NB! Norskboka 8

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

NB!

NORSKBOKA 8

FRED ARTHUR ASDAL HILDE JUSTDAL

BOKMÅL

NB!

NORSKBOKA 8

FRED ARTHUR ASDAL HILDE JUSTDAL © 2006 N.W. DAMM & SØN AS Hjemmeside: www.damm.no ISBN 978-82-04-11035-0 2. opplag 2008

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Redaktør: Thomas Tønnessen Design: Rune Mortensen Design Studio Omslagsfoto: Terje Bendiksby/Scanpix Konsulenter: Astrid Roe, Egil Børre Johnsen Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark

IKKE LES DETTE! Jasså, du leser likevel? Det er bra! Det tyder på at du er nysgjerrig. Å være nysgjerrig er en viktig forutsetning for å være kreativ, for å kunne bruke fantasien og for å kunne se ting på en ny måte. Å ha ordet i sin makt, det å kunne uttrykke tankene sine, er viktig for alle mennesker. Uten språket og ordene kan du ikke snakke, skrive eller tenke. Derfor er det viktig at du behersker norsk best mulig.

Vil du kunne uttrykke tankene dine på en best mulig måte?

Vil du sette spor etter deg i verden?

Vil du bli tatt på alvor?

Vil du forstå deg selv, kulturen og menneskene rundt deg?

Vil du ha makt?

Kan du svare ja på minst ett av spørsmålene ovenfor?

Da er du klar til å kaste deg ut i en verden av ord, bilder og spennende møter. Tør du ta sjansen på å la være?

Hilsen forfatterne

LESE 10

Vikingtiden

48

Folkediktning

12

NORRØN MYTOLOGI

50

EVENTYR

I begynnelsen Myter og gudedikt De norrøne gudene Odin ofrer øyet

18

24

TORS HEVN OG BALDERS DØD

SPRÅKET I VIKINGTIDA

56

Uvenn med kongen Snorre – vikingjournalisten!

Blodige kongesagaer Drapet på Håkon jarl Action & punchlines

Middelalderen

40

SVARTEDAUDEN KOMMER Norge i middelalderen Hva slags litteratur ble skrevet i middelalderen?

Blodig nabokrangel Hvorfor ble det skrevet så lite norsk litteratur i middelalderen?

Skriftspråket vårt blir borte

FOLKEVISER En sjusover forteller sin merkelige historie Hva opplevde Olav?

Hvorfor akkurat på julaften?

60

«HAR DU HØRT DET ...?»

Ta en historie og la den vandre Hvorfor tror vi på det utrolige?

64

«EN TROLLKVINNE SKAL DU IKKE LA LEVE» «Hun fløt som en dupp» Trolldom og pakt med djevelen Hekseprosessene

68

Fantastiske fortellinger Hobbiter Tolkien – forfatteren som skapte et helt univers Ringenes herre

74 38

SAGN Gamle gåter Gamle ordtak

VÅGHALSER PÅ PLYNDRINGSTOKT

FARLIGE FORTELLINGER

FABLER Esops fabler

54

Drap og plyndringer Handelsfolk og bønder Sagalitteraturen Islendingsagaene Bot og blodhevn Reddet livet med dikt

32

52

Naturen viser gudenes lynne Balder dør Gudene tar hevn Lokes barn Ragnarok – verdens undergang

Norrønt – språket i nord Bilde blir tekst Futhark – runealfabetet Hva skrev vikingene?

Flørtet med pinner

28

Eventyr finnes i alle land Hva kjennetegner eventyret?

Eventyr fra andre land Kunsteventyr

FANTASY Magi og mystiske verdener Det gode og det vonde

78

HARRY POTTER Fantasi og fantasy

82

NÅR VIRKELIGHETEN OVERGÅR FANTASIEN En grusom kvinnemorder Uløst mordmysterium Blodtørstig vampyr?

Hvordan drepe en vampyr?

Fantasi eller virkelighet?

SKRIVE 90

KREATIVITET

MEDIER 128 TEKST, TEGN OG BILDER

All makt til fantasien! Øs av brønnen din Idémyldring og tankekart Idéødeleggerne Tre retninger for tanken Det er lov å leke!

Tekster uten bokstaver Tegn og symboler Koder og tolking Kroppsspråk og farger Et bilde sier mer enn tusen ord ...

132 AVIS 96

FAKTATEKSTER

Medier og massekommunikasjon Avisordliste Reportasje Andre sjangrer En god nyhet

Sannhet og synsing Bruk kilder!

Skriv om!

Sett deg i respekt!

100 FORTELLINGER FFF – fortelling, fiksjon, fantasi Jakta på den gode idé Inspirasjon og respons Fortellerstemme og dramaturgi En god innledning

144 TEGNESERIER Pedagog Pestus’ serieskaperskole

152

Grammatikk og rettskriving Skriv for å bli forstått Språket endrer seg Ordklassene Substantiv Verb Adjektiv Pronomen Tegnsetting Dobbel konsonant Lyder som skrives annerledes enn vi uttaler dem Sammensatte ord Og/å Da/når Setninger Setningsanalyse

106 BRUK ULIKE FORTELLERMÅTER Skildring Replikker Tankereferat Vis, ikke fortell!

Helt til slutt

MUNTLIG 114 MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET Talespråk Stemmen din Dialekter

116 TA ORDET! Referat Foredrag Dramatisering Intervju Diskusjon

118 FOREDRAG Forberedelse Bli «ordets hersker»

120 DRAMATISERING Å spille teater Teatersport Dramaøvelser

166

Nynorsk Bruk ordlista!

Substantiv Verb Adjektiv Pronomen Spørjeord

FOLKEDIKTNING

FOLKEDIKTNING 49

Det var en gang for lenge siden, en tid da folk verken hadde fjernsyn, musikkanlegg eller DVD-spillere. Men i likhet med oss likte nok de også å slappe av om kvelden etter en hard arbeidsdag. Vi ville vel ha oppfattet dem som overtroiske, uvitende og ganske lettlurte, men også den gangen gjaldt det å finne på historier som både kunne skremme og more.

Et eventyr er en oppdiktet fortelling. Ja, vi kan kanskje kalle det reinspikka løgn. Vi skal le og forundres og grøsse av eventyrene, men det er ikke meningen at vi skal tro på dem.

Likevel kan de lære oss noe om Før du begynner å lese: hva som er lurt, og hva som er Lag ei liste over alle eventyrene du kan navnet på. dumt, hva som er godt, og hva Gå sammen i par eller grupper og sammenlign titlene.

Kjenner dere noen eventyr fra som er ondt. Slik ligner de på andre land?

Hvilke personer og skikkelser annen skjønnlitteratur. I riktig opptrer i eventyrene? gamle dager var eventyrene først og fremst myntet på de voksne. De ble gjerne fortalt i de seine kveldstimene i det blafrende lyset fra grua. Og gode fortellere kunne legge ut om Askeladden, om vakre prinsesser og om fæle troll på en måte som trollbandt tilhørerne.

Eventyr som er blitt til på denne måten, kalles folkeeventyr.

Vi vet ikke hvem som har funnet på dem, og de har levd på folkemunne, det vil si i muntlig tradisjon, i hundrevis av år før de ble skrevet ned fra tidlig på 1800-tallet og utover. De to mest kjente eventyrsamlerne i Norge er Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. De gikk fra gård til gård og skrev ned eventyrene de fikk høre på sin vei.

Og er de ikke kommet tilbake, så går de vel rundt der ute ennå ...

50 FOLKEDIKTNING

EVENTYR Opp gjennom tidene er eventyr blitt diktet av mennesker i alle land, både østenfor sol og vestenfor måne. De har spredd seg langt og lenger enn langt over landegrensene, ved at folk på reise har fortalt dem videre der de kom. Derfor ligner innholdet i mange av de norske eventyrene på det som fortelles i andre deler av verden. Men de historiene vi kjenner, er tilpasset norske forhold. En tiger kan spille hovedrollen i et indisk eventyr, mens det kanskje er en bjørn vi møter i den norske utgaven av eventyret. Mens kongene i de utenlandske eventyrene bor i vidunderlige slott, bor den norske kongen på en kongsgård, for her i landet fantes det jo ikke noe slott før på 1800-tallet, må vite. Og mens vi har troll, kan de utenlandske eventyrene ha drager eller onde ånder.

Gamle tekster som har levd på folkemunne, men som vi ikke vet hvem som har funnet på, kaller vi folkediktning. Vi deler folkediktningen inn i to hovedgrupper: 1 Eventyr, fabler, sagn og vandrehistorier som er fortellinger.

2 Folkeviser, som er dikt, og som det kan være satt melodi til.

HVA KJENNETEGNER EVENTYRET? Det var en gang en mann som skulle gå ned til sjøen etter salt.

Og det var alt.

Er dette et eventyr? I så fall er det kanskje verdens korteste!

Det begynner riktig, men ellers mangler de fleste kjennetegnene på eventyrsjangeren. Men hva er det som er typisk for eventyrene?

Vi deler folkeeventyrene inn i tre hovedgrupper: Egentlige eventyr: Den største gruppen av egentlige eventyr, er undereventyrene. Her skjer det underlige og mirakuløse ting, som at skip flyr i lufta og prinsen er blitt omskapt til bjørn.

Dyreeventyrene: Dyreeventyrene handler om dyr, men dyrene

oppfører seg som mennesker.

Skjemteeventyrene: Skjemteeventyrene er tøyseeventyr som gjør narr av noen, for eksempel prester eller rike folk (å skjemte betyr å tulle eller fleipe).

hver synes best om sine barn Det var en gang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.

«Kjære vene, skyt ikke mine barn!» sa myrsnipa.

«Hva er det for noen som er dine barn da?» spurte skytteren.

«De vakreste barna i skogen er mine!» svarte snipa.

«Jeg får vel ikke skyte dem da», sa skytteren.

Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsniper som han hadde skutt.

«Au, au! Hvorfor skjøt du barna mine likevel da!» sa snipa.

«Var det dine barn dette?» spurte skytteren – «jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg.» «Å ja!» svarte snipa, «vet du ikke at hver synes best om sine barn?»

EVENTYR FRA ANDRE LAND De arabiske eventyrene fra 1001 natt er kjent over hele verden. Fortellingene gikk på folkemunne i flere hundre år, men allerede på 800-tallet ble noen av dem skrevet ned. Ifølge tradisjonen oppstod disse eventyrene fordi tjenestepiken Sjeherasad, for å beholde livet, måtte fortelle et nytt eventyr til kong Sheheriar hver natt i 1001 netter.

Fra Tyrkia kommer eventyrene om Nasreddin Hodja. Han er både en vismann og en smarting, men også en klovn og en narr. Av og til framstilles han som fattig bonde, andre ganger er han lærer eller imam (muslimsk prest). En historie handler om at Hodja hjelper en stakkar i betalingsnød i rettssalen.

Eieren av en restaurant vil ha penger for at denne personen har stått i døråpningen til restauranten hans og «spist lukten av maten hans».

Da tar Hodja fram en pung med kobbermynter som han rasler med, og sier: «Min bror har kjent duften av din mat, og du har hørt lyden av hans penger!»

Du finner flere eventyr om Hodja i tekstsamlingen.

KUNSTEVENTYR Det finnes også mange eventyr som er skrevet av folk vi kjenner navnet på. Disse eventyrene, som det står en forfatter bak, kaller vi kunsteventyr, og de regnes ikke som en del av folkediktningen. De mest kjente eventyrdikterne i Europa er dansken H.C. Andersen, franskmannen Charles Perrault og de tyske brødrene Grimm. De diktet eventyr, men de samlet også inn gamle eventyr i sine hjemland, slik som Asbjørnsen og Moe gjorde i Norge.

52 FOLKEDIKTNING

FOLKEDIKTNING 53

FABLER Fabler er korte fortellinger som vil lære oss hvordan vi skal oppføre oss. I fablene er det ofte dyr som er hovedpersoner. De fleste fablene er svært gamle, og de mest kjente fablene er knyttet til slaven Aisopos i det gamle Hellas. Han levde for over 2500 år siden. Hos oss går han under navnet Esop.

INNHOLD 1 2 3 4

Hva er folkediktning?

Hvordan oppstod folkediktningen?

Hvilke typer fortellinger hører til folkediktningen?

Hva er forskjellen på et folkeeventyr og et kunsteventyr?

MUNTLIG 5

ESOPS FABLER Esop var født fattig og ble solgt som slave til en handelsreisende.

Slik fikk han reist mye omkring, og han fikk se og møte mange nye mennesker og steder. Han likte å snakke med mennesker og gav ofte råd til dem han traff. Mye var dumt og urettferdig i samfunnet den gangen, akkurat som nå. Gjennom fablene sine kunne Esop la dyrene kritisere og gi råd om ting som burde forandres. I byen Delfi ble han sint på tempelprestene fordi de var så griske. Prestene tok hevn ved å beskylde han for tyveri, og Esop ble dømt til døden og dyttet utfor et stup.

Her er to av Esops fabler:

eselet og muldyret En kjøpmann drog en gang ut på en ferd med et esel og et muldyr, og begge hadde ei stor bør på ryggen. Eselet klarte seg bra så lenge veien var flat; men da det bar oppover bratte fjellet, ble børa for tung. Det tigget og bad muldyret, som var så mye større og sterkere, om å ta litt av børa. Men muldyret svarte ikke, bare gikk på. Om en stund falt eselet dødt om på veien; det hadde slitt seg i hjel. Kjøpmannen visste ikke annen råd enn å lesse hele den børa også opp på muldyret, og han flådde eselet og la skinnet av det på toppen. Muldyret stønnet under den svære vekten, men det sa til seg selv: «Dette er lønn som fortjent. Nå fikk jeg dobbelt bør å bære fordi jeg ikke ville hjelpe eselet da det bad meg om det.»

haren og skilpadden Haren gjorde ofte narr av skilpadden fordi den hadde så korte bein og var så sein av seg.

«Se på meg, sa han. Jeg kravler og kryper ikke av sted slik som du gjør. Med disse beina her er jeg langt av gårde på et blunk.»

«Jo da, jeg ser nok det, sa skilpadden. Men jeg skal nå likevel våge å kappspringe med deg. Jeg skal vedde på at jeg kommer i mål før deg, hvis du tør å være med på et kappløp.» Jo, det var haren straks villig til. Så la de i vei med en gang. Men haren sprang så fort at på et øyeblikk var han langt foran skilpadden. Sola skinte, og haren kom til en fin liten bakke. Der la han seg like godt ned og tok seg en blund.

«Jeg har tid nok til det, og skulle skilpadden ta meg igjen, kan jeg bare legge i vei igjen som et lyn», tenkte han. Skilpadden krøp av gårde, rolig og jevnt og trutt hele tiden. På veien kom den forbi det stedet der haren lå og sov. En stund seinere, våknet haren. Langt i det fjerne kunne han skimte skilpadden på vei mot mål. Haren la på sprang alt han klarte, men det var for seint. Skilpadden kom først i mål og vant veddemålet.

Gå sammen i par. Velg hver deres fabel, les den to–tre ganger og gjenfortell den til hverandre.

6 Fortjente muldyret i «Eselet og muldyret» å få hele den tunge børa til slutt? Hva synes dere om det kjøpmannen gjorde?

7 Hva er det meningen at vi skal lære av de to fablene?

8 Hvilke typiske eventyrtrekk kjenner dere?

9 Hvorfor trenger moderne mennesker eventyrene?

10 Gå sammen i grupper.

Dramatiser et eventyr.

SKRIFTLIG 11 Kan du huske et eventyr som gjorde spesielt inntrykk på deg da du var liten? Hvorfor gjorde det inntrykk?

12 Begge de to fablene kunne hatt andre overskrifter, når vi tenker over hva de handler om.

Lag nye overskrifter.

13 Skriv et moderne eventyr.

Velg mellom disse titlene: a) De tre små boksene brus b) Prinsessen som ingen kunne sjekke opp c) Den sjuende mobiltelefonen d) Hvert monster synes egne barn er verst

FINN UT 14 Finn mer informasjon om Asbjørnsen og Moe, H.C. Andersen eller Esop. Gi en kort muntlig presentasjon.

SAGN Et sagn er en kort fortelling som gir seg ut for å være sann. Det er altså meningen at vi skal tro på sagnet.

Vi får vite nøyaktig hvor handlingen foregikk, og noen ganger også når det skjedde. Personene som det fortelles om, kan ha levd i virkeligheten. Svartedauden var en katastrofe for landet vårt. En stor del av befolkningen døde, og alt det grusomme som skjedde, gav grobunn for både sanne og usanne historier. Rundt omkring i Norge finnes det fortsatt mange sagn om svartedauden. Her er et fra Kvinnherad: Sortedauen rasede svært i Kvindherrad, ja i den Grad, at kun en eneste Jente blev tilbage i Omvikdalen, og i Skonevik var det ikke bedre, kun en eneste Gut blev tilbage der. Det fortælles, at han tog Flugten og lagde tilfjelds, hvor han vankede om ene og forladt.

Endelig kom han saa langt, at han kunde se ned i Omvikdalen. Her saa han Røg stige op af en skorstenspibe.

Han gikk da ned der, og han fandt den gjenlevende Jente i Omvik. De to giftede sig med hinanden og levede baade vel og lenge.

Sagnet fra Kvinnherad ble skrevet ned i 1888.

Språket var ganske annerledes enn slik vi skriver i dag. Hvilke forskjeller kan du finne?

Det neste sagnet er fra Austevoll: Da svartedauden hadde rasa frå seg, var det berre eitt menneske att på Huftarøy. Den einaste attlevande var ei jente. Kvar dag gjekk ho omkring og leita etter andre overlevande, men ho fann ingen. I tilfelle nokon var i live på dei andre øyane, tende ho kvar morgon opp eit bål, slik at folk skulle sjå røyken og dermed oppsøkja henne.

Inne på fastlandet herja svartedauden så fælt at på Os var det berre ein gut som overlevde. Han gjekk lenge rundt og leita etter folk i nabobygdene, men i alle hus låg det daude folk, og buskapen hadde også stroke med. Ein dag såg han at det steig opp røyk frå ei av dei nærmaste øyane på vestsida av Bjørnefjorden. Han fann seg ein båt og rodde vestover mot staden der han hadde sett røyken. Då han hadde leita ei stund, fann han jenta som hadde laga bålet.

Dei slo seg saman og fekk mange barn. Det seiest at frå desse to stammar folket i Austevoll.

Det mest kjente sagnet fra denne tiden er sagnet om Jostedalsrypa. Det finner du i tekstsamlingen, og det er også blitt filmatisert.

FOLKEDIKTNING 55

Vi kan dele sagnene inn i tre hovedgrupper: Overnaturlige sagn Overnaturlige sagn er sagn om spøkelser og underjordiske, om overnaturlige hendelser eller om religiøse personer.

INNHOLD 1 2 3

Hva er et sagn?

Hva skiller sagnet fra eventyret?

Hva slags type sagn er sagnene om svartedauden?

Historiske sagn Historiske sagn handler om historiske personer, om pest, ulykker eller spesielle hendelser.

MUNTLIG

Forklaringssagn Forklaringssagn forklarer årsaken til at en ting er blitt som den er, for eksempel hvorfor et dyr har fått et spesielt utseende, eller hvordan spesielle stedsnavn eller naturfenomener er blitt til.

6

GAMLE GÅTER

4 5

7

8

Å gjette gåter var en del av det folk moret seg med i gamle dager.

Gåtene regnes til folkediktningen. Klarer du å gjette disse?

Lite hus fullt av mat, men ingen dør. Hva er det?

Hva har tenner, men ingen tunge?

Hva går fra hus til hus, men kommer aldri inn?

Hvem har kam, men grer seg aldri?

Hvilken bue er det ingen pil til?

Svarene finner du nederst på siden.

SKRIFTLIG 9

10 a)

GAMLE ORDTAK Ordtak er utsagn som inneholder visdomsord eller leveregler. De kalles også ordspråk eller munnhell. Ordtakene har vært i bruk til alle tider og i alle land. Allerede i vikingtiden skjønte de at det ikke var så lurt å drikke for mye alkohol. I «Håvamål» står det: «Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava.» I et kinesisk ordtak heter det: «Slakt ikke eselet før det har gjort ferdig turen til mølla.»

Kjenner du et norsk ordtak som ligner på dette? Her er noen eksempler på ordtak fra gamle dager:

Hva kjennetegner sagnet?

Sammenlign sagnene om svartedauden. Hva er likt, hva er forskjellig?

Finnes det sykdommer som kan minne om pest i våre dager?

Se på «Gamle ordtak».

Les hvert ordtak høyt for hverandre. Hva tror dere de forskjellige ordtakene betyr?

Dikt opp et sagn om hvordan hjemstedet ditt har fått navnet sitt. Øv deg, slik at du etterpå kan fortelle det.

b)

c)

d)

Hvordan vil du skrive disse ordene: tilbage, fortælles, kunde, saa, hinanden, baade?

Velg en av disse oppgavene: Tenk deg at du er den ensomme gutten eller jenta i et av sagnene. Skriv i dagboka di hvordan du har det, eller lag en tegneserie.

Skriv dialogen mellom gutten og jenta da de møttes, og lag et rollespill.

Hvilke tanker gjør du deg om begrepet «gode, gamle dager»?

Velg et av de gamle ordtakene og lag en liten fabel.

FINN UT 11 Bruk et norgesatlas og finn de stedene som nevnes i sagnene. Hvordan er stedene plassert i forhold til hverandre?

Svar: egget, saga, veien, hanen, regnbuen

Det er håp i hengende snøre.

Man må smi mens jernet er varmt.

Ingen kan gjøre alle til lags.

Det kan gå troll i ord.

Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli.

Den som sår vind, høster storm.

Den som vil gripe alt, mister alt.

Bedre pengeløs enn æreløs.

Bedre å tie enn å tale tull.

Bedre føre var enn etter snar.

DE EKTE SJUSOVERNE! En gammel gresk legende forteller om «sju hellige sovere» som måtte gjemme seg i en fjellhule i året 251 fordi de var forfulgt. Inne i hulen sovnet de, og de merket ikke at forfølgerne murte igjen inngangen.

Mennene våknet først i året 447, altså etter nesten 200 år! Da kom de ut, med helgenglorier om hodene.

De fortalte om det mirakelet som hadde skjedd, og forundringen var stor. Like etter la trøttingene seg til å sove igjen, og denne gangen for godt!

27. juni kalles sjusoverdagen, og det er en merkedag til minne om denne hendelsen.

FOLKEVISER Folkevisene har røtter tilbake til 1300-tallet. Vi vet ikke hvem som først diktet dem. Folk lærte visene av hverandre, og derfor ble de ikke borte, selv om de ikke var skrevet ned. Men underveis ble innholdet litt forandret. Noe ble glemt og noe ble lagt til, så det finnes flere nesten like utgaver av de samme visene. Folkevisene hadde enderim og fast rytme. Det gjorde det lettere å huske dem, og man kunne synge og danse til dem. Kan du finne rimordene i denne visa?

pål sine høner Pål sine høner på haugan utsleppte, hønen’ så lett over haugane sprang.

Pål kunne vel på hønom fornemma: reven var ute med rompa så lang. :/: Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugom. :/: Pål han sprang og rengde med augom: «No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!»

Pål han gjekk seg litt lenger på haugen, fekk han sjå reven låg på høna og gnog.

Pål han tok seg ein stein uti neven, dugleg han då til reven slo. :/: Reven flaug, så rova hans riste. :/: Pål han gret for høna han miste: «No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!»

FOLKEDIKTNING 57

EN SJUSOVER FORTELLER SIN MERKELIGE HISTORIE Er du trøtt om morgenen? Hvor lenge tror du at du kunne klare å sove i ett strekk hvis du fikk anledning? I «Draumkvedet» fortelles det om Olav Åsteson, som ble en slags kjendis i middelalderen fordi han sov i 13 dager i strekk. Og gjett om han drømte! Da han endelig våknet, kunne han fortelle de underligste ting. Han hadde vært i dødsriket!

Han kunne også gi en dramatisk beskrivelse av veien dit og hva som skjedde i dødens «venteværelse», der de døde ble vurdert og fikk sin dom.

Mange av folkevisene kom til oss fra utlandet, men «Draumkvedet» er ekte norsk og har ikke sin make noe sted i verden. Slik begynner Olav fortellingen om den utrolige reisen han var på mens han sov: Eg la meg ned om joleftan, sterkan svevnen fekk, vakna kje fyrr om trettandagjen, då folkjet åt kjyrkjun gjekk.

Olav Åsteson blir i diktet presentert som litt av en helt. Da han våknet trettende juledag, satte han seg straks på hesteryggen og red til kirken, der hele menigheten var samlet for å markere at jula var slutt. Mens presten stod på prekestolen, var Olav så freidig at han plasserte seg i kirkedøra, og derfra la han ut om opplevelsene sine. Det er ikke vanskelig å tenke seg at tilhørerne satt med øyne og ører vidåpne og gav blaffen i prestens tale!

HVA OPPLEVDE OLAV? Det er en uhyggelig og farefull ferd Olav har vært ute på: For å komme til den andre verdenen måtte han vasse over tunge hengemyrer, kave seg gjennom tornekratt og slåss med dyrene som voktet brua over dødselva Gjoll. Snart var han høyt oppe i skyene og snart dypt nede i det svarte havet. Han forteller at brua over til dødsriket, Gjallarbrua, er bratt og henger høyt. Den er dekket med gull og sylskarpe pigger og voktes av farlige dyr: en orm som hogger, ei bikkje som biter, og en okse som stanger. Han opplever både skjærsilden, himmelen og helvete.

Under vandringen går det opp for Olav at menneskene kan slippe å gjennomgå så mange lidelser hvis de bare lever sine liv på en bedre måte.

De bør være mer hjelpsomme mot de fattige, dele det de har med dem som ikke har noe, og vise mer omtanke og godvilje i hverdagen. Og dette er moralen i diktet: Du skal få lønn i himmelen for de gode gjerningene du gjør her på jorda.

Ingen kan si helt sikkert når diktet er blitt til, og hvem som er dikteren, men man antar at det er ca.

500 år gammelt. Diktet er fra Telemark og har levd på folkemunne i lange tider før det ble skrevet ned, derfor finnes det i så mange som tjue forskjellige varianter. I noen versjoner heter hovedpersonen Olav Åkneson.

58 FOLKEDIKTNING

NY NORGESREKORD I

SOVING

NB!

58

d r o k e r s e g r o n y N i soving gt

nå et lan vegne, men han har en – Jeg er glad på hans Tornerose. stykke igjen, sier tyske kjente tyske KVITESEID (NB): Den invitert var sjusoveren Tornerose over ns gla til Telemark for å kaste Og n. eso Åst rekordforsøket til Olav e vill e All ! for et arrangement det ble . gen ha en flik av sovedronnin , selv om – Dette er bare morsomt ose der ner jeg blir fort trøtt, sier Tor unkt i dtp mi hun står som et naturlig sjuge gri un en flokk unge, autografh tt slå e sist det sovere. Tornerose har i . ien str du seg stort opp i madrassin Ydmyk satte norsk At Olav Åsteson i går i 13 døgn, rekord etter å ha sovet g markert. ble naturlig nok behøri ark holdt em Fylkesordføreren i Tel pa Åste Pap . en søvndyssende tale seg ut te pek skrøt og sa at sønnen bbet i kra y da han allerede som bab søvne.

en flott – Nå skal jeg kjøpe meg er den t De afrikansk dvergsjusover. eson, Åst r flotteste hunden jeg vet, sie fikk han som ble svært ydmyk da ljen eda Z-m overrakt den forgylte ZZ av Tornerose. en liten – Mot deg er jeg knapt lur, smilte Åsteson.

Helt rå te. Hun er – Tornerose er den bes sa Ruhtra bare så utrolig kul, sier Lad Academy.

Derf fra Efesos Sleeping lent og eta 15-åringen er et stort sov nnepri op stammer visstnok fra de sove å til lige sjusoverne, som la seg i år 251. sove og – Nå skal jeg hjem og ter en lut avs , drømme om Tornerose fornøyd Ladsa.

FOLKEDIKTNING 59

HVORFOR AKKURAT PÅ JULAFTEN?

INNHOLD

I gamle dager trodde man at de døde kom tilbake til gårdene sine julaften når mørket falt på. Verst var det å få besøk av oskoreia, eller åsgårdsreia. Det var en flokk dødninger som red på hester gjennom lufta med skrik og ståk, helst på julaften, men også på andre høytidsdager. Denne nifse flokken bestod av døde ryttere som ikke fant hvile, verken i himmelen eller i helvete. De var mordere, tyver og kriminelle som brøt seg inn i husene, stjal øl og drakk til de nesten sprakk. Det hendte at de bortførte eller skadet både folk og dyr, og de kunne velte hus. Både voksne og barn ble skremt til å holde seg innendørs av historiene om oskoreia. Men alle måtte delta på julegudstjenesten i kirken, som ble holdt rundt midnatt. Og mange mente at det var akkurat da de døde også feiret sin gudstjeneste.

Et samisk sagn forteller om Nilas som sovnet under prekenen i kirken i Kautokeino i 1821:

1

Han våknet da det var blitt mørkt. To gamle gubber kom da inn og tente lysene, og snart var kirken full av folk, de fleste var enøyde. Så holdt de gudstjeneste. Fordi han fortalte hva han hadde sett, gikk det galt med Nilas seinere i livet.

2 3

Hva handler «Draumkvedet» om?

Hva heter hovedpersonen i «Draumkvedet»?

Hva er oskoreia?

MUNTLIG 4

5 6 7

Gå sammen i par. Hva betyr disse ordene: sjusover, overnaturlig, skjærsild?

Hva er enderim?

Har du hatt en merkelig drøm noen gang? Fortell!

Gå i grupper. Les skuespillet «Draumkvedet» i tekstsamlingen.

SKRIFTLIG 8

Hvordan skriver du disse ordene: svevnen, kjyrkjun, so, fyrr, joleftan, åt?

9 Velg en av disse oppgavene: a) Hva tror du skjedde med Nilas? Dikt opp en kort fortelling. b) Tenk deg at du er Olav Åsteson i «Draumkvedet» og skal gå over brua til dødsriket. Fortell i jeg-form hva du ser, og hva som skjer. c) Lag en tegneserie om Olav Åsteson som går over Gjallarbrua.

FINN UT 10 Finn et sagn eller ei folkevise som forteller en historie. Øv deg på å fortelle uten manus og framfør sagnet eller visa.

Trønderbandet Gåte har modernisert folkemusikktradisjonen. Gåte kombinerer hardingfeler og elektriske gitarer i sine versjoner av norske folkeviser.

«HAR DU HØRT DET ...?»

Før du begynner å lese: Vet du hva en vandrehistorie er?

Kan en kvinne føde en frosk?

TA EN HISTORIE OG LA DEN VANDRE «Har du hørt hva som skjedde med vennen til Kim i forrige uke? Det er helt sant, altså. Jo, tenk, han var på vei hjem, og så ...» Du er vel en eller annen gang blitt lokket av en lignende innledning? Så får du servert en historie som er så utrolig at du egentlig ikke kan tro det er sant, men så har det altså skjedd med en som kjenner en som du kjenner, og da må det jo være sant, ikke sant? Men det er ikke sant, noen har diktet det opp. Likevel forteller du historien videre, for det er jo en bra historie!

Kanskje glemmer du noe, og kanskje legger du til noe, og det samme gjør den du forteller historien til, og dermed begynner historien å leve sitt eget liv.

Det kan minne om hviskeleken, der det ordet man starter med, kan ende opp med å bli noe helt annet.

Har du for eksempel hørt historien om jenta som drog på ferie til Afrika? Jo, nå skal du høre ...

FOLKEDIKTNING 61

byllen Det du nå skal få høre, hendte venninnen til en venn av meg. Han påstår at historien er sann.

Denne jenta hadde vært på ferie i et land i Afrika, Gambia var det visst, og da hun kom hjem, oppdaget hun at hun hadde en byll på det ene kinnet, og byllen vokste. Hun oppsøkte lege, men legen sa at det var ikke annet å gjøre enn å vente på at det gikk hull på byllen.

Byllen fortsatte å vokse, og jenta gikk til en annen lege.

Han sa det samme som den første, at det kom til å gå hull på byllen av seg selv, det var bare å vente. Byllen ble større og større, og en kveld etter at hun hadde lagt seg, kjente hun at byllen begynte å briste. Hun gikk ut på badet for å se seg i speilet. Ut av byllen kravlet det massevis av edderkopper, som spredte seg nedover kinnet hennes. I dag er jenta innlagt på et psykiatrisk sykehus.

Historien om edderkoppene i byllen er en vandrehistorie. Den dukket opp i Skandinavia i 1970årene og er kjent i mange land. Detaljene kan variere noe, men mønsteret er det samme i alle variantene: Det er nesten alltid en kvinnelig turist som er hovedperson, og det ender med at hun blir gal.

Vandrehistoriene er vår tids folkediktning.

Akkurat som folkeeventyrene og folkevisene går de fra munn til munn og kan krysse utallige landegrenser. Av og til kommer de til og med i avisa!

Og når de står på trykk, da er de i hvert fall sanne, eller ...?

MANDAG 28. JUNI 2004

- Iransk kvinne fødte frosk En kvinne i Iran hevder hun har født en frosk. Medisinske eksperter sår tvil rundt historien, og forteller til en iransk avis at den nyfødte har flere menneskelige trekk.

IKKE MISTENKT: Kjendis-frosken Kermit er foreløpig ikke dratt inn i den noe uvanlige barnesaken i Iran.

(Foto: SCANPIX/AP)

En mulig forklaring på den uvanlige fødselen er at kvinnen fikk et froskeegg eller et rumpetroll inn i kroppen mens hun badet.

Deretter kan den vesle skapningen ha utviklet seg til en voksen frosk før den igjen så dagens lys, spekulerer avisa Etemaad, som siteres på nettsidene til britiske BBC.

Den nyfødte blir i artikkelen omtalt som en «såkalt frosk», og avisa påpeker at det må gjøres grundigere anatomiske og genetiske undersøkelser av barnet før opphavet kan slås endelig fast.

– Likhetene ligger i det ytre, i formen på fingrene og tungen, sier en biolog med navnet Aminifard til den iranske avisa.

Den som hvisker, lyver …

HVORFOR TROR VI PÅ DET UTROLIGE? Hva er det som skal til for at vi skal tro på en merkelig hendelse? Det viser seg at vi lettere blir lurt til å tro hvis historien inneholder person- og stedsnavn. Hvis historien er ekstra motbydelig eller urealistisk, er det lettere å tro på den hvis den kommer fra et fremmed land. At jenta fikk byllen da hun var i Afrika, synes vi er mer sannsynlig enn at hun skulle ha fått den i Norge. Vi lar oss skremme av det ukjente, og vi bærer med oss en del fordommer. Derfor handler mange av vandrehistoriene om turister som opplever grusomme ting mens de er på ferie. Vi grøsser ved tanken på at «det kunne ha vært meg».

Du har kanskje hørt om turisten som oppdaget at den kyllingen han spiste på en restaurant i Spania, egentlig var ei rotte, og at det hang hundrevis av døde rotter på fryserommet, klare til steking? Denne skrekkhistorien verserte i Norge i slutten av 1960årene, da nordmenn for alvor begynte å dra på sydenturer. En annen forferdelig historie handler om et ektepar som var på biltur i Frankrike, og som stanset utenfor Strasbourg for å fylle bensin:

Mannen, som er en bekjent av naboen min, forteller at da han kom tilbake etter å ha vært inne på bensinstasjonen for å betale, var bilen borte, og kona også. Han ventet en stund og håpet at hun bare hadde kjørt en tur, men det varte og det rakk, og hun kom ikke tilbake. Han meldte fra på bensinstasjonen, men der var det ingen hjelp å få, heller ingen forståelse. Etter en stund kontaktet han politiet, som fant bilen noen timer seinere. Inne i bilen lå mannens kone, neddopet. Det viste seg at i løpet av de timene hun var forsvunnet, hadde kidnappere fjernet en av nyrene hennes!

I dag tror vi ikke på nisser og troll, men noen tror på ufoer, og noen tror på overnaturlige hendelser.

Mange unge prøver spiritisme, med et glass som beveger seg i mørket, mens de stiller spørsmål til åndeverdenen. Spirit er det engelske ordet for «ånd». Historier om gjenferd og spøkelser skremmer og forvirrer oss, fordi vi ikke vet hva vi skal tro, ettersom ingen kan si noe sikkert om livet etter døden. Vi ønsker å forstå det som foregår i verden, og derfor vil vi gjerne tro på det som fortelles, hvis det virker noenlunde sannsynlig.

FOLKEDIKTNING 63

panter Jeg hadde en gang en hund som het Panter, en liten samojed. Den hadde vært i slåsskamp med en annen hund en gang for lenge siden, og derfor gikk den rundt med bare et halvt øre. Panter var et elskelig lite vesen, som fulgte meg som en skygge. Satte jeg meg i en stol, la Panter seg alltid ved siden av meg. Flyttet jeg meg, reiste Panter seg også og fulgte etter. Ved måltidene fikk den ikke lov til å være i spisestuen, men jeg lot alltid døren stå åpen, så den fikk sitte i døråpningen. Om natta hadde den sin faste plass utenfor døren til soverommet mitt, det var dens eneste sovested. Det er nødvendig å kjenne disse detaljene for å forstå det som hendte.

I mars 1965 ble Panter drept. Sommeren 1966 kom en av mine venner på besøk. Han hadde ikke vært i Norge på åtte år og aldri sett Panter. En dag etter at vi hadde spist, sa han: – Jeg visste ikke at du hadde en samojed? Jeg svarte at det hadde jeg da heller ikke.

Da fortalte han at han hadde sittet og sett på en samojed med bare et halvt øre under hele måltidet. – Den satt i døråpningen, sa han – hvem kan det være som eier den?

– Det vet jeg ikke, svarte jeg, sannferdig nok.

En annen venn var på besøk et halvt års tid seinere. Vi spiste sammen, og etterpå satt vi i hver vår lenestol foran peisen. Da han skulle gå, sa han: – Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en hund som var så glad i meg som Panter er i deg.

– Men Panter har jo vært død i over et år, brast det ut av meg.

– Ja, nå husker jeg det, svarte han tankefullt. – Jeg kunne sverget på at det var den som lå og så på deg hele tiden.

Det var bare dobermannpinsjeren Nancy som hadde adgang til soverommet mitt. Når den kom inn til meg, satte den aldri sine ben på det stedet Panter hadde pleid å ligge. Den gikk alltid utenom, som om det lå noen der. Om og om igjen har jeg kommandert den inn på rommet mitt, også i nærvær av andre, og hver gang har den gjort den omveien. Hvorfor?

INNHOLD 1 2

Hva er en vandrehistorie?

Hvilke fellestrekk kan vi finne igjen i de forskjellige vandrehistoriene?

MUNTLIG 3 4

5 6

7

Gå sammen i par. Øv dere på å fortelle historien om byllen.

Kan historien om Panter være sann? Finn argumenter for og imot.

Hvordan kan vi avsløre at en historie ikke er sann?

Teksten «Iransk kvinne fødte frosk» stod på trykk i Dagbladet. Kan dette være sant? Hvorfor tror dere avisa trykte denne historien?

Hva menes med uttrykket «Ei fjær kan bli til fem høns»?

SKRIFTLIG 8

Dikt opp en vandrehistorie!

Skriv som om det er deg eller noen du kjenner, som har opplevd noe utrolig. Har du din egen e-postadresse, kan du sende historien videre til andre. Kanskje historien havner i avisa en dag?

FINN UT 9

Finn vandrehistorier og/eller spøkelseshistorier i antologien, på biblioteket eller på Internett. Velg en historie og øv på å fortelle innholdet på en levende og engasjert måte, slik at tilhørerne tror på det de hører.

HEKSEPROSESSENE 65

«EN TROLLKVINNE SKAL DU IKKE LA LEVE» (2. mosebok 22.18)

En fortvilet kvinne står bundet fast til en påle. Snart er det påske i det herrens år 1634. Den hvite snøen ligger som et teppe over landskapet i Vardø. Under pålen har folk lagt høy og vedkubber. Kvinnen trygler og ber for sitt liv, men til ingen nytte. Til slutt får flammene tak i den fuktige veden.

Mot himmelen stiger svart røyk, og stillheten flerres av et grusomt skrik ...

«HUN FLØT SOM EN DUPP» Kirsten Sivertsen var en sterk og selvstendig kvinne, som alle talte godt om. Å ha et godt rykte blant folk var viktig for menneskene på 1600tallet. Hvis man ble tiltalt for å ha gjort noe galt, kunne det naboer og sambygdinger mente om en person, avgjøre hva dommen ble.

Men så skjer det: En ukjent kvinne, som er anklaget for trolldom og skademagi, nevner Kirstens navn for selv å unngå bålet. Kirsten beskyldes for å ri på sopelime, ha inngått en pakt med djevelen og forårsaket døden til noen unge gjetergutter. Ryktene om at Kirsten er en heks, farer over Før du begynner å lese: den vesle byen. Folk begynner å Diskuter i par: Hva er en heks?

Hvor har dere hørt om hekser? spørre seg om det kan være noe i Finnes det mannlige hekser? ryktene. En person mener å ha sett at Kirsten er mye ute etter at det er blitt mørkt, en annen har sett at hun har en sopelime stående på trappa, og en tredje mener bestemt at kua hans var blitt syk en gang Kirsten hadde vært på besøk. Jo, Kirsten måtte da sannelig være en heks!

29. mars, like før påske i 1634, bringes Kirsten for retten. Hun nekter å bekjenne noe som helst. Hun er da ingen heks! Flere mennesker kommer nå med sine historier, og det er bare én måte å finne ut hva som er sannheten: vannprøven! Langs elvebredden ligger det isflak, og frostrøyken står ut av munnen på de mange frammøtte. Kirsten bindes på hender og føtter og slepes ned til det kalde vannet. Flyter hun, er hun en heks, synker hun, er hun uskyldig. Hun hakker tenner og roper ut sin fortvilelse idet hun blir kastet i elva. Hun vet at nå er det ingen vei tilbake.

I rettsreferatet står det om Kirsten at hun «fløt som en dupp».

Kirsten blir dømt til «ild og bål» for å ha inngått forbund med Satan.

Folk samler sammen høy og ved og legger det i en haug rundt pålen Kirsten er bundet til. Fortvilt prøver hun å overtale dem til å la henne

VISSTE DU AT? Finnmark var det området i landet som hadde de mest omfattende og brutale hekseprosessene. Fra 1620 til 1665 vet vi om minst 120 personer i Finnmark, de aller fleste kvinner, som ble ført for retten og anklaget for trolldom og heksekraft.

The Duckingstool, maleri fra rundt 1870.

daily sun 25.11. 2004 sør-afrika

Mann beskyldt for trolldomskunst Ni personer stilles for retten i dag etter å ha angrepet og forsøkt å drepe en eldre mann i Chavani i Limpopo. Mannen ble beskyldt for å drive med trolldomskunst og heksekraft.

Han ble steinet, og det ble satt fyr på huset hans. Politiet sier at mannen overlevde og har fått behandling på sykehus.

gå, da skal hun fortelle dem om all den ondskapen Anne, Karen og Ingeborg har utført! De er da mye verre enn henne. Ja, 16 trollkvinner til kan hun navnet på! Kirsten trygler og ber, stemmen veksler mellom det lavmælte og det gråtkvalte. Om de bare lar henne gå, skal hun fortelle alt. Kirstens bønn blir ikke hørt. Nok et heksebål blir tent. Den opphissede folkemassen blir med ett helt stille. Snart stiger svart, tjukk røyk og fortvilte skrik mot himmelen ...

TROLLDOM OG PAKT MED DJEVELEN Når du hører ordet heks, ser du kanskje for deg ei gammel, skummel og krokete dame i svart kjole og spiss hatt, med lange, skarpe negler, vorte på nesen, bare noen få tenner og magiske evner. Slik er det vanlig at hekser blir framstilt i litteraturen og i filmer. Men å bli beskyldt for å være heks var dødsens alvor i gamle dager. Kvinner som på en eller annen måte skilte seg ut fra det vanlige, risikerte å bli beskyldt for å drive med trolldom og stå i ledtog med djevelen. De ble utsatt for strenge avhør og ofte torturert til de tilstod. Folk trodde på djevelen like mye som de trodde på Gud, og overtroen hadde et sterkt grep på menneskene.

Ordet heks kommer av det tyske ordet hexe, som betyr «skog».

HEKSEPROSESSENE 67

HEKSEPROSESSENE

INNHOLD

Den første kjente hekseprosessen i Europa foregikk i Frankrike i 1264. Og etter at paven i 1484 gav beskjed om at heksene skulle finnes og brennes, økte antallet heksebrenninger drastisk. Hekser var trollkvinner som ikke hadde livets rett! De som ble mistenkt for å være hekser, var først og fremst fattige, utstøtte eller gamle kvinner, men også kvinner som helbredet sykdommer og lidelser ved hjelp av urter. De kunne bli beskyldt for alt mulig, fra tørke og dårlige avlinger til barnedrap og kannibalisme. Folk trodde at heksene møttes på Bloksberg til heksesabbater, flygende rundt på sopelimer, og at de hadde inngått pakt med Satan.

Vannprøven ble brukt for å avgjøre om en heks var skyldig eller ikke. Kvinnen ble bundet med hendene på ryggen og kastet i vannet. Hvis hun fløt, var det et tegn på at vannet ikke ville ha henne, altså var hun skyldig. Hvis hun sank til bunns og druknet, var det et tegn på at hun var uskyldig! Hekseprosessene pågikk i Europa i flere hundre år, og det var menn som utførte torturen og drapene.

I løpet av 1700-tallet sloknet heksebålene for godt, men heksetroen levde videre i lang tid. Vi vet ikke hvor mange som ble brent til døde, men det kan dreie seg om hundretusener av uskyldige kvinner.

1

Lag fem spørsmål fra det du har lest om hekser og hekseprosesser. Bytt med en annen og svar på hverandres spørsmål.

MUNTLIG 2

3

4

5

6

Paven gav klarsignal til hekseforfølgelsene.

Hva tenker dere om det?

Hva slags overtro finnes blant moderne mennesker?

Gi eksempler.

Finnes det kvinner som blir behandlet som hekser i våre dager?

Hvilke forfølgelser kjenner dere til fra historien?

Er det folkeslag eller grupper av mennesker som forfølges i dag?

Ei eldre, enslig dame på en liten gård blir stemplet som heks. Hva blir hun beskyldt for? Hva skjer? Lag og øv inn et rollespill.

SKRIFTLIG

FIRE TESTER AVSLØRTE HEKSEN

7

Vannprøven

Skriv en liten historie som inneholder disse ordene: heks, gård, nabokone, sladder, svart katt, vannprøve, lensmann, bål.

Både hender og føtter ble bundet sammen, deretter ble den mistenkte kastet i vannet. Sank hun, var hun uskyldig. Fløt hun, var hun en heks…

FINN UT

Vektprøven

8 9

Den mistenkte ble satt på en heksevekt og veid til siste gram. Hvis hun var lettere enn gjennomsnittet, var det et sikkert bevis på at hun kunne fly – og bare heksene behersket den kunsten.

Tåreprøven

Kvinnen ble utsatt for tortur i form av tvangsfôring og slag. Gråt hun ikke, var hun en heks. Men selv om hun felte tårer, ble hun ikke frifunnet – for det kunne være djevelen som fikk henne til å felle falske tårer.

Nåleprøven

Først ble offeret barbert over hele kroppen, så ble hun stukket med nåler fra topp til tå. Målet var å avsløre et følelsesløst sted – det var stedet der djevelen hadde rørt ved henne for å inngå en pakt.

Fantes det mannlige hekser?

Bruk leksikon og finn betydningen av disse ordene: heksagon, heksemelk, hekseskudd.

10 Finn informasjon om kvinner som ble brent på bålet.

Hva galt hadde de gjort?

FANTASTISKE FORTELLINGER 69

FANTASTISKE FORTELLINGER I et hull i bakken bodde det en hobbit. Ikke et ekkelt, skittent, fuktig hull med gjørmete lukt og hvor det krøp mark i veggene, heller ikke et tørt, nakent, sandete hull hvor det ikke fantes noe å sitte på eller å spise; det var et hobbithull, og det betyr hygge.

Det hadde en trillende rund dør som et skipsvindu, grønnmalt, med et blankt gult messinghåndtak akkurat midt på. Døren åpnet seg inn mot en rørformet gang, som en tunnel: en svært hyggelig tunnel uten røyk, med panel på veggene og fliser og tepper på gulvene, utstyrt med polerte stoler og massevis av knagger for hatter og frakker – hobbiten likte godt å få besøk. (...)

Denne hobbiten var en velstående hobbit, og han het Lommelun. Lommelunene hadde bodd i nærheten av Bakken i uminnelige tider, og folk anså dem for å være meget respektable, ikke bare fordi de fleste av dem var rike, men også fordi de aldri la ut på eventyr eller gjorde noe uventet: Du kunne vite hva en Lommelun ville si til et hvilketsomhelst spørsmål uten å ta deg bryet med å spørre ham. Dette er en fortelling om hvordan en Lommelun la ut på et eventyr og oppdaget at han gjorde og sa ting som var fullstendig uventede. Han mistet kanskje naboenes respekt, men han vant – nåja, du får se om han vant noe til syvende og sist. [fra j.r.r. tolkien: hobbiten]

Hobittene Sam (Sean Austin) og Frodo (Elijah Wood).

HOBBITER Slik begynner Hobbiten, som kom ut første gang i 1937. I denne boka følger vi hobbiten Bilbo Lommelun, som bor i Hobsyssel i Midgard.

Trollmannen Gandalf anbefaler Bilbo for tretten dverger som skal på skattejakt, og han blir med som tyv. Målet er Ensomfjellet, der en drage holder til, dypt inne i fjellet i dvergenes saler. På denne farefulle turen finner Bilbo den magiske ringen, herskerringen, som gir stoff til handlingen i boka Ringenes herre.

Hvem er hobbitene? Forfatteren, J.R.R. Tolkien, beskriver dette merkverdige folket slik:

Hobbiter gjør lite av seg, men de er et eldgammelt folk, og mer tallrike før enn de er i dag, for de elsker fred og stillhet og godt pløyd jord. I velordnede og veldyrkede jordbruksbygder trivdes de best. (...) Selv i gammel tid var de som regel sky for «digerfolket», som de kaller oss, og nå unngår de oss forferdet og er blitt vanskelige å finne. De har gode ører og skarpe øyne, og selv om de lett blir tykke og ikke skynder seg unødig, er de likevel smidige og behendige i bevegelsene. (...) Høyden kan variere, fra to til fire fot, eller fra seksti centimeter til vel meteren med våre mål. (...)

Når det gjelder hobbitene i Hobsyssel, som disse beretningene tar for seg, var de i sin freds og velstands tid et muntert folk. De kledde seg i klare farger, særlig var de glad i grønt og gult; men de gikk sjelden i sko, ettersom fotsålene hadde kraftig, læraktig hud og var kledd med tykt, krøllet hår, omtrent som hodehåret, og det var oftest brunt. (...)

Det er helt åpenbart at hobbitene er nære slektninger av oss, selv om forholdet siden er blitt kjøligere; de står oss atskillig nærmere enn alvene, ja, dvergene med. I gammel tid snakket de menneskers tungemål etter sin egen skikk, og likte og mislikte stort sett de samme tingene som menneskene.

FANTASTISKE FORTELLINGER 71

TOLKIEN – FORFATTEREN SOM SKAPTE ET HELT UNIVERS En dag for over hundre år siden ble det født en blek liten gutt under Sør-Afrikas brennende sol. Han hadde et helt univers inne i seg, som snart skulle trollbinde mennesker verden over.

Da John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973) var bare to år gammel, døde faren hans. Mora tok da med seg barna og drog til England, der Tolkien bodde resten av sitt liv. I tillegg til å være forfatter var han språkforsker og professor i gamle språk. Han var svært glad i den engelske landsbygda, der han vokste opp, og denne kjærligheten kan vi finne igjen i bøkene hans. Da mora døde, flyttet Tolkien og broren til byen, og der møtte han sin store kjærlighet, Edith Bratt, som også var foreldreløs. Men han var bare 17 år, og han ble nektet å se henne i tre år, fram til han ble myndig. Da giftet de seg, og etter hvert fikk de fire barn. Under første verdenskrig opplevde Tolkien forferdelige ting på nært hold i skyttergravene.

Disse inntrykkene bar han alltid med seg, og krigens grusomheter beskriver han blant annet i Ringenes herre.

Tolkien var skoleflink og fikk stipend, slik at han kunne studere ved universitetet i Oxford. Han hadde stort talent for språk og lærte seg gresk, latin, walisisk, angelsaksisk, finsk og islandsk! Ikke nok med det: Han laget selv to nye språk, som kan minne om finsk og walisisk. Disse språkene måtte jo brukes et sted, og dermed begynte han å dikte opp en verden der de hørte hjemme. Om dagen arbeidet han som professor og foreleser, men når solen gikk ned og mørket la seg, satt han bøyd over skrivebordet i timevis.

Der fikk fantastiske skikkelser og ukjente språk sitt eget liv. Vi kan altså si at det var språkinteressen som drev ham til å bli forfatter.

Tolkien var en beskjeden mann, katolikk og svært religiøs.

Han var opptatt av temaer som død og synd, og de finner vi igjen i historiene hans. Han mente at det å lage en fantasiverden var noe av det mest religiøse man kunne gjøre, for det var å føre skaperverket videre. Men det kunne selvsagt ikke måle seg med vår verden, som var skapt av Gud.

J. R. R. Tolkien 1892-1973

VISSTE DU AT? Visste du at Tolkien hentet inspirasjon i Norge? Han var særlig opptatt av de norrøne gudehistoriene, for han mente at de var eldst og mest ekte.

Han kjente godt til Den eldre Edda, og han prøvde til og med å fylle ut noen av «hullene» der ved å skrive sine egne tekster på gammelnorsk! Midgard, der hobbitene bor, kjenner vi også fra norrøn mytologi.

Bokstavene er alviske, skrevet på Mordors språk, og slik er oversettelsen: En ring skal samle dem, én ring finne dem, én ring betvinge dem og i mørket binde dem.

FANTASTISKE NORRØN FORTELLINGER MYTOLOGI 73

RINGENES HERRE

INNHOLD

Tolkien brukte tolv år på å skrive de tre bindene som utgjør Ringenes herre: Ringens brorskap (1954), To tårn (1954) og Atter en konge (1955). Handlingen foregår i Midgard, der det bor alver, dverger, trollmenn, orker, troll, mennesker og ikke minst hobbiter, i tillegg til en mengde andre mer eller mindre mystiske skapninger.

Han må ha hatt det morsomt mens han skapte alle de merkelige skikkelsene. Han gav dem både et eget land (som det finnes kart over), et eget språk, en egen tidsregning, en dramatisk fortid og et spennende liv. Hans eventyrverden er så gjennomtenkt i alle detaljer at du nesten kan tro det er sant!

Trilogien handler om hvordan den vesle hobbiten Frodo og vennene hans risikerer livet for den magiske ringen, som den onde trollmannen Sauron også er ute etter. Hvis Sauron får tak i ringen, er verden i fare. Enkelt sagt er dette en kamp mellom det onde og det gode, det gjelder å redde verden fra onde makter! Men for Tolkien er ikke livet svart eller hvitt. Gjennom bøkene viser han oss at også de gode skikkelsene kan bli fristet, at et ønske om makt kan finnes i oss alle. Og han viser hvor skadelig det er å få for mye makt.

Filmatiseringen av Ringenes herre ble en av tidenes største suksesser. Filmene er blitt sett av millioner av mennesker – folk lå faktisk i telt og soveposer i ukevis utenfor kinoene verden over, bare for å sikre seg billetter til premieren! Filmene har også vunnet ei rekke filmpriser, spesielt i kategorien spesialeffekter. Tolkien selv døde før filmene ble laget, og han syntes nok at mange ble vel mye oppslukt av historiene han hadde skrevet. Mens flokken av beundrere ble større og større og antallet fanklubber vokste, trakk Tolkien seg mer og mer tilbake fra alt oppstyret. Les mer om dette i tekstsamlingen.

1 2

3

Hva er en hobbit?

Hva er titlene på de tre bindene som utgjør trilogien Ringenes herre?

Hvilke andre bøker enn har Tolkien skrevet?

MUNTLIG 4 5

6

Sitt i par og fortell hverandre det dere husker om Tolkien.

Gi eksempler på at Tolkiens eventyrverden er gjennomtenkt til minste detalj.

Hvorfor tror dere Tolkiens historier er blitt så populære blant dagens ungdom?

SKRIFTLIG 7 8

9

Forklar med én setning hva Ringenes herre handler om.

Forklar disse ordene: velstående, religiøs, beundre, skyttergrav.

Finn ord som rimer på «ring» og «hobbit». Skriv et lite dikt.

FINN UT 10 Finn informasjon på Internett eller biblioteket. Forbered en kort muntlig presentasjon.

Velg mellom: a) J.R.R. Tolkien b) Peter Jackson (regissør) c) Elijah Wood (spiller Frodo) d) Liv Tyler (spiller Arwen)

74 FANTASTISKE FORTELLINGER

FANTASY Den fantastiske litteraturen, som vi kaller fantasy, har mye til felles med myter og eventyr. Det handler om fremmede verdener, magi og trolldom, helter og skurker og kampen mellom gode og onde krefter. Vi finner også igjen flere av skikkelsene fra eventyrene: trollmenn, alver, dverger, monstre, drager, øgler og mange andre merkelige dyr.

Men mens eventyrene er diktet for hundrevis av år siden, er fantasyhistoriene blitt til i nyere tid. De tar med leserne på vidunderlige og samtidig skremmende reiser til ukjente land, der de mest utrolige ting kan skje. Disse historiene har inspirert mange ungdommer til å drive med rollespill. Da prøver de å leve seg inn i livet til personer som levde i en annen tid og under helt andre forhold. Slike rollespill kan vare i flere dager. Det finnes også mange tegneserier, filmer og fjernsynsserier innenfor fantasy-sjangeren. Noen av filmene utspilles på andre planeter eller i framtiden. Mest kjent er nok Star Wars-filmene.

MAGI OG MYSTISKE VERDENER Magien er viktig i den eventyrlige litteraturen. Men hva er magi? Det er å ta i bruk krefter som vanlige mennesker ikke kjenner til, og så bruke disse kreftene til å få noe til å skje. I bøkene bruker de onde personene svart magi for å skade, mens de gode personene klarer å stå imot ved hjelp av hvit magi.

FANTASTISKE FORTELLINGER 75

Ofte er hovedpersonen en vanlig gutt eller ei jente som får et viktig oppdrag, og som plutselig oppdager at de har magiske krefter de ikke har visst om.

De fleste heltene er gutter, men jentene er på vei! En av dem er Lucy, som vi treffer i Løven, heksa og klesskapet – ei av bøkene i Narniaserien. I fantasylitteraturen er det ofte slik at det finnes en overgang fra vår verden til en annen og mer fantastisk verden. Det kan være å krype gjennom et hull, gå gjennom et speil eller dukke ned i en dam. Neste gang du åpner klesskapet ditt, kan du jo undersøke om du opplever det samme som Lucy: ... Lucy gikk inn i klesskapet og inn mellom frakkene og gned ansiktet mot dem. Naturligvis lot hun døra stå åpen, for hun visste det var dumt å stenge seg inne i et klesskap. Hun gikk lenger inn i skapet og oppdaget at det hang enda en rekke med frakker bak den første. Det var nesten helt mørkt der inne, og hun strakte armene foran seg så hun ikke skulle slå ansiktet mot bakveggen i skapet.

Hun tok et skritt lenger inn – og enda to eller tre skritt – hele tiden ventet hun at fingertuppene skulle støte mot veggen.

Men hun kunne ikke kjenne den. «Dette må da være et enormt klesskap!» tenkte Lucy og gikk enda lenger inn mens hun skjøv de myke foldene på frakkene til side så hun fikk plass. Da merket hun at det var noe som knaste under skoene. «Jeg lurer på om det er flere møllkuler?» tenkte hun, og hun bøyde seg ned for å kjenne etter. Men i stedet for det harde, glatte tregulvet i klesskapet kjente hun noe mykt og pulveraktig som var usedvanlig kaldt.

Lucy befinner seg i en skog, og det myke pulveret er snø. Hun er kommet over i en annen verden ...

DET GODE OG DET ONDE Mange leser fantasy-bøker for å komme seg bort fra sin egen hverdag, og det er både herlig og sunt å kunne drømme seg langt bort! Men ofte er det slik at forfatterne vil noe mer enn bare å underholde oss med bøkene sine. De vil fortelle oss noe om livet, noe om hva som er viktig for oss mennesker. De vil fortelle oss noe om det gode, og om det onde. Ordet fantasi er opphavelig gresk og betyr «å gjøre noe synlig». Fantasien gjør det usynlige synlig, og derfor kan den hjelpe oss til å se verden med nye øyne.

Gollum er hobbiten som er blitt ond, men som en gang har vært god. I Ringenes herre er han på jakt etter herskerringen som Frodo og vennene hans skal føre til Dommedagskløften i Mordor, der den skal ødelegges. Når vi leser bøker eller ser film, blir vi ofte mer opptatt av de onde skikkelsene enn av de gode.

Ingen helt kan måle seg med en riktig ufyselig skurk, og derfor fascineres vi av Gollum, som befinner seg i en stadig kamp mellom sin gode og sin onde side. Han er avskyelig, men samtidig vekker han vår medfølelse.

Ned selve slette bergveggen – nesten speilglatt så den ut i det bleke måneskinnet – beveget en liten svart skikkelse seg med tynne, skrevende lemmer. Kan hende de bløte, smidige fingrene og tærne fant revner og fester ingen hobbit ville sett eller brukt; men det så ut som om den rett og slett kravlet ned på klebrige ben, lik et stort, smygende insektvesen. Og det arbeidet seg nedover med hodet først, som om det snuste seg vei. Innimellom løftet det langsomt hodet og bøyde det helt dobbelt på den lange, magre halsen; hobbitene fikk et glimt av to små, bleke, glinsende lys, øyne som blunket mot månen et sekund, og så, lynsnart, ble skjult bak øyelokkene igjen. (...)

Den mørke, krypende skikkelsen var nå kommet tre fjerdedeler av veien ned, kanskje femten meter eller så over bakken. Hobbitene krøp sammen i skyggen av en klippeblokk og holdt øye med ham; selv var de urørlige som steiner. Det så ut til at han var kommet til en vanskelig overgang, eller at noe bekymret ham. De kunne høre ham snøfte, og nå og da lød en skarp hvislepust som lignet en forbannelse. Han løftet hodet, og de syntes de hørte ham spytte. Så fortsatte han. Nå hørte de stemmen, den knirket og gnisset. «Asch, sss! Forsiktig, min? kosteligste. Jo mer hast, jo mindre fart.

Vi må ikke risssikere nakken, må vi vel, kosteligste? Å nei, kossteligste – Gollum!»

FANTASTISKE FORTELLINGER 77

INNHOLD 1 2 3

Hvilke skikkelser møter vi i fantasy-bøkene?

Hva skjer når Lucy kryper inn i klesskapet?

Hvem er Gollum?

MUNTLIG 4 5 6 7

Diskuter i par eller grupper: Hva er en helt? Gi eksempler.

Hvorfor er Gollum en spesielt interessant skikkelse?

Hva er fantasi?

Finn eksempler fra hverdagen på at vi mennesker lar oss fascinere av ondskap.

SKRIFTLIG 8

Gollum fra Ringenes Herre.

I fantasy-filmer er det et tydelig skille mellom de onde og de gode. I Star Wars-filmene er helten Luke Skywalker som regel kledd i hvitt, mens hele universets superskurk, Darth Vader, er kledd i svart.

I tillegg går han med maske, puster tungt og snakker med robotstemme. Og til slutt vinner alltid den gode helten, akkurat som i eventyrene.

Darth Vader fra Star Wars.

I det første avsnittet i teksten «De gode og de onde» er noen adjektiv og adverb understreket. Bytt ut disse ordene med nye ord som passer til teksten. Sammenlign med en klassekamerat. Har dere brukt noen av de samme ordene?

9 Skriv en liten tekst. Velg mellom disse oppgavene: a) La deg inspirere av Tolkien og beskriv et vesen fra en fremmed verden. Få med mest mulig om egenskapene til dette vesenet og hvordan det lever. b) Hvorfor trenger menneskene fantasi?

Kan det være negativt å ha for mye eller for god fantasi? c) Gollum er forsvunnet. Skriv en etterlysning som skal leses opp i radioen.

FINN UT 10 Gå i par eller grupper.

Velg mellom disse oppgavene: a) Hvilke trekk fra eventyrene kan du finne i Star Wars-filmene? b) Velg en tegneserie eller en film med fantastisk innhold. Forbered en muntlig presentasjon. Hvordan presenteres heltene («de gode») og skurkene («de onde»)?

Velg gjerne ut en scene eller en side som dere kommenterer spesielt.

HARRY POTTER Skulle du ønske at du hadde magiske evner? At du kunne fly, bli usynlig eller reise i tiden? En annen stor suksess innenfor fantasysjangeren handler om en tynn liten gutt med briller som har magiske evner. Bøkene om trolldomslærlingen Harry Potter er også blitt filmatisert og har fått et stort publikum. Harry Potters verden er full av trollmenn, drager og andre mystiske vesener, for eksempel gompene:

J.K. Rowling (1964–)

VISSTE DU AT? J.K. Rowling er sannsynligvis verdens rikeste forfatter. Bøkene om Harry Potter har solgt mange titalls millioner eksemplarer på verdensbasis og er oversatt til over 200 språk!

Da herr Dumling gikk fra kontoret klokka fem, var han ennå så bekymret at han trampet rett inn i en fotgjenger utenfor inngangen.

«Unnskyld», gryntet han, mens den ørlille mannen sjanglet og nesten falt.

Det tok et sekund før det gikk opp for herr Dumling at mannen hadde fiolett kappe. Men det gjorde ham visst ikke stort å bli veltet overende. Tvert imot sprakk hele fjeset i et bredt smil, før han sa, med en stemme så knirkende at det fikk forbipasserende til å glo: «Å, det gjør ingenting, kjære Dem. I dag er det ingenting som gjør noe! O herlige fryd, Han-De-vet er omsider borte! Selv gomper som Dem må jo feire denne fantastiske lykkedagen!»

Hvorpå den gamle mannen omfavnet herr Dumling – rundt livet – og gikk sin vei.

Herr Dumling ble stående som om han hadde grodd fast i bakken. Han var blitt omfavnet av en totalt fremmed. Dessuten mente han bestemt at personen hadde kalt ham en gomp, hva nå det måtte være. Fortumlet skyndte han seg til bilen og kjørte hjemover, i håp om at alt sammen var et fantasifoster. Det var første gangen han hadde håpet noe slikt, ettersom fantasi ellers var noe han tok avstand fra.

FANTASTISKE FORTELLINGER 79

INNHOLD 1

2

Hvorfor tror du bøkene om Harry Potter er blitt så populære?

Hvem har oversatt Harry Potter-bøkene til norsk?

MUNTLIG 3

4 5

Gå i par eller grupper: Hvilke likhetstrekk er det mellom fantasy og eventyr?

Er fantasi og fantasy det samme? Diskuter.

Hva synes du om fantasybøker? Fortell hvilke bøker du har lest, eller fortell hvorfor du ikke har lest noen.

SKRIFTLIG 6

I teksten du nettopp leste fra Harry Potter og de vises stein, opplevde herr Dumling å bli kalt gomp. En gomp er et «normalt» menneske i Harry Potter-universet. Det var den norske oversetteren Torstein Bugge Høverstad som fant på ordet gomp. På engelsk brukes betegnelsen muggle. Høverstad har oversatt både Tolkiens Ringenes herre og Rowlings bøker til norsk, og han har sikkert hatt det både morsomt og slitsomt mens han lette etter ord som var passe sprø til å kunne erstatte de engelske originalpåfunnene.

I fantasy-litteraturen finnes ofte både den virkelige verdenen og fantasiverdenen side om side. Kanskje er det nettopp det som gjør denne litteraturen så tiltrekkende? Hovedpersonene kommer seg over fra virkeligheten og inn i fantasilandet på de utroligste måter.

På film ser vi hvordan Harry Potter braser – med kofferter og bagasjetrille – tvers gjennom en murvegg på jernbanestasjonen! På den andre siden står ekspresstoget til Galtvort, som skal gå fra spor ni og tre kvart – et spor som han selvsagt ikke greide å finne på den «ordentlige» jernbanestasjonen.

FANTASI OG FANTASY Det trengs fantasi for å skrive fantasy, men etter at J.K. Rowling oppnådde en ufattelig suksess og tjente seg søkkrik på sine bøker om Harry Potter, har stadig flere forfattere kastet seg på bølgen.

Vi har også fått norske fantasyforfattere. En av dem, Andreas BullHansen, har solgt over 20 000 fantasy-bøker i Norge, og nå er hans mytiske verk Dragens tårer også utgitt i Tyskland. Ruben Eliassen er en annen fantasy-forfatter med stor suksess blant unge lesere.

Bruk fantasien og lyv så det renner når du forklarer disse ordene: Hva er en fus? Hvem er ring-piggene? Hva driver en spjoing med, og hva i all verden er et kravedygg?

7 Hva er typiske trekk ved fantasy-bøkene? Lag en punktvis oppstilling.

8 Velg en av disse oppgavene: a) Tenk ut hvilke magiske egenskaper hver av disse tingene kan ha: en vott, en blyant, en stein, et par bukser, en hårbørste. b) Hvilken magisk egenskap kunne du ønske at du hadde?

Skriv begynnelsen på en fortelling eller lag en tegneserie. c) Har du sett en av filmene om Harry Potter eller Ringenes herre?

Skriv en filmanmeldelse.

FINN UT 9

Hvor mange Harry Potterbøker er solgt i hele verden?

10 Spøreundersøkelse på skolen: Hvor mange har lest en eller flere av bøkene fra Ringenes herre eller Harry Potter. Finn også ut hvor mange som har sett filmene som er basert på bøkene. Er det forskjell mellom guttene og jentene?