Natur 1 bla i bok

Nat ur, hel

se og bev

ege lse

I samme serie:

Hjø rd is h.k

biologi, i p innen unnska en innføring g. et ende fagk g utviklin lige nnlegg har blant ann ekrafti en gru van og mange d og bær Boka gir evolusjon og mangfol og bilder av gg forslag til ogisk økologi nes rivelser ne biol har i tillei barnehage begrepe eholder besk natur. Den s ider sk nomføre g for alle årst gjen Boka inn dyr i nor og som kan vitetsforsla planter aktiviteter og akti turer og åde. Det er turdeler næromr e og ute. n dekker egelse i ure både inn nat bev lever helse og t knyttet n opp t Natur, nær 1. Bar er åde ur og Nat omr ningen nskaps agen. av kun erutdan for barneh n agelær nter, barneh rammeplane n. erstude agelær i barnehage opp mot r barneh arbeide boka er ppen for og andre som Målgru ere agelær barneh .no r: ndamm ressurse else.cappele nett Boka har helsebeveg atur www.n

. Bak ke

på lelektor cand. høgsko ke er skole med eim.

H.K. Bak ne Høg i Trondh tHjørdis Mauds Min NTNU ng videreu logi fra nn- og Dronni rad i øko st på gru gen, og ervi scient-g tdannin naturhar und læreru Bakke i barnehage kurs om n. Hun rekke g dannin gg holdt en s i barnehage videregåfra har i tille rfagets plas faring natu sningser og biologi. fag og undervi rfag har også le innen natu ende sko

Natur 2

ba rn op pl

. Bak ke

ev er na tu

re n

Natur 1. Barn opplever naturen dekker deler av kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse i barnehagelærerutdanningen og er nært knyttet opp mot rammeplanen for barnehagen.

Hjørdis h.k. Bakke Natur 1

Natur 2 Hjø rd is h.k

Målgruppen for boka er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen.

11:39 14.05.13

2-02- 4062 ISBN ISBN 978-8

Natur, helse og bevegelse

Natur 1. Barn opplever naturen gir en grunnleggende fagkunnskap innen biologi, økologi og evolusjon og har blant annet en innføring i begrepene biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Boka inneholder beskrivelser og bilder av mange vanlige planter og dyr i norsk natur.

Den har i tillegg forslag til turer og aktiviteter som kan gjennomføres i barnehagenes nærområde. Det er tur- og aktivitetsforslag for alle årstider både inne og ute.

2-6

Boka har nettressurser: www.naturhelsebevegelse.cappelendamm.no

226 202 406 9 788 .cda.no www

Natu r, hel

se og bev

egel se

Klaff

de

byggen

e for fore interess alle med trale tema er: ok for . Sen er ei fagb ehagen Dette eid i barn helsearb n • kroppe ring • ernæ • hygiene a • inneklim

r

uren

Rolv Lun

aktuell opp mot på stoffet a er basert ning, knytte t på å Utvalg av tem gelærerutdan det lagt vek e. barneha nskapsområne.

Det er g på temaen lan for i kun ingslinje forsknin om rammep ingsutbytta le retn ft av lær nasjona Forskri , ker flere bevegelse i de og dek tudenter gen. og e rers hels eha gelæ Natur, i barn barneha arbeider boka er som for n re ppe and Målgru gelærere og barneha m.no urser: elendam nettress egelse.capp Boka har helsebev atur www.n

se dhe im Hel

r

k. Bakke

Natu dis h.

n utfo

rsker

naturfen

omen

Ro lv Lun

dh eim

Helse de helsear Forebyggenrnehagen i ba

er

med scient) et og (dr. er biol har jobb deldheim lt. Han mid Rolv Lunsom spesialfe for nærings vært i fysiolog med oppdrag årene har han len år 15 Høgsko smange en. De siste nsis ved nom undervi industri e amanue ne. Gjen som 1. re åren eansatt g Mauds Min han de sene de hels Dronnin forskning har forebyggen av ning og ielt opptatt . vært spesbarnehagen i arbeid

beid 14.05.13

11:39

4-0 2-02- 4062 ISBN ISBN 978-8

202 9 788

aug ard rn Lundh Neega Torbjø k Rosted Henri

Ftsliv

Frilu v

og uteli

i barn

406240

no www.cda.

tsliv Frilufuteliv og ehagen

7

257

o

1

ege lse

0624-0.indd

Tor bjø rn

Nat ur, hel

se og bev

978-82-02-4

Hen rik Ros ted Nee gaa sliv og

Ft rd Frilu uteliv

82-0 2-40

202 9 788

Natur 1 Barn opplever naturen

Lun dha ug

ISBN 978-

Hjørdis h.k. Bakke

Hjørdis H.K. Bakke er høgskolelektor på Dronning Mauds Minne Høgskole med cand. scient-grad i økologi fra NTNU i Trondheim.

Bakke har undervist på grunn- og videreutdanning i barnehagelærerutdanningen, og har i tillegg holdt en rekke kurs om naturfag og naturfagets plass i barnehagen.

Hun har også undervisningserfaring fra videregående skole innen naturfag og biologi.

Lu nd ha ug To rb jø rn Ne eg aa rd ste d He nr ik Ro

v Friluftteslliiv og u i barnehag

en

625-7

406257

.no www.cda

ISBN 978-82-02-40622-6

9 788202 406226 www.cda.no

ISBN 978-82-02-40623-3 Natur 1.indd 1

29.05.13 11:04

Forord Denne boka er skrevet med tanke på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, som trådte i kraft i 2012. I forskriften legges det vekt på praksis i utdanningen, og det poengteres spesielt at Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være retningsgivende for den undervisningen og utdanningen studentene får på barnehagelærerutdanningen.

Derfor er rammeplanene også hyppig referert til i boka. Det har vært viktig for meg at det som presenteres her, er kunnskap som behøves i barnehagen, og som forbereder studenten på det kommende yrket som barnehagelærer på en realistisk måte.

Utdanningen skal forholde seg til lov om barne­ hager av 17. juni 2005 nr. 64 og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

(Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, 2012)

Bakgrunnskunnskap

Boka inneholder bakgrunnskunnskap som trengs for å inspirere barn til å undersøke naturen rundt seg, og forslag til aktiviteter ute og inne. Jeg mener barnehagelærerens bakgrunnskunnskap er viktig. Uten egen kunnskap er det vanskelig å formidle noe til andre på en lettfattelig måte. Derfor har jeg lagt vekt på innledende teori som er viktig for å forstå prosesser i naturen, og hvordan organismer påvirker sitt miljø og blir påvirket av det. Av den grunn bør

kapitlene som omhandler mangfoldet i naturen og bærekraftig utvikling leses først.

Boka gir ingen fullstendig oversikt over naturfagene. I stedet har jeg konsentrert meg om noen aktiviteter vi kan gjøre sammen med barn, hvilken bakgrunnskunnskap vi trenger for å gjøre disse aktivitetene, og forslag til hvordan vi best mulig kan oppmuntre barna til å undersøke naturen selv.

Noen deler av teksten er markert med .

Dette er faktakunnskap som går litt mer i dybden eller som tar for seg et dyr, en plante eller et fenomen.

Turer og aktiviteter i naturen

Med tanke på aktiviteter har jeg tatt utgangspunkt i planter og dyr som er vanlige i store deler av landet, som det enkelt å finne på aktiviteter med, eller som har noe spesielt ved seg som gjør dem ekstra spennende å studere. Forslag til aktiviteter er merket med i teksten.

Det sier seg selv at ivrige barn og voksne vil finne mye som ikke er nevnt her, og som det trengs bestemmelseslitteratur for å finne ut hva er.

Gode håndbøker er uvurderlige når man er ute i naturen. Det finnes mange bøker på markedet, og hvilke en velger, avhenger blant annet av hvor mye en kan fra før.

Bruk nærmiljøet

Ofte tenker vi på naturopplevelser som noe som foregår ute i skogen på tur. Det er selvfølgelig en del av det, men natur kan også oppleves inne 11

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 11

24.05.13 15:53

Forord

eller ute på barnehagens område. Selv i den tettest befolkede by vil vi, hvis vi leter, finne et utall muligheter til å studere naturen på nært hold.

Det viktigste er til sjuende og sist barnehagelærerens holdninger og vilje til å tilrettelegge for lek og utforskning. Hvis personalet i barnehagen er engasjert og interessert i å lære seg nye ting, vil det smitte over på barna.

Ettersom jeg har tatt utgangspunkt i aktiviteter barna kan være med på, og hva vi kan gjøre til forskjellige årstider, kan det være noe overlapping mellom de forskjellige kapitlene. For eksempel beskrives mange smådyr i kapittelet «I blomsterenga», men jeg har likevel valgt å ha et eget kapittel om insekter og andre smådyr.

Samtaler

I tillegg til forslag til aktiviteter som kan gjøres i barnehagen, har jeg også med forslag til samtaler med barn om ulike fenomener og prosesser i naturen. Samtalene med barna kan ha et utall forskjellige temaer, og forslagene viser at samtalene og undringen er en viktig del av barns måter å tilegne seg kunnskap om verden på.

Forslag til samtaletema er markert med grønn ramme i teksten.

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna […] lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen […]

(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver)

De yngste barna i barnehagen

Dette er ei barnegruppe som ofte har blitt oversett når det gjelder naturfaglige aktiviteter.

Den nye Forskrift om rammeplan for barnehage­

lærerutdanning (2012) framhever denne barnegruppa spesielt. Jeg synes dette er viktig å legge vekt på i litteratur som skal brukes av barnehagelærerstudenter. Det vi vil undersøke sammen med de yngste barna, må være lett å finne og legge merke til, og må helst knyttes til aktiviteter barna selv kan utføre.

Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, herunder økt andel barn under tre år […]

(Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, 2012)

I boka har jeg tatt med forslag til aktiviteter jeg mener passer spesielt godt for de yngste barna.

Disse er markert med merket med «For de yngste». I tillegg kan mange av de andre aktivitetsforslagene forenkles og gjøres sammen med de yngste. Og de forslagene jeg har til aktiviteter sammen med de yngste barna, kan også engasjere eldre barn.

Til slutt vil jeg rette en takk til mine studenter gjennom mange år som jeg har lært så mye av. Også takk til gode kollegaer på Seksjon for naturfag med miljølære ved Dronning Mauds Minne for gode råd og innspill. Takk også til forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdahl og fagkonsulenter i Cappelen Damm Akademisk for oppmuntring og gode råd. En spesiell takk til Ingvild, Magnus og Ragna for mange fine samtaler og opplevelser, og ikke minst for de flotte tegningene jeg har brukt i boka.

Trondheim, februar 2013 Hjørdis H.K. Bakke

12

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 12

24.05.13 15:53

Kapittel 4

Insekter og andre smådyr Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking.

(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011)

Figu

Studenten […] er medverkande og inspirerande saman med barn i deira rørsleleik og naturopplevingar […].

(Læringsutbytte fra Nasjonale retningslinjer for barnehagelærer­ utdanning, 2012)

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 43

24.05.13 15:54

Kapittel 4

Insekter og andre smådyr egner seg godt til å studere i barnehagen. De har den fordelen at de er lette å finne, og også forholdsvis lette å holde i akvarier eller terrarier. Noe av det som gjør smådyrene så spennende å studere, er at de oppviser så stort mangfold både i form, farge og levesett.

Artene er ofte tilpassa en helt bestemt måte å leve på. Noen insekter kan for eksempel være helt avhengige av visse typer planter. I mange tilfeller er også planten avhengig av insektet.

Det å studere edderkopper, insekter eller meitemarker kan være spennende for barn i alle aldre, og man kan kombinere studiene med turer og uteaktiviteter. Det kreves ikke noe stort uteområde, og man trenger heller ikke å dra på lange turer for å finne smådyr.

kter igur

gle-

gl +

Vær en god rollemodell

Mange barn er fasinert av smådyr, men voksne kan i mange tilfeller reagere negativt på at barn kommer og viser dem fram. Voksne kan ved sine negative tilbakemeldinger frata barna mye av gleden og undringen over disse dyrene.

Hvis vi reagerer negativt og kanskje med redsel på småkrypene, overfører vi holdninger og oppfatninger til barna. Derfor er det viktig å være bevisst på hva vi formidler, også gjennom kroppsspråket.

Det er viktig at dyrene blir satt tilbake der de ble funnet. Det gjelder også hvis dere har tatt med dyr tilbake til barnehagen for å studere dem nøyere. Det er viktig for dyrene, men også for naturen. Ved å sette for eksempel dyr fra ferskvann ut i et annet vann enn der vi fant dem, kan vi sette ut arter som ikke fantes i vannet fra før, eller vi kan spre smittestoffer. Mange smådyr gjemmer seg under trestokker, steiner og liknende. Det er greit å løfte opp og se, men legg dem tilbake slik de lå.

De fleste av smådyrene tilhører de virvelløse dyrene. Insekter, edderkoppdyr og snegler har for eksempel ikke noe indre skjelett (virvler), men mange av dem har et hardt ytre skall som beskytter myke kroppsdeler. Børstemarker, mangefotinger, krepsdyr, insekter, bløtdyr og edderkoppdyr har alle arter som regnes som

smådyr. Edderkopper og insekter er to av de mest artsrike dyregruppene på jorda og trenger en nærmere presentasjon. Mange av smådyrene blir også omtalt i andre kapitler i denne boka.

Utstyr for å studere smådyr

Det utstyret vi trenger for å studere små­dyrene, er enkelt. Det kan være fint å ha en lupe som kan forstørre dyrene, og et hvitt fat eller en hvit boks å ha dem i. Hvis vi skal oppbevare dyrene en liten stund, kan vi ha dem i et glass med lokk. Det må lages hull i lokket slik at de får luft, og de må ha noe å gjemme seg i som minner om det miljøet de lever i. Hvis vi for eksempel fanger bladbiller, må vi ha noe grønt der, helst den typen blader billene spiser. En håndlupe er også god å ha.

Mange av smådyrene er så små at vi ikke klarer å se detaljene med det blotte øye. Luper finnes i mange former. Det kan for eksempel være forstørrelsesglass med skaft eller bokser med et lokk som forstørrer.

Figur 4.1 Det finnes mange forskjellige typer luper på markedet. Et hvitt fat er fint å ha når smådyrene skal studeres nærmere.

Figur 4.2 Et syltetøyglass med hull i lokket kan fungere som hjem for smådyr i noen timer.

44

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 44

24.05.13 15:54

Insekter og andre smådyr

Lag en fallfelle for insekter og andre smådyr Mange smådyr er det bare å plukke forsiktig opp fra der de sitter, og overføre til en passende boks for å studere dem videre. Vi kan også sette opp feller. Det kan være spennende å se om det blir noen fangst i fella. Feller er spesielt godt egna til å fange smådyr som er ute om natta.

For å lage ei smådyrfelle trenger du en boks eller et glass du kan grave ned i jorda. Et tomt yoghurtbeger eller syltetøyglass vil for eksempel gjøre nytten. Grav ned begeret slik at jorda står helt opp til kanten.

Det kan være lurt å legge tak over i tilfelle regn.

Taket kan for eksempel være en treplanke lagt oppå noen steiner. Taket må ikke ligge tett ned til begeret for da kommer ikke smådyrene seg nedi.

La fella stå over natta, og se hvilke dyr som har kommet oppi.

Ei veldig enkel felle kan lages ved å hule ut et appelsinskall eller en potet. La det være igjen

rikelig med matrester innenfor skallet. Legg det hule skallet med åpningen ned, og se om noen finner veien inn for å ta restene av appelsin på innsiden av skallet. Pass på at underlaget er litt ujevnt slik at smådyrene får plass til å krabbe inn.

Figur 4.3 Ved å legge ut uthula appelsinskall med rester av fruktkjøtt kan en lokke til seg smådyr som liker frukt og søtt.

Figur 4.4 Eksempel på ei enkel insektfelle. Her er det brukt et plastbeger, en planke og noen småsteiner.

45

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 45

24.05.13 15:54

Kapittel 4

Insekter

Insekter finnes på alle kontinenter i verden og i alle miljøer, bortsett fra i saltvann. Som gruppe er insektene veldig vellykkede, og mange av dem

har eksistert nesten uendra i mange millioner år. Da de første pattedyrene dukket opp på jorda, hadde de mest primitive insektene vært her i over 150 millioner år allerede. Mange av

Lag en samling av sneglehus Sneglene tilhører ei gruppe dyr som kalles bløt­ dyr, og som også omfatter muslinger og blekk­ spruter. Bløtdyrene har ikke noe indre eller ytre skjelett selv om mange av dem har harde skall på utsiden. Vi finner snegler både i ferskvann, i salt­ vann og på land.

Snegler på land kan ha mange forskjellige fasonger. Noen har avlange hus, noen er helt flate, og noen har vanlig sneglehusform. En vanlig art å treffe på er hagesneglen. Hagesneglen kan opptre i store mengder når det er fuktig vær som eksem­ pelvis etter en regnskur. Hagesneglene er veldig variable i fargen. De kan være helt gule eller brune eller stripete i gule og brune farger. Tross de store fargeforskjellene fra snegl til snegl regner vi alle som samme art. Samle de tomme husene, og se hvor mange dere finner. Det finnes også mange andre typer landsnegler som har hus. Noen har flate hus, de kaller vi skivesnegler, og andre har spisse lange hus og kalles tårnsnegler.

Figur 4.5 Hagesneglen er veldig vanlig i vegetasjon på fuktige steder. Alle sneglehusene til høyre er fra samme art, selv om de ser nokså forskjellige ut.

Brunsnegl og boasnegl Mange landsnegler har ikke skall. I de siste årene er det også kommet flere nye sneglearter til Norge, og disse sprer seg raskt. Eksempler på det er brunskogsnegl og boasnegl, eller boa­ kjølsnegl som er det korrekte navnet. Begge arter har kommet hit som blindpassasjerer på innførte planter i form av egg som har ligget i jorda. Brun skogsnegl spiser friske planter og kan gjøre stor skade i hager og åkre. Derfor prøver mange å holde bestanden nede.

Boakjølsneglen ødelegger ikke vegetasjon, men den kan fortrenge arter som opprinnelig hører hjemme i norsk fauna. Svart skogsnegl, som tidligere var en veldig vanlig art, er enkelte steder i tilbakegang, og det kan skyldes innførte

konkurrerende arter. I områder der det er brun­ skogsnegler, kan det være bra å ha boakjølsne­ glene siden de spiser andre mindre snegler.

Figur 4.6 Brunskogsnegl (øverst) og boakjølsnegl. Begge arter er innført til Norge og er uønska i våre økosystemer.

46

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 46

24.05.13 15:54

Insekter og andre smådyr

insektene har også utviklet seg i nær kontakt med plantene de lever av, og derfor er enkelte insekter helt avhengig av spesielle plantearter for å overleve – og omvendt.

Insekter er ei mangfoldig og artsrik dyregruppe. De har de mest utrolige løsninger på de utfordringene miljøet gir dem. Munndeler og det ytre skallet har blitt forma av utviklingen til et utall fasonger og farger. Noe av suksessen til insektene skyldes nok at de er små. De kan leve oppi blomster, i pelsen til dyr og i små dammer av ferskvann. De har kort livssyklus, og ett insekt kan legge mange egg. Derfor blir den genetiske variasjonen stor, og utvikling av nye trekk hos ei gruppe kan skje fort. På den måten tilpasser de seg raskt nye livsmiljøer. Felles for alle insekter er at de har larvestadier, tredelt kropp og seks bein. De fleste har også to par vinger.

Figur 4.7 Ei husflue har spesielle hår på beina. Hårene kleber seg fast til underlaget. Det gjør den blant annet i stand til å gå oppover et vindu uten å falle ned.

Fi

Insektkroppen er tredelt

Insektkroppen er delt i tre hovedsegmenter: hode, bryst og bakkropp.

Hode På hodet har insektene munndeler og antenner. Antennene er sanseorganer og kan være korte som hos ei marihøne eller lange som hos rov­billen på bildet under. Insekter lever på «alt mulig». De er planteetere, avfallsetere, rovdyr og

Figur 4.8 En skorpionfluehann. Utveksten på bakkrop­ pen, som kan likne på en skorpionbrodd, er hannens reproduksjonsorgan.

Figur 4.9 En tredelt insektkropp med vinger og tre par bein.

47

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 47

24.05.13 15:54

[start del]

Del 3

Årstidene

Figu

Fagområdet [natur, miljø og teknikk] skal bidra til at

Sentralt i dette arbeidet [studentenes læring] er frilufts-

barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr,

liv, naturoppleving og rørsleglede, mellom anna kjenn-

landskap, årstider og vær.

skap til samisk årstidskalender og de åtte årstidane.

(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011)

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 99

(Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, 2012)

24.05.13 15:55

e og igur

Del 3

I vårt land er det naturlig at aktivitetene i barnehagen til en viss grad følger årstidene. Årstidsendringene gjør at vi kan oppleve mange typer vær og et vidt spekter av opplevelser og aktiviteter i løpet av få måneder. Årstidene har stor betydning for både plante- og dyreliv. Planter og dyr i Norge må tilpasse seg på en helt annen måte enn de trenger å gjøre i tropiske strøk. Vinteren byr på problemer i form av tørke, fordi vannet fryser og det er lite mat. I tillegg er dagene korte, eller det finnes ikke dagslys i det hele tatt. Når vinter avløses av vår, endrer naturen seg til et sted med yrende liv og fuglesang.

En del planter er spesialiserte til å utnytte tiden før lauvtrærne får blader til å blomstre og reprodusere seg. Sommeren er mindre spektakulær enn våren, men det er en travel tid for planter og dyr som skal rekke å formere seg og kanskje lagre opp mat til en ny høst og vinter. Høsten byr på flotte farger, og dyr og planter registrerer at daglengden minker, og at temperaturen faller. Trekkfuglene starter trekket sørover, en del dyr går i dvale eller hi, mens andre nøyer seg med å møte vinteren med tykkere pelslag og mer underhudsfett. Årstidene gir oss mulighet til mange varierte naturopplevelser. Det er stor forskjell på det å springe rundt barbeint på ei strand i sola og det å gå på ski mellom snøtunge trær, men siden landet vårt ligger såpass langt nord, kan vi oppleve begge deler i løpet av noen få måneder.

end-

Følg

igur

Når starter sommeren?

Årstidsendringene er glidende overganger, og ingen kan si eksakt når våren slutter og sommeren begynner. Vanligvis lar vi våren utgjøre månedene mars, april og mai, sommeren juni, juli og august, osv., men det vil være store variasjoner fra sted til sted både sammenlikna med andre steder og fra år til år.

Samenes åtte årstider

I samisk tradisjon er året delt inn i åtte årstider.

Dette fanger på mange måter bedre opp alle de endringene som skjer, og det er lettere å skille for eksempel tidlig vår fra sein vår. Forskjellene kan være veldig store i naturen, avhengig om vi er ute en dag i mars eller en dag i mai, men begge faller inn under begrepet vår hvis vi legger den firedelte inndelingen etter måneder til grunn.

I den samiske kulturen er året i stor grad delt inn etter hvilke arbeidsoppgaver som måtte gjøres til forskjellige årstider.

Meteorologisk definisjon av årstidene.

Meteorologisk er årstidene definert ut fra den normale middeltemperaturen i løpet av et døgn.

Når døgnmiddeltemperaturen er over 10 °C, er det sommer, og når den er under 0 °C, er det vin­ ter. Høst og vår er tiden med døgnmiddeltempe­ ratur mellom 0 °C og 10 °C. Siden det er normal temperatur en skal gå ut fra, vil ikke døgn som er ekstra kalde eller ekstra varme i forhold til tid på året telle. Men dette er heller ikke en uproblema­ tisk måte å definere årstider på. Det er områder i Norge som etter denne definisjonen ikke har vin­ ter eller sommer i løpet av et år.

Følg med på årstidsendringene For å bevisstgjøre barn om de store endringene som skjer i naturen, kan vi gjerne ha aktiviteter som går gjennom hele året. På den måten ser vi de store forskjellene på for eksempel et snødekt jorde og et jorde dekket av nyspiret korn. For små barn er det ingen selvfølge at de husker så langt tilbake som til forrige vår eller vinter, og selv om de gjør det, kan det være vanskelig å huske detal­ jer og å sette endringene i riktig rekkefølge.

100

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 100

24.05.13 15:55

Årstidene

Sammenlikn samiske og norske årstider Klipp ut to sirkler i papp, del inn i tolv like store deler og skriv på navnet på månedene. Den ene deles inn i fire årstider og den andre i åtte. For å se hvilke måneder som hører til hvilke årstider, er det lurt å fargelegge årstidene i forskjellige farger.

I den samiske kalenderen kan en årstid starte midt i en måned og ikke alle årstider er like lange. Det vil også være noen forskjeller innen forskjellige samiske kulturer. Den inndelingen som vises her,

er hentet fra http://www.trestammersmote.no som er et prosjekt initiert av landsdelsutvalget for Nord-Norge.

For å forenkle kan vi ha bare én kalender, men i barnehager med både samiske og norske barn er det et poeng å ha begge for å sammenlikne inn­ delingen av året i de to tradisjonene. Lim gjerne på bilder som illustrerer det som er spesielt for årstiden.

Følg et tre gjennom året For små barn som ennå ikke har fått noen begre­ per om årstider og årstidsendringer, kan det være nødvendig å se dette på en helt konkret måte.

Ved å ha et fast tre å besøke gjennom året kan endringene bli veldig håndfaste, og barna kan bli bevisste at naturen endrer seg fra gang til gang når de er på besøk. Det vil også hjelpe å ha med kamera og ta bilde av treet, for eksempel én gang i

måneden. Det er best om treet er på uteområdet eller i barnehagens nærmiljø. Sett av tid til å se på treet og sammenlikne det med hvordan det så ut sist dere var der. Alle typer lauvtrær kan brukes.

Noen, slik som lønn og osp, blir ekstra fine om høsten. Andre, slik som hegg og selje, har flotte blomster om våren.

101

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 101

24.05.13 15:55

Del 3

Lag naturdagbok For litt større barn kan det være interessant å studere et naturområde. Ikke bare ett enkelt tre, men også vegetasjonen rundt, smådyrene vi fin­ ner, spor om vinteren og fugler en ser i nærhe­ ten. Vi kan lage ei naturdagbok der vi følger et lite naturområde gjennom året. I naturdagboka kan

vi lime inn bilder, skrive ned hvilke planter som blomstrer, observasjoner av dyr eller spor etter dyr og skrive ned temperatur og hvordan været er. Pressa blomster og blader kan også være fine å ha med i naturdagboka.

102

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 102

24.05.13 15:55

Kapittel 8

Naturen våkner til liv Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og

Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold

aktiviteter til alle årstider og i all slags vær.

til barns læringsprosesser.

(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011)

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 103

Figu

(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011)

24.05.13 15:55

d

r

Kapittel 8

Tidlig om våren, eller det som i den samiske årstidssyklusen blir kalt vårvinter, begynner de første trekkfuglene å komme tilbake, fuglene synger, og de første vårblomstene dukker fram.

Alt dette er lett å legge merke til også for ganske små barn. Det yrer av liv både i skog og fjære, og vi behøver ikke å dra langt for å finne vårtegnene.

m

t

å

Hvem har bodd under snøen?

Undersøk bladene fra i fjor Under trærne kan vi finne restene av noen av bladene som falt fra trærne i fjor høst. Nå er de myke delene borte, og bare bladnervene er igjen.

Dette gir oss en fin mulighet til å studere nerve­ nettet i forskjellige blader. Spesielt hos lønn er det mange blader som ikke er helt nedbrutt når snøen forsvinner. Barna kan få se at det som var et helt blad i fjor høst, nå er blitt gjennomsiktig og nesten borte.

Før det kommer nytt gress som vokser over det gamle og visne, kan vi se ganger etter gnagere som har levd under snøen om vinteren. Spe­ sielt på steder der gresset har vært høyt, er disse gangene lette å se. Vi kan snakke med barna om hvem de tror har bodd under snøen, og hvor de dyrene er nå. Barna kan lære at dyrene finnes om vinteren også, selv om vi ikke ser dem.

Har noen sett noen vårtegn?

Er det noen av barna som har lagt merke til noen vårtegn? Har noen funnet en hestehov eller sett ei humle eller ei flue? Slike samtaler

Figur 8.1 Et blad fra en platanlønn som har ligget under

kan hjelpe barna til å bli mer oppmerksomme

snøen en vinter. Bare nervenettet er igjen, og bladet er

på de endringene som skjer rundt dem.

blitt gjennomsiktig.

Finn vårblomster og se etter de første insektene som flyr om våren Vi kan finne mange vårtegn i nærmiljøet rundt de fleste barnehager. De første blomstene som kom­ mer, og de første insektene som flyr om våren, er lette å legge merke til siden det ikke er så mange

arter å se på denne tiden. Hvor mange vårblom­ ster klarer dere å finne? Pressa vårblomster blir flotte innslag i naturdagboka.

På hestehovtur med de yngste Der det finnes hestehov, er denne en godt egna plante å utforske sammen med de minste barna.

Som regel behøver en ikke gå langt for å finne den, og den er lett å legge merke til, både på grunn av fargen og fordi den er den første blomsten som

kommer. Ta gjerne med hestehoven tilbake til bar­ nehagen, ta bilder av den og heng opp eller press den og lim den under kontaktplast slik at barna kan få med seg sitt eget gule vårtegn hjem.

104

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 104

24.05.13 15:55

Naturen våkner til liv

Tilpasninger til tidlig vår

Insektene som skal fly tidlig på våren, må være hardføre. Været kan være ustabilt med sol én dag og sludd og snø den neste. Noen av de første insektene vi ser om våren, er humler, og hvis du ser nøye på humla, ser du at den har «pels».

Insekter har i utgangspunktet samme temperatur som omgivelsene, men humla har tilpasninger på cellenivå som gjør den i stand til å øke kroppstemperaturen sin ved hjelp av raske bevegelser i flygemuskulaturen. Be­håringen hjelper den å holde på varmen den har klart å opparbeide seg. Humler og bier er viktige bestøvere for mange tidligblomstrende planter. De

humlene som flyr tidlig på våren, er dronninger (befruktede hunner) som har overvintra på lune steder og skal starte opp et nytt humlebol.

Selv om vi vanligvis ikke er så glad i fluer, er den første flua som begynner å surre i vinduskarmen et vårtegn. I likhet med andre insekter som flyr tidlig, har den overvintra på et lunt sted, gjerne innomhus, og er nå klar for parring og egglegging. Andre vårinsekter som er lette å legge merke til, er den sjuprikka marihøna, enkelte arter av teger og neslesommerfugler.

Nesle­sommerfuglene flyr allerede i mars/april hvis været er bra. Da kommer de fram, parer seg og legger egg. Neslesommerfuglen legger sine egg på de små nesleskuddene som begynner å stikke opp fra jorda. Når det er gjort, dør det voksne insektet, og vi ser ikke neslesommer­ fugler igjen før utpå seinsommeren når puppene har klekket. De som flyr på høsten, skal igjen overvintre til neste vår. Vi kan finne larvene på nesleplanter. De er lette å kjenne igjen, og de har en enorm appetitt på nesleblader.

Figur 8.2 Neslesommerfugllarve.

Figur 8.3 Humla har «pels» og er godt

Både planter og smådyr som vi finner tidlig på våren, har spesielle tilpasninger som gjør dem i stand til å nyttiggjøre seg denne perioden på året. Tidlig om våren kan det være kuldegrader, det kan komme sludd og snø, og for dyr kan det være sparsomt med mat.

Vårens første insekter

Figu

Figu

rusta for litt ruskevær en tidlig vår.

105

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 105

24.05.13 15:55

Kapittel 8

gbie

Noen typiske vårinsekter Honningbie

Humle

Husflue

Neslesommerfugl

Rognetege

Sjuprikka marihøne

Vanlig jordløper

Honningbia lever ikke vilt i Norge. Den er avhengig av at det settes opp biku­ ber, men det kan likevel hende at de slår seg ned i hus, murer eller liknende når kolonien deler seg, og den gamle dronningen forlater bolet sammen med en del av arbeiderne. I slike tilfeller bør en kontakte en birøkter for å få hjelp til å flytte dem. Biene er i utgangspunktet fredelige dyr, men man skal ikke gå for nær bikuben eller bolet. Da kan biene stikke for å forsvare hjemmet sitt. I likhet med humla har honningbia hår på kroppen og flyr tidlig på våren.

Humlene tilhører samme familie som bier og er blant de aller første insek­ tene som flyr om våren. Legg merke til «pelsen». I Norge finnes det over tretti humlearter som varierer i farge og størrelse. Humlene lever av nektar og pollen og er viktige bestøvere.

Dette er ei av de vanligste fluene som finnes i hele verden. Larvene til hus­ flua er hvite og kalles ofte magotter. Larvene klekkes omtrent ett døgn etter at eggene er lagt. Det går an å se forskjell på hunn- og hannflue: Hannens øyne sitter tett sammen uten noe mellomrom, mens det er et lite mellom­ rom mellom hunnens øyne. For de fleste er husflua til irritasjon, og den kan også spre sykdommer.

Neslesommerfuglen er tidlig ute om våren. Den har overvintra et lunt sted og flyr så fort sola begynner å varme, gjerne i april. Dette er en av de vanlig­ ste sommerfuglene vi har. Den finnes i hele landet, og en kan treffe på den ganske høyt til fjells.

Rognetega overvintrer som voksen og kan sees ganske tidlig på våren. Den er også lett å legge merke til om høsten fordi den søker til frostfrie steder, gjerne i hus. Den lever vanligvis på rogn og hegg, men kan i enkelte år gjøre skade på fruktavlinger.

Marihøna spiser bladlus og har slik sett ingen betydning som bestøver.

Marihøner overvintrer på frostfrie steder og kommer fram når det begynner å bli varmere i været.

Denne billen er et rovdyr og har dermed heller ikke noe med bestøvningen å gjøre. Men den er tidlig ute om våren. Etter å ha overvintra i lauv og rask våkner den til når sola begynner å varme. Den er ikke så glad i lys og ligger helst gjemt under steiner eller vegetasjon om dagen. Hvis vi løfter på kvis­ ter eller gammelt løv, er det stor sannsynlighet for å se dette raske insektet.

106

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 106

24.05.13 15:55

Naturen våkner til liv

Vårens første blomster

Planter som blomstrer tidlig, må også ha spesielle tilpasninger som gjør dem i stand til å tåle lave temperaturer. Også planter kan ha behåring. Blåveisen er et godt eksempel på det. Både stilk og knopper hos blåveisen er dekka av små hår. Hårene sørger for at det er et luftrom rundt plantedelene som bidrar til å holde bedre på varmen fra vårsola og å isolere mot vind. Ved å isolere mot vind bidrar hårene til at fordampningen blir mindre, og risikoen for å tørke ut reduseres. Mange planter lagrer sukkerløsning i cellene. Sukkeret gjør at frysepunktet senkes, og planten tåler litt kulde uten at vannet i bladene fryser.

Hvordan klarer hestehoven å blomstre så tidlig?

Planter som blomstrer tidlig på våren, lager blomsterknoppen allerede på høsten. Hestehoven er en slik plante. Hestehoven blomstrer tidlig vår, men bladene kommer først utpå sommeren. I løpet av sommeren og høsten produserer hestehoven neste års blomst. Når vårsola kikker fram, har den alt klart og kan strekke stilken opp mot sola og være den første som

blomstrer. Andre planter som blomster tidlig vår, har også gjort forarbeidet på høsten.

Hvitveisen blomstrer før trærne får blader Hvitveisen er lite konkurransedyktig og vil fort bli vokst over av gress og andre planter. Dens løsning er å blomstre før de andre plantene kommer ordentlig i gang, og før de store lauvtrærne får bladkronene sine. Tidlig om våren, før lauvet kommer, er det mye lys som når ned til skogbunnen. Seinere på sommeren vil den samme skogbunnen være ganske mørk, og det er ikke så mange blomsterplanter som kan leve i skyggen av de store trærne. Når det skjer, er hvitveisen for lengst ferdig med blomstring og frøsetting. Hvitveisbladene visner ned og vi ser dem ikke igjen før neste vår.

Figu Opp stilk

Ved siden av å ha kjønna formering, har hvitveisen kraftige utløpere i jorda som kan være mange meter lange. Det som ser ut som mange hvitveisplanter, kan i virkeligheten være én plante med sine lange utløpere. Legg merke til hvitveisen en solrik vårdag. Den snur den parabolformede blomsten etter sola slik at den får sol

Figur 8.4 Den samme skogbunnen kan se nokså forskjellig ut avhengig av hvor mye lys som slipper ned gjennom blad­ verket. Hvitveisen er en plante som utnytter tiden før lauvtrærne får blader til å blomstre og sette frø.

107

102978 GRMAT Natur 1 130101.indb 107

24.05.13 15:55