Liv Cathrine Krogh · May Lånke · Anita Melvold · Sigurd Mong-Nybo
NORSK SF VG2
NORSK FOR STUDIEFORBEREDENDE VG2
BOKMÅL
· NYNORSK
INNHOLD
DEL 1 STEMMER
1 Å lese eldre tekstar .......................................... 8
Å forstå eldre tekstar .......................................9
Eldre tekstar i kontekst ..................................12
Å samanlikne tekstar ......................................16
Å lese fagstoff om språk og litteratur ............17
Eit kritisk blikk på språk- og kulturhistoria ....18
2 Antikken og retorikken ................................. 20
Hva er antikken? ..............................................21
Filosofi .............................................................22
Litteratur .........................................................23
Retorikk ............................................................26
Kairos og retorisk situasjon ...........................27
Fem retoriske faser ........................................31
DEL 2 LITTERATUR
3 Norrøn tid......................................................... 36
Kven er dine næraste? .....................................37
Samfunnet i Noreg og på Island ...................39
Sagaene – dei store forteljingane .................40
Kongesagaer ...................................................40
Islendingesagaer ............................................43
Å samanlikne sagaer med moderne tekstar .......................................................49
Skaldekvad: dikt som idrett ..........................50
Å samanlikne skaldekvad med moderne tekstar .............................................53
Eddadikt ..........................................................54
Å samanlikne eddadikt med moderne tekstar .......................................59
4 Renessansen ................................................... 62
Makt og maktesløyse ....................................63
Samfunnet i renessansen .............................65
Den europeiske litteraturen i renessansen ...69
Renessanse og humanisme i Noreg ..............74
Renessansetekstar i kontekst .......................77 5 Barokken 80
De fleste er redde ...........................................81
Religion, makt og frykt på 1600-tallet ...........83
Salmene på 1600-tallet ..................................85
Dorothe Engelbretsdatter .............................86
Kunst og arkitektur i barokken ......................88
Petter Dass .....................................................90
Barokke tekster i kontekst .............................93
6 Opplysingstida ............................................... 96
Er du ein kritisk tenkjar? .................................97
Samfunnet i opplysingstida ..........................99
Litteraturen i opplysingstida ........................104
Ludvig Holberg...............................................108
Opplysingstekstar i kontekst .......................113
7 Romantikken .................................................. 116
Er du fri? ..........................................................117
Samfunnet på første halvdel av 1800-tallet .................................................119
Mary Shelley og den gotiske romanen .......122
Maurits Hansens spøkelseshistorier ...........124
Det guddommelige og det uutsigelige .......124
Wergeland og den frie naturen ....................126
Welhaven og studentmiljøet i Christiania ...130
Én nasjon – én sjel? .......................................134
Folkediktning .................................................135
Nasjonalromantikken i 1850- og 1860-årene ...............................................140
Romantiske tekster i kontekst .....................144
DEL 3 SPRÅK
8 Språk i Norge fram til 1900 150
Det levende språket .......................................151
Fram til år 700: fra fellesspråk til dialekter ...................................................153
700 til 1389: norrønt ......................................155
Sammenlikning av norrønt og norsk ............161
1349–1814: Inn i og under dansketiden .........162
1814–1900: Nye skriftspråk og fornorsking ...168
9 Språk i Norge etter 1900 180
Holdninger til språk før og nå ........................181
1900 –1966: Norsk språkstrid, samisk motstand .................................................182
1966–i dag: Språkfred og nye utfordringer ...192
Svensk og dansk ...........................................197
Sammenlikning av norsk, svensk og dansk .................................................200
1 Skriv sammendrag .......................................212
Hvorfor skrive sammendrag selv? ...............212
Slik kan du skrive et sammendrag ...............213
Sjekk deg selv ................................................213
2 Skriv en fagartikkel om tekst i kontekst ... 216
Problemstillingen ..........................................216
Forarbeid med primærkilder ........................218
Forarbeid med sekundærkilder ...................219
Lag disposisjon .............................................221
Skrivingen av fagartikkelen ..........................224
Etterarbeidet .................................................229
Eksempeltekst: Den sterkestes rett –maktmisbruk før og nå ..........................230
3 Vis til kilder .................................................. 234
Kildehenvisning underveis i teksten ..........234
Kildelista et ter teksten .................................237
4 Skriv et essay ............................................... 240
Hva er et essay? ...........................................240
Hvordan skrive et essay? .............................241
Elevtekst: Bør litteraturen spegle samfunnet? ............................................250
5 Samanlikn tekstar 254
Å samanlikne sakprosatekstar ...................254
Å samanlikne skjønnlit terære tekstar ........255
Førebu deg ...................................................255
Vel ut kva du vil ha med i teksten ................256
Strukturer og skriv samanlikninga di .......... 257
Skriverammer ...............................................258
Eksempeltekst: Når krigsflya overdøyver dei lokkande tonane ................................261
Oversikt over språklege verkemiddel .........264
6
Sammenlikn norsk med norrønt, svensk og dansk 266
Slik sammenlikner du språk ........................266
Sammenlikning av norsk og norrønt ............267
Sammenlikning av norsk, svensk og dansk ..270
Eksempeltekst: To gode naboer .................273
TEKSTSAMLING
Norrøn tid ............................................................. 276
Håvamål (utdrag) ..........................................276
Voluspå (utdrag) ...........................................279
Tåtten om Svade og Arnor Kjerringnese (utdrag) ...................................................284
Renessansen ....................................................... 287
Boccaccio: Dekameronen (utdrag) .............287
Niccolò Machiavelli: Fyrsten (utdrag) ..........294
William Shakespeare: Sonett 66 .................296
Michel de Montaigne: Om pesten ..............298
Barokken ............................................................. 30 1
Petter Dass: Det sjette bud .........................301
Dorothe Engelbretsdatter: Aftensalme ....304
Jacob Frese: Över sin längtan att dö .........307
Thomas Kingo: Sorgen og gleden ..............308
Opplysningstiden ............................................... 310
Immanuel Kant: Svar på spørsmålet: Hva er opplysning? .................................310
Ludvig Holberg: Erasmus Montanus (utdrag) ....................................................312
Mary Wollstonecraft: Et forsvar for kvinnens rettigheter (utdrag) ................................321
Romantikken og folkediktningen ....................324
Maurits Hansen: Den gale Christian ...........324
Mary Wollstonecraft Shelley: Frankenstein (utdrag) ...................................................328
Tre tekster av Henrik Wergeland .................334
Johan Sebastian Welhaven: Det tornede tre ..............................................340
To tekster av Ivar Aasen ...............................342
Aasmund Olavsson Vinje: dikt frå Ferdaminne frå sommaren 1860 .................................348
Bjørnstjerne Bjørnson: Jeg velger meg april! .........................................................350
Norsk sagn: Tussesagn ved Vindeggen ....352
Samisk eventyr: Havfolk .............................356
Skjønnlitteratur fra nyere tid 36 1
Tre dikt av Dan Andersen..............................361
Dikt av Annabelle Despard ..........................363
Karin Boye: Ja visst gör det ont ..................364
Anne Elvedal: Skyggen .................................366
Dikt av Caspar Eric .......................................370
Matias Faldbakken: Vi er fem (utdrag) ........372
Thomas Korsgaard: I bor da meget pænt ..378
Guro Hoftun: Flommen ................................383
Ruth Lillegraven: Vårvill ...............................386
Iryna Shuvalova: ikke lat som om ...............388
Susanne Mørk: Panama i bilder ..................390
Sakprosa fra nyere tid .......................................395
Aina Basso: Dei dødsdømde (utdrag) ........395
Camara Lundestad Joof: Tale til konfirmantene (utdrag) .........................402
Guro Hoftun: Det levende marerittet .........405
Daniel Kristiansen: Slutt å sutre om den nervøse bikkja di .....................................408
Pave Frans og storimam Ahmed el-Tayeb: Abu Dhabi-erklæringa (utdrag) ...............411
Inga Strümke: Fagre nye KI-generasjon ......414
Demian Vitanza: Sommertid ........................418
Liv Strömquist: Orakelet taler (utdrag) ......422
REGISTER
1
Å lese eldre tekstar
Før du les I år skal vi lære mykje om språk og kultur i eldre tider. Diskuter desse spørsmåla med ein medelev:
• Forandrar menneska seg med tida, eller liknar vi på menneske som levde for tusen år sidan?
• Har vi alltid snakka og skrive norsk i Noreg?
• Kva kan vi lære av å lese eldre tekstar?
• Trur de det er meir sex og vald i litteraturen i dag enn i eldre litteratur?
Har du høyrt om den unge mannen som lurte seg til å få jobb i eit kloster der det viste seg at alle nonnene ville liggje med han heile tida? Eller om forskaren som sette saman kroppsdelar frå dyr og menneske til ein levande skapning som til slutt berre var ute etter hemn? Eller om ho som argumenterte for at kvinner måtte få same rett til utdanning som menn, hundre år før den første kvinna fekk lov til å studere?
Dette er berre nokre eksempel på oppdikta og ekte personar du kan bli kjend med i tekstar skrivne før 1850. I vg2 skal du lese forteljingar, dikt, skodespel og sakprosatekstar frå nettopp denne perioden. Du skal også lese om den eldre litteraturen vår, og om språka i Noreg heilt tilbake til jernalderen. I dette kapittelet skal du få nokre tips om dette arbeidet.
Å forstå eldre tekstar
Alle dei eldre tekstane som du skal lese i år, er først skrivne på andre språk enn norsk. Nokre av dei er skrivne i andre land, som skodespela til den engelske dramatikaren William Shakespeare eller essay av franskmannen Michel de Montaigne. Når du les desse tekstane i denne boka, er dei omsette frå eldre engelsk og fransk til moderne norsk.
At engelske og franske tekstar som vi les i norskfaget, er omsette, er ikkje så rart. Men også dei eldre tekstane som har blitt til i Noreg, blei først skrivne ned på andre språk enn det vi brukar i dag.
I mellomalderen (bokmål: middelalderen) snakka og skreiv eit fleirtal av dei som budde i Noreg, det norrøne språket. Norrønt er ein forløpar til moderne norsk, men det har skjedd store endringar på vegen. Om vi les ein tekst på norrønt i dag, kan vi kjenne igjen enkelte ord, men vi forstår nok ikkje alt. Då Noreg kom i union med Danmark, blei dansk etter kvart skriftspråket i heile Noreg. Sjølv om dansk liknar på bokmål, er det også ein del skilnader, særleg i eldre tekstar. Derfor er både dei norrøne og dei danske tekstane vi skal lese i år, omsette til moderne norsk.
Sjølv om dei eldre tekstane er omsette og tilpassa måten vi skriv på i dag, kan dei vere vanskelege å lese. Omsetjarar er gjerne forsiktige med å gjere teksten for moderne fordi dei vil ta vare på den opphavlege stilen, eller unngå å øydeleggje rima og rytmen. Nokre eldre tekstar er også vanskelege å forstå fordi vi manglar delar av konteksten. Dei kan vere skrivne i ei tid med andre lover, roller, yrke, skikkar og talemåtar enn dei vi er vane med. Når vi ikkje kjenner denne konteksten, er det også vanskelegare å forstå teksten.
Heldigvis finst det gode strategiar du kan bruke når du skal lese og forstå eldre tekstar. Nedanfor finn du seks slike strategiar.
Strategiar for å forstå
1 Les teksten rundt teksten
eldre tekstar
Legg merke til dei tekstane som står rundt teksten du skal lese. Ofte har eldre tekstar ein introduksjon som førebur deg på lesinga og set teksten i kontekst. Du kan også søkje opp teksten på nett eller slå opp i norskboka di. Legg merke til ordforklaringar i margen medan du les, slik at du slepp å slå opp alle orda du lurar på. Om det er oppgåver etter teksten, kan desse også gi deg nokre hint om kva du kan sjå etter, eller om korleis du kan forstå teksten.
2 Hugs det du kan om temaet frå før
Ofte har vi masse kunnskap frå kvardagslivet eller frå andre fag som vi kan bruke når vi les eldre tekstar. Om du les eit gammalt dikt om våren, kan du bruke dine eigne opplevingar av naturen om våren til å forstå diktet betre. Om du les ein saktekst om makt og politikk frå 1500-talet, kan det hjelpe å samanlikne innhaldet i 1500-talsteksten med det du kan om politikk i dag.
3 Finn ein adaptasjon
Det finst ofte gode adaptasjonar av eldre tekstar. Ein adaptasjon er ein versjon av teksten i eit anna medium, for eksempel film, tv-spel eller teikneserie. Om du skal arbeide med romanar eller andre lange tekstar, kan ein adaptasjon gi deg innblikk i noko av handlinga eller tematikken i teksten. Det kan også vere interessant å samanlikne ein eldre tekst med ein slik adaptasjon.
4 Bruk digitale hjelpemiddel
Ordbøker kan vere til hjelp om det er viktige ord i teksten du ikkje forstår. Det Norske Akademis ordbok (naob.no) eller ei dansk ordbok er nyttig
når du les eldre tekstar i norskfaget. Eit biletsøk på nett kan også hjelpe deg, særleg om du les om gjenstandar eller noko anna konkret. Samtalerobotar eller omsetjingsprogram kan òg vere til god hjelp, men hugs at slike program ikkje kan lese og forstå teksten slik eit menneske kan. Dei kan derfor gi deg feil svar på det du lurar på. Du har heller ikkje tilgang til slike hjelpemiddel på eksamen, så det er lurt å øve seg på å klare seg utan.
5 Les høgt
Ofte er det lettare å forstå framande ord når vi høyrer dei eller uttalar dei sjølv, i staden for å berre lese med auga. Gjer det derfor til ein vane å lese eldre tekstar høgt for kvarandre. Her kan det vere lurt å lære seg nokre enkle uttalereglar, som at eldre dansk aa blir uttalt som norsk å, og at dansk æ ofte blir uttalt som norsk e
6 Bruk kvardagsspråket ditt Prøv å gjenfortelje innhaldet i det du har lese, med dine eigne ord, anten munnleg eller skriftleg. Om du ikkje klarar å gjere det, har du sannsynlegvis heller ikkje forstått det du har lese.
BRUK STRATEGIANE
Finn teksten «De tre» av Henrik Wergeland på side 335 i tekstsamlinga. Bruk oppgåvene nedanfor til å jobbe med og forstå teksten:
1 Les om teksten på side 129 i kapittel 7. Oppsummer for deg sjølv kva du no veit om teksten du skal lese, før du går vidare.
2 Noter:
a Veit du noko om forfattaren Henrik Wergeland frå før? Kva for haldningar hadde han til samfunnet og menneska rundt seg?
b Kva tenkjer du på når du høyrer at teksten du skal lese om, handlar om eit møte mellom ein kristen, ein jøde og ein muslim?
3 Gå saman i par. Byt på å lese eit og eit avsnitt høgt for kvarandre. Den som ikkje les teksten, les ordforklaringane i margen etter kvart som dei dukkar opp. Etter kvart avsnitt stoppar de opp og oppsummerer munnleg kva avsnittet handla om.
4 Når de er ferdige å lese, skriv du eit referat av teksten med ditt eige språk.
Eldre tekstar i kontekst
Strategiane på side 10 og 11 passar godt når du skal forstå det konkrete innhaldet i ein tekst, for eksempel kva motivet eller handlinga er, eller kva teksten argumenterer for. I tillegg til at du skal lese og forstå eldre tekstar, seier læreplanen at du skal kunne tolke slike tekstar, og at du skal kunne tolke dei i kulturhistorisk kontekst. Du skal også kunne drøfte om dei er relevante i dag.
Konteksten til ein tekst er den samanhengen som teksten har blitt til i, og som han blir lesen i. Om du for eksempel skal forstå ein plakat med teksten «Black Friday 20 %», må du vite at «Black Friday» er ein årleg handledag med gode tilbod i mange butikkar. Tradisjonen med Black Friday er altså konteksten du treng for å forstå teksten. Om du kjenner til denne konteksten, forstår du også at «20 %» betyr at du får tjue prosent rabatt på varer denne fredagen.
↑ Fotografi frå fisketorget i Bjørvika i Oslo i 1870-åra. I dag er dette eit strøk med mykje handel og næringsliv, store kulturinstitusjonar og moderne arkitektur.
Kulturhistorisk kontekst
Det å lese ein eldre tekst kan likne på det å møte eit menneske frå ein annan kultur. Når vi skal bli kjend med nokon, kan det hjelpe å kunne litt om kulturen deira. På same måte kan det hjelpe oss å vite noko om tida ein tekst blei til i. Om vi veit at ein tekst er frå ei tid då ære og maskulinitet var viktige verdiar, forstår vi betre kvifor hovudpersonen hemnar seg i staden for å sørgje når nokon nær han blir drepen. Og om vi veit at ein tekst er skriven i ei tid med mykje sensur, kan det vere interessant å undersøkje om teksten inneheld noko skjult samfunnskritikk.
Når vi skal lese og tolke ein tekst i ein kulturhistorisk kontekst, leitar vi etter slike samanhengar mellom teksten og den tida han blei til i. Korleis levde folk på denne tida? Kven hadde makt over dei? Kva var viktig for at dei kunne leve eit godt liv? Finn vi spor av dette i teksten? Vi undersøkjer også om teksten er prega av nokon vanlege måtar å tenkje om verda på. Korleis såg viktige forfattarar, kunstnarar og filosofar på naturen, mennesket og samfunnet rundt seg? Korleis såg dei på vitskap og religion? Dessutan undersøkjer vi om teksten er prega av nokon skrivemåtar som er typiske for denne tida. Vi kan også leggje merke til om teksten er utypisk for den tida han blei til i. Kanskje bryt teksten vi undersøkjer, med normer og forventingar i samtida?
UNDERSØK TIDA EIN TEKST ER SKRIVEN I
Teksten «De tre» av Henrik Wergeland (side 335) er ein del av boka Jøden frå 1842. Les teksten om du ikkje allereie har gjort det. Undersøk deretter den kulturhistoriske konteksten til denne teksten gjennom å svare på desse spørsmåla:
1 Kva sa paragraf 2 i Grunnloven om jødar i 1842?
2 Kva syntest Henrik Wergeland om denne paragrafen?
3 Kva for relevans har denne konteksten for teksten «Vi tre»
Det er vanleg å dele historia inn i kulturhistoriske periodar eller epokar. Det gjer vi fordi tekstar som er skrivne på om lag same tid, ofte har nokre fellestrekk. Dei kan vere skrivne på same måte, eller dei kan uttrykkje same syn på verda. I innhaldslista til boka du les no, ser du at litteraturdelen av boka er delt inn i slike periodar: antikken, mellomalderen, renessansen, barokken, opplysingstida og romantikken.
Når vi deler tekstane inn i periodar som dette, gjer vi eigentleg historia om kunsten og litteraturen enklare enn ho er. Det er jo ikkje slik at alle menneske som lever på same tid, skriv eller tenkjer akkurat likt. I ettertid har likevel dei som jobbar med litteraturhistorie, lagt merke til korleis litteraturen har endra seg over tid, og ut frå desse endringane har dei foreslått å dele historia inn i ulike epokar.
UNDERSØK TEKST OG EPOKE
Forfattaren Henrik Wergeland høyrer til i den kulturhistoriske perioden romantikken, men han var likevel påverka av idear frå perioden før, nemleg opplysingstida. Nedanfor finn du nokre stikkord om kva som var typisk for filosofar og forfattarar i dei to periodane. Kva for stikkord synest du passar til teksten «De tre» på side 335? Kva for nokre stikkord synest du ikkje passar så godt?
Opplysingstida: fokus på moral, fornuft, toleranse og framsteg. Mange filosofar og forfattarar var opptekne av å opplyse og utdanne menneska, og for mange var fakta og vitskap like viktig eller viktigare enn religion.
Romantikken: fokus på kjensler, impulsar og sterke inntrykk som ikkje så lett lèt seg forklare. Mange såg på det guddommelege som noko som fanst overalt, også i naturen. Metaforar og symbol var viktige litterære verkemiddel.
Relevans i dag
I tillegg til at du skal kunne tolke eldre tekstar i ein kulturhistorisk kontekst skal du kunne drøfte om dei er relevante for oss i dag. Når du gjer det, undersøkjer du ikkje konteksten tekstane blei til i, men konteksten dei blir lesne i, her og no.
Når du undersøkjer korleis ein tekst er relevant i dag, kan du tenkje gjennom om du kjenner deg igjen i tankane og kjenslene som teksten set ord på, eller dei konfliktane og problemstillingane han tek opp. Kanskje er nokre av dei viktige for deg eller for samfunnsdebatten i dag. Du kan også reflektere over om teksten kan få deg til å sjå på ditt eige samfunn, eller på verda, med eit litt anna blikk. Er det nokon perspektiv eller tankemåtar i teksten som ikkje er så vanlege i dag? Korleis kan desse vere relevante no?
Om du vil, kan du også vurdere teksten kritisk og undersøkje kva haldningar som kjem til uttrykk. Kva forventingar til kjønn kjem til uttrykk?
Kva syn på minoritetar formidlar teksten? Kva seier han om forskjellar på fattig og rik? Og kva tankar har du og folk rundt deg om desse spørsmåla?
Det er lurt å vere litt forsiktig før du gjer deg opp meiningar om haldningane i eldre tekstar. Ord og uttrykk som vi oppfattar som nedsetjande i dag, for eksempel evneveik, sinnssjuk eller åndssvak, blei oppfatta som meir nøytrale på 1800-talet. Når vi les eldre romanar, noveller og skodespel, er det heller ikkje alltid så lett å skilje kva haldningar som kjem til uttrykk i teksten, og kva haldningar dei ulike karakterane i ein tekst har. Det at ein karakter i eit skodespel er kvinnehatar, betyr ikkje at skodespelet treng å vere ein kvinnefiendtleg tekst. Kanskje er den kvinnehatande karakteren nettopp skurken i skodespelet? Eller kanskje vil forfattaren berre vise fram ulike haldningar og la lesaren tenkje sjølv.
ER WERGELANDS «DE TRE» RELEVANT I DAG?
Teksten «De tre» av Henrik Wergeland (side 335) er skriven i 1842. Gå saman i par eller grupper og drøft kva relevans teksten har i dag. De kan for eksempel fokusere på kulturmøtet mellom dei tre religiøse leiarane, og på det synet på religion som kjem fram i teksten. Kva kan teksten seie til oss som lever i dag, om det å møtast på tvers av kulturar eller tru?
↑ Fra Hjelle i Valdres av J. C. Dahl, måla i 1851. J. C. Dahl var ein romantisk målar som hadde mange naturmotiv i bileta sine.
Å samanlikne tekstar
Å samanlikne to ulike tekstar, kan også gi oss nye perspektiv på det vi les. Å samanlikne tekstar handlar om å finne både det som er likt, og det som er ulikt. Ei vanleg oppgåve i norskfaget er å samanlikne tekstar frå ulike tider. I ei slik oppgåve har ofte tekstane eit felles motiv eller ein felles tematikk. Det kan for eksempel vere to tekstar som skildrar vald og drap, eller to tekstar som fortel oss noko om ulykkeleg kjærleik.
Når vi les for å samanlikne, ser vi heile tida den eine teksten i lys av den andre. Om vi ser at ein av tekstane framstiller vald som meiningslaust, kan dette få oss til å leggje spesielt merke til korleis valden blir framstilt i den andre teksten. Om ein av tekstane er morosam og ironisk, leitar vi etter humor og ironi i den andre teksten òg. Når vi samanliknar tekstar på denne måten, er ofte skilnadene minst like interessante som likskapane. Om ein tekst er ironisk og ein annan ikkje er det, kan vi reflektere over korleis dei to tekstane påverkar oss på ulike måtar.
Når du skal samanlikne tekstar i norskfaget, bør du snakke eller skrive om både form og innhald. Forma på teksten handlar om kva for sjanger teksten er skriven i, korleis han er bygd opp, og kva verkemiddel som blir brukte. Innhaldet er både det konkrete motivet eller handlinga og tematikken og verdiane som kjem fram i teksten. På side 254 lærer du meir om å skrive samanlikningar.
↑ Mor og barn (1883) av Christian Krohg.
↑ Foto av mor og barn frå vår tid.
SAMANLIKNE TO TEKSTAR
Samanlikne teksten «De tre» av Henrik Wergeland (s. 335) med Abu Dhabi-erklæringa (s. 411). Du kan mellom anna snakke om kva sjanger dei to tekstane er, kva verdiar dei uttrykkjer, og kva verkemiddel dei brukar for å få fram desse verdiane.
Å lese fagstoff om språk og litteratur
I år skal du ikkje berre lese eldre tekstar, du skal også lese mykje om den eldre litteraturen vår. I tillegg skal du lese om historia til dei språka vi snakkar og skriv i Noreg i dag. Det å skulle lese så mykje faglitteratur kan vere overveldande. Her får du nokre tips om korleis du kan arbeide med dette stoffet.
Før du les:
• Sjå på overskrifter, underoverskrifter, illustrasjonar og bilete. Kva handlar det du skal lese, om? Kva kan du om dette frå før?
• Tenk gjennom kvifor du skal lese om dette. Kanskje har du fått ei spesiell oppgåve du skal løyse, som å førebu deg til ein fagsamtale om språk eller å plassere ein tekst i ein kulturhistorisk kontekst? Ha oppgåva lett tilgjengeleg medan du les.
• Tenk gjennom korleis du skal lese. Kvar vil du stoppe opp undervegs for å sikre deg at du har forstått? Skal du ta notat eller lage eit tankekart medan du les? Er det mogleg å kopiere teksten slik at du kan streke under og notere i han?
Medan du les:
• Les aktivt: Legg spesielt merke til underoverskriftene, ta notat, søk på net t eller spør om hjelp om det er noko du ikkje forstår.
• Stopp opp undervegs og samanfatt det du har lese, gjennom å skrive eit kort samandrag, snakke med nokon, teikne eller fylle ut eit tankekart eller ei tidslinje: Kva har du lese til no? Om du har ei oppgåve du skal løyse: Korleis er det du har lese til no, relevant for oppgåva?
Etter du har lese:
• Bruk kurset på side 212 og skriv eit samandrag av stoffet. Ta godt vare på samandraget til du skal repetere stoffet seinare eller øve til eksamen på vg3.
Eit kritisk blikk på språk- og kulturhistoria
I tekstsamlinga lengst bak i denne læreboka finn du flest norske og nokre europeiske tekstar. Kulturhistoria i kapittel 3–7 handlar i hovudsak om litteraturen i Noreg. Og sjølv om du kjem til å lære noko om både samisk og andre minoritetsspråk i dei to språkkapitla i boka, er hovudvekta her på det norske språket. Kvifor er det slik? Kvifor skal du ikkje lære om eldre arabisk litteratur, eller om den rike litteraturhistoria i land som India, Japan og Kina? Kvifor får du ikkje lære om historia til dei store verdsspråka, som engelsk, kinesisk, hindi og spansk?
Det enkle svaret er at du ikkje rekk å lære om språka og litteraturen i heile verda i løpet av dei åra du går på vidaregåande. Lærebokforfattarane og forlaget som gir ut læreboka di, har vore nøydde til å gjere eit utval. Dette utvalet er ikkje tilfeldig. Det byggjer på ein tanke som er over to hundre år gammal, nemleg at det finst noko som er «typisk norsk», at språket og litteraturen vår knyter oss saman som eit folk, og at skulen må formidle dette til nye generasjonar.
Mange av oss som lever i dag, har eit meir nyansert syn på det norske. Vi legg vekt på at Noreg alltid har vore fleirkulturelt, og at språk, menneske
Amalie Skram
Forfattaren Amalie Skram (1847–1905) var fødd i Bergen, men ho hadde ikkje eit godt forhold til Noreg. Skram budde i Danmark store delar av livet sitt, og ho insisterte sjølv på at ho var dansk. Før ho døydde, bestemde ho kva som skulle stå på gravstøtta hennar. I tillegg til namn, fødselsdato og dødsdato lydde inskripsjonen: «Dansk borger, dansk undersaat og dansk forfatter». Likevel blir Skram i mange samanhengar presentert som ein norsk forfattar, særleg i Noreg. Kvifor trur du det har vore så viktig for nordmenn å kalle henne norsk? Er det rett, synest du?
↑ Portrett av Amalie Skram måla av Leis Schjelderup i 1878
og tekstar alltid vil påverke kvarandre på tvers av landegrensene. Likevel står tradisjonen med å fokusere på norsk språk og litteratur framleis sterkt i skulen. Slik er det også i andre land. Dei fleste skuleelevar lærer nok mest om litteraturen der dei bur. Alternativet – å lære litt om alt – vil gjere det vanskelegare å gå i djupna og lære noko ordentleg. Samtidig er det greitt å vere merksam på at det vi lærer om på skulen, berre er ein liten del av den rike litteraturen og mangfaldet av språk i verda.
UNDERSØK TEKSTKULTUREN I EIT ANNA LAND
Nokre land og område har ei fleire tusen år gammal litteraturhistorie med skrif tlege tekstar. Andre stader kan den skriftlege kulturen vere ganske ny, medan den munnlege kulturen er gammal og full av spennande forteljingar. I nokre land har urfolket sin forteljar- eller tekstkultur, medan folk som har innvandra til landet for lenge sidan eller i nyare tid, har teke med seg eller skapt andre tekstkulturar.
Vel deg eit anna land enn Noreg som du kjenner godt, eller som du er interessert i. Om du har foreldre frå andre land enn Noreg, kan du gjerne velje heimlandet til ein av dei. Prøv å finne ut noko om litteraturhistoria i det landet du har valt. Du kan for eksempel søkje på «Koreas litteratur», «Portugals litteratur» og så vidare i Store norske leksikon. Kanskje kan du også snakke med foreldra dine, ein lærar frå dette landet eller andre vaksne. Skriv ein kort tekst eller planlegg ein liten presentasjon for ei gruppe medelevar. Du kan ta utgangspunkt i nokre av spørsmåla nedanfor:
• Kor gamle er dei eldste munnlege eller skriftlege tekstane vi kjenner til frå landet?
• Kva for språk er litteraturen på?
• Kva for sjangrar er vanlege?
• Har nokon spesielle hendingar påverka litteraturen i landet?
• Er det nokon forfattarar eller verk som er spesielt kjende?
Kjelder
Fodstad, L.A. (2024). «…smaa skyer av extrafint, filologisk Støv.» Eldre litteratur i skolen. Norsklæreren, 48(2), s. 30–41.
Steinfeld, T. (2005). Litteraturhistorie i norskfaget – historiske linjer og aktuelle perspektiver. I B.K. Nicolaysen & L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar: Litteraturdidaktiske perspektiv. Samlaget.
Svelstad, P.E. & Messelt, C. (red.) (2025). Litteraturhistorie i kontekst. Fagbokforlaget/LNU.
2
Antikken og retorikken
Før du leser Snakk sammen: Hva vet dere om antikken? Kjenner dere til noen greske eller romerske guder eller myter fra denne tiden? Kan dere navnet på noen greske filosofer, romerske statsledere eller andre viktige personer fra perioden?
Når du skal lære om de ulike periodene i kulturhistorien vår, vil du fort oppdage at forfattere ofte lar seg inspirere av litteratur og filosofi fra tidligere tider. En periode som har hatt særlig stor betydning, er antikken. I denne perioden skapte forfattere sjangre og karakterer som har påvirket andre forfattere i over to tusen år, og som fortsatt inspirerer dem som skriver bøker og lager filmer i dag. Retorikken har også dype røtter i antikken. I tillegg formulerte filosofene som levde på denne tiden, tanker som har vært sentrale gjennom hele historien vår.
Både i norskfaget og i kulturen ellers kan vi altså høre mange ekkoer av stemmene til filosofer og forfattere fra antikken. Når vi skal forstå kulturhistorien vår, er det derfor lurt å bli litt kjent med denne epoken og lytte til noen av disse over to tusen år gamle stemmene. Dette kapittelet handler mest om litteraturen i antikken og om faget retorikk. I historiefaget skal du lære mer om samfunnslivet og de politiske systemene.
Hva er antikken?
I kulturhistorien vår bruker vi ordet antikken om de eldste sivilisasjonene eller utviklede samfunnene vi kjenner til. Dersom vi bruker en bred definisjon, sier vi at antikken begynte med det vi regner som de eldste sivilisasjonene i Egypt og Mesopotamia omtrent 3000 år f.Kr. I denne boka bruker vi betegnelsen i en smalere betydning, nemlig om den historiske og kulturelle storhetstiden i Hellas og Roma fra omtrent 800 f.Kr. til Østromerriket gikk under i 476 e.Kr.
I antikken var samfunnet organisert i bystater. Kjernen i disse bystatene var borgen. Den lå gjerne på en høyde for at den skulle være lett å forsvare. Rundt borghøyden ble byen til, og de som bodde her, fikk maten sin fra bøndene som bodde på jordbrukslandet som tilhørte byen. Bystatene lå til tider i konflikt med hverandre, men det var også lange perioder med fred.
På 400-tallet f.Kr. dominerte bystaten Aten, i det som nå er Hellas, over mange andre bystater i området. Det var på denne tiden at mange av de mest kjente greske filosofene og forfatterne levde. På denne tiden utviklet
↑ I Aten er mange ruiner fra antikken godt bevart. Her ser du borghøyden Akropolis i bakgrunnen og friluftsteateret Herodion i forgrunnen.
også Aten en form for demokrati der menn med eiendom hadde direkte mulighet til å delta i samfunnslivet og være med på å ta beslutninger.
Etter hvert ble Aten og de greske bystatene svekket av kriger og konflikter, mens bystaten Roma var i framgang. Makthaverne i Roma erobret stadig nye landområder, og området de kontrollerte, Romerriket, strakte seg etter hvert langt ut over det som i dag er Italia. Det latinske språket som romerne brukte, spredte seg også til stadig større områder og ble det dominerende skriftspråket i Europa.
Både i den greske og den romerske kulturen ble myter og fortellinger, filosofiske betraktninger og kunnskap om verden skrevet ned og bevart. I dag vet vi derfor ganske mye om hvordan mennesker i antikken levde, og også om hvordan de tenkte.
Filosofi
Filosofi handler om å tenke systematisk gjennom grunnleggende spørsmål om verden. Hva består alt rundt oss av? Hva gjør oss til mennesker? Og hva gjør oss til gode mennesker? Spørsmålene filosofene i antikken stilte, og mange av tankene de hadde, har preget faget filosofi helt fram til vår tid.
Den greske filosofen Sokrates (ca. 469–399 f.Kr.) er kjent for å ha brukt dialog som filosofisk metode. Sokrates stilte gjerne samtalepartnerne sine spørsmål som fikk dem til å avsløre sine egne fordommer. Ved å fortsette å stille spørsmål fikk han samtalepartnerne til å tvile på de tankene de først hadde hatt, og å se verden på nye måter.
Sokrates ble til slutt dømt til døden for å ikke tro på byens guder, men også for å ha fordervet, altså skadet, ungdommene rundt seg. Det er sannsynlig at makthaverne så på Sokrates som en trussel fordi han fikk de unge elevene til å stille spørsmål ved autoriteter og vedtatte sannheter (Fossheim, 2024). I dag bruker mange lærere filosofiske samtaler som metode i undervisningen sin, ofte delvis inspirert av Sokrates’ metode.
Mye av det vi vet om Sokrates, har vi fra skriftene til Platon. Platon var elev av Sokrates og ble selv en av de viktigste filosofene i europeisk filosofihistorie. Likevel er det nok Platons elev igjen, Aristoteles (384–322 f.Kr.), som har hatt aller mest å si for akkurat norskfaget. Aristoteles skrev om filosofiske, etiske og politiske spørsmål, men også om andre fag som litteratur og retorikk.
Litteratur
I boka Om diktekunsten beskriver Aristoteles litteraturen i samtiden sin. Her skiller han det å dikte fra det å fortelle fakta, slik en historiker gjør. Mens historikeren forteller om det som har hendt, skriver dikteren om det som kunne ha hendt, sier Aristoteles (1997, s. 42). Aristoteles beskriver også ulike former for diktning. På vg1 lærte du om de tre skjønnlitterære hovedsjangrene epikk, lyrikk og dramatikk. Denne tredelingen kommer fra Aristoteles’ beskrivelser av litteraturen i antikken.
I Om diktekunsten skriver Aristoteles mye om etterlikning – mimesis på gresk. For Aristoteles er ikke det å etterlikne eller herme etter noen noe negativt. Det er tvert imot dypt menneskelig. Alle mennesker har en trang til å etterlikne det vi liker hos andre. På samme måte bygger all kunst på en glede over etterlikninger, hevder han: «Vi gleder oss ved å betrakte endog de mest nøyaktige avbildninger av ting vi ellers ser på med ubehag, f.eks. av motbydelige dyr og lik» (Aristoteles, 1997, s. 30).
Men hva skal vi med kunsten og litteraturen hvis de bare er etterlikninger av virkeligheten? Kan vi ikke da like godt se direkte på verden rundt oss? Ifølge Aristoteles kan vi få en annen og dypere forståelse ved å studere
etterlikninger enn ved å studere virkeligheten direkte. Kanskje skjer dette fordi kunstnere og diktere tar bort alle distraksjoner og forstyrrende elementer som virkeligheten er full av. Kunstverket eller litteraturen gjør det dermed lettere å forstå de viktige sammenhengene i verden og hvorfor vi mennesker handler som vi gjør (Ledsaak, 1997, s. 12).
Epos
De eldste tekstene i antikken er epos. Epos er lange, fortellende dikt som forteller om viktige personer og hendelser i fortiden. De mest kjente greske eposene er Iliaden og Odysseen, som ble skrevet ned av Homer på 800-tallet f.Kr. etter å ha blitt overlevert muntlig i kanskje så mye som 500 år. Dette er de eldste tekstene i europeisk kultur som ennå er bevart. Iliaden handler om trojanerkrigen, en krig som de greske kongene skal ha ført mot byen Troja i dagens Tyrkia. Odysseen handler om krigeren Odyssevs lange reise hjem etter å ha deltatt i trojanerkrigen.
Eposene er heltedikt der gudene også deltar i handlingen. Gudene er udødelige og har overnaturlige krefter, men i følelseslivet kan de være ganske like menneskene. Flere av historiene handler om gudenes sjalusi, hevnlyst og impulsive temperament. Mange av gudene fikk også barn med mennesker. Krigeren Akilles var for eksempel sønn av en gudinne og et menneske. Dette gjorde ham til en halvgud.
Dramatikk
En annen viktig sjanger i antikken var dramatikk, altså skuespill. Både komedier og tragedier ble framført i utendørs amfiteatre foran et stort publikum. I Om diktekunsten er Aristoteles særlig opptatt av tragedien.
Aristoteles mener at de beste tragediene har en enhetlig handling. I et drama bør alt som skjer, henge så godt sammen at hvis du tar bort én eneste hendelse, vil hele fortellingen rakne, mener Aristoteles. Dette kravet har inspirert dramatikere i lang tid etter antikken. I renessansen og innenfor stilretningen klassisisme bygde flere videre på dette og hevdet at en tragedie ikke bare må ha kun én handling, men også at denne handlingen må skje på ett sted og i løpet av ett døgn. Dette kaller vi kravet om de tre enhetene (Andersen, 2012, s. 135).
En kjent tragedie fra antikken er Kong Ødipus av forfatteren Sofokles. Stykket bygger på et gresk sagn om kongssønnen Ødipus, som blir satt bort som barn fordi han har en fryktelig spådom over seg: Han skal drepe
↑ Ødipus og sfinksen (1808) av den franske kunstneren Jean-Auguste-Dominique Ingres. Sfinksen er et fabeldyr med kvinnehode og løvekropp i gresk mytologi. Hun voktet inngangen til byen Theben, der Ødipus seinere ble konge.
faren sin og gifte seg med moren. Da han som voksen slår i hjel en mann han havner i slåsskamp med, og seinere gifter seg med enken hans, går spådommen likevel i oppfyllelse. Mannen han dreper, er faktisk faren hans, og kvinnen han gifter seg med, er moren.
I Kong Ødipus går det altså dårlig med helten, slik det alltid gjør i tragediene. Hvorfor liker mange av oss slike fortellinger med tragisk slutt? Aristoteles bruker begrepet katarsis eller renselse om det som skjer med publikum når de ser en tragedie og opplever frykt eller medlidenhet (Aristoteles, 1997, s. 35). I de skriftene som vi har bevart, forklarer ikke filosofen hva han mener med dette begrepet, men én mulig tolkning er at det skjer en renselse av psyken til publikum fordi de får utløp for vanskelige følelser. Kanskje likner katarsis på den lettelsen vi kan føle etter at vi har grått.
JOBB MED ANTIKKENS MYTER OG LITTERATUR
1 Snakk sammen om disse referansene fra antikkens myter og litteratur: Ødipus, sirener, Narkissos, Pandoras eske, Ekko, Pan, Amor, kykloper og trojansk hest. Hvilke har dere hørt om før, og hva vet dere eventuelt om dem?
2 Undersøk hvordan myten og skuespillet om Ødipus har blitt etterliknet og har satt spor etter seg i kulturen fram til vår tid. Du kan for eksempel søke på uttrykket ødipuskomplekset for å finne ut hva det innebærer, eller lete etter filmer som er inspirert av fortellingen.
Retorikk
Aristoteles skrev også en lærebok i talekunst, med tittelen Retorikk. I boka beskriver han hva de beste talerne i samtiden hans gjorde for å virke overbevisende på andre. Her møter vi mange begreper som vi fortsatt bruker når vi snakker om retorikk, som etos (troverdighet), patos (følelser) og logos (fornuft).
I Aten gikk de som skulle bli gode talere, på egne retorikkskoler der de lærte å tale gjennom å etterlikne forbildene sine. Før elevene fikk argumentere for og imot et forslag selv, måtte de gjennom ulike øvelser, som å gjenfortelle en historie eller gjenta andres argumenter. Gjennom øvelsene lærte de seg ferdigheter de kunne bruke for å argumentere mer selvstendig.
Ulike tekster som viser hvordan du kan løse en oppgave, kaller vi for modelltekster eller eksempeltekster. Når vi bruker modelltekster, gjør vi på mange måter det samme som elevene på retorikkskolene i antikken.
HVA SA FILOSOFENE OM RETORIKKEN?
1 I Retorikk skrev Aristoteles: «La oss da si at retorikken er evnen til i enhver sak å se hvilke muligheter vi har til å overtale.» Gå sammen med en annen elev og velg en sak dere er opptatt av. Snakk om hvilke muligheter dere har til å overbevise andre om at deres syn på saken er det riktige.
2 Filosofen Platon kalte det å bruke retorikken til å oppnå makt og manipulere andre for falsk retorikk. Samarbeid om å finne eksempler på avsendere og tekster som kan passe til denne beskrivelsen.
Kairos og retorisk situasjon
Det retoriske begrepet kairos kjenner vi blant annet fra den greske taleskriveren Isokrates, som var født over femti år før Aristoteles. Kairos betyr «det rette tidspunktet» eller på engelsk: timing.
Læren om kairos forteller oss at den som skal overbevise noen, må velge det riktige tidspunktet. For eksempel vil en politiker som skal argumentere for strengere straffer, gjøre lurt i å gripe kairos og holde appellen sin rett etter at det har skjedd en alvorlig kriminell hendelse.
Mens kairos handler om å finne det riktige tidspunktet for når du skal ytre deg, er det i dag vanlig å bruke begrepet den retoriske situasjonen når vi skal beskrive situasjonen rundt en tekst. Ifølge den amerikanske retorikkforskeren Lloyd F. Bitzer (1968) er det særlig tre aspekter ved den retoriske situasjonen som har betydning for om en retorisk tekst fungerer eller ikke: det påtrengende problemet, det retoriske publikummet og de tvingende omstendighetene eller rammene for teksten.
Påtrengende problem
I retorikken er et påtrengende problem et problem som det er mulig å løse med ord. Hvis sjefen din betaler deg for dårlig eller sniker seg unna noen av reglene i arbeidslivet, er dette et påtrengende problem fordi du kan forhandle med sjefen om en løsning gjennom å argumentere. En uhelbredelig sykdom eller en tiger på rømmen er definitivt også problemer, men ikke påtrengende problemer i retorisk forstand, siden du ikke kan løse dem med ord.
For å finne det påtrengende problemet er det lurt å undersøke hvilke interesser avsenderen har. En produsent av sportsutstyr har naturligvis interesse av å tjene penger. Når de reklamerer for joggesko, er det påtrengende problemet dermed ganske klart: De selger per nå ikke så mange sko som de ønsker. Noen ganger kan det påtrengende problemet være mer skjult eller flertydig. En influenser som ironiserer over utseendet sitt, kan gjøre dette fordi hun synes det er et problem at hun får for lite oppmerksomhet, men hun kan også gjøre det fordi hun har fått kritikk for å være for selvhøytidelig.
Retorisk publikum
Et retorisk publikum er en eller flere mottakere som har mulighet til å løse det påtrengende problemet. I en rettssak er dommerne det retoriske publikummet, mens løpende mennesker med mye penger er det retoriske publikummet for en reklame for dyre joggesko.
Det at publikummet eller mottakeren kan bidra til å løse problemet, gir dem makt i situasjonen. Om du skal be om høyere lønn, vil for eksempel sjefen ha mer makt enn deg. Noen ganger er det likevel motsatt. Politikere eller store selskaper har som regel mer makt enn mottakerne av tekstene deres. Når du skal analysere den retoriske situasjonen, kan det være interessant å undersøke hvem som har mest makt av avsenderen og det retoriske publikummet, og hvordan det påvirker teksten.
↑ Tale Maria Krohn Engvik, også kjent som Helsesista, taler under en politisk demonstrasjon på Hamar i 2024. Demonstrasjonen var en protest mot Innlandet fylkeskommune, som ville legge ned flere videregående skoler.
Rammene for teksten
Rammene er alt det som påvirker hva det er mulig eller lurt å si for å løse det påtrengende problemet. Rammene kan for eksempel være personer, institusjoner, økonomiske forhold, kulturelle forhold, relasjoner, nyheter eller andre tekster. Hvis du vet at bedriften du jobber for, har hatt dårlig økonomi i det siste, bør du kanskje vente med å be om høyere lønn. Og hvis du argumenterer for eller imot kvinners rett til å ta abort i et dypt religiøst samfunn, velger du sannsynligvis litt andre ord enn du ville gjort i et mer sekularisert samfunn.
DISKUTER EN RETORISK SITUASJON
På side 408 kan du lese debattinnlegget «Slutt å sutre om den nervøse bikkja di». Les teksten og diskuter den med en medelev:
1 Hvilket påtrengende problem forsøker teksten å løse, og hvilken løsning foreslår forfatteren?
2 Hvem er det retoriske publikummet? Er det hundeeiere, eller er det noen andre? Er det mulig å argumentere for ulike syn på dette?
3 Hvilke holdninger tror du det retoriske publikummet i utgangspunktet har til det påtrengende problemet?
4 Hvilke rammer er det for denne teksten? Her kan det være relevant å undersøke hva slags tekster om denne tematikken som bruker å stå på trykk rundt nyttårsaften hvert år.
5 Gi noen eksempler på argumenter som avsenderen kommer med, og på hvilke ord eller språklige virkemidler han velger å bruke. Er disse egnet til å overbevise det retoriske publikummet, synes dere? Begrunn!
Språket og den retoriske situasjonen
Når vi tolker tekster i norskfaget, skal vi ofte beskrive den retoriske situasjonen. I tillegg bør vi også legge merke til hvordan den retoriske situasjonen påvirker ordene til avsenderen. Hvis det påtvingende problemet er et stort og truende samfunnsproblem, og en politiker holder innlegg om det på Stortinget, vil han sannsynligvis bruke et saklig språk og appellere til fornuften. Hvis avsenderen er en standupkomiker på en scene, er rammene og publikummet et annet. Dermed vil kanskje komikeren bruke virkemidler som ironi eller ordspill for å belyse det samme samfunnsproblemet.
↑ Komiker og skuespiller David Mokel. Når komikere tar opp samfunnsproblemer, bruker de ofte helt andre virkemidler enn de politikere bruker.
Når vi tolker og analyserer sakprosatekster, finner vi gjerne mange av de samme virkemidlene som vi gjør i skjønnlitteraturen. Vi kan for eksempel finne kontraster, metaforer og symboler. Selv om virkemidlene er felles, er det likevel noen faguttrykk som er forbeholdt ulike sjangre. Når vi snakker eller skriver om skjønnlitteratur, bruker vi ikke uttrykket retorisk situasjon Det blir heller ikke riktig å snakke om etos, patos og logos når vi tolker skjønnlitteratur. Alt dette er begreper som tilhører retoriske tekster, altså tekster som vil overbevise oss.
SKRIV OM EN RETORISK SITUASJON
På side 402 kan du lese en tale av Camara Lundestad Joof. Les både introduksjonen til talen og selve teksten. Skriv deretter en tekst der du presenterer talen og drøfter den i lys av den retoriske situasjonen rundt den. Dersom du ønsker det, kan du ta utgangspunkt i denne disposisjonen:
Avsnitt 1: Hvem holder denne talen, og hva er de konkrete rammene rundt talen? Tenk for eksempel på hvilken anledning talen blir holdt i, hvilket sted den holdes, og hvilke mennesker som er til stede. Dersom du ikke har vært i en borgerlig konfirmasjon selv, bør du spørre en medelev eller søke på nett og lese litt om en slik seremoni.
Avsnitt 2: Hvem er det retoriske publikummet som Joof henvender seg til gjennom denne talen? Husk at det retoriske publikummet ikke er alle som sitter i salen, men de som Joof kan påvirke gjennom ordene sine. Og hva er det påtrengende problemet? Her kan du prøve å beskrive noen av de endringene Joof vil sette i gang i det retoriske publikummet sitt.
Avsnitt 3 og 4: Hvilke appellformer synes du dominerer i talen? Begrunn dette med konkrete eksempler på argumenter, ordvalg og språklige virkemidler i talen. Hvordan synes du måten teksten appellerer til publikum på, passer med den retoriske situasjonen (problemet, publikum og rammene)?
Avsnitt 5: Ta utgangspunkt i ett eller flere av disse spørsmålene for å avrunde teksten din: Hvilke tanker og følelser vekker denne talen i deg? Hadde du likt om den ble holdt i din konfirmasjon? Hvorfor eller hvorfor ikke? Tror du talen vil greie å overbevise publikum? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Har du noen kritiske bemerkninger til det Joof formidler til ungdommene i denne situasjonen, eller til måten hun gjør det på?
Fem retoriske faser
Læreplanen i norsk sier at du etter vg2 skal kunne bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner. Du skal altså kunne formidle fagstoff på en måte som viser tilhørerne dine at du vet hva du snakker om.
Retorikken gir oss et fagspråk til å snakke om hvordan vi kan forberede oss til slike samtaler og framføringer. Den romerske statslederen Cicero (106–43 f.Kr.) er en av dem som har beskrevet ulike faser i arbeidet med en retorisk tekst. Når vi forbereder oss på en konkret oppgave, går vi litt fram og tilbake mellom fasene, og det er naturligvis helt i orden. Fasene kan likevel minne oss på at forberedelsesarbeidet består av ulike arbeidsoppgaver, og at vi ikke trenger å gjøre alt samtidig.
Inventio: Finn ut hva du skal formidle
Inventio handler om å finne og velge ut innholdet i det du skal formidle, ut fra hva oppgaven ber deg om. Skal du argumentere for en påstand eller reflektere over en tolkning, må du finne ut hvilke argumenter og momenter som passer i dette tilfellet. Er det snakk om en skoleoppgave,
kan du lese i læreboka, bruke det du har lært i timene, og lete etter andre kilder som du vurderer kritisk og reflekterer over.
Disposito: Lag en plan for innholdet
Disposito handler om å ordne stoffet for å gi det en god struktur. For å få oversikt kan du for eksempel først skrive ned stikkord eller lage et tankekart. Deretter kan du se hvilken rekkefølge som får fram poengene dine best. Om du skal argumentere for at to ulike tekster har samme motiv, men ulik tematikk, vil det for eksempel være naturlig å beskrive motivet i tekstene før du begynner å snakke om tematikken.
Elocutio: Form innholdet på passende måter
Elocutio handler om finne en egnet stil. Passer det å spille mest på fornuft eller mest på følelser, og hvilke ord og språklige virkemidler skal du bruke for å få det til? Skal du bruke fagspråk eller et mer hverdagslig språk? Er det noe du vil uttrykke med en metafor? Passer det å være ironisk eller bruke overdrivelser, eller blir det feil i denne retoriske situasjonen?
Memoria og actio: Gjør deg klar; nå gjelder det!
Memoria handler om å trene hukommelsen og bruke husketeknikker slik at du lærer teksten utenat eller så godt at du bare kikker litt i manus innimellom. Actio handler om selve framføringen, for eksempel det å kunne variere stemmebruken og kroppsspråket.
Det å framføre noe for andre kan være ubehagelig fordi du må innta en rolle som kanskje ikke kjennes helt som deg. Men helt siden antikken har mennesker lært nye ferdigheter ved å innta en rolle og etterlikne andre. Du kan gjerne gi av deg selv, men «fake it till you make it» er altså også en god strategi – og en strategi som er i tråd med en over to tusen år gammel tradisjon. Lykke til!
PLANLEGG EN FAGSAMTALE
Planlegg en fagsamtale der dere gjør rede for hva en retorisk situasjon er, og drøfter hvordan begrepet kan være nyttig for å forstå hvordan ulike tekster skal overbevise oss. Pass på at dere er innom alle de ulike fasene på side 31–32 når dere planlegger samtalen.
↑ Når du forbereder deg på en muntlig vurdering, er det lurt å planlegge hvilken rekkefølge de ulike poengene dine skal komme i.
Kilder
Andersen, P.T. (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Universitetsforlaget.
Andersen, Ø. (1995). I retorikkens hage. Aschehoug.
Aristoteles. (1997). Om diktekunsten (S. Ledsaak, Overs.). Dreyers forlag.
Aristoteles (2006). Retorikk (T. Eide, Overs.). Vidarforlaget.
Bakken, J. (2020). Retorikk i skolen (3. utg.). Universitetsforlaget.
Bitzer, L.F. (1968). The Rhetorical Situation. Philosophy & Rhetoric (1)1, 1–14.
Ledsaak, S. (1997). Innledning. I Om diktekunsten. Dreyers forlag.
Østby, E., Mæhle, I.B. & Seland, E.H. (2025, 24. februar). Antikken. I Store norske leksikon. https://snl.no/antikken
DEL 2 LITTERATUR
Norrøn tid
Før du les Diskuter i par: Kva slags forhold har de til dykkar eiga slekt? Kor mykje betyr slekta for dykk?
antikken norrøn religion . . .
SAMFUNN 700
TEKSTAR
Viktige verdiar i perioden:
ære slekt mot styrke
Nordmenn flyttar til Island. . . .
. runer . . . munnlege forteljingar og dikt 800 900
Kven er dine næraste?
I dag er det svært ulikt kor nære relasjonar vi har til slekta vår. Nokre av oss kjenner berre våre aller næraste, som foreldre og søsken, andre av oss møter 250 slektningar kvar gong det er bryllaup eller gravferd.
Den samiske forfattaren og artisten Ella Marie Hætta Isaksen skildrar forholdet til slekta si slik: «Når mamma, tante og jeg presenterer oss på samisk, hender det at vi av og til sier vårt eget navn til slutt – og begynner med å ramse opp slektslinjen. Både oldefar, bestefar og (for min del)
mamma blir nevnt før jeg avslutter med mitt eget navn» (Isaksen, 2021, s. 51–52). Isaksen fortel at det ikkje er uvanleg for samar i indre Finnmark å rekne det som andre ville ha kalla for slekt, for å vere sin næraste familie.
Slekta kan ha mange funksjonar for oss. For reindriftssamar kan familiar frå same slekt gå saman i eigne siidaer som samarbeider om reindrifta. For andre kan storslekta vere eit nettverk spreidd utover heile verda. Kontakten med slekta kan vere ein kjemperessurs for nokon, medan andre lever eit godt liv utan å ha slekta si som eit viktig nettverk. Om det viser seg at dei du er i slekt med, er ein pest og ei plage, kan ein også byggje gode relasjonar med andre menneske.
Noreg og Island blir kristna.
For tusen år sidan var det slekta som sørgde for tryggleiken din, og statusen til slekta di avgjorde også plassen din i samfunnet. Men dette kom ikkje utan bindingar, for dine handlingar påverka statusen til slekta direkte. Di ære blei slekta si ære, og di skam blei slekta si skam. Dette må vi ha i bakhovudet når vi les den norrøne litteraturen. Elles blir det rett og slett vanskeleg for oss å forstå kvifor karakterane handlar som dei gjer. 1350
det latinske alfabetet
Litteraturen blir nedskriven.
Snorre Sturlason (1179–1241)
1349: svartedauden
NORRØN TID – KORT FORTALT
Norrøn tid er tida då ein skreiv og snakka norrønt. Perioden går frå ca. 700 til ca. 1350 i Noreg, og han dekkjer både vikingtida og den norske mellomalderen (bokmål: middelalderen). Ein snakka norrønt både i Noreg og på Island, og dei norrøne tekstane handlar om begge desse landa.
Religion
To religionar prega samfunnet i den norrøne tida: den norrøne religionen, med ei rekkje gudar og gudinner, som Odin, Tor og Frøya, og kristendommen, som etter kvart blei den nye religionen både i Noreg og på Island. Mykje av den norrøne litteraturen er prega av overgangen frå norrøne gudar til kristendommen.
Ulike litterære sjangrar
Den første delen av den norrøne tida var prega av munnlege forteljingar, men då det latinske alfabetet kom til Noreg med kristendommen, blei tekstane skrivne ned. Det er desse tekstane vi har tilgang til i dag. Den mest kjende forfattaren frå denne tida er Snorre Sturlason (1179–1241).
Han var frå Island, men budde mange år i Noreg.
I dei norrøne tekstane finn vi lyrikk i form av sjangrane kvad og eddadikt. Eddadikta handlar om norrøne gudar og heltar. Kvada var kompliserte dikt som blei laga av skaldar. Ein skald var ein norrøn diktar.
Sagaer er norrøne forteljingar om viktige personar eller viktige slekter. Det finst ei rekkje ulike typar sagaer, mellom anna islendingesagaer, der handlinga er lagd til Island, kongesagaer, som er forteljingar om norske kongar, og helgensagaer, som er forteljingar om kristne helgenar. Sagaene framstiller seg sjølv som sakprosa, men det er vanskeleg for oss i dag å vite kor mykje av det som står i dei, som faktisk har skjedd, og kor mykje som er oppdikta.
Familie og ære
Sagalitteraturen er prega av kor viktig slekta var for menneske i norrøn tid. Plassen ein hadde i samfunnet, var tufta på familien sin status. Familien sin status blei òg prega av handlingane til kvar enkelt slektning. Det var viktig å alltid gjere ærefulle handlingar, for di ære og di skam blei familien si ære og familien si skam. Dette er ein tematikk vi finn igjen i dei norrøne sagaene.
Samfunnet i Noreg og på Island
Norrøne tekstar er tekstar frå både Noreg og Island. Dei første innbyggjarane på Island var først og fremst folk som reiste frå Noreg. Desse bygde opp eit nytt samfunn der, fritt frå kongemakta i heimlandet. På Island var frie menn likestilte, men det fanst ikkje politi eller militærmakt der. Alle måtte verne sine næraste og eigedommen sin sjølv. Det gjorde det viktig å ha eit godt nettverk. For å vere trygg måtte ein ha lojale frendar, altså slekt og venner. Dette var like viktig i Noreg. Samtidig måtte ein her også ta omsyn til kongen. Det var mange konfliktar om kven som skulle ha kongemakta, og vanlege folk kunne bli påverka av desse.
Frå munnleg til skriftleg litteratur
Mange av dei norrøne tekstane blei nedskrivne på 1200-talet, men handlar om historiske hendingar frå 900- og 1000-talet. Det er usikkert kor mykje av tekstane forfattarane har skapt sjølv, og kor mykje dei har basert på forteljingar som har blitt delte munnleg gjennom fleire generasjonar.
Det gamle alfabetet, runene, blei ikkje brukt til å skrive lange tekstar, berre korte meldingar. Lengre tekstar blei først skrivne då Noreg blei kristna og importerte det latinske alfabetet. Frå midten av 1000-talet gjekk vi gradvis frå norrøn religion til å bli eit kristent land. Fordi Bibelen er så viktig i kristendommen, måtte munkar og prestar kunne lese og skrive det latinske alfabetet. Mange av kjeldene vi har frå denne perioden, er skrivne ned av dei.
↑ Runestein frå Öland i Sverige. Runer var skriftteikn som blei hogne inn i stein, bein og tre. Det latinske alfabetet, som er det vi brukar i dag, blei innført i Norden med kristendommen.
På nynorsk kan du skrive saga på to forskjellige måtar: ein/ei saga og ei soge
Sagaene – dei store forteljingane
Sagaene er kanskje den mest kjende sjangeren frå den norrøne tida, og mange av dei er framleis godt bevarte. Ein saga betyr eigentleg berre ei forteljing, men når vi snakkar om sjangeren saga, meiner vi ei episk forteljing om hendingar i vikingtida og mellomalderen.
Dei mest kjende sagaene der handlinga i hovudsak er frå Noreg, er kongesagaer. Dei handlar om norske kongar, for eksempel Harald Hårfagre og Olav Tryggvason. Sagaene frå Island kallar vi islendingesagaer. Desse handlar om enkeltpersonar, som Soga om Gisle Sursson, eller om heile slekter, som Soga om Laksdølane.
Kongesagaer
Om du opnar læreboka di i historie, finn du nok mykje om ulike herskarar, kva desse gjorde, og kva slags konsekvensar det fekk. Historieboka er laga med utgangspunkt i ulike historiske kjelder. Dei som har skrive henne, har arbeidd med å vere kjeldekritiske, og med å framstille fagstoffet på ein objektiv måte. Dette skil seg frå dei eldste tekstane vi finn om kongar i Noregs historie. Sjølv om desse òg skildrar historiske hendingar, hadde ikkje forfattarane dei same normene for kjeldekritikk som vi har i vår tid. Dette må vi ha i bakhovudet om vi les desse tekstane som historiske kjelder.
Snorre Sturlason (1179–1241) var ein islandsk skald og høvding som også budde mange år i Noreg. Han blei til slutt uvenn med norske kong Håkon, og enda med å bli drepen mellom anna på grunn av denne konflikten.
Før den tid hadde han rokke å bli ein viktig forfattar. Han har skrive to av dei mest kjende verka i den norrøne litteraturen: Snorres Edda, som er ei lærebok i korleis ein skal vere ein god skald, og Heimskringla, sagaene om dei norske kongane. Han skreiv også andre verk, og mange reknar med at han mellom anna står bak islendingesagaen Egils saga.
Heimskringla
Heimskringla, eller Kringla heimsins, som ho heitte på norrønt, startar med Ynglingesaga, som handlar om stamfedrane til dei norske kongane. Resten av samlinga består av sagaer om ulike norske kongar, frå Halvdan Svarte (død ca. 860) til Magnus Erlingsson (1156–1184).
Ei
var den
av
frå mellomalderen som overlevde den store bibliotekbrannen i København i 1728. Manuskriptet står no i ein boks i biblioteket som automatisk blir senka ned i kjellaren om det byrjar å brenne.
Sjølv om dei ulike kongane har kvar sine sagaer, er det også ein del likskapar mellom tekstane. For eksempel handlar dei ofte om reiser. Hovudpersonen, altså den framtidige kongen, startar med å dra på ei reise, gjerne ei der han er ute og herjar og slåst. Så må han reise rundt i Noreg for å vinne dei ulike delane av landet og byggje nettverk, og sidan for å halde på makta, som mange vil ha kloa i. Kongen blir stadig utfordra av ulike høvdingar som òg vil ha makt, og sagaene handlar derfor ofte om slag, altså kampar der kongen får vist fram motet sitt og kor flink han er med våpen (Andersen, 2001, s. 57–58).
Å kjempe i slag var ærerikt, men ikkje alle motstandarane til kongane i kongesagaene driv med ærerik slåsting. Nettverket til kongen blir ofte ramma av bakhald og drap, noko som fører til at han òg må hemne seg og frendane sine. Hemn er derfor noko som går igjen i sagaene.
↑
side frå Codex Frisianus, som
einaste handskrivne kopien
Heimskringla
kvann
stor plante med hol stilk
Kongemakt og vald
Ifølgje Snorre Sturlason straffar kongane ofte fiendane sine på hardt vis, som for eksempel når kong Olav Tryggvason tilbyr storbonden Raud å få leve om han berre legg frå seg den norrøne trua og lèt seg døype til kristendommen. Raud nektar, noko som gjer Olav sint:
Så lot kongen folk ta og binde ham med ryggen mot en stokk, han lot dem sette en pinne mellom tennene på ham, slik at munnen stod åpen. Så lot kongen ta en lyngorm og sette foran munnen på ham, men ormen ville ikke inn i munnen, den krøkte seg bort, for Raud blåste mot den. Da lot kongen ta en kvannstilk som var som et rør, og sette i munnen på Raud, noen sier forresten at det var luren sin kongen lot sette i munnen på ham. Så slapp han ormen inn der og kjørte ei gloende jernstang inn etter den. Da krøkte ormen seg inn i munnen på Raud, og videre ned gjennom halsen og skar seg ut i sida. Slik mistet Raud livet.
(Sturlason, 1979, s. 188)
blote
gjere eit offer til dei norrøne gudane
I utgangspunktet er det nok vanskeleg for oss å sjå på Olav Tryggvason som ein helt ut frå dette sitatet åleine. Psykopat og mordar er kanskje meir nærliggande ord. Men om vi les heile kapittelet om Raud, ser vi korleis framstillinga til Snorre Sturlason, altså forfattaren, viser oss at Tryggvason er helten og Raud er antihelten. Raud er «svær til å blote og kunne mye trolldom» (Sturlason, 1979, s. 186), han er venn av Tore Hjort, som er ein av kongen sine motstandarar, og då han blei fanga av kongen, sa han at han «aldri ville tro på Krist, og spottet Gud fælt» (Sturlason, 1979, s. 188). Sturlason levde i ei tid då Noreg var blitt eit kristent land, og Olav Tryggvason var kongen som kristna landet. For menneska på Sturlason si tid var heidenskap og trolldom noko som høyrde til dei vonde kreftene, medan Tryggvason kjempa Gud si sak.
Diskuter med ein medelev: I krimlitteratur, actionfilmar og tv-seriar, dataspel og liknande kan vi også finne heltar som er svært valdelege. Veit de om nokon eksempel? Kva gjer desse karakterane til heltar, og korleis blir valden rettferdiggjord?
Islendingesagaer
Heimskringla, hovudverket vi har om dei norske kongane, er altså skrive av Snorre Sturlason, som ikkje var norsk i det heile teke, men var frå Island. Noreg og Island hadde mykje kontakt i norrøn tid. Island bestod i stor grad av innvandra nordmenn, og mange av desse reiste mykje mellom dei to landa. Faktisk er mange av dei skriftlege kjeldene vi har om Noreg på denne tida, funne på Island.
Snakk med ein medelev: Kva veit de om Island?
Forteljingar om sosialt press?
Ein av dei viktigaste sjangrane i den norrøne litteraturen er islendingesagaene. Dette er sagaer som ikkje handlar om kongar, men om viktige personar eller familiar på Island i norrøn tid. Handlinga skjer for det meste på Island, men sagaheltane reiser også mykje, spesielt til Noreg og dei britiske øyane.
↓ Nordmennene lander på Island år 872 av Oscar A. Wergeland (1877).
