Hjø rdi s h.k . Bak ke Natur 1
. Ba kk e
Barn opplev
Målgruppen for boka er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen.
er naturen
11:39
ISBN 978-8
2-02- 4062
11:04
Boka har nettressurser: www.naturhelsebevegelse.cappelendamm.no
2-6
226 202 406 9 788 .cda.no www
Natu r, hel
se og bev
egel se
Klaff
de
byggen
e for fore interess alle med trale tema er: ok for . Sen er ei fagb ehagen Dette eid i barn helsearb n • kroppe ring • ernæ • hygiene a • inneklim
aktuell opp mot på stoffet a er basert ning, knytte t på å Utvalg av tem gelærerutdan det lagt vek e. barneha nskapsområne. Det er g på temaen lan for i kun ingslinje forsknin om rammep ingsutbytta le retn ft av lær nasjona Forskri , ker flere bevegelse i de og dek tudenter gen. og e rers hels eha gelæ Natur, i barn barneha arbeider boka er som for n re ppe and Målgru gelærere og barneha m.no urser: elendam nettress egelse.capp Boka har helsebev atur www.n
Rolv Lun se dhe im Hel
fenomene
dh eim
Helse
beid de helsear Forebyggenrnehagen i ba
r
ISBN
9
aug Lundh ard jørn Neega k Rosted
liv iluftseliv og ut
14.05.13
11:39
4-0 2-02- 4062 ISBN 978-8
406240 788202 no www.cda.
ehagen
1
ege lse
0624-0.indd
se og bev
i barn
Ro lv Lun
med scient) et og (dr. er biol har jobb deldheim lt. Han mid Rolv Lunsom spesialfe for nærings vært i fysiolog med oppdrag årene har han len år 15 Høgsko smange en. De siste nsis ved nom undervi industri e amanue ne. Gjen som 1. re åren eansatt g Mauds Min han de sene de hels Dronnin forskning har forebyggen av ning og ielt opptatt . vært spesbarnehagen i arbeid
Tor bjø rn
Nat ur, hel
ur
29.05.13
Hjørdis h.k. Bakke Natur 2
Natur 1 Hj ør di s h.k
på elektor høgskol e med cand. ke er skol eim. H.K. Bak ne Høg i Trondh Hjørdis g Mauds Min reNTNU logi fra n- og vide Dronnin rad i øko st på grun tdanningen, ervi scient-g har und ehagelærerue kurs om . Bakke g i barn en rekk i barnehagen t nnin hold s utda i tillegg rfagets plas faring fra og har og natu ervisningser og rfag rfag natu n natu også und Hun har ende skole inne videregå biologi.
Natur, helse og bevegelse
Natu r, hels
e og beve
gels e
I samme serie:
gende grunnleg n gir en usjon og har d nature gfol og evol lever økologi biologisk man lser n opp 1. Bar biologi, epene beskrive Natur skap innen r. g i begr holder sk natu fagkunn et en innførin g. Boka inne dyr i nor kan og blant ann ftig utviklin lige planter aktiviteter som og turekra van og bær av mange turer og åde. Det er lag til er omr og ute. og bild i tillegg fors es nær inne gen e eha båd Den har føres i barn årstider g for alle deler gjennom rsla ker tsfo n dek se i aktivite nature e og bevegel lever hels n opp t knyttet Natur, 1. Bar og er nær. mrådet Natur ningen gen nskapso av kun gelærerutdan for barneha , n barneha rammeplane tudenter . gelærersi barnehagen opp mot barneha ider boka er som arbe pen for andre Målgrup gelærere og barneha m.no urser: elendam nettress egelse.capp Boka har urhelsebev www.nat
13
Boka handler om stoffer og fenomener i den fysiske verden og hvordan vi kan utforske disse sammen med barn. Boka inneholder grunnleggende faktakunnskap innen fysikk, kjemi og teknikk samt forslag til aktiviteter og eksperimenter sammen med barn. Blant aktivitetsforslagene er noe valgt ut for å passe til de yngste barna i barnehagen og noe er mer utfordrende og passer for de eldre barna. Alle eksperimentene og aktivitetene er prøvd ut i praksis og boka er rikt illustrert med bilder og figurer.
Hen rik Ros ted Nee gaa sliv og
Ft rd Frilu uteliv
82-0 2-40
202 9 788
Natur 2
barn utforsker naturfenomener
Lun dha ug
ISBN 978-
Hjørdis h.k. Bakke
Hjørdis H.K. Bakke er høgskolelektor på Dronning Mauds Minne Høgskole med cand.scient-grad i økologi fra NTNU i Trondheim. Bakke har undervist på grunn- og videreutdanning i barnehagelærerutdanningen, og har i tillegg holdt en rekke kurs om naturfag og naturfagets plass i barnehagen. Hun har også undervisningserfaring fra videregående skole innen naturfag og biologi.
Lu nd ha ug To rb jø rn Ne eg aa rd ste d He nr ik Ro
v Friluftteslliiv og u i barnehag
en
625-7
406257
.no www.cda
ISBN ISBN 978-82-02-40623-3
9 788202 406233 www.cda.no
ISBN 978-82-02-40623-3 Natur 2.indd 1
27.06.13 21:41
Forord
Denne boka er tilpasset Forskrift om ramme plan for barnehagelærerutdanning, som trådte i kraft i 2012. Der slås det fast at Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver danner utgangspunkt for undervisningen på barnehagelærerutdanningen. Derfor er Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver også sentral i denne boka. Jeg har tatt utgangspunkt i kunnskap om fysikk, kjemi og teknologi som barnehagelærere bør kjenne, og aktiviteter som er gjennomførbare i barnehagen. Dette er teori og praksis som kan forberede studenten på et yrke som barnehagelærer. Utdanningen skal forholde seg til lov om barneha-
Naturfaglige aktiviteter og eksperimenter
I del 2, Eksperimenter, presenterer jeg aktiviteter og eksperimenter som egner seg i barnehagen. Stoffene er ufarlige, og det meste av utstyret kjenner barna til fra før.
Aktiviteter, fakta og samtaler
Aktiviteter er markert med . Fakta som går mer i dybden enn hovedteksten, er . Forslag til samtaletema er markert med grønn ramme i teksten. Dette er bare forslag – samtaler er viktig for barns læring og forståelse, og bør inngå i alle aktiviteter som barna deltar i.
ger av 17. juni 2005 nr. 64 og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk
(Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærer
skal barnehagen bidra til at barna […] lærer å
utdanning, 2012)
iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske
Bakgrunnskunnskap
Jeg har lagt vekt på de delene av realfag og teknologi som er mest aktuelle i barnehagen. I del 1, Vår fysiske verden, starter jeg med enkelte innslag fra vitenskapshistorien. Denne bakgrunns kunnskapen er viktig for å forstå framveksten av vitenskap og teknologi. Så kommer en beskrivelse av de minste delene av universet og universet som helhet. Deretter er det lagt vekt på vårt solsystem og forhold som påvirker livet på jorda, som vær og klima. Resten av del 1 handler om hverdagsteknologi.
verdenen […] (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011)
De yngste barna i barnehagen
I den nye forskriften for barnehagelærerutdanning trekkes de yngste barna fram som en gruppe vi skal ta spesielt hensyn til. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, herunder økt andel barn under tre år. (Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning)
9
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 9
01.07.13 13:23
Forord
Mange ser det som en utfordring å finne gode aktiviteter for de yngste barna i barnehagen. Jeg har valgt noen aktiviteter som jeg mener egner seg spesielt for de yngste. Disse er merket med «For de yngste». Også mange av de andre aktivitetene i boka kan forenkles etter behov slik at de passer for de yngste barna. Jeg vil takke studentene mine gjennom mange år. De har bidratt mye til min forståelse av hva som er viktig kunnskap og viktige ferdigheter innen naturfag for barnehagelærere. En del av illustrasjonene viser materiale som studenter har laget
eller aktiviteter der studenter deltar, og jeg takker dem spesielt. Jeg vil også takke mine gode kolleger på Seksjon for naturfag ved Dronning Mauds Minne for gode råd og innspill. Takk også til forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdahl og fagkonsulenter i Cappelen Damm for oppmuntring og gode råd. En spesiell takk til Ingvild, Magnus, Ragna, Torjus og Elida for mange fine illustrasjoner. Trondheim mars 2013 Hjørdis H.K. Bakke
10
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 10
01.07.13 13:23
[start del]
Del 1
Vår fysiske verden
Figu
Figu tes u
Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal bar-
Studenten […] har kunnskap om fysiske fenomen, bio-
nehagen bidra til at barna […] lærer å iaktta, undre seg,
logisk mangfald og berekraftig utvikling […]
eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale
(Læringsutbytte fra Nasjonale retningslinjer for barnehage
om fenomener i den fysiske verdenen […]
lærerutdanning, 2012)
(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011)
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 11
01.07.13 13:23
Del 1
Vær nysgjerrig og still spørsmål
Den kunnskapen vi har om verden i dag, har vi tilegnet oss gradvis. Mange mennesker har bidratt med små eller større oppdagelser og oppfinnelser. Forskere og oppfinnere har bygd videre på arbeidet til de som var før dem. Nysgjerrighet og trang til å få svar på ubesvarte spørsmål er en viktig pådriver i søken etter kunnskap. Evne og vilje til å sette spørsmålstegn ved det vi tror vi vet, er en viktig egenskap som trengs for å få større innsikt. Hvis alle godtar de vedtatte sannhetene, vil ikke kunnskapen utvikles videre. Om ikke noen hadde stilt spørsmål ved at jorda er sentrum i universet og trosset de sterke kreftene som ville beholde det verdensbildet, hadde vi fortsatt vært i middelalderen kunnskapsmessig sett. De aller mest vitebegjærlige barna i barnehagen kan ha hørt om Big bang-teorien eller at noen tror det finnes flere universer enn vårt.
Kanskje har de hørt at verden er bygd av atomer. Det forventes ikke at barnehagelæreren skal kunne svare på alt et barn kan spørre om, men alle som skal oppdra barn, bør ha et minimum av forståelse for hva disse teoriene innebærer slik at hun eller han kan føre en samtale med barna om dette. Barnehagen skal bidra til at også de mest vitebegjærlige barna får stimulert sine evner og interesser. Personalet i barnehagen må stimulere barns nysgjerrighet og forskertrang og oppmuntre dem til å spørre, også om de tingene vi ikke har noe svar på, og vi må tåle at de trekker i tvil det vi er sikre på at vi vet. Kandidaten […] kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger […] (Læringsutbytte fra Forskrift om rammeplan for barnehage lærerutdanning, 2012)
12
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 12
01.07.13 13:23
Kapittel 1
Veien til vårt verdensbilde
Figu
Figu tes u For å arbeide i retning av disse målene [for natur, miljø
Kandidaten […] har bred kunnskap i pedagogikk og i
og teknikk] må personalet ta utgangspunkt i barnas
barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging
nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimu-
av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsproses-
lere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre
ser […]
seg over fenomener i naturen og teknologien […]
(Læringsutbytte fra Forskrift om rammeplan for barnehagelærer
(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011)
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 13
utdanning, 2012)
01.07.13 13:23
Kapittel 1
Hvorfor finnes vi og verden?
Hvordan ble verden til? Hvilke krefter eller makter styrer universet, og hvorfor finnes det noe i det hele tatt? Har universet en begynnelse og slutt? Hva er egentlig tid? Finnes det noe annet enn vårt univers? Hvor eller hva kommer universet fra, og er det en mening med det hele? Dette er spørsmål som i alle tider har opptatt mennesker, og ulike forklaringer har oppstått i ulike tider. Utviklingen av vårt verdensbilde (den modellen vi har av hvordan universet er og hvordan det virker) har gjennomgått enorme forandringer de siste hundreårene av menneskets historie. Det vi tror og/eller vet om verden rundt oss, har nær sammenheng med nyvinninger innen teknologi og vitenskap og at vitenskapen i stor grad baserer seg på eksperimenter og observasjoner og har løsrevet seg fra religiøse dogmer.
k at
Utviklingen av verdensbildet vårt Skapelsesmyter i førkristen tid
Det er spennende å undersøke hvordan mennesker i tidligere tider har forklart universets tilblivelse og de kreftene mennesket har måttet underkaste seg. Overleveringer fra eldgamle kulturer, som for eksempel fra de gamle egypterne, forteller oss at sol, måne og stjerner hadde stor betydning for menneskers liv. Hvis vi prøver å sette oss inn i hvordan disse menneskene levde, er det ikke så vanskelig å skjønne at lysende legemer på himmelen var mer betydningsfulle for dem enn de er for oss. De hadde ikke gatelys og reklameskilt som blendet utsikten til himmelen
om natta. De eneste lysene de så, var fra bålene og lampene sine – og lysene på himmelen. Det største lyset, sola, fikk naturlig nok den viktigste plassen i disse menneskenes verdensforståelse. I de gamle egyptiske mytene var Ra, solguden, den øverste guddom. Han red hver dag over himmelen i solvogna si. Skapelsesmytene i det gamle Egypt var forskjellige, men i alle fortelles det om en opprinnelig gud som både skaper seg selv – og som samtidig skaper orden i universet. Ras daglige reise over himmelen lager orden i en kaotisk verden. Lignende myter og soltilbedelse er også kjent fra flere gamle kulturer. I det gamle Mesopotamia (der Irak ligger nå) fantes også en solgud, som ble kalt Utu. I de gamle nordiske mytene omtales både gode og onde makter som var til før universet. Maktene kalles Regin. I disse mytene er menneskenes verden et resultat av en kollisjon mellom en kald verden av tåke og is som kalles Nivlheim, og en verden av flammer som kalles Muspellheim. Mellom Nivlheim og Muspellheim var det store, tomme Ginnungagapet. Når ild og is møttes, ble kjempen Yme og kua Audhumla til fra smeltevannet. Yme var den første jotnen, og det ble stadig laget flere fra svetten hans. Audhumla fant en stor stein hun begynte å slikke salt fra. Etter hvert som kua slikket på steinen, ble kjempen Bure avdekket. Bure ble stamfaren til æsene. Jotner og æser er fiender. Æsene forsøker å lage orden i verden, mens jotnene forsøker å ødelegge og skape kaos. I den norrøne mytologien blir denne verden borte i Ragnarok før en ny verden blir til.
Førkristen tid
De gamle grekerne
1543–1633
1687
1800-tallet
Skapelsesmyter i gamle kulturer slik som i Egypt, Mesopo tamia, mayakulturen og hos vikingene.
Demokrit kommer med den første atom teorien.
Kopernikus, Bruno og Galilei hevder sola er i sentrum i solsyste met. Denne læra blir forbudt, men et nytt heliosentrisk (sola i midten) verdensbilde tvinger seg etter hvert fram.
Isaac Newton gir ut bevegelseslovene sine og legger grunn laget for den klassiske mekanikken.
John Dalton relanserer Demokrits ide om at ver den er bygd av atomer.
Aristoteles mener ver den var satt sammen av ild, luft, jord og vann. Arkimedes lager mange maskiner og oppdager loven om oppdrift.
Elektronet blir opp daget. Thomas Young utfører et eksperiment som skal bli viktig i utviklingen av kvante mekanikken.
14
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 14
01.07.13 13:23
Veien til vårt verdensbilde
Skapelsesfortellingen i Bibelen
I Bibelens skapelsesfortelling skaper Gud verden på seks dager og hviler på den sjuende. Gud satte to lys på himmelen slik at menneskene skulle få lys både om dagen og om natta. Det store lyset (sola) skulle lyse om dagen og det lille (månen) om natta.
Sol, måne og stjerner var viktige i gamle kulturer
At stjernehimmelen ble så grundig studert i gamle kulturer, har sammenheng med at de trodde stjernenes bevegelser på himmelen hadde innflytelse på menneskers liv. Lysene på himmelen ble tillagt stor betydning som tegn på viktige hendelser som skulle komme, og de fortalte menneskene når det var tid for bestemte gjøremål. Hvis man for eksempel sådde når månen var i feil fase, ville det gå ille med avlingen. Mange kriger har både blitt igangsatt og utsatt på grunnlag av tolkninger av stjernehimmelen. Også i fortellingen om Betlehemsstjernen og de tre vise menn ser vi at himmellegemer ble tillagt stor betydning som budbringer mellom Gud og mennesker. Stjernehimmelen har også hatt stor betydning som veiviser for sjøfolk og andre reisende. Før kompasset var det stjernehimmelen og sola de måtte navigere etter for å finne veien.
De gamle grekernes innflytelse på vitenskapen
Oldtidens Hellas var et sted der kunnskap og filosofi ble dyrket, og flere av de teoriene som
ble framsatt av de gamle grekerne, skulle få stor innflytelse på utviklingen av verdensbildet vårt. Demokrit og den første atomteorien Vi forbinder helst atommodellene med Niels Bohr og andre atomfysikere, men tanken om at verden består av bitte små partikler, er mye eldre. Den greske filosofen Demokrit levde rundt 400 år før vår tidsregning. Han mente at alt bestod av udelelige partikler, og han kalte dem atomer. Ordet atom betyr udelelig. Han mente at alle atomer var laget av det samme stoffet, men at de kunne ha forskjellig størrelse og form. Virkeligheten, ifølge Demokrit, består av atomene som er i stadig bevegelse, samt det tomme rom. Aristoteles (384–322 f.Kr.) Aristoteles var elev hos den kjente filosofen Platon og var en tid lærer for Aleksander den store. Han laget den første oversikten over planter og dyr og grunnla biologien. Teorien om at verden er sammensatt av fire urstoffer, ild, jord, luft og vann, stammer fra Aristoteles.
Figu svei ver av sk
Arkimedes (287–212 f.Kr.) Arkimedes var en gresk matematiker og fysiker, og han blir regnet som et av antikkens største genier. Arkimedes oppfant ulike maskiner. Han laget blant annet «Arkimedes skrue», som fremdeles brukes for å heve vann fra kanaler (se fig 1.1). De fleste av oss kjenner bedre til Arkimedes lov om oppdrift enn til oppfinnelsene hans. Det sies at han oppdaget loven om oppdrift da han lå i badekaret, at han hoppet naken ut av
1900-tallet
1905–1921
1920-tallet
1980-tallet
1990
Flere og flere detaljer om atomets oppbyg ning blir kjent.
Einstein kommer med den spesielle og den generelle relativitets teorien og oppdager den fotoelektriske effekt.
Big bang-teorien blir lansert for første gang. Teorien har utviklet og endret seg utover på 1900-tallet og støttes av observa sjoner og målinger av stråling.
Et berømt eksperi ment viser at fotoner og elektroner kan kommunisere med hverandre over store avstander og raskere enn lyset.
Hubbleteleskopet, verdens kraftigste teleskop, skytes opp og settes i bane uten for jordas atmosfære.
Kvarker, byggestei nene i protoner og nøytroner, oppdages.
Figu
Num er fi
Vi leter etter liv andre steder enn på jorda.
15
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 15
01.07.13 13:23
Kapittel 1
Figur 1.1 Arkimedes skrue. Når vi sveiver rundt, løftes vannet oppover og ren ner til slutt ut på toppen av skruen.
badekaret og sprang ut i byen mens han ropte Heureka! Heureka betyr noe slikt som «jeg har funnet det». Loven om oppdrift sier at oppdriften (en kraft som virker oppover) er like stor som tyngden av væskemengden som fortrenges. Derfor vil ting som har lavere massetetthet enn vann, flyte i vannet, mens ting som har større massetetthet enn vannet, vil synke. Det samme prinsippet gjelder for gasser, for eksempel lufta i atmosfæren vår, og forklarer hvorfor en varmluftsballong kan sveve, mens en murstein faller til bakken.
Fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde
Et geosentrisk verdensbilde innebærer at jorda (geo betyr jord) er i sentrum, mens et heliosentrisk verdensbilde plasserer sola (helios betyr sol) i sentrum av solsystemet. Kunnskapen om at det er jorda og resten av planetene som sirkler
rundt sola i vårt solsystem, er ganske ny. Det var nok flere grunner til at man så for seg jorda i sentrum. En åpenbar grunn er at det jo ser slik ut for oss, sett fra jorda. En annen viktig grunn var den store innflytelsen religioner har hatt i store deler av historien. Jorda i sentrum stemte med skapelsesberetningen i Bibelen der sol og måne ble satt på himmelen for å lyse på jorda. Nikolaus Kopernikus I 1543 utga den polske astronomen Nikolaus Kopernikus et verk han kalte Om himmelsir klenes omdreininger. I dette verket presenterte han teorien om at sola var i sentrum av solsystemet. Kopernikus selv døde samme år som boka ble publisert. I kirkelige kretser fikk ikke dette verket noen oppmerksomhet før etter flere tiår da Galileo Galilei (se side 18) også kom med en teori om at sola var solsystemets sentrum. Da ble Kopernikus sitt verk forbudt.
16
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 16
01.07.13 13:23
Veien til vårt verdensbilde
Lag på lag med forskjellig tetthet Utstyr
En glassbeholder, for eksempel et syltetøyglass Sirup Matolje Vann med konditorfarge Tunge og lette ting å legge oppi blandingen
Beskrivelse
Hell en desiliter av sirup, vann og matolje oppi glassbeholderen. Når det har etablert seg en lagdeling, kan du for søke å legge oppi forskjellige ting. Legg merke til hvor i blandingen de forskjellige tingene stopper.
Forklaring
Sirup, vann og matolje har forskjellig tetthet. Sirupen legger seg nederst fordi den er tyngst. Vannet blir liggende mellom sirupen og matoljen. Grunnen til at vi farger vannet med konditorfarge, er at det er lettere å se lagdelingen, og kanskje er det også litt mer spen nende for barna med litt farge.De tingene vi legger oppi, vil synke gjennom de væskene som har mindre tetthet, men flyte oppå de som har større tetthet. I dette eksempelet slapp jeg ned en nøkkel og en stein, som gikk helt gjennom sirupen, to druer, som la seg oppå sirupen, en trepinne, som la seg oppå vannet, men sank gjennom matoljen, og et sammenkrølla matpapir, som la seg oppå matoljen. Etter en stund hadde papiret trukket til seg så mye olje at det sank ned gjennom matoljen og la seg oppå vannet.
Giordano Bruno Giordano Bruno var en italiensk munk som ble brent på bålet av inkvisisjonen i år 1600. Bruno sa blant annet at verden er uendelig og ikke har noe sentrum, og at stjernene er soler a kkurat
som vår sol, men ser små ut fordi de er så langt borte. Bruno var ingen vitenskapsmann, så hans overbevisning hang ikke sammen med observasjoner og eksperimenter, slik som hos for eksempel Galileo Galilei. Bruno trodde på et 17
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 17
01.07.13 13:23
Kapittel 6
Hva er luft?
Hvorfor kan fugler fly og store fly holde seg i lufta? Fordi luft er noe. Luft har masse og vekt. Vi kan ikke se lufta, men vi kan kjenne at den er der. Vi kan kjenne vinden mot huden, og vi kan få ting til å fly i lufta hvis de har den rette formen. Vi vet at den enorme vekta av et stort fly holdes oppe fordi lufttrykket under vingene er større enn lufttrykket over vingene. Luft er en blanding av mange gasser. Omtrent fire femdeler av lufta er nitrogen, mens omtrent en femdel av lufta er oksygen, som vi trenger for å kunne leve. I tillegg er det små mengder av andre gasser, for eksempel edelgassen argon, vanndamp og karbondioksid.
ver)
Luft er noe og tar plass
et papirark, faller det ikke rett ned, fordi det blir bremsa av lufta. Hvis vi ikke hadde hatt luftmotstand, ville et papirark og en stein ha nådd bakken samtidig. Papirflykonkurranse Det arrangeres konkurranser i å få sendt papir fly lengst mulig og å få dem til å holde seg lengst mulig i lufta. I 2012 kastet Joe Ayoob papirflyet sitt 69,14 meter. Med dette er han verdensrekord holder i papirflyflyging. Konkurransen fant sted i Sacramento i USA. Papirflykonkurranse kan være morsomt i bar nehagen. Vi kan prøve forskjellige måter å brette flyene på og se hvilken type som flyr lengst.
For barn er det vanskelig å forklare at luft ikke er tomt rom. Siden vi ikke kan se lufta direkte, må vi prøve å vise hva den gjør med ting. Vi kan blåse opp en ballong og se at lufta vi puster inn i ballongen, får den til å bli større. Hvis vi slipper Er et tomt glass tomt? Klipp ut ei lita papirdokke. Teip den fast i bunnen av et glass. Sett glasset forsiktig ned i en behol der med vann, med åpningen ned. Senk glasset helt ned i vannet. Ta glasset forsiktig opp igjen. Kjenn på dokka. Er den våt? I det vi til daglig kaller et tomt glass, er det luft. Når vi presser glasset rett ned i vannet, vil ikke
lufta kunne komme ut av glasset og blir fanget der inne. Lufta presses litt sammen, og derfor blir det litt vann nederst i glasset, men i resten av glasset er det fullt av luft som hindrer vannet i å komme inn. Papirdokka blir ikke våt fordi det ikke kommer vann til så langt opp i glasset.
82
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 82
01.07.13 13:27
Luft og lyd
Vis at det finnes luftmotstand Klipp ut to små pappdokker. Prøv å få dem så like som mulig. Til den ene dokka lager du en liten fall skjerm av silkepapir. Finn et sted det er litt høyt ned. I en trapp, oppå et bord eller lignende og slipp de to dokkene samtidig. Er det forskjell på når dokkene når bakken? Dokka med fallskjerm vil naturligvis falle sak tere enn den uten, men hvorfor er det slik? Galileo Galilei var den første som kom med teo rien om at et legemes masse ikke ville hatt noe å si for fallhastigheten dersom det ikke var luft motstand. Luft består av molekyler, og disse kolliderer stadig med det som faller. En fallskjerm av silke papir får en stor overflate som blir bremsa av kolli sjonene med luftmolekylene. Silkepapir er særlig
gunstig å bruke fordi det ikke slipper molekylene så lett gjennom. Hadde vi ikke hatt luftmotstand (kollisjoner med luftmolekyler) ville altså en stein og ei fjær nådd bakken samtidig om vi slapp dem samtidig. Dette ble vist av astronauten David Scott da han hadde kommet til månen med Apollo 15-rom skipet. På månen er det ikke noen atmosfære. Han slapp en hammer og ei fjær som traff bakken nøyaktig samtidig.
På samme måte som vi kan dytte en trepinne bortover ei vannflate, kan vi få et papirfly til å gli gjennom lufta. Formen på flyet avgjør om flyet seiler godt eller raskt faller til bakken.
til å holde seg i lufta uten å bruke særlig mye energi.
Bygg
Lufta kan bevege seg
Er e Lag
Figu
Figu
Lag
Varm luft er lettere enn kald luft
Når varm luft varmes opp, tar den større plass. Altså er det færre molekyler i en liter med varm luft enn i en liter med kald luft. Det er dette som utnyttes for å få varmluftsballonger til å fly. Fugler kan bruke varme oppstrømmer
Luft som beveger seg, kaller vi vind. En fugl eller et seilfly kan holde seg i lufta fordi de er i bevegelse. På samme måte kan en papirdrage fly i vinden. Da er det hovedsakelig lufta som beveger seg. Derfor må man fly drager en dag det er litt vind. Vind kan utøve kraft. Det er dette som utnyttes for å drive vindmøller.
Vis a Vis a
Pap
83
0000 103494 GRMAT Natur 2 130101.indb 83
01.07.13 13:27