Norges historie - en innføring

4

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 KAPITTEL 1

Forhistorien (10 000 f.Kr. – 800 e.Kr.) . 9

Eldre steinalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 De første innvandrerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Bondesteinalder og bronsealder . . . . . . . 12 Jordbruket kommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Samene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Bronsealderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Jernalderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Klimaendring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Jernet gjør livet lettere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Små riker og høvdinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

KAPITTEL 2

Vikingtiden (800–1050 e.Kr.) . . . . . . . . . . 17 Hvorfor reiste vikingene ut? . . . . . . . . . . . 18 Jakt på rikdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Gode skip og dyktige sjøfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Modige krigere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Jordmangel og handel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Vikinger mot øst, sør, vest og nord . . . . . 20 Vikingferder på det europeiske fastlandet . . . . . . 20 Mot vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Vikingsamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Nye gårder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Livet på gården . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Langhuset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Vikingenes religion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Åsgard, Midgard og Utgard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Odin, Tor og Frøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Norge blir samlet til en stat . . . . . . . . . . . . . 26 Harald Hårfagre blir konge over hele Norge . . . . . 26 Lagting og leidang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Hedendom eller kristendom? . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

KAPITTEL 3

Middelalderen (1050–1537) . . . . . . . . . . 29 Norge blir et kristent land . . . . . . . . . . . . . . 30 Olav den hellige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kristendommen slår rot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kirken får mer makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Opprør mot kirken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Bøndene sliter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Flere mennesker og flere gårder . . . . . . . . . . . . . . . 32 Bøndene blir leilendinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Livet i bondesamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Kongen får stor makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Sysler, landslov og kongsråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Norge får byer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Kongesagaene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Norge på sitt største . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Norsk erobringslyst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Storhetstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Den norske staten får problemer . . . . . . . 38 Den uhyggelige pesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kongen og adelen i krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Hanseatene overtar utenrikshandelen . . . . . . . . . 38 Den katolske kirken tar ledelsen . . . . . . . . . . . . . . . 39

INNHOLD

KAPITTEL 4

Norge under Danmark (1537–1814) 41 Norge blir protestantisk . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Reformasjonen kommer til Norden . . . . . . . . . . . . 42 Den nye kristentroen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Konfirmasjon og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Danskekongen får mer makt . . . . . . . . . . . . 44 Kongen som elsket Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Kongen tar all makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Menneskene på landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Bønder og husmenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Fiskerbøndene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Samene i Danmark-Norge . . . . . . . . . . . . . . . 48 Samene endrer livsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Skatt og grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Samene blir kristne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Næringer i framgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Privilegier og monopoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Gruver og jernverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Trelast og skipsfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

Byer og festninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Nye byer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Forsvar mot Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

På vei mot selvstendighet . . . . . . . . . . . . . . . 54 Norge var et eget rike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Unionen med Danmark går mot slutten . . . . . . . . 54

KAPITTEL 5

Norge i union med Sverige (1814–1905) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Industrialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Industrien forandret Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Modernisering av landbruket . . . . . . . . . . 64 Landbruksmaskiner og landbruksskoler . . . . . . . 64 Landbrukssamvirke og bondelag . . . . . . . . . . . . . 64

Utvandringen til Amerika . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Bort fra ufrihet og fattigdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Drømmen om Amerika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Folket organiserer seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 På vei mot organisasjonssamfunnet . . . . . . . . . . . 68

Norge får politiske partier . . . . . . . . . . . . . . 70 Innføring av parlamentarismen . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet . . . . . . . . . . . . . . 70

Eidsvollsgrunnloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Norsk nasjonalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Opprøret mot Kieltraktaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Nasjonalismen sprer seg i Europa . . . . . . . . . . . . . 72

Europas mest demokratiske grunnlov . . . . . . . . . . 58

Norsk nasjonsbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Inn i union med Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

Ut av unionen med Sverige . . . . . . . . . . . . . 74

Norge får beholde Grunnloven . . . . . . . . . . . . . . . . 60

Norge krever likestilling i unionen . . . . . . . . . . . . . 74

Embetsmenn, kommunestyrer, poteter og sild . 60

Krig eller fred? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

5

6

INNHOLD

KAPITTEL 6

Det frie Norge (1905–1940) . . . . . . . . . . . 77 Fra frihetsoptimisme til verdenskrig (1905–1918) . . . . . . . . . . . . 78 Det frie Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Kvinnekamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Norge og første verdenskrig . . . . . . . . . . . . 80 Nøytralitet var vanskelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Krisen rammet Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Norge blir medlem av Folkeforbundet . . . . . . . . . 80

Økonomisk krise, revolusjonsfrykt og klassekamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Arbeiderbevegelsen blir revolusjonær . . . . . . . . . 82 Det borgerlige samfunnet slår tilbake . . . . . . . . . . 82 Arbeiderbevegelsen isolerer seg . . . . . . . . . . . . . . . 83 Krise og framgang i 1930-årene . . . . . . . . 84 Hele folket i arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Mot lysere tider? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Norge og verden 1919–1939 . . . . . . . . . . . . 86 Ishavsimperialismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Norge i Folkeforbundet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Krigsfaren øker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

KAPITTEL 7

Norge i krig (1940–1945) . . . . . . . . . . . . . . 89 Kampene i 1940 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Et planlagt overfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 En håpløs kamp mot overmakten . . . . . . . . . . . . . 90 Det tyske styret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Slutt på det norske demokratiet? . . . . . . . . . . . . . . 92 Tyskerne som okkupanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Samarbeid med tyskerne . . . . . . . . . . . . . . 94 Økonomisk samarbeid og «tyskerbarn» . . . . . . . . 94 Politisk og militært samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Sivil motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Militær motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

Nazistene taper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Utefronten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Frigjøringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

KAPITTEL 8

Velferdsstat og velstand

(1945–1972) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Gjenoppbygging og sosial trygghet . . 102 Samarbeid om en bedre framtid . . . . . . . . . . . . . . . 102 Fra barnetrygd til folketrygd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 FN, Marshallhjelp og NATO . . . . . . . . . . . . . . 104 De forente nasjoner (FN) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Norge tar parti for vestmaktene . . . . . . . . . . . . . . . 104 Vekst og modernisering . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Moderne jordbruk og fiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Kjøkkenrevolusjon og amerikanisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Hjelp til fattige land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Norsk utviklingshjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

Velstand, miljøprotest og ungdomsopprør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Overflod og flytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Miljøproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Ungdomsopprøret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111

INNHOLD

Norge sier nei til EF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

Kvinnerevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

Norsk motstand mot europeisk samling . . . . . . . 112

Arbeid, prevensjon og utdanning . . . . . . . . . . . . . . 122 Den nye kvinnebevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Kvinnene blir mer synlige og får mer makt . . . . . . 123 Det nye flerkulturelle Norge . . . . . . . . . . . . . 124 Flere innvandrere enn utvandrere . . . . . . . . . . . . . 124 Norge rundt år 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Norge sier nei til EU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Nytt forsvar og fredsdiplomati . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Datarevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128

KAPITTEL 9

Det moderne Norge (1972–) . . . . . . . . 115 Oljerikdom og nye reformer . . . . . . . . . . . 116 Norge blir en oljenasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Velferdsstaten utryddet ikke all fattigdom . . . . . . 116 Framgang for Høyre og Fremskrittspartiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Willoch-regjeringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Fremskrittspartiet får økt oppslutning . . . . . . . . . . 119 Samene vil styre seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Slutt på fornorskingspolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Kamp for samiske rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120

Merkesteiner for frihet og demokrati i Norge 130 Historiske begrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Historic terms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151

7

9000 f.Kr.

10 000 f.Kr.

▼

▼

ISTIDEN

Det finnes fremdeles isbreer i Norge.

ELDRE STEINALDER

Steinøkser fra eldre steinalder.

Helleristning fra Alta i Finnmark.

9

KAPITTEL 1

Forhistorien (10 000 f.Kr. – 800 e.Kr.) De første menneskene kom til Norge for omkring 12 000 år siden. Før det hadde landet vært dekket av tykk is. De første innvandrerne levde i stein­ alderen. Det betyr at de brukte stein, bein og tre til redskaper og våpen, og de fikk tak i mat ved å jakte og fiske. Først i den siste delen av steinalderen ble det vanlig å dyrke jorda og holde husdyr.

Bronsealderen har navn etter bronse, som er en blanding av tinn og kobber. I denne perioden skaffet de rikeste bondefamiliene seg vakre våpen, redskaper og smykker av dette metallet.

I jernalderen lærte flere og flere bønder å lage jern. Det gjorde det mulig for folk flest å lage bedre våpen og redskaper, og det ble bygd mange nye gårder.

Stein-, bronse- og jernalderen kaller vi forhistorien. Den omfatter tiden fra 10 000 år før Jesus ble født (før Kristus = f.Kr.) til 800 år etter (e.Kr.).

Nesten alt vi vet om denne lengste delen av norgeshistorien har vi fra ­g jenstander som er gravd fram av arkeologer.

Reinsdyra kom til landet før menneskene og lever fremdeles i den norske fjellheimen.

4000 f.Kr.

1800 f.Kr.

▼

500 f.Kr.

▼ BONDESTEINALDER

De første bøndene skar kornet med sigder av flint.

▼ BRONSEALDER

Halssmykke fra bronsealderen.

Kr.f.

▼

800 e.Kr.

JERNALDER

Økser fra jernalderen.

▼

10

FORHISTORIEN

Eldre steinalder De første innvandrerne

OPPRINNELIG KOMMER VI ALLE FRA AFRIKA Vår menneskeart Homo sapiens sapiens (det kloke mennesket) oppsto i Øst-Afrika for omkring 200 000 år siden. Alle mennesker som bor på jorda i dag, tilhører denne arten.

For 18 000 år siden var den nordligste delen av Europa dekket av en over 3000 meter høy isbre. Sør for denne enorme breen levde det flere jegerflokker som jaktet på reinsdyr og fisket i havet, elver og innsjøer.

De var i slekt med de første menneskene som hadde kommet til Europa fra Afrika for mellom 30 000 og 40 000 år siden.

Utover i steinalderen begynte temperaturen å stige, og for omkring 12 000 år siden hadde isen smeltet så mye at norskekysten dukket opp av havet. På denne tiden var det tørt land mellom Danmark og England. Vikingbanken, som i dag er et fiskefelt, var en øy ute i Nordsjøen.

Da de første menneskene kom til Norden, ble havet mellom norskekysten og fastlandet i sør dekket av is om vinteren. Det gjorde det mulig for mennesker og dyr å komme over. Vi kan derfor tenke oss at noen reinsdyr løp over isen først, og at noen jegere fulgte etter for å jakte på dem. Men det er ikke sikkert at det var slik det skjedde. Kanskje kom de første nordmenn padlende over havet i skinnbåter en vakker sommerdag?

NORSKEHAVE T

Isbre Vikingbanken NORDSJØEN

ØSTERSJØEN

NORDSJØFASTLANDET

KAPITTEL 1

11

Slik kan det ha sett ut på en boplass i steinalderen. Illustrasjon: Arkikon.

Steinaldermenneskene fant mye å leve av i det nye landet. I fjordene var det mye fisk, sel og hval, og i skogene kunne de jakte på elg, hjort og bjørn. I elver og innsjøer var det laks og ørret, og i fjellområdene fantes det store reinsdyrflokker. Ved boplassene kunne kvinner og barn samle spiselige røtter, skjell, bær og fugleegg.

Noen jegerfamilier flyttet fra Sør- og Vestlandet nordover langs kysten, og omkring 9000 år før Kristus (f.Kr.) hadde noen av dem nådd helt fram til Finnmark. Seinere i steinalderen kom det nye jegerflokker til Østlandet fra den svenske vestkysten. Til Nord-Norge vandret det inn folk fra øst.

Steinaldermenneskene lagde tegninger på store steinflater som kalles helleristninger. I Alta i Finnmark kan vi se menn og kvinner som går på jakt, fisker, går på ski og danser. Noen ganger har de på seg masker og slår på trommer. Det kan tyde på at de hadde en naturreligion som likner den vi kjenner fra indianerkulturene i Nord-Amerika.

Mennesker som danser på en helleristning i Alta.

12

FORHISTORIEN

Bondesteinalder og bronsealder Jordbruket kommer De første bøndene kom til landet ca. 4000 år f.Kr. Da hadde folk i Midtøsten dyrket jorda og holdt husdyr i 5000 år allerede. Kunnskap om jordbruket spredte seg til Norden langs elvene Donau, Rhinen og Elben. Menneskene som begynte å dyrke jorda, flyttet ikke så ofte som jegerne. De ble boende – og fra dette ordet stammer ordet bonde.

I den siste delen av steinalderen begynte bøndene å snakke et indoeuropeisk språk som seinere ble til norsk. De fleste språkene som snakkes i Europa i dag, tilhører denne språkfamilien. Det samme gjør de indiske språkene urdu og hindi, og de iranske språkene farsi, kurdisk og pasjto.

VERDENS FØRSTE SKILØPERE? Det var nok samene som lærte nordmennene å gå på ski. Samene er det første folket i verden som ble beskrevet som ski­ løpere. Det kommer fram i en bok skrevet av en histori­ker på 500-tallet e.Kr. Det er også funnet en ski fra samme tid i Øster­dalen som sannsynligvis er samisk. Bildet viser helleristning av skiløper i Alta.

Samene Menneskene som bodde lengst mot nord, fortsatte å leve som jegere og fiskere. De blandet seg med innvandrere fra Finland og Russland, og sammen utviklet de samisk språk og kultur. Samene flyttet etter reinen og fisket i innsjøer, elver og fjorder.

Bronsealderen Perioden mellom 1800 f.Kr. og 500 f.Kr. kalles bronsealderen fordi de rikeste bøndene skaffet seg våpen, redskaper og smykker av bronse. Nå ble det vanlig å pløye åkrene med ploger av tre, og hesten ble tatt i bruk som trekkdyr. Kvinnene lærte seg å spinne og veve, slik at skinnklærne kunne erstattes av plagg av saueull.

Også menneskene i bronsealderen lagde helleristninger, men disse bildene har andre motiver enn dem vi har fra steinalderen. Ofte kan vi se

Disse samiske fiskekrokene og harpunene av bein er over 2000 år gamle.

Skubbekvern, sigd og økser fra bonde­ steinalderen.

13

KAPITTEL 1

Menneskene som levde i bronsealderen blåste på lurer for å få kontakt med naturgudene.

menn og kvinner som deltar i religiøse seremonier. De skulle sikre gode avlinger og større fruktbarhet blant dyr og mennesker. Derfor var sola og vannet viktige symboler i religionen deres.

Smykker fra bronsealderen.

Helleristning av skip fra Østfold.

14

FORHISTORIEN

Jernalderen Klimaendring I de siste århundrene før Kristi fødsel ble det kaldere. Det regnet og snødde mer enn før, slik at klimaet ble omtrent som vi har det i dag.

Denne klimaendringen førte til at bøndene måtte bygge hus som kunne gi bedre ly og mer varme til både mennesker og dyr. Disse nye husene ble satt opp på åsrygger med tørr sandjord. Det er der vi finner de eldste bondegårdene i landet. De har navn som Ås, Haug og Åker.

Jernet gjør livet lettere TUNESTEINEN I jernalderen lagde folk i Norden et eget alfabet med skrifttegn som kalles runer. De trodde at runene hadde magiske krefter som kunne beskytte dem mot ­sykdom og ulykker.

På denne gravsteinen fra Tune i Østfold fra omkring 200 e.Kr. er ­språket ­urnordisk.

Samtidig som temperaturen sank, begynte folk i Norden å lage jern.

Kunnskapen om dette metallet kom fra kelterne, en folkegruppe som bodde i Mellom-Europa. På mange steder i landet ble det vanlig å smelte jern av malm. Jernmalm er et mineral som finnes i myrer.

Malmen ble smeltet i ovner som ble varmet opp av trekull.

Nå ble det mulig for folk flest å skaffe seg kniver, økser, sverd, sigder og andre våpen og redskaper av jern. Jernredskapene gjorde det lettere å dyrke jorda slik at bøndene kunne høste mer korn til brød og grøt.

Folke­tallet steg, og det ble nødvendig å rydde stadig flere gårder. Mange av disse nye gårdene ender på -vin eller -heim, som for eksempel Granvin og Vestheim.

Små riker og høvdinger På de største gårdene bodde de rikeste og mektigste bøndene, som ble kalt høvdinger. De hadde egne soldater som kunne forsvare de små ­landene eller rikene de var ledere for. Hordaland, Rogaland, Romerike

Denne spennen fra 500-tallet e.Kr. er funnet på gården Åker i Hedmark.

Slik kan vi tenke oss at jernet ble smeltet av myrmalm.

Illustrasjon: Bernt Kristiansen.

KAPITTEL 1

15

Det vakreste sverdet fra jernalderen i Norge er funnet på gården Snartemo i Vest-Agder.

og Ringerike er deler av Norge som har navn fra denne tiden. Mot slutten av 700-tallet begynte noen av disse høvdingene å reise ut i Europa for å handle, plyndre og erobre nytt land. De ble kalt vikinger.

Denne gravhaugen på Ringerike nord for Hønefoss forteller oss om de mektige høvdingene som bodde der i jernalderen.

På Ullandhaug utenfor Stavanger har arkeologer bygd et hus slik de tror det ble gjort i jernalderen.

900 e.Kr.

800 e.Kr.

▼

▼

VIKINGTIDEN

Gravstein fra klosteret i Lindisfarne.

Osebergskipet ble bygd på begynnelsen av 800-tallet.

Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.

17

KAPITTEL 2

Vikingtiden (800–1050 e.Kr.) Fra slutten av 700-årene og fram til midten av 1000-tallet spilte folk fra Norden en viktig rolle i europeisk historie. I dette tidsrommet seilte nordmenn, svensker og dansker ut på lange sjøreiser. Etter hvert ble disse nordiske sjøfarerne kalt vikinger.

Vikingene var ikke bare brutale krigere og røvere. De var også dyktige bønder, skipsbyggere, sjøfolk, håndverkere, oppdagelsesreisende og handels­menn. De flyttet til fremmede land og grunnla nye byer og riker.

Vikingene lærte mye om andre folk og kulturer når de var ute og reiste.

Mange av dem ble kristne, og de så hvordan utenlandske konger styrte.

Det kan være med på å forklare hvorfor Norge, Sverige og Danmark ble samlet til egne stater mot slutten av vikingtiden.

Mannshode på vogna som ble funnet i Osebergskipet.

1000 e.Kr.

▼

Kristendommen kom til Norge på slutten av 900-tallet.

Vikingene bygde gårder på øst­ kysten av Nord-Amerika omkring år 1000.

1050 e.Kr.

▼

Kong Olav Haraldsson prøvde å innføre kristendommen og ble drept i slaget på Stiklestad i Trøndelag i 1030.

18

VIKINGTIDEN

Hvorfor reiste vikingene ut?

Jakt på rikdom I året 793 ble det engelske klosteret Lindisfarne angrepet av krigere som sannsynligvis var norske. De kom med skip, drepte mange av dem som bodde der, og røvet med seg gull- og sølvgjenstander. Samtidig ødela de kirken og tok flere munker og nonner til fange. Mange av fangene ble nok solgt som slaver til andre vikinger, eller de ble tatt med hjem for å arbeide på gårdene deres.

I tiden som fulgte ble mange byer i Europa plyndret av andre vik­in­ g­er. Flere steder tok de gisler og tvang biskoper og konger til å betale

HVA BETYR VIKING? Noen mener at ordet viking kommer av at de nordiske sjøfarerne gjemte seg i viker langs kysten. Andre tror at det betyr «en som er fra Viken», som var det gamle navnet på Oslofjorden.

store summer i løsepenger. Alt gullet og sølvet gjorde det mulig for vik­ ing­høvdingene å kjøpe flere krigere. Med rikdommen sin kunne de også gi gaver til andre høvdinger for å få dem å bli med på nye plyndringer.

Gode skip og dyktige sjøfolk Vikingene hadde de beste skipene i hele Europa. Disse skipene var raske.

De kunne seile dem på åpent hav i høye bølger og hardt vær, eller ro dem på innsjøer og elver. Derfor kunne vikingene angripe overraskende og forsvinne fort. Skipene kunne ta med seg mye last, og noen ble brukt til gravplass for rike høvdinger.

Vikingene sloss ofte mot hverandre.

Illustrasjon: Dag Frognes.

Disse smykkene og myntene ble røvet av vikinger og gravd ned i jorda på en gård i Buskerud.

KAPITTEL 2

19

Slik kan det ha sett ut på handelsplassen Skiringssal i Vestfold på 900-tallet.

Illustrasjon: Harald Nygård.

Modige krigere Vikingene var flinke til å behandle våpnene sine. Helt fra de var barn trente guttene på å slåss med sverd, øks, pil og bue, spyd og skjold. De lærte seg å ri, ro, svømme og seile, og mange var gode til å gå på ski.

Vikinger var heller ikke så redde for å miste livet i kamp, fordi de trodde at krigsguden Odin tok med seg døde krigere til paradiset Valhall. Der kunne de slåss, spise god mat og være sammen med vakre kvinner.

Vikinghjelm fra Buskerud.

Jordmangel og handel På slutten av 700-tallet var den beste jorda tatt i bruk til åkerland. Det var fordi folketallet økte kraftig. Derfor ønsket mange å dra til steder hvor de kunne bygge nye gårder. Samtidig var vikingene svært interessert i å drive handel, og de hadde mange varer å selge. Noen av de viktigste var jern, pelsverk, fjær og dun, gryter av kleberstein og bryner.

Slike varer ble kjøpt og solgt på handelsplasser som Skiringssal i Vestfold og Vågan i Lofoten.

Vikingsverd fra Nordland og Hedmark.

20

VIKINGTIDEN

Vikinger mot øst, sør, vest og nord Vikingferder på det europeiske fastlandet HVEM VAR ROLLO? Noen historikere mener at Rollo opprinnelig het Gange-Rolv og kom fra Møre i Norge. Rollo er en av forfedrene til Wilhelm Erobreren, som angrep England i 1066 og ble konge der.

De svenske vikingene reiste helst over Østersjøen og fulgte de russiske elvene Dnjepr og Volga helt ned til Kaspihavet og Svartehavet. Langs Volga møtte de arabiske kjøpmenn som særlig kjøpte slaver, pelsverk, rav og honning, og gjerne betalte med sølvmynter og silkestoffer fra Persia og Kina. Noen vikinger seilte helt til Konstantinopel og ble leiesoldater hos den bysantinske keiseren.

Flere nordmenn var med svenskene mot øst, men samtidig seilte mange sammen med danske vikinger sørover til Frankerriket. Der grunnla vikinghøvdingen Rollo et nytt rike som fikk navnet Normandie.

Mot vest Danske vikinger seilte mest til England, der de erobret et stort område som ble kalt Danelagen. Disse innvandrerne satte varige spor etter seg.

I moderne engelsk finner vi hundrevis av ord fra vikingenes språk. Gode eksempler er give, take, knife og sister.

Etter å ha slått seg ned på Færøyene, Shetland, Orknøyene og Hebridene dro nordmennene videre til Skottland, Man og Irland. De oppdaget også Island og Grønland og bygde nye gårder der.

Omkring år 1000 seilte en viking som het Leiv Eriksson helt til kysten av Nord-Amerika. Han var den første europeeren som prøvde

Arabiske mynter som ble funnet i en svensk vikinggrav.

Vikinger klare til kamp.

21

KAPITTEL 2

Til Grønland

Vikingferdene

Til Vinland

Borg

Norsk bosetning Svensk bosetning Dansk bosetning

SAMER

(Lade)

NORDMENN Avaldsnes SVENSKER (Skiringssal) (Birka)

Novgorod

Kiev (Kønugard) Dn epr

s la

NORMANDIE

Wi

n Rhine

Köln

Vol ga

Lindisfarne DANSKER Dublin York Hedeby

e Loir

Bordeaux

Lyon

Do

Pisa

Lisboa Sevilla

n Do

HVA BETYR NORGE?

nau

Konstantinopel (Miklagard)

Bagdad

M I D D E L H AV E T ARABISKE RIKER

068 Vikingferdene

å slå seg ned i det ukjente landet, men han måtte gi opp. En viktig grunn til det var nok at han ble jaget bort av jegerfolk som bodde der fra før.

Leiv Eiriksson oppdager Amerika. Maleri fra 1893 av Christian Krohg.

Omkring år 890 besøkte høvdingen Ottar fra NordNorge den engelske ­kongen. Han fortalte at han var fra landet Nordveg, som betyr «veien mot nord», og det er dette navnet Norge ­kommer fra.

22

VIKINGTIDEN

Vikingsamfunnet Nye gårder Selv om mange nordmenn reiste over havet mot vest for å finne nytt jordbruksland, var det også noen som ryddet nye gårder i Norge. Disse gårdene fikk ofte navn som slutter på -stad og begynner med fornavnet på bonden, som for eksempel Finnstad og Bjørnstad. Slike gårdsnavn blir fremdeles brukt som familienavn.

Livet på gården Nesten alle vikinger og familiene deres bodde på gårder. De samarbei-

TING I VÅR TID Den gamle betydningen av tinget som et sted hvor folk samles for å bli enige om viktige spørsmål, finner vi igjen i dag i navnet på Norges nasjonalforsamling Stortinget.

det nært med folk på andre gårder i nærheten. Den viktigste møteplassen var bygdetinget. Der møttes alle frie menn for å bli enige om regler som alle måtte følge, og de straffet dem som brøt lovene. Det betydde at folk som hadde gjort noe galt, måtte betale bøter med kyr eller smør.

Høvdingene på de største gårdene hadde råd til å skaffe seg egne krigere. De ble både brukt til å forsvare området høvdingen var leder for, og de fulgte ham på vikingferder. Vanlige bønder jaktet og fisket, hogg tømmer, arbeidet på åkeren, snekret og smidde redskaper og våpen. Kvinnene hadde ansvar for husdyra, tok seg av barna og lagde mat og klær.

Når mennene reiste ut på vikingtokter, tok konene til høvdinger og bønder over styringen på gårdene. Som et tegn på at de bestemte over alt i og omkring husene, bar de et stort nøkkelknippe i beltet. De hadde også på seg vakre smykker og kjeder og kledde seg i fargerike klær.

Slik ser det ut på innsiden av langhuset på Borg.

Mann og kvinne i grav fra vikingtiden. Illustrasjon: Arkikon.

KAPITTEL 2

Langhuset på Borg i Lofoten

Slavene, eller trellene som vikingene kalte dem, utførte ofte det mest slitsomme arbeidet. De måtte vaske, bære vann, male korn og hente ved.

Trellene ble kjøpt og solgt på handelsplasser over hele Norden, og de ble behandlet nesten på samme måte som husdyr.

Langhuset Vikingene bodde i lange bygninger med plass til både mennesker og husdyr. Disse langhusene hadde yttervegger av stein, jord eller torv.

Tykke stolper holdt taket oppe, og gjennom en åpning øverst slapp røyken ut fra ildstedet inni huset.

Rester av det største langhuset som er funnet i Norden, ligger på Vestvågøy i Lofoten og er 83 meter langt. Der er det bygd et museum som viser hvordan huset kan ha sett ut, og hvordan vikingene levde for over tusen år siden.

23