Utfordringer ved energiproduksjon

Kloden vi bor på, mottar nok energi fra sola til å dekke dagens energibehov. Men hvordan kan vi høste, frakte, lagre og bruke denne energien på en måte som både er rimelig og gjør minst mulig skade? Det er noen av de viktigste spørsmålene i vår tid.

Forbruket av energi fortsetter å øke. Når denne boka skrives, er vi nesten åtte milliarder mennesker på jorda. Tallet vokser stadig, og alle mennesker er forbrukere av energi på en eller annen måte.

Noen mennesker bruker mye mer energi enn andre. Det er sånne som deg. Du som bor i et høyt utviklet i-land, bruker klart mest energi. Hva skjer når resten av verden ønsker seg og får det samme som deg: lys i alle rom, oppvaskmaskin, vaskemaskin, temperaturstyring hjemme, tilgang til internett, flyreiser og eget kjøretøy? Fabrikkene som lager alle klærne og tingene vi kjøper, bruker energi i store mengder. Behovet for energi vil øke raskt når mange får et høyere forbruk.

At vi mennesker kan utnytte energiressursene, gjør at vi kan leve et behagelig liv, med varme, lys og internett i husene, klær, transportmidler

Det går med masse energi til å lage og frakte alle produktene vi kjøper, og til å bearbeide alt vi kaster. Må vi hele tiden ha nye ting, eller kan vi beholde det vi har, en stund til?

og mange andre nyttige ting. Men vårt høye energiforbruk gir oss også problemer. Både utvinning, transport og bruk av energi fører til miljøproblemer.

Det første problemet er at de mest brukte energikildene på jorda ikke er fornybare. Jorda har ikke ubegrensete mengder med olje, kull og gass. Disse fossile energiressursene kan derfor bli brukt opp om ikke altfor lenge. Bruk av slike energikilder gir dessuten utslipp av gasser som påvirker og endrer klimaet på jorda. Dette kan du lese mer om i neste kapittel.

Det er dessuten alltid risiko for ulykker og utslipp når man driver med utvinning av olje og gass fra havbunnen. Små utslipp av olje og kjemikalier er nokså vanlig under produksjon. Større utslipp skjer statistisk sett veldig sjelden, men når uhellet først er ute, kan konsekvensene bli katastrofale. Fiskeegg og -larver dør, selv med bare litt olje i vannet. Koraller kan ta skade, selv om de befinner seg 1500 meter under overflaten. Fugler som får olje i fjærene, klarer ikke å holde seg varme, og dør.

Men også under vanlig drift, uten ulykker, påvirkes havet og organismene som lever i det. Lydbølgene som brukes til å lete etter og overvåke oljefelt, kan skade dyrelivet. Vi vet at slik seismikkskyting forstyrrer hvalenes kommunikasjon over store avstander.

Også de fornybare energikildene påvirker miljøet. Når vi demmer opp vassdrag for å drive vannenergiverk, legger vi store områder under vann. Hele økosystemer blir endret når et område går fra å være tørt til å være fylt med vann. Det vil ødelegge plante- og dyrelivet som var der, og for bruken av området til friluftsliv.

Vind er også en fornybar energikilde. En enkelt vindturbin produserer en begrenset mengde energi. Derfor trengs det mange vindturbiner. En slik vindpark tar stor plass og blir godt synlig. Det skal bygges veier og kraftledninger. Turbinene gir støy når de er i gang, og er farlige for fugler og insekter. Noen steder bygges vindparker der samer eller andre urfolk har hatt reinsdyr på beite siden lenge før vi fikk strøm og lyspærer.

Konfliktene knyttet til utbygging av vindkraftanlegg viser utfordringene med å veie klima mot miljø. For vindenergi er fornybar energi, nesten uten utslipp av klimagasser. Hva er viktigst: minst mulig utslipp av klimagasser til atmosfæren eller å ta vare på det lokale miljøet?

Energiressurser som sol og vind er ganske jevnt fordelt utover kloden, men ikke alle har penger og kunnskap til å kunne utnytte ressursene. Og bare noen land har tilgang på høye vannfall eller fossilt brensel. Sånn sett har vi vært heldige i Norge. Men hva gjør vi videre?

For å kutte klimagassutslipp vil det være lurt å velge fornybare energikilder. Men for å kunne nå de ambisiøse målene Norge og resten av verden har satt seg, må vi også bruke mindre energi. Vi må rett og slett slutte å sløse med energien. Eksempler på det vi selv kan gjøre for å bruke mindre energi, er: Skru av lys og skru ned varme i rom som ikke er i bruk. Bytte til LED-lys, som bruker mindre strøm. Installere sparedusj, så mindre vann må varmes opp. Tette rundt gamle vinduer og dører, så ikke varmluften siver ut. Ikke starte oppvaskmaskinen før den er full.

På samme måte har industrien, og samfunnet, muligheter til å kutte i energibruken. I tillegg til å spare klimaet sparer vi ofte også penger på slik energiøkonomisering.

At samfunnet endrer seg til å bli mer miljø- og klimavennlig, blir ofte kalt det grønne skiftet.

Ett av mange enøktiltak du kan gjøre, er å bytte til sparepærer.

Energiøkonomisering

(enøk) er å bruke tilgjengelig energi mest mulig effektivt.

1

Skriv en liste med minst tre forslag til hvordan en familie kan kutte ned på sitt eget energiforbruk.

2

Hvilke større tiltak kan vi gjøre i Norge for å få ned energiforbruket i samfunnet?