i tabellen, uansett hva prisen er. 15 a Hvordan var utviklingen i boligprisen fra 1992 til 2011? b Hvorfor tror du de største økningene i pris har kommet i de store byene? c Hvorfor er folk i Norge så opptatt av boligprisen? Hvem har interesse av at boligprisen øker? Hvem har interesse av at prisen går ned? d Lag en liste over faktorer som påvirker tilbudet og etterspørselen etter boliger. e Bruk Internett eller aviser til å finne ut hva som har skjedd med boligprisene det siste året. (Tips: Du kan finne boligprisstatistikk på Norges Eiendomsmeglerforbunds nettsider.) 16 I USA flytter folk mye oftere enn det er vanlig å gjøre i Norge og andre europeiske land. Dersom det er vanskelig å finne jobb i en stat, er det mange som

Tilbud og etterspørsel, kort og lang sikt

flytter til en annen del av landet for å finne jobb. Dette har betydning for hvor mye boligprisene svinger. Hvis for eksempel oljeprisen faller, slik at oljeselskapene vil ansette færre folk, blir det mindre etterspørsel etter arbeidskraft i oljeområder som Stavanger og Texas. Hvordan vil dette påvirke boligprisene i Stavanger eller Texas? Hvor tror du virkningen blir størst? Vis i et diagram. Oppgaver med høy vanskelighetsgrad: 17 Forklar hvorfor vi kan observere følgende:

b Prisen på jordbær er lavest om sommeren, selv om folk etterspør mer jordbær om sommeren enn om høsten. 18 a Forklar hvordan markedets tilbudskurve skifter når lønningene øker. b Forklar hvordan markedets etterspørselskurve skifter når det skjer en generell lønnsøkning i samfunnet. c Hva blir virkningen på pris og omsatt kvantum hvis det skjer en generell lønnsøkning i samfunnet? 19 Tenk deg at et varemarked er i likevekt. Hva kan da skje som fører til at prisen på varen reduseres?

a Prisen på sydenturer faller etter at skoleferien er over om sommeren, selv om reiseoperatørene reduserer tilbudet også.

Diskusjon 1 Finn ut om boligprisene der du bor, ligger over eller under gjennomsnittet for resten av landet. Diskuter hva som kan være forklaringene på dette. Tror dere prisene vil synke eller stige i tiden framover? Begrunn ditt syn. 2 Høye boligpriser gjør det vanskelig for mange unge å etablere seg på boligmarkedet. Diskuter om myndighetene kan gjøre noe slik at det blir lettere for unge å etablere seg. Nevn gjerne tiltak på både tilbudssiden og etterspørselssiden, og forklar hva virkningene på boligmarkedet blir.

3 Vi bruker stadig mer penger pĂĽ fritidsaktiviteter.

Mer om tilbud og etterspĂ¸rsel

I dette kapitlet sk al du lære å:

• gjøre rede for forhol d som forklarer etter spørselen etter forbruks varer og forbrukstjenester • gjøre rede for hva so m påvirker tilbudet av en vare eller tjeneste • gjøre rede for prisdan nelsen for en vare eller tjeneste som selge s i et marked med fullkommen konkurrans e

Hva bruker vi pengene på? Før og nå For 50 år siden brukte norske husholdninger omtrent 65 prosent av husholdningsbudsjettet på mat, drikke, klær og møbler. Nå er denne andelen falt til under 25 prosent. Til gjengjeld bruker vi mye mer på bolig, transport og fritidssysler. Denne andelen har økt fra rundt 25 prosent til rundt 60 prosent. Hva er årsakene til denne utviklingen? Er det fordi bolig og fritid er blitt viktigere enn mat og klær? Vi har større og bedre boliger enn før, og vi har mer og bedre fritidsutstyr. Men vi spiser også bedre og kjøper mye mer klær. Kanskje det har noe med priser og inntekter å gjøre? Det skal du få vite mer om i dette kapitlet.

Mer om ilbud og etterspørsel

Fotballen har også sitt marked, med kjøp og salg av spillere. Nordmannen Håvard Nordtveit (født 1990 har fått sine proffdrømmer oppfylt. Han spiller for toppklubben Borussia Mönchengladbach i tysk Bundesliga.

Mer om tilbud og etterspørsel I kapittel 2 tok vi for oss et meget enkelt marked – markedet for ferske boller i et område. Hensikten var å presentere markedsmodellen, der pris bestemmes av tilbud og etterspørsel. I dette kapitlet skal vi gå litt inn på denne modellen. Du vil få se hvordan modellen kan brukes til å forklare mer om hva som skjer i virkelige markeder. Du vil også få se at det er store forskjeller mellom ulike markeder, og hva som er årsakene til disse forskjellene.

Pris og tilbudselastisitet

I kapittel 2 lærte du at markedsprisen blir bestemt ved skjæringspunktet mellom etterspørsels- og tilbudskurven. Du lærte også at hvis etterspør selen øker på grunn av andre forhold enn prisen, vil etterspørselskurven skifte mot høyre i diagrammet. Hvis du tegner et slikt skifte i diagrammet, er det lett å se at det fører til at både pris og kvantum øker. Men hva øker mest? Det kommer an på elastisiteten i tilbudet. Figur 3.1 viser to ulike markeder, med ulik tilbudselastisitet og med helt forskjellige virk ninger på pris og kvantum. I markedet med uelastisk tilbud fører økt etterspørsel til en kraftig økning i prisen, uten at omsatt kvantum øker noe særlig. Hvis tilbudet er elastisk, derimot, fører økt etterspørsel til en kraftig økning i omsatt kvantum og bare en liten økning i prisen. Kan du finne noen gode eksempler på hvert av disse markedene?

Mer om tilbud og etterspørsel

Hva med boligmarkedet i de store byene? Som du så i kapittel 2, har prisene økt svært mye i løpet av de siste 20 årene. Så hvis du sammen ligner med figur 3.1, skulle vi tro at dette var et marked med uelastisk tilbud. Og det er riktig, det var ikke noe ”lurespørsmål” fra lærebokfor fatteren. Men hvorfor er tilbudet av boliger i de store byene lite elastisk? Det henger sammen med mangelen på gode og attraktive tomter. Det er mange som ønsker å bo i kort avstand fra byen, slik at det blir kort vei til jobb og andre aktiviteter. Samtidig har økt befolkning, økte inntekter og lavere rente ført til en betydelig økning i etterspørselen etter boliger. Resultatet har blitt en meget sterk prisøkning. Det er lett å finne markeder med svært elastisk tilbud. Ta for eksem pel markedet for TV-apparater. De siste 20 årene har etterspørselen etter TV-apparater også økt, blant annet fordi husholdningenes inntek ter har økt. Men prisen på TV-er har ikke steget. Og selv om folk skulle ønske å kjøpe mange flere TV-er enn vi gjør nå, ville vi nok kunne kjøpe dem fra utlandet uten at prisen ville økt merkbart. Så her er altså tilbu det svært elastisk. I TV-markedet er det imidlertid et annet forhold som er vel så viktig, og det er den teknologiske utviklingen. Produksjonskostnadene faller kraftig over tid, slik at prisen på TV-er av samme type og kvalitet faller fra år til år. I figuren nedenfor vil dette innebære at tilbudskurven skifter ned, slik at markedsprisen faller og salget øker. I tillegg kommer det stadig nye og bedre modeller som overtar markedet til de gamle. I vår figur kan vi

For noen produkter gir den teknologiske utviklingen stadig lavere produksjonskostnader og dermed stadig lavere pris.

Uelastisk tilbud Pris

Pris

Figur 3.1 Uelastisk og elastisk tilbud E1

Elastisk tilbud

p2 p1

Kvantum

Når tilbudet er uelastisk, vil økt etterspørsel (etterspørselskurven flytter mot høyre) føre til en stor økning i prisen, og mindre økning i kvantum.

Kvantum

Når tilbudet er elastisk, vil økt etterspørsel ha liten invirkning på prisen, samtidig som kvantum vil øke mye.

Mer om ilbud og etterspørsel

Flyreiser er et produkt med høy inntekts elastisitet. Når inntekten øker, øker etterspørselen etter flyreiser relativt mye.

Produkter som tar i bruk knappe ressurser, har vanligvis lite elastisk tilbud. Produkter som bare benytter vanlige produksjonsfaktorer, har oftest meget elastisk tilbud.

tenke på dette som et negativt skifte i etterspørselen etter TV-er av gam mel type, samtidig som det oppstår et nytt marked for TV-er av ny type. Lærebokforfatteren kjøpte en 29-tommer Philips farge-TV med billedrør for i underkant av 6000 kr i 2002, men da en sluttet å selge slike TV-er i Norge i 2007, kostet de bare 2000–3000 kroner. Hva er grunnen til forskjellene i tilbudselastisitet? Den sentrale år saken til at tilbudet av en vare eller tjeneste er uelastisk, er knappe ressurser. For produkter som er avhengige av knappe eller begrensede faktorer, er det vanskelig å øke produksjonen selv om prisen øker. Hvis det er fem fotballklubber som alle ønsker å kjøpe en av landets tre beste spisser, går ikke det opp. Da blir det budkamp om spillerne slik at løn ningene deres øker så mye at det bare er tre av klubbene som er villige til å betale så mye. Viktige naturressurser, som olje, gass eller sjeldne mineraler, kan også bli svært dyre fordi tilbudet ikke så lett kan økes selv om prisen øker. Derimot vil produkter som bare benytter vanlige produksjonsfakto rer, som vanlig arbeidskraft, maskiner og bygninger, vanligvis ha meget elastisk tilbud. Hvis etterspørselen øker slik at de eksisterende fabrik kene ikke kan produsere tilstrekkelig, vil produsentene vanligvis kunne etablere nye fabrikker. Dermed vil produksjonen kunne øke uten at pri sen behøver å øke så mye.

Mer om tilbud og etterspørsel

Etterspørsel og etterspørselselastisitet

Etterspørselssiden er selvfølgelig også viktig for prisen. Det finnes man ge sjeldne mineraler, men det er bare noen av dem som er ordentlig verdifulle. Diamanter er en av de aller dyreste. En grunn er at diaman ter er vakre og derfor meget populære som smykker. En annen grunn er at diamanter er svært harde og derfor nyttige til teknisk bruk, for ek sempel til borkroner og lignende. Diamanter har dermed en lite elastisk etterspørsel, slik at prisen blir svært høy når tilbudet er begrenset. I kapittel 2 nevnte vi to forhold som sammen gjerne gir uelastisk etterspørsel, nemlig at det ikke finnes nære alternativer, og at produktet dekker et viktig behov for etterspørrerne. Dette gjelder for mange typer transporttjenester. Arbeidsreiser er et godt eksempel – en arbeidstaker må på jobb selv om bussbilletten er dyr. Hvis arbeidstakeren ikke har andre gode alternativer, blir arbeidstakerens etterspørsel etter bussreise lite elastisk. Transport av varer har vanligvis også uelastisk etterspørsel. Det skyldes at transportkostnadene utgjør bare en svært liten del av de totale kostnadene til produktet når det selges i butikken. Selv om økt oljepris fører til høyere kostnader for skipsfarten, vil økningen i frakt rater ha minimal betydning for etterspørselen etter skipstransport fordi virkningen på salgsprisen på for eksempel TV-er eller biler er svært liten.

Etterspørselen etter et produkt er gjerne lite elastisk dersom det har få nære alternativer og det dekker et behov som er viktig for etterspørrerne.

Inntekt og inntektselastisitet

De siste 50 årene er norske husholdninger blitt mye rikere. Som vi så i kapittel 2, fører økt inntekt vanligvis til at folk kjøper mer av de aller fleste produkter. Dermed skifter etterspørselskurvene mot høyre. Hvor mye etterspørselen øker, varierer imidlertid mellom ulike produkter. For eksempel vil familier med lav inntekt vanligvis ikke kjøpe luksusproduk ter, mens familier med høy inntekt lettere kan gjøre det. Etterspørselen etter slike dyre produkter kan derfor øke mye hvis inntekten til familiene øker. Vi sier at disse produktene har høy inntektselastisitet. Et eksem pel på et produkt med høy inntektselastisitet er flyreiser. Folk med høy inntekt flyr i gjennomsnitt mye mer enn folk med lav inntekt. Andre produkter har lav inntektselastisitet. Dersom inntekten til fa milien din økte til det dobbelte, ville dere neppe bruke dobbelt så mye strøm. Strøm har dermed lav inntektselastisitet. Det finnes også pro dukter der økt inntekt kan føre til mindre salg, slik at inntektselastisite ten er negativ. Dette kan gjelde produkter der det finnes bedre, men dyrere alternativer. Da kan økt inntekt gi mindre salg av disse produk tene fordi mange husholdninger nå får råd til et dyrere alternativ. Kan du finne et eksempel på dette? Etterspørselselastisitet er ikke er det samme som inntektselastisitet. Når vi snakker om elastisk etterspørsel, mener vi en slak etterspørsels kurve, slik at en prisøkning vil få sterk negativ virkning på etterspørse len. Høy inntektselastisitet vil si at etterspørselen avhenger sterkt av

Produkter der etter spørselen øker mye dersom inntekten øker, har høy inntektselastisitet.

Mer om tilbud og etterspørsel

inntekten. Dette betyr at hvis inntekten øker, vil etterspørselskurven flytte seg mye mot høyre. Jo høyere inntektselastisiteten blir, desto len ger flytter kurven seg mot høyre.

Fullkommen konkurranse Kjøpere og selgere som tar prisen for gitt, og som så bestemmer hvor mye de vil kjøpe eller selge til denne prisen, kalles pristakere.

Meierikonsernet Tine har i virkeligheten monopol på smørproduksjonen i Norge. Før jul 2011 klarte ikke Tine å skaffe nok smør, og myndighetene måtte senke tollsatsene som skal beskytte Tine mot utenlandsk konkurranse, for å dekke behovet.

I kapittel 2 tok Baker’n og Bollefabrikken bolleprisen som noe gitt og upåvirkelig, og de bestemte hvor mye de ønsket å selge til den prisen. Bakgrunnen for dette var at hvis en av dem økte prisen på boller, ville kundene heller handle hos konkurrenten. Det eneste unntaket fra dette var at dersom Baker’n og Bollefabrikken ikke fikk solgt så mye som de ønsket, ville de by ned prisen. Vi forutsatte imidlertid at de ikke ville sette opp prisen for å tjene mer per bolle. Slike tilbydere kalles gjerne pristakere, siden de tar prisen for gitt. I bollemarkedet som vi så på i kapittel 2, er det nok lite realistisk å tro at tilbyderne tar prisen for gitt. Baker’n og Bollefabrikken ville nok finne ut at de kunne tjene mer ved å sette opp prisen på boller, selv om dette førte til at de fikk solgt litt færre boller. Men hvis vi hadde endret eksemplet vårt og sagt at det var flere bakere som solgte boller i dis triktet, ville dette blitt annerledes. I så fall ville en baker som prøvde å selge boller mye dyrere enn de andre, kunne oppleve at salget ble kraftig redusert. Hver baker ville derfor måtte ta omtrent samme pris på boller som de andre bakerne. Dermed ville prisen bli bestemt av tilbud og etterspørsel, på samme måte som vi viste i kapittel 2.

Mer om tilbud og etterspørsel

Hva brukte vi pengene på før, og hva bruker vi dem på i dag? I 1958 var mat og drikke den store utgiftsposten for norske husholdninger, med nesten 45 prosent av utgiftene. Klær og skotøy sto for 13 prosent, møbler og husholdningsartikler for 8 prosent. Til sammen krevde disse varegruppene over 65 prosent av budsjettet. Til gjengjeld brukte folk bare 13 prosent av budsjettet på bolig, lys og brensel og en tilsvarende andel på reiser, transport, kultur og fritid. Nå er denne fordelingen snudd nesten til det motsatte. Vi bruker bare rundt 23 prosent av inntekten vår på mat, drikke, klær, skotøy, møbler og husholdningsartikler, mens utgiftene til bolig, lys, brensel, reiser, transport, kultur og fritid har steget til 60 prosent. Hva er det som har skjedd? En viktig årsak til endringene på utgiftssiden er forskjellig inntektselastisitet. Særlig mat har lav inntektselastisitet, slik at når inntekten øker, bruker vi bare en liten del av inntektsøkningen til

mat. Dermed står mat for en mindre andel av de samlede utgiftene. Reiser og transport, derimot, har høyere inntektselastisitet. Når vi blir rikere, vil vi bruke en større del av inntektene våre på slike produkter. En annen viktig årsak til endringene er at prisene har utviklet seg forskjellig. Mat, klær og husholdningsartikler har steget mye mindre i pris enn det boliger har. Disse varene er dermed blitt billigere, sammenlignet med boliger og sett i forhold til den inntektsøkningen vi har hatt. Dette har imidlertid i liten grad ført til at vi har kjøpt mer mat, siden etterspørselen etter mat samlet sett er lite elastisk med hensyn til prisen. Derimot har prisene mer å si for hvilke typer mat vi kjøper. Når prisen på ulike typer mat utvikler seg ujevnt, fører det til at vi kjøper mer av de typene som blir billigere (som sjokolade), og mindre av det som blir dyrere (som grønnsaker).

Andel av utgifter per husholdning per år 100 % 90 %

Annet

80 % 70 %

Kultur og fritid

60 %

Transport

50 % 40 % 30 %

Bolig

20 % 10 % 0%

Mat og drikke 1958

1973

2009

Du kan lese mer om hvordan vi disponerer pengene våre, på nettsidene til Statistisk sentralbyrå.

Mer om ilbud og etterspørsel

Hvis vi ser nærmere på bolleeksemplet vårt, vil vi finne at det også er andre betingelser som er viktige for at markedet skal fungere slik som beskrevet. Hvis Baker’n lager mye bedre boller enn andre, kan han kre ve høyere priser enn det andre tar, og likevel få solgt bollene sine. Pro duktet må derfor være standardisert, slik at ikke forbrukerne foretrek ker produkter fra en selger framfor andre og derfor er villige til å betale høyere pris til denne selgeren. Videre må selgerne velge den produksjo nen som gir størst overskudd. I tillegg må kjøperne ha informasjon om hvilken pris som hver selger tar. For eksempel kan det være vanske lig for kundene å sammenligne takster fra forskjellige drosjeselskaper, og kunder i drosjekøer tar vanligvis den drosjen som står først i køen. Dermed kan drosjetakstene variere mellom ulike selskaper. Endelig må det være fri etablering og avgang fra markedet, slik at bedrifter som går med underskudd, vil forlate markedet, mens nye bedrifter kan kom me til dersom noen tror at de vil tjene på dette. Det kan heller ikke være andre offentlige inngrep, som for eksempel en maksimumspris. La oss oppsummere. Vi sier at det er fullkommen konkurranse i et marked når de følgende betingelsene er oppfylt: • Det er mange selgere og kjøpere av produktet, slik at den enkelte selger eller kjøper ikke kan påvirke prisen i markedet. • Produktet er standardisert, slik at kjøperne ikke foretrekker pro dukter fra noen selgere framfor produkter fra andre selgere. • Selgerne forsøker å få størst mulig overskudd. • Alle kjøpere og selgere kjenner til prisene hos alle selgerne. • Det er fri etablering og avgang. Noen markeder er veldig nær det som lærebøker i økonomi kaller full kommen konkurranse. Det gjelder blant annet mange råvaremarkeder, der det er mange selgere og kjøpere av et klart definert produkt, for eksempel ett tonn hvete av en viss kvalitet.

Markeder uten fullkommen konkurranse

Bedrifter som selv bestemmer prisen på sine produkter, kalles prissettere.

I de fleste markeder er det ikke fullkommen konkurranse. Som oftest er det større eller mindre forskjeller mellom produkter fra ulike bedrifter, og hver bedrift vil da selv fastsette prisen på det den tilbyr. Bedrifter som kan fastsette prisen på sine egne produkter, kalles prissettere. Hvordan skal vi tenke på slike markeder? Kan vi fortsatt bruke det vi har lært om tilbud og etterspørsel? I mange tilfeller kan vi det. Hvis bedriftene selger produkter som er nokså like, og en bedrift likevel for søker å ta høyere priser enn andre, vil kundene gjerne foretrekke pro

Mer om tilbud og etterspørsel

dukter fra de andre bedriftene. Bedriften som tar høyere pris, vil få en betydelig reduksjon i etterspørselen og dermed lavere salgsinntekter. Dette vil begrense bedriftenes mulighet til å heve prisen. Konkurransen presser prisen ned mot det beløpet som det koster å lage produktet, og markedet vil ligne på et marked med fullkommen konkurranse. Bilmarkedet kan være et eksempel på dette. Det er en del forskjeller mellom ulike bilmerker, i design, kvalitet og pris, også selv om en sam menligner biler av omtrent samme størrelse. Likevel er det sterk konkur ranse mellom de ulike merkene. Hvis et bilmerke selges til betydelig høy ere pris enn andre bilmerker, uten at kvaliteten på bilene er tilsvarende mye bedre, vil salget av dette merket gå ned. Denne konkurransen presser bilprodusentene til å holde prisene nede. Dermed fungerer bilmarkedet på mange måter som et marked med fullkommen konkurranse. Dersom kostnadene til produsentene øker, slik at tilbudskurven skifter mot venstre, vil markedsprisen på biler øke. Hvis etterspørselen etter biler øker, vil også prisen øke. På lengre sikt vil imidlertid den høye etterspørselen føre til at bilprodusentene øker sin produksjonskapasitet, slik at tilbudet av biler skif ter mot høyre. Dermed vil bilprisen etter hvert synke tilbake mot det ni vået som tilsvarer hva det koster å produsere og selge biler. I markeder der det er større forskjeller mellom produktene, eller der en bedrift har greid å bygge opp en merkevare som mange forbrukerne foretrekker, kan bedriftene i større grad sette opp prisen uten at salget går ned. Bedriftene vil derfor sette høyere priser. Et eksempel på slike produkter er dyre moteklær. Merket Lacoste selger for eksempel trøyer som koster mange ganger så mye som en tilsvarende trøye på Hennes & Mauritz. Kvaliteten på en Lacoste-trøye er nok noe bedre, men mye av den høye prisen skyldes at en betaler for merkenavnet. Likevel vil mye av det du har lært i vanlig markedsteori, vanligvis gjelde også her, for eksempel at økt etterspørsel vanligvis fører til høyere pris og økt salg.

Markeder der flere bedrifter selger lignende produkter, og der økt pris hos en bedrift fører til at den taper betydelige markedsandeler til de andre bedriftene, fungerer på mange måter som et marked med fullkommen konkurranse.

Bilmarkedet er nær det vi kaller fullkommen konkurranse. Det presser produsentene til å holde prisene nede.

Mer om ilbud og etterspørsel

Hvorfor svinger oljeprisen så mye? Fra et lavt nivå på rundt 15 dollar per fat i 1998 steg oljeprisen til rundt 60 dollar per fat høsten 2006. Sommeren 2008 kom oljeprisen opp i rundt 140 dollar per fat, for deretter å falle til rundt 45 ved årsskiftet 2008/09. Ved inngangen til 2012 var oljeprisen rundt 110 dollar. Hva er årsaken til alle disse svingningene? Ut fra det du har lært om prisdannelse, kan prisøkningen skyldes økt etterspørsel – dvs. at etterspørselskurven skifter mot høyre – slik at både prisen og omsatt kvantum øker. Alternativt kan prisøkningen skyldes redusert tilbud, dvs. at tilbudskurven har skiftet mot venstre. Da vil det omsatte kvantumet reduseres. Fra 1998 til 2008 steg produksjonen av olje på verdensbasis med omtrent 15 prosent. Det må derfor være et skifte mot høyre i etterspørselen som førte til prisoppgangen. Økt etterspørsel etter olje skyldes i all hovedsak høy økonomisk vekst i mange land, blant annet i Kina og andre asiatiske land. Men hvorfor steg oljeprisen så kraftig når økningen i etterspørselen bare førte til en økning i oljesalget på 15 prosent? Oljemarkedet er spesielt fordi elleve av de landene som har størst oljereserver, sam-

arbeider gjennom organisasjonen OPEC (Organization of Oil Exporting Countries), med sikte på å begrense produksjonen av olje, slik at prisen kan holdes oppe. Når etterspørselen etter olje har økt, har disse landene i liten grad økt sin produksjon. Det andre spesielle med oljemarkedet er at olje er en begrenset ressurs, som bare finnes i et begrenset antall land. I oljeproduserende land utenom OPEC, som Russland, USA og Norge, går produksjonen nesten for fullt. I disse landene er det derfor vanskelig å øke produksjonen. Derfor har økningen i etterspørselen bare ført til en liten økning i produksjonen av olje. Dette kan illustreres med en bratt tilbudskurve, slik at en stor prisøkning bare fører til en liten økning i det kvantumet som tilbys. Tilbudet er uelastisk. Samtidig har forbrukerne av olje og oljeprodukter på kort sikt liten mulighet til å erstatte disse produktene med andre produkter. Vi er avhengig av olje og bensin til blant annet oppvarming og transport. Derfor er også etterspørselskurven for olje bratt, dvs. at etterspørselen er uelastisk. Når både etterspørselen og tilbudet er uelastisk, vil en økning i etterspørselen gi kraftig økning i prisen, slik vi har sett i oljemarkedet.

Pris i dollar

Figur 3.5 Tilbud og etterspørsel i oljemarkedet E1

140$ Økt etterspørsel...

… gir stor økning i prisen

15$ 76

Millioner fat per dag

Et skifte i etterspørselskurven mot høyre gir kraftig utslag i prisen fordi både tilbudskurven og etterspørselskurven er bratte. Dette gjør at prisen øker mye ved en økning i etterspørselen.

Mer om tilbud og etterspørsel

Oppsummering • Produkter som tar i bruk knappe ressurser, som verdifulle naturressurser eller attraktive tomter, har gjerne uelastisk tilbud. Hvis etterspørselen etter slike produkter øker, vil dette vanligvis føre til sterk økning i prisen, med liten økning i omsatt kvantum. Derimot har produkter som bare bruker vanlige produksjonsfaktorer, som vanlig arbeidskraft, maskiner og bygninger, gjerne elastisk tilbud. Hvis etterspørselen etter slike produkter øker, vil omsatt kvantum vanligvis øke mye, med liten eller ingen økning i prisen. • Etterspørselen etter et produkt er gjerne lite elastisk dersom det har få nære alternativer og det dekker et behov som er viktig for etterspørrerne. • Produkter der etterspørselen øker mye hvis inntekten øker, har høy inntektselastisitet. Når vi blir rikere, vil vi bruke en større del av inntekten vår på produkter med høy inntektselastisitet. • Kjøpere og selgere som tar prisen for gitt, og som bestemmer hvor mye de vil kjøpe eller selge til denne prisen, kalles pristakere. • Det er fullkommen konkurranse i et mar-

ked når følgende betingelser er oppfylt: −− Det er mange selgere og mange kjøpere av produktet, slik at den enkelte selger eller kjøper ikke kan påvirke prisen i markedet. −− Produktet er standardisert, dvs. at produktene er så like at folk velger det billigste dersom det er noen forskjeller i pris. −− Selgerne forsøker å få størst mulig overskudd. −− Alle kjøpere og selgere kjenner til prisene hos alle selgerne. −− Det er fri etablering og avgang. • I markeder der det er forskjeller mellom produkter fra ulike bedrifter, eller der kjøperne ikke kjenner til prisen hos hver enkelt tilbyder, har tilbyderne større valgmuligheter når de fastsetter prisen på produktene. Bedrifter som kan fastsette prisen på sine egne produkter, kalles prissettere. • Hvis bedriftene selger svært like produkter, vil den etterspørselen som retter seg mot hvert produkt, normalt være svært elastisk. I så fall vil markedet ligne på et marked med fullkommen konkurranse.

Repetisjonsoppgaver 1 Hvor stor andel av husholdningsbudsjettet brukes nå på mat, drikke, klær og møbler? Hva har skjedd med denne andelen de siste 50 årene? 2 Hva menes med begrepet tilbudselastisitet? 3 Hvis etterspørselen etter en vare øker, blir prisøkningen størst hvis tilbudet er elastisk, eller hvis det er uelastisk? 4 Har produkter som bygger på knappe ressurser, vanligvis elastisk eller uelastisk tilbud?

Mer om ilbud og etterspørsel

5 Hva skjer med tilbudskurven dersom det skjer en teknologisk forbedring slik at produksjonskostnadene blir lavere? 6 Hvilke to forhold er det som gjerne gir uelastisk etterspørsel? 7 Hva menes med inntektselastisitet? 8 Gi eksempler på produkter med henholdsvis høy og lav inntektselastisitet. 9 Hva er forskjellen mellom inntektselastisitet og etterspørselselastisitet? 10 Hva menes med begrepet pristaker? 11 Hva kjennetegner et marked med fullkommen konkurranse? Gi et eksempel på et slikt marked. 12 Er det fullkommen konkurranse i de fleste markeder? Gi eksempler på markeder hvor det ikke er fullkommen konkurranse. 13 Hva er en merkevare?

Arbeidsoppgaver 1 Hva bestemmer om tilbudet er elastisk F eller ikke? Hvilke av følgende varer vil du si har et elastisk tilbud: • Gull • Epler fra Hardanger • Olabukser • Smarttelefoner • Multer • Bunader som er sydd i Norge • Råolje 2 Tenk deg at du/din familie opplever en F sterk inntektsøkning. a Er det noen varer du tror dere ville slutte å kjøpe? b Er det noen varer dere ikke kjøper nå, som dere ville begynt å kjøpe? 3 Hvilke av følgende varer tror du har høy inntektselastisitet: • Sportsbiler • Oppvaskmaskin • Sykkel • Opphold på 5-stjerners hotell • Månedskort på bussen

4 Vi ser på boligmarkedet i Oslo sentrum F og på Eidsvoll. Hvorfor er det sannsynlig at en økning i etterspørselen vil gi sterkere prisøkning i Oslo enn på Eidsvoll? 5 Ta utgangspunkt i boksen «Hva brukte vi pengene på før, og hva bruker vi dem på i dag?». a Beskriv hvordan utgiftene til en vanlig husholdning ser ut i dag i forhold til i 1958 og i 1973. Bruk begrepene etterspørselselastisitet, inntektselastisitet og pris når du forklarer endringene. b Lag en oversikt over ditt eget forbruk. Del forbruket ditt inn i fem passende kategorier (for eksempel fritid, klær, mobiltelefon osv.), og angi hvor stor andel av utgiftene dine som faller inn i hver kategori. c Beskriv hvordan forbruket ditt har endret seg de siste tre årene. 6 a Beskriv hva fullkommen konkurranse er, og gi eksempler på markeder hvor fullkommen konkurranse forekommer.

Mer om tilbud og etterspørsel

b Hvorfor tilbyr alle selgerne varen til samme pris når det er fullkommen konkurranse? c Hvorfor er det så få markeder med fullkommen konkurranse? Hvilke forutsetninger for fullkommen konkurranse tror du sjelden vil være oppfylt? d Kan bedrifter i markeder uten fullkommen konkurranse sette prisen akkurat slik de selv vil? Hvordan bestemmes prisen i slike markeder?

en tradisjonell norsk stil som kalles laftede hytter. Anta at dette er en byggetradisjon som ikke mange i Norge behersker lenger, slik at det bare er noen få andre produsenter. Derimot er det mange som kan produsere helt «vanlige» hytter, og de kan også produseres i stort kvantum i utlandet. Hyttekjøpere synes de to hyttetypene er forskjellige, så det er en etterspørselskurve for hvert av de to markedene.

7 Ta for deg markedet for take away-pizza. F Vil du ut fra betingelsene for fullkommen konkurranse si at dette er et marked med fullkommen konkurranse?

a Tegn opp tilbudskurver for laftede hytter og for vanlige hytter. b Vis likevektsløsningen i de to hyttemarkedene. c Etterspørselen etter begge typer hytter øker i Norge. Vis hvordan det vil slå ut i pris og kvantum for de to hyttetypene. d AS Laft ble overrasket over den sterke økningen i etterspørselen etter laftede hytter og satte i gang tiltak for å lære opp flere i lafteteknikk. Også andre produsenter av laftede hytter gjør det samme. Hvordan vil det påvirke tilbudskurven på laftede hytter?

8 Tenk deg at du skal starte en bedrift som selger boller, og at det allerede er ganske mange som selger boller i dette området. Du ønsker selvfølgelig så høy pris som mulig og ønsker derfor å prøve å få en høyere pris enn konkurrentene. Hvilken strategi vil du bruke for å få så høy pris som mulig? Oppgave med høy vanskelighetsgrad: 9 Tenk deg at du er sjef for firmaet AS Laft, F som er et lite firma med helt spesiell kompetanse på å oppføre tømmerhytter i

Diskusjon 1 De siste årene har vi opplevd en enorm økning i etterspørselen etter forbruksvarer som for eksempel klær. Hvilke negative konsekvenser har denne utviklingen? Hvilke positive konsekvenser har den? 2 I de senere år har utgiftene til markedsføring økt kraftig. Hva kan være forklaringen på at mange bedrifter velger å bruke såpass mye penger på å markedsføre produktene sine? Synes dere dette er en positiv eller negativ utvikling? Forklar.