Issuu

Norsk politisk historie Bind 1: 1660–1884

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 1

14/10/2026 11:10

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 2

14/10/2026 11:10

Knut Dørum

Norsk politisk historie Bind 1 1660–1884

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 3

14/10/2026 11:10

m under,

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-54351-8 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Fotorettigheter: s. 16 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek s. 62 Den Kongelige Samling, Rosenborg Slot, København s. 124, 262 og 700 Nasjonalmuseet / Jacques Lathion s. 168 Ukjent kunstner s. 210 Stortingets kunstsamling / Foto: Teigens Fotoatelier s. 284 og 436 Nasjonalmuseet / Børre Høstland s. 328 Riksarkivets kart- og tegningssamling s. 386 Oslo Museum / Rune Aakvik s. 494 Sophus Tromholt / Billedsamlingen i Bergen, UIB. s. 548 Oslo museum / ukjent fotograf s. 602 Nasjonalbiblioteket s. 662 Stockholm stadsmuseum / Lars Larsson, håndkolorert av Julius Jääskeläinen Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Omslagsfoto: Stortingets kunstsamling / Foto: Teigens Fotoatelier Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Sia, Latvia Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser. Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

amm.no

over og

-kode):

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 4

14/10/2026 11:10

Innhold Forord.................................................................................................................. 13

Innhold/r

Husk min

Kapittel 1 De lange linjer................................................................................................... Historiske temaer................................................................................................ Problemer og perspektiver................................................................................. Politisk kultur................................................................................................ Politikk nedenfra........................................................................................... Politikk som identitet................................................................................... Ideenes makt.................................................................................................. Konflikt og integrasjon som drivkrefter.................................................... Begreper................................................................................................................ Politikk som begrep...................................................................................... Politikkens grenser i det førsekulære samfunnet..................................... «State building» eller «state formation» før 1900?.................................... Politikkens grenser i moderne tid............................................................... Demokratityper............................................................................................. Den norske forskningssituasjonen 1660–1884.............................................. Nytt syn på perioden 1660–1884..................................................................... Kapittel 2 Eneveldet i forandring 1660–1814.............................................................. Ble eneveldet moderert?..................................................................................... Innføringen av eneveldet – de umiddelbare årsakene................................... Maktstaten og eneveldet – karakter og forutsetninger................................. Dansk-norsk og fransk enevelde – en sammenligning................................. Eneveldets forfatning.......................................................................................... Forholdet mellom enevoldskonge og adel........................................................ Helstat og privilegiepolitikk.............................................................................. Byråkratisering og profesjonalisering i et patrimonialt samfunn...............

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 5

17 20 24 25 26 29 30 31 35 36 39 43 46 48 51 58

63 65 68 73 76 78 80 82 87

14/10/2026 11:10

innhold

Embetsverkets nye æresbegreper..................................................................... 93 Sensur i teori og praksis..................................................................................... 97 Trykkefrihetsforordningen av 1799................................................................. 106 Den svenske parallellen...................................................................................... 109 Den britiske, franske, tyske og nederlandske parallellen.............................. 111 Nye skranker for monarkiet............................................................................... 113 Folkevilje, maktfordeling, frihet og likhet....................................................... 115 Mot 1814.............................................................................................................. 120

Kapittel 3 Folkelig politisk kultur før 1814.................................................................. 125 Kjennetegn ved motstanden............................................................................. 127 Motstand med loven i hånd............................................................................... 128 Forutsigbare regler for opptøyer....................................................................... 129 Vold og ærekrenkelser mot embetsmenn........................................................ 132 Frykten for opprør og opptøyer......................................................................... 135 Protest mot skatter og matopptøyer................................................................. 137 Militæropprørene................................................................................................ 139 Lofthusreisningen – som nederlag og seier..................................................... 143 Haugianerne........................................................................................................ 145 Det korrupte embetsverket................................................................................ 152 Kongetroskapen under press............................................................................. 155 Bondekommunens renessanse......................................................................... 157 Hvorfor fikk nordmennene lavere skatt på 1700-tallet?............................... 160 Økt klassebevissthet og idealisering av odelsbonden................................... 163 Statens grenser og motstanden nedenfra........................................................ 166 Kapittel 4 Sivilsamfunn og regime- og systemkritikk ca. 1750–1814................ 169 Friheten i gave og oppgjøret med eneveldet.................................................... 170 Ulike former for kritikk...................................................................................... 173 Et sivilsamfunn av medborgere........................................................................ 174 Arenaer og nye ytringer..................................................................................... 178 Patriotisme som ideal......................................................................................... 180 Mot en norsk-nasjonal patriotisme................................................................. 184 Studentopprøret.................................................................................................. 192 Regime- og systemkritikk uten kongekritikk................................................. 194 Eliten i opposisjon............................................................................................... 200

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 6

14/10/2026 11:10

innhold

Eneveldet mister legitimitet.............................................................................. 204 Mot en borgerlig offentlighet?........................................................................... 208

Kapittel 5 Grunnloven i 1814 og maktbalansen......................................................... 211 Selvstendighetsreisningen og rettsgrunnlaget............................................... 215 Partiene på riksforsamlingen............................................................................ 219 Grunnlovsutkastene – med ene foten i eneveldet.......................................... 220 Grunnloven – radikalisering og moderasjon.................................................. 223 Vid trykkefrihet................................................................................................... 229 Smal religionsfrihet............................................................................................ 233 Internasjonal forfatningsrevolusjon................................................................ 236 Fra radikalt folkestyre til sterkere utøvende makt.......................................... 238 Republikanske ideer............................................................................................ 240 Folkesuverenitetstanken.................................................................................... 243 Monarkiske trekk................................................................................................ 248 To mektige makter – Stortinget og kongen...................................................... 256 Kapittel 6 Nasjonal forfatningskamp 1816–1844...................................................... 263 Carl Johan og det monarkiske prinsippet........................................................ 264 Stortingets forsvarskamp mot reaksjonen...................................................... 266 Absolutt veto og monarkisk overvekt.............................................................. 269 Den kongelige anordningsretten....................................................................... 272 Kongen utfordrer beskatnings- og bevilgningsretten................................... 275 Stortinget på offensiven..................................................................................... 277 Stortingets seiere................................................................................................. 279 Nasjonen og folkets rett...................................................................................... 282 Kapittel 7 Norsk nasjonalisme og skandinavisme 1814–1870.............................. 285 Ny forskning om skandinavismen................................................................... 286 Sterk eller svak skandinavisme?....................................................................... 288 Den norske oppvåkningen................................................................................. 291 Kampen om det norske flagget.......................................................................... 295 Nasjonen i kamp.................................................................................................. 298 En splittet nasjon................................................................................................. 304 Språkstriden som parameter............................................................................. 305

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 7

14/10/2026 11:10

innhold

Nasjonen med monarkiet som samlingspunkt.............................................. 306 Regjeringen tar makten...................................................................................... 309 Den nasjonalkonservative historiefortellingen.............................................. 312 Skandinavismens vilkår.................................................................................... 313 Norsk-nasjonal konsolidering med brodd mot naboland............................. 319 Muligheter og begrensninger............................................................................ 324

Kapittel 8 Embetsmannsstaten og rettsstaten 1814–1870..................................... 329 Embetsmannsstaten........................................................................................... 331 Hvor dominerende var embetsmennene?....................................................... 335 Politikkens opphevelse og rettsstaten.............................................................. 338 Seddelpolitikken – interessepolitikk eller kompromisser og ulike hensyn?................................................................................................................. 341 Kampen mot uhederlige embetsmenn............................................................ 345 Kommunikasjoner og aktiv politikk................................................................ 348 De beste menn i politikken................................................................................ 351 Kontroll over valgene.......................................................................................... 354 En kamp mot opposisjonen?............................................................................. 357 Å verne om statens sikkerhet............................................................................ 361 Kampen mot revolusjonen................................................................................ 366 Likhet på standssamfunnets vilkår.................................................................. 372 En begrenset stemmerett som politisk vern................................................... 375 Maktstat eller rettsstat?..................................................................................... 382

Kapittel 9 Kritisk offentlighet 1814–1870.................................................................... 387 Den borgerlige offentlighet i Europa................................................................. 390 Mot en bredere offentlighet............................................................................... 391 Maskuliniseringen av offentligheten............................................................... 395 Trykkefriheten i lovverk og praksis.................................................................. 398 Angrepet på ytringsfriheten.............................................................................. 401 Pressens reaksjoner............................................................................................ 406 Nødvendigheten av opposisjon og frie ord...................................................... 407 Regler for den offentlige samtalen.................................................................... 412 Trykkefrihetssaker, portonekt og ytringsvern............................................... 414 Høyesterett forsvarer trykkefriheten............................................................... 419 Sensuren i Europa............................................................................................... 422

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 8

14/10/2026 11:10

innhold

En transnasjonal offentlighet............................................................................ 427 Lukkede eller åpne dører? – Høyesterett og Stortinget.................................. 428 Gjennombruddet for en friere offentlighet..................................................... 434

Kapittel 10 Opposisjon i organiserte former 1814–1848........................................... 437 Norges siste bondeopprør.................................................................................. 439 Torgslaget i 1829................................................................................................. 443 Bondeagitasjonen som ble varig....................................................................... 445 Kjøpmenn og håndverkere skaper politikk..................................................... 449 Opposisjonen mobiliserer til valg.................................................................... 452 Den nærsynte bondepolitikken........................................................................ 456 Debatten om kommunereformen..................................................................... 458 Det kommunale selvstyret – brudd og kontinuitet........................................ 463 Fri og uavhengig, eller bundet mandat?........................................................... 467 Ideologi og interesser – som skilte og bandt opposisjonen........................... 472 Klassekamp og ny radikalisme.......................................................................... 477 På vei mot partier................................................................................................ 481 Demokratibegrepet – fra negativt til positivt.................................................. 484 Nye idealer for politikk....................................................................................... 490 Kapittel 11 To politiske folkebevegelser og et samisk opprør 1848–1873........... 495 For tidlig fødte bevegelser?................................................................................. 496 1848 – europeisk revolusjon og vendepunkt.................................................. 497 Thranebevegelsen – vekst og fall...................................................................... 498 Hvor radikal var Thrane og bevegelsen?.......................................................... 501 Thranittenes politiske retorikk og ideologi..................................................... 502 Arbeideren som norm og ideal.......................................................................... 504 Klassekamp, likhet og samfunnsomveltning................................................. 506 En mellomsjiktbevegelse eller en klassebevegelse?....................................... 509 Ny klassebevissthet og allmenn politisering.................................................. 512 Arbeiderforeningene og politisk aktivisme.................................................... 516 En moderat og en radikal linje i Thranebevegelsen?...................................... 519 Bruddet med tidens politiske moralnormer.................................................... 521 Bondevennene – en ny landsomfattende bevegelse....................................... 522 Nærsynt bondepolitikk og den høyere politikk.............................................. 525 Ideologi og retorikk – brudd og kontinuitet.................................................... 527

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 9

14/10/2026 11:10

innhold

Prøvevalg og nominasjoner............................................................................... 529 Radikal utglidning og sammenbrudd.............................................................. 533 En ny politisk kultur i emning.......................................................................... 535 Kautokeino-opprøret.......................................................................................... 536 Etnisk-sosiale motsetninger og læstadianisme............................................. 540 Samisk radikalisering innen en vekkelsestradisjon...................................... 542 Det samiske vendepunktet................................................................................ 546

Kapittel 12 Motkulturer og modernisering 1840–1884............................................ 549 Myndige folk i forening...................................................................................... 551 Sentrum og periferi............................................................................................ 554 Fra enhet til mangfold........................................................................................ 555 Et organisasjonssamfunn tar form – ulike faser............................................ 557 Kommunepolitikk og kommunalisering......................................................... 560 Hamskifte, urbanisering og ny middelklasse................................................. 567 Mot en ny kvinnerolle?....................................................................................... 574 Religion og politikk............................................................................................. 580 Religiøs pluralisme.............................................................................................. 582 Alliansen mellom kirken og bedehus............................................................... 585 Menighet og embetsmakt.................................................................................. 587 Avholdsbevegelsen – størst oppslutning......................................................... 588 Norskdomsrørsla og tokulturlæra.................................................................... 590 Grundtvigianere – folkeskole og høyskole....................................................... 595 I motkulturenes tid............................................................................................. 599 Kapittel 13 Regimefall og kompromisser 1879–1884................................................. 603 Konflikt og interaksjon – to perspektiver........................................................ 605 Frederik Stang og «Det Stangske System»........................................................ 608 Johan Sverdrups vei til førerrollen.................................................................... 610 Sverdrup og statsrådenes adgang før 1880...................................................... 613 Europeiske modeller for parlamentarisme...................................................... 618 Haffner-saken...................................................................................................... 620 Årlige storting og stemmeretten....................................................................... 623 Lynkrigen 1868–1873........................................................................................ 625 Adressesaken....................................................................................................... 627 Nye konfliktlinjer og posisjoner....................................................................... 629

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 10

14/10/2026 11:10

innhold

Stillingskrigen 1873–1880................................................................................ 634 Flaggsaken – et nederlag før stormløpet.......................................................... 637 Fra promulgasjon til Sverdrup-regjering......................................................... 640 Vetostriden........................................................................................................... 645 Venstres uferdige parlamentarisme 1880–1884............................................ 651 Mellom seier og forlik i 1884............................................................................. 653 Parlamentarismens lange vei til 1905............................................................. 656

Kapittel 14 Partier, polarisering og integrasjon 1879–1884..................................... 663 Nasjonal og politisk integrasjon....................................................................... 664 Atlantisk motvilje mot partier og organisasjoner.......................................... 665 Partier – en nødvendig utvikling?.................................................................... 668 Motstanden mot den store politikken............................................................. 669 Synet på partier................................................................................................... 672 Politisk oppvåkning og partier.......................................................................... 674 Partisystemets gjennombrudd......................................................................... 680 Venstres ideologi og retoriske kampmidler.................................................... 683 Nasjonen, utviklingen og førerkultus.............................................................. 685 Høyres ideologi og retoriske kampmidler....................................................... 688 Den teologiske reaksjonen................................................................................. 692 Den konservative nasjonsforståelsen.............................................................. 694 Integrasjon trass i sterke motsetninger........................................................... 695 Kapittel 15 Politikkens innhold og form 1660–1884.................................................. 701 En brokete utvikling........................................................................................... 704 Ulike versjoner av det beste samfunnet.......................................................... 706 Identitet................................................................................................................ 710 Konflikt og integrasjon....................................................................................... 711 En norsk Sonderentwicklung i en nordatlantisk kontekst............................... 713 Litteratur og kilder......................................................................................... 718 Stikkord.............................................................................................................. 762

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 11

14/10/2026 11:10

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 12

14/10/2026 11:10

Forord Bind 1 i Norsk politisk historie, som dekker perioden 1660–1884, er en systema

Innhold/r

tisk og oppdatert framstilling av de vilkårene som bestemte politikk i Norge i disse årene. Bindet inngår i et verk som går fram til 2020-årene, som er mer

Husk min

konsentrert om folkets politiske rolle enn om kongers og reg jeringers betyd ning. Hovedperspektivet er nedenfra. Verket skiller seg også ut fra tidligere oversiktsverk i og med at normer, idealer og ideer får en stor plass. Jeg har søkt å balansere opp den store vekten mine forg jengere i historiefaget har lagt på makt, interesser og aktører nær beslutningene ved å vise hvordan politikkens spilleregler og forestillinger om makt, rett og ideologi begren set makten ovenfra og skapte handlingsrom nedenfra. I stor utstrekning dreier verket seg om hvordan opposisjon og folkelige bevegelser forandret maktforhold, politisk kultur og styreform. Jeg har fått god hjelp fra mange. Jeg vil særlig nevne Øystein Rian som har gitt omfattende kritiske kommentarer og har vært djevelens advokat i stort og smått. Grundig nærlesning har jeg også fått fra Finn Erhard Johan nessen og Pål Thonstad Sandvik. Ola Mestad har vært en inspirerende sparringpartner i en rekke rettshistoriske spørsmål. Sebastian Olden-Jørgensen og Michael Bregnsbo har gitt meg lærerike innspill om eneveldet og danske forhold. Frode Ulvund og Thomas Kobberrød har gitt uvurderlig hjelp om henholdsvis lovgivning og praksis rundt religionsfrihet etter 1814, og om seddelpolitikken i perioden 1816–1842. Ola Teige og Jens Johan Hyvik har gitt meg gode kommentarer om henholdsvis embetsmenns korrupsjon og nasjonsbyggingen. Helt på tampen hjalp Morten Nordhagen Ottosen meg med skandinavismen på viktige punkter. Jeg har ellers hatt nytte av spisskompetansen til Dag Hundstad, Helje Kringlebotn Sødal, Bjørg Seland, Hilde Sandvik, Odd Arvid Storsveen, Thomas Daltveit Slettebø, Kristian Nymark og Lars Fredrik Øksendal. Åsmund Forfang må særskilt takkes for ikke bare ha vært en usedvanlig dyktig språkvasker. Jeg har trukket veksler på hans arbeider og kommenta rer om vilkårene rundt trykte ytringer i Norge i perioden 1814–1842.

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 13

14/10/2026 11:10

forord

Stor takk går til redaksjonssjef Knut Vegard Bergem og manusredaktør Nils Jørgen Gundersen fra Cappelen Damm Akademisk for støtte, velvillig het og tro på prosjektet. Bergem og Gundersen har vært mine nærmeste samarbeidspartnere. Kristiansand, 25. august 2026 Knut Dørum

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 14

14/10/2026 11:10

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 15

14/10/2026 11:10

Fyrstikkarbeiderstreiken i oktober– desember 1889, da 370 kvinner og jenter ved fyrstikkfabrikkene på Bryn og Grøn vold la ned arbeidet. Til venstre i floss hatt: Carl Jeppesen. Den velkledde damen fremst i midten er Hulda Jeppesen.

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 16

14/10/2026 11:10

Illustrasj

Fyrstikka

Hvert ka venstre s

FIGURTE

Fyrstikka jentene v vold la n Carl Jepp Hulda Je

De lange linjer

Norsk politisk historie 1660–2020-årene utg jør tre bind, og dette først e bindet dekker perioden 1660–1884. Verket omhandler de ulike vilkårene som har bestemt politikk i Norge siden innføringen av eneveldet og fram til i dag.

Teksten s

Vilkårene omfatter ikke bare styreform og konstitusjonell og institusjonell utvikling for staten. De er heller ikke begrenset til hvordan sosial e eliter og mektige aktører med sine ressurser påvirket statsoverhode eller reg jering eller tok eller fikk makten etter kupp, valg o.l., og konkurrerte med andre, og ikke minst holdt andre aktører og sosiale grupper borte fra makten. Like viktig er normer og ideer som definerte hva som var best styreform, hvilke grupper som burde være politisk representert, hvem som burde ytre seg og gjøre sin innflytelse gjeldende politisk, hva som var legitime krav og interesser i konflikter og hva som var mer eller mindre akseptabelt eller forventet av ord og handlinger når folket protesterte mot embetsverket eller mot reg jeringen, eller når politikere i dress var i strid om ideer eller tevlet om posisjoner. Vi kan kalle dette politisk kultur. Mye av denne historien dreier seg om demokratisering i ulike perioder, og med det nye regler for politikk. Det innebar at nye sosiale grupper fikk politiske rettigheter og muligheter til å påvirke statlige og kommunale beslutninger, og få flertall i kommunestyret og ordførerstolen, plasser på Stortinget og senere også reg jeringsmakt. Hovedsaken i boka er politikk sett nedenfra; med andre ord folkets politiske historie. Målet som jeg har satt meg, er å lage en syntese av den viktigste delen av forskningen om norsk politisk historie i perioden, der også egen grunnforskning inngår.

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 17

14/10/2026 11:10

KAPITTEL 1

Hvorfor trenger vi en norsk politisk historie? Vi trenger et historieverk med flere ulike perspektiver som fanger inn all den nye forskningen, og som har større bevissthet om hva politikk, spilleregler for makt og innflytelse og forestillinger om det beste styret har dreid seg om, og om brudd og konti nuitet i spillereglene og forestillingene siden 1660. Politikk på 1600-tallet og politikk i dag innebærer ulike uttrykk og betingelser der eneveldet, hierarki, lydighetslære, Guds bestemmelse og tradisjonens makt står i kontrast til demokratiet, likhets- og frihetstanker og troen på det menneskeskapte og vitenskapen. Likhetene er at politikk da som nå handler om makt og reg ler for å utøve makt og om at eliter har mye mer innflytelse og langt oftere direkte beslutningsmakt enn de brede masser, men at det alltid er grenser for makt ovenfra og at det ofte finnes et handlingsrom for de underprivilegerte. Hovedperspektivet mitt er sterkere knyttet til historie sett nedenfra, koplet til kultur, identitet og ideer, enn til makt, interesser og aktører nær beslutningene. Det siste perspektivet har særmerket historiefaget i Norge siden Munchs og Keysers dager; aller mest hos den store 1800-tallskjenneren Jens Arup Seip. Det betyr ikke at jeg ser bort fra sentrale aktører, grup peinteresser og den materielle historien. Frederik 3., Christian Frederik, Marcus Thrane, Søren Jaabæk, Johan Sverdrup og Frederik Stang vil få stor plass. Men jeg vil mer enn mine forg jengere i historiefaget løfte fram at makten ble formet og ikke minst avgrenset av nettopp normer, ideer og idealer, det vil si av den politiske kulturen. Eneveldige konger måtte under trykket av opplysningstiden fremme ytringsfriheten og akseptere i noen grad samfunnskritikk som indirekte berørte regimet, og embetsmenn sørget for at de styrte etter loven. Embets menn måtte tåle kritikk både før og etter 1814, og det eksisterte i enevolds tiden et handlingsrom for motstand og opptøyer nedenfra, og flere ledere for motstand gikk fri eller fikk mildnet straffen betydelig. Likhets- og fri hetsideene skulle på 1800-tallet bryte ned standssamfunnet og bringe nye grupper inn i politikken, og embetsmenn måtte for eksempel vise at de ikke var egennyttige under den selvransakelsen og kampen mot korrupsjonen som landets øverste embetsmenn drev etter 1814. Venstres seier i 1884 og Arbeiderpartiets seier i 1935 var like mye en seier for ideer som en seier for mektige folkelige allianser. Folket og de underprivilegerte gruppene får altså en langt større opp merksomhet enn i tidligere historieverk. Verket er mer folkets historie enn kongenes eller reg jeringenes historie. De ulike kongene og krigene og deres roller vil i hovedsak få liten oppmerksomhet, med noen viktige unntak.

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 18

14/10/2026 11:10

de lange linjer

Utenriks- og forsvarspolitikk vil også ha begrenset plass. Det sier seg selv at bredere sosial og økonomisk økonomi bare vil trekkes inn i visse sammen henger. Og de som leter etter statistikk, bør søke andre steder. Autoritære tenkemåter, tradisjoner og ritualer og en førsekulær verden begrenset politikk og reformer før 1800 og utover på 1800-tallet. Politikk var lenge for de få, og de mange «små» skulle lyde konge, øvrighet og de få «store». «De store» og «de små» var slik allmuen beskrev standssamfunnet i tidligmoderne tid. Samtidig fantes det handlingsrom for påvirkning og innflytelse nedenfra, og enda mer for elitene. Men i perioden 1660–1814 var nordmennene undersåtter i et enevelde. En grunnleggende forestilling var at Gud hadde bestemt verden, livet og styret av landet. Livet etter døden og tros- og frelsesmålene defin ert av en luthersk konfesjon var sentrale rammevilkår. Statens viktigste oppgave, slik det framgår for eksempel av den dansk-norske håndfestningen av 1648 og Kongeloven av 1665, var å sik re innbyggernes åndelige velferd og trosfellesskap på evangelisk-luthersk grunnlag og hjelpe dem med søken etter evig liv og frelse, ved siden av å garantere for indre fred, rett og orden, og beskytte riket mot ytre fiender.1 Noe annet var at maktpolitikk og hoffliv tok mye av oppmerksomheten til konger på 1600- og 1700-tallet. Etter 1750 gjorde et norsk sivilsamfunn i emning et oppg jør med eneveldet. Grunnloven av 1814 betydde et brudd. Makten skulle nå springe ut av folket, ikke forordnes av Gud eller bindes av en kontrakt mellom en enevoldsfyrste og undersåttene, selv om mon arkiske forestillinger og arven etter eneveldet også preget forfatningen og tiden etter 1814. Den sekulære moderne velferdsstaten griper inn i folks liv og i sam funnsutviklingen på en rekke måter som var utenfor rekkevidden til for

Punkt 1 i Frederik 3.s håndfestning av 1648 understreker nettopp dette å fremme og utbre Guds hellige ord, lære tro og kristendom, som var den evangelisk-lutherske, som kongens fremste oppgave. Det heter: «Först wille och skulle wi offuer aldting elske och dyrke den ald som megtigste Gud och hans hellige ord lære och styrcke, formere, Fremdrage, hant heffue, beskytte och beskerme til Guds ære och den hellige Christelige Troes Forögelse och religions forbedring af vor magt och formuffue, och des til behoff wille wi det saa bestille, at alle Sognekierker och skoler offuer begge rigerne bliffue forsörget och forseet med Christelige fromme lærde mend och med nödtörfftig och ærlig ophold och Vnderholding, huis dett icke tilforne skeed er vdi höybete vores kiere her faders tid, och icke tilstede, at nogen, som sig her i Rigerne at bygge och boe nedsetter, maa haffue frihed til anden Religions Exercitium at bruge end den, som nu vdi rigerne brugelig er.» Se https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/frederik-3s-haandfaestning-1648. I Kongeloven av 1665 understrekes noe av det samme i punkt 1: «[…] ved samme reene og uforfalskede Christelige Troe holde Landsens Jndbyggere og den vældeligen haandhæffve og beskierme i disse Lande og Riger mot alle Kiettere, Sværmere og Guds bespottere.»

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 19

14/10/2026 11:10

KAPITTEL 1

eksempel reg jeringene i 1920- og 1930-årene, og velferdsstaten har lite til felles med enevoldsstaten. Den norske staten i 2020-årene åpner opp for et langt større mangfold av politisk deltakelse og innflytelse og for at en rekke ulike typer organiserte interesser påvirker og tar del i styringen av landet enn hva tilfellet var for 50, 100, 200 og 300 år siden. Den moderne staten har mer makt og kompetanse, men blir i langt større grad bestemt og styrt av borgerne selv gjennom valg, representasjon, off entlig ordskifte, aksjoner, organisasjoner, forhandlinger, høringer osv. Noe annet er at mye makt i dag som i tidligere århundrer er plassert hos samfunnseliter. Innledningen til dette verket vil ta for seg sentrale temaer, perspektiver, begreper og teoretiske utgangspunkter som gjelder hele perioden, men med vekt på perioden 1660–1884 og vilkårene da som kontekst. I innledningen til de to neste bindene vil jeg utdype og drøfte perspektiver og begreper som er særlig relevante for tiden etter 1884.

Historiske temaer Verket spenner over et enevelde som ble moderert før 1814, fulgt av en lang som demokratisering på 1800-tallet og inn i det neste hundreår et som gikk i ulike retninger og møtte reaksjoner og motstand. I tillegg sammenfatter det utviklingen av massedemokratiet på 1900-tallet fram til 2020-årene. 1814 er et viktig omdreiningspunkt. Et sivilsamfunn begynte forsiktig å ta form etter 1750 og bidro til den politiske revolusjonen i 1814, selv om ytre krefter – krig og fred og Christian Frederiks reisning – skapte handlings rommet. Utilsiktet kom eneveldet selv til å forberede systemskiftet gjen nom å tilpasse seg opplysningsideer. Embetsmannsstaten i tiden 1814–1884 representerte en videreføring av autoritære trekk fra eneveldet, på samme tid som den tjente rollen som garantist for trekk av en liberal borgerlig stat. Folkelige bevegelser skulle tidlig utfordre embetsmannsstaten, og det som skjedde i tidsrommet ca. 1830–1851, foregrep endringer av den politiske kulturen mot det organiserte og partikulære, og særlig klasser og yrkes grupper – bønder og arbeidere – som politiske subjekt. Thranebevegelsen – som talte arbeidernes sak – satte organisatoriske og ideologiske spor etter seg som bondevennene 1865–1873 og venstrebevegelsen 1868–1884 kunne bygge videre på. Venstre skulle markere seg som et «folkeparti» og brøt tra disjonen i den brede opposisjonen siden 1820- og 1830-årene med å omtale bøndene som nasjonens kjerne og de ideelle velgere og politikere. Folket overtok som referanse.

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 20

14/10/2026 11:10

de lange linjer

Perioden 1880–1920 fostret et parti- og organisasjonssamfunn, og en partipresse slo røtter. Årene 1880–1884 utløste både politisk strid og poli tisk integrasjon i forholdet mellom Venstre og Høyre. Unionskampen endte til slutt med samling om parlamentarismen i 1905, der 7. juni-vedtaket ble sentralt. Kampen for stemmerett for arbeidere og kvinner fram mot 1898 og 1913 sprengte rammene for den republikanske tanken om den økonomiske uavhengige og kompetente politiske borgeren. Samtidig kom elitepartier som partimodell til å kjennetegne de borgerlige partiene før konkurran sen i mellomkrigstiden tvang fram en viss tilpasning til massepartiet som Arbeiderpartiet alt hadde utviklet seg til. Dette er også historien om da politikk ble ytterligere maskulinisert i 1920- og 1930-årene og inn i 1940- og 1950-årene. Normen var at en politiker skulle være en mann. Perioden fra 1880-årene til 1930-årene utfordret nor mer for illustrert og skildret erotikk og respekt for Gud og det hellige, som av myndigheter og publikum fikk betegnelser som utukt, usømmelighet, blasfemi og mangel på kristelighet, og oppfordringer til umoral. Perioden fram til 1940 skjøv fram grensene for tillatt eller akseptabel religionskritikk, men liberaliseringen var liten for dem som publiserte erotiske skildringer. Verket tar for seg radikalisering – først fra venstre, senere fra høyre – som kom til å prege Norge i årene 1905–1945. Arbeiderbevegelsen vokste seg stor, og lederne tenkte klassekamp og revolusjon i årene rundt 1920, men flertallet i bevegelsen søkte etter hvert en tilnærming til det borgerlige demokratiet. I mellomkrigstiden skapte Arbeiderpartiet en partiorganisa sjon som tilbød medlemmene sosiale, kulturelle og politiske aktiviteter året rundt. Partiets kontinuerlige virksomhet bidro avg jørende til framgang i stemmer og medlemmer og til den store valgseieren i 1935. Høyreradikale krefter vant betydelig sympati i 1920- og 1930-årene, men fikk begrenset aktiv støtte. Antifascismen i Norge skulle favne både den borgerlige siden og arbeiderbevegelsen i 1930-årene, og bidro til å stoppe høyrekrefter som ville det liberale borgerlige demokratiet til livs. Verket kaster lys over nettverkspartiene etter 1945 som søkte kompromis ser mellom ulike interesser, tilpasninger til skiftende stemninger og appell til brede velgergrupper. Sporene av elitepartier forsvant gradvis. Men for de borgerlige partiene kom de store organisatoriske omstillingene og utbyggin gen til nettverkspartier særlig etter 1970. Dette er videre historien om den sterke arbeiderpartistaten rundt dominerende reg jeringer, drømmen om det sosialistiske samfunnet og omdanning fra et arbeiderparti til et folkeparti i 1930-, 1940- og 1950-årene. Einar Gerhardsen fikk en unik posisjon. Som

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 21

14/10/2026 11:10

KAPITTEL 1

leder kunne han utpeke og kaste etterfølgere, også etter sin reg jeringstid. Dette er samtidig fortellingen om vestvending, antikommunisme og et til pasningsdyktig sosialdemokrati i allianse med kapitalen og markedet. Årene 1945–1965 var kompromissenes tid der opposisjonen kunne påvirke, men også den epoken da partipisken i Arbeiderpartiet hindret opposisjon og kritisk tenkning innad i egne rekker og stoppet nye veivalg for partiet. Det var også årene da en sosialistisk blokk og en borgerlig blokk tok klarere form. Det kom en ny type politisk samling og bred konsensus på tvers av blokkene om utbygging av velferdsstaten og velferdskommunen. Staten tok styringen og delte ut pengene, mens kommunene skulle iverk sette reformene. Her lå sosialdemokratiets største triumf i drømmen om å skape et samfunn basert på trygghet og likhet. I mellomkrigstiden og enda mer etter 1945 festnet den korporative kana len seg som en essensiell del av det norske demokratiet. Den samlet mye makt og innflytelse, og mange tunge beslutninger ble truff et i samhandling mellom politikere, byråkrater og organisasjoner. Organisasjonene påvir ket i tiår ene etter 1945 langt mer det politiske liv enn hva tilfellet hadde vært tidligere. Den verdenskjente norske statsviteren Stein Rokkan hevdet i 1960-årene at organisasjonskanalen veide mer enn valgkanalen med tanke på makt og beslutninger: «Stemmer teller, ressurser avg jør.» På den andre siden bidro de økende korporative tendensene til et større politisk mang fold. Store og små organisasjoner representerte en rekke ulike økonomiske interesser, næringer, yrkesgrupper, sosiale grupper, klassemotsetninger, region er, livssyn, tro, kulturer og politiske standpunkter.2 Det lange 1968-opprøret, som startet før 1968 og varte mye lenger, fikk i Norge både en rød, en grønn og en blå bunnlinje i 1960- og 1970-årene og utover i 1980-årene.3 Opprøret artet seg som et oppg jør med arbeiderparti staten, det borgerlige samfunnet, industrisamfunnet, kapitalistisk vekst ideologi, naturødeleggelser, reguleringssamfunnet, konformitetspress og mangel på individuell frihet. Felles for bunnlinjene var antiautoritære trekk og motstand mot formynderi fra staten eller andre autoriteter. Den røde og den grønne arven manifesterte seg i en allmenn bevissthet om miljøet og

Stein Rokkan, Stat, nasjon, klasse, Universitetsforlaget 1987, s. 206–215; Hilmar Rommetvedt, Politikkens allmenngjøring. Stortinget, regjeringen og de organiserte interessene, 4. utgave, Fagbokforlaget 2023. Knut Dørum & Øyvind Tønnesson, Rød, grønn eller blå grunnlinje? Arven etter 1968, i Knut Dørum, Øyvind Tønnesson & Ralph Henk Vaags (red.), Arven etter 1968, Cappelen Damm Akademisk 2021.

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 22

14/10/2026 11:10

de lange linjer

kom til uttrykk i en ny demokratiseringsbølge som siktet mot å skape bedre livsvilkår, sterkere rettigheter og større samfunnsinnflytelse for kvinner, samer, homofile, senere transer, innvandrere og etter hvert også grupper som funksjonshemmede. Alt dette fikk senere navnet identitetspolitikk, der likestilling, anerkjennelse, defin isjonsmakt og retten til fortid og historie pekte seg ut som mål for gruppene. Den blå høyrebølgen i 1970- og 1980-årene var et barn av det lange 1968. Høyre og Fremskrittspartiet trosset statlig ensretting og formynderi og fremmet økonomisk frihet for den næringsdrivende, forbrukeren, tomte kjøperen og telefonbrukeren. Dette betydde også mer tro på kapitalen og markedet. Ironisk nok skulle Arbeiderpartiet bringe mye av nyliberalis men til endelig seier fram mot begynnelsen av 2000-tallet, samtidig som velferdsstaten vokste og off entlig styring fortsatte å prege Norge. 1960- og 1970-årene innebar også en kulturell revolusjon da høfl ighetsnormer, til taleformer og væremåter knyttet til det som ble oppfattet som autoritære sider ved det borgerlige samfunnet, falt bort eller fant en blekere form. Det brøt ned flere mentale sperrer for å kritisere reg jering, samfunnsordning, makteliter og autoriteter. I 1970- og 1980-årene slo aksjonsdemokratiet brede røtter, og elever, studenter og ansatte fikk medbestemmelsesrett. Endelig når verket fram til vår samtid. I de to–tre tiårene før 2020 har Norge opplevd politisk fragmentering i en rekke interessegrupper, men også samling om helhetsløsninger i regi av storting og reg jering, i et sam funn med stadig større kulturelt, sosialt og etnisk mangfold. Tilpasnin gene til EUs lover, regler, bestemmelser, normer og idealer har snevret inn det norske folkestyret, samtidig som det har styrket de individuelle rettig hetene. Sosiale medier skapte etter 2010 nye off entligheter og slapp flere stemmer til, men bød også på flere trusler og hatytringer. Terrorhandlinger, slik som 22. juli 2011 og 25. juni 2022, minnet mange om hvor viktig kampen for mangfold og toleranse er, og hvor skjørt demokratiet er. Den store innvandringen til Norge siden 1980-årene har skapt et multi kulturelt samfunn. I midten av 2020-årene hadde hver femte nordmann innvandrerbakgrunn. Det nye mangfoldet har ytret seg i større toleranse og respekt for etnisk, kulturell og religiøs variasjon, men også i nye klasseskil ler og ny segregering. Sterkest har den nye vektleggingen av mangfold og integrering av alle i storfellesskapet kommet til uttrykk i synet på seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter. Det gjelder ikke minst den store oppslut ningen rundt Pride-togene og den omfattende bruken av regnbueflagget i norske hjem, offentlige bygg og på arbeidsplasser. Flere har sett denne

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 23

14/10/2026 11:10

KAPITTEL 1

utviklingen som en del av en siste demokratiseringsfase i Norge og Vesten. Lover, vedtak og holdningsendringer har ført til integrering i det store fel lesskapet av nye grupper, som tidligere har måttet skjule sin identitet. Sam tidig har debatten om identitetspolitikken siden 2016–2017 berørt nettopp meningstvang og mangel på ytringsfrihet for kritikerne eller manglende toleranse og inkludering for talspersonene for de marginaliserte gruppene. Like viktig er det at Norge som et multikulturelt samfunn ikke lenger kan hevde at staten utelukkende skal fremme moderne vestlige tenkemåter. Stat og storsamfunn må akseptere at enkelte religiøse og etniske grupper står for en forståelse av kjønn, maktfordeling, seksualitet, samliv og religi onsutøvelse som kan komme i konflikt med moderne vestlige likestillingsog frihetsnormer. Mangfold er blitt like viktig som likestilling og likeverd, slik historikeren Hilde Gunn Slottemo påpeker.4

Problemer og perspektiver Verket Norsk politisk historie retter oppmerksomheten mot mange sider ved politikk, men har likevel som nevnt et hovedperspektiv. I kortform kan en si at verket har prioritert et kulturperspektiv knyttet til historien sett neden fra, da nettopp skiftende idealer og moralnormer på viktige måter tegnet opp maktens grenser og politikkens muligheter for både makthavere og ulike grupper av undersåtter eller borgere. Perspektivet må utdypes. Kulturperspektivet regner med langt flere aktører i politikken enn det en tradisjonell institusjons- og konstitusjonshistorie ville ha konsentrert seg om, det vil si makthavere, politikere, eliter og meningsbærende opinions ledere. Kulturperspektivet fanger også inn de grupper som i utgangspunk tet manglet politiske rettigheter, materielle ressurser, sosial og kulturell kapital, selvtillit eller status til å måle seg med elitene, og elitegrupper som torde å utfordre reg jeringsmakt og mektige politiske miljøer. Begge disse gruppene bidro til å forme politikk og sette grenser for makt, og kunne også representere betydelig makt og innflytelse. Noen folkebevegelser kom til makten, slik som venstrebevegelsen og arbeiderbevegelsen. Kulturperspek tivet fanger altså inn et mer helt bilde og gjør politikken større og rikere. Eksempelvis må statsutvikling og demokratisering forstås både ovenfra og nedenfra, fra både makthavernes og folkets vinkel.

Hilde Gunn Slottemo, En kort introduksjon til Norge på 1900-tallet, Cappelen Damm Akademisk 2021.

201954 CDA GRMAT Norsk politisk historie 260101.indd 24

14/10/2026 11:10