Stian Hårstad
Nabospråk og nabospråkundervisning
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 3
16.12.14 09.12
Forord Læring om nabolandas språk har en lang historie i norske læreplaner, men de seinere åra er det kartlagt at mange norsklærere nedprioriterer dette emneområdet i undervisningspraksisen sin.1 Dette er nok et utslag av den emnetrengselen som kan sies å prege norskfaget, men det skyldes også en mangel på passende didaktisk litteratur om emnet. Hovedsiktemålet med denne vesle boka er å tilby en innføring i temaet nabospråk med vekt på undervisning i emnet. Framstillinga er rettet mot både lærere og lærerstudenter som har – eller kommer til å få – grunnskolen som sin arbeidsplass. Min mening er at innsikt i nabospråka – og andre språk i Norden – har en sentral plass i den grunnkompetansen som trengs for å drive med norskundervisning. Rammene for denne boka tillater ikke store dypdykk verken når det gjelder språkhistorie eller dansk og svensk grammatikk, men jeg håper at framstillinga gir et klart omriss av det temaområdet det er tale om. Så får det være opp til leseren å søke etter utfyllende informasjon i øvrige kilder. Ei leseliste er oppført på slutten av kapittel 5. Underveis i boka blir de fleste sentrale begrep definert, men framstillinga forutsetter også kjennskap til en del grunnleggende språkvitenskapelige termer. Det vil altså være en fordel å lese denne
1.
Se f.eks. http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Aktuelt/Norsklarere/ om en undersøkelse gjennomført av Synovate for Språkrådet i 2011.
5
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 5
16.12.14 09.12
forord
boka i sammenheng med en innføring i grammatikk og gjerne også sosiolingvistisk litteratur. Boka bruker bare i liten grad avansert lydskrift, men det vil være nyttig å ha noe kjennskap til IPA-systemet2. Lydskrift blir skrevet mellom skråstreker i løpende tekst, dvs. slik: /ly:d/. Lang lyd noteres ved hjelp av lengdetegnet /:/. En stor takk går til redaktør Camilla K. Danielsen for god oppfølging underveis i bokas tilblivelse. Også forlagets konsulenter skal ha takk for mange fruktbare innspill. Jeg vil dessuten takke min kollega Ann Sylvi Larsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag som har lest et uferdig manus og kommet med nyttige tilbakemeldinger. Alle feil og mangler ved framstillinga er selvsagt mitt ansvar.
2.
IPA står for The International Phonetic Alphabet. Se dette nettstedet for mer informasjon: www.langsci.ucl.ac.uk/ipa/.
6
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 6
16.12.14 09.12
Kapittel 1
Hvorfor arbeide med svensk og dansk i norsk skole? Er det likegyldig om Pippi snakker svensk eller norsk på tv, eller om du må snakke engelsk når du bestiller pølse i Legoland? Som en del av morsmålsopplæringa i de skandinaviske landa skal det også arbeides med nabospråkforståelse. Den norske læreplanen har læringsmål som handler om forståelse av svensk og dansk, etter både fjerde, sjuende og tiende årstrinn. En grunnleggende tanke bak disse måla er at det ligger en særlig verdi i det å kunne bruke sitt eget morsmål når man kommuniserer med andre skandinaver. I denne boka skal vi se nærmere på hva det vil si å arbeide med nabospråk i en skandinavisk sammenheng. Hvor store er egentlig språkforskjellene? Hva kan forstyrre kommunikasjonsflyten i samtale med dansker og svensker? Hva er fordelene med å bruke sitt eget morsmål i samhandling med andre? Hvilket utbytte kan vi ha av å speile eget språk og egen kultur i nabolandas? Og ikke minst: Hvordan arbeider vi med disse problemstillingene i skolen?
9
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 9
16.12.14 09.12
kapittel 1
Er norsk et lite språk? La oss begynne med oss selv – og det norske språket. Det finnes ikke så mange nordmenn i verden, men er det dermed sagt at norsk er et lite språk? Det er generelt nokså vanskelig å tallfeste språk og språkbrukere – ikke minst fordi det er ulike syn på hvordan man avgjør hvor omfattende språkferdigheter en person skal ha for å kunne telle med i regnskapet. Kan for eksempel du med dine engelskferdigheter regnes som engelsktalende? Hvis vi bruker en vid definisjon, kan du mest trolig det, og da er engelsk et enormt stort språk på verdensbasis. Til sammenlikning blir norsk temmelig lite. Vi er omtrent fem millioner brukere, og de aller fleste bor innenfor Norges grenser. Har du flaks og treffer på en som har studert norsk eller lært språket på andre måter, kan du nok bruke norsk også i andre land. Men antall andrespråktalere av norsk er lite. Norsk er i stor grad begrenset til ett (nokså lite) land, og slik sett er det et veldig lite språk sammenliknet med for eksempel spansk, engelsk, mandarin (kinesisk) og arabisk. Når det er sagt, må vi også understreke at de alle fleste språk i verden er mye mindre brukt enn norsk. Avhengig av tellemåte er det mellom 5000 og 7500 språk i verden, og bare omkring 5 % av disse har mer enn én million brukere, deriblant norsk, som altså er langt oppe på lista i verdenssammenheng. Av de 5000–7500 språka som finnes i verden i dag, er langt over halvparten brukt i Asia eller Afrika. Papua Ny-Guinea alene har trolig over 800 språk (på ca. 6,7 millioner innbyggere!), Indonesia antas å ha omtrent 700 språk, og Nigeria har omtrent 500. Til sammenlikning har Europa litt over 250 språk. Kilde: ethnologue.com.
10
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 10
16.12.14 09.12
hvorfor arbeide med svensk og dansk i norsk skole?
Hvorfor og hvordan gjøre norsk større? Vi som har norsk som vårt morsmål, er vant til å skifte over til engelsk (eller kanskje et annet stort fremmedspråk) når vi treffer noen fra andre deler av verden. Norsk rekker ikke så langt, og derfor har den norske skolen i lang tid lagt stor vekt på læring av fremmedspråk, i særdeleshet engelsk. Nordmenn flest har relativt gode engelskkunnskaper og klarer seg derfor godt i møte med ikke-norsktalende, men det er likevel ingen tvil om at bare de færreste mestrer engelsk like godt som norsk. Engelsk er et fremmedspråk, og vi klarer derfor ikke å uttrykke oss like nyansert, overbevisende eller flytende som vi kan på morsmålet vårt. Dette vil for mange føre til at de legger bånd på seg og styrer unna samtalesituasjoner eller -tema de gjerne kunne utfoldet seg innenfor om de fikk holde seg til norsk. Så hva kan vi gjøre for å utvide den arenaen der vi kan snakke norsk? Vi kan selvsagt håpe på at mange ute i den store verden søker seg inn på norskkurs, men det er nok tross alt mest sannsynlig at vi fortsatt må støtte oss til engelsk (eller et annet av de store språka). Det er imidlertid én arena vi kan ha sjanse til å påvirke, og det er det skandinaviske språkfellesskapet. Som vi skal komme tilbake til i kapittel 3, har skandinavene et felles språklig opphav som gjør at det er veldig mange likhetspunkter mellom norsk, svensk og dansk. Veien til god forståelse på tvers av språkgrensene er derfor mye kortere i Skandinavia, og dette gir oss mulighet til å bruke morsmålet vårt i samhandling med over tjue millioner språkbrukere. Hvis de tre skandinaviske landa lykkes med å opprettholde (og kanskje videreutvikle) språkforståelsen seg imellom, kan vi snakke om et fellesskandinavisk språksamfunn som rykker langt opp på lista over store språk – forbi språk som gresk, kurdisk og somali. Hvis også svenske og danske skoleelever arbeider med sin forståelse av nabospråka, vil vi kunne holde oss til vårt eget morsmål når vi snakker med dem, og det vil utvilsomt ha mye å si for hvor trygge og velformulerte vi
11
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 11
16.12.14 09.12
ks]]
kapittel 1
vil føle oss i disse samtalene – sammenliknet med om de foregikk på engelsk. Lingua franca (direkte oversatt «frankisk språk») betegner et språk som blir benyttet i en kommunikasjonssituasjon der ingen av partene kan hverandres morsmål. Engelsk er i bruk som lingua franca over hele verden, mens for eksempel hindi og swahili har hatt (og har fortsatt) denne funksjonen i hhv. India og en del afrikanske land.
Ettspråkprinsippet innebærer at enhver skandinav normalt bruker sitt eget morsmål i samtale med personer fra et av de øvrige landa i Skandinavia. I stedet for å veksle mellom tre språk holder altså den enkelte seg til ett språk uavhengig av hvilket (skandinavisk) språk samtalepartneren bruker.
Et sentralt mål for arbeid med nabospråkforståelse i skolen er nettopp å kunne utvide bruksområdet for skandinavenes morsmål. Det betyr ikke en sammensmelting av de tre språka, men en slags læringsdugnad som gjør oss i stand til å motta – og forstå – kommunikasjon på ett språk og respondere på et annet, vårt eget, det såkalte ettspråkprinsippet. Vi kan snakke eller skrive norsk og få svar, muntlig eller skriftlig, på dansk eller svensk. Dermed sløyfer vi et mellomledd som i mange tilfeller kan være hemmende for begge parter. Dette mellomleddet vil naturlig nok være engelsk, som i store deler av verden fungerer som et lingua franca, dvs. et språklig redskap som benyttes for å omgå kommunikasjonsbarrierer. Partene i en samtale der et lingua franca er i bruk, vil altså hele tida måtte uttrykke seg gjennom en språkform som ikke er morsmål for noen
12
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 12
16.12.14 09.12
hvorfor arbeide med svensk og dansk i norsk skole?
av dem, og som derfor kan tenkes å begrense kommunikasjonsflyten. Man kan jo selv tenke seg hvilket språk det ville vært mest naturlig å velge om man skulle forklare noe innfløkt til en annen person: Ville da engelsk eller norsk vært førstevalget? Dessuten mener mange at vi bør velge skandinavisk framfor engelsk av mer symbolske årsaker. Vi skandinaver bør samle oss om de skandinaviske språka fordi de er en del av vår felles samhørighet og identitet. Kanskje er ikke følelsen av å være skandinav så sterk hos den enkelte i hverdagen, men den som har møtt på en svenske eller danske på en ferietur langt hjemmefra, vet hvordan denne samhørigheten brått kan blomstre opp; da finner vi lett sammen og slår av en prat som om vi var gamle kjente. Og når vi skal velge noen å holde med i en idrettskonkurranse der vårt eget land ikke er med, har mange lett for å heie på andre skandinaver. De andre skandinaviske landa har blitt «de landa det er naturlig å sammenlikne oss med», nettopp fordi det er så mange likhetstrekk mellom dem – til tross for opplagte kulturelle særegenheter. Det er likevel viktig å huske at de skandinaviske språkferdighetene må komme i tillegg til gode ferdigheter i engelsk. Hjernen vår har ingen problemer med å romme begge deler, og engelsk vil selvsagt være nødvendig i kommunikasjon med mennesker fra andre deler av verden. Et brukbart motto kan være: «Skandinavisk når du kan, engelsk når du må!»
Språkerfaring og språklæring Hovedmotivasjonen bak arbeid med svensk og dansk kan altså sies å være å øke mulighetene for å bruke det språket vi er mest fortrolige med og behersker best. Men samtidig åpner det for økt innsikt både i eget og andres språk. Blant annet vil arbeid med svensk og dansk innebære oppøving av metaspråklig bevissthet – ikke minst i form av en større forståelse av det norske språksystemet. Eller ret-
13
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 13
16.12.14 09.12
kapittel 1
tere sagt: de norske språksystemene. Norsk rommer et stort strukturelt mangfold når vi inkluderer de to skriftspråka og alle lokale talemålsvarianter. I den store sammenhengen vil svensk og dansk bare komme som en utvidelse av dette mangfoldet, og det kan gi oss en bedre forståelse av hvordan språklandskapet er sammensatt. Vi kan altså rett og slett bli bedre i norsk ved å få bedre innsikt i nabospråka. Videre er det absolutt tenkelig at den metaspråklige kompetansen kan overføres til læring av andre språk. Når man først har «gjennomskuet» ett språksystem, vil det bli lettere å få grep om andre språks byggesteiner og strukturer. Litt spøkefullt kan man si at de fem–seks første språka er de tyngste å lære. Deretter går det stadig lettere … Det er viktig å huske at arbeid med svensk og dansk ikke er det samme som fremmedspråklæring, men de strategiene vi utvikler for å hente ut informasjon fra en muntlig eller skriftlig nabospråktekst, er anvendbare også i møte med «ekte» fremmedspråk. Slik sett kan vi si at nabospråktrening er en slags rolig oppvarming til arbeid med språk som tysk eller spansk. Fordi vi i utgangspunktet forstår så mye av den danske eller svenske teksten, enten den er skriftlig eller muntlig, trenger vi å anstrenge oss langt mindre for å lykkes med kommunikasjonen, og derfor vil det være lett å finne motivasjon til å arbeide med nabospråk. En annen motivasjonsfaktor bør være at vi i hverdagen vår har store sjanser for å støte på svensk eller dansk: Nordmenn har ifølge Statistisk sentralbyrå over 1,4 millioner reiser med overnatting til Sverige i året, og over én million besøk til Danmark. På samme måte kommer både svensker og dansker i stort antall til Norge – både som studenter, turister og arbeidssøkende – så sjansene for språkkontakt blir store. I tillegg kommer bruken av dansk og svensk i film, tv, på nett og i musikktekster.
14
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 14
16.12.14 09.12
hvorfor arbeide med svensk og dansk i norsk skole?
Metaspråklig bevissthet innebærer evnen til å «se» språk både som form og innhold. Det vil si å ha et begrepsapparat til å snakke om språket som objekt med, og å kunne betrakte språklige fenomener på et metanivå.
Bakgrunnen for arbeidet med nabospråkforståelse i skolen Hvis vi vil rulle opp hele historien til arbeidet med nabospråkforståelse i Norden, må vi trolig gå tilbake til 1800-tallets skandinavisme, en bevegelse som framhevet det overnasjonale fellesskapet i Norden. Skandinavistene ville – på tross av konflikter og uenigheter mellom landa – dyrke likhetspunktene som samlet nasjonene, slik at det kunne vokse fram en større samfølelse enn den nasjonale. Sentrale kulturpersonligheter som Welhaven, Ibsen og Bjørnson støttet på ulike vis denne tanken, men skandinavismen forsvant etter hvert i de mye sterkere nasjonalromantiske strømningene; det var nasjonen som ble samlingspunktet i hvert av de skandinaviske landa. Tanken om Norden som et kulturfellesskap ble likevel ikke helt borte, og i 1919 ble den ikke-statlige organisasjonen Foreningen Norden etablert for å arbeide for å styrke samarbeidet mellom de nordiske landa. Denne sammenslutningen er fortsatt i drift og har blant annet fellesnordisk språkforståelse som et viktig innsatsområde. Seinere, i 1952, ble Nordisk råd opprettet for å legge til rette for politisk samordning på tvers av nasjonsgrensene. At nordiske borgere kan reise til nabolanda uten å vise pass, var et tidlig resultat av Nordisk råds arbeid. Medlemmene i rådet er parlamentarikere fra de nordiske landa, og de sender politiske anbefalinger til sine respektive regjeringer eller til Nordisk ministerråd for eventuell beslutning om
15
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 15
16.12.14 09.12
kapittel 1
gjennomføring. Som navnet sier, består ministerrådet av regjeringsmedlemmer fra de nordiske landa. Det er altså en slags felles nordisk regjering som gjør vedtak om det offisielle politiske samarbeidet i Norden. I 1962 ble Helsingforsavtalen vedtatt av landa som utgjør Nordisk ministerråd. Den har blitt omtalt som «Nordens grunnlov», og den trekker opp prinsipplinjene for samarbeidet mellom statene i Norden. Den omfatter mange ulike politiske felt, som klima, samferdsel og arbeidsmarked, men det som er viktigst i vår sammenheng, er artiklene om kulturutveksling og språkforståelse. Ett av momentene i denne avtalen går ut på at utdanninga i skolene i de nordiske landa «i passende omfang» skal omfatte undervisning om «språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land, herunder Færøyene, Grønland og Åland». I 2006 vedtok det nordiske ministerrådet en deklarasjon om nordisk språkpolitikk med utgangspunkt i Helsingforsavtalen. Dette ble gjort for å samordne den langsiktige språkpolitikken i de nordiske landa slik at nordboernes språklige rettigheter blir sikret. I dette ligger blant annet at de samfunnsbærende språka skal forbli sterke og levende, og at det nordiske samarbeidet framover skal foregå på de skandinaviske språka, dvs. norsk, svensk og dansk (jf. s. 62 i deklarasjonen). Et av måla som slås fast i dette dokumentet, er at alle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre, primært på et skandinavisk språk. Dette punktet har gjort at nabospråkarbeid har blitt mer vektlagt i skolesammenheng både i Norge, Sverige og Danmark. Deklarasjonen er ikke juridisk bindende, så ingen land må omsette disse kravene i politikk, men i den såkalte språkmeldinga (St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining), som gjør greie for norsk språkpolitikk, er det et eget kapittel om nettopp nordisk språkfellesskap og språksamarbeid, og dette viser hvilken vekt norske myndigheter legger på dette temaet. I språkmeldinga blir det blant annet påpekt at nabospråkforståelse kan fremmes ved hjelp av både utdanningspolitiske og kulturpoli-
16
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 16
16.12.14 09.12
hvorfor arbeide med svensk og dansk i norsk skole?
tiske virkemidler. Og på det utdanningspolitiske feltet har forpliktelsene i den nordiske språkdeklarasjonen blitt omsatt til konkrete mål i læreplanen i norsk. Disse skal vi komme tilbake til i kapittel 4. Der skal vi dessuten se på hvordan arbeid med nabospråklige tekster også kan møte andre læringsmål. Selv om de andre nordiske språka ikke blir nevnt like entydig, er det viktig å huske at læreplanen også omtaler «nordisk språk- og tekstkultur» som en del av hovedområdet «språk, litteratur og kultur», og det er dessuten et læringsmål knyttet til kunnskap om de samiske språka både etter sjuende og tiende trinn. Videre i denne boka skal vi ta for oss ulike aspekter ved den skandinaviske språksituasjonen og det å arbeide med dette stoffet i skolen. I kapittel 2 avklares hva vi mener når vi snakker om nabospråk. Deretter ser vi nærmere på grunnlaget for at norsktimene også skal omfatte undervisning i svensk og dansk, det vil si det didaktiske hvorfor-spørsmålet. Underveis i kapittelet klargjør vi en del begreper som er sentrale for den videre framstillinga. I kapittel 3 går vi inn på den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Skandinavia. Den kan hjelpe oss med å forstå hvorfor det er deler av nabospråka som er vanskeligere å trenge gjennom enn andre. I kapittel 4 kommer vi nærmere inn på nabospråkas plass i norskundervisninga, og klasseromsperspektivet blir enda mer konkretisert i kapittel 5, der vi diskuterer arbeidsmåter og metoder som kan brukes for å nå læreplanmåla som berører nabospråk.
17
105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 17
16.12.14 09.12