Heidi Antell Haugen Toril Hægeland Magnus Henrik Sandberg Anne Synnøve Steinset
Grunnbok
Naturfag og samfunnsfag
Hvor lenge lever en døgnflue, hva er alle ting bygd opp av, og hva slags konstruksjoner tåler mest? Hvorfor må vi bruke nettvett, hvor mange bein fins i kroppen vår, og hva vil det si å være fattig? Hvordan levde samene før, er det lov å slå barn, og hvordan kan vi ta vare på miljøet? Så mye spennende og viktig å lære! Mylder er et læreverk i naturfag og samfunnsfag for barnetrinnet 1–4. Mylder dekker alle kompetansemålene i Kunnskapsløftet, etter revidert plan 2013.
fag r u t Na
Sam
funnsfag
Mylder 4 består av: • Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • Naturkort • Brettbok • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no
www.cdu.no
Bokmål
ISBN 978-82-02-48932-8
Bokmål
Heidi Antell Haugen Toril Hægeland Magnus Henrik Sandberg Anne Synnøve Steinset
Grunnbok
fag r u t Na
Sam
funnsfag
Hovedillustratør: Johnny Dyrander Bokmål
Velkommen til Mylder 4
Gratulerer med ny bok!
Hvor lenge lever en døgnflue, hva er alle ting bygd opp av og hva slags konstruksjoner tåler mest? Hvorfor må vi bruke nettvett, hvor mange bein fins i kroppen vår og hva vil det si å være fattig? Hvordan levde samene før, er det lov å slå barn og hvordan kan vi ta vare på miljøet? Så mye spennende og viktig å lære!
rfag Natu
Sam
funnsfag
Arbeidsbok
Mylder er et læreverk i naturfag og samfunnsfag for barnetrinnet 1–4. Mylder dekker alle kompetansemålene i Kunnskapsløftet, etter revidert plan 2013.
Arbeidsbok
Naturfag og samfunnsfag
I denne boka skal du lære mye spennende. Du skal blant annet få lære mer om det myldrende livet i naturen, om planetene i solsystemet, hva en kjemisk reaksjon er, og hvordan menneskene levde i forhistorisk tid.
Heidi Antell Haugen Toril Hægeland Magnus Henrik Sandberg Anne Synnøve Steinset
Mylder 4 består av: • Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • Naturkort • Brettbok • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no
ISBN 978-82-02-50655-1
www.cdu.no
Bokmål
Du skal få teste ut og fortelle om ting du lærer, utforske og gjøre dine egne eksperimenter. Kanskje du får svar på noe du lurer på, eller kanskje du begynner å lure på nye ting?
Bokmål
Mylder har en fin arbeidsbok med mange spennende oppgaver.
Lykke til med Mylder 4, vi håper du får mange fine stunder!
Hilsen forfatterne
Anne Synnøve, Heidi, Magnus og Toril
Mylder har også et eget nettsted: mylder.cdu.no Ta en kikk, da vel. Det er helt gratis!
Til de voksne På 4. trinn er mange av elevene blitt gode lesere, men de vil stadig møte nye ord og begreper. Hjelp dem med å tolke og forstå tekstene i Mylder. Det kan være nyttig å se på bildene og snakke om dem først. Overskrifter og bildetekster vil hjelpe barna til å få en bedre oversikt over hovedteksten. Les gjerne tekstene sammen og snakk om innholdet. Planeter i bane
Merkur
Et planetsystem er planeter som går i bane rundt en stjerne. Vårt planetsystem kalles solsystemet, fordi stjernen vår heter sola.
Merkur er den minste planeten i solsystemet vårt, og den som ligger nærmest sola. Den er lagd av stein. På overflaten har Merkur store, dype kratre og høye fjell.
Planetene beveger seg rundt sola i samme retning. Hver planet har sin egen bane som den alltid følger.
Merkur er den planeten som har de største temperatursvingningene i hele solsystemet. Temperaturen kan variere fra 170 kuldegrader til over 400 varmegrader! Merkur Sola
Romsonden Messenger gikk i bane rundt Merkur i fire år for å undersøke planeten. Den
Merkur. Denne planeten har ingen måner.
brukte 7 år på reisen fra jorda til Merkur. Da hadde den tatt mange omveier for å komme
Visste du at …
inn i riktig bane.
Naturfag har grønn rammefarge.
En astronom er en som forsker på verdensrommet. En astronaut er en som reiser i verdensrommet.
Messenger sendte bilder til oss på jorda for
Venus
at vi skulle finne ut mer om Merkur. I 2015 krasjet den inn i Merkur og lagde et nytt stort krater der.
Saturn
Messenger Jorda
Visste du at …
En romsonde er et romfartøy med utstyr til å utforske verdensrommet. Det er ingen mennesker ombord.
Mars
Oppgave
Neptun
Jupiter
Uranus
1. Hvor mange grader forskjell er det mellom den høyeste og den laveste temperaturen på Merkur? 2. Tenk deg at du kunne reise til Merkur og hadde med deg et glass med vann. Hva tror du hadde skjedd med vannet?
48
49
Mamadou bor i Senegal
78
AFRIKA, land, fakta og landskap Land i Afrika
Landskap
MARO
TUNISIA
KKO ALGERIE
VestSahara
KAPP VERDE
MALI
SENEG
AL
NIGER
GAMBIA
Ekvator
Dyrket mark
ERITREA
TSJAD BENI
BURKINA FASO
ELF
LIBERIA
ENB ENS KYS TEN
GUINEA SIERRA LEONE
Dakar
NIGERIA
EKVATORIALGUINEA SÃO TOMÉ OG PRI´NCIPE
GABON
SUDAN
DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK
REPUBLIKKEN KONGO
DJIBOUTI
ETIOPIA
SØRSUDAN
SOMALIA UGANDA
KENYA
RWANDA
DEMOKRATISKE REPUBLIKK KONGO
BURUNDI
(før ZAIRE)
SEYCHELLENE
TANZANIA
Savanne
Hva gjør deg redd? Jeg vet ikke helt.
ANGOLA
KOMORENE
MALAWI
ZAMBIA ZIMBABWE
NAMIBIA
MADAGASKAR MAURITIUS
BOTSWANA
MOSAMBIK
Sørlige vendesirkel
Hva gjør deg glad? Å spille fotball med vennene mine.
Samfunnsfag har rød rammefarge.
el
N
GUINEABISSAU
Hva drømmer du om? Jeg ønsker å bli lege sånn at jeg kan hjelpe folk som er syke i byen min.
irk vendes Nordlige
EGYPT
TANIA
N
Dette er skolen til Mamadou
LIBYA
MAURI
NA
Hvis du kunne bestemme noe for hele Senegal, hva ville du bestemme? Jeg ville bygd flere sykehus, sånn at folk som er syke får hjelp.
ERU
Hva er dumt med landet du bor i? Jeg vet ikke helt.
TOGO
Hva liker du å gjøre på fritiden? Å spille fotball.
Hva er bra med landet du bor i? Det er fred her.
GHA
Mamadou bor i Dakar, hovedstaden i Senegal, sammen med mamma, pappa og bestemor. Han har ingen kjæledyr, men moren hans har sauer. Skolen han går på heter Bonjour l’Afrique (som betyr God dag, Afrika). Det er 17 elever i klassen hans.
KAM
SENEGAL
SWAZILAND
SØRAFRIKA
LESOTHO
Steppe
Hvis du skulle flytte og bare fikk ta med deg fem ting, hva ville du velge? Kofferten min, ryggsekken min, klærne mine, matteboka og skoene mine. Her er huset til Mamadou.
Fakta om Afrika Areal: 30,3 mill. km² Folketall 2015: 1 155 mill.
MAMADOU
ALDER: 9 år av ris FAVORITTMAT: dekhine (lagd og peanøttsmør) FAVORITTFAG: matte – FAVORITTSTED I SENEGAL: Futa helt nord i Senegal. Der bor onkelen min, og dit reiser jeg på ferie. FAVORITTBOK/-TEGNESERIE: Cahier multidisciplinaire (matteboka mi) og Kirikou
Antall land: 53 (verdensdelen med flest land)
Fakta om Senegal
1
Største land: Algerie 2 381 741 km²
2
Størst folketall 2015: Nigeria 183,5 mill.
3
Største byer: Kairo 12,0 mill., Lagos 10,8 mill., Kinshasa 9,0 mill.
4
Høyeste fjell: Kilimanjaro 5895 moh.
5 6 7 8 9 10 11
Tropisk regnskog
Hovedstad: Dakar Areal: 196 190 km² Befolkning: 14 millioner Lengste elv: Kagera-Nilen 6671 km (verdens lengste) Tidssone: UTC +0 Største innsjø: Victoriasjøen 484 km² (verdens tredje største) Offisielt språk:69fransk Største øy: Madagaskar 587 000 km² Andre språk: fulfulde, Største ørken: Sahara (ca. ¼ av Afrika – verdens største) kriol og wolof Laveste område: Assalsjøen i Danakil-ørkenen i Djibouti 160 muh. Nasjonalsang: «Pincez tou vos Verdens største kunstige innsjø: Voltasjøen 8482 km² koras, frappez les balafons» Verdens høyeste temperatur: al’Aziziya, Libya 58 ºC (1922) Nasjonaldag: 4. april
ark5_72_79_15.indd 78
178
Temperert blandingsskog
Ørken
2015-06-10 10:58:46
179
I Mylder 4 Arbeidsbok fins det oppgaver til alle kapitlene. Her finner dere også et skjema for egenvurdering til hvert kapittel. For elevene på 4. trinn fins det en grunnbok, en arbeidsbok og et nettsted. Alle komponentene er delt i en naturfagdel og en samfunnsfagdel. Lykke til med arbeidet sammen! Hilsen forfatterne
Innhold Naturfag
Kapittel 1
Myldrende liv
side 6
Kapittel 2
Ta vare på miljøet
side 26
Kapittel 3
En verden av stoffer
side 36
Kapittel 4
Se opp på himmelen
side 46
Kapittel 5
Kroppen
side 66
Kapittel 6
Bygg, reis deg
4
side 84
Innhold Samfunnsfag Kapittel 7
Ă… vĂŚre sammen
side 96
Kapittel 8
PĂĽ nett
side 110
Kapittel 9
Fra stein til jern
side 128
Kapittel 10
Hvor bor du?
side 152
Kapittel 11
Tiden og verden
side 166
Kapittel 12
Likheter og forskjeller
side 186
5
Kapittel 1x Naturfag Kapittel Naturfag
Xxxxxxx liv Myldrende Her skal : du lære
6
xxxxxxxxxxxxxx h va en livssyklus er å sammenlikne livssykluser hvordan noen dyr blir født og utvikler seg hvordan frø blir til planter hva som skjer med et tre gjennom et år hva du kan gjøre for å hjelpe til med å bevare artene
Hvor mange arter fins det på jorda? På jorda fins det millioner av ulike plante- og dyrearter. Ingen vet nøyaktig hvor mange arter det er. Noen biologer mener det er 10 millioner arter. Andre mener det fins så mange som 80 millioner! Men noe er alle enige om: det fins flest arter av små dyr, og de aller fleste er insekter. Vi mennesker har foreløpig oppdaget og gitt navn til cirka to millioner ulike arter av planter og dyr. Alle artene er en del av det vi kaller det biologiske mangfoldet.
Flueblomsten lokker til seg insekter som kan pollinere den. Hvorfor har blomsten fått dette navnet, tror du?
Pilgiftfrosken er veldig giftig. Den har fått navnet sitt fordi giften blir brukt til å lage giftige piler.
Visste du at …
En biolog studerer den levende naturen.
7
Noen arter blir borte Planter og dyr som ikke klarer å overleve og formere seg, vil forsvinne. Arter kan utryddes ganske raskt, for eksempel etter en naturkatastrofe. Det var nok det som skjedde med dinosaurene. Arter kan også utryddes over millioner av år, fordi andre, bedre tilpassete arter vinner konkurransen om mat eller levested. Vi mennesker er hovedgrunnen til at arter forsvinner i
Regnskog
dag. Vi forurenser, ødelegger levesteder og høster for mye ut av naturen. Naturen består av enorme nettverk av dyr, planter, sopp og mikroorganismer, der alle er avhengige av hverandre. Derfor er det like alvorlig at en liten bille eller en mark er utrydningstruet, som at en stor bjørn er det.
Når klimaet endrer seg Endringer i klima kan også føre til at arter blir utryddet. Klimaet på jorda har alltid endret seg. Men i dag er forskerne enige om at det i stor grad er menneskenes skyld. Vi slipper ut for mye CO2-gass og hogger ned for mye regnskog. Dette fører til at temperaturen på jorda stiger, og da kan mange arter bli utryddet. En av de mest ødeleggende tingene menneskene gjør, er å hogge ned regnskogen. Regnskogen er den mest artsrike naturtypen i verden.
Sjimpanse
Tiger
Panda
8
Ta vare på artene Det fins flere tusen utrydningstruede arter i Norge. Det er både dyr, planter og sopp. Flesteparten av artene er truet fordi vi mennesker har ødelagt levestedene deres. Biologer jobber med å bevare mangfoldet. Når de oppdager at det er blitt få av en art, blir arten skrevet opp på en liste som kalles rødlista. De som skal bygge en ny vei, et hus eller lage en ny åker, må sjekke om det fins arter fra rødlista i området. Hvis det lever arter fra rødlista der, kan det hende at det blir forbudt å bygge.
Isbjørn
Visste du at …
Biologer forsker på dyreliv og planteliv. De kan jobbe både ute i naturen og inne på laboratorier.
Myrflangre
Oppgave
1. Finn navn på tre dyr og tre planter som er sterkt truet i Norge. Søk i artsdatabanken.no. 2. Velg to av artene på bildene. Finn ut hvor de lever og hvorfor de er utrydningstruet.
Bloddråpesvermer
Ulv
9
Hva kan vi gjøre? Bier, humler og mange andre insekter er viktige for at vi skal få bær, frukt og grønnsaker. Blomstene på trær og andre planter lager bare frukter når de er blitt befruktet av pollen fra en annen blomst. Insekter frakter pollen rundt fra blomst til blomst og hjelper til med befruktningen. Det er viktig at vi hjelper humler og andre insekter med steder der de kan legge egg. Noe av det viktigste er å bevare blomsterenger. Vi kan også lage insekthoteller i nærmiljøet.
Prøv selv
Lag et insekthotell Du trenger k vister i ulik tykkelse h agesaks eller sag e n stor hermetikkboks e tt bor hvis du vil ha en tykkere kvist inni Slik gjør du 1. Sag eller kapp kvistene, slik at de passer akkurat inn i hermetikkboksen. 2. Legg kvistene tett oppå hverandre helt til boksen er full. 3. Har du tykke kvister, borer du dype hull i den ene enden av dem. 4. Heng opp eller legg boksen i nærheten av et sted med mange blomster. 5. Vent og følg med på om hotellet fylles opp.
10
Et insektshotell kan lages på mange ulike måter. Bruk fantasien!
Mangfoldet i naturen Alle arter er tilpasset det miljøet de lever i. Hvis miljøet endrer seg, vil ikke lenger artene være like godt tilpasset. Over tid kan arter dø ut. Da mister vi noe av mangfoldet i naturen. Vi har lover som sier at vi mennesker er forpliktet til å ta vare på mangfoldet i naturen. Vi skal leve slik at vi ikke bruker opp ressursene eller ødelegger naturen for dem som kommer etter oss. Dette kalles bærekraftig utvikling.
Arter i ulike miljø
I myra er artene tilpasset et fuktig miljø. Soldogg er en plante som liker seg best i våte myrområder.
I ørkenen må alle artene som lever der tåle tørke og varme.
Arter som lever i høyfjellet, må tåle sterk kulde og vind. Fjellreven har hår under føttene, slik at den holder varmen når det er snø.
Mange arter lever i havet. Blåhvalen er et pattedyr som er tilpasset livet i vann. Den er det største dyret som har levd på jorda.
11
Hvor lenge varer et liv? Noen dyr lever lenge, noen lever kort. Hvis man sammenlikner alle pattedyr i verden, vil man se at små dyr lever kortere enn store dyr. Hvorfor det er slik vet ikke biologene helt. Mennesket skiller seg ut, siden vi lever mye lenger enn andre like store pattedyr.
Grønlandshvalen kan bli 200 år.
En indisk elefant kan bli nesten 70 år gammel.
De fleste hunder blir ikke mer enn 15 år gamle.
Spissmus lever bare i litt mer enn ett år.
Snakk sammen
H vor gamle kan mennesker bli? H vor mange hundeår er 15 menneskeår? H vorfor kan det være vanskelig å finne ut hvor gamle dyr kan bli?
12
Livssyklus Ingen levende organismer lever evig. Livet til bĂĽde dyr og planter har en begynnelse og en slutt. Vi sier at alle organismer har en livssyklus.
Livssyklusen til en sommerfugl
1. Livet til en sommerfugl starter som et befruktet egg. 5. Sommerfuglen parer seg og hunnen legger egg. Den dør etter hvert.
2. P ĂĽ neste stadium i utviklingen er sommerfuglen en larve.
4. Ut av puppen kommer det en voksen sommerfugl. 3. L arven utvikler seg til en puppe.
13
Laks
Laks Yngel
Fisker
Når fisker formerer seg, sier vi at de gyter. Hunnen legger eggene (rogna), og hannen befrukter dem med sin sæd (melke). Ut av eggene kommer små fiskeyngel. De har en matpakke (plommesekk) festet til kroppen.
Plommesekk
Yngelen vokser, og når plommesekken er brukt opp, må yngelen finne egen mat. Laks gyter i elver. Etter et års tid har laksen blitt større og mer sølvglinsende. Da er den klar for å svømme ut i havet. Her vokser laksen seg stor. Så svømmer den tilbake til elva der den ble født, for å gyte.
Larve
Neslesommerfugl
Rumpetroll
Egg
14
Puppe
Frosk
Froskeegg
Kattugle
Fugler
Alle fugler legger egg. Kattugla legger hvite, kuleformede egg i hulrom i trær eller forlatte kråkereir.
Kråkereir
Etter en måneds tid klekker eggene, og når de er tre måneder gamle klarer kattugleungene å fly. Når de er omtrent et halvt år gamle, må de ut av reiret og klare seg på egen hånd.
Amfibier
Frosker, salamandere og padder kalles amfibier. Amfibier betyr «på begge sider». Det er fordi alle amfibier lever delvis i vann og delvis på land. Froskeeggene legges i vannet om våren. Da ligger de i klaser på flere hundre. Ut av eggene kommer rumpetroll som puster med gjeller. Etter hvert vokser det ut armer og bein på rumpetrollet. På sensommeren blir det til en frosk og kryper opp på land. Frosken puster med lunger, men også gjennom huden. Den er hele livet avhengig av å leve i et fuktig miljø.
Nymfe
Øyenstikker
15
Laks
Laks Yngel
Plommesekk
Insekter på land
Mange insekter har et puppestadium i livssyklusen. Voksne insekter legger massevis av egg som klekkes til larver. Larvene bruker mesteparten av tiden på å spise, slik at de vokser. Når de er fullt utvokst, lager de seg et lite «hus» som kalles en puppe. Der ligger de mens de forvandles til et voksent insekt med vinger. Etter dager, uker eller måneder kryper det ferdige insektet ut av puppen, klar for å pare seg og legge nye egg. Fluer, bier, sommerfugler og biller har puppestadium. Neslesommerfugl
Larve
Egg
16
Rumpetroll
Puppe
Frosk
Froskeegg
Kattugle
Kråkereir
Insekter i vann
Mange insekter lever mesteparten av livet sitt i vann. Eggene legges i vann. Larven eller nymfen som kommer ut av egget, svømmer, jakter og spiser i vann. Nymfen til øyenstikkere kan leve opptil 5 år i vann.
Oppgave
1. Hvor lenge lever en voksen døgnflue? 2. Hva er å gyte? 3. Hva er et rumpetroll? 4. Hvorfor lever det ikke frosker i tørre områder?
Når nymfen er ferdig utvokst, kryper den opp på land, og ut av nymfeskallet kommer en ferdig øyenstikker. Øyenstikkeren parer seg og legger nye egg. Den lever bare i 1–2 måneder før den dør. Døgnfluer lever i 1–2 uker som flyvende insekt, på tross av navnet sitt. Den kan leve 1–2 år som nymfe i vann.
Nymfe
Øyenstikker
17
Hvor gamle er trærne? Trær er de plantene som er størst, høyest og som lever lengst. Trær kan bli veldig gamle. Verdens aller eldste tre er et grantre som vokser i Dalarna i Sverige. Det er 9950 år gammelt!
Kvistkrans
Verdens høyeste tre er redwood-treet, et bartre som vokser blant annet i USA. Det kan bli nesten 120 meter høyt. De eldste redwood-trærne i verden er flere tusen år gamle. Hvordan kan vi finne ut hvor gamle trær er? På de fleste trær kan vi ikke se hvor gammelt treet er før vi har hogd det ned. Da kan vi se årringer på den avskårne trestammen. For hvert år vokser trestammen seg litt tykkere. Det den vokser om våren, blir lys ved, og det den vokser om sommeren og høsten, blir mørk ved. Du finner alderen til et tre ved å telle årringene. Oppgave
Tenk deg at du var et tre som har stått på samme sted i 1000 år. Skriv en historie fra noe du har opplevd. Start fortellingen din med å skrive hva slags tre du er, og hvor du står.
I tropene har ikke trærne årringer. Hvorfor ikke?
Årring = ett års vekst
18
På unge grantrær kan vi finne alderen til treet ved å telle kvistkranser. Hvert år vokser det ut en ny krans av kvister rundt stammen. Over den vokser en ny tretopp ut.
Visste du at … År med mye fuktighet og varme gir tykke årringer. År med tørke gir tynnere årringer. Slik kan vi finne ut noe om hvordan været har vært gjennom å studere årringer.
Observer et tre året rundt I Norge har vi to hovedtyper av trær: bartrær og løvtrær. De fleste bartrærne har blader hele året, mens de fleste løvtrærne mister sine om høsten. Trærne gjennomgår store forandringer i løpet av et år. Det er enklest å se forandringene på løvtrærne.
Sommer Om sommeren tar trærne opp mye vann og næringsstoffer gjennom røttene. Treet lagrer viktige næringsstoffer som det kan leve på fram til neste år. Bladene er grønne på grunn av fargestoffet klorofyll. Fotosyntesen foregår i klorofyllet.
Vinter Om vinteren slutter treet helt å ta opp vann og næringsstoffer. Treet er i en slags dvale og overlever på de næringsstoffene det har lagret i løpet av sommeren. Barken beskytter treet mot frost og uttørking.
Høst Når høsten kommer, blir det kaldere og mindre lys. Næringen trekkes ut av bladene og inn i stammen og greinene før bladene faller av. Treet får knopper som skal springe ut til våren.
Vår Når varmen kommer om våren, begynner treet å ta opp vann og næringsstoffer igjen. Nå springer knoppene ut til blader og blomster. Utover våren og sommeren vokser treet og får frukter og frø.
Oppgave
1. Hva er navnet på de to vanligste bartrærne i Norge? 2. Finn navnet på tre ulike løvtrær i Norge. 3. Hva kalles bladene på et bartre? 4. Velg ut et løvtre i nærheten. Observer treet gjennom hele året. Skriv ned observasjonene dine i Arbeidsboka.
19
Frø og frukter Planter er festet til bakken, og kan ikke selv flytte seg til nye voksesteder. I stedet er det plantens frø som flytter seg. Visste du at planter bare gror ut blomster for å kunne lage nye frø?
Frø Et frø er en del av en plante, som gjør at planten kan formere seg. En plante kan lage massevis av frø som kan bli til mange nye planter av samme art. Frøet inneholder oppskriften på den nye planten. I tillegg inneholder frøet litt mat til den første tiden i plantens liv. Et skall dekker frøet og beskytter det viktige innholdet.
Noen frø er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem. De minste vi kjenner til, er orkidéfrø. En million frø veier bare ett gram!
20
Et frø blir til Pollenkorn Arr
Sædcelle
Pollen knapp Pollenbærer Eggcelle
Griffel Fruktemne Her skjer befruktningen
Pollen fester seg til arret på blomsten. Pollenet inneholder sædceller som befrukter eggcellen i bunnen av blomsten. Et nytt frø blir til.
Ikke alle frø er små. Frøet fra Coco de merpalmen kan veie opptil 20 kilo.
Frukter Rundt frøene dannes det frukt. Fruktene har ulik form og farge avhengig av hvilken plante det er. Fruktene beskytter og sprer frøene på forskjellige måter. Et eple har et kjernehus med flere frø i midten av frukten.
En kastanje inneholder ett frø som faller ut når frukten sprekker.
En bønne inneholder flere frø som faller ut når frukten sprekker.
Et blåbær inneholder mange frø som ligger inne i det saftige fruktkjøttet.
Oppgave
1. Velg tre planter du kjenner, og finn ut hvordan fruktene og frøene ser ut. Tegn plantene med frukter og frø. 2. Hvorfor tror du frølageret ligger på Svalbard?
Vi tar vare på frøene På Svalbard ligger verdens største lager for frø. Der blir frø fra matplanter fra hele verden tatt vare på for framtiden. Det er viktig at alle matvarefrø blir tatt vare på, slik at ikke viktige matplanter blir borte, for eksempel ved en naturkatastrofe.
Vaktene som passer på frølageret på Svalbard må ha våpen for å beskytte seg mot isbjørn.
21
Frøet gjennom året Ulike planter har ulike måter å spre frøene sine på. Det kaller vi frøspredning. For at det skal vokse opp nye planter, må frøene spres til steder der planten kan trives og vokse.
Om høsten sprer frøene seg Vindspredning Frø som spres med vinden, har ofte fnokk, slik som løvetannfrøet. Fnokken virker som en paraglider.
Noen frø har vinger, slik som bjørkefrøet. Frø som spres med vinden kan sveve mange mil.
Frø fra borre kan sette seg fast i pelsen på dyr eller i fjærene på fugler. Da kan frøene spres over store avstander.
Noen frø ligger inne i en frukt som dyr liker å spise. Frøene er i magen på dyret, før de kommer ut igjen i bæsjen. Slik spres frøene til både blåbær og epler.
Dyrespredning
Vannspredning Noen planter slipper frøene sine ned i vann. Frøene flyter av sted til nye steder. Slik er det for eksempel med kokospalmer og vannliljer. Frø fra kokospalmen (kokosnøtter) kan flyte over store havområder før de blir skylt i land og spirer på nye steder.
22
Frøene til vannliljen flyter av sted med vannet.
Frøene hviler om vinteren I Norge er det mørkt og kaldt om vinteren. Da skjer det ingenting med frøene. De ligger inne i skallet sitt i en slags dvale.
Om våren og sommeren spirer frøene Hvis frøet har overlevd vinteren og trives på sin nye plass, vil det begynne å spire. Frøet må ha vann, lys og varme for å spire. Mangler frøet noe av dette, kan det ta flere år før det spirer. Når frøet spirer, sprekker frøskallet og en liten spire titter fram. Spiren består av en stengel med ett eller to blader på. Disse bladene kaller vi frøblader.
Vekst, blomstring og nye frø Spiren vokser videre og danner stengel, blader og blomster. Planter kan ha ulik blomstringstid, fra tidlig på våren til sent på høsten. I løpet av blomstringstiden blir plantene befruktet og danner frø. Frøene blir spredt, og livssyklusen er ferdig.
En spire med stengel og frøblader. Oppgave
1. Hvilke ulike måter kan frø bli spredd på? 2. Når på året sprer de fleste plantene frøene sine? 3. Hva er fnokk? 4. Hva må frøene ha for å kunne spire?
23
Sammendrag et fins millioner av ulike plante- og dyrearter på jorda. D Det fins flest arter av insekter. Vi har gitt navn til cirka to millioner arter. Biologisk mangfold er alle de ulike plante- og dyreartene på jorda. Planter og dyr som ikke klarer å formere seg, dør ut. En som studerer den levende naturen, kalles en biolog. Bærekraftig utvikling er at vi skal leve slik at vi ikke bruker opp eller ødelegger naturen for dem som kommer etter oss. En livssyklus er livet til en plante eller et dyr fra begynnelse til slutt. Hvor lenge et liv varer, er ulikt fra art til art. rær er de største plantene på jorda og de som lever lengst. T Insekter er viktig for at vi skal få bær, frukt og grønnsaker. Et frø er en del av en plante som gjør at den kan formere seg. Frøet inneholder oppskriften på hvordan den nye planten skal bli. Frø kan spres med vinden, ved hjelp fra dyr og ved vannspredning. Ulike planter har ulike måter å spre frøene sine på.
Inne i et bitte lite bjørkefrø ligger alt som trengs for å starte livet til et svært tre!
24
Kan du svarene?
Kapitteloppgaver 1. Hvor mange av artene på jorda har foreløpig blitt oppdaget og fått navn? 2. Hva gjør en biolog? 3. Skriv en forklaring på hva biologisk mangfold er. 4. Hva betyr bærekraftig utvikling? 5. Velg ett av dyrene fra kapitlet. Tegn og beskriv livssyklusen til dyret. 6. Hva kan vi gjøre for å hindre at arter skal bli utryddet? 7. Skriv ned tre arter som er utrydningstruet i verden. 8. Skriv ned noen grunner til at ulike arter utryddes. 9. Les side 14–17 og finn svarene: a. Hva er amfibier? b. Skriv en forklaring på hvorfor frosker er amfibier. c. Hva kalles eggene til fisker? d. Hvor gammel er laksen når den svømmer fra elva og ut i havet? e. Hvor gammel er en kattugle når den må klare seg selv?
f. Skriv navnet på tre arter som har puppestadium i utviklingen sin.
10. Tegn livssyklusen til sommerfuglen. 11. Hvilke dyr lever lengst? 12. Hvilke planter lever lengst? 13. Skriv en forklaring på hvordan vi kan finne ut hvor gammelt et tre er. 14. Hvorfor gror planter blomster? 15. Beskriv hva som fins inne i et frø. 16. Hvorfor er det viktig at vi tar vare på ulike typer frø? 17. På hvilke måter kan planter spre frøene sine? 18. Hva skjer i et frø om vinteren?
25
Samfunnsfag Kapittel 7
Å være sammen Her skal : du lære
96
vordan du kan respektere h egne og andres grenser om ulike følelser om regler og konsekvenser om hva du kan gjøre når noe er vanskelig
Å være sammen Noe av det viktigste i livet er å være sammen med andre mennesker. Vi kan dele fine opplevelser og hjelpe og støtte hverandre. Fordi vi er ulike og mener og liker forskjellige ting, kan det også være litt vanskelig å være sammen.
Lover og regler I alle samfunn fins det mange regler. Reglene skal hjelpe oss å skille rett og galt. De kan fortelle oss hva vi kan gjøre og ikke kan gjøre. Følger vi reglene, blir det enklere å være sammen. Mange av reglene i samfunnet er skrevet ned, for eksempel i lovene våre.
Vi har også mange regler som ikke er skrevet ned. De kan være forskjellige i ulike samfunn og familier, på skoler og blant venner. De er ikke alltid lette å forstå, og det kan gjøre det vanskelig å vite hvordan vi skal oppføre oss. Hvis vi bryter regler, kan det få konsekvenser.
Oppgave
1. Skriv tre regler dere har på skolen din. 2. Hvilke konsekvenser kan det få hvis du bryter disse reglene? 3. Skriv en liste over ulike konsekvenser av at noen krenker eller mobber andre. 4. Skriv en fortelling som heter «På skolen der alt er lov».
97
Grenser Vi er ulike. Det må vi ta hensyn til når vi er sammen. Det som er fint for noen, kan være utrygt for andre. Derfor trenger vi grenser for å ta vare på oss selv og hverandre. Grensene våre er ulike. Vi må øve oss på å sette grenser på en tydelig måte. Du kan for eksempel si «jeg liker ikke det der, men dette liker jeg». Da blir det lettere å forstå dine grenser. Grensene dine skal alltid respekteres.
Hvis noen bryter regler eller tråkker over grensene våre, kan vi reagere på ulike måter. Noen blir sinte eller lei seg. Andre blir stille og tør ikke si noe, og noen kan få vondt i magen. Det er ikke alltid lett å si ifra, men det er viktig å prøve. Snakk sammen
va vil det si å være hensynsfull? H Hva vil det si å være hensynsløs? Hadde vi trengt andre regler og lover hvis alle hadde fulgt Kardemommeloven?
Kardemommeloven Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.
Mine tanker Mine følelser
98
Thorbjørn Egner
Min kropp Mine meninger
Det er du som bestemmer hvor grensene dine er.
Er du pingle, eller? «Er du pingle, eller? Du tør aldri å gjøre noe, du!» Dennis og Herman kom mot meg med Aris lue i hånda. Ordene fikk hjertet mitt til å hamre, og knærne begynte å skjelve. Stemmen min ble svak og rar. Dennis tok tak i jakka mi og fortsatte: «I dag er det din tur, Erik! Kast lua hans i do!» Det var som et slag midt i magen. Jeg kjente at jeg ble varm og rød. Jeg prøvde å protestere, men fikk ikke fram en lyd. «Slutt å plage vennen min!» hadde jeg lyst til å rope, men klarte det ikke. Men så bestemte jeg meg. Nå var det nok. Jeg tok lua, trakk pusten, rettet meg opp og kremtet. Jeg kjente at stemmen var sterk igjen nå. Så gjorde jeg det …
Snakk sammen
va tror du Erik bestemte seg for å gjøre? H Hvordan forteller kroppen til Erik om følelsene han har? Hvordan kan Erik sette grenser i denne situasjonen? Mange mener at den som ser mobbing uten å gjøre noe, er med på mobbingen. Hva mener du?
Det er forbudt å mobbe. Vi har lover som sier at voksne skal gjøre det de kan for å hindre at mobbing skjer. Alle skoler skal ha en plan mot mobbing. Den må både barn og voksne følge.
Oppgave
1. Hva betyr det å respektere noen? 2. Hva kan du gjøre for å respektere deg selv og dine grenser? 3. Hvordan føles det å bli respektert? 4. Hvordan føles det å ikke bli respektert? 5. Skriv en fortelling om noen som tør å si ifra når andre blir mobbet.
99
Følelser Følelser kan vi ofte kjenne i kroppen. Du har kanskje kjent at hjertet slår fort, eller at stemmen din skjelver? Ikke alle følelser er så lette å kjenne igjen. Ofte kan vi ha flere følelser på en gang, som når vi gru-gleder oss, eller når noe er morsomt og skummelt samtidig. Du har kanskje følt deg flau eller skamfull når du gjør noe du liker, eller noe du syns er spennende?
Noen kan bli sinte når de egentlig er redde. Andre blir helt stille, eller får vondt i magen. Noen gråter av glede, eller ler når de egentlig vil gråte. Følelsene våre kan hjelpe oss med å sette grenser. Noen ganger har vi det vi kaller «en magefølelse». Da kan vi kjenne hva som er rett eller galt, men vi klarer ikke sette helt ord på hvorfor. Har du opplevd det noen gang?
Det er ikke alltid lett å vise eller snakke om følelser. Noen ganger kan det være lettere å bruke bilder.
Snakk sammen
vilke følelser kan vi ha når vi ler, H gråter, rødmer, skjelver, svetter eller får vondt i magen? Hvilke andre reaksjoner i kroppen forteller om følelser? Hvordan kan følelser hjelpe oss til å ta gode valg? Hvordan kan følelser advare og beskytte oss?
100
agbok
Tirsdag
12.09
Kjære D
eg! e liker m k k i a e. n i rbi henn o om Am f å r p å r g e r år jeg Jeg lu lltid ke noe n k i r e r hun a i s a v r ø F Hun med ur! ker så s sammen e r a b å på Hun vir n å er hu g til å g e N . m g r i e l e u re? g gr hygg abiba. Je al jeg gjø H k s g o a v a H nn. Emm ånn det er så hun er s r r o å f n r o v n e h rre skol skal spø g je je k r… s Kan g bare tø je s i v h Tea , mot meg
Ulike følelser
Av og til kan vi misforstå hverandre. Vi kan ha veldig ulike følelser og reaksjoner selv om vi opplever nesten det samme. Hvis vi ikke forstår andres reaksjoner, er det Kjære Dag bok viktig å snakke sammen om Tirsdag 12 .09 Jeg er lei m e g , lit t irritert og det vi føler. For å finne ut så ... Kjenn magen, på er det i en måte. Te a går bare fo å si noe. H og forstå hva du egentlig r b i meg uten un sendte m eg et stygt også. Hvorf b føler, kan det være nyttig li k k i dag or oppfører hun seg så jo bare væ n n ? Jeg har rt hyggelig å skrive ned tankene dine. mo
Oppgave
t henne! J hun ikke lik eg føler at er meg. De rf or er jeg m med Emma est samme og Habiba n . Men kans prøve å si kje kan jeg noe til hen ne? Vet ik ke om jeg t ør. Amina
Vi kan ha mange ulike følelser. Vi kan føle glede, frykt, sinne og sorg. Andre følelser kan være sjalusi, forelskelse, tristhet, anger, skam og skyld.
1. Hvilke følelser syns du er positive? Hvorfor? 2. Hvilke følelser syns du er negative? Hvorfor? 3. Hvorfor er det viktig å forstå og vise følelser?
Snakk sammen
vorfor kan det være vanskelig H å forstå hva andre tenker og føler? Hvorfor kan to personer oppleve samme situasjon på veldig forskjellig måte?
101
Hvor går grensen? Alle trenger kjærlighet, omsorg og nærhet. Når vi er nær hverandre, lærer vi å kjenne etter hva som er godt og hva vi ikke liker. Vi må alltid ta hensyn når vi berører noen. Det skal føles godt, trygt og riktig å bli berørt og å berøre andre. Vi kan berøre hverandre på ulike måter i ulike situasjoner. Det er forskjell på hvordan venner, kjærester, familie og fremmede kan berøre hverandre. Det kan derfor bli feil, og noen ganger ulovlig, å få en kjæresteberøring av noen som ikke er kjæresten din.
Det kan være fint å kose, klemme og tøyse med folk du kjenner. Hvis du ikke vil være med på det mer, kan du si stopp.
Det er alltid du som bestemmer hvordan andre kan berøre kroppen din.
Når dere leker sammen, kan andre komme borti deg. Det må du som regel tåle. Hvis noen gjør noe ubehagelig med vilje, har du rett til å si ifra.
Snakk sammen
vordan kan kjærester berøre hverandre? H Hvordan kan foreldre berøre barna sine? Hvordan kan venner berøre hverandre?
102
Det var ikke meningen Du har kanskje opplevd å tråkke over andres grenser uten å mene det? Eller at noen har sagt og gjort noe du ble lei deg for? Når vi viser tydelig hvor grensene våre går, unngår vi å såre hverandre. Empati betyr å kunne sette seg inn i andres situasjon og prøve å forstå hva de føler. Å utvikle empati er en viktig del av det å være menneske. Oppgave
Hva skjedde her? Beskriv situasjonen fra begge barna sin side.
Dumming, det gjør vondt!
Du lo jo, vi tulla jo bare?
Ett sted må grensa gå Noen maser om kos og klem. Jeg sier nei, og føler meg slem. Men ett sted må grensa gå! Jeg må gjøre det jeg må! Noen krangler med stygge ord, selv om de er far eller mor. Men ett sted må grensa gå. Det må også foreldre forstå.
Noen snakker og skriver på nett og glemmer hva som er godt og rett. For ett sted må grensa gå. Usynlige grenser kan tråkkes på. Anne Synnøve Steinset
Noen tuller og dytter deg, du liker det ikke og sier nei. For ett sted må grensa gå. Du må gjøre det du må.
103
Nærhet og grenser Seksualitet er en naturlig del av det å være menneske. Alle mennesker har en seksualitet som kan gi gode følelser og lyst til å være nær noen. I noen familier er det vanlig å snakke om kropp og seksualitet. I andre familier er det ikke så vanlig. Vi har ulike grenser for hva vi vil snakke om og dele med andre. Det er helt naturlig at barn har spørsmål og tanker om ting som har med seksualitet å gjøre.
Ansvaret
Alle barn har rett til å få utvikle seg på en trygg og god måte. Barn har lov til å utforske sin egen kropp. Det er heller ikke ulovlig for barn å utforske kroppene til hverandre. Det kan være spennende og fint. Men ingen har lov til å berøre deg hvis du ikke vil.
Det er de voksne som har ansvaret for å kunne lovene.
Alle barn har rett til å bestemme over sin egen kropp.
Det er de voksne som har ansvaret for å følge lovene.
Voksne har aldri lov til å gjøre noe seksuelt med barn. Det vet alle voksne.
Snakk sammen
vorfor kan det være fint å snakke om kropp og følelser? H Hvorfor kan det være flaut å snakke om seksualitet og følelser? Er det noen situasjoner hvor man ikke bestemmer over kroppen sin? Hva kan dere gjøre om noen tar på dere på en måte dere ikke liker? Hvordan kan dere vise med kroppsspråket at dere ikke liker det?
104
Hvis noe blir veldig vondt Barn kan oppleve at voksne slår, skader og sårer dem. Voksne kan også krangle og bruke vold mot hverandre når barna ser og hører det. Før i tiden var det ganske vanlig at voksne slo barn. Mange trodde at det var en god måte å oppdra barn på. I dag vet vi at ingen lærer god oppførsel av å bli slått. I Norge har ingen lov til å bruke vold mot barn. Det er forbudt. Noen voksne gjør seksuelle ting med barn, selv om de vet at det er forbudt. Derfor kan de si til barna at det er en hemmelighet. Mange barn som blir misbrukt, er redde for at ingen skal tro på dem hvis de forteller om det. Det kan være ekstra vanskelig om den voksne er en person som barnet er glad i.
Noen voksne som misbruker barn, prøver å få kontakt med dem på internett. Derfor er det viktig å ikke sende bilder, eller møte folk du snakker med på nett alene. Si alltid fra til noen dersom du opplever noe som er ubehagelig.
Snakk sammen
Er det lov å tvinge noen til å holde på en hemmelighet?
105
Det er aldri barns skyld Mange barn som opplever vold og seksuelt misbruk, kan tenke at de selv har skylden. Men det er aldri barns skyld når voksne gjør noe ulovlig. Voksne har ansvar for å hjelpe og beskytte barn fra mobbing, vold og seksuelle overgrep. Alle voksne som skader og misbruker barn, gjør noe de vet er ulovlig.
Si det til noen Alle barn som opplever noe vondt og vanskelig, har rett til å få hjelp. Det er mange voksne som kan og vil hjelpe barn. Hvis du opplever noe vondt, kan du si det til en lærer, helsesøster eller en annen du stoler på.
Mange voksne kan og vil hjelpe barn som har det vanskelig.
Her kan du få hjelp Det fins flere steder du kan ringe og snakke med trygge voksne som kan hjelpe deg. Ingen tema er for store, og ingen er for små!
Du kan ringe barneombudet. Telefonnummeret dit er: 22 99 39 50
106
Du kan ringe gratis på Alarmtelefonen for barn og unge. Telefonnummeret dit er: 116 111
Du kan ringe Kors på halsen. Telefonnummeret dit er: 800 33 321
Viktig å huske på Det er ikke din skyld hvis en voksen gjør noe vondt mot deg. Prøv å si nei, eller dette vil jeg ikke, selv om det er vanskelig. Alle voksne vet at det ikke er lov å gjøre noe seksuelt med barn. Det er de voksne som har ansvar for å
kjenne til norske lover. Det er viktig og riktig å fortelle om det
som er ulovlig. Alle barn har rett til å få hjelp.
Et ordtak sier: Delt glede er dobbelt glede, delt sorg er halv sorg. Hva tror du menes med det?
107
Sammendrag i har mange regler i samfunnet om hvordan vi skal V oppføre oss. Noen regler er skrevet ned. Det er viktig å respektere egne og andres grenser. Følelser kan hjelpe oss med å sette grenser. Alle bestemmer over sin egen kropp. Empati betyr å kunne sette seg inn i andres situasjon og prøve å forstå hva de føler. Vi forstår hverandre bedre når vi viser hvor grensene våre går. Det er naturlig at barn har spørsmål om seksualitet og følelser. Det er forbudt for voksne å bruke vold eller gjøre noe seksuelt med barn. Dette vet alle voksne. Hvis noen forteller deg vonde hemmeligheter, er det lov og riktig å fortelle det videre. Det er viktig å si det til noen hvis du opplever noe som er vondt eller ulovlig. Barn som opplever vold og seksuelt misbruk kan tenke at de selv har skylden, og tør derfor ikke å si det til noen. Det er aldri barnets skyld! Barn har rett til å få hjelp. Mange voksne vil og kan hjelpe barn. Det er de voksne som har ansvaret for å kjenne til lovene i Norge.
108
Kan du svarene?
Kapitteloppgaver 1. Skriv tre regler dere har på skolen. 2. Hvorfor trenger vi lover og regler? 3. Skriv tre eksempler på uskrevne regler. 4. Hvordan kan vi sette grenser på en tydelig måte? 5. Hvorfor er det viktig å ta hensyn til og respektere andres grenser? 6. Hvordan kan kroppen vår fortelle oss hva vi føler? 7. Hva er empati? 8. Hvorfor er det viktig å snakke sammen om det vi føler? 9. Hva kan du gjøre hvis du opplever noe som er vondt og vanskelig? 10. Hvem kan barn snakke med om ting de lurer på? 11. Er det lov å tvinge noen til å holde på en hemmelighet? Begrunn svaret ditt.
109