Pages from 001 128 musikkisum laerer5

Odd-Magne Bøe

Kai Lennert Johansen

Tove Dahl Solbu

M U S I KK I S U M

5 LĂŚrerens bok

Omslag5-Lererveiledning.indd 1

01.09.2006 08:52:56

Odd-Magne Bøe

Kai lennert Johansen Tove Dahl Solbu

MUSIKKISUM 5 Ny utgave

Lærerens bok

Laereveiledning5.indd 1

01.09.2006 08:48:47

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

MusikkisuM følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget musikk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Forfatterne har fått støtte til arbeidet av Det faglitterære fond.

Omslagsdesign: Capella Media Grafisk formgiving: Capella Media Notetegner: Norsk Notebok Grafisk, Kragerø Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad Trykking/innbinding: AIT e-dit, 2008 Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-25053-9

www.cappelendamm.no http://musikkisum.cappelen.no

Laereveiledning5.indd 2

29.04.2008 09:58:31

Innhold Forord Organisering av undervisningen

Effekter, lysillustrasjoner

22

Rytmisk improvisasjon

23

Improvisasjon og melodiskaping

23

6

Lytting

25

Kompetansemål

6

Timeplan og ressursbruk

7

Råd i lyttesituasjonen

25

Arbeidsmåter

7

Skolens cd-arkiv

26

Innspilt musikk og levende musikk

26

Vi lager konsert

27

Sang

9

Valg av sanger

10

Innøving av sanger

10

Oppvarming

11

Vi musiserer Tellemazurka

28

Høstvise

30

13

Historien om de tre små fisk

32

Instrumenter dere kan bruke

13

Det står ein friar uti gar’e

35

Noter og gehørspill

14

Nå tennes tusen julelys

40

Happy Xmas (War is over)

42

Spill

Laereveiledning5.indd 3

5

Dans

18

Grevling i taket

46

Mål

18

Everybody loves Saturday night

50

Hva er dans

18

Den samiske nasjonalsangen

53

Valg av musikk

19

Barnas blues

56

Innøving av danser

19

Skotsk dans

60

Afrikansk dans

62

Komponering

21

Speildans

64

Din rolle som lærer

21

Vi danser en rondo

65

Lydarbeid

22

Polonese

67

Arbeid med stemme og tekst

22

Linjedans

69

Instrumenter

22

01.09.2006 13:56:34

Vi komponerer

Ut i verden

Skriv ned lydforløp

70

Guantanamera

118

Komposisjonen «Ja!»

71

Chan chan

120

Ballongens klage

73

En kort reise til Paris

122

Fra bilde til musikk

75

Salsa

123

Med kost og bøtte

76

Lag din egen melodi

78

Jamaica

80

Lytt godt etter så får du det til!

83

Rutenettspill

86

Greptabeller Kopioriginaler

124 127

Vi lytter Skolekorps

87

Kong Kastsjeis dans – i farger

91

Halling

95

Symfoniorkesteret

97

Den store, lille mannen

104

Stavkyrkjestev

112

Sitting down here

114

Hva kan du?

117

Laereveiledning5.indd 4

01.09.2006 13:56:34

Forord Vel møtt til musikkundervisning med MusikkisuM 5! Vi håper du vil like dette læreverket, og at det vil være et nyttig hjelpemiddel i undervisningen din.

Den nye læreplanen i musikk setter krav til hvordan musikkundervisningen på mellomtrinnet skal gjennomføres. Det har derfor vært et klart mål for oss at du ved å bruke læreverket skal kunne innfri de kompetansemålene som gjelder, men vi har også tatt utgangspunkt i den generelle delen av læreplanen og de prinsipper og retningslinjer som ellers gjelder for opplæringen i grunnskolen.

Vi har delt lærestoffet inn i kapitler som tilsvarer de tre hovedmomentene i læreplanen: musisere, komponere og lytte.Vi har ikke ment at boka skal gjennomgås fra A til Å, men tenkt oss at den i stor grad kan fungere som en idébank. Derfor har vi også tatt med mer stoff enn det som er mulig å rekke i løpet av et skoleår. Samtidig er det viktig at du bruker opplegg og ideer du selv har utviklet gjennom din egen erfaring.

Innenfor hvert hovedmoment har vi forsøkt å organisere de ulike oppleggene etter en viss progresjon, men du må som sagt bruke dem slik det er mest hensiktsmessig for deg.

Vi har, ikke minst med tanke på deg som ikke har formell kompetanse i musikk, utformet oppleggene med klare forslag til gjennomføring. Du som har god kompetanse kan bruke oppleggene på den måten som passer deg og dine elever. Her er rom for tilpasning og variasjon.

Elevboka er en del av læreverket. Den er tenkt som et hjelpemiddel til utdyping av opplevelser og kunnskap. Her er individuelle oppgaver og gruppeoppgaver som elevene forhåpentligvis finner både morsomme og spennende. Noe av stoffet har direkte tilknytning til Lærerens bok, mens en del av oppgavene er tenkt som en videreføring og et supplement. Mange av oppgavene egner seg godt som hjemmearbeid, mens andre bør løses på skolen.

To cd-er følger læreverket. De inneholder: • Sanger med akkompagnement • Akkompagnement til sangene, der elevene kan synge med • Musikken som er gjennomgått i Vi lytter, og musikk dere trenger til dansene Musikkfaget er både et kunstfag, et ferdighetsfag og et kunnskapsfag. Elevene på 5. årstrinn skal lære noe om musikk, de skal lære å uttrykke seg musikalsk, de skal få en viss forståelse av hva musikk er, de skal kunne noe om musikk som kunst, og framfor alt skal de få musikalske impulser og opplevelser.

Vi håper at elevene gjennom det varierte musikkarbeidet i dette læreverket vil bli så fortrolige med elementene i musikken at det blir naturlig for dem også å skape egne uttrykk. Det gjelder å bruke fantasien, sette sammen kontraster og likheter, variere med kraftige og svake penselstrøk, lange linjer og korte – mulighetene er så uendelig mange.

Lykke til!

Hilsen forfatterne

5 Laereveiledning5.indd 5

01.09.2006 08:48:56

Organisering av undervisningen I musikkfaget, og ikke minst når elevene skal musisere, kan det være en fordel å legge opp til teamarbeid. For å lykkes med dette har ledelsen et ansvar for å legge forholdene til rette gjennom åpenhet i timeplanlegging og utnytting av de ressurser som fins tilgjengelig.

Et avgjørende punkt i denne sammenheng er å kunne se på rammefaktorene som muligheter i stedet for begrensninger.

KOMPETANSEMÅL Musikk er som nevnt et opplevelsesfag, et kunstfag, et ferdighetsfag og et kunnskapsfag. Det vil si at det har mange viktige fundamenter og stiller i særklasse blant fagene i skolen. Opplevelser kan ikke måles, men er en vesentlig del av faget likevel. Kunnskaper og ferdigheter er derimot målbare, og der har vi kompetansemål å forholde oss til. Kompetansemål etter 7. årstrinn er opplistet slik i Kunnskapsløftet: Musisere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering • synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk • beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement • framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid • beherske noen norske danser og danser fra andre land • delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår Komponere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre • uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans • lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene • komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken • diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk • gi uttrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra kunstmusikken • gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene • samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare • gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene Vi har i MusikkisuM presisert kompetansemålene i Kunnskapsløftet til de undervisningsoppleggene vi har valgt å ta med i dette læreverket.

6 Laereveiledning5.indd 6

01.09.2006 08:48:57

TIMEPLAN OG RESSURSBRUK Organisering av undervisningen

Ved å ta utgangspunkt i det totale timetallet du har til rådighet i musikk på et gitt årstrinn, har vi erfart at musikkundervisningen timeteknisk kan organiseres på ulike måter. Blokkundervisning, parallellegging av timer, samkjøring med andre estetiske fag og ulik «timelengde» er momenter dere bør prøve ut.

Fleksibilitet ut fra ønsker og behov både hos elever og dere som skal undervise, må være det ønskelige. Det som er nytt, er at timene ikke lenger regnes som 45 minutters enheter, men 60 minutters.

ARBEIDSMÅTER Som i andre fag er det også naturlig i musikkfaget å anvende varierte arbeidsmåter.

Undervisningen i musikk kan og bør anvende alle de arbeidsmåtene som er vanlige på din skole: verkstedarbeid, stasjonsundervisning, porteføljemetodikk, læringsstiler, storyline, arbeidsplan/ arbeidsprogram … Men husk at sang og samspill i vid betydning må være det sentrale.

MUSIKK I ALDERSBLANDET GRUPPE De faglige utfordringer er etter hvert blitt såpass store at mange lærere ønsker å knytte til seg mer fagkompetanse. Timeplanleggingen blir svært viktig for å kunne skape nye organiseringsformer. Gjennom parallellegging av timer – eventuelt periodevis – har du mulighet til å planlegge musikkundervisningen for større grupper sammen med dine kolleger og lærere fra kulturskolen. Ikke minst vil dette være aktuelt i forbindelse med samspill, som gjerne kan kombineres med sang, dans og drama. Å være et lærerteam sammen om flere grupper byr både på nye utfordringer og muligheter. Utfordringene ligger i planarbeidet og den praktiske organiseringen, mens mulighetene først og fremst ligger i det å gi elevene en mer spennende og variert undervisning med større rom for egenaktivitet. Dere får da også et lærerteam med bredere fagkompetanse. Du kan som lærer både tilføre dine elever og kolleger noe mer av akkurat det du kan, og du kan lære av dem.

Aldersblandede grupper er vanlig i korarbeid, men det går også an å organisere samspillgrupper på denne måten, selv om utfordringene er større.

Planleggingen av musikkundervisningen bør skje i samarbeid med skolens ledelse.

Erfaringer viser at timeplanlegging av musikkundervisningen bør skje på et tidlig tidspunkt, før undervisningsåret starter.

STASJONSARBEID Musikkundervisningen kan fint organiseres som stasjonsarbeid over kortere eller lengre perioder.

Innholdet i stasjonene kan for eksempel være dans, gitarkurs, og en tredje stasjon med samspill eller komponering. De samme stasjonene opprettholdes i hele perioden, mens elevgruppene sirkulerer mellom dem. Noen ganger kan også alle stasjonene ha et felles tema, for eksempel juleeller folkemusikk.

Musikk kan også inngå som en stasjon i en tverrfaglig organisering. Da kan en større gruppe arbeide med ukas arbeidsplan mens en liten gruppe for eksempel gjennomgår et gitarkurs eller øver inn spillestemmer til en framføring.

SAMARBEID MED KULTURSKOLEN I læreplanen legges det opp til at det skal være et aktivt samspill mellom grunnskole og kulturskole, og det er ledelsens ansvar å legge forholdene til rette for dette.

Mange kulturskoler har faglig kompetanse de kan bidra med når det gjelder dans, drama og andre estetiske aktiviteter. Økonomisk er det vanlig å ta utgangspunkt i prinsippet om salg og kjøp av tjenester, og i mange kommuner finner vi kombinerte stillinger. Enkelte kulturskoler har også muligheter innenfor sine rammer til å bidra i et slikt samarbeid.

Dersom dere for eksempel har et aktivt skolekorps, bør dere vurdere hvilke samarbeidsmuligheter som ligger her.

7 Laereveiledning5.indd 7

01.09.2006 08:48:57

Som et ledd i lærernes kompetanseheving vet vi at mange skoler har gode erfaringer med å lage kurs for eget personale: gitarkurs, basskurs, keyboardkurs o.l. Her kan kulturskolen bidra med kompetanse.

ROM, UTSTYR OG LÆREMIDLER Det går an å undervise i musikk i et vanlig undervisningsrom. Forutsetningen må være at det er lett å rydde gulvplass til bevegelse. Du må ha en cd-spiller, rytmeinstrumenter og andre lydkilder tilgjengelig. Å la elevene sitte på stolene i en halvsirkel gir mulighet for god og direkte kommunikasjon.

Det beste er likevel å ha et eget musikkrom som både har det nødvendige avspillingsutstyr (lyd og bilde), og hvor læremidler og ikke minst instrumenter er samlet. Der kan det gjerne fins trapper eller korbenker til rådighet og rikelig med plass til å danse og bevege seg. Hvis det fins tilstøtende grupperom, er det utmerket. Et godt tangentinstrument bør være stasjonert i musikkrommet, og alle typer forsterkerutstyr bør plasseres slik at de er lett tilgjengelige.

For å lage en god musikkundervisning er du ved siden av velegnete rom også avhengig av å ha tilgang både på læremidler, utstyr og en rekke instrumenter. Egenaktivitet er det sentrale i musikkundervisningen. Elevene lærer og erfarer ved å utøve og lage musikk.

Noen klassesett med sangbøker er nødvendige, i tillegg til pedagogisk hjelpemateriell.

Skolebiblioteket bør ellers ha en rekke ulike sangbøker og oppslagsverk der du og elevene kan hente ideer. Notetavle og overhead er også nødvendige hjelpemidler i musikkundervisningen.

Sangtekster, samspillspartiturer, elevenes egne komposisjoner, lytteoppgaver og bilder kan med fordel presenteres med slike hjelpemidler. Det gir et felles referansepunkt for hele gruppa, og du slipper en masse papirkopier.

Flere og flere skoler har etter hvert cd-ene elevene kan bruke. Også for elevene på mellomtrinnet vil det være aktuelt å ta i bruk musikkprogrammer, for eksempel komponeringsprogram.

Elevene vil i elevboka finne flere oppgaver som krever bruk av pc.

Et godt stereoanlegg med cd-spiller er en absolutt nødvendighet i et musikkrom. Det trengs i mange sammenhenger til lytting, akkompagnement og dans. I tillegg vil det være behov for et mobilt anlegg med tanke på avspillingsmuligheter og opptak av lyd utenfor musikkrommet. Et sanganlegg med flere mikrofoner vil dessuten være et utmerket hjelpemiddel når det skal synges og musiseres i større sammenhenger. En samling cd-er med musikk i ulike sjangrer (klassisk, pop, jazz, rock, folkemusikk og musikk fra andre kulturer) bør være tilgjengelig.

Med tanke på egne opptak vil en minidiskspiller være velegnet.

8 Laereveiledning5.indd 8

01.09.2006 08:48:57

Sang

Sang MÅL Den viktigste oppgaven for deg som underviser i musikk, er å la elevene få oppleve gleden ved å synge.

Kompetansemålene sier også noe om sangens betydning, samtidig som de uttrykker hva elevene skal lære. Gjennom sangen skal de lære om musikkens elementer, de skal framføre ulike sanger og synge både unisont og flerstemt med vekt på reinhet, god klang og med et musikalsk uttrykk.

Sangen er ofte knyttet til våre dypeste følelser, og allerede fra de tidlige barneårene er den et naturlig uttrykksmiddel i mange sammenhenger.

Sangen er vår primære musikalske uttrykksform, og de fleste barn har forutsetninger for å kunne synge. Derfor er det så viktig at vi tar vare på denne sanggleden og utvikler den videre. Da vil vi samtidig gjøre elevene trygge på sin egen sangstemme og på seg selv.

Ikke minst er sang en viktig faktor i elevenes musikalske og sosiale samhandling. Det å synge sammen skaper sosialt fellesskap og styrker den felles identiteten.

Når mange synger sammen, klarer vi også å skape noe av den temperaturen som trengs for å styrke sanggleden. Da legger vi noe av grunnlaget for et positivt læringsmiljø. Det trengs også på mellomtrinnet.

SANG I HVERDAGEN Det burde ikke gå en eneste dag uten at vi synger med elevene. Stemmen er et unikt instrument som elevene alltid bærer med seg, og korte, jevnlige treningsøkter vil gi resultater. Aktiv sang setter dessuten lungene i sving, oksygenopptaket øker og gjør elevene klare for ny dyst.

Hvis du samler alle sangene elevene dine lærer gjennom året i en egen perm, har du snart en egen sangbok for dine elever. Da kan også alle de andre lærerne som underviser i gruppa, holde seg orientert om hvilke sanger dere kan, og elevene kan få synge i alle timene. Kanskje hele skolen burde ha et felles repertoar. Det innebærer at elever og lærere i samarbeid velger en sang for hver uke, hver 14. dag eller hver måned, som alle etter hvert skal lære utenat.

På cd-ene som følger læreverket er alle sanger spilt inn. Elevene kan også synge sammen med kjente artister på en «vanlig» cd som de kanskje har tatt med seg hjemmefra.

Elevene trenger ikke alltid å sitte ved bordene når de synger. Rydd plass til å la dem stå sammen i kor. Det skaper nærhet og gir ofte nytt liv i sangen.

Det er viktig at ikke bare du som underviser i musikk synger med elevene. Alle lærerne har et ansvar for at elevene får synge.Ved å forstå og akseptere dette kan sangen få sin naturlige plass i skolen.

SANG PÅ TVERS Mange skoler har positive erfaringer med å la elevene synge sammen i store grupper. Her kan en lage kor i aldersblandet gruppe. Da kan det være opptil 80–100 elever sammen i aulaen eller gymsalen, fortrinnsvis på korbenker.

Når en skal arbeide med mange elever samtidig, kreves det innkjøring av noen rutiner. Disse rutinene bør ikke bare være en metode til å få ro og orden, men også inneholde momenter som gir kunnskap, opplevelse og forventninger: • Benytt gjerne musikk som «inngang» til korsamlingen. La inngangsmusikken fungere som lyttestoff.Velg musikken bevisst i forhold til tema, sjanger osv.

• Start samlingene med noen kommentarer eller spørsmål til den musikken som benyttes.

Dette skaper forventninger og skjerper konsentrasjonen til lytting. Sekvensen skaper også ro i forbindelse med inngangen og oppstarten av korsamlingen.

• La elevene veksle mellom å stå og sitte.

• Vær bevisst på plasseringen av elevene.

• Varier med aktivitetene: sang/bevegelse – dramatisering/sang – sang/rytmeakkompagnement.

9 Laereveiledning5.indd 9

01.09.2006 08:48:57

• Planlegg framføringer, for eksempel på foreldremøter, for andre elever på skolen, for andre skoler, i forbindelse med jul, 17. mai o.l. Det skaper motivasjon hos elevene.

Denne organiseringsformen frigjør flere lærere til å forberede og fordele arbeidet. Et slikt teamarbeid kan koste litt ekstra innsats i den første planleggingsfasen, men det gir desto større gevinst på sikt både for elever og lærere.

Både melodi og andre stemmer kan øves inn i storkoret, men noe av dette kan også skje i hver enkelt gruppe på forhånd. Likeså kan spillestemmer til elever forberedes i forkant eller i en gruppe parallelt med kortimen. Å ha en danseøkt midtveis kan være en god løsning.

Benytt gjerne solister i korsammenhengen. Dersom enkeltelever ikke tør, kan noen gå sammen i en solistgruppe først. Om dere bruker forsterkeranlegg, kan en mikrofon eller to koples til. Det er alltid spennende og motiverende.

De elevene som spiller et instrument, kan av og til benyttes som akkompagnatører til korsangen. De kan også bidra med solistoppgaver på sitt instrument.

En månedlig samling med alle elevene kan gi ny næring til skolehverdagen. Sangen vil her ha en naturlig plass sammen med for eksempel et musikkstykke en lytter til, et dikt eller et ord for dagen. Alle kan da i forkant øve inn månedens sang. Denne sangen kan alle elevene og lærerne nå utenat, og på den måten utvikler hele skolen et repertoar av felles sanger som alle kan.

Under slike samlinger kan en også presentere månedens bilde – et bilde lagd av en elev eller en kunstner.

VALG AV SANGER Læreplanen i musikk åpner for mange valgmuligheter når det gjelder sangrepertoar. Ulike sjangrer, sangleker, sanger fra vår egen kultur, sanger fra andre land og kulturer, sanger valgt ut fra emner eller tema, og sanger knyttet til høytider.

Vår kulturarv skal formidles, og dette må selvsagt styre dine valg. Med kulturarv menes imidlertid ikke bare det som har historisk verdi, men også kulturstoff som er en del av uttrykksformene i vår egen samtid. Det er viktig å ta utgangspunkt i musikk som elevene er opptatt av. Det innebærer den musikkultur de lever i utenom skolen. Det betyr at du også må velge sanger som er aktuelle sett fra elevenes synspunkt, altså ut fra deres interesser. Du bør likeså velge sanger som kan koples til dans, bevegelse, dramatisering og improvisasjon.

Dette har vært utgangspunkt for vårt valg av sanger, men du må selvfølgelig synge andre og langt flere sanger med dine elever enn dem vi har foreslått.

INNØVING AV SANGER Den mest grunnleggende måten å øve inn sanger på er gjennom imitasjon. Det betyr at elevene aktivt må bruke sitt gehør når de imiterer deg. En god formidlingssituasjon setter her noen krav til deg som lærer: • • • •

Du må finne et toneleie som passer elevene.

Du må kunne sangen (og eventuelt 2. stemme) utenat.

Du må levendegjøre tekst og uttrykk gjennom mimikk og bevegelser.

Du må ha god kommunikasjon med elevene gjennom blikk og uttrykk.

Du bør helst synge gjennom hele sangen for elevene først for å gi dem en opplevelse av helheten, av innholdet og karakteren i sangen. Elevene kan deretter imitere strofe for strofe til de til slutt kan hele sangen.

Håndbevegelser, det vil si at du med en hånd viser om melodien går oppover eller nedover, hjelper elevene til å lære melodien godt.

Det er viktig at du ikke stopper opp om ikke alle synger sangen rett med én gang. Forsøk å holde på temperaturen under innøvingen ved å la pulsen gå hele tiden. Intonasjonsproblemer, dvs. at elevene ikke treffer den riktige tonen, kan du ta fatt i etter hvert, men husk at ikke alle elever er i stand til å synge «rent».

10 Laereveiledning5.indd 10

01.09.2006 08:48:57

Sang

Du trenger ikke kunne dirigere for å sette i gang en sang uten akkompagnement. Elevene må imidlertid • få høre begynnelsestonen eller litt av begynnelsen • få føle på pulsen i sangen (tempo) Pulsen kan de få ved at du nynner litt av sangen samtidig med at du markerer med hendene. Å telle opp til starten kan du godt gjøre, men da i forhold til riktig tempo og taktart. (Unngå å telle opp til tre i hurtig tempo!)

Når du tror elevene kan sangen, kan du kontrollere og forsterke læringen ved å • dele elevgruppa i to og la dem synge strofer vekselvis • la elevene gruppevis synge hvert sitt vers • bare lese teksten rytmisk som talekor, eventuelt også som kanon (selv om sangen ikke er en kanon) • veksle på å synge sterkt – svakt, langsomt – hurtig • forandre uttrykket ved å synge som en som er glad – som en som er sur, synge som forskjellige dyr • leke tunnel: Elevene begynner å synge sangen, men når du lukker hendene (men dirigerer pulsen), går de inn i tunnelen og skal synge sangen inni seg – helt til du åpner hendene igjen!

(Er dere da kommet like langt? Har dere samme tone?)

• skifte toneleie, dvs. å flytte melodien oppover og nedover (transponere) Om du vil bruke (eget) akkompagnement eller ikke, må du selv finne ut av, men det er fint om dere veksler mellom å synge med og uten akkompagnement (a cappella).

Dersom vi skal lære elevene en flerstemmig sang, bør alle elevene i utgangspunktet lære alle stemmene.Vanskeligere bør ikke stemmene være. Imidlertid kan overstemmer noen ganger være lagd i et for lyst leie for mange, og da må en finne ut hvem som klarer å synge overstemmen. På femte trinn er kanonsanger og enkle overstemmer det mest vanlige å bruke når det skal synges flerstemt. Å la et melodiinstrument spille overstemmen samtidig kan lette innlæringen og støtte sangen.

Bruk gjerne bevegelser for å lette innlæringen av nye sanger. Tegninger eller andre uttrykk på en transparent som gir assosiasjoner, vil også være tjenlige. En transparent full av vers med liten skrift er ikke det beste hjelpemiddelet. Husk at mange elever har leseproblemer!

OPPVARMING For å ta en enkel sang i starten av en time eller gjerne underveis, trenger elevene ingen egen oppvarming. Når en derimot skal synge i kor over tid, lønner det seg å bruke 5–10 minutter på oppvarming.

Hensikten med oppvarmingen er å gjøre hele kroppen og stemmeapparatet både fysisk og mentalt forberedt på sangen. Stikkord i dette arbeidet er: avspenning, konsentrasjon, gehør og humør. Ikke minst er det siste viktig. Dessuten er det viktig mentalt å samle og forberede elevene på det dere skal gjøre.

Oppstarten av en oppvarmingssekvens kan ta utgangspunkt i avslapningsøvelser. Spenninger i hals og hakeparti kan med fordel løses opp før sangen starter. Her har vi satt opp noen ideer til øvelser du kan bruke, og som sikter mot å skape avspenning og konsentrasjon, styrke åndedrettet, utvide toneomfanget og utvikle elevenes gehør. Lek og imitasjon er fortsatt en sentral metode.

• Strekk og tøy høyt opp mot taket, utover og innover.

• Løft skuldrene opp «over ørene» og slipp dem rolig ned.

• La overkroppen henge forover med armene ned. La den sige ned mot gulvet. Stable den rolig på plass, virvel for virvel.

11 Laereveiledning5.indd 11

01.09.2006 08:48:57

• Du starter med bevegelser som elevene hermer. Her kan ulike dyreansikter være en god idé.

Store dyr som elefanter og flodhester egner seg godt. Det gjelder å se litt dum og slapp ut.

• Massering av kinn og hakeparti.

• Hver enkelt finner fram til en summetone (på m) som klinger godt. Du leder øvelsen videre med håndbevegelser der du hele tiden varierer mellom å – la tonen gå i store/små bølgebevegelser høyt oppe, lavt nede og det midtre register – la tonen gli oppover (glissando) i høyere leie, og nedover i lavere leie – lage korte toner i ulike leier • La elevene imitere rytmiske fraser på lyder som tsj, ktsj, psst, fsst, rrr o.l. La dem kjenne at de bruker magen.

• Utvikling av fyldig stemmeklang trenes ved nasale lyder.Ved å trene overganger fra klingende konsonanter, som m..n..ng til vokalene ma..no..nga.. osv., får stemmen mer klang og mindre luft.

Kanonsanger kan gjerne benyttes som oppvarmingsøvelse i en korsamling. Syng for eksempel «Fader Jakob», «Jeg gikk en tur på stien», «Hanen stend på stabburshella» eller en annen kanon.

Den kan synges på alle vokaler og på spesielle måter. Her kan vi synge som om vi er sinte, glade, sure osv.Varier med tempo, dynamikk og tonehøyde. Benytt også ulike tekstvariasjoner. «Fader Jakob» kan også synges på «Kra … kra …» eller på hundre språk.

12 Laereveiledning5.indd 12

01.09.2006 08:48:57

Spill

Spill MÅL All spilleopplæring i grunnskolen må ha sin basis i opplevelsen og gleden av å spille sammen.

Musisering gjennom samsang og samspill utgjør kjernen i musikkarbeidet, aktiviteter som vi bygger mye av det øvrige musikkarbeidet omkring. Elevene må derfor få oppleve at det å bruke sine musikalske evner gjennom samspill gir et verdifullt musikalsk og sosialt fellesskap.

Din oppgave som lærer blir – sammen med dine kolleger og eventuell fagkompetanse fra kulturskolen, eller med andre medspillere – å lage konkrete mål for undervisningen og legge de praktiske rammene best mulig til rette for dette arbeidet.

Selv om musikkundervisningen i barneskolen skal gjennomsyres av samarbeid og fellesskap, stilles det også krav til at du skal kunne vurdere hver enkelts prestasjoner og ferdigheter, og at du skal legge til rette for tilpasset undervisning.Vi har løst dette ved at spillestemmer har forskjellig vanskelighetsgrad. Mange oppgaver er også åpne, det vil si at enhver løser dem etter sine forutsetninger, det er ingen rette eller gale svar.

For å kunne følge med i enkeltelevers framgang og utvikling, er det lurt å lage seg et system for å få oversikt. Noen skoler opererer med kunnskapskart i forskjellige fag. Det går det også an å lage i musikk. Eleven og læreren vurderer i fellesskap når en kompetanse er oppnådd. Da kan det angitte målet på kunnskapskartet fargelegges. Slike mål kan dere utforme på skolen ut fra kompetansemålene for musisering.

INSTRUMENTER DERE KAN BRUKE Helt fra første skoleår vil det være naturlig å ta i bruk kroppens instrumenter: tramp, lårslag, klapping, knipsing osv.Ved hjelp av disse instrumentene spiller elevene tekst- og melodirytmer, pulsrytme, de lager ostinat (gjentatte rytmemønstre), improviserer og komponerer små rytmekomposisjoner.

Etter hvert får elevene prøve seg tilsvarende på et variert utvalg av rytmeinstrumenter, som bjellekranser, triangler, claves (trepinner), maracas, ulike trommer o.a. De kan gjerne få lage sine egne rytmeinstrumenter. Eksperimentering med klang og rytme vil stå sentralt i dette arbeidet.

Klangstaver og stavspill i form av klokkespill, metallofoner og xylofoner er utmerkede redskap for å lage akkompagnement til sanger og melodier. Elevene kan spille med en eller to køller med plast-, tre- eller filthoder – alt etter hvilken klang dere ønsker.

Pentatonskala (en femtoneskala, med eksempelvis tonene c, d, e, g, a) kan være et godt utgangspunkt for å kunne lage enkle ostinat. Elevene kan akkompagnere enkelt ved å spille grunntonen i besifrede melodier. Dette kan du som lærer utvide etter hvert gjennom å sette opp flere av tonene i akkordene i bokstavform.

Blokkfløyta kan fortsatt være et greit instrument å bruke. Mange lærere har gode opplevelser fra blokkfløyteundervisning, mens andre ikke har det. Her må du gjøre et valg. Elevene kan lære å spille på gehør, men de kan også lære notesymbolene gjennom å bruke blokkfløyta.Vi har lagd spillestemmer til mange av sangene. Disse kan i mange sammenhenger spilles av stavspill og/eller blokkfløyte.

Mange elever går i musikk- eller kulturskole, og mange spiller i strykeorkester eller korps.

Det er viktig at vi knytter klare forbindelser til denne virksomheten ved å la elevene bruke sine personlige instrumenter i undervisningen. De kan øve seg på melodier de finner i elevboka, eller på spesielle spillestemmer.

Mange elever som lærer å spille gitar, piano eller annet akkompagnementsinstrument, er også tidlig i stand til å spille etter besifring, og bør få slippe til som akkompagnatører.

Elbassen må gjerne brukes på dette trinnet om dere har en. Den har strengene E, A, D og G, og dette gjør det mulig med løsstrengsspill til mange av sangene vi har tatt med. Om du ikke vil bruke løsstrengsspill på elbassen, kan du merke de aktuelle tonene på gripebrettet med farget tape. Elevene kan også øve bassgitar på en vanlig gitar. De fire dypeste strengene her tilsvarer bassgitarens strenger.

13 Laereveiledning5.indd 13

01.09.2006 08:48:58

HVA SKAL DERE SPILLE? Musisering skal være musisering med glede og som en aktivitet der samvær og samhandling går hånd i hånd med kvalitet og mestring ut fra kompetansemålene. Dette betyr at du i vesentlig grad må velge samspillsstoff som engasjerer elevene og ta utgangspunkt i deres musikkinteresser. Det betyr også at samspillsstoff må velges ut fra elevenes musikalske nivå, og ut fra hva som kan være både pedagogisk og metodisk tjenlig for å nå målene. Musikkfaget er faktisk meget velegnet med tanke på tilpasset opplæring.

NOTER OG GEHØRSPILL Det står ingenting i læreplanen om at elevene skal lære noter. I komponeringsarbeidet skal de derimot lære å bruke grafisk notasjon, men dette kan vi også bruke i musiseringsarbeidet.

Mange av elevene lærer imidlertid noter i kulturskolen eller i korpset, og enkelte elever ønsker også å lære noter. Blokkfløyteopplæringen blir også for mange en mulighet til å lære elevene noter. Dette må du utnytte i musiseringsarbeidet. Likevel er det opp til deg om du vil vektlegge noteopplæring i musikkundervisningen.

Den grunnleggende måten å lære musikk på er gjennom aktiv imitasjon. Da skjerpes lytteevnen, og elevene må lage seg sine indre musikalske forestillinger. Samtidig gir en slik arbeidsmetode deg som lærer større muligheter for en mer direkte kommunikasjon med og mellom elevene enn om du går veien om noteark.

Gehørspill betyr å «spille etter øret», slik både folkemusikere, jazz- og rockemusikere alltid har gjort. Dette bør du gi rom for i musiseringen i skolen. Det sier også et av kompetansemålene noe om. Her handler det om å la elevene øve seg i å spille fraser og melodier gjennom imitasjon og etter gehør, finne fram til aktuelle akkorder i kompet og lage enkel flerstemmighet, samt improvisere. Utgangspunktet her kan være melodier du presenterer for elevene, men like gjerne en melodi eller sang som elevene får høre på cd.

Det innebærer en første viktig fase der du gir rom for eksperimentering, prøving og feiling.

Ulike notasjonsformer Det er når elevene skal musisere sammen, samt notere ned egne komposisjoner, at dere har behov for å kunne bruke ulike notasjonsformer. Ellers kan lyd utmerket godt lagres på en cd eller minidisk.

Det fins imidlertid andre funksjonelle måter å notere lyd og musikk på. På samme måte som når vi viser med håndtegn ved innøving av sanger om melodien og andre stemmer går opp eller ned, kan vi bruke forenklede notasjonsmåter som ikke nødvendigvis gir eksakte anvisninger av hvordan musikken klinger eller skal framføres.

Grafisk partitur Strekpartituret kan ha mange former og muligheter i seg. I sin enkleste form kan et partitur se slik ut:

TRELYDER

METALLYDER

Det hele kan framføres ved at læreren drar en stor linjal eller en plansje vertikalt fra venstre mot høyre, og at elevgruppene spiller etter hvert som deres symboler dukker fram!

Elevene kan etter hvert selv foreslå endringer i partituret ut fra en vurdering av hvordan komposisjonen klinger.

Elevene kan også foreslå nye symboler ut fra den klangen eller spillemåten de eksperimenterer seg fram til, og ved å utprøve og anvende elementene puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og samklang.

14 Laereveiledning5.indd 14

01.09.2006 08:48:58

En lang lyd kan for eksempel bli slik:

Spill

Korte lyder En hakkete lyd En rom lyd

o

En stump lyd En smattelyd med tunga Crescendo Etter som lydene nyanseres kan et partitur se slik ut:

PAPIRLYDER TRELYDER METALLYDER

Ulike former for grafisk notasjon kan være til hjelp og støtte for både elevene og deg når dere arbeider med lydoppgaver som «Lyder i kjøpesentret», «På fabrikken», «I storm og uvær» osv.

«Lydbilder» Tegneserier eller ulike bilder kan være utgangspunkt for å skape små lydkomposisjoner. Dette finner du konkrete eksempler på i elevboka.

Fargenotasjon Dissimilis er et orkester som opptrer med fine arrangementer. Deltakerne er psykisk utviklingshemmete, og instruktørene har utviklet et enkelt fargesystem for å gjøre innlæringen effektiv. En tone kodes om til en farge eller et tall. Grønn farge betyr for eksempel at utøveren skal spille tonen C. På alle instrumentene brukes fargesystemet på ulike måter.

Du kan også bruke fargekoder i din musikkundervisning.Vi har nevnt hvordan fargeteip kan brukes på elbassen for å vise hvor tonene ligger.

Bokstavspill Til sanger og melodier med relativt få akkorder kan vi ta utgangspunkt i besifringen, i bokstaven som angir akkorden. Eksempelvis D og A som angir D-dur og A-dur akkord. (Det lille 7-tallet, som viser at septimen skal være med, trenger du ikke bry deg om i første omgang.)

A7 ## 3 D & 4 œ œ œ œ œ œ œ œœ œ

D

œ œ œ œ œ œ œ œ œ

Langt ut - i sko- gen lå et li - te ber g, al - dri så jeg så

dei - lig et ber g…

Dette systemet kan utvikles til å gjelde flere akkordtoner, slik vi har vist konkret flere steder under «Vi musiserer».

Til slutt i dette kapitlet vil vi sette opp et forslag til hvordan du kan organisere sang og samspill på 5. årstrinn.

15 Laereveiledning5.indd 15

01.09.2006 08:48:58

Forslag til organisering av sang og samspill på 5. årstrinn Samspill krever mye av deg som lærer. Før du setter i gang bør rammebetingelsene gjøres så gode som mulig.Vi tenker da på at gruppene ikke bør være for store, eller at du får støtte i form av en ekstra lærertime i samspill. Romforhold er også en meget viktig rammefaktor. Du bør argumentere for at du får «avlastningsrom» i nærheten av musikkrommet i spilleperiodene.

En kan tenke seg at dere slår sammen to grupper og arbeider sammen om dette opplegget.

Noen prinsipper vi mener bør ligge til grunn for opplegget: • Alle skal være med på alt • Prosessen er viktigere enn produktet • Sang og spill skal gå mest mulig sammen Del året i tre spilleperioder. Hvor mange timer du vil bruke i hver periode, er opp til deg. Det er viktig at du arbeider med et enhetlig og begrenset repertoar gjennom alle periodene.

Opplæringen er bygd opp som en tretrinnsrakett, og kan kort skisseres slik: 1. periode Samspill/instrumentalkurs, for eksempel rytmeinstrumenter, blokkfløyte, stavspill, tangentinstrument, elbass osv. Alle skal være med på alt! Elevene skal bli kjent med instrumentene.

2. periode I denne perioden har elevene visse basisferdigheter fra 1. periode, og du plasserer dem i faste grupper som rullerer på forskjellige stasjoner (jf. styrketrening i gymsalen). Du kan gjerne bruke dine faste basisgrupper. Elevene er en time på hver stasjon.

3. periode Faste samspillgrupper mot slutten av året. Bruk av sangene i elevboka.

1. periode Alle elevene går først gjennom et kort grunnkurs på de forskjellige instrumentene Innenfor hvert kurs og hver periode har du muligheter for å differensiere undervisningen, og i det musiseringsstoffet vi presenterer i lærerveiledningen har vi tilstrebet å gi rom for nettopp dette.

Det sosiale aspektet er også viktig i denne sammenhengen, sammen med det musikalske. Elevene skal arbeide mot et felles uttrykk, og alle har ansvar for at resultatet blir best mulig. Derfor skal også hele gruppa roses når de lykkes, både med hensyn til prosess og produkt!

Elevene kan godt få hjemmeoppgaver knyttet til disse kursene. Det kan være å lære sangtekster, øve på blokkfløyte, lage arrangement eller komposisjoner, eller å finne fram til musikk som kan brukes i opplegget.

A. Rytmeinstrumenter Dere bør ha rytmeinstrumenter nok slik at halve gruppa kan spille samtidig. Organisering: Innenfor samlet storgruppe, med deling i to eller tre grupper (veksling sang og spill).

Innhold: Imitasjon, improvisasjon, komponering, arbeid med notasjon. Arbeid med puls/ grunnrytme, etterslag, synkoperte rytmer osv. Det kan også være både fruktbart og avvekslende å spille sammen med playback. Sang og rytme.

B. Stavspill, tangentinstrument Organisering: Gruppa kan deles i to der elevene veksler mellom å spille og synge. Dersom dere ikke har tilstrekkelig med instrumenter, kan to elever dele på et stavspill eller et tangentinstrument.

Innhold: Akkompagnement på grunnlag av enkel besifring og pentatonikk.Veksling/kombinasjon med sang. Improvisasjon og komponering.

C. Blokkfløyte Organisering: Opplæring bør hovedsakelig skje i mindre grupper.

Innhold: Ferdighetstrening gjennom variert samspill.Veksling sang og spill. Improvisasjon og komponering. Nyere blokkfløytekurs baserer opplegget både på bruk av playback

16 Laereveiledning5.indd 16

01.09.2006 08:48:58

Spill

og differensierte stemmer. Dette gir grunnlag for en mer variert og opplevelsesrik blokkfløyteopplæring.

D. Gitar, elbass og eventuelt andre instrumenter Organisering: Innenfor gruppas ramme.

Innhold: Enkelt besifringsspill med to og tre akkorder.Veksling/kombinasjon med sang.

Merk deg at vi i MusikkisuM 6 har lagt inn et kompkurs for tangentinstrumenter og gitar.

2. periode Elevene går inn i faste grupper – stasjonsundervisning Gruppene kan nå gå videre til et kurs med stasjonsundervisning. De skal ta med seg og bearbeide kunnskapene fra de forrige kursene. Hele gruppa vil være i aktivitet samtidig, men på forskjellige stasjoner. En gruppe ivaretar særlig rytmearbeid, en annen akkompagnementssida, mens en tredje ivaretar det melodiske. En gruppe er sanggruppe.

Det er meget viktig at du ikke innfører nye melodier i denne bearbeidingsfasen. Du har ikke mye tid til å veilede den enkelte elev. Korreksjonene skjer hovedsakelig internt i gruppa, ved at elevene imiterer hverandre osv. Du har blant annet oppgaven med å få gruppa til å begynne og slutte samtidig.

En inndeling i fire stasjoner kan slik gi følgende fordeling: 1. Sang 2. Rytmeinstrumenter 3. Stavspill og tangentinstrument 4. Blokkfløyte Elevene er en time på hver stasjon. Dere bør på alle stasjonene bruke sanger og musiseringsstoff og innlærte ferdigheter fra første kursperiode.

3. periode Samspillgrupper med ulike instrumenter Elevene kan få velge sitt favorittinstrument. En måte å organisere faste samspillgrupper på er å la elevene skrive ned det instrumentet de velger. Du setter sammen samspillgrupper alt etter valg og antall elever. I denne timen kan elevene øve i forskjellige rom og med relativt få instrumenter, før de går sammen i neste time og lager framføringer for hverandre. Framføringen tar form som en slags konsert, og du kan gi elevene i oppgave å vurdere produktet. Ta gjerne opp framføringen med en minidiskspiller.

Elever som spiller andre instrumenter enn de vanlige skoleinstrumentene bør få slippe til i denne perioden.

Oppsummering Denne måten å organisere musikkundervisningen på er som nevnt et eksempel. Modellen med å organisere ulike kurs, bruk av stasjonsarbeid, sammenslåing av grupper horisontalt og vertikalt, samkjøring med andre aktiviteter som drama og dans osv., er uansett en god måte å tenke ut fra.

Det er ikke alltid slik at en lærer som er flink til å spille gitar vil ha hele ansvaret for musikkopplæringen i en gruppe, men gitaropplæring kan hun/han kanskje likevel ta. På den måten kan flere lærere i kollegiet med ulik kompetanse være med å ta ansvar.

17 Laereveiledning5.indd 17

01.09.2006 08:48:58

Dans MÅL Dans er ikke ifølge læreplanen et eget hovedområde i musikkfaget. Men dansen skal naturlig nok likevel være en del av musikkfaget så vel som kroppsøvingsfaget.

Barn har et sterkt behov for å bevege seg. I all undervisning i skolen bør vi derfor ta hensyn til dette både når det gjelder innhold og arbeidsmåter. Det vil være naturlig at den estetiske siden av dans blir vektlagt i musikkundervisningen. Dans i musikkfaget bør ta utgangspunkt i ulike musikkformer. Undervisningen bør bestå av skapende dans og gjenskapende dans. Med skapende dans mener vi at elevene i stor grad stimuleres til å lage sine egne danseuttrykk, ikke minst med utgangspunkt i musikkens ulike elementer: puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk og tempo.

Pedagogens oppgave blir da å gi impulser og oppgaver, gjerne med utgangspunkt i forskjellige musikkformer eller andre kunstuttrykk. Med gjenskapende dans mener vi ferdigkomponerte danser som elevene kan lære. Det gjelder for eksempel norske danser og danser fra andre land, slik det uttrykkes i et av kompetansemålene.

HVA ER DANS? Dans er kroppslige bevegelser som kan uttrykke tanker, følelser og stemninger. Dans kan også defineres som rytmisk skapende bevegelse.

Dans kan være spontane bevegelsesuttrykk til musikk, altså en måte å lytte til musikk på. Dans kan inneholde kulturuttrykk, kommunikasjon og glede. I vår kultur er det en nær sammenheng mellom dans og musikk, men dans kan også springe ut fra andre impulser enn musikk. I Cappelens musikkleksikon står det som følger: «I dans søker en å gi uttrykk for sjelelige stemninger, framkalle visse tilstander eller anskueliggjøre visse hendelsesforløp.» I musikk kan vi skille mellom folkelig musikk og kunstmusikk. På samme måte kan vi i dansen skille mellom folkelige danseformer og kunstdans (ballett). Mange folkelige danseformer blir også stiliserte, og får etter hvert en fastere form. De latinamerikanske dansene er et eksempel på det. Dans knyttes også til religion og tro rundt om i verden. Dans kan da være en del av de rituelle handlingene.

Du har kanskje hørt om regndans, fruktbarhetsdans, dans mot demoner, dans for helbredelse, dans for å uttrykke sorg eller glede eller dans i tilknytning til fester. I vår kultur har også dans ulike funksjoner. I forbindelse med bryllup danses det brudevals, i forbindelse med større selskaper benyttes polonese. I festlige sammenhenger, både i bygd og by, danses det ulike sjangrer i løpet av kvelden. Det danses gammeldans, disko, swing og ulike danser som er populære til enhver tid. Alle disse formene kan vi betegne som folkelige, sosiale danser.

SKAPENDE DANS Skapende dans bør få god plass i musikkundervisningen. Elevene bør få mulighet til å skape sine egne danseuttrykk. Med danseuttrykk mener vi her bevegelsesmønstre som elevene lager. Disse kan bygge på konkrete ideer, et dramatisk innhold, ett eller flere musikalske elementer (for eksempel form) eller gjenspeile ideer fra musikk de ønsker å benytte. Elevene bør få konkrete oppgaver slik at det er lett å komme i gang med prosessen.

Vår erfaring har vist at moderne kunstmusikk kan virke inspirerende når elevene skal gå i gang med å komponere dans. Kunstuttrykk som bilde og dikt kan også gi impulser til å skape dans.

Blanding av faste bevegelsesformer og fri dans er ofte en god begynnelse i arbeid med skapende dans. Da er det fint å benytte musikk i rondoform (ABACA). I rondoformen kan A-delen få et fast bevegelsesmønster etter instruksjon fra læreren. I B- og C-delen kan elevene improvisere og danse fritt. Det er i denne prosessen viktig med klare, avgrensete rammer hvor elevene kan føle seg trygge. Utgangspunktet må være at oppgavene elevene får er konkrete og oversiktlige slik at ingen blir frustrerte og føler seg bundet. Skapende dans kan utføres som individuell aktivitet, men det er også en god idé å la grupper finne løsninger og komponere danser i fellesskap. Det er da viktig at ikke gruppene blir for store, slik at det er få som får sine ideer med i komposisjonene.

Vi må heller ikke glemme at mange av elevene lærer dans i kulturskolen og på turn, erfaringer de kan få utnytte i skolens danseundervisning.

18 Laereveiledning5.indd 18

01.09.2006 08:48:58

VALG AV MUSIKK Dans

På mellomtrinnet skal elevene som nevnt lære et utvalg norske danser og danser fra andre land.

Det gir deg egentlig stor frihet til valg. Samtidig vektlegges det at elevene skal få uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans.

De oppgavene vi gir må følgelig være varierte, slik at elevene kan bli kjent med mange danseformer og få inspirasjon til kreativ danseaktivitet gjennom varierte musikkinntrykk. Når det gjelder valg av musikk, er mulighetene enorme: fra eldre europeisk middelaldermusikk til norsk samtidsmusikk, fra enkle trommerytmer til afrikansk eller latinamerikansk musikk. Et stort utvalg av folkemusikk fra hele verden, samt nåtidens pop- og rockemusikk, vil gi mange impulser til skapende utfoldelse i dans. Noen musikkformer er lagd spesielt med tanke på dans, og til dem fins det faste danseformer.

Noen elever vil gjerne følge sitt eget initiativ, mens andre syns det er trygt med lærerens instruksjon i forhold til faste trinn og mønster i dansen. Det er viktig at elevene får utvikle seg gjennom begge disse formene for dans.

INNØVING AV DANSER Dans kan benyttes som aktivitet innenfor mange fagområder. I alle former for dansetrening gjelder det å starte enkelt. Det kan være naturlig å begynne med bevegelser til sanger og korte dansesekvenser i dramatiseringssituasjoner. Det kan også være fint å sette dansen inn i andre sammenhenger. Dans kan for eksempel ta utgangspunkt i eventyr, fortellinger og bilder. Det kan gi impulser og skape motivasjon for dans. Start gjerne med enkle bevegelser til musikken. I en ringdans kan en gå i ring til musikkens langsomme del og løpe motsatt vei til den hurtige delen.

Det gjelder da å lytte til musikken, slik at en finner ut hvor det er naturlig å snu danseretningen.

Dersom det er nødvendig med noe spesialtrening på dansetrinn, starter du likevel med felles imitasjon og går tilbake til detaljer om det er nødvendig. Det er viktig at alle blir kjent med strukturen i musikken først, det fremmer opplevelsen og letter selve innøvingen. Sosiale danser med en veksling mellom strukturerte og frie bevegelser er velegnet. En lekeaktivitet som «Hermegåsa» kan være en metode til å lære bevegelser og dansetrinn. I kreative danser kan elevene selv lage bevegelser som de andre elevene imiterer.Ved å sette sammen bevegelsene i perioder med utgangspunkt i musikken de lytter til, kan elevene skape mange flotte danser.

Lytting blir slik en viktig aktivitet også når elevene skal lære danser.

I instruksjonsfasen er det viktig at du som lærer er tydelig i dine bevegelser.Vær nøye med at elevene utfører dansen slik at de opplever at dette må være skikkelig.Vær forsiktig med å korrigere enkeltelever, det kan ødelegge dansegleden. Mange danser krever at en holder hverandre i hendene, noe som kan være et problem da mange elever er sjenerte. Det kan være hensiktsmessig å starte med å danse uten at de må holde i hverandre. Bytt derfor ofte på sammensetninger av par og bytt plassering i ring og rekker, slik at elevene blir vant til å danse med alle. Gi gjerne gutter og jenter muligheten til egne dansesekvenser hver for seg. Det gir trygghet og skaper ofte motivasjon for dansen.Varier danseaktiviteter slik at noe passer spesielt for både gutter og jenter.

BRUK AV REKVISITTER Enkle rekvisitter kan stimulere elevene til å utforske sitt bevegelsesrepertoar i den skapende dansen. Eksempler på rekvisitter kan være hatter, skjerf, bånd, ballonger, laken og masker. Til afrikansk musikk kan det være flott å benytte et bjellebånd rundt ankelen. Bjellebånd gir lyd når en tramper i gulvet, noe som stimulerer til improvisasjon og mer bevegelse. Det kan for mange elever være lettere å danse når de har noen konkrete hjelpemidler å forholde seg til. Dessuten kan det med litt omtanke skape en fin ramme rundt selve dansen og ikke minst gi visuelle opplevelser.

SAMHØRIGHET OG FELLESSKAP Samhørighet og fellesskap kan utvikles gjennom danseaktiviteter. Aktiviteter som krever samarbeid og berøring på en naturlig måte, kan bidra til å styrke tryggheten i et fellesskap. Et eksempel på en slik aktivitet er sangleken «Lappadu»:

19 Laereveiledning5.indd 19

01.09.2006 08:48:58

Lappadu

# & 24 œj Nå

&

#

G

œ œ œ œ

œ œ œ

skal vi dan - se

Lap- pa- du,

œ œ œ œ skal

vi

dan - se

œ œ œ Lap - pa - du,

D7

G

œ œ œ

œ œ œ œ

Lap- pa- du

Lap - pa - du, nå

D7

œ

G

œ

Lap - pa,

œ

œ

œ.

lap - pa - du

Framgangsmåte Elevene stiller opp i ring og tar hverandre i hendene. Samtidig med at vi synger, går vi først til venstre og deretter til høyre. Dansen starter ved at alle flytter venstre fot til venstre og setter høyrefoten inntil. Dette gjentas fire ganger. Så går vi til høyre ved at alle flytter høyre fot til høyre og setter venstrefoten inntil. Dette gjentas også fire ganger.

Syng sangen mange ganger og finn forskjellige måter å holde i hverandre på.

Eksempler: 1. vers: Holde på skuldrene til hverandre 2. vers: Holde i ørene på hverandre 3. vers. Holde på hodet til hverandre 4. vers: Holde på knærne til hverandre 5. vers: Holde på anklene til hverandre

20 Laereveiledning5.indd 20

01.09.2006 08:48:59

Komponering

Komponering MÅL Hovedintensjonen bak aktivitetsformen komponering er at elevene skal få økt mulighet til å kunne ta i bruk sine skapende evner gjennom å lage sine egne komposisjoner og ved å gi større rom for improvisasjon og arrangering. Det innebærer at elevene må få utforske, leke og eksperimentere med lyd, musikk, tekst, stemme, instrumenter og bevegelse. De må videre få en forståelse for at musikk kan lages og noteres på ulike måter, og at de gjennom dette arbeidet får tiltro til og utvikler sine egne skapende evner.

Læreplanen understreker bl.a. at elevene skal kunne improvisere med stemme og arbeide med rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre. De skal komponere ut fra musikalske former og motiver så vel som ut fra egne tanker og ideer. Dette har vi tatt utgangspunkt i når vi har utformet våre forslag til komponeringsaktiviteter.

DIN ROLLE SOM LÆRER For deg som lærer vil naturlig nok motiveringsfasen i forhold til elevene være viktig. Samtidig skal du være klar over, og det må du også formidle til elevene, at skapende virksomhet krever arbeid.

Det er ikke slik at inspirasjonen og ideene bare kommer dalende over oss i en kreativ prosess.

Vi kan heller si det slik at inspirasjon og gode ideer som regel kommer som et resultat av at du har arbeidet og strevd med ulike løsninger en stund. Derfor er perioden med eksperimentering, utforskning, prøving og feiling så viktig i enhver slik prosess. Kravet til kvaliteten i produktet kan naturlig nok variere, og tidsbruken må stå i forhold til oppgaven og de kravene du setter.

Din rolle som lærer blir å være noe mer enn bare arbeidsleder. Det er ikke tilstrekkelig å gi elevene motiverende oppgaver. Du må også være i dialog med dem under arbeidet, og her er det viktig at du er klar over din egen rolle og påvirkningskraft. For at elevene skal få en reell opplevelse av at det de skaper ut fra egne estetiske verdioppfatninger er bra, gjelder det at du er bevisst på hva som er elevenes verdier, hva som er dine, og at elevene får gjøre sine valg og stå for dem: Disse lydene har vi valgt fordi vi syns de passer til dette diktet! Lærerens bidrag bør være å stille spørsmål til elevenes løsninger og valg. Dette kan stimulere til ny utforskning og flere originale ideer.Videre kan læreren vise eksempler på lydkilder som fins tilgjengelige, og også vise eksempler på hva andre «komponister» har gjort. I dansekomposisjoner kan en diskutere om bevegelsene passer til musikken. Er det kontraster i musikken? Hvordan skal begynnelsen og slutten være? Skal det være noen repetisjoner? Hvilke lyder eller bevegelser kan illustrere en høststorm, en sommerkveld og en morgenstemning? Det å stille spørsmål fungerer som regel godt i en slik dialogsentrert undervisningsform.

En vanlig arbeidsform i det skapende arbeidet vil være å la elevene arbeide med en oppgave i grupper, nødvendigvis ofte flere grupper i samme rom. Da kan de samtidig lære av hverandre under prosessen. Gruppeprosessene der elevene som oftest må komme fram til felles løsninger, kan by på utfordringer, både for dem og for deg som lærer. Her må du finne ut hvor mye du vil gå inn i prosessen, ut fra dine kunnskaper om elevenes personlighet og erfaring med denne arbeidsformen. Du må tilstrebe å kommentere og stille konkrete spørsmål, slik at de best mulig kommer inn i den skapende prosessen. Utformingen og innholdet i oppgaven må da være slik at elevene forstår den og er i stand til å løse den innenfor de rammer (tid, instrumenter osv.) som er gitt. Gi gjerne enkle oppgaver og korte tidsfrister, og utvid heller oppgavene og tidsrammen etter hvert.

Elevene kan også få hjemmeoppgaver i komponering. Oppgavene kan løses ved hjelp av ulike notasjonsformer eller ved å gjøre lydopptak.

INNHOLD Improvisasjons- og komponeringsarbeidet må nødvendigvis knyttes til klingende lyd og til synlige bevegelser. Det betyr at når elevene skal lage sine komposisjoner, eller de skal improvisere og arrangere, må dette arbeidet først og fremst knyttes til aktiv musisering, dans og bevegelse.

21 Laereveiledning5.indd 21

01.09.2006 08:48:59

LYDARBEID Arbeid med lyd i form av ulike lydkilder er også et godt utgangspunkt. Lyder finner vi overalt.Vi har dem med oss, og vi finner dem i vår umiddelbare nærhet. Tenk bare på hvilke lyder vi kan lage med kroppsinstrumentene (klapping, tramping, knipsing, forskjellige stemmelyder), med alt det vi har i skoleveska, lyder vi finner i rommet, lyder vi kan hente inn fra et verksted, fra en busstasjon, fra naturen, fra kjøkkenet hjemme osv. Mulighetene er uendelige. I MusikkisuM 5 har vi under Vi komponerer et opplegg kalt «Med kost og bøtte».

Ved å bruke disse lydene slik de klinger, eller ved å gjenskape dem på ulike måter, kan vi lage små lydkomposisjoner. Det kan vi gjøre enten for å lage effekter, beskrive noe eller illustrere en tekst, et bilde eller en stemning – eller kort og godt for å lage et lydforløp som virker spennende.

Målet må være å lage lydforløp elevene opplever som meningsfulle.Vi kan også bruke lydarbeid for å bevisstgjøre elevene på elementene i musikken: • klang (hard/myk, metallisk/luftig, massiv/tynn osv.)

• dynamikk (sterk/svak) • tonehøyde (lys/dyp) • rytme (mønster, lange/korte toner) • tempo (hurtig, langsom) • form (tilfeldig, rondo, kanon, ABA) Spontanitet, eksperimentering og utforskning er som nevnt de første fasene i arbeidet. Etter hvert skal vi hjelpe elevene fram mot økt refleksjon og mot økt kvalitet både i prosessen og produktet.

ARBEID MED STEMME OG TEKST Mye av vårt musikalske selvbilde er knyttet til stemmen, vårt mest personlige instrument. Det å la elevene bruke stemmen på ulike måter, blir derfor viktig, noe læreplanen understreker. Under kapitlet «Sang» har vi antydet noen utradisjonelle måter å bruke stemmen på, og dette kan vi videreføre i skapende arbeid. Med utgangspunkt i ulike tekster (dikt, prosa, aviser o.l.) kan elevene eksperimentere med og utforske stemmen, og slik lage små stemmekomposisjoner.

Utgangspunktet kan gjerne være de musikalske elementene som er beskrevet ovenfor. Elevene kan lese rytmisk og urytmisk i kor, gruppevis eller med solister. De kan variere tonehøyde og styrke og veksle mellom å lese hurtig og langsomt. Summelyder, lange og korte vokaler osv. kan eksempelvis være akkompagnement til solistene, eller veksling mellom solister og grupper kan være med på å lage formen på komposisjonen. Elevene kan videre få i oppgave å lage små stemmekomposisjoner som illustrerer deres tolkning av bilder, tegneserier og liknende.

Elevene kan også få lage egne tekster i form av små dikt, nye vers til en kjent sang, eller fortellinger som kan framføres på ulike vis. Tekstene kan de lage både enkeltvis eller i grupper.

Noen stikkord fra din side kan ofte hjelpe dem på vei.

INSTRUMENTER På samme måte må elevene få mulighet til å utforske og eksperimentere med de instrumentene dere rår over, og oppgavene kan være mange av de samme som når vi arbeider med stemmen.

EFFEKTER, LYDILLUSTRASJONER Det greieste i starten er å la elevene bruke instrumenter til å lage små effekter eller lydillustrasjoner, for eksempel til ulike tekster, bilder og stemninger. Du må da gi dem klare rammer for arbeidet. Komposisjonene må ikke være for lange, 1–2 minutter vil som regel være mer enn nok. Når dere har hørt komposisjonene sammen, kan du stille spørsmål for å få i gang en samtale om virkemidlene i komposisjonene.

Hvordan er samsvaret mellom stemningen i bildet og den musikken dere har lagd?

Hvordan har dere fått fram den kalde stemningen i dette vinterdiktet?

22 Laereveiledning5.indd 22

01.09.2006 08:48:59

RYTMISK IMPROVISASJON

44 œ

œ œ œ

œ

Komponering

Å improvisere rytmer og lage rytmekomposisjoner er også spennende for elevene. «Spørsmåls og svarformen» er også her et godt utgangspunkt. La noen av elevene lage en fast puls på for eksempel trommer mens du utformer et rytmisk spørsmål med et rytmeinstrument. Det kan for eksempel være slik:

Elevene kan gjenta spørsmålet, og etter hvert kan de lage sine svar. Det kan bli slik:

44 œ œ œ œ Œ

œ

Bytt på rollene!

Lag også rytmeostinat sammen med elevene, der ulike instrumenter «fyller takten», for eksempel slik:

MARACAS CLAVES TROMMER

4 4

Œ

Œ

Œ

œ

œ

Œ

œ

Œ

œ

Œ

œ

œ

Œ

œ

Slike rytmeostinat kan gjerne heftes sammen i en lang rekke, og de kan også være underlag for rytmisk improvisasjon.Velg da et annet rytmeinstrument som ikke er brukt i ostinatet, slik at vi hører tydelig hvem som improviserer. La elevene veksle mellom å improvisere gruppevis og å være solister.

Kanskje kan elevene notere ned noen av ostinatene også.

Gjør gjerne opptak av de ulike improvisasjonene og la elevene lytte til dem etterpå.

IMPROVISASJON OG MELODISKAPING Helt fra tidlig alder lager de fleste barn sine egne melodier, gjerne helt spontant. Barn dikter også videre på melodier de kjenner fra før. Dette er kompetanse barna har med seg når de begynner på skolen, og dette kan vi bygge videre på i arbeid med improvisasjon og melodiskaping.

Hvis for eksempel et vers er utgangspunktet, kan vi oppfordre elevene til å lage en melodi med stemmen uten hjelp av instrument. Noen begynnelsestoner fra deg kan hjelpe dem i gang, og likeså når det stokker seg underveis. Som regel vil de da lage en melodi med utgangspunkt i dur eller moll. Å lage melodi på instrumenter når elevene er bundet til dur/moll tenking med dens funksjonelle basis (bruk av grunntone og ledetone) er ikke alltid så enkelt.

Et godt utgangspunkt for både improvisasjon og komponering er den pentatone skalaen, en femtoneskala uten halvtonetrinn, og der melodien kan begynne og slutte «hvor som helst».

Hvis en unngår å benytte halvtonetrinn, unngår en også dissonansene, slik at musikken uansett vil bli velklingende. Det blir lett å lage akkompagnement til sangene på for eksempel stavspill, hvor ostinat lagd av disse fem tonene vil klinge godt til de melodiene elevene måtte skape. Den pentatone skalaen finner vi i folkemusikken verden over. Mange vil kanskje forbinde den med Østens musikk.

23 Laereveiledning5.indd 23

01.09.2006 08:48:59

For eksempel ser en C-pentaton skala slik ut:

& œ œ œ œ œ Den får du ved å ta bort stavene f og h på et stavspill.

En D-pentaton skala ser slik ut:

& œ œ œ œ œ mens en E-pentatonskala ser slik ut:

& œ œ œ œ œ Ved å ta utgangspunkt i disse tonene i skalaen og da for eksempel bruke tilsvarende staver på et stavspillinstrument, kan elevene lage både melodier og akkompagnement. Elevene kan også bruke stemmen til å lage pentatone melodier når de blir kjent med tonene i skalaen.

Start gjerne med å la elevene få imitere enkle fraser du spiller først, for eksempel i C-pentaton:

& œ œ œ œ œ œ œ La det bli en rundgang på rolig puls der du spiller først og elevene imiterer, gjerne alle, gruppevis eller enkeltvis. Bytt etter hvert rolle med elevene, og la en av dem være «forspiller». La så elevene lage sine egne svar. Det kan for eksempel bli:

& œ œ œ œ œ

œ

MER OM BEVEGELSE OG DANS Utgangspunktet for bevegelsesimprovisasjon og det å lage enkle danser er på mange måter det samme som for det å improvisere og komponere musikk.

Når du vil la elevene lage sin egen dans til enkle sanger, må innholdet i teksten være sentral. La elevene få komme med sine egne forslag. Gjør dem bevisst på formen og innholdet i sangen, og utnytt kontraster både i melodi og form også i bevegelsene. Å lage danser til ferdig innspilt musikk er en populær utfordring. Det er da viktig å velge ulike typer musikk. Lytt til musikken, og samtal med elevene om musikkens karakter, form og innhold. Hjelp dem med å utnytte kontrastene i tempo, klang og form når de i neste omgang skal utforme dansen. På samme måte som i rytme og melodiskaping kan det også i dansen lages bevegelsesostinater. Gjentakelser er viktig for formopplevelsen. I komponeringsarbeid med dans kan det være en fordel å begynne med å variere faste former (ostinater og gjentakelser) med fri bevegelse. Finn innspilt musikk som har repetisjoner av samme tema flere ganger, slik at elevene kan variere med frie og faste bevegelser.

24 Laereveiledning5.indd 24

01.09.2006 08:49:00