Issuu

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

4 4

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for barnetrinnet.

BOK A

IDS ARBE

I dette verket legger vi vekt på arbeid med lesestrategier og metoder som veiledet lesing, samtidig som vi tar med skriving fra første stund.

•

Kaleido 4 Lese- og språkbok A og B

•

Kaleido 4 Arbeidsbok A og B

•

Kaleido LES (småbøker)

• Kaleido 4 Lærerens bok •

Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og lesetrening

– lærerressurs med tavlebok, leselekser og

Kaleido 4 Arbeidsbok A

Kaleido 4 består av disse komponentene:

andre tilleggsressurser

www.kaleido.cdu.no

Bokmål

I S B N 978-82-02-50626-1

ISBN 978-82-02-50626-1

Kaleido 4 Arbeidsbok A BOKMÅL (13mmorg) 50626-1.indd 1

788202 506261 www.cdu.no

Bokmål

13.06.16 14.41

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Arbeidsbok A BokmĂĽl

Forord Kaleido 4 Arbeidsbok A skal bidra til å videreutvikle elevenes lese- og skrivestrategier. Boka skal også legge til rette for at elevene opplever, skaper, mestrer og lærer innenfor alle deler av norskfaget. I Kaleido 4 Arbeidsbok A fins • tekster og oppgaver som trener leseforståelse • oppgaver som trener spesifikke lesestrategier • skrivehjelp med førskrivingsoppgaver og rammer for

å planlegge egen tekst

• oppgaver hvor elevene øver på konkrete språklige emner • andre språkstimulerende oppgaver og små skriveoppdrag Det er lagt opp til ett større tekstskapingsarbeid i hvert kapittel. Her skal elevene oppleve å få uttrykke seg skriftlig, i ulike sjangre og med ulike formål. Disse sidene har vi kalt Skrivehjelp, og det er avgjørende at elevene har arbeidet med eksempeltekstene i leseboka først. Elevene lærer best og mest når lærer gjennomgår oppgavene nøye, veileder og modellerer underveis, for eksempel i tavleboka. Vi ønsker dere gode, inspirerende og lærerike norsktimer. Lykke til! Hilsen forfatterne

Innhold En mer detaljert innholdsoversikt fins på side 170 og 171.

1, 2, 3 – på det fjerde skal det skje!..........................................................04 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Forberede lesingen: leseformål................................. 12 Å skrive riktig...........................................................................................18 Variere setninger..............................................................................22 Skriv et refleksjonsnotat....................................................... 28

Fortellingene rundt deg..................................................................................................... 34 Lesestrategi: Bruke leseklokka...............................................................................36 Språklig emne: Direkte og indirekte tale...................................................... 44 Bindeord........................................................................................................ 48 Eksempeltekst: Skriv en fortelling........................................................................... 56

Krim og spenning...............................................................................................................................60 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Lag en teori.............................................................................................. 62 Beskrive mennesker, dyr og steder..................... 68 Ord som skaper spenning................................................. 82 Skriv en spennende fortelling..................................... 84

Språket ditt og deg........................................................................................................................88 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Lag en teori.............................................................................................. 94 Personlig pronomen...................................................................90 Skrive med tanke på en mottaker.....................104 Skriv et brev............................................................................................106

Slik gjør du ...

.....................................................................................................................................

Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Bruk overskrifter og illustrasjoner...................... 118 Adjektiv......................................................................................................... 124 Komma når vi ramser opp............................................. 132 Lag en instruksjon........................................................................ 134

114

Tekster som vil overbevise deg....................................................................... 142 Lesestrategi: Bruk overskrifter og illustrasjoner.....................146 Språklig emne: Utropstegn............................................................................................... 152 Setninger..................................................................................................... 158 Eksempeltekst: Lag en plakat digitalt............................................................ 162

Kapittel 1

1, 2, 3 – på det fjerde skal det skje! Sommeren min

Fortell om sommeren din.

Noe morsomt jeg gjorde:

Noe jeg ikke trodde skulle skje:

Et sted jeg hadde vært før:

Et sted jeg ikke hadde vært før:

En tegning av noe som skjedde:

Lim inn et bilde:

Et nytt menneske jeg traff:

Et menneske jeg så igjen:

Det beste været:

Det dårligste været:

Et annet språk jeg hørte:

Så mange dager ferie hadde jeg:

Noe jeg ikke rakk denne sommeren:

Noe jeg vil gjøre om igjen neste sommer:

Leseforståelse 2

Les teksten, og svar på spørsmålene.

Katrine og leksene «Kaaatriiineee! Gjør leksene nååå!» ropte mamma. «Det er urettferdig. Det er ikke hun som har lekser.» tenkte Katrine. Hun pleide å bruke timer på leksene. Nå håpet hun at det snart var middag. Hun lå i sengen, dagdrømte og kikket i taket. Hun så bort på gardinene også. De var lilla og rosa med små feer i glitrende kjoler.

Plutselig hoppet feene ut av gardinene og landet i vinduskarmen. Katrine kløp seg i armen.

Feene var små, men beveget seg elegant. En av dem sa plutselig: «God kveld, lille frøken! Kunne De være så vennlig å låne oss leksene dine, slik at vi får noe morsomt å gjøre?»

Katrine lo. «Ikke skjønner jeg at noe så kjedelig kan være morsomt, men vær så god. Gjør alle sammen om dere vil.»

Katrine så på dem. Når de skrev, holdt de blyanten stille og flyttet på boka i stedet. De konkurrerte om å regne raskest. Den som fant svaret først, fikk tegne i margen i kladdeboka. Margene ble fulle av rare og morsomme tegninger.

Når de leste, sang de teksten på gamle melodier og lagde rim for å huske nøkkelord. Da de var ferdige, framførte de for hverandre.

Katrine storkoste seg. Hun så på og sang med på noen av sangene. Tiden gikk kjempefort, og plutselig ropte mamma: «Nå må du komme og spise middag!»

«Åhh, så kjipt. Dette var jo så gøy.» klagde Katrine og skulle til å gå opp.

«Vi sa jo det var gøy. Gjør slik selv, da vel. Så kommer vi på besøk iblant, for å se om du har det gøy.» sa feene. «Avtale!» sa Katrine. Etter dette fant Katrine stadig på nye måter å få leksene morsomme på. Mamma og pappa var fornøyde med at de slapp å mase på henne lenger. Det eneste de ikke forsto, var alle tegningene av nisser og annet i margen på skrivebøkene og de rare sangene de hørte fra rommet hennes. Men kloke som de var, lot de være å spørre.

a) Hvor kommer feene fra? b) Hvordan blir Katrine forandret? c) Har dette virkelig hendt, eller kan noe annet ha skjedd – hva tror du? 7

Leseforståelse 3

Hvor var du i sommerferien?

10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Hjemme

Sykkeltur

Telttur

På båt

Utlandet

Hytte

a) Lag tellestreker som viser det samme som søylediagrammet. Hjemme:

Utlandet:

Sykkeltur: Hytte: Telttur: Annet: På båt:

b) Det er 22 elever i klassen. Hvordan kan det ha seg at det er flere tellestreker enn elever? c) Hvor har du vært i ferien? Du kan sette flere kryss. Hjemme

Sykkeltur

Telttur

Utlandet

På båt

Hytte

Annet 8

Annet

Lag din egen undersøkelse.

a) Lag et spørsmål med fem alternativer. Still spørsmålet til minst ti andre elever. Spørsmål:

Skriv svaralternativene på forhånd

Sett tellestreker underveis

1 2 3 4 5

b) Tegn svarene i søylediagrammet. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Lag tankekart 5

Lag et tankekart over hvilke tekster du har lest den siste uka. NB! Alle typer tekster gjelder!

Kanskje har du lest en tekstmelding, tegneserie, skolebok, tekst på tv-en …

Lest siste uken

Lag et tankekart over hva du har lyst til å lære i fjerde klasse.

I fjerde vil jeg lære

Leseklokka Skriv teksttypene utenfor det leseformålet du syns passer.

e n n fi

naturfagboka et dikt leksikon quiz-bok gangetabellen teksten til en 17. mai-sang

huske t e s e L

å r fo

lær e

leksikon

• • • • • •

ke en

gjør e

Teksttyper • tegneserieblad • orienteringskart • et tankekart du har skrevet • et skuespill • faktabok om fotball • vaffeloppskrift

oppleve

Brekk sjokoladen i små biter. Legg bitene i vannet. Sett på svak varme, og rør til sjokoladen har smeltet. Ha i melk, og kok opp mens du rører. Server gjerne med krem på toppen. Oppskriften gir cirka tre kopper.

9 12

Forklar hvordan du leste teksten:

lær e

gjør e

Slik lager du kakao Du trenger: • en plate kokesjokolade • en desiliter vann • fem desiliter melk

huske t

ke en

Se fort over teksten, og tegn viser på leseklokka. Deretter leser du teksten.

e n n fi

Forberede lesingen: leseformål

oppleve

Lesestrategi

gjør e

«Nå får vi dele rettferdig», sa reven. «Hvis du tar rota, så tar jeg toppen.» Jo, det ville bjørnen.

e n n fi

lær e

Da bjørnen og reven skulle eie åker sammen Det var en gang at bjørnen og reven skulle eie en åker sammen. De hadde funnet en liten jordflekk oppe i skogen. Her sådde de korn.

huske t

ke en

Se fort over teksten, og tegn viser på leseklokka. Les teksten.

oppleve

Da de hadde høstet inn, fikk reven korn han kunne lage mel av. Bjørnen fikk bare røtter og trevler. Det likte han dårlig, men reven sa: «Det var det vi ble enige om. Neste år gjør vi omvendt. Da får du toppen og jeg tar rota.» Da våren kom, spurte reven om de ikke skulle så gulrøtter. Det syntes bjørnen var en god idé. Så kom høsten. Da tok reven gulrøttene, mens bjørnen satt igjen med kvasten. Det syntes han lite om, og året etter ville han ikke eie åker sammen med reven. Etter et norsk folkeeventyr

Forklar hvordan du leste teksten:

Å lese høyt Hvis du skal lese noe høyt, kan du planlegge det. • Passer det med en kort pause, skriv en P. • Vil du vise følelse eller bruke innlevelse, kan du skrive «sint», «glad» eller liknende. • Skriv på når du vil snakke lavt eller høyt.

Planlegg høytlesing av denne teksten. Skriv ved siden av teksten når du planlegger.

Ole gjør lekser Nei, dette var fryktelig kjedelig! Ole gjorde matte, flere stykker i slengen. – Skulle ønske det heller var skolefri! Ole ville ut og henge rundt med gjengen.

høyt

Ole fikk plutselig en strålende idé. – Pappa, jeg føler meg ikke så bra! Pappa lot seg lure og gikk med på det. – Du får legge deg litt i senga, da.

lengtende stemme

Så lå han på senga, glad og fornøyd. – Sånn må jeg gjøre en annen gang! Jeg slapp unna regning og verb som skulle vært bøyd! Men så ringte dørklokka plutselig: Ding dang! – Hvem er det? sa Ole med stemme så myk. – Vennene dine, sa pappa. – De er her hele gjengen, men siden du er blitt så fryktelig syk, sa jeg at du måtte bli liggende i sengen! Fjeset til Ole ble temmelig surt. Det var fortsatt fem timer til leggetid. Dette var kanskje ikke så lurt? For dette ble bare enda mer kjedelig!

13 14

Les teksten høyt for en læringspartner slik du har planlagt det.

Planlegg høytlesing av denne teksten. Skriv ved siden av teksten når du planlegger. Hvorfor bjørnen har så kort hale Det var en gang at reven kom forbi med en del fisk han hadde stjålet. «Hvor har du fått fisken fra?» spurte bjørnen. «Jeg har vært ute og fisket», svarte reven. Bjørnen fikk også lyst til å fiske og ba reven om å fortelle hvordan han gjorde det. «Det er ingen sak», sa reven. «Det lærer du fort. Bare gå ut på isen, hugg et hull og stikk halen nedi. Der må du holde den lenge og ikke bry deg om at fiskene biter litt. Jo lenger du holder halen nedi, jo mer fisk får du. Og rett som det er, så rykker du halen opp!» Bjørnen gjorde som reven sa, han. Han holdt halen lenge nedi hullet. Helt til den hadde frosset fast. Så rykket han til – og hele rumpa røyk tvers av. Derfor går bjørnen rundt med kort hale den dag i dag. Etter et norsk folkeeventyr

Les teksten høyt for en læringspartner slik du planla det.

Sammenlikn hverandres høytlesing – hva gjorde dere likt, og hva gjorde dere forskjellig?

Brev fra de voksne

Snakk med noen voksne hjemme. Hva ville de skrevet om i et brev da de var pĂĽ din alder? Noter ned treâ€“fire ting:

Skriv brevet.

Brev fra deg selv

Skriv et brev til deg selv. Brevet skal du lese når du blir gammel.

Noter ned to–tre ting du er opptatt av akkurat nå, som kan være med i brevet:

Skriv brevet.

Å skrive lydrette ord 21

Her ser du en del norske ord slik de ble skrevet på 1800-tallet. I dag er disse ordene lydrette. Skriv ordene slik vi skriver dem i dag.

citron

–

præmie

–

medicin

–

photographie –

milieu

–

costume

–

concentrere

–

Et ord i hver linje er skrevet feil – skriv det riktig. (Tips: Alle ordene skal være lydrette.)

lam – hvalp – føll – kalv

hveps – mygg – klegg – flue

valp

gutt – jente – kvinde – mann

piano – trompet – gitard – fiolin katt – kuh – hest – esel khrakk – stol – sofa – skap

Ord med sj-lyd og kj-lyd 23

Her er flere ord skrevet som på 1800-tallet. Skriv dem slik de skrives i dag. (Tips: I disse er det sj-lyd.)

chaffeur –

discussion –

jaloux

–

rutsche

–

explosion –

Skriv rimordet som begynner med kj-lyd:

sylling

–

pirke

–

nyss

–

Ole

–

løpe

–

lyst

–

ake

–

heks

–

Lånord 25

Sett strek mellom det engelske lånordet og det riktige norske avløserordet.

keyboard

leppeglans

skateboard

smudi

målvakt

food processor

freesbee

sjølfoto

joystick

formiddagsmat

keeper

kjøkkenmaskin

selfie

ståhjuling

styrespake

smoothie

segway

skjeneplate

tastatur

lipgloss

lunch

rullebrett

Velg deg to av ordene over, og forklar hva de betyr. :

: 20

H for hĂĽndsvette

H for halsbetennelse, halloumi, hĂĽndsvette, hodepine,

hull i tennene, Harry Hansson og hester.

Finn pĂĽ ord til bokstavene. E for

K for

O for

M for

Variere setninger 28

Skriv om disse setningene slik at de ikke starter likt.

Hjørdis har en bror som heter Hjalmar.

Hjørdis sin mamma heter Hanna.

Hjørdis har en katt som heter Hunden.

Mange er redde for tannleger.

Mange er redde for høyder.

Mange er redde for edderkopper.

Lag tekster der neste setning slutter med siste ord i setningen foran.

Eksempel: Jeg bor i et hus. Hus kan være røde.

Røde er også jordbær. Jordbær får vi om sommeren.

Tips: Finn et annet ord som betyr det samme, eller flytt noe i setningen.

Bruk tankekartet til å finne ord og uttrykk som betyr det samme som ...

vårt kjære hjem

Huset vårt

Lag setninger der du bruker ord og uttrykk fra tankekartet.

Leseforståelse 32

Les (eller syng) sangen. Svar på spørsmålene.

Ti apekatter

Det var en gang

Ti apekatter som i lystig lek Ville ut og svinge seg på diskotek Den minste av de ti Fikk nei av mora si – så var det bare

Ni apekatter ... En hoppa gærne vei’n Og bomma på ei grein – så var det bare

Hvorfor kom ikke disse to apene på diskotek?

Åtte apekatter ... Men ingen driver ap Med sultne løvegap – så var det bare

Hva skjedde egentlig med denne apen?

Sju apekatter ... Den første var så god Så løva spiste to – så var det bare

Seks apekatter ... Fra himmelen klar og blå Slo hauken ned på skrå – så var det bare

Hva gjorde hauken med apen?

Fem apekatter ... I elva lå ei krokodille kan du tro – så var det bare

Fire apekatter ... Hva aper ikke kan

Det er å gå på vann – så var det bare

Hva skjedde med apen som prøvde å gå på vann?

Tre apekatter ... Nei, skulle du ha sett

Der ble en slange mett – så var det bare

Hva skjedde egentlig med den denne apen?

To apekatter ... I jungel‘n kom en bil

Den kom i gæern fil – så var det bare

Hva skjedde her?

En apekatt som i lystig lek Ville ut og svinge seg på diskotek Der fikk han siste dans med søteste sjimpans Og trur du meg ikke på: De fikk en haug med små

Så var det atter Ti apekatter som i lystig lek ...

Geirr Lystrup

Hvordan ble det ti apekatter igjen?

Fyll inn teksttype, lesemåte og begrunnelse. Når jeg leser en LEGO-beskrivelse, leser jeg nøye fordi det er mange detaljer jeg må få med.

a) Når jeg leser en

leser jeg

fordi b) Når jeg leser en

leser jeg

fordi

Hva vil du lese hvis du a) trenger et telefonnummer? b) lurer på hvordan et ord skrives? c) vil vite om det har skjedd noe i det siste?

Finn bøker og tekster du liker å lese. Skriv begrunnelser for å lese dem. Jeg liker godt å lese fotballbøker fordi jeg er interessert i fotball, og historier om fotball syns jeg er lette å komme inn i.

a) Jeg liker godt å lese fordi b) Jeg liker godt å lese fordi c) Jeg liker godt å lese fordi

Skrivehjelp 36 Skriv et refleksjonsnotat

Formålet med å skrive et refleksjonsnotat er å tenke over noe. Du kan blant annet reflektere over lesingen av en tekst.

1. Planlegg teksten 2. Skriv teksten 3. Les teksten 4. Gjør teksten bedre

I et refleksjonsnotat bør du ha med dette:

• hvorfor du har lest teksten (leseformålet)

• hvordan du har lest teksten (og hvorfor)

• hva du har lært av teksten

• hva du syns om teksten

5. Skriv ferdig 6. Presenter

(og hvorfor du syns det)

1. Planlegg teksten

Finn fram «Skogens konge: elgen» på side 10 i Leseboka. Se over teksten. Hvilken teksttype er dette?

Hva er leseformålet?

Les teksten, og skriv stikkord som svar: Hvordan leste du? (lesemåte)

Hva syns du om teksten?

Ordliste lære oppleve finne svar gjøre huske tenke

2. Skriv teksten

Skriv refleksjonsteksten din i bok, på pc eller ark. Du kan også bruke skriverammene på kaleido.cdu.no.

3. Les teksten

Setningsstartere Jeg leste Formålet med lesingen var Lesemåten som passet, var Jeg syns

La en annen lese teksten din. Er det noe som kan endres for å bli bedre?

4. Gjør teksten bedre

Har du husket alt?

Leseformål

Hvordan du leste

Hva du lærte

Hva du syns

Er det noe du vil endre på?

5. Skriv ferdig 6. Presenter

Snakk med læreren eller andre elever om hvordan teksten skal presenteres. Noter kort ned hva dere blir enige om:

Leseforståelse 37

Les teksten, og svar på spørsmålene. Skolen før i tiden Alle norske barn har fått gå på skole fra 1739. Den gangen lærte alle kristendomskunnskap og lesing fra de var sju år. På landet, der hvor folk bodde ganske spredt, kom læreren noen uker hvert år og bodde på en gård. Dit kom barna for å gå på skole. Dette ble kalt for omgangsskole. I byene var det faste skoler, slik som vi har i dag. Å gå på skole er annerledes i dag enn i gamle dager. Bare siden dine foreldre og besteforeldre var skolebarn, har mye forandret seg. Gutter og jenter gikk på samme skoler alt for over 100 år siden. Men de gikk ikke i samme klasser den gangen. Rene gutte- og jenteklasser fantes helt fram til slutten av 1960-årene. Etter 1974 har det stort sett vært blandede klasser.

Skolestart i en ren jenteklasse på Grünerløkka skole i 1936.

Før gikk barn rett hjem etter skolen. Men i slutten av 1980-årene kom de første skolefritidsordningene (SFO). Fra 1997 hadde alle skoler SFO hvor barn opp til fjerde klasse kunne være etter skoletid. Fram til 1997 startet barn på skolen da de var sju år. Fra dette året begynte de som seks-åringer. Barneskolen fikk sju klassetrinn. De som for eksempel gikk i fjerde klasse før sommerferien det året, «hoppet over» femte og startet rett i sjette da de kom tilbake på skolen den høsten. Omtrent på samme tid begynte familier i Norge å få datamaskiner hjemme! Det fantes noen på skolene også, men det ble ikke vanlig at elever på skolen brukte pc før langt inn på 2000-tallet.

a) I hvilken annen tekst har du hørt om omgangsskole? b) Når ble det slutt på rene jente- og gutteklasser? c) Hva gjorde barna etter skoletid før SFO kom? d) Hvis du gikk i tredje klasse våren 1997, hvilken klasse startet

du i den høsten?

e) Hvis du var sju år i 1997, hvilken klasse begynte du i da? f) Hva kan være formålet med å lese denne teksten? 31

e ifnn

• leseklokke • lære • oppleve • finne svar • gjøre • huske • tenke

r e fo

Les

Velg deg to av ekspertordene, og forklar hva de betyr.

b) c) Lag setninger med de fem andre ordene.

oppleve

huske t

lær e

Kapitlets ekspertord:

ke en

gjør e

Ekspertord

Rebuser 39

Finn ordene.

a) Den sjette bokstaven i alfabetet pluss hodeplagg

skal bli et insekt:

b) Den 11. bokstaven pluss en del av beinet skal bli et insekt: c) Den andre bokstaven pluss et lite skalldyr vi liker ĂĽ spise,

skal bli en dyrelyd:

d) Bokstav 19 og 11 pluss et ord for ĂĽ ha mange penger

skal bli en menneskeskapt lyd:

e) Den 7. bokstaven pluss en stĂ¸rre slektning av musa skal

bli en slags hule:

f) Den 16. bokstaven pluss noe vi har i bukser og jakker,

skal bli en frukt:

g) Den 19. og den 16. bokstaven pluss noe du kan ha pĂĽ fingeren,

skal bli et verb:

Kapittel 2 1

Fortellingene rundt deg

Les teksten, og svar på spørsmålene.

Leseforståelse

Da jeg kom ut av huset i stad, føyk katten min, Missy, forbi i full fart. Etter den kom naboens hund gneldrende. Jeg prøvde å rope og løpe etter, men ingenting hjalp. Ved postkassene står et stort tre, og da Missy kom dit, klatret hun rett opp og ble sittende på en grein et stykke opp på stammen. Bikkja ble stående under greina og bjeffe en stund, men så kom naboen og dro ham med seg hjem. «Unnskyld, Lasse», sa han i forbifarten. «Ikke unnskyld til meg», tenkte jeg. «Det er Missy som sitter i et tre og skjelver.» Men, men. Hunden var i alle fall borte, og alt kunne vært i orden. Om bare Missy hadde kommet seg ned. Men det gjorde hun altså ikke. Hun satt på greina og mjauet og pep. Så da klatret jeg opp, da. Idet jeg kom fram, klatret hun enda høyere. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å klatre etter. Ikke særlig lurt akkurat. Så nå sitter vi her, da. I toppen av et tre og venter på å bli reddet. a) Hva heter han som forteller? b) Hvem sitter i treet?

To katter

Missy og Lasse To gutter

Missy og hunden

c) Hvorfor havnet katten i treet?

Den ble jaget opp.

Lasse klatret opp med den.

Den klatret opp da den lekte med hunden.

d) Hvilket annet ord for hund finner du i teksten? e) Hva hadde vært lurere å gjøre for å få ned katten, syns du? f) Skriv en avslutning til historien. Hvem redder dem? Hvordan? 35

lær e

a) Du vil lese en oppskrift. Hvorfor?

huske t

ke en

Tenk gjennom formålet med å lese de ulike teksttypene under. Sett pil/piler på leseklokka.

gjør e

Tenk på formålet – velg lesemåte

ne fin

Lesestrategi

lær e

ne fin

gjør e

oppleve ke en

b) Du vil lese en faktatekst. Hvorfor?

huske t

lær e

ne fin

gjør e

oppleve ke en

c) Du vil lese en fortelling. Hvorfor?

huske t

lær e

ne fin

gjør e

oppleve ke en

d) Du vil lese om noe du lurer på. Hvorfor?

huske t

lær e

ne fin

gjør e

oppleve ke en

e) Du vil lese et dikt. Hvorfor?

huske t

lær e

ne fin

gjør e

oppleve ke en

f) Du vil lese manus til et skuespill. Hvorfor?

huske t

oppleve

Sett ring rundt det som passer. Du kan sette flere ringer.

a) Hvordan vil du lese når du skal lære noe?

lese fort

stoppe opp underveis

lese flere ganger

lese nøye

lese én gang

lese kun overskrifter

lese sakte

helst forstå alt

skrive stikkord lage bilder i hodet

b) Hvordan vil du lese når du skal gjøre noe?

lese fort

stoppe opp underveis

lese flere ganger

lese nøye

lese én gang

lese kun overskrifter

lese sakte

helst forstå alt

skrive stikkord lage bilder i hodet

c) Hvordan vil du lese når du skal oppleve?

lese fort

stoppe opp underveis

lese flere ganger

lese nøye

lese én gang

lese kun overskrifter

lese sakte

helst forstå alt

skrive stikkord lage bilder i hodet

Leseforståelse 4

Les teksten, og svar på spørsmålene. Det var en gang et hus som het Jørgen Moes vei nr. 13. Jørgen Moes vei nr. 13 hadde høye vinduer, to balkonger – og en værhane av messing. I haven var det epletrær, pæretrær, plommetrær, ripsbusker, stikkelsbærbusker, bringebær, men ikke rabarbra. Menneskene som bodde i Jørgen Moes vei nr. 13 var glade i huset sitt. Derfor passet de på at det alltid var nymalt … at taket alltid var tett … og at det aldri ble rått og fuktig i kjelleren. (En tørr kjeller er like viktig som tørre strømper.)

a) Hvem handler denne fortellingen om? b) Hva kan du plukke i hagen? c) Hvorfor er det viktig å ha tørre strømper på føttene, tenker du? 38

«Her vil vi bo så lenge vi lever,» sa menneskene i Jørgen Moes vei nr. 13. Og når de hadde vært ute og reist, eller kom tilbake fra ferie, sa de bestandig: «Å, jammen er det godt å være hjemme igjen!» Da nikket Jørgen Moes vei nr. 13 på taket og mumlet fornøyd til seg selv: «Jeg er også glad dere er hjemme igjen.» For ingen hus synes det er hyggelig å stå tomme. Tomme hus er ensomme. Det er derfor de ser så triste ut. Tomme hus har vondt for å få sove også. Hele natten står de og er redde for brannstiftere og innbruddstyver. Hus liker best å være fulle av mennesker. Hvis du vil glede det huset du bor i, skal du holde en liten fest av og til. Jørgen Moes vei nr. 13 av Tor Åge Bringsværd

d) Hva er tomme hus redde for? e) Hvorfor bør du holde en fest i huset ditt av og til? f) Tegn Jørgen Moes vei nr. 13 slik du forestiller deg det:

Intervju om bøker

Biblioteket skal ha bokfestival og vil intervjue barn om favorittbøkene deres. Intervjuene skal gis ut i bibliotekets egen avis.

Les og svar på spørsmålene fra biblioteket.

a) Hva heter din favorittbok? b) Hvem er forfatteren? c) Hva heter hovedpersonen(e) i boka? d) Hva handler boka om? 40

e) Hvorfor liker du denne boka sĂĽ godt? f) Tegn en person eller en hendelse fra boka:

g) Tenk deg at du skal skrive en bok for barn. Hva skal den handle om? 41

Muntlig fortelling 6

Se på bildet under. Velg en av personene, og fortell om noe han/hun har opplevd denne dagen.

a) Hvilken person vil du fortelle om? b) Skriv noen stikkord om hva som har skjedd. c) Tenk på hvordan du vil begynne og avslutte historien din.

Du kan begynne med: • Dagen var dårlig allerede da han våknet. • Det var en skikkelig ulykkesdag, for ...

Du kan avslutte med: • Håper dagen i morgen blir bedre! • Og det var slutten på den historien.

d) Fortell til en medelev, og la ham eller henne fortelle sin historie til deg etterpå. 42

Tenk på noe morsomt, spennende eller trist du har opplevd. Dette skal du fortelle om til en medelev. Forbered deg på fortellingen.

a) Hvilken opplevelse vil du fortelle om? b) Hva er spesielt spennende, morsom, fint eller trist med opplevelsen? c) Husker du noen smaker, lukter, lyder eller følelser du hadde? Hvilke? d) Tenk gjennom hvordan du vil begynne og slutte fortellingen. e) Tenk gjennom om det er noen steder det passer å bruke lavere eller høyere stemme. f) Fortell til en medelev, og la ham eller henne fortelle sin historie til deg. Gi hverandre tilbakemeldinger på stemmebruk, innledning og avslutning av fortellingen.

Det er helt sant, altså! Wow!

Direkte og indirekte tale

Når du skriver akkurat det en person sier eller tenker, kaller vi det direkte tale. Når du forteller om det personen sier, kaller vi det indirekte tale. Les setningene, og sett kryss på riktig sted. Direkte «Kom tilbake, Lisa!» ropte Even. Liv forteller mamma at hun er sulten. «Jeg er sulten», hikster Liv. Espen kommer for sent. «Unnskyld!» sier han når han kommer inn døra. Even spør Lisa om hun kan være så snill å komme tilbake.

Sett inn anførselstegn for å markere direkte tale.

Hei sann! Nå er jeg hjemme! roper pappa idet han kommer inn i gangen. Ella løper for å møte ham. Pappa, jeg har gledet meg sånn til å se deg igjen, sier hun idet hun kaster seg om halsen hans. Hvordan har du hatt det? lurer Ella. Jeg har hatt det fint, men jeg har savnet dere så veldig, forteller pappa. De klemmer hverandre igjen.

Indirekte

Både Paul og Alva har bursdag i dag. I friminuttet snakker de om hva de ønsker seg, og hvordan de skal feire. Skriv samtalen mellom dem. Bruk anførselstegn for å vise direkte tale.

«Gratulerer med dagen da, Paul!» sier Alva. «Gratulerer selv»,

smiler Paul. «Hva har du ønsket deg?» lurer han på.

Spill på data og tv

Det fins mange ulike typer spill for data og/eller tv. Noen forteller en lang og innviklet historie, mens andre er helt enkle puslespill. Eksempler på spill er

• eventyrspill, hvor spilleren løser oppdrag

og styrer en figur gjennom en historie

• rollespill, hvor spilleren er en figur i spillet

• sportsspill, som for eksempel fotball, skating eller friidrett.

Velg tre spill du liker eller kjenner til. Skriv hva slags type spill det er.

1) Spillets tittel: Type: 2) Spillets tittel: Type: 3) Spillets tittel: Type:

Skriv en liste med titler på flere dataspill du kjenner til.

Skriv en tekst hvor du beskriver handlingen i et dataspill du liker. Skriv til en voksen.

Husk: • Spillets tittel. • Forklar hvordan du spiller det. • Fortell om figurene du møter. • Fortell om handlingen.

Bindeord som viser at tiden går da først

når så etterpå senere tidligere samtidig idet til slutt etter en stund dagen etter noen minutter senere

Les teksten, og gjør oppgavene.

En svenske, en danske og en nordmann var strandet på en øde øy. En dag mens de gikk på stranden og fisket, fant de en gammel flaske. Da de gikk nærmere, løsnet plutselig korken på flasken og ut kom en ånd. «Dere skal få oppfylt ett ønske hver», sa ånden. De tenkte seg nøye om. Etter en stund sa dansken: «Jeg ønsker meg tilbake til familien min i Danmark» og poff, så var han borte. Deretter var det nordmannens tur. «Jeg ønsker meg tilbake til familien min i Norge», sa han. Til slutt var det svenskens tur, og han sa: «Nei uff, nå ble det så ensomt her. Jeg ønsker meg de to vennene mine tilbake.» a) Sett strek under bindeordene du finner i teksten. b) Skriv ordene du fant, her:

Fyll inn bindeord du syns passer.

a) Når Kristine er ferdig med leksene, kan hun slappe av i en halvtime. må hun hjelpe mamma med middagen.

drar hun på håndballtrening.

kan hun endelig legge seg på sofaen

og lese en bok.

b) Eventyret handler om tre brødre.

prøver prøver den

den ene å redde prinsessen,

andre og

broren som klarer det.

med prinsessa, og de lever lykkelig alle sine dager.

den tredje. Det er den minste får han gifte seg

c ) «Jeg så en skikkelig kul film i går», forteller Hans.

«Den handlet om to barn som ble fanget i jungelen.

skjedde det masse

skumle greier.

lette moren og faren etter dem.

ble de reddet, og alt var bra».

Leseforståelse 16

Les teksten, og svar på spørsmålene. 11. november Våknet. Spiste litt høy. Ett strå. Så på Dagros. Så på Den svarte. Regner ute. Ble melket. Måking. Så en flue. Fikk høy. Åt. Tenkte på engen nede ved sjøen. La meg ned. Tenkte. Tygget drøv. Reiste meg opp. Ble melket. Åt. Sovnet. 12. november Våknet. Ganske sent. Dagros ble melket før meg. Den svarte var allerede melket. Regner ute. Sang en liten sang: «Mø-mømø-mø …» Ble melket. Så en edderkopp. Fikk høy. Og kraftfôr. De fikk møkka fort unna i dag. Åt. Drøvtygget. Åt. Tenkte. Drømte … drømte … rømte … Fra En kus dagbok av Beppe Wolgers

a) Hvilke ord vil du bruke for å beskrive livet til kua? Sett ring.

spennende

morsomt

kjedelig enkelt

forutsigbart trist

b) Hva skjer på slutten av 12. november? c) Hvilke andre dyr hører du om i teksten? 50

fint

trygt

Dagboktekstene er skrevet med stikkord og korte setninger. Skriv på nytt med hele setninger.

Eksempel: Våknet. Ganske sent.

I dag våknet jeg ganske sent.

a) Åt. Tenkte. b) Så en edderkopp. Fikk høy. Og kraftfôr.

Skriv teksten fra 11. november på nytt med hele setninger. Bruk noen bindeord som viser at tiden går.

Da jeg våknet på morgenen i dag, spiste jeg først ett strå høy.

Tid i tekst

En vanlig måte å bygge opp en tekst på er å vise at tiden går. Se på ordene under. Skriv tallene 1 til 4 for å sette ordene i riktig rekkefølge. a)

lørdag

sovne

tredje

mandag

tiende

onsdag

kveldsmat

sjuende

fredag

første

pusse tenner

ligge under dyna

i morgen

dusje

lunsj

forrige uke

ta på gymklær

kveldsmat

i går

gå til gymsalen

middag

i dag

ha gymtime

frokost

Se på bildene. Sett nummer under bildene slik at de står i riktig rekkefølge.

Skriv en kort historie som passer til bildene (nederst på forrige side). Sørg for at handlingen i historien skjer i riktig rekkefølge.

Les historien. Sett nummer foran setningene, slik at de står i riktig rekkefølge. Sofia åpner døra. De klemmer og sier «Hei!»

«Mm», svarer Lisa. De mumser sjokoladeboller hele kvelden, og Lisa glemmer helt at hun har grudd seg.

Sofia blir litt overrasket, men hun sier bare: «Det kommer til å gå fint. Liker du sjokoladeboller?» Når hun kommer fram, ringer hun på døra. De går inn i gangen.

Når Lisa går hjem neste morgen, gleder hun seg til neste gang. Det var så moro! Lisa er på vei for å overnatte hos Sofia. Hun er spent.

Lisa henger av seg jakken og sier: «Jeg må innrømme en ting. Jeg har aldri overnattet hos noen før, og jeg gruer meg litt.» 53

Historien om mitt liv 23

Sander har forberedt seg på å framføre Historien om mitt liv for klassen. Han har lagd seg små huskekort med notater til framføringen.

På vei til skolen blir det rot i kortene. Hjelp ham å legge kortene tilbake i riktig rekkefølge. Skriv nummer på kortene.

g Fotballtrenin re klasse. star tet i and

Bestevennen min møtte jeg rett etter vi kom til Tromsø. ster Fikk en lillesø jeg begynte samtidig som på skolen.

Har alltid lik t å kle meg ut. Begynner på teater ne ste uke. msø Flyttet til Tro m år. da jeg var fe

Da jeg var baby, hadde jeg en kosesjiraff som jeg elsket.

Fikk en lillebror da jeg var tre år. Bodde i Oslo dt. da jeg ble fø

Skriv notater til en framføring om deg selv. Historien om mitt liv.

Bodde i

Da jeg var baby,

da jeg ble født.

3. 4. 5. 6. 7. 8. Hvordan vil du innlede framføringen? • Nå vil jeg fortelle dere litt om historien om livet mitt så langt. Hvordan hvordan vil du avslutte framføringen? • Da vet dere litt mer om meg og livet mitt. • Takk for meg.

Hold presentasjonen for klassen.

• Begynn med å fortelle hva presentasjonen handler om.

• Sørg for at all informasjon kommer i riktig rekkefølge.

• Snakk rolig og tydelig.

• Avslutt med å takke for deg.

Tips! Lag huskekort med stikkord.

Skrivehjelp 26 Skriv en fortelling

1. Planlegg teksten

Formålet med å skrive en fortelling er ofte å gi leseren en opplevelse. Fortellingen kan være morsom, fin, skummel eller trist.

2. Skriv teksten

I en fortelling bør du ha med dette: • en tydelig hovedperson • overskrift, innledning, hoveddel, avslutning • bindeord som viser at tida går • direkte tale

4. Gjør teksten bedre

3. Les teksten

5. Skriv ferdig 6. Presenter

1. Planlegg teksten Handling

Velg en av disse ideene.

a) Hovedpersonen våknet en dag og oppdaget at han/hun var inne i et dataspill. b) Hovedpersonen åpnet døra da det ringte på. Der sto en superhelt. Han/hun trengte din hjelp.

Skriv stikkord:

Hovedperson 56

Skriv stikkord:

2. Skriv teksten

Skriv fortellingen din i bok eller på pc, eller bruk skriverammene på kaleido.cdu.no.

3. Les teksten

Ordliste først etterpå senere tidligere samtidig

Les teksten høyt for en annen. Kan du endre noe for at den skal bli enda bedre?

4. Gjør teksten bedre

Har du husket alt du skulle? Sett kryss.

En tydelig hovedperson

Overskrift, innledning, hoveddel og avslutning

Bindeord som viser at tiden går

Markert direkte tale med tankestrek eller anførselstegn

5. Skriv ferdig

6. Presenter

• Les rolig, høyt og tydelig. • Tenk på stemmebruk, særlig når du leser direkte tale. • Ta pause ved punktum. Bruk stemmen for å understreke

utropstegn og spørsmålstegn.

Lek med språket – Inn i framtiden

Tusen år fram i tid vil menneskene bruke mange ord vi i dag ikke kjenner til. Bruk fantasien din, og fortell hva disse framtids-ordene betyr!

a) Mamma kan jeg få en sprunt?

b) Etter skolen skal jeg franne.

c) Dette er de beste glotene jeg har.

Tips! Les diktet «Flere tusen år tilbake» på side 64 og 65 i Lese- og språkboka.

Forestill deg at du fĂĽr en reise med en tidsmaskin. Ville du reist bakover eller framover i tid? Hvilken tid ville du reist til? Hvorfor?

Hvis jeg fikk reise med en tidsmaskin, ville jeg

Se pĂĽ bildet pĂĽ forrige side. Skriv en tekst hvor du forteller om de to barna og byen de bor i.