Issuu

NATURFAG FOR UNGDOMSTRINNET ★ ERIK STEINEGER ★ ANDREAS WAHL

BOKMÅL

Periode

2 8 8 1

2 8 1

2 1

Kalium

1 2 3 4 5

Natrium

Litium

Hydrogen

Kalsium

Magnesium

Beryllium

2 8 3

2 3

Aluminium

Bor

III

2 8 4

2 4

Silisium

Karbon

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

2 8 8 2

2 8 2

2 2

Symbol

Atomnummer = protontall Elektronfordeling

2 8 5

2 5

Fosfor

Nitrogen

2 8 6

2 6

for de 20 fĂ¸rste grunnstoffene

Svovel

Oksygen

GRUNNSTOFFENES PERIODESYSTEM

2 8 7

2 7

Klor

Fluor

VII

2 8 8

2 8

Argon

Neon

Helium

VIII

Hovedgruppe Gruppe

NATURFAG FOR UNGDOMSTRINNET ERIK STEINEGER ★ ANDREAS WAHL

BOKMÅL

© CAPPELEN DAMM AS, 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Nova dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013, i faget naturfag, og er lagd til bruk på grunnskolens ungdomstrinn. Forfatterne Erik Steineger og Andreas Wahl har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Omslagsfoto: Tom Schandy Omslagsdesign: 07 Media — 07.no / Kristine Steen Graﬁsk formgiving: 07 Media — 07.no / Kristine Steen Forlagsredaktør: Bjørn Eidissen Bilderedaktører: Guro K. Barstad og Kjersti Laake

Illustrasjoner: Se egen liste bakerst i boka på side 239. Trykking/innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2014 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-43152-5 cdu.no nova.cdu.no

Innhold 1 Lys, syn og farge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Hva er lys? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Øyet som ser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25 Forsøk og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28

2 Cellene — levende fabrikker . . . . .33 Å se inn i cellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 Alle levende vesener er bygd opp av celler . .37 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51 Forsøk og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54

3 Nerver og hormoner — kommunikasjon i kroppen . . . . .59 Nervene består av nerveceller . . . . . . . . . . . . .60 Nervesystemet — kroppens ledningsnett . . .64 Hormoner — signalstoffer som fraktes med blodet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73 Hormonene regulerer kroppens tilstand . . . . .76 Hormonhermere — den nye miljøtrusselen . .84 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85 Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88 Forsøk og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .93

4 Kjemi i hverdagen . . . . . . . . . . . . . . . 101 Sukkervann, saft og andre løsninger . . . . . . Sur som en sitron — basisk som et vepsestikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er løsningen sur eller basisk? . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

102 107 113 121 122 124 128

5 Energi — det som får ting til å skje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Hva er energi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fornybar eller ei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kraft, arbeid og overføring av energi . . . . . Energiutfordringer i verden . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

136 141 145 149 152 153 155 160

6 Fart, akselerasjon og møtet med veggen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Fart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Akselerasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Masse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møtet med veggen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

166 169 175 179 184 187 188 190 195

7 Sex — og det som skjer etterpå . . . . . . . . . 201 Glede, ansvar og følelser . . . . . . . . . . . . . . . . Sykdommer og uønsket graviditet . . . . . . . . Befruktning, graviditet og fødsel . . . . . . . . . Avslutning av svangerskapet — abort . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

202 212 221 227 229 230 232

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Illustrasjonsliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239

4 Nova 9 ★

Kapittel 1

Lys, syn og farge Uten lys kan du ikke se. Ikke uten øyne eller hjerne heller. At du ser bokstavene i denne boka, skyldes et imponerende samspill mellom lys, øynene dine og hjernen din. Hvorfor ser du i svart-hvitt når du går inn i et mørkt rom? Hvordan kan optiske illusjoner få deg til å se noe som ikke egentlig er der? Hvorfor er solnedgangen rød? Og hva er den blinde ﬂekken i øyet ditt? Bla videre for å få svarene!

DETTE SKAL DU LÆRE OM ★ Hva lys og farger er. ★ Hvordan synet ditt fungerer. ★ Hvordan du kan gjøre enkle forsøk med ditt eget syn og kunne

forklare resultatene.

LYS, SYN OG FARGE

Hva er lys? Uten lys kan du ikke se. Så enkelt er det. Lys er så vanlig at vi ofte tar det for gitt. Men lys er også fascinerende. På ett sekund går lyset 299 792 458 meter. Det er ubegripelig raskt. Fra deg til månen bruker lyset 1,25 sekunder. Til sammenlikning kommer ikke lyd lenger enn 340 meter på ett sekund. Det er fortsatt veldig fort, men ikke i nærheten av lysets hastighet. Lys får ting til å skje. Det kan få planter til å vokse, varmer opp vann og får det til å fordampe, det kan få solceller til å lage strøm, og det gjør livet mulig på jorda. Lyset har energi. Så hva er lys? Vi har ikke én enkelt forklaring på hva lys er. Det oppfører seg på måter som gjør at vi bruker tre ulike modeller for lys. Vi kan beskrive lys som: • Stråler • Bølger • Partikler Stråle

Vi har tre modeller for lys: stråler, bølger og partikler.

Bølge

Partikler

Det ﬁns ikke bare én forklaring på hva lys er. Vi kan bruke strålemodellen, partikkelmodellen eller bølgemodellen.

Hvis du skal beskrive skyggen din under en lyktestolpe, er det enklest å bruke strålemodellen. Da kan du tegne rette linjer eller piler fra lyskilden og vise hvor strålene stopper når de treffer deg. Til daglig ser vi oftest på lys som stråler. Når det er regn og sollys samtidig, kan vi se en regnbue på himmelen. For at lyset skal dele seg i de ulike fargene, må lyset oppføre seg som bølger. Da passer bølgemodellen best. Når et solcellepanel produserer strøm av sollys, passer det best med partikkelmodellen. Lyspartiklene kaller vi fotoner, og når de treffer solcellene, slår de løs elektroner og lager på den måten strøm.

Farger Hvilken farge lyset har, avhenger av hvor lange bølger det har. Korte bølger gir blå og lilla, lange bølger gir oransje og rødt.

6 Nova 9 ★

Lys kommer i ulike utgaver. Lyset med de korteste bølgene i sollyset kaller vi ﬁolett, mens vi kaller lyset med de lengste bølgene rødt. Hvilken farge lyset har, avhenger altså av hvor lange bølgene er. Når vi blander sammen lys av alle fargene i sollyset, får vi hvitt lys. Lyset fra lampa som gjør at du kan lese dette, ser hvitt ut, men består også av lys med alle bølgelengder, lys i alle farger, akkurat som i sollyset. Senere i kapitlet skal vi se hvordan vi kan dele opp lyset, og hvordan vi kan se farger.

Synlig lys

Gammastråler 10–12

Røntgenstråler 10–10

Tegningen viser de forskjellige typene elektromagnetisk stråling satt opp etter økende bølgelengde. Denne oppdelingen kaller vi det elektromagnetiske spekteret.

Røntgenbilde av hender som spiller stein — saks — papir.

Ultraﬁolett 10–8

Infrarødt 10–6

10–4

Mikrobølger 10–2

Radiobølger 1

102

104 Bølgelengde i meter

Elektromagnetisk stråling Lys er bare en liten del av noe større. Vi har andre typer stråling enn lys: røntgenstråling, ultraﬁolett stråling (UV), infrarød stråling, mikrobølger, radiobølger, stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk. For rundt 200 år siden klarte forskere å vise at de ulike typene stråling henger sammen, at de egentlig er det samme. De er ulike varianter av elektromagnetisk stråling. I det elektromagnetiske spekteret kan du se hvordan de ulike typene stråling henger sammen og har ulike bølgelengder.

Røntgenstråler har kortere bølgelengde enn synlig lys, og har høy nok energi til å passere rett gjennom kroppen. Men noe av strålingen treffer skjelettet og blir absorbert. Dermed kan vi lage et røntgenbilde av strålene som kommer ut igjen på den andre siden av kroppen.

LYS, SYN OG FARGE

Dette bildet er tatt med et IR-kamera som registrerer infrarød stråling (varmestråling). Jo varmere et område er, desto rødere blir det på bildet.

Vi ser farger fordi noen bølgelengder blir absorbert, mens andre blir reﬂektert.

8 Nova 9 ★

UV-stråling har litt kortere bølgelengde enn synlig lys. Du kan tenke på ultrafiolett som «ekstra fiolett» for å huske hvor den hører hjemme i det elektromagnetiske spekteret. Det er den ultrafiolette strålingen fra sola som gjør huden vår brun når vi soler oss. For mye UV-stråling kan være skadelig for huden. Derfor smører vi oss med solfaktor. Stråler med litt lengre bølger enn synlig lys kaller vi infrarød stråling. Du kan tenke på infrarød som «litt mer rød enn rød». Infrarød stråling er varmestråling. Du får den fra sola, panelovnen på veggen, peisen på hytta eller fra et annet menneske. Alt som avgir varme, sender ut infrarøde stråler. Som du ser av oversikten øverst på forrige side, er synlig lys bare en liten del av det elektromagnetiske spekteret. Men det er synlig lys det skal handle om i resten av dette kapitlet.

Refleksjon — når lyset sendes tilbake Når lyset treffer noe, blir en del av lyset sendt tilbake — det blir reflektert. Noe av lyset blir absorbert, det slipper ikke ut igjen. Når du ser på omslaget til denne boka, ser du at mye av boka er blå. Lyset som treffer boka, er hvitt. Men lyset som blir sendt tilbake, inneholder mest blått lys. Hvis buksa di er grønn, skyldes det at lys med andre bølgelengder enn grønt blir absorbert av buksa, og bare det grønne lyset blir reflektert. En svart t-skjorte ser svart ut fordi nesten ikke noe lys slipper ut igjen. I en hvit t-skjorte kastes alle bølgelengder av lyset tilbake like mye.

Sollys inn (inneholder alle farger)

Bare blått lys blir reﬂektert.

Bare gult lys inn

Ikke noe lys blir reﬂektert. Alt blir absorbert i genseren, og derfor ser den svart ut.

Når vi ser på den blå genseren i sollys med alle bølgelengder, vil genseren reﬂektere blått lys. Vi sier at genseren har blå farge fordi alle de andre fargene absorberes. Stoffet i den svarte genseren absorberer lys med alle bølgelengder, og veldig lite lys blir reﬂektert.

Reﬂeksjon er når lyset blir sendt tilbake.

Reﬂeksjonsloven sier at reﬂeksjonsvinkelen er lik innfallsvinkelen.

Vi kaller det refleksjon når lyset blir sendt tilbake. Det likner litt på det som skjer når en ball treffer en vegg. Vi kan bruke det som en modell, men det stemmer ikke helt. Hvis du sparker en fotball mot en vegg, vet du omtrent i hvilken retning den kommer til å fortsette. Det bør du også vite hvis du skal bli god i biljard. Dyktige biljardspillere kan refleksjonsloven, og den gjelder for lys også: refleksjonsvinkel = innfallsvinkel Hvis biljardkula treffer helt rett på veggen, kommer den også rett tilbake. Hvis kula treffer på skrå, vil den også komme ut på skrå etter møtet med veggen. Og jo mer skrå inn mot veggen, desto mer skrå på vei ut igjen. Det er refleksjonsloven.

Biljardkulene følger reﬂeksjonsloven når de blir støtt mot veggen: reﬂeksjonsvinkel = innfallsvinkel.

3 LYS, SYN OG FARGE

Overﬂater som er helt jevne, kan reﬂektere lyset parallelt videre. Vi kaller dem ofte speil.

Speil De fleste ting har en ujevn overflate. Når flere parallelle lysstråler treffer en ujevn overflate, blir de reflektert i mange retninger. Det er det som skjer når lyset treffer en vegg eller klærne dine. Det er noe annet når en overflate er helt jevn. Da vil strålene være parallelle også når de reflekteres. Et speil er et eksempel på en slik jevn overflate. Du kan speile deg i et stille vann, i et butikkvindu, i en bil eller i et speil. Alle disse overflatene har det til felles at de har en helt jevn overflate, som speiler lysstrålene parallelt tilbake. Når du ser deg selv i et speil, ser det ut som det står en kopi av deg på andre siden av speilet. Lys har truffet kroppen din og blitt reflektert mot speilet, som igjen reflekterer lyset tilbake mot øynene dine. I flate speil vil kopien være like stor som deg, og se ut til å være like langt «bak speilet» som du er foran. I buete speil er det annerledes. Buete speil kan vi bruke til å forminske eller forstørre. Ryggespeilet i en bil er et eksempel på et buet speil. Det gir et forminsket bilde, men da får vi også plass til mer i speilet.

Parabolspeil

I et parabolspeil blir alle stråler som kommer inn parallelt, reﬂektert til ett punkt.

Et parabolspeil kan brukes til å samle lyset i ett punkt. Det er slik parabolantenner samler radiobølger sendt av satellitter rundt jorda til et lite punkt. Men parabolspeil kan også brukes andre veien. I mange lamper vil du se at det sitter et parabolspeil bak lyspæra. Speilet reﬂekterer lyset fra ett punkt (pæra) og sender strålene parallelt videre.

10 Nova 9 ★

Brytning — når lyset fortsetter, men får en knekk Vi sier at ting er gjennomsiktige når lyset får passere gjennom dem. Luft, glass og vann er eksempler på ting vi ser på som gjennomsiktige. Når lyset går på skrå fra ett stoff til et annet, får det en knekk, det endrer retning. Vi sier at lyset blir brutt, og kaller det for lysbrytning. På bildet ser du at lyset fra blyanten brytes når det går fra vann til luft. Det samme skjer flere ganger når lys passerer gjennom en vindusrute eller et vannglass. Lyset skifter litt retning i hver overgang mellom to ulike materialer. Det er grunnen til at du kan se et vindu. Men det fins noen unntak: Hvis lyset treffer vinkelrett på en flate, skifter det ikke retning. Det er vanskelig å se glasset i vinduet hvis lyset passerer rett gjennom (og vinduet er rent). Og hvis du ser rett ned i vannet, vil ikke blyanten se knekt ut.

Lyset fra blyanten blir brutt når det går fra vann til luft. Blyanten får en knekk.

Når lys går fra ett stoff til et annet, kan det endre retning. Vi sier at lyset blir brutt.

Luft Glass

Totalreﬂeksjon Lyskilde

Strålen kommer fra glass og treffer grenseﬂaten mot luft. Når innfallsvinkelen er stor nok, får vi totalreﬂeksjon.

Hvis vinkelen er stor nok, kan lyset bli brutt så mye at det ikke kommer ut igjen. Vi sier at det totalreﬂekteres.

Noen ganger blir lyset brutt så mye at det ikke kommer ut av stoffet det går i. Da reflekteres det tilbake, og vi kaller det totalrefleksjon. Hvis du sitter i en båt, kan du se rett ned i vannet og litt til siden. Men hvis du ser lenger ut til siden, klarer du ikke se hva som skjer under overflaten. Det er fordi lysstrålene totalreflekteres. Hvis dere har raskt internett på skolen eller der du bor, har dere antageligvis «fiber». Det betyr at signalene går som lys gjennom en tynn glasstråd. Når lyset treffer overflaten, totalreflekteres det, og dermed fortsetter lyset videre i glasstråden, også når den svinger.

LYS, SYN OG FARGE

★ Regnbuer Alle har sett regnbuer. De fleste syns de er vakre og majestetiske der de buer seg over himmelen med alle fargene. Ikke rart at man i gamle dager trodde det fantes en skatt der regnbuen slutter. Dessverre stemmer det ikke, og det er ganske umulig — regnbuen flytter nemlig på seg når du flytter på deg. Den regnbuen du ser, er ikke den samme som en person ved siden av deg ser. For at du skal kunne se en regnbue må du ha sola bak deg og fuktighet i lufta foran deg. Se i samme retning som skyggen din, og løft blikket.

12 Nova 9 ★

Fargene i regnbuen skapes når lyset fra sola brytes i overgangen fra luft til vann, og vann til luft, på vei gjennom regndråpene. Fiolett lys brytes mest, mens rødt lys brytes minst. Dermed blir det hvite lyset fra sola delt opp i ulike farger. Du kan også lage din egen regnbue med hageslangen. Hold over åpningen på slangen slik at vannet sprer seg i en ﬁn dusj, og still deg med ryggen til sola. Prøv å dusje foran deg i ulike høyder, og regnbuen bør dukke opp rundt 42 grader opp fra skyggen din.

Regnbuer skapes når hvitt lys fra sola brytes opp i ulike bølgelengder, og dermed ulike farger.

Når lyset blir brutt i overgangen fra ett stoff til et annet, brytes ikke alle fargene likt. Fargen med kortest bølgelengde, ﬁolett, blir brutt mest. Det røde lyset, med de lengste bølgene, brytes ikke like mye. I naturfaget er det vanlig å vise dette med en trekantet glassbit. Vi kaller den et glassprisme. Det er en modell for hva som skjer inne i for eksempel regndråper. I glassprismet kan vi se at lyset brytes to ganger, først på vei inn i glasset og så på nytt på vei ut.

I et glassprisme blir lyset brutt slik at vi får skilt de ulike bølgelengdene i alle regnbuens farger.

LYS, SYN OG FARGE

I regndråper blir lyset først brutt på vei inn i dråpen, deretter totalreflektert i den motsatte kanten og kastet tilbake, og på vei ut igjen blir det brutt på nytt. Fargene som kommer ut, ser vi som en regnbue på himmelen. I noen tilfeller vil lyset totalreflekteres enda en gang inne i regndråpene. Når lyset totalreflekteres to ganger, kan vi få en dobbel regnbue! Den ekstra buen kan ses over den første, og den er litt svakere og har omvendt rekkefølge på fargene. Mellom de to regnbuene ser himmelen litt mørkere ut. Regnbuer er en del av en hel ring. Vanligvis kan vi ikke se hele ringen. Men hvis du er heldig, kan du se en regnbuering fra flyvinduet. Skyggen av flyet vil være i midten av ringen.

Dobbel regnbue. Den øverste buen er alltid svakere enn den nederste, og fargene er i omvendt rekkefølge.

14 Nova 9 ★

Øyet som ser Når lyset som treffer sidene i denne boka, reﬂekteres og treffer øynene dine, sendes det signaler til hjernen. Den må tolke signalene for å bestemme form, plassering og bevegelse på det du ser. Akkurat nå forteller den deg at det er en bok foran deg, med bokstaver som danner ord. Det er en komplisert prosess som skjer helt automatisk. Men uten lys ville det vært umulig.

Linser Konvekse linser (samlelinser) er tykkest på midten og samler lyset til ett punkt.

Noe av det første lyset møter på vei inn i øyet ditt, er linsa. Den fungerer omtrent som et forstørrelsesglass ved at den samler alt lyset i et punkt bakerst i øyet. Forstørrelsesglass og linsa i øyet ditt er tykkest på midten. Slike linser kaller vi konvekse linser eller samlelinser. Konveks linse

En konveks linse samler lyset. De parallelle strålene blir brutt til ett punkt (F).

Konkave linser (spredelinser) er smalest på midten og sprer lyset.

Du har kanskje prøvd eller sett noen svi noe med et forstørrelsesglass. Det er mulig fordi den konvekse linsa samler sollyset i ett punkt, som blir veldig varmt. Du ﬁnner konvekse linser i kameraer, briller (for langsynte), projektorer og mange andre steder. Den andre typen linser kaller vi konkave linser eller spredelinser. De er motsatt: tynne på midten og sprer lyset istedenfor å samle det. Konkave linser ﬁns i briller (for nærsynte), mikroskoper og teleskoper.

Konkav linse

En konkav linse sprer lyset. De parallelle strålene blir brutt som om de kommer fra ett punkt (F).

LYS, SYN OG FARGE

På illustrasjonen under kan du se hvordan samlelinser og spredelinser kan brukes i briller og kontaktlinser for å se bedre. I et normalt øye samles lysstrålene akkurat på netthinna der sansecellene er. Det blir derfor dannet et skarpt bilde. I et langsynt eller nærsynt øye samles lyset i et skarpt bilde bak eller foran netthinna. Bildet som treffer netthinna, blir derfor uskarpt. Briller og kontaktlinser hjelper oss å gjøre det skarpt.

Tegningene viser lysbrytning i et normalt, et langsynt og et nærsynt øye. Vi ser hvordan vi kan justere for feil lysbrytning ved hjelp av konvekse brilleglass (samlelinser) hos en langsynt og konkave brilleglass (spredelinser) hos en nærsynt.

Brytningen skjer både i hornhinna og i linsa. Vi har forenklet og tegnet brytning bare midt i linsa.

Normalt øye Objekt

Langsynt øye

Samlelinse

Nærsynt øye

Spredelinse

16 Nova 9 ★

Øyet Linsa i øyet ditt er festet med en ringformet muskel som gjør det mulig å endre formen på linsa. Når du ser på noe som er langt unna, slapper musklene av slik at linsa blir tynnere på midten. Når du ser på noe som er nært, strammes musklene, og linsa blir litt tykkere på midten. Foran linsa vil du ﬁnne regnbuehinna. Det er den som gir øyet ditt farge, men den har også en viktig jobb i å bestemme hvor mye lys som skal slippe inn i øyet. Vi kaller åpningen i regnbuehinna for pupillen. Hvis du er i et mørkt rom, er pupillen stor for å slippe inn mye lys. Hvis du er ute i sola, er pupillen liten for å ikke slippe inn alt for mye lys. Vi ser pupillen som et svart hull, men linsa er ikke svart. Det ser svart ut av samme grunn som et nøkkelhull inn til et mørkt rom ser svart ut. Det er ikke noe lys innenfor som lyser ut.

Netthinne Regnbuehinne

Skjematisk tegning av et vannrett snitt gjennom et øye

Hornhinne Linse

Den gule ﬂekken

Tråder

Synsnerve

Muskel som kan forandre linsas form

Blodårer

Den blinde ﬂekken

Øyet har to typer sanseceller: staver, som trenger lite lys, men ikke ser farger, og tapper, som ser farger og trenger mye lys.

Foran regnbuehinna og pupillen er det et væskefylt rom, og helt fremst ﬁnner du hornhinna. Over denne kan man legge en kontaktlinse hvis man trenger å korrigere synet og ikke vil bruke briller. Hornhinna bryter også lyset som kommer til øyet, akkurat som linsa. Resten av øyet er fylt med en slags gelé. Lyset som kommer inn gjennom hornhinna, pupillen og linsa, fortsetter gjennom denne geleen og treffer til slutt netthinna bakerst i øyet. Netthinna er som et teppe av mottakere — eller fotoreseptorer som de egentlig heter. Vi deler dem inn i tapper og staver. Tappene registrerer farger og har høy oppløsning, men trenger mye lys for å fungere. Stavene klarer seg med mye mindre lys og ser former og bevegelser godt, men bare i svart-hvitt. Når du går fra et godt opplyst rom inn i et mørkt, vil du først ikke se noe som helst. Men etter hvert som øyet tilpasser seg, kommer ting gradvis til syne. Det er stavene som tar over for tappene, men det tar litt tid. Stavene ser ikke farger, så alt ser grått ut rundt deg.

LYS, SYN OG FARGE

Den blinde ﬂekken I den blinde ﬂekken på netthinna er det ingen tapper eller staver. Det er der synsnerven går ut av øyet.

Du er litt blind! Du har i hvert fall en blind flekk. På netthinna sitter det fotoreseptorer tett i tett, både tapper og staver. Men det er ett unntak: Ett punkt på netthinna mangler reseptorer og er helt blindt. Lyset som faller på dette punktet, sender ingen signaler videre til hjernen. Det er den blinde flekken. Den blinde flekken ligger akkurat der alle nervecellene fra netthinna samles for å fortsette til synssenteret i hjernen. De buntes på en måte sammen som en blomsterbukett. Hvis du lukker ditt venstre øye og ser på krysset i tegningen under med ditt høyre øye, kan du få prikken til å forsvinne. Du må bevege boka fram og tilbake foran deg, og på en bestemt avstand forsvinner prikken. Du har funnet din blinde flekk!

Hvis du vil finne den blinde flekken i venstre øye, må du lukke det høyre øyet og se på prikken med det venstre. Og hvis du vil leke enda mer, kan du tegne en vannrett blyantstrek gjennom både krysset og prikken. Hvis du gjentar øvelsen over, vil du oppdage at prikken og krysset fortsatt kan forsvinne, men streken går tvers gjennom det blinde området! Det skyldes at hjernen din «fyller inn» tomrommet. Det er det som gjør at du ikke merker noe til den blinde flekken til daglig.

Den gule ﬂekken

Den gule ﬂekken er der tappene sitter tettest på netthinna. Der er det få staver, som kan se i svakt lys.

18 Nova 9 ★

Hvis du har prøvd å få øye på en stjerne som lyser veldig svakt på himmelen, og opplevd at den forsvinner når du stirrer rett på den, har du oppdaget den gule flekken. Ved å flytte blikket til et punkt ved siden av stjernen kan du se den igjen. Tappene er konsentrert i et lite område på netthinna. Det er der lyset vanligvis treffer når du ser i vanlig dagslys, og tappene får nok lys til å registrere farger. Men med så stor tetthet av tapper blir det mindre plass til stavene, som kan se i dårligere lys. Når du flytter blikket til siden for stjernen, faller lyset utenfor den gule flekken og treffer dermed de lyssensitive stavene.

Dybdesyn Vi har to øyne, og de fleste ser med begge. Hadde det ikke vært nok med ett? Vi kan se godt med ett øye også, men da mangler vi en ting: dybdesyn. Når vi kan bedømme hvor langt unna noe er, skyldes det blant annet at våre to øyne ser tingen fra litt ulik vinkel. Hjernen vår setter sammen de to bildene til et 3D-bilde (tredimensjonalt bilde) som gjør at vi kan bedømme avstanden. Du kan se hvor ulik vinkel øynene dine har ved å holde en blyant eller penn loddrett opp foran deg. Lukk det ene øyet og hold blyanten slik at den peker på ett bestemt sted på veggen bak. Bytt deretter øyet du ser med. Har blyanten flyttet seg? Å lage 3D-filmer fungerer på samme måten. To kameraer filmer samtidig ved siden av hverandre med litt ulik vinkel. Deretter projiseres begge bildene på samme skjerm. Det ene bildet lages med lysbølger som svinger den ene veien, for eksempel vannrett. I det andre bildet svinger bølgene da loddrett. 3D-brillene sørger for at lys fra bare ett av bildene slipper inn til hvert øye, og dermed får du dybdesyn, selv om alt egentlig vises på et flatt lerret.

Tre typer tapper

Det er tre typer tapper på netthinna. De registrerer rødt, grønt eller blått.

Det er tappene i netthinna som gir deg fargesyn. Det ﬁns tre ulike typer tapper. Én type reagerer på den blå delen av lyset, én på den grønne delen av lyset, og én på den røde delen. Når du ser en blå genser, er det fordi tappene som registrerer blått lys, reagerer. Andre farger er en kombinasjon av disse. En gul støvel får både «røde» og «grønne» tapper til å reagere. Prosessene i hjernen som gir oss opplevelsen av farger, er ganske kompliserte, så de skal vi ikke gå inn på her. Men hos noen av oss mangler én type av tappene, gjerne de som registrerer rødt eller grønt lys. Da blir det vanskelig for hjernen å skille mellom rødt og grønt. Rundt 10 % av menn og 1 % av kvinner er rødgrønn fargeblinde. Tappene kan også bli slitne og trette, akkurat som deg. Fest blikket på prikken i ﬂagget under, og fortsett å stirre på den i godt lys i 30 sekunder. Flytt så blikket raskt til et hvitt ark eller en hvit vegg. Hva ser du?

LYS, SYN OG FARGE

Vanligvis flytter blikket ditt seg hele tiden, men i dette tilfellet treffer det gule lyset de samme tappene hele tiden. Til slutt blir de tappene som registrerer gult, så slitne at de slutter å sende signaler videre. Når du så flytter blikket over på hvitt, som inneholder alle farger, sender alle tappene, bortsett fra de som registrerer gult, signaler til hjernen. Hvitt lys minus gult er blått. Derfor ser du et blått kryss. På tilsvarende måte får du andre farger for de øvrige fargene i flagget du stirret på. Vi kaller det nye flagget som du ser, et etterbilde.

Synssenteret Informasjonen fra tappene og stavene sendes til synssenteret i hjernen, som tolker dem og forteller deg hva det er du ser.

20 Nova 9 ★

Et voksent menneske har rundt 120 millioner staver og 6 millioner tapper i hvert øye. Alle disse cellene sender signaler til hjernen, nærmere bestemt til en del av hjernen som kalles synssenteret. Dette senteret tolker signalene og setter sammen bildene fra begge øynene. Først da oppfatter vi hva det er vi ser. Stort sett gjør synssenteret en fantastisk jobb med å tolke alle signalene som kommer inn. Men ikke alltid. For å klare den enorme oppgaven det er å tolke signaler fra millioner av celler i netthinna, må hjernen ta noen snarveier. Det er det som skjer når du ser optiske illusjoner som den under. Hva ser du?

Farger på papir og skjerm

Blått er komplementærfargen til gult. Grønt er komplementærfargen til magenta. Rødt er komplementærfargen til cyan.

Hvis du går tett inntil en tv-skjerm, kan du se at bildet består av små prikker. Hvis du bruker forstørrelsesglass, kan du kanskje også se at prikkene er enten røde, grønne eller blå. Med de tre grunnfargene kan skjermen lage alle regnbuens farger. Hvis alle de tre typene prikker skrus på, blir skjermen hvit. Hvis de blå prikkene skrus av, og bare grønt og rødt er igjen, ser du gult. Hvitt lys minus grønt blir fargen magenta. Og hvitt lys minus rødt blir cyan. Vi sier at gult, cyan og magenta er komplementærfargene til blått, rødt og grønt.

RGB er en additiv fargemodell. Det betyr at hver farge legger til lys. Til sammen gir de hvitt lys.

På printerblekket du setter i skriveren, kan det stå CMYK. Det står for Cyan, Magenta, Yellow og blacK. Skjermen din viser RGB-farger, altså Rødt, Grønt og Blått. For en graﬁsk designer kan det være frustrerende å designe noe på en RGB-skjerm, for så å skrive det ut på en printer som skriver med CMYK-farger. De to systemene snakker nemlig ikke alltid like godt med hverandre.

CMYK er en subtraktiv fargemodell. Det betyr at fargene absorberer lys. Til sammen gir de svart.

LYS, SYN OG FARGE

Oppsummering ★ Det ﬁns ikke bare én forklaring på hva lys er. Vi kan bruke stråle-

modellen, partikkelmodellen eller bølgemodellen. ★ Hvilken farge lyset har, avhenger av hvor lange bølger det har.

Korte bølger gir blå og lilla, lange bølger gir oransje og rødt. ★ Vi ser farger fordi noen bølgelengder blir absorbert, mens andre blir

reflektert. ★ Refleksjon er når lyset blir sendt tilbake. ★ Refleksjonsloven sier at refleksjonsvinkelen er lik innfallsvinkelen. ★ Overflater som er helt jevne, kan reflektere lyset parallelt videre.

Vi kaller dem ofte speil. ★ Når lys går fra ett stoff til et annet, kan det endre retning. Vi sier at

lyset blir brutt. ★ Hvis vinkelen er stor nok, kan lyset bli brutt så mye at det ikke kom-

mer ut igjen. Vi sier at det totalreﬂekteres. ★ Regnbuer skapes når hvitt lys fra sola brytes opp i ulike bølgelengder,

og dermed ulike farger. ★ Konvekse linser (samlelinser) er tykkest på midten og samler lyset til

ett punkt. ★ Konkave linser (spredelinser) er smalest på midten og sprer lyset. ★ Øyet har to typer sanseceller: staver, som trenger lite lys, men ikke ser

farger, og tapper, som ser farger og trenger mye lys. ★ I den blinde ﬂekken på netthinna er det ingen tapper eller staver.

Det er der synsnerven går ut av øyet. ★ Den gule ﬂekken er der tappene sitter tettest på netthinna.

Der er det få staver, som kan se i svakt lys. ★ Det er tre typer tapper på netthinna. De registrerer rødt, grønt og

blått. ★ Informasjonen fra tappene og stavene sendes til synssenteret

i hjernen, som tolker dem og forteller deg hva det er du ser. ★ Blått er komplementærfargen til gult. Grønt er komplementærfargen

til magenta. Rødt er komplementærfargen til cyan.

22 Nova 9 ★

Ordforklaringer absorpsjon: når hele eller deler av strålingen blir tatt opp i stoffet, istedenfor å bli reflektert. brytning: se lysbrytning. bølgemodellen: en modell der lyset beskrives som elektromagnetiske bølger. den blinde flekken: punkt på netthinna uten fotoreseptorer. Ligger der synsnerven går videre til hjernen. den gule flekken: punkt på netthinna med størst tetthet av tapper og få staver. dybdesyn: en evne til å bedømme avstander fordi vi har to øyne. elektromagnetisk stråling: er energi som strømmer med lysets hastighet fra en strålingskilde. Har egenskaper som gjør at det kan beskrives som både bølger og partikler (fotoner). foton: en «lyspartikkel». Viktig i partikkelmodellen for lys. fotoreseptor: sansecelle som reagerer på lys. Staver og tapper er fotoreseptorer. glassprisme: en glassbit med mange kanter som brukes til å vise hvordan lys brytes. hornhinne: den fremste, gjennomsiktige delen av øyet. illusjon: sansebedrag. Se optiske illusjoner. infrarød stråling: elektromagnetisk stråling med litt lengre bølger enn synlig lys. Brukes blant annet i fjernkontroller. konkav linse: en linse som er tynnest på midten. Også kalt spredelinse fordi den sprer lyset. Fins i briller, mikroskoper og teleskoper. kontaktlinse: en optisk linse som settes direkte på øyet for å korrigere synet. konveks linse: en linse som er tykkest på midten. Også kalt samlelinse fordi den samler lyset. Fins i forstørrelsesglass og i øyet. langsynt: synsfeil der øyet samler lyset bak netthinna. Langsynte må bruke konvekse linser (samlelinser) i brillene. linse: et gjennomsiktig legeme som bryter lys. Øyet er et godt eksempel på en linse som ikke er lagd av glass eller plast. lysbrytning: når lyset endrer retning fordi det går fra ett stoff til et annet, for eksempel fra vann til luft. lysfart / lysets hastighet: varierer avhengig av materialet lyset går gjennom. I vakuum er lysfarten nesten 300 000 000 meter per sekund. lyskilde: noe vi får lys fra, for eksempel sola, en lykt, en lyspære eller et stearinlys. lysstråle: lyset beveger seg i rette linjer. Vi kaller linjene for lysstråler. mikrobølger: elektromagnetisk stråling med lang bølgelengde, lengre enn synlig lys. Brukes blant annet til å varme mat i mikrobølgeovn.

LYS, SYN OG FARGE

netthinne: hinne bakerst i øyet der sansecellene sitter. nærsynt: synsfeil der øyet samler lyset foran netthinna. Nærsynte må bruke konkave linser (spredelinser) i brillene. optisk fiber: tynn glasstråd som leder lys. Lyset følger tråden på grunn av totalrefleksjon. optiske illusjoner: synsbedrag der du opplever bilder som noe annet enn det de faktisk er. parabolspeil: speil som samler lys i ett punkt, eller kaster lys fra ett punkt (for eksempel en lyspære) i en bestemt retning. partikkelmodellen: en modell der lyset beskrives som partikler (fotoner). pupill: en åpning i midten av regnbuehinna som regulerer hvor mye lys som slipper inn i øyet. radiobølger: elektromagnetisk stråling med lang bølgelengde, mye lengre enn synlig lys. Gjør det mulig å høre på radio. refleksjon: når noe kastes tilbake. Se refleksjonsloven. refleksjonsloven: fysisk lov som sier at refleksjonssvinkel er lik innfallsvinkel. regnbue: optisk fenomen som oppstår når sollys treffer vanndråper i atmosfæren og brytes i ulike farger. regnbuehinne: den fargete delen av øyet. Kalles også iris. røntgenstråling: elektromagnetisk stråling med kort bølgelengde. Mest kjente bruksområde er gjennomlysning av kroppen. sensitiv: følsom, lettpåvirkelig. staver: fotoreseptorer i øyet som klarer seg med lite lys, har lav oppløsning og ikke registrerer farger. strålemodellen: en modell der lyset tegnes som stråler eller piler fra strålekilden. synssenteret: ligger i hjernen. Sansecellene i netthinna sender signaler gjennom synsnerven til synssenteret som behandler og tolker signalene. tapper: fotoreseptorer i øyet som har høy oppløsning og ser i farger, og trenger mye lys for å fungere. totalrefleksjon: når stråling treffer overgangen mellom to stoffer i en slik vinkel at det ikke fortsetter, men blir fullstendig reflektert tilbake. ultrafiolett stråling (UV): elektromagnetisk stråling med litt kortere bølger enn synlig lys. I tillegg til synlig lys fra sola mottar vi ulike typer UV-stråling. Den kan være skadelig for huden, og derfor er det viktig å beskytte seg mot den.

24 Nova 9 ★

Oppgaver Hva er lys?

LES OG SVAR 1.1 Hvor langt går lyset på ett sekund? 1.2 Går lyset raskere eller langsommere enn lyd? 1.3 Hvilke tre modeller kan vi bruke for å beskrive lys? 1.4 Fortell med én setning hvordan lys lager strøm i et solcellepanel. Fortell også hvilken modell du bruker. 1.5 Hvilken farge har lyset med de lengste bølgene? 1.6 Hvilken farge har lyset med de korteste bølgene? 1.7 Hva får vi når vi blander sammen lys med alle farger? 1.8 Hva er UV-stråling en forkortelse for? 1.9 Hva er refleksjon? 1.10 Hva sier refleksjonsloven? Vis ved hjelp av en tegning. 1.11 Hva er lysbrytning? 1.12 Hva skjer med lyset når det brytes? 1.13 Hva er totalrefleksjon? 1.14 I hvilket vær kan du se regnbuer? 1.15 Forklar med egne ord hvordan lys brytes når det går fra ett stoff til et annet. 1.16 Forklar med egne ord hva som skjer med lyset i en regnbue.

GJØR OG LÆR 1.17 Forklar med egne ord hvordan synlig lys henger sammen med andre typer stråling. 1.18 Lag en liste av følgende typer stråling, fra kortest til lengst bølgelengde: UV-stråling, røntgenstråling, mobilstråling, synlig lys, infrarød stråling, gammastråling, radiobølger, mikrobølger.

1.19 Finn et lite speil eller bruk kameraet foran på mobiltelefonen din. Sett det ned på et papir og forsøk å skrive navnet ditt mens du bare ser i speilet/ skjermen. Det er ikke lov å se på selve arket.

1.20 Tegn en enkel skisse med innfallsvinkel og reﬂeksjonsvinkel av at du ser på en annen person gjennom et speil.

DISKUTER 1.21 Peis, badegulv, mennesker, en varm kjele og alt annet som stråler varme til omgivelsene sine, stråler infrarød stråling. Se på reklamen for en infrarød badstue (IR-sauna) og diskuter om produktet det reklameres for, kan holde det som loves.

Gir bedre hud Stabiliserer blodtrykket Minker stress i hverdagen Gir bedre immunforsvar Lindrer smerte Fjerner giftstoffer i kroppen

LYS, SYN OG FARGE

1.22 Diskuter med dine medelever: Er all UV-stråling farlig? Kan det være sunt også? 1.23 Prøv å diskutere dere fram til hvordan solkrem fungerer, uten å bruke internett eller bøker. 1.24 Prøv å bli enige om hvor stort et speil må være for at du skal kunne se deg selv i helfigur, fra topp til tå, uten å lene deg framover for å se i speilet. Tegn gjerne skisser på papir for å bli enige. Sjekk til slutt hvilke svar dere finner på internett. 1.25 Uten å bruke bok eller internett — bli enige om hvordan et speil må se ut dersom du skal se mindre ut i speilet enn du er i virkeligheten. 1.26 I noen prøverom er speilene satt slik at du kan se uendelig mange kopier av deg selv innover i speilet. Diskuter hvorfor speilbildene blir stadig mindre innover i speilet. 1.27 Prøv sammen å tegne opp hvorfor to personer ikke kan se den samme regnbuen. Flytter regnbuen på seg når du flytter deg?

1.33 Det ligger fiberoptiske kabler mellom flere store kontinenter på jorda, for at mange personer skal kunne kommunisere raskt med hverandre. Finn noen eksempler på dette, og hvor tykke de fiberoptiske kablene er. 1.34 Alle har sett regnbuer, der lyset fra sola brytes og totalreflekteres inne i regndråpene. Men fins det månebuer, der lyset som kommer fra månen, brytes og totalreflekteres i regndråper? 1.35 Finn ut hvilken vei lyset blir brutt når det går fra luft til glass, og motsatt. Beskriv. 1.36 Finn en gjennomsiktig plastfolie eller en gjennomsiktig pose. Hold den opp foran deg. Brett den i to og se hva det gjør med fargene du ser gjennom posen. Brett den igjen. Og enda en gang. Fortsett å brette mens du noterer hva som skjer med fargene du ser gjennom plasten.

Øyet som ser

? GÅ VIDERE 1.28 Hvor lang tid bruker lyset fra sola til jorda? 1.29 Fargen rosa ﬁns ikke i spekteret av lys eller i regnbuen. Finn ut hvordan det er mulig. Fins ikke fargen rosa på ordentlig? 1.30 Et av verdens mest kjente fysikkforsøk heter dobbelspalteforsøket. Finn ut hva det går ut på, og skriv en kort oppsummering med en tegning. 1.31 Finn andre eksempler på buete speil enn det som gis i denne boka (ryggespeil i bil). 1.32 Finn ut hva polarisert lys er, og gi noen eksempler på hva det kan brukes til.

Nova 9 ★

LES OG SVAR 1.37 Hva er en konveks linse? 1.38 Hvordan ser en konkav linse ut, og hva bruker vi konkave linser til? 1.39 Hvordan kan vi bruke et forstørrelsesglass til å lage en flamme? 1.40 Hvorfor har vi noen ganger små pupiller og andre ganger store? 1.41 Hva er tapper og staver? Hva er forskjellen på dem? 1.42 Hva menes med den blinde flekken? 1.43 Hvorfor merker man ikke noe til den blinde flekken til daglig? 1.44 Hva er det vi kaller den gule flekken? 1.45 Hva skjer i synsnerven? 1.46 Hva er dybdesyn? 1.47 Hvilke tre farger fins det tapper for på netthinna? 1.48 Hva menes med CMYK-farger?

GJØR OG LÆR 1.49 Bruk egne eller lån andres briller og finn ut om glassene er konvekse eller konkave. Er personen langsynt eller nærsynt? 1.50 Tegn hvordan en kontaktlinse kan hjelpe deg hvis du er nærsynt. 1.51 Tegn en enkel skisse av øyet, og sett navn på de ulike delene. 1.52 Gå fra et lyst rom inn i et helt mørkt rom, og tell hvor mange sekunder det tar før du får synet ditt tilbake. 1.53 Forklar med egne ord hvordan en 3D-film lages og vises fram. Bruk internett eller bøker. 1.54 Bruk et forstørrelsesglass til å ta en nærmere titt på en tv-skjerm eller dataskjerm. Klarer du å se hvordan bildet er bygd opp? Hvilke farger ser du? 1.55 Du kan teste fargesynet ditt ved å se på figuren med alle fargeprikkene. Hvis du ikke kan se tallet i figuren, er du antakelig rødgrønn fargeblind. Test om minst tre venner eller familiemedlemmer er fargeblinde.

DISKUTER 1.56 Kan kontaktlinser være både konvekse og konkave? 1.57 Hvis pupillen er et hull inn i øyet, hvorfor får vi da av og til «røde øyne» på bilder tatt med blits? 1.58 Jobb sammen og skriv ned en liste med fordeler og ulemper med å bruke kontaktlinser. 1.59 Slå opp boka på side 18 med prikken og krysset (den blinde flekken). Gjennomfør forsøket som beskrevet på siden. Bruk det dere opplever til å finne ut hvor den gule prikken ligger bakerst i øyet. Ligger den litt til venstre eller litt til høyre for midten? 1.60 Kast ball med en i klassen. Forsøk å gjøre det med ett øye lukket. Er dere like flinke når bare ett øye er åpent?

GÅ VIDERE 1.61 Finn ut hva progressive briller er, og hvorfor noen bruker det. Fins det progressive kontaktlinser? 1.62 Bruk internett eller bøker til å ﬁnne ut hvordan musklene i øyet kan endre formen på linsa. Skriv en kort forklaring med tegning. 1.63 Stemmer det at alle blir født med blå øyne? 1.64 Noen dyr har øynene på siden av hodet istedenfor foran sånn som oss. Hvorfor har de det? 1.65 Finn ulike optiske illusjoner på internett eller i bøker, og forsøk å forklare hvordan de virker ved å bruke det du har lært i dette kapitlet.

LYS, SYN OG FARGE

Forsøk og aktiviteter 1—A Hjelper det å gå lenger unna speilet? Når vi prøver klær i en butikk og ser oss i et speil, har vi ofte en tendens til å gå lenger unna speilet for å «se mer». Men ser vi virkelig mer av oss selv når vi går lenger unna? ★ DU TRENGER

DETTE GJØR DU

Et plant speil med litt størrelse, et vannrett gulv

1 Plasser speilet loddrett. Det må henge slik at du ser hodet, overkroppen og øverste del av beina når du står et stykke unna. (Det er viktig at du ikke ser helt ned til føttene.) 2 Still deg omtrent 1,5 m fra speilet og se rett inn i det. Merk deg nøyaktig hvor langt ned på beina dine du ser. 3 Lag en hypotese for hva du tror skjer når du går lenger unna speilet. Vil du se mer, mindre eller like mye av deg selv da? 4 Gå langsomt bakover, mens du ser rett inn i speilet.

OBSERVASJONER 1 Stemte hypotesen din? Noter ned hva du observerte. 2 Hva er det du ser «mer av» når du går lenger unna speilet? FORKLARINGER

1 Hvor treffer lysstrålene fra det nederste punktet du ser, speilet? 2 Lag en tegning av situasjonen sett fra siden, der du tegner deg selv i to forskjellige avstander fra speilet. 3 Tegn hvordan en lysstråle fra det nederste punktet du ser, går til øyet i begge de to tilfellene. Marker innfallsvinkler og reﬂeksjonsvinkler på ﬁguren. 4 Bruk tegningen du har lagd, til å forklare det du observerer i forsøket.

28 Nova 9 ★

1—B Mynten som forsvinner Vi skal bruke lysbrytning til litt «magi».

Vann

★ DU TRENGER

DETTE GJØR DU

Et pappkrus eller en kaffekopp, et begerglass, en mynt, vann

1 Jobb sammen to og to. 2 Legg mynten på bordet og sett begerglasset oppå. Pass på at bordﬂaten, mynten og glasset er tørre. 3 Se på mynten på skrå gjennom veggen i glasset. 4 Hell vann i glasset til det blir nesten fullt, mens dere fortsetter å se på mynten gjennom veggen. 5 Legg så mynten i den tomme koppen. 6 Se på mynten over kanten av koppen, og senk hodet slik at mynten akkurat ikke er synlig lenger. 7 Fyll vann forsiktig i koppen, mens dere holder øynene i samme posisjon. OBSERVASJONER

Beskriv med ord hva dere observerer i de to tilfellene. FORKLARINGER

1 Tegn en figur som viser hvordan lyset går, og hvorfor du ser mynten gjennom veggen av begerglasset når det er tomt, men ikke når det er fullt av vann. 2 Tegn en tilsvarende figur som forklarer fenomenet med mynten i koppen. 3 I hvilket av de to tilfellene er totalrefleksjon årsaken til fenomenet?

LYS, SYN OG FARGE

1—C Pupillen — øyets blenderåpning ★ DU TRENGER

DETTE GJØR DU

En lommelykt, en liten kartongplate, et rom der lyset er slokt

1 2 3 4

Jobb sammen to og to. Slokk lyset i klasserommet, og se på den andres pupiller. Lys på pupillene med lykta. Hva skjer med dem? Bruk papplata som en skjerm mellom øynene på den andre, og lys bare på det ene øyet. Hva skjer med pupillen du ikke lyser på?

OBSERVASJONER

1 Beskriv hvordan pupillene endrer seg når begge øynene mottar lys, og når bare ett av øynene mottar lys. 2 Er det mulig å bestemme seg for at pupillene ikke skal reagere? Prøv. FORKLARINGER

Forklar ut fra det dere har observert, hva som styrer reaksjonen til pupillene.

30 Nova 9 ★

1—D — Pølsefingre Alt du trenger for å lure hjernen din, er to ﬁngre. ★ DU TRENGER

DETTE GJØR DU

To pekeﬁngre, to fungerende øyne

1 Fest blikket på noe som er langt unna, gjerne ut av vinduet. Fortsett å ha blikket festet til dette punktet gjennom hele forsøket. 2 Hold pekeﬁngrene opp slik at de peker mot hverandre, omtrent 20 cm foran ansiktet, og beveg dem langsomt innover i synsfeltet. Du skal ikke se på ﬁngrene, men på punktet langt unna. Se hva som skjer. OBSERVASJONER

1 Hva skjedde rett før ﬁngrene møttes? 2 Gjenta forsøket med det ene øyet lukket. Hva skjer da? 3 Gjenta forsøket med begge øynene åpne, men med pekeﬁngrene slik at neglene er mot ansiktet. Hva ser du nå? FORKLARINGER

1 Hvordan vil du forklare det du ser? 2 Hvor viktig er det å se godt på begge øynene i dette forsøket?

LYS, SYN OG FARGE