Fjellet

I fjellet kan det være ganske tøffe værforhold. La oss se på hva som er typisk for økosystemet helt oppe på snaufjellet.

Det er tøft å være en plante eller et dyr på fjellet. Du må tåle at det er kaldt, og at det blåser mye. Det kan være flekker eller områder der det ligger snø hele året. Og når sola skinner, stråler det ekstra sterkt. Det finnes vann i elver, innsjøer og pytter, og det er vått på myrene. Men ellers er det ganske tørt på fjellet. Og som navnet sier, det er mye fjell og stein der.

ORD Å FORSTÅ

snaufjell (høyfjell)

– områder i fjellet som ligger så høyt at det ikke vokser trær der formere seg – lage frø eller unger

ORD Å SNAKKE OM

snau, lunt, blomstring

VISSTE DU AT

Den svenske botanikeren Carl von linné kalte plantearten musøre for verdens minste tre. Musøre er en vanlig fjellplante som vokser på snaufjellet. Den blir bare 3 cm høy, så vi regner den ikke egentlig som et tre. Men siden den har bark og ved, som trær, regnet linné den som et tre. Hvorfor tror du planten har fått navnet musøre?

OPPGAVE

Planteliv på fjellet

Snøen ligger lenge på fjellet før den smelter om våren. Da blir sommeren kort. Fjellplantene må formere seg raskt, så nye planter rekker å vokse seg sterke før det blir kaldt igjen. Noen arter «hviler» noen år mellom hver blomstring.

Plantene på snaufjellet vokser ofte tett sammen nede ved bakken. Der er det lunt og ikke så lett å blåse av gårde. Det er mye lav og mose på snaufjellet, men ingen trær.

Fjellplantene tåler ofte mer kulde enn andre planter. Noen, for eksempel svevene, har hår som holder dem varme. Og andre, som issoleie, vender blomstene sine mot sola for å fange opp mest mulig varme. Issoleie vokser nesten helt opp til toppen av Galdhøpiggen. Det er det ingen andre blomster som gjør.

Fjellplantene må også tåle å klare seg lenge uten vann. Noen har tykke blader som de lagrer vann i. Rosenrot er et eksempel.

Finn navnet på to plantearter og to dyrearter som lever på snaufjellet.

Svevene har hår på stilken.

Rosenrot har tjukke blader.

Dyreliv på fjellet

Siden sommeren er så kort, må også dyra formere seg raskt. De fleste spiser så mye mat i løpet av sommeren at de legger på seg. Da kan de tåle å ikke spise så mye mat om vinteren.

Røyskatten er hvit om vinteren.

Pattedyr som jerv, fjellrev og villrein har ekstra tjukk pels.

Flere pattedyr og fugler skifter farge så de er brune eller grå om sommeren og hvite om vinteren. Da er det ikke så lett for fiender å se dem. Fjellrev, røyskatt og rype er eksempler på slike.

Bloddråpesvermeren har mørk farge og hår på kroppen.

Fjellrevene har tjukk pels.

Om sommeren gjemmer mange insekter seg nede på bakken, der planter og stein beskytter dem mot regn, kulde og vind. Når vinden stilner og sola skinner, myldrer det fram med insekter i lufta.

Mange fjellinsekter har mørke farger. De fanger opp varmen fra sola bedre enn lyse farger. De kan ha hår på kroppen som hjelper dem å holde varmen. Noen insekter tåler ekstrem kulde. Insektene kan også bruke flere år på å utvikle seg fra egg til voksen. Noen dyr lever på fjellet bare om sommeren. Når det blir vinter og kaldt, trekker de ned til lavlandet, der det er varmere, mindre snø og mange trær som beskytter dem mot vinden. Rype, rev og villrein er eksempler på arter kan forlate snaufjellet når det blir kaldt og utrivelig der.

ORD Å SNAKKE OM

trekke

VISSTE DU AT

Du liker kanskje ikke å lese om dyr som spiser hverandre. Men tenk på dette: Hvis ingen spiste mus, ville det blitt veldig mange mus på fjellet. De får nemlig mange unger. Det ville vært mus overalt! etter hvert ville de ikke funnet mer mat å spise. De ville sultet i hjel. Det er ikke så hyggelig det heller?