Mylder2 lb blabok

Heidi Antell Haugen

Toril HĂŚgeland

Kristina Reiten

Magnus Henrik Sandberg

LĂŚrerens bok

rfag u t a N

Sam

funnsfag

Heidi Antell Haugen

Toril Hægeland

Kristina Reiten

Magnus Henrik Sandberg

Lærerens bok

fag r u t Na

Sam

Illustratør: Johnny Dyrander Bokmål

funnsfag

Innhold Innledning

side 2-5b

Kapittel 1

Myldrende liv

side 6-37b

Kapittel 2

Ombruk

side 38-47b

Kapittel 3

Jorda, månen og sola

side 48-63b

Kapittel 4 Lys side 64-79b

2

Kapittel 5

Jeg og du

side 80-91b

Kapittel 6

Vi velger

side 92-107b

Kapittel 7

Steinalderen

side 108-121b

Kapittel 8

Fjord og fjell

side 122-139b

Kapittel 9

Hipp hurra

side 140-155b

Kapittel 10 Himmel og hav

side 156-177b

Læreplanen i naturfag

side 178

Læreplanen i samfunnsfag

side 183

Å arbeide med de grunnleggende ferdighetene i Mylder 2

side 186

Forslag til årsplan i naturfag

side 192

Forslag til årsplan i samfunnsfag

side 198

Vurdering

side 203

Hei, og velkommen til Mylder 2 Lærerens bok !

Her i Lærerens bok får du forslag til hvordan du kan jobbe med Mylder 2. Vårt mål er at Lærerens bok skal være nyttig og inspirerende. Vi håper boka skal være enkel å bruke både av den uerfarne læreren, og av den erfarne læreren som trenger flere tips til nye og spennende opplegg til undervisningen sin.

Mylder 2 består av følgende komponenter: • Grunnbok • Arbeidsbok • Lærerens bok • CD • Naturkort • Mylder digital med tavlebok: mylder.cdu.no

Grunnboka

grunnleggende ferdighetene sammen med grunnboka. Mens grunnboka først og fremst har fokuset på å kunne lese og muntlige ferdigheter, har arbeidsboka oppgaver også knyttet til å kunne skrive og å kunne regne i naturfag og samfunnsfag. Arbeidsboka har også fokus på Forskerspiren og Utforskeren.

Grunnboka er delt i to, den første delen er naturfag, og den andre delen er samfunnsfag.

Kapittel 5 «Jeg og du» er et tverrfaglig kapittel.

For å skille tydelig mellom fagene har samfunns­ fag rød rammefarge og naturfag har grønn.

Kapittel 5 har blå rammefarge. Rammefargene er brukt på samme måte her i Lærerens bok.

Grunnboka har en del tekst, og det er ikke meningen at barna skal kunne lese alt selv.

Fagstoffet blir formidlet gjennom både tekst og illustrasjoner. Samlet gir teksten og illustrasjonene et felles utgangspunkt for samtale, opplevelser, oppgaver og aktiviteter.

Arbeidsboka Mylder 2 Arbeidsbok følger grunnboka kapittel for kapittel. Her er det oppgaver som utfyller lærestoffet, repeterer og gir mulighet for fordypning i stoffet fra grunnboka.

Arbeidsboka ivaretar arbeidet med de

Her skal : du lære

Lese bilder og tekst – sammen og alene

Hvert kapittel i grunnboka inn­ ledes med en illustrasjon som viser hva kapitlet handler om.

Her står også målene for hva elevene skal lære i emnet.

Skrive, tegne, sette ring eller fargelegge

Her i Lærerens bok får du forslag til bruken av sidene i arbeidsboka, knyttet opp mot noen av sidene i grunnboka. De fleste oppgavene i arbeidsboka er også godt egnet til lekser/ hjemmearbeid. Oppgavene er selvinstruerende og krever ikke lange forklaringer. Fasit til arbeidsboka finner du på mylder.cdu.no.

I arbeidsboka finner du også evalueringssider på slutten av hvert kapittel, hvor måloppnåelsen for hver enkelt elev kan dokumenteres.

Symboler

Alle aktivitetene i elevbøkene er merket med symboler som viser hvordan elevene skal jobbe med dem.

Jeg har lær t ...

Praktiske aktiviteter og enkle forsøk

I slutten av hvert kapittel i arbeidsboka blir målene ­presentert på nytt, men nå som utgangspunkt for ­samtale og egenvurdering.

Muntlige aktiviteter

3

Lærerens bok Lærerens bok inneholder mange forslag til hvordan du kan jobbe med Mylder 2. Til hver side i grunnboka er det forslag til hvordan du kan jobbe med denne siden. Det fins også flere tips til aktiviteter som passer til de ulike emnene.

Slik er Lærerens bok bygd opp:

En innledende del til hvert kapittel i grunnboka Elevens mål for kapitlet

Læreplanmål Mål fra LK06, revidert 2013.

SAMFUNNSFAG

Kapittel 8

FJORD OG FJELL SAMFUNNSFAG

Kapittel 8

FJORD OG FJELL noen fortellinger om norske landskap om gamle og unge fjell om daler, fjorder og isbreer

Her skal : du lære

Læreplanmål • Beskrive landskapsformer og ulike geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim. (Geografi) • Fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg og nokre andre land. (Geografi) • Skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep. (Utforskaren)

Her skal du lære:

Elevens mål for kapitlet • noen fortellinger om norske landskap • om gamle og unge fjell • om daler, fjorder og isbreer

122

Litteraturtips

Hvordan har naturen blitt som den er?

Hvordan har fjellene blitt til? Hvorfor er svabergene så runde og glatte? Hvorfor er fjordene så smale og dype? Hvordan fikk naturen sin form? Dette er spennende spørsmål som mennesker alltid har stilt seg. Og svarene har gitt spennende og innsiktsfulle fortellinger gjennom tusener av år. Å lage fortellinger som forklarer naturens former og funksjoner kan ha vært gjort både i søket etter sannhet, for underholdning og i pedagogisk øyemed. Det er for eksempel praktisk å fortelle om skumle skogtroll for at ikke barn skal legge ut på vandring alene og gå seg bort. Samtidig har mennesker alltid søkt etter en mening bak det hele. Det uttrykker også en respekt for naturen å tenke at den enten er skapt av en gud eller har fått sin form som følge av overmenneskelige veseners handlinger. Og det er spennende!

122– 139b

I løpet av de siste tre hundre årene har en mer vitenskapelig forståelse av naturen blitt dominerende over det meste av verden. Det er naturligvis den forståelsen vi vil overlevere til elevene i form av naturgeografi. Likevel har mytene andre verdier, som bærere av folklore og menneskekunnskap, og som pedagogisk innfallsport til vår fantastiske natur.

Vi holder begge perspektiver i hevd i dette kapitlet. Den vitenskapelige forklaringen (sannheten) skal gi en moderne naturgeografisk forståelse av hvordan våre landskap har utviklet seg. Mytene skal inspirere og knytte naturen til kulturen og menneskene som lever i og av den. Denne dualismen utgjør en konkret og original tolkning av læreplanens mål om å «gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte».

FOR ELEVEN • Cappelens atlas, barnetrinnet. Cappelen, 2005 (oppdatert 2011) • Blom, Kirsti og Winther, Jan-Gunnar: Snø, is og klima. Cappelen Damm, 2008 FOR LÆREREN • Jorden, vær – skoger – elver – ørkener – isbreer – vulkaner – hav – fjell. Cappelen Damm, 2011 • Hamre, Honoria S. Bjerknes: Fjellet, Cappelen Damms naturhåndbøker. Cappelen Damm, 2007 • Bringsværd, Tor Åge: Den store boken om norrøn mytologi, Gyldendal, 2002

SANGER • Trollgubben lurvelegg • Trollet i Senja • Hu hei! Kor er det vel friskt og lett • Nisser og dverger Sangene med og uten komp fins på Mylder 2, CD 2.

SENTRALE ORD OG BEGREPER Landskap, sagn og myter, fjell, dal (u-dal, v-dal), fjord, isbre, svaberg, lengst, dypest, høyest, størst, minst, gammel, eldre, eldst, ung, yngre, yngst

Kapittel 8 Fjord og fjell side 122–139

Kapittel 8 Fjord og fjell side 122–139

Sidetall

Sidetallene i den innledende delen til hvert kapittel viser alle sidene i kapitlet.

Eksempel: 122–139b.

Innledende tekst

Litteraturtips

Her gis det tips til litteratur som passer til kapitlet. Her fins også oversikt over sangene til hvert kapittel på Mylder 2 CD.

Til hvert kapittel fins det en tekst som gjelder for hele kapitlet. Teksten kan inne­ holde fakta, en liten historie, eller tips til hvordan innlede til et tema.

4a

• Hansen, Jan Erik Ebbestad: Norrøne myter.

Arnkrone A/S, 1993

122– 139b

Sentrale ord og begreper

Dette er ord og begreper som er sentrale i de enkelte kapitlene.

Side for side i grunnboka Bruk av boka

Her er konkrete beskrivelser av hvordan vi tenker at dere kan jobbe med de enkelte sidene og oppslagene i grunnboka.

Side 13

Elevens mål for siden

Enkle og konkrete mål til hver side/ oppslag. Målene er skrevet i en form som gjør at de kan settes rett inn i en ukeplan eller periodeplan for elevene.

Lete etter spor Hvor bor reven?

Fakta

Reven bor i hi. Den graver ut hiet sitt under bakken eller i en steinrøys.

Hiet har flere utganger slik at revemor kan rømme med ungene hvis det er farer som truer.

• Kunne fortelle hvor reven bor, og hvordan den lever • Kunne gjenkjenne spor etter rev

Bruk av boka

Rever bæsjer ofte på en stein eller en stubbe. Det gjør den for å si: «Her bor jeg!»

Spor og sportegn

Les og snakk sammen

FOTEN

FOTSPOR

BÆSJ

Les overskriftene og teksten sammen. Se på illustrasjonene på siden. Finn gjerne bilder av ulike typer revehi, og legg dem inn i Tavleboka – da kan du vise dem i stor størrelse. Kanskje har noen av elevene sett et revehi?

Se først på illustrasjonen av revehiet: • Reven bor i et hi. Det er huset til reven.

Hiet har flere inn- og utganger. Hvorfor kan det være lurt?

Svar: For at revene skal komme seg unna hvis en fare truer dem.

• Hvorfor løper reven på bildet ut av hiet med ungene sine?

• Reven bæsjer på høye plasser, for eksempel steiner og stubber.

Hvorfor gjør den det?

Svar: Det gjør den for å fortelle at den bor her og ikke vil dele plassen med andre rever. Vi sier at den hevder sitt revir – et område som den oppfatter som sitt eget, og som den vil forsvare.

Se deretter på illustrasjonene med spor og sportegn: • Foten har fem tåpoter og fire klør.

• Fotsporene til reven går nesten på én rekke, som «perler på en snor».

• Bæsjen på bildene har ulike farger. Hvorfor har den det?

Svar: Fordi reven spiser ulik typer mat om sommeren og vinteren.

• Det stikker ut hår av bæsjen til reven. Hvorfor det?

Svar: Fordi den har spist et dyr med pels.

Alle sidene i grunnboka er vist med faksimile.

Flere aktiviteter

Hvor bor reven?

Elevens mål for siden

Faksimile

13

Er dere heldige, kan dere finne et revespor som dere kan følge når det er snø. Lær elevene hvordan man kan se forskjell på revespor og hundespor: Revesporet går ofte på en rett linje, som «perler på en snor». Revesporet er smalere enn hundens spor, og det er større avstand mellom de to forreste tåpotene og de to ytterste tåpotene. Man kan også se avtrykk av de fire klørne. Hvis du kan legge et strå mellom avtrykket av de forreste og de ytterste poteavtrykkene, er det en rev. Hundens spor er bredere og med potene nærmere hverandre.

Det kan være morsomt å følge et spor. Da vil dere kunne få mye informasjon om reven. Kanskje

Henvisninger Mylder naturkort boks 1: • Pattedyr: kort nr. 10 • Spor og sportegn: kort nr. 5

Arbeidsboka På side 6 og 7 skal elevene finne sportegn etter ulike dyr.

På side 10 skal de kjenne igjen sportegn. Sidene handler om flere dyr, og dere kan jobbe med ett og ett dyr eller ta alle opppgavene når alle dyra er gjennomgått.

Differensiering Noen barn vil kunne lese all tekst alene, mens andre vil trenge lesestøtte av lærer og foreldre. Her er det viktig å legge vekt på å gi barna en god førforståelse ved å forklare viktige ord, lese overskrifter og se på foto og illustrasjoner.

finner dere ut hvor den bor, og hva den har spist.

Hvis dere er heldige, kan dere se en tisseflekk og finne ut om det er en tispe som sitter og tisser, eller en hann som tisser på en busk.

Lage gipsspor av revespor Se oppskrift på side 9b.

Forslag til lekser • Les side 12 og 13 i grunnboka, og skriv fem faktasetninger om hvorda reven ser ut.

• Tegn et revehi og en revefamilie.

Fakta om reven I Norge har vi to typer rev: fjellrev og rødrev.

Rødreven kaller vi oftest bare for rev, og det er den vi snakker om her i Mylder 2. Reven fins over hele landet i alle typer natur, men den trives best i kulturlandskap og i skogen. Rever kan også bo i skogholt og parker i byen.

Reven har en slank, spenstig kropp med lang bustete hale. Beina er lange, og en rev kan oppnå en fart på nærmere 50 km i timen.

Reven har veldig god hørsel og luktesans.

Kroppen kan være inntil 90 cm lang pluss 50 cm hale. Den kan veie 10–15 kg. Tispa er lettere en hannreven. Reven er et rovdyr som lever av å spise andre mindre dyr som mus, hare, fugler, egg, amfibier, snegler og meitemark.

Den spiser også bær, åtsler og avfall etter mennesker. Det hender også at reven tar lam og kalver fra rådyr og rein. Da vil man kunne se rester etter hår i bæsjen. Om sommeren spiser reven gjerne blåbær, og da blir bæsjen blå.

Reven kan bjeffe som en hes hund og skrike nesten som et lite barn. Disse hese bjeffene kan man særlig høre i paringstiden, som er i januar–mars. Tispa får 1–8 valper i april–mai.

Hun graver ut et hi under en steinrøys, trerot eller i tørre jordbakker. Hiet består av flere rom og utganger. Dette er viktig hvis en fare truer og mora raskt må flytte ungene til et tryggere sted. Ungene blir født i hiet og bor der de første månedene. De er blinde ved fødselen, men etter 10–12 dager åpner øynene seg. Den første måneden får ungene melk av mora. Siden går begge foreldrene på jakt og mater ungene.

Hannen hjelper til med matingen den første tiden, siden forlater han hiet. Når ungene blir større, følger de mora på jakt for å lære. Midt på sommeren leker valpene ofte utenfor hiet.

Leken er også viktig trening til den dagen de skal klare seg alene og gå på jakt etter mat.

Utpå høsten folater mora ungene, og de må klare seg selv.

13a

13b Kapittel 1 Myldrende liv side 6–37

Sidetall

Sidetallet i Lærerens bok følger de samme side­ tallene som i elev­bøkene.

For eksempel vil innholdet til side 13 i grunn­boka ha følg­ende sidetall i Lærerens bok: 13a og 13b.

Arbeidsboka

Kapittel 1 Myldrende liv side 6–37

Differensiering Tips til hvordan stoffet kan differensieres.

Flere aktiviteter

Forslag til lekser

Her har vi beskrevet Til mange av sidene flere aktiviteter som fins det forslag til kan være aktuelle til de lekser. Leksene er både enkelte sidene og praktiske og teoretiske. oppslagene. Aktivi­tet­ ene er varierte.

Fakta

Til mange av sidene vil det ligge henvisning til sider i arbeidsboka som egner seg godt å jobbe med samtidig.

Fasit til hele arbeidsboka ligger på mylder.cdu.no.

Til mange av sidene og opp­ slagene fins det ekstra fakta.

Disse faktaene er skrevet i enkel form, og er fine å formidle videre til elevene.

4b

Mylder 2 CD

Mylder Digital

Mylder 2 CD inneholder to cd-er, én for naturfag og én for samfunnsfag. Cd-ene inneholder sanger som passer til hvert kapittel i grunnboka. Her er kjente og ukjente sanger, gamle og nye. Sangene er spilt inn i to versjoner, med vokal og akkompagnement, og bare som akkompagnement.

Elevnettstedet

På mylder.cdu.no finner du tavlebøker og nettsted for lærer og elever.

På elevnettstedet kan elevene jobbe videre med de ulike emnene i Mylder. Det er et «postløp» til hvert kapittel. Oppgavene er varierte og engasjerende, og har en tydelig og enkel respons.

CD

Naturfag og samfunnsfag CD

sanger som passer er 2. Sangene er n med vokal og

akk

ISBN 978-82-02-41540-2

9

rfag Natu

Sam

funnsfag

788202 415402 www.cdu.no

CD 1

Naturfag

© CAPPELEN DAMM AS, 2014 Kopiering forbudt ISBN 978-82-02-41540-2

CD 2

Samfunnsfag

© CAPPELEN DAMM AS, 2014 Kopiering forbudt ISBN 978-82-02-41540-2

5a

Lærernettstedet

Her finner dere ekstra aktiviteter og opplegg til de ulike kapitlene. Her finner du også kopieringsoriginaler og metodiske tips.

Tavlebøkene

Mylder 2 Grunnbok og Arbeidsbok fins i elektronisk utgave, Tavleboka. Tavlebøkene er tilrettelagt for bruk på digital tavle eller pc og prosjektør.

Tavlebøkene er identisk med elevbøkene, men har i tillegg animasjoner, bilder, lydklipp, lenker og tips til læreren.

Les mer på tavleboka.no.

Mylder Naturkort Mylder Naturkort er et lett tilgjengelig bibliotek for lærer og elever. Kortene har en forside med et fotografi av arten. På baksiden står det viktig faktainformasjon om arten som er krydret med små tegninger, fotografier og litt morsom fakta. Kortene er fordelt på tre bokser med 4–6 kategorier i hver boks.

Kategorier

• Boks 1: fugler, pattedyr, husdyr, spor og sportegn • Boks 2: blomster, trær, sopp, bær, mose, lav og karsporeplanter • Boks 3: fisker, krepsdyr, sjøpattedyr, amfibier, krypdyr, småkryp, forhistoriske dyr og stein

Hver boks inneholder cirka 180 nummerte kort, skilleark og en lærerveiledning. Lærerveiledningen gir deg ideer til hvordan kortene kan brukes både i klasserommet og ute.

Alle kategoriene har en egen farge

Kjønn

Kategori PATTEDYR

Kort nr

Stort bilde av dyret som viser tydelig hvordan det ser ut

Hvilken dyregruppe dyret tilhører Artsnavn Kjønn og navn på kjønn Faktainformasjon om arten

Farger viser tilhørighet til boks 1

1

Kortet tilhører boks 1 HOVDYR (HJORTEFAMILIEN)

ELG

PATTEDYR

1

©Getty Images/Thinkstock/pum_eva

elgokse

Utseende Norges største pattedyr. Raggete, svartgrå pels, hvit innerst mot kroppen. Lange, gråhvite bein med klover.

Stor snute og store ører. Stort gevir (se forsidebildet) som felles seint om vinteren og vokser ut igjen om sommeren.

Størrelse Inntil 2 m høy og 3 m lang. Vekt opptil 800 kg Leveområde Fins over store deler av landet, i barskog blandet med løvtrær. Lever alene, men i brunsttiden kan den slåss med andre elgokser.

©Getty Images/Thinkstock/Justin Reznick

Morsom tilleggsinformasjon

Elgen kan spise vannplanter med hodet helt under vann.

Planteeter Kvister og knopper av furu og løvtrær. Blader, gress, urter, bær og vannplanter. Mest aktiv i grålysningen/ skumringen.

Brunsttid Fra midten av september, varer en måneds tid.

Se også Spor og sportegn, kort 1.

Henvisning til et kort i en annen kategori 5b

NATURFAG

Kapittel 4

Lys 1 NATURFAG Kapittel 4

LYS ÅRSTIDENE Her skal : du lære

xxxxxxxxxxxxxx hvorfor du kan se ting hva refleksjon av lys er hva lysbryting er hvordan regnbuen blir lagd hva en solkoker er om farlig lys

Læreplanmål • Gjøre forsøk med lys og vann og samtale om observasjonene. (Fenomener og stoffer) • Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker. (Teknologi og design) • Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. (Forskerspiren) • Gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og farlig lys.

(Forskerspiren)

Elevens mål for kapitlet • hvorfor du kan se ting

Her skal du lære:

64

• hva refleksjon av lys er • hva lysbryting er • hvordan regnbuen blir lagd • hva en solkoker er • om farlig lys

Lys, refleksjon og lysbryting

Lys, refleksjon og lysbryting er et tema som elevene ofte har litt forkunnskaper om. De har sett mange ulike typer lys, og de fleste har sikkert sett en regnbue. Likevel er det få av elevene som kan forklare noe særlig om dette utover akkurat det de ser. Det er derfor viktig å gjøre praktiske forsøk sammen med elevene, slik at de kan få se hva det er som skjer når lys brytes, eller hva vi (ikke) ser når det ikke er noe lys.

Refleksjon

La elevene få hvert sitt lille speil. Demonstrer hvordan lyset fra en lyskilde i rommet reflekteres ved å fange det opp i et speil og kaste det tilbake på veggen nøyaktig i den samme vinkelen som det treffer speilet. La elevene leke seg litt med dette sammen i gruppa.

64– 79a

Kapittel 4 Lys side 64–79

Lysbryting

Det er lett å demonstrere hva lysbryting er, ved å tenne en laserlykt og peke med den mot en vegg. Vis elevene at lyset går rett fram, men at det ikke er synlig før det treffer noe. Lys mot en vegg, og se at lyset treffer veggen. Lys deretter mot ulike ting i rommet. Se at lyset blir synlig hver gang det treffer noe. Sett deretter et prisme på et bord i klasserommet. Når du lyser med laseren på prismet i riktig vinkel, kan elevene se at det sprer seg og blir synlig i ulike retninger.

Sollyset virker på samme måte, men fordi det inneholder ulike farger og fargene bryter litt i ulik bane, får vi fargespekteret.

Fakta om refleksjon og lysbryting Ordet refleksjon er latin og betyr tilbakekastelse. Når lysstråler treffer en overflate eller gjenstand, kastes de tilbake. Når lys reflekteres fra en gjenstand, betyr det at lyset som treffer overflaten av gjenstanden, sendes tilbake igjen, istedenfor å bli absorbert av gjenstanden.

Lysrefleksjon kan være speilende, som fra et blankt speil, eller diffus, som fra en hvit, matt overflate.

Det var Isaac Newton som første gang påviste at hvitt lys kan splittes opp i forskjellige farger. Det gjorde han ved å sende lys gjennom et prisme. Lyset ble brutt, og han så alle fargene. Sollys ser hvitt ut, men er i virkeligheten sammensatt av mange farger.

Fargene kan vi se dersom lyset ledes gjennom et gjennomsiktig stoff, for eksempel vann eller glass.

Lyset består av fargene rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Dette er fargene i regnbuen. I tillegg inneholder hvitt lys to farger vi ikke kan se: ultrafiolett og infrarødt.

Notater

Litteraturtips • Kule eksperimenter!. Regionale vitensentre i Norge, 2006 • Wahl, Andreas: Fysikkmagi. Kagge, 2012 • Sandnes, Rita Løvseth: Lovise flytter. Aschehoug, 2007 SANGER • «Jeg er så nysgjerrig» • «Soltrall» • «Barn av regnbuen» Sangene fins på Mylder 2, CD 1.

SENTRALE ORD OG BEGREPER Lys, refleksjon, lysbryting, prisme, solstråler, regnbue, lykt, lampe, forsker

Kapittel 4 Lys side 64–79

64– 79b

Side 64

Lys

Elevens mål for siden

NATURFAG Kapittel 4 1

LYS ÅRSTIDENE

• Kunne samtale om ulike lyskilder

Her skal du lære:

xxxxxxxxxxxxxx hvorfor du kan se ting hva refleksjon av lys er hva lysbryting er hvordan regnbuen blir lagd hva en solkoker er om farlig lys

Bruk av boka Det er best å jobbe med temaet refleksjon av lys og lysbryting gjennom forsøk og demonstrasjoner, både i klasserommet og ute.

Har dere mulighet, er det fint å ha et mørkt rom tilgjengelig, og gjerne speil og lommelykter. Da vil dere kunne teste ut gjennom lek og utforsking. Har elevene disse tingene lett tilgjengelig, har de muligheten til å leke med det, til å finne ut ting selv og stille nye spørsmål.

64

Les og snakk sammen

Se gjennom målene for kapitlet sammen. Finn ut hva elevene kan og vet fra før, og ta utgangspunkt i det. Studer illustrasjonen sammen.

Bruk gjerne Tavleboka, da får dere bildet stort på den digitale tavla, og det er fint å samtale rundt det.

Elevene kan komme opp til tavla og peke eller sette ring rundt det dere snakker om.

Forslag til samtale: • Hvor er vi på bildet?

• Hva ser dere på bildet?

• Hva ser dere inne i hulen?

Svar: En jente som lyser med en lommelykt, en flaggermus som henger i huletaket. Vi ser flere lysende øyne i hulen.

• Hvorfor ser det ut som om øynene i hulen lyser?

Svar: Øynene i hulen virker som en slags refleks og sender lyset tilbake til øynene våre.

• Hva slags dyr kan det være vi ser i hulen?

Svar: Kattedyr, hunder, krokodiller – de har øyne som virker på samme måte som reflekser.

64a Kapittel 4 Lys side 64–79

• Hvorfor trenger jenta en lommelykt?

Svar: Fordi hun ikke kan se noe i hulen uten lys fra en lommelykt.

• Hvorfor lyser det gult fra vesten til jenta?

Svar: Fordi det er en refleksvest som sender lyset tilbake til øyne våre.

• Hva gjør gutten utenfor hulen?

Svar: Han koker vann i en solkoker.

• Hvorfor er det en regnbue på himmelen?

Svar: Fordi det har regnet, så lufta er full av små regndråper. Når sola skinner gjennom regndråpene, brytes lyset, og vi ser fargene.

• Hvorfor står det en skattkiste ved enden av regnbuen?

Svar: Før i tiden trodde folk at det lå en skatt der regnbuen gikk ned i bakken.

• Hvem er mannen med de gammeldagse klærne?

Svar: Isaac Newton

Arbeidsboka Side 42 og 43 Kapittel44 NATURFAG NATURFAG Kapittel

NATURFAG

LYS LYS

Hva ser du?

Skriv fem «Jeg ser»-setninger til bildet til venstre.

Skriv Skriv

Skriv Skrivferdig ferdigordene ordene

R e f l eekk s

Kapittel 4: LYS

Skriv

GG u l

II nn dd i g o

Jeg ser

R eggnn b u e

Sett ring

Sett ring rundt lyskildene.

L o m m e l lyy kk tt 4242

w t o n S k a tt tt N ew 43

Notater

64b Kapittel 4 Lys side 64–79

Side 65

Vi må ha lys for å se

Elevens mål for siden

Les

VI MÅ HA LYS FOR Å SE Vi må ha lys for å se tingene rundt oss.

En lommelykt kan sende ut lys.

Lyset treffer øynene dine, og du kan se lykta.

Du kan se alle ting som sender lys til øynene dine.

• Kunne fortelle om hvordan vi kan se ting • Kunne forklare hvorfor vi trenger lys for å kunne se

Bruk av boka Les og snakk sammen

Les overskriften og teksten sammen.

• Hvordan er det å se i mørket?

• Hvis det er helt mørkt, kan vi se noe da?

Lyskilder Sola, lamper og lykter lager lys

Les underoverskriften: Lyskilder. Hva betyr ordet? Studer bildet, og snakk sammen om oppgavene under.

• Hvilke lyskilder ser du på bildet?

Svar: Sola, gatelykter, billykter, sykkellykt, lamper inne i huset, varsellys på masten • Gå deretter gjennom hvilke lyskilder som fins i klasserommet.

La eventuelt elevene snakke sammen og skrive ned to og to.

Oppsummer i plenum.

Hvilke lyskilder ser dere på bildet?

Hvilke lyskilder har dere i klassero mmet?

Flere aktiviteter Lage skyggebilder

La elevene lage skyggebilder ved hjelp av en overhead eller en lysprosjektor mot et hvitt lerret. Gi dem god tid til å eksperimentere med ulike skyggebilder.

En annen god idé er å la elevene lage seg ulike pappfigurer, for eksempel til et eventyr. Figurene monteres på blomsterpinner med teip. La elevene bli enige om hvilken figur som skal si hva, og la dem øve litt med overheaden/lysprosjektoren.

Elevene får deretter spille eventyret eller lage sitt eget teaterstykke og framføre det som skyggeteater for de andre i klassen.

Forslag til lekser • La elevene gå på jakt etter ulike lyskilder hjemme. De kan tegne, skrive eller fortelle hvilke lyskilder de finner.

65a Kapittel 4 Lys side 64–79

selv. De er lyskilder.

Snakk sammen

Arbeidsboka Side 46

65

Skyggebilder

Notater

65b Kapittel 4 Lys side 64–79

Side 66–67

ys sendes tilbake L og Katten i mørket Les

Elevens mål for sidene

Les

Lys sendes tilbake

Det er fordi eplet sender tilbake lys som kommer fra andre lyskilde r.

Når lyset treffer øynene dine, kan du se eplet.

Vi sier at eplet reflekterer lyset.

• Kunne samtale om hva refleksjon av lys er

Når det er helt mørkt, er det ikke noe lys som reflekteres.

Kan du se katten på bildet?

Når det bare er litt lys, kan du se katten.

Det blir reflektert litt lys fra den.

Kan du se hvilken farge den har?

SIDE 66

Bruk av boka

Fakta

Ordet reflektere betyr å sende

Les og snakk sammen

Les overskriften og første avsnitt.

Snakk om hvordan eplet ville ha sett ut dersom du var i et mørkt rom. Kunne du ha sett det da?

Lyser eplet opp av seg selv?

Katten i mørket

Eplet på bildet lager ikke lys selv.

Men du kan se det likevel.

tilbake.

Når det er mye lys, reflekteres mye lys fra katten.

Nå er det lett å se hvilken farge den har!

66

Studer illustrasjonen på siden. La elevene beskrive det de ser. En sol, et eple, et øye. Prøv å få elevene til å se sammenhengen mellom å lese illustrasjonen fra venstre mot høyre og at pilene i illustrasjonen er med på å forklare det som skjer. En sol som lyser på eplet – eplet som sender lyset videre til øyet ditt så du kan se det. I denne illustrasjonen er det sollyset som blir reflektert i eplet, men alle lyskilder fungerer på samme måte.

Les teksten videre sammen, og diskuter den sammen i klassen. La elevene finne eksempler i klasserommet som de forklarer på samme måte.

SIDE 67

Les og snakk sammen

Studer bildene, og les bildeteksten til hvert bilde.

Når dere har brukt litt tid på dette, spør elevene om hva de tror ordtaket «I mørket er alle katter grå» betyr (ordtaket står på s. 68).

67

Flere aktiviteter Er alle katter grå i mørket?

Test det ut. Finn et mørkt rom, ta med lommelykt og et kosedyr med farge (ikke svart). Ikke la elevene se før forsøket hvilken farge kosedyret har.

1. Sett kosedyret i den ene enden av rommet. Skru av alt lys.

2. Be elevene komme inn.

• Hva ser de?

Svar: Her skal de ikke se noen ting, likt som bilde 1 på siden.

3. Slipp inn litt lys.

• Hva ser dere nå?

• Hvilken farge har kosedyret?

4. Skru deretter på fullt lys.

• Hva ser dere nå?

• Hvilken farge har kosedyret?

Differensiering Elevene som er gode lesere, kan lese teksten i tillegg til å se på bildene. Lesesvake elever kan gjenfortelle innholdet på siden ved hjelp av bildestøtten. Målet for økten er at elevene skal

66– 67a

Kapittel 4 Lys side 64–79

kunne fortelle hva refleksjon er. Her kan det varieres mellom muntlig fortelling, tegninger som forteller, og skriftlig fortelling etter elevenes kapasitet og evner.

Forslag til lekser • Les side 66 og 67 for en voksen hjemme.

• La elevene skrive ned eller fortelle muntlig hva ordet reflektere betyr.

• Gjør oppgaven på side 44 i arbeidsboka.

Arbeidsbok Side 44 NATURFAG

Kapittel 4: LYS

Sett ring

Refleksjon Sett ring rundt riktig setning til hvert bilde. Øynene til katten lyser av seg selv.

Hvorfor blir det skygger?

Bak katten på bilde to er det en skygge.

Snakk med elevene om hvorfor det blir skygge her.

Skygge er ikke omtalt i teksten, men dersom det blir tid og anledning, bør dette tas med. I illustrasjonen der katten blir opplyst med lykt, er skyggen tydelig. Dette kan forklares for elevene ved at katten lager skygge fordi lyset som treffer den ikke går gjennom den, men reflekteres. Bak katten blir det dermed en mørk tegning som vi kaller skygge.

Hva er refleksjon?

Prøv å vise elevene hva refleksjon er, ved å trille en ball rett mot en vegg. Ballen kommer rett tilbake.

Trill ballen på skrå mot veggen. Ballen kommer på skrå tilbake. Det er det samme som skjer med en lysstråle. La elevene eksperimentere litt med ballen og refleksjon selv. Kanskje noen av elevene kommer fram til at ballen går ut like skrått som den ble sendt inn mot veggen. Da har de kommet fram til refleksjonsloven: Refleksjonsloven sier at refleksjonsvinkelen er lik innfallsvinkelen.

Øynene til katten reflekterer lys.

Katten ser grå ut fordi det er nesten helt mørkt.

Katten ser grå ut fordi det er helt lyst.

Speilet reflekterer gutten når det helt er mørkt.

Speilet reflekterer lyset som kommer fra gutten.

Skriv

Hvilke ord mangler i ordtaket?

I

mørket

er alle katter

grå

Hvilke ord mangler i faktasetningen?

Ordet

reflektere

betyr å sende

tilbake

.

.

44

Notater

Kapittel 4 Lys side 64–79

66– 67b

Side 68

Refleksjon i et speil

Elevens mål for siden

Les

Reflek sjon i et speil

• Kunne fortelle hva refleksjon av lys er

Hvis du står rett foran et speil, ser du speilbildet ditt.

Bruk av boka

Prøv selv

Til denne økten er det lurt å ha et klassesett med små speil. Dette bør være en praktisk time. Ta også med noen lommelykter og reflekser av ulike typer. Dere bør også ha tilgang til et rom som dere kan få helt mørkt.

1. Ta med deg et speil inn i et helt mørkt rom.

2. Se inn i speilet. Hva ser du?

3. Slipp inn litt lys og se i speilet.

Hva ser du nå?

4. Skru på taklyset og se i speilet.

Hva ser du i speilet nå?

Ordtak «I mørket er alle katter grå.»

Hva betyr det?

Les og snakk sammen

Les overskriften, og repeter hva det vil si at lyset reflekterer.

Denne økten skal handle om refleksjon, men nå skal vi se på hva som skjer med et speil. Studer bildene øverst på siden, og les bildetekstene.

La elevene få hvert sitt lille speil, og la dem studere speilbildet sitt. Be dem deretter om å snu vinkelen på speilet, slik at de kan se den som sitter ved siden av seg i speilet sitt. La elevene få god tid til å utforske.

Prøv selv

La elevene gjøre «Prøv selv»-oppgaven som beskrevet i boka.

Dere kan også lese om forsøket i boka, og elevene kan deretter få i lekse å gjøre forsøket selv. Be elevene tegne og/eller skrive svar på spørsmålene.

Flere aktiviteter Fange lys

En morsom øvelse kan være å fange opp lys i speilet og sende det til andre steder i klasserommet. Bruk enten sollys som kommer inn gjennom vinduet, eller lys fra en lommelykt eller lampe. Kan to elever få lysstrålene sine til å møtes på veggen?

Lage speil

La elevene lage egne speil til lek og utforsking. Bruk et stykke kartong (middels stiv). Klipp ut avlange biter, for eksempel 15 cm x 8 cm. Elevene dekker kartongbitene med aluminiumsfolie. Pass på at den blankeste delen vender ut. Folien skal bli så glatt som mulig rundt pappen. Når speilene er ferdige, kan elevene prøve dem ut. Først kan elevene speile seg i dem når de er flate. Etterpå kan de forsøke å bøye forsiktig på speilene.

Hvordan blir speilbildet da?

68a Kapittel 4 Lys side 64–79

Speilet reflekterer lyset som kommer fra deg.

Hvorfor lyser øynene til katten i mørket?

68

Forslag til lekser • Forsøket «Prøv selv» egner seg godt som lekse. La elevene skrive ned svarene på det de finner. For elever som har utfordringer med å skrive, kan de fortelle muntlig om sine observasjoner.

Notater

68b Kapittel 4 Lys side 64–79

Side 69

Refleks

Elevens mål for siden

Les

Reflek s

• Kunne fortelle hva refleksjon av lys er

Det er viktig å bruke refleks når du går ute i mørket.

Den reflekterer lyset fra bilene.

Da kan bilføreren se deg.

• Kunne fortelle hvorfor det er viktig å bruke refleks

Heng refleksene omtrent like høyt som knærne dine.

Da reflekterer de mest mulig lys fra bilene.

Bruk av boka Les og snakk sammen

Les teksten og se på bildene. Snakk med elevene om når de bruker refleks, og hvorfor de bruker dem. Oppgaven med å telle reflekser kan dere gjøre over lengre tid. Dere kan ha en liten konkurranse om å ha på seg flest mulig reflekser en dag.

Fakta

Barn er mye flinkere enn voksne

til å bruke refleks.

Hver tredje torsdag i november er det Refleksdagen.

Oppgave

Se på tingene og klærne du har med deg på skolen.

Fins det noen reflekser der?

Hvor mange reflekser fant du?

Har elevene sett dyreøyne som lyser i mørket? Hva slags dyr var det de så?

Fakta om refleksbrikker En refleksbrikke sender lys tilbake til lyskilden, for eksempel til billykter. En refleksbrikke består av mange små terninger som alle står på et av hjørnene.

Når lyset treffer de små terningene, blir lyset reflektert inne i terningene. Måten speilene er plassert på i denne tegningen, illustrerer hvordan hver av disse terningene virker. Dersom refleks­ brikken erstattes med et vanlig speil, blir lyset sendt ut i forskjellige retninger, avhengig av hvordan speilet er vendt i forhold til lyskilden.

Kilde: naturfag.no

Differensiering

Siden egner seg for felles undervisning og studier og passer derfor for hele gruppen uavhengig av nivå. Elever som ønsker å jobbe mer med speiling, kan få som utfordring å finne ut hvordan de kan benytte flere speil

69a Kapittel 4 Lys side 64–79

(4 speil er egnet) til å lese en lapp som er festet bak i nakken på dem. La elevene etterpå beskrive hvordan de fant løsningen, og hva som sto på lappen.

69

Flere aktiviteter Prøv ut: alle flater reflekterer lys

Alle flater reflekterer lys. Glatte, blanke og lyse flater reflekterer mye lys, mens mørke, ruglete og matte overflater reflekterer mindre lys.

Ta med en lommelykt, en stor hvit kartong, et speil og pappark i ulike farger inn i et halvmørkt rom.

Sett speilet slik at lyset fra lykten reflekteres mot den hvite kartongen. Bytt deretter ut speilet med kartong i ulike farger. La elevene få se at speil reflekterer lyset best, og at mørke farger (sort) reflekterer mindre lys enn lyse farger.

Forslag til lekser Tell reflekser hjemme. Skriv ned svaret.

Elevene kan også ta med seg alle refleksene de fant. Da kan dere bruke refleksene i ulike kategoriserings­oppgaver, for eksempel sortere etter form og farge.

Arbeidsboka Side 45 og 47

Henvisninger Refleksdagen

Refleksdagen arrangeres den tredje torsdagen i oktober hvert år. Målet med dagen er å få flere til å bruke refleks og å få ned antallet fotgjengerulykker.

Det er Trygg trafikk med ulike samarbeids­ partnere som arrangerer dagen. Skolene oppfordres til å markere dagen. Les mer på Tryggtrafikk.no.

Notater

69b Kapittel 4 Lys side 64–79

Side 70–71

Newton så alle fargene Les

Elevens mål for sidene

Les

Newton så alle fargene

Forskere leter etter svar

Isaac Newton fant ut at det var mange farger i sollyset.

Han sendte sollys gjennom et prisme, og da så han alle fargene!

Når sollys går gjennom et prisme, skifter det retning og deles opp i mange farger.

• Kunne beskrive hvordan et prisme kan se ut

Prismer

Forskere prøver å finne svar på ting. Når de mener de vet svaret, og de kan bevise det, forteller de det til andre.

Snakk sammen

Hvordan kan vi bevise noe?

Isaac Newton

Sollys

Prisme

Det fins mange forskjellige prismer .

Alle prismer har kanter og er gjennom siktige.

Snakk sammen

Fins det noen prismer i klasserommet?

Har du noen prismer hjemme? Hva brukes de til?

Prismer kan ha ulike farger.

70 71

Bruk av boka Les og snakk sammen

Studer bildet av Newton og prismet sammen med elevene. Les teksten, og snakk om hva som skjer på bildet. For at elevene i praksis skal få se at hvitt lys består av mange farger, kan de gjøre forsøket «Lage fargehjul», som er beskrevet under aktiviteter på side 70–71b.

Jobb med oppgaver

Gjør oppgavene nederst på side 70. La gjerne elevene gjøre forsøk med prismer. Slike forsøk er beskrevet under flere aktiviteter på side 70–71b.

Les og snakk sammen

Studer bildene av Isaac Newton. Les teksten om forskere. Snakk om at elevene nå har forsket på prismer. De erfaringene elevene har gjort i forsøkene, kan være til hjelp for andre når de skal gjøre sine forsøk, hvis de forteller dem om erfaringene. Fordi Newton fortalte om sine oppdagelser for over 400 år siden, kan vi vite om dem.

Snakk sammen om spørsmålet midt på side 71. Her kan det være aktuelt å snakke om det å skrive ned forsøk i bøkene, delta i Nysgjerrigperkonkurransen (les mer på nysgjerrigper.no) og fortelle muntlig på samlinger eller for foresatte. Når noen forteller noe, kan andre fortelle videre.

70– 71a

Kapittel 4 Lys side 64–79

Forslag til lekser • Les teksten om Isaac Newton og fargene.

Les alene eller sammen med en voksen.

• Let rundt hjemme og se om du kan finne noe som kan fungere som et prisme. Test ut. Fortell om det på skolen.

Fakta om Isaac Newton Isaac Newton ble født 4. januar 1643 i Lincolnshire i England. Isaac var en smart gutt, men han var veldig urolig. Han kom dårlig overens med de andre guttene på skolen.

I 1661 begynte Newton på Trinity College i Cambridge. Siden han var fattig, tjente han til livets opphold ved å gjøre tjeneroppgaver for de andre studentene. Han dro fra Cambridge på grunn av en byllepestepidemi i 1665. Og rett etter det var det han så et eple som falt og fikk

ham til å lure på om månen også falt mot jorda på samme måte. I 1669 ble Newton professor i mate­matikk. Han jobbet som direktør ved Royal Mint fra 1696 og var president ved Vitenskaps­akademiet fra 1703 til han døde i 1727.

Han var den første forskeren som ble utnevnt til ridder, og han kunne dermed kalle seg Sir Isaac Newton fra 1705. Ifølge alt som er skrevet om Newton, var han en alvorlig mann som aldri spøkte, men som alltid var ærlig.

Flere aktiviteter Lage fargehjul

Hver elev trenger en sirkel i papp som er cirka 10 cm i diameter. Sirkelen deles inn i sju like store sektorer (cirka 51 grader hver). Fargelegg hver av sektorene med hver sin farge fra regnbuen (fortrinnsvis i rekkefølgen ROGGBIF). Lag et lite hull i midten av sirkelen, og tre en spiss blyant delvis gjennom hullet. Få skiven til å spinne som en snurrebass. Se hva som skjer med fargene.

Svar: Når skiven snurrer fort rundt, klarer ikke øyet å se fargene hver for seg. Du ser bare resultatet av at fargene blandes. Derfor virker det som om fargen på skiven er hvit/grå, selv om den er flerfarget.

Teste ut lysbryting i prismer

La elevene jobbe i grupper på to eller tre.

Hver gruppe trenger et hvitt ark, en lommelykt og ett eller to ulike prismer. Prismer i akryl kan kjøpes i ulike hobbybutikker. Hvor store eller små prismene er, har ingen betydning for forsøket.

La elevene teste ut prismene.

Det er viktig å vite at uttestingen krever litt tålmodighet. Prøv å holde lykten nærme, litt unna osv., vri prismet og la lyset komme inn i prismet fra ulike retninger. Det hvite arket er fint å bruke som underlag, slik at fargespektrene blir bedre synlige.

Notater

Kapittel 4 Lys side 64–79

70– 71b

Side 72–73

Sol + regn = regnbue og Usynlige farger Les

Elevens mål for sidene

Les

Sol + regn = regnbue

Usynlige farger Sollyset inneholder også to usynlige farger: infrarødt og ultrafiolett.

Infrarødt lys gjør huden din varm.

Ultrafiolett lys gjør deg solbren t.

• Kunne fortelle hvordan det blir en regnbue

Bruk av boka Les sammen

Les overskriftene sammen, og se på bildene på sidene. Slik kan vi hjelpe og lære elevene å aktivere førforståelsen, noe som kan gjøre det lettere å lese og forstå innholdet. Les teksten sammen.

Hvordan kan vi beskytte oss mot å bli solbrent?

Når det er sol og regn samtidig, lyser sola gjennom regndråpene.

Regndråpene deler opp lyset, akkurat som et prisme gjør.

Da kan vi se en regnbue.

Toppen på regnbuen er rød.

De andre fargene kommer alltid nedover i samme rekkefølge.

Leser du alle forbokstavene i fargene, får du ordet ROGGBIF. Dette rare ordet kan du bruke for å huske fargene i regnbuen.

72

Studer huskeordet ROGGBIF, som står midt på side 72. Les navnet på fargene sammen. Pugg reglen sammen. Gjenta den gjerne i flere dager, slik at elevene husker den. Lær elevene hvordan fargene fiolett (lilla) og indigo (blålilla) ser ut, noe som sikkert er litt uklart for en del av dem.

Les teksten om usynlige farger sammen. Snakk sammen om spørsmålet om hvordan vi kan beskytte oss mot å bli solbrente. Har noen blitt solbrente? Hva gjorde de da? Hvordan kjentes det?

Arbeidsboka Side 50 og 51

72– 73a

Kapittel 4 Lys side 64–79

Du trenger sollys en hageslange med spreder

ROGGBIF

Pugg ROGGBIF

Les og snakk sammen

Prøv selv

Lag en regnbue

R = Rød O = Oransje G = Gul G = Grønn B = Blå I = Indigo F = Fiolett

Slik gjør du 1. Sprut med vannslangen.

2. Stå sånn at sollyset skinner gjennom vanndråpene.

Kan du se en regnbue på andre siden av vannspruten?

Noen ganger er det litt vanskel ig å få øye på den.

Da kan det hjelpe å holde for det ene øyet.

73

Lag en regnbue

Nederst på side 73 er det beskrevet et forsøk på å lage regnbue med vannspreder i sola. Dersom kapitlet gjennomgås på en årstid med sterk sol, kan elevene gjerne gjøre forsøket hjemme eller sammen på skolen. På side 50 i arbeidsboka er det beskrevet et annet forsøk som egner seg godt hjemme eller på skolen, men som også krever at det blir gjort en dag med sollys. Dersom dette er vanskelig å få til på den dagen temaet skal gjennomgås, kan man gjerne ta det opp igjen som repetisjon eller lekse seinere i året. Rett før sommerferien er det ofte dager som egner seg til disse forsøkene.

Notater

Kapittel 4 Lys side 64–79

72– 73b

Side 74

Magiske regnbuer

Elevens mål for siden

Les

Magiske regnbuer Regnbuer er så vakre at de kan virke magiske.

I gamle dager visste ikke folk hva en regnbue egentlig var.

Derfor lagde de mange historie r om dem.

• Kunne fortelle om hva folk i gamle dager trodde om regnbuen

Bruk av boka Les og snakk sammen

Les teksten om de magiske regnbuene sammen i klassen.

Snakk om teksten. Har elevene hørt andre historier?

La elevene jobbe sammen to og to med oppgaven nederst på siden. Sett av tid til at alle parene kan få fortalt sin historie.

Oppgaven kan gjøres muntlig, som en tegneserie eller som en kort fortelling.

Fakta om hvitt lys Sollyset eller lyset fra en elektrisk pære ser fargeløst ut og kalles hvitt lys. I virkeligheten er lyset sammensatt av farger som vi bare kan se dersom det ledes gjennom et gjennomsiktig stoff, som for eksempel glass eller vann.

Da deles fargene opp i et regnbuemønster som består av sju farger, i tillegg til to farger, infrarødt og ultrafiolett, som vi ikke kan se. I tillegg til i regnbuen på himmelen kan man også se regnbuens fargespekter i for eksempel såpebobler. Regnbuen ser alltid ut som en halvsirkel på himmelen. I virkeligheten er regnbuen en hel sirkel.

Dersom du er heldig, kan du se hele regnbuesirkelen når du sitter i et fly. På jorda vil du alltid bare se halvsirkelen.

Det skyldes bakkens hvelvinger.

Notater

74a Kapittel 4 Lys side 64–79

Én av historiene er at det ligger en skatt ved enden av regnbue n.

Den skatten er det mange som har prøvd å finne!

Indianerne trodde at regnbuen var broen mellom liv og død.

Når de så en regnbue, trodde de at nå skulle noen over broen til himmelriket.

Oppgave

Lag en historie om regnbuen.

74

Forslag til lekser • Les teksten om de magiske regnbuene.

• Lag en historie om hva regnbuen er. Bruk fantasien! Lag en tegning til historien.

Arbeidsboka Side 48 og 49 NATURFAG NATURFAG Kapittel Kapittel4:4:LYS LYS

NATURFAG

Skriv Skriv ogog fargelegg fargelegg

Regnbuen Regnbuen

Kryssord

Fargelegg Fargeleggregnbuen. regnbuen.Bruk Brukriktige riktigefarger fargeri riktig i riktigrekkefølge. rekkefølge.

Skriv Skrivnavn navnpå påfargene. fargene.

Se på bildene og skriv ordet.

Rød

r

Oransje Gul

r e f l e k s

g n b g u l l e

Grønn Blå Indigo

Fiolett

N p r i s m e w k a t t o n

Hvilket Hvilketord ordkan kanhjelpe hjelpedeg degååhuske huskefargene fargenei regnbuen? i regnbuen?

ROGGBIF

Skriv

Hvilke Hvilkefarger fargermå måviviblande blandefor for åålage lageindigo? indigo?

Hvilke Hvilkefarger fargermå måviviblande blandefor for åålage lagegrønn? grønn?

Lag Lagindigo. indigo.Bruk Brukfargeblyanter. fargeblyanter.

Lag Laggrønn. grønn.Bruk Brukfargeblyanter. fargeblyanter.

Blå og rød

Blå og gul

Skriv inn ordene på riktig sted. magiske

Regnbuer

Regnbuer De har bare med

lys

vann

er så vakre at de kan virke

I virkeligheten er det ikke noe

4848

Kapittel 4: LYS

Skriv

vann

mystisk og lys

mystisk

magiske

.

med dem. å gjøre.

49

Notater

74b Kapittel 4 Lys side 64–79

Side 75–76

Solkoker

Elevens mål for sidene

Les

SOLKOKER Det er mange mennesker i verden som ikke har strøm eller rent vann.

Mange blir syke av å drikke skittent vann.

Da kan en solkoker være til god hjelp.

• Kunne forklare hva en solkoker er, hva den brukes til, og hvordan den virker

En solkoker samler solstrålene på ett sted. Der blir det veldig varmt.

Det kan bli så varmt at vann kan koke.

Når vannet koker, dør bakterie ne.

Da er det trygt å drikke vannet.

Bruk av boka Les og snakk sammen

Begynn med å se på bildene på siden. Hva handler denne teksten om? Les teksten sammen.

Forslag til samtale:

Mange bruker solkokere til å lage

• Hvorfor er det viktig at vannet vi drikker er rent?

Svar: Hvis ikke kan det være bakterier i vannet som kan gjøre oss alvorlig syke.

• Hvorfor er det mange steder viktig å koke vannet før vi drikker det?

Svar: Fordi i mange land har de ikke rent vann. Når vannet blir kokt, drepes de fleste av de farlige bakteriene.

• Er det farlig å drikke vannet i Norge?

Svar: Nei, I Norge har vi rent drikkevann i springen. Det er fordi alt vannet blir renset i renseanlegg før det blir sendt inn i vannrør som går til husene våre.

• På hvilken måte kan en solkoker hjelpe til med å skaffe rent vann?

Svar: I land nær ekvator hvor det er mye og sterk sol, kan man koke vann i en solkoker ved hjelp av solstrålene som reflekteres i den blanke flaten. Når vannet koker, dør de fleste av de farlige bakteriene.

• Hvorfor bærer jenta på bildet en stor krukke på hodet?

Svar: Det er vann i krukken. I landsbyen hun bor i, er det ikke innlagt vann. Hun har gått langt for å hente vannet. Når noe som er veldig tungt skal bæres, er det litt lettere å bære det på hodet.

Prøv selv – lag en solkoker

Les oppskriften nøye sammen. Snakk om hvordan vi følger en oppskrift punkt for punkt. I arbeids­ boka på side 52 er det et skjema som kan fylles ut med resultatene fra forsøket, både fra start, underveis og i etterkant. Gå gjennom denne siden i klassen før forsøket gjennomføres.

Gjør forsøket med å lage en solkoker selv etter oppskriften. Elevene kan gjerne gjøre dette hjemme.

75– 76a

Kapittel 4 Lys side 64–79

mat i.

75

Prøv selv

Lag en solkoker Du trenger sollys en isboks (cirka 2 liter) aluminiumsfolie et glass med litt vann i et termometer som tåler vann Slik gjør du

2.

1.

Sett isboksen Dekk innsiden av isboksen med ut i sola.

3.

Sett glasset oppi isboksen.

4.

Putt termo­ meteret i glasset.

aluminiumsfolie.

Skriv

vannet?

Hva skjer med temperaturen i arbeidsboka di.

Skriv ned resultatet i tabellen i Snakk sammen

vann i en Hvor tror du det går fortest å koke Hvorfor? solkoker – i Afrika eller i Norge?

76

Snakk sammen om spørsmålet nederst på siden.

Ta utgangspunkt i det elevene kan fra før om varme og sollys rundt ekvator.

På side 53 i arbeidsboka er det en forenklet oppgave der elevene skal lage en fingervarmer. Dette forsøket kan eventuelt gjøres før oppgaven med solkokeren for å gi elevene en indikasjon på hvordan resultatene skal bli.

La elevene fortelle om resultatene sine i etterkant av forsøkene.

Arbeidsboka På side 52 er det et skjema som hører med til side 76 i grunnboka.

Side 53 – Lag en fingervarmer. Dette er et litt enklere forsøk enn forsøket med å lage en solkoker.

NATURFAG NATURFAG Kapittel Kapittel4:4:LYS LYS

NATURFAG

Prøv Prøv selv selv

Lag Lagen ensolkoker solkoker

Lag en fingervarmer

1.1.Lag Lagen ensolkoker. solkoker.

SeSei grunnboka i grunnbokapå påside side76.

76.

2.2.Les Lesav avgradene gradenepå påtermometeret. termometeret.

Skriv Skrivresultatene resultateneinn inni tabellen. i tabellen.

Du trenger Et stykke papp (cirka A4) Aluminiumsfolie Saks En passer (eller en tallerken) Binders, stifter eller teip

Tid Tid Ved Vedstart start Etter Etter1010minutter minutter Etter Etter20 20minutter minutter Etter Etter30 30minutter minutter Etter Etter40 40minutter minutter

Grader Grader 5050

5050

4545

4545

40 40

40 40

3535

3535

3030

3030

2525

2525

2020

2020

1515

1515

1010

1010

55

55

00

00

Ved Vedstart start

Ved Vedslutt slutt

Etter Etter50 50minutter minutter Ved Vedslutt slutt

Slik gjør du 1. Tegn en stor sirkel på pappen. Bruk passeren (eller tallerkenen).

2. Tegn en liten sirkel midt i den store sirkelen.

3. Klipp ut den store sirkelen.

4. Klipp en strek inn til den lille sirkelen, og klipp sirkelen ut.

5. Kle den ene siden av sirkelen med aluminiumsfolie.

6. Bøy pappen til en skjerm rundt fingeren din. Folien skal være inn mot fingeren.

7. Fest skjermen med binders, stifter eller teip.

3.3.Fargelegg Fargelegggradene gradeneved vedstart startog ogslutt sluttpå påtermometrene. termometrene.

4.4.Hvor Hvormange mangegrader graderhar hartemperaturen temperaturensteget stegeti løpet i løpetav av forsøket? forsøket?

Test ut 1. Hold fingeren inn i fingervarmeren og pek mot sola.

Hold fingeren slik en stund, og kjenn etter.

2. Prøv også å peke mot en lyspære.

Hva fant du ut?

Svar: Svar:

Svar:

5252

Kapittel 4: LYS

Prøv selv

53

Kapittel 4 Lys side 64–79

75– 76b

Flere aktiviteter Lage en pølsekoker

Forskerspiren

La elevene gå sammen i grupper og diskutere hvordan de kan lage en solkoker som kan brukes til å trekke pølser til hele klassen.

• Hvor stor må den være?

• Hvordan kan den få inn mest mulig sollys?

• Hvordan bør den se ut?

• Hvilke materialer trengs for å lage den?

Kan vi smake forskjell på pølser som vi trekker i kjele og pølser vi trekker i en solkoker?

Hver gruppe tegner ned og lager en plan for oppgaven og legger fram sitt forslag for resten av klassen. Bestem sammen hvilken koker som bør bygges i fellesskap. Det er viktig at elevene begrunner hvorfor de stemte på de ulike kokerene.

• Les side 75 i grunnboka.

• Gjør forsøket på side 76 i grunnboka. Fyll ut svar på side 52 i arbeidsboka.

Lag deretter kokeren, og fullfør forsøket.

Husk å få klassen til å dokumentere arbeidet underveis og fortelle til andre, slik forskere gjør.

Notater

75– 76c

Kapittel 4 Lys side 64–79

Forslag til lekser

Fakta om solkokere I mange områder av verden er det mye sol og varme. Der trenger de ikke bruke mye energi for å varme opp husene sine eller for å bruke lyspærer. Men de trenger å lage mat. En mulighet er å bruke ved, men mange steder fører det til at skogen forsvinner. En annen mulighet er å bruke en solkoker.

I en solkoker samles solstrålene i ett punkt slik at temperaturen i dette punktet blir veldig høy.

Tinnfolien i kokeren reflekterer solstrålene på samme måte som et speil og konsentrerer dem til ett punkt midt i kokeren. Temperaturen i en solkoker kan komme helt opp i 100 grader. I dette punktet plasserer du maten, og maten blir kokt.

Denne metoden krever mye sol fra skyfri himmel og passer derfor best i områder nær ekvator.

Notater

Kapittel 4 Lys side 64–79

75– 76d

Side 77–78

Farlig lys

Elevens mål for sidene • Kunne forklare hvorfor laserlys kan være farlig • Kunne gjenkjenne symbolet for farlig lys • Kunne fortelle hvordan lasere skal være merket

Les

FARLIG LYS Vi må ha lys for å se. Men det fins lys som er farlig.

Har du sett en laserpeker?

Den kan se ut som en leke eller en penn.

Lyset fra den ser ut som en liten prikk når det treffer noe.

Det som er så skummelt, er at laserlyset kan være veldig sterkt.

Synet ditt kan bli ødelagt hvis du får lyset mot øyet.

Det kan gå så fort at du ikke engang rekker å blunke!

Laserlys fins i mange farger.

Bruk av boka SIDE 77

Les og snakk sammen

Les overskriften, og studer bildene på siden. Hva tror elevene teksten handler om? Les teksten sammen med elevene. Stopp i teksten der det spørres om elevene har sett en laserpeker. Hvor har de sett en? Så den ut som de på bildet? Hva ble den brukt til?

Gi elevene tid til å komme med sin forkunnskap her. Les videre gjennom teksten på siden sammen.

SIDE 78

Les og snakk sammen

Studere symbolene sammen med elevene. Fortell elevene at det er et viktig læringsmål at de skal kunne kjenne igjen symbolet for farlig lys. Spør dem hvorfor det er et viktig mål?

Les faktaboksen nederst på siden med symbolet for EE-avfall, repeter denne kunnskapen fra kapitlet om ombruk.

Les resten av teksten sammen med elevene.

77

Les

Alle lasere skal være merket

hvor sterke Alle lasere skal være merket med de er. veldig er 4 og 3 Lasere merket med klasse e øynene. sterke lasere som kan ødelegg Barn har ikke lov til å eie og bruke så sterke lasere.

Det er mange som kjøper lasere når de er i utlandet.

De er ofte ikke merket.

Da er det vanskelig å vite hvor sterke de er!

Snakk sammen

Hvordan kan vi vite om en laser er svak eller sterk?

Fakta

Eier du en sterk laser må du levere den inn til retur for EE­avfall.

Snakk med elevene om at det er viktig at de vet at lasere i utgangs­punktet ikke er leketøy, selv om de blir solgt som det mange steder.

Laserlys kan være svært skadelig for øynene. Spesielt i utlandet, og ofte på populære familiesteder, selges det lasere til barn. De ser ofte ut som fargerike og morsomme leker. Disse laserne er ofte ikke merket.

Det er derfor umulig å vite om de er farlige eller ikke. De siste årene har det også dukket opp flere lasere i Norge som ikke er merket riktig.

78

77– 78a

Kapittel 4 Lys side 64–79

EE­AVFALL

Det er forbudt å ta med seg sterke lasere til Norge.

Fakta om laserlys Stadig flere barn har håndholdt laser, en såkalt laserpeker. Lyset fra en sterk laser er ekstremt farlig for øynene. Skaden kan oppstå allerede før man rekker å blunke, og flere norske barn har fått alvorlige og uopprettelige øyeskader.

Myndighetene krever tillatelse for bruk og besittelse av sterke laserpekere.

En laserstråle består av veldig intenst lys.

Linsen i øyet vil fokusere strålen ned på et lite punkt i netthinnen, noe som gjør lyset enda mer intenst. Dette kan gi brannskader på netthinnen og medføre delvis blindhet.

Forslag til lekser • Les teksten på side 77 og 78 hjemme for en voksen.

Enkelte har mistet skarpsynet, og det fører til at de ikke lenger kan fokusere blikket på skriften i en bok, på veien når de sykler, eller på ballen i et ballspill.

Hvis laseren er sterk, dvs. klasse 3 eller 4, vil det skje en forbrenning av netthinnen før blunkerefleksen inntrer. Flere laserpekere som fins på markedet i dag, vil kunne ødelegge øynene på 100 meters avstand.

• Laser klasse 1 og 2: Lovlig til kjøp og salg • Laser klasse 3 og 4: Ulovlig til kjøp og salg uten spesiell godkjenning

Henvisninger Les mer om laserlys på nettsidene til Statens strålevern: nrpa.no

Notater

Kapittel 4 Lys side 64–79

77– 78b

Side 79 Sammendrag og kapitteloppgaver Elevens mål for siden

Les

Sammendrag Du må ha lys for å se.

Refleksjon er at lys sendes tilbake.

Isaac Newton fant ut at sollyset består av mange farger.

Når sollys blir delt opp gjennom regndråper, blir det regnbue.

En solkoker samler lysstråler og lager varme.

Lasere kan gi veldig sterkt lys.

Lyset kan skade øynene.

Alle lasere skal merkes med hvor sterke de er.

• Repetisjon av innholdet i kapitlet

Kan du svarene?

Bruk av boka

Kapitteloppgaver

Siden kan benyttes enten som lekseside eller til repetisjon i klassen.

Sammendrag

1. Hva trenger øyet for å kunne se?

2. Hva kalles det at lys sendes tilbake?

3. Hvorfor er det viktig å bruke refleks?

4. Hva kan vi se når sola lyser gjennom regndråpene?

5. Hvilke farger har regnbuen?

6. Hvilket ord kan vi bruke for å huske fargene på regnbuen?

7. Hva fant Isaac Newton ut om sollyset?

8. Hva kan vi bruke en solkoke r til?

9. Hvilket lys kan være farlig?

Her får elevene et kort sammendrag av det kapitlet inneholder.

Sammendraget kan brukes på flere måter, for eksempel slik: • Som lekse å lese sammen med en voksen hjemme • Til å repetere innholdet med klassen på skolen • Læreren (eller elever) leser ett punkt av gangen høyt. Hva husker elevene?

• Som utgangspunkt for en prøve • Til å lese gjennom alle punktene først, før man starter med kapitlet, for å få en «smakebit» og førforståelse av innholdet i kapitlet før temaoppstart

Kapitteloppgaver

Oppgavene kan brukes skriftlig eller muntlig.

Elevene bør kunne svare på dem etter at de har jobbet med kapitlet. Oppgavene kan enten gjøres som en oppsummering på skolen eller som en lekse. Spørsmålene kan deles opp over flere dager hvis det blir for mye å svare på samtidig.

Elevenes skriveferdigheter vil kunne variere.

Elevene kan gjøre oppgavene på egen hånd, jobbe to og to sammen eller svare muntlig i hel klasse.

Læreren kan skrive svarene opp på tavla, og elevene kan ta avskrift eller få en kopi til å lime inn i arbeidsboka si.

79a Kapittel 4 Lys side 64–79

Kapitteloppgaver fasit

79

1. Lys 2. Refleksjon 3. For å bli sett i mørket 4. Regnbuens farger 5. Rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett 6. ROGGBIF 7. Det inneholdt mange farger 8. Til å koke vann 9. Laserlys

Jeg har lær t ...

Vurdering Side 55 i arbeidsboka NATURFAG

NATURFAG

Kapittel 4: LYS

Sett kryss

Riktig eller galt?

Her tenker vi oss at elevene sammen med de Påstand Riktig Galt foresatte kan samtale om målene, vurdere og Hvis du skal se noe, må du ha lys. krysse av for i hvilken grad eleven har nådd Du kan se en ting fordi den sender lys til øyet ditt. målene. Under tabellen er det en linje for er å lyse på noe med lommelykt. underskrift. HerRefleksjon kan både eleven og foresatte Det blir regnbue når lyset fra sola skinner skrive under nårgjennom de har gått gjennom det hjemme. regndråpene.

Dette er en fin dokumentasjon både hjem og Isaac Newton var en forskerfor som levde i England for 300 år siden. skole om at elevens opplæring blir fulgt opp. Disse Fargene på regnbuen er grå, blå, rød, svart, sidene for oppsummering gul, grønn og rosa. av måloppnåelse er et En solkoker fra sola på ett godt redskap å ta medsamler seg strålene til utviklingssamtaler for punkt, slik at det blir varme. å dokumentere utvikling i fagene samfunnsfag og Laserlys kan ødelegge synet ditt. er lov åkan kjøpe sterke lasere i utlandet og naturfag, der detDetofte være litt vanskelig for ta dem med hjem til Norge. læreren å ha konkret oversikt over den enkelte elev.

Les mer om vurdering på side 201 her i Lærerens bok.

Kapittel 4: LYS

Skriv

Stikkord Skriv fem stikkord eller setninger til kapitlet.

Jeg har lært ...

Snakk om dette hjemme, og sett kryss.

hvordan vi kan se ting hva refleksjon av lys er hva lysbryting er hvordan det blir regnbue hvordan du kan lage en solkoker, og hvordan den virker hva farlig lys er

Underskrift:

54

55

Notater

79b Kapittel 4 Lys side 64–79

NATURFAG/SAMFUNNSFAG

Kapittel 5

JEG OG DU NATURFAG/SAMFUNNSFAG Kapittel 5

JEG OG DU Her skal : du lære

hva ordet respekt betyr hvordan du setter grenser og tar vare på deg selv hvorfor det er viktig å snakke om vanskelige ting hvilke rettigheter barn har

GJØR MOT ANDRE DET DU VIL AT DE SKAL GJØRE MOT DEG.

Læreplanmål • Samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp. (Fra naturfag: Kropp og helse) • Samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetting, vold og respekt. (Samfunnskunnskap) • Lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker, og forklare konsekvenser ved å bryte normene. (Samfunnskunnskap)

Elevens mål for kapitlet • hva ordet respekt betyr

Her skal du lære:

80

• hvordan du setter grenser og tar vare på deg selv • hvorfor det er viktig å snakke om vanskelige ting • hvilke rettigheter barn har

Jeg og du Vi har valgt å gjøre dette kapitlet tverrfaglig fordi målene i de to fagene henger tett sammen.

Her er det viktige og vanskelige temaer som tas opp, og vi mener det er viktig at elevene får en grundig gjennomgang av dem.

Dette kapitlet er i stor grad et samtalekapittel.

Det legges mye opp til at læreren gir informasjon og fører samtale med elevene.

Vi tror det kan være lurt å starte med mer ufarlige emner som krangling og knuffing mellom elever og hvordan elever bør være mot hverandre. Deretter går vi nærmere inn på problematikken rundt vold og overgrep. I elevbøkene har vi forsøkt å nærme oss emnene litt forsiktig, men vi ønsker å presisere at du som lærer har et viktig ansvar for å sette ord på tabuemnene innenfor vold og seksuelle

80– 91a

Kapittel 5 Jeg og du side 80–91

overgrep i nære relasjoner. I slutten av kapitlet foreslår vi derfor to filmer vi mener kan hjelpe til å sette ord på problematikken. Begge filmene ligger ute som gratisfilmer på nett. Det er viktig at du ser filmene selv først, før du viser dem til elevene.

• Sinna Mann av Gro Dahle (fins også som bok).

Handler om en pappa som slår.

Filmen ligger ute på nrkskole.no • Trøbbel. En animasjonsfilm som ble vist på Barne-tv allerede i 1986. Filmen handler om ulike typer trøbbel som kan gjøre at barn strever i hverdagen. Denne går ganske detaljert inn på at en jente blir seksuelt misbrukt av en onkel, og hva hun velger å gjøre. Filmen ligger ute på YouTube.

SAMFUNNSFAG

Kapittel 10

Himmel og hav SAMFUNNSFAG

Kapittel 10

HIMMEL OG HAV Her skal : du lære

hvordan du kan finne himmelretningene navn på verdenshavene og hvor de er navn på verdensdelene og hvor de er

Læreplanmål • Setje namn på og plassere landa i Norden, verdshava og verdsdelane og finne geografiske nemningar på kart.

(Geografi) • Samtale om stader, folk og språk og planleggje og presentere ei reise. (Geografi) • Peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader. (Geografi) • Skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep. (Utforskaren)

Elevens mål for kapitlet Her skal du lære:

156

• om hvordan du kan finne himmelretningene • navn på verdenshavene og hvor de er • navn på verdensdelene og hvor de er

Verdensdeler og verdenshav Det fins ingen omforent standard for hvordan verden skal deles inn. Det er vanlig å operere med 5, 6 eller 7 verdensdeler, avhengig av om man regner Amerika som én eller to, og om man teller med det ubefolkede Antarktis. Her i Mylder har vi valgt å telle Amerika som to og å utelate Antarktis. Vi opererer derfor med 6 verdensdeler.

Verdensdel er ikke det samme som kontinent.

Antarktis er et kontinent, og verdensdelene Europa og Asia ligger på det samme store kontinentet: Eurasia. Å kunne navnene på verdensdeler og verdenshav er det første skrittet på veien mot en forståelse av verden som naturgeografisk helhet. Hovedmålet med dette kapitlet er at elevene skal få et første møte med de største strukturene på verdenskartet, og at de skal

156– 177a

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

kjenne dem igjen når de refereres til i skole, media og samtaler seinere. Utgangspunktet vi har valgt for kapitlet, er å finne veien. Derfor blir det naturlig å starte med å lære om himmelretninger og kompass.

Så legger vi ut på en verdensomseiling, og da er det også lagt vekt på samfunn og mennesker vi møter på veien. Samfunnsfaget skal ta for seg folk og språk i verden, og dette kapitlet er en god innfallsport til det. Det vil nok variere hvor mye tid ulike lærere kan eller vil bruke på hver side i kapitlet. Derfor legger ikke selve lærebokteksten opp til aktiviteter som er tidkrevende. Men det er mye spennende man kan gjøre når man skal jobbe med dette temaet, så flere og mer tidkrevende opplegg beskrives her i lærerens bok.

Litteraturtips SKJØNNLITTERATUR • Samzelius, May: Stjernene forteller. Gyldendal, 2012 • Lofting, Hugh og Egner, Thorbjørn: Doktor Dyregod. Aschehoug, 1977 • Daniel Defoe: Robinson Crusoe. Aschehoug, 2014 FILM • Galápagos – øyene som forandret verden (BBC Earth). SF Norge, 2011

FAKTA • Cappelens atlas – barnetrinnet. Cappelen Damm, 2005 SANGER • «Sjøfararsong» • «Geografivisa» • «God vind» • «Luft, jord og vann» • «På havets bunn» Sangene fins på Mylder 2, CD 2.

SENTRALE ORD OG BEGREPER Kart, kompass, GPS, himmelretninger, nord, sør, øst, vest, høyre, venstre, stjernetegn, vind, havstrømmer, kanal, ekvator, øy, øygruppe, verdenshav, innhav

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

156– 177b

Side 156

Himmel og hav

Elevens mål for siden

SAMFUNNSFAG

Kapittel 10

HIMMEL OG HAV

• Bli kjent med læringsmålene for kapitlet

Her skal du lære:

hvordan du kan finne himmelretninge ne navn på verdenshavene og hvor de er navn på verdensdelene og hvor de er

Bruk av boka Snakk sammen

Se på bildene på siden sammen.

• Vet du navnet på noen av fuglene og dyra?

• Hvor tror du bildene er fra? Hvorfor?

• Hvem tror du har tegnet hjertet i sanden? Hvorfor?

• Tror du det bor noen i huset som bølgene slår inn over?

• Hva tror du huset brukes til?

• Hva heter de ulike landskapene?

156

Arbeidsboka Side 116 og 117 Kapittel1010 SAMFUNNSFAG SAMFUNNSFAG Kapittel

SAMFUNNSFAG

HIMMEL HIMMEL OG OG HAV HAV Skriv Skriv

Skriv Skrivferdig ferdigordene ordene

Kapittel 10: HIMMEL OG HAV

Skriv

Hva ser du?

Skriv fem «Jeg ser»-setninger til bildet til venstre.

Bøøl l g e rr

PP i n g v i n

Jeg ser

SS kk y e r

Skriv

Hva heter himmelretningene?

Skriv navnene på riktig sted.

Vest S k i l p a ddddee

Måå k e

S t o rrm m

116 116

156 Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Nord

Øst Sør 117

Side 157

Å finne veien

Elevens mål for siden • Kunne fortelle om noen strategier for å finne fram • Kunne navnet på de fire himmelretningene, og vise retningen på dem

Les

Å FINNE VEIEN De første menneskene i Norge kom hit fra andre steder.

Før det fantes kart, kompass og GPS, hadde menneskene andre måter å finne veien på.

Snakk sammen

Hva gjør du når du skal finne ut hvor du er?

Hvordan kan du finne veien fra ett sted til et annet?

Himmelretningene

Bruk av boka Les og snakk sammen

Les den første overskriften sammen i klassen. Be elevene studere bildet av seilbåten. Be dem tenke seg at de er om bord på seilbåten. De er langt ute på havet og kan ikke se land noe sted.

• Hvordan kan de finne veien?

Svar: Bruke kompass, bruke GPS, styre etter stjernene.

• Men hva om det ikke fins instrumenter om bord og det er overskyet?

Svar: Det kjedelige svaret er at man da ikke har så mange muligheter utover å vente til været klarner, men elevene kan ha interessante ideer og diskusjoner før de presenteres for dette svaret.

• Hvis vi skal finne fram på land, for eksempel i en by hvor vi ikke er godt kjent, hva kan vi gjøre da?

Svar: Lese kart, bruke GPS/kart på mobiltelefon, lese skilt, spørre noen.

For å finne fram er det viktig å vite hvor du har de forskjellige himmelretningene.

Nord, sør, øst og vest er navnene på himmelretningene.

Når du leser et kart, er: nord oppover sør nedover øst til høyre vest til venstre

Den røde pila i et kompass peker alltid mot nord.

157

Arbeidsboka Side 117 og 118.

Oppgaven på side 117 kan utvides med å skrive inn åttedelingen i tillegg.

Fakta om retninger En retningsangivelse hvor man kun viser til en av de fire himmel­ retningene nord, sør, øst og vest gir et 90 graders målområde (45 grader til hver side av retningen). Det blir veldig omtrentlig. Halverer man vinklene og bruker «mellom­himmelretningene» nordøst, sørøst osv. i tillegg, blir angivelsen dobbelt så nøyaktig.

Vinkelen kan halveres flere ganger for en stadig mer presis angivelse.

Gamle skipskompass var ofte delt i 32 angivelser (hvor hver vinkel er på 11,25 grader).

157a Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Flere aktiviteter Å orientere et kart uten bruk av kompass

La hver elev sitte med et kart over skolens bygning(er) og område, som er orientert slik at nord er oppover. Hvis ikke skolen har et slikt kart allerede, kan man ta en utskrift fra en karttjeneste på internett, for eksempel norgeskart.no. Her kan man zoome inn til omtrent målestokk 1 : 1000. Hvis det ikke står der fra før, be elevene om å tegne en pil oppover på arket, og skrive en stor N ved siden av. Be dem om å legge kartet ned på pulten foran seg, og snu det slik at det ligger riktig i forhold til virkeligheten. Hvis det er vanskelig, så spør om hvor vi er på kartet (inne i skolebygningen). Hvilke landemerker ser de ut av vinduet? Hvis dere for eksempel ser gymsalen, må kartet ligge slik at gymsalen på kartet er i samme retning i forhold til skolen. Hvordan skal kartet ligge da? Når alle

elevene har kartet orientert riktig vei, vet de hvilken vei som er NORD: den retningen som nå er oppover på kartet.

Hvilken himmelretning er hjem?

Etter å ha orientert kartet over skolen, kan man bruke et større kartutsnitt som også omfatter elevenes hjem. Finn skolen i fellesskap, alle elever markerer den på sine egne kart. Så får elevene i oppgave å tegne inn skoleveien hjem. Med et papirkart eller en utskrift av et kart trenger de fleste elevene hjelp til å finne sitt eget hus. Etter å ha gjort dette på papir kan dere eventuelt forsøke å gjøre det i en digital karttjeneste: La elevene skrive sin adresse i søkefeltet først. Så gjelder det å finne veien fra dette punktet (hjemme) til skolen.

Forslag til lekser

Differensiering

Be elevene spørre hjemme om noen der har gått seg bort eller hatt problemer med å finne veien dit de skulle.

Hvordan havnet de i den situasjonen, og hvordan løste de problemet? La elevene fortelle til klassen.

Elever som viser god forståelse av himmel­ retninger, kan lære å halvere vinkelen og gi et mer nøyaktig navn til retningen de bor i. De kan bruke åtte-delingen (se arbeidsboka s. 118, 16-delingen (nord-nordøst, øst-nordøst, osv.), eller til og med 32-delingen (nord til øst, nordøst til nord, osv.).

Henvisninger Kartverket.no Norgeskart.no

Notater

157b Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Dette er på et vis matematikk uten bruk av tall, og elever som knekker koden og forstår logikken i systemet, kan i neste omgang bytte ut bokstavangivelsene med grader på en gradeskive, og bli ekte navigatører!

Side 158

Veivisere på himmelen

Elevens mål for siden

Les

Veivisere på himmelen Hvis du har et kompass, er det lett å finne himmelretningene.

Du kan finne himmelretningene uten kompass også.

Da kan du se på sola og på stjernen e.

• Kunne fortelle om himmelretningene i forhold til sola og stjernene

Bruk av boka Her handler det fortsatt om himmelretninger. Men i stedet for å bruke kart og instrumenter, fokuserer vi på hvordan himmelretningene står i forhold til himmellegemer. Repeter gjerne litt fra kapittel 3 «Jorda, månen og sola» før dere starter med å jobbe.

Det mest relevante er side 49–50 om himmel­ legemer og solsystemet og side 56–58 om skiftet mellom dag og natt og om årstider.

Sola Når det er sommer tid, står sola i sør når klokka er 13.00.

Når vi har vintertid, står sola i sør klokka 12.00.

Da er nord i motsatt retning.

Hvis du har sola i ryggen, peker nesa di mot nord.

Strekker du armene ut til siden, peker den høyre armen din mot øst og den venstre armen mot vest.

158

Til denne økta bør dere også prøve å gå ut og undersøke litt selv. Vi har lagd noen forslag til uteaktivitet nedenfor.

Les og snakk sammen

• Hva er en veiviser?

• Hva tror dere disse sidene handler om?

Les teksten høyt for elevene. Snakk om vanskelige ord og om klokka. Snakk om forskjellene på digitale klokker som teller til 24, og klassiske urskiver som teller til 12. Bruk gjerne litt ekstra tid på å øve på klokka, mange elever strever med å lære seg den!

Flere aktiviteter Finn himmelretningene

Fortell elevene om sommertid og vintertid. Hva er det nå? Velg en dag med sol, og ta med klassen ut på riktig tidspunkt (kl. 13 hvis det er sommertid, kl. 12 hvis det er vintertid). Still dere med ryggen til sola og dermed med nesa pekende mot nord. Bruk et kompass, og la elevene sjekke retningen. Be elevene strekke armene ut: Hvilken arm peker mot vest (VEnstre-VEst) og hvilken peker mot øst (hØyre- Øst)? Se på kompasset sammen – hvordan de fire himmelretningene står der, og at de passer med det dere nettopp har funnet ut.

Lag et solur

Klassen kan lage et enkelt solur ved å stikke en pinne i bakken og markere på bakken rundt hvor skyggen står hver hele time etterpå. Aktiviteten får et litt proffere preg hvis man bruker en blomster­ potte med hull under, snur den og stikker en pinne gjennom hullet. Deretter kan man markere timene på blomsterpotten. Da er det viktig at den får stå rolig etterpå, slik at ikke merkene forskyver seg i forhold til solvinkelen.

158a Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Fakta om sommertid og vintertid Tanken om å forskyve klokka med en time i sommerhalvåret oppsto på slutten av 1800-tallet og ble først innført for omtrent hundre år siden. Hensikten var å utnytte døgnets lyse timer. I dag praktiseres sommertid i de fleste industrialiserte land.

Hvilken vei klokka skal stilles, skaper ofte usikkerhet. En god huskeregel er at den alltid skal stilles «mot sommeren». Om våren skal den altså stilles fram (slik at vi er en time nærmere til sommerferien), og om høsten skal den stilles tilbake (så det er en time mindre siden sommerferien sluttet).

Forslag til lekser Dette er et lekseforslag skolen bør ta opp på et foreldremøte i forkant, slik at hjemmene er forberedt og «på lag». Se på værmeldingen sammen med elevene. Hvis det er gode sjanser for klart vær, kan skolen oppfordre foreldrene til å sette vekkerklokka på 2, stå opp og se på stjernene. Et stjernebilde som er enkelt å finne, er Karlsvogna. Det fins mange ulike apper som kan brukes til å finne bilder på stjernehimmelen.

Notater

158b Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Side 159

Nordstjernen

Elevens mål for siden

Les

Nordstjernen Før kompasset var oppfunnet, var Nordstjernen en viktig veiviser for sjøfolk.

Du kan se Nordstjernen når det er natt og stjerneklart.

Den står alltid rett i nord på himmel en.

Finn først stjernebildet Karlsvo gna.

Rett over Karlsvogna er Lillebjør n.

Halen på Lillebjørn er Nordstjernen.

• Kunne fortelle tre fakta om Nordstjernen • Kunne fortelle om et stjernebilde

Lillebjørn Nordstjernen Karlsvogna

Bruk av boka Les og snakk sammen

• Spør elevene om de kjenner til noen stjernebilder.

La dem fortelle om dem.

• Se på stjernebildene på illustrasjonen. Be elevene om å lese navnene.

• Les hovedteksten i par eller i samlet klasse.

La elevene øve på å kunne diktet utenat.

Nordstjernen blir også kalt Stella Polaris og Polarstjernen.

Lille stjerne Lille stjerne, fjern og nær Kan du vise meg hvor jeg er?

159

Skriv og tegn

Be elevene skrive av det lille diktet så pent de kan.

De kan også skrive to nye vers til diktet. Lag en egen illustrasjon til diktet.

Flere aktiviteter Lage stjernebilder

Del ut et ark til hver elev. Be dem tegne 20 prikker på arket: noen små og noen større, noen tett sammen og noen lenger fra hverandre. Deretter bytter de ark med en medelev. Fortell at arket de nå sitter med foran seg, er stjernehimmelen. Nå skal de forsøke å se om noen av stjernene danner et stjernebilde på arket. Ser de noe som likner på et eller annet? Trekk streker mellom de stjernene, og finn på en historie om hvem/hva dette er, og hvordan det har havnet på stjernehimmelen. Folk var flinke til å bruke fantasien i gamle dager. Det må vi også være nå!

Arbeidsboka Side 124 SAMFUNNSFAG

Kapittel 10: HIMMEL OG HAV

Sett strek og ring

Stjernebilder Det er ikke så lett å se stjernebildene på himmelen.

Man må tenke seg at det er streker mellom stjernene.

Trekk strek mellom stjernene.

Sett en ring rundt Nordstjerna.

Skriv

Hva heter stjernebildene du har tegnet?

Karlsvogna og Lillebjørn 124

159a Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Fakta om stjernebilder Stjernebildene vi kjenner best, er knyttet til fortellinger fra den gresk-romerske antikken.

Antikkens guder var med på dramatiske hendelser som til slutt ga dem en plass på himmelhvelvingen. Boka Stjernene forteller av Maj Samzelius forteller disse historiene, og det er både spennende og lærerikt å sette seg inn i noen av dem (se litteraturlista på s. 156–177b).

Myter om himmellegemene er en

Notater

159b Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

fortellertradisjon som antakelig er like gammel som menneske­heten selv. Ulike kulturer har trukket ulike streker mellom stjernene og lagd ulike historier om dem. Disse fortellertradisjonene kan med fordel holdes i hevd i skolen. I tillegg til at de er kulturhistorie, bidrar de til å styrke muntlige ferdigheter og bygge opp under naturfaglig nysgjerrighet og forståelse.

På jordomseiling Les

Elevens mål for sidene

PÅ JORDOMSEILING

Tenk om du og en venn skulle seile jorda rundt.

Da må dere bruke kart og kompas s.

Dere kan også bruke sola og stjerneh immelen som veivisere.

Og dere må kunne noe om vind og havstrømmer.

• Kunne vise hvor Atlanterhavet, Europa og Nord-Amerika er på et verdenskart

IS

HA

VE

T

ASIA EUROPA

N TE RH

Ekvator

AV ET

LE H

Fra Norge til Karibia

160

IND

IAH

AVE

T

OSEANIA

SØRISHAVET

Oppgave

Hvorfor kalles det verdenshav?

På sidene 160–175 er vi på verdensomseiling. Disse sidene egner seg godt til å lage et eget kart underveis. Tegn et stort verdenskart med omriss av kontinentene. Det kan gjøres ved å henge opp et stort ark på tavla der projektoren peker, projisere et verdenskart på arket, og tegne av kontinentene. Gjør det i timen, og la gjerne elevene få være med på å tegne. La elevene lage tegninger eller finne bilder av stedene som de leser om i kapitlet, og lime dem på kartet underveis. Blir det mye å hekte på ett kart, kan man lage flere og dele elevene i grupper som har hvert sitt kart.

SØRAMERIKA

ET

Nå har dere seilt fra en verdens del til en annen, fra Europa til Nord-Amerika.

Dere har også krysset et verdens hav.

AV

Først vil dere seile fra Norge til Karibia.

Karibia ligger i Nord-Amerika.

Da må dere seile langt sørover først, til Kanariøyene.

Så kan dere seile vestover, over Atlanterhavet.

Etter tre–fire uker i åpent hav komme r dere fram til Karibia.

AFRIKA

LLE

LA

Kanariøyene

HA

AT

Karibia

VE

T

NORDAMERIKA

IL

Bruk av boka

RD

Norge

ST

• Kunne fortelle hva et verdenshav er

NO

STI

Side 160–161

Se på et kart og finn ut:

Hvilket verdenshav har dere krysset?

Hvilke andre hav tror du vi kaller verdenshav?

I hvilken verdensdel ligger Karibia?

161

Notater

Se på kartet sammen

Begyn med å lese det første avsnittet på side 160. Se så på kartet sammen. Dette kartet i går igjen gjennom hele kapitlet, men utvides med nye stedsnavn fra side til side. Den røde stiplete linja viser hvor båten reiser akkurat nå, som er tema for siden dere er på. Den hvite stiplete linja viser hvor dere har reist. Slik kan dere følge reisen hele veien. Steder som er nevnt i teksten på den aktuelle siden, er markert med en sirkel rundt.

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

160– 161a

Snakk sammen

• Hvilke dyr ser dere?

• Hvor ligger Norge?

• Hva står det skrevet på kartet?

• Hva betyr «ekvator»?

• Hvem sitter i båten?

• Hvor lang tid tror dere det tar å seile over havet de er på nå? (Det varierer selvfølgelig. Med en turseilbåt og vanlige vindforhold tar det gjerne 3–4 uker.)

Les og snakk sammen

Les det andre avsnittet av teksten sammen, og snakk om vanskelige ord og assosiasjoner elevene får. Oppgavene på side 161 bør løses i fellesskap.

Ordet verdenshav er nok nytt og ukjent for mange elever. Bruk gjerne Tavleboka, da får dere kartet stort opp. Bruk også et mer detaljert atlas i tillegg.

• Hvorfor kalles noen hav for verdenshav? (se fakta) • Hvilket verdenshav har dere krysset?

Svar: Atlanterhavet • Hvilke andre hav kalles verdenshav?

Svar: Stillehavet, Indiahavet, Sørishavet, Nordishavet.

• I hvilken verdensdel ligger Karibia?

Svar: Nord-Amerika

Fakta om verdenshav Våre største sammenhengende hav­ strekninger kalles verdenshav. Verdens­ havene består av mange mindre hav­ områder som har egne navn. Havområder som ikke er del av verdenshavene, er gjerne lukket inn av kontinenter eller andre store landområder, med en smal forbindelse ut til verdenshavet. Disse havene kalles innhav (dette tar vi opp på s. 172 i grunnboka).

Det er nyttig å kjenne de to ordene verdenshav og innhav fordi de gjør det meningsfullt å studere verdenskartet for å bestemme hvilken kategori ulike hav tilhører.

Fakta om reiseruter Turseilere som skal seile over Atlanterhavet, reiser gjerne fra Kanariøyene. Det er viktig å krysse havet når vinden er jevn og forutsigbar.

Det er den fra sent i november, når de årlige orkanene avtar. Når man seiler distansen som står beskrevet her på disse to sidene i boka, vil det ofte være en større utfordring å krysse Biscaya-bukta (havområdet utenfor Sør-

Frankrike og Nord-Spania) enn å krysse Atlanterhavet. Der det dype verdenshavet blir grunnere, trenger vannmengdene seg opp og skaper store bølger, og hard vestavind kan gjøre det vanskelig å komme rundt det vestligste punktet på spanskekysten, Kapp Finisterre.

Differensiering Elever som lett lærer navnene på kontinentene og verdenshavene, kan bruke et annet kart enn det som er i læreboka, og finne navn på noen hav som ikke er verdenshav. I Cappelen Damms atlas for barnetrinnet kan for eksempel elevene se at følgende havområder grenser til Norge: Atlanteren, Nordsjøen, Skagerrak, Norskehavet og Barentshavet. Ved hjelp av en karttjeneste på internett kan man zoome inn og finne mange flere, mer lokale navn på havområder.

160– 161b

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Flere aktiviteter Læringssti jorda rundt Hvor er «syden»?

Den første delen av reisen går til Kanariøyene, hvor kanskje noen av elevene har vært på «sydentur». I så fall er det en god idé å ta opp begrepet «syden». «Syden» er ikke en stedsbetegnelse, men heller et feriekonsept som inkluderer strandliv og avslapning i et varmere klima enn det norske. På hvilke ulike steder har elever vært som betegnes som «syden»? Finn stedene på kartet, og marker dem eventuelt på kartet dere har lagd.

Forslag til lekser La elevene øve på å kunne navnene på kontinenter og verdenshav utenat. Denne leksa kan dere ha gjennom hele perioden dere jobber med dette temaet.

Arbeidsboka Flere av oppgavene på side 118–125 er ikke tilpasset spesifikke sider i grunnboka, men er relevante for hele dette kapitlet.

Notater

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

160– 161c

Gjennom Panamakanalen Les

Elevens mål for sidene

Gjennom Panamakanalen Så seiler dere videre vestover, til Stillehavet.

Før måtte skipene seile rundt hele Sør-Amerika.

Det er langt!

For å slippe den lange reisen gravde amerikanerne ut en kanal. Den heter Panama kanalen.

Kanalen ligger mellom Nord-A merika og Sør-Amerika.

HA

VE

T

T

ASIA EUROPA T VE HA

LA

Karibia

Kanariøyene

N

AFRIKA

TE

STI

LLE STI

NORDAMERIKA

Panama­ kanalen

AT

• Forklare hvorfor Panama ble bygd akkurat der den gjorde

IS

LLE

Panamakanalen

RD

Norge

VE

• Kunne vise hvor Panamakanalen på et verdenskart

NO

HA

Side 162–163

RH

Ekvator

AV ET

SØRAMERIKA

IAH

AVE

T

OSEANIA

SØRISHAVET

Bruk av boka

Oppgave

Begynn gjerne med å se på kartet på forrige side, og spør klassen om hvor dere må seile for å komme rundt Nord- og Sør-Amerika. La elevene få tid til å se nøye på kartet.

Etter å ha hørt noen forslag, blar dere om. Hvor går reiseruta? Finn den røde linja som går tvers gjennom Nord- og Sør-Amerika.

• Hva er en kanal?

• Hvem bygde kanalen?

• I hvilket land ligger Panamakanalen?

• Hvorfor ble kanalen bygd akkurat der den gjorde?

Panamakanalen åpnet i 1914. Mange tusen arbeidere døde mens de bygde kanalen.

162

Les teksten sammen.

Elevene kan svare skriftlig eller muntlig på oppgavene. Panamakanalen ligger i Panama. Hvis det ikke har kommet fram i klassen, kan dere finne det ut sammen ved å slå opp i et digitalt atlas. Legg inn ei lenke i Tavleboka. Grunnen til at kanalen ligger der, er at det er der Amerika er på sitt smaleste. Det kan dere se både på kartet i boka og eventuelt ved å zoome ut på det digitale kartet dere har oppe på tavla.

Flere aktiviteter Tegn regnskogen i Panama

Når man seiler gjennom Panamakanalen, har man regnskog på begge sider. Regnskogene er de mest artsrike landskapene på jorda, og mange av dem trues i dag av avskoging og annen menneskelig aktivitet. Sammen med klassen kan læreren gjøre et bildesøk, og elevene kan bruke funnene som inspirasjon til å tegne Panamakanalen med regn­

162– 163a

IND

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

I hvilket land ligger Panamakanalen?

Hvorfor tror du amerikanerne gravde ut Panamakanalen akkurat der de gjorde?

163

skog rundt. Etterpå kan elevene få vise fram tegningen sin til klassen, og fortelle om den.

I denne oppgaven jobber vi med et kompetansemål vi ikke har fokusert på i kapitlet ellers, nemlig å «fortelje om viktige landskap […] i […] nokre andre land». Man kan eventuelt også gå inn på Regnskogs­fondets nettsider for å vinkle temaet mer inn mot etisk forbruk.

Hvilket språk snakker de i Panama?

Finn Panama i et atlas eller på et digitalt kart. Se på stedsnavn ved Panamakanalen. La elevene lese navn for hverandre i par. De velger ett som de syns er spesielt fint eller rart, og som de prøver å lese høyt for klassen. Kanskje det er en forelder eller lærer ved skolen som kan litt spansk, som kan komme og fortelle elevene hvordan navnene uttales, og hva de betyr?

Lær om sluser

Panamakanalen er verdens største slusekanal.

Passasjen gir en fin anledning til å forklare hvordan ei sluse virker som en heis. På NRKs nettsider vises flere slusepasseringer fra programmet «Telemarks­ kanalen minutt for minutt». På YouTube ligger forklarende animasjoner. Én heter «How canals work». Man kan også søke på «sluse» eller det engelske begrepet «ship lock».

Fakta om Panamakanalen Ideen om å konstruere en kanal fra Stillehavet til Atlanterhavet gjennom Panama er flere hundre år gammel. Frankrike sto bak det første forsøket i 1880. Arbeidet ble ledet av Ferdinand de Lesseps, som hadde vært ansvarlig for å grave Suezkanalen vel ti år tidligere. Hans plan var å grave seg ned til havnivået, slik som i Suez. Men i Panama betød det å fjerne over 100 millioner tonn jord og stein. I tillegg døde tusener av arbeidere av malaria og andre tropesykdommer. Etter 13 år med enorme investeringer og over 20 000 døde ble arbeidet innstilt. Noen år senere tok amerikanerne over arbeidet. De tok i bruk store maskiner og anla en egen jernbane for å fjerne fjellmassene. I

tillegg bestemte de seg for å heve skipene i sluser i stedet for å grave seg helt ned til havnivået.

Panamakanalen åpnet i 1914. Da hadde 27 500 mennesker mistet livet i arbeidet. Kanalen var ansett som sin tids største ingeniørbragd.

Gjennom sluser løftes skipene 26 meter opp, til den kunstige Gatúnsjøen. Kanalen er 80 km lang, og reisen gjennom kanalen tar cirka 8 timer. Langs kanalen er det for det meste regnskog på begge sider. I dag er mange skip for store til å passere gjennom Panamakanalen, og det planlegges en utvidelse.

Notater

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

162– 163b

Stillehavet / Til Galápagos Les

Elevens mål for sidene

Stillehavet Når dere kommer ut gjennom Panamakanalen, ser dere utover verdens største hav.

Det heter Stillehavet.

Stillehavet er et rart navn, for på det havet er det ofte storm og store bølger!

• Kunne peke ut Stillehavet på et verdenskart

NO

HA

VE

T

ASIA

T

EUROPA

LA

Kanariøyene

N RH AV

Galápagos

ET

ST IL

SØRAMERIKA

LE H

IND

IAH

AVE

T

OSEANIA

AV ET

Bruk av boka

AFRIKA

TE

Ekvator

Dere legger kursen mot Galápa gosøyene.

Da må dere krysse ekvator.

Når vi krysser ekvator, er ikke Nordstj ernen synlig på himmelen lenger.

I stedet kan vi se stjernetegnet Sydkorset, som ligger helt i sør.

LLE

AT

Karibia

HA

VE

NORDAMERIKA Panama­ kanalen

Til Galápagos

SØRISHAVET

Fakta

Verdenshavene heter: Stillehavet, Atlanterhavet, Indiahavet, Nordishavet og Sørishavet.

Verdensdelene heter: Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika, SørAmerika og Oseania.

164

Se på kartet sammen. Etappen på disse sidene er ikke særlig lang.

Oppdager de den røde linjen? Les navnene på stedene der vi har vært, og der vi skal.

Les teksten sammen eller i par.

Flere aktiviteter Like langt, dobbelt så langt, tre ganger så langt, halvparten så langt …

Etappene på reisen kan være utgangspunkt for å øve på å sammenlikne avstander.

• Se på kartene på sidene 161–175. Ranger etappen på reisen fra kortest til lengst.

• Bruk linjal og mål de tre verdenshavene vi krysser.

Hvilken havseilas er lengst? Hvilken er kortest?

• Bruk et atlas eller digitalt kart og finn ut hvilken av øygruppene Kanariøyene og Galápagos som ligger lengst ut i havet.

• Finner elevene avstander på kartet som er omtrent like lange?

Finner de en avstand som er dobbelt så lang som en annen?

Tre ganger så lang?

• Bruk en globus og finn ut: Hvilket land er lengst unna der du bor?

Svar: Landet som ligger lengst unna Norge, er New Zealand.

164– 165a

IS

Norge

• Kunne vise hvor Stillehavet er på et verdenskart

I tillegg til å lære om Stillehavet får eleven her repetert himmelretningene nord og sør. Ekvator og Galápagos kommer vi mer spesifikt tilbake til på de to neste sidene.

RD

STI

Side 164–165

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

165

Forslag til lekser

Differensiering

Les teksten på side 164 i Grunnboka. Side 124 i arbeidsboka egner seg godt som lekse.

I den foreslåtte aktiviteten måler elevene i centimeter. Noen elever kan bryne seg på å forstå målestokk i tillegg. Kartene i kapitlet er tegnet i cirka 1 : 130 millioner. Det vil si at 1 cm på kartet er ca. 1300 km i virkeligheten. Hvor lange er da egentlig avstandene vi måler?

Pugg

La elevene pugge begrepene verdenshav og verdensdel (fakta). Denne leksa kan de ha flere ganger, gjennom hele perioden de jobber med dette temaet.

Fakta om Stillehavet Stillehavet er verdens største hav og også det dypeste. Marianergropen ligger i det vestlige Stillehavet, og er cirka 11 000 meter på det dypeste. I areal er Stillehavet større enn hele det samlede landarealet på jorda. Det var den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan som først kalte det Stillehavet («Mare Pacificum» på latin), etter sigende fordi havet var rolig under hans overfart.

Notater

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

164– 165b

Side 166

Ekvator

Elevens mål for siden

Les

Ekvator Ekvator er navnet på de stedene på jorda som ligger nøyaktig midt mellom Nordpolen og Sørpolen.

• Kunne fortelle hva ekvator er • Kunne peke ut noen land og hav som ligger på ekvator

På kart og globuser er ekvator ofte tegnet inn som en strek rundt magen på jorda.

• Kunne forklare hvor Norge ligger i forhold til ekvator

Ekvator Galápagos

Oppgave

Se på et kart og finn ekvator.

Ligger Norge nord eller sør for ekvator?

Bruk av boka Les teksten, og gjør oppgavene på siden sammen.

Se på tegningen av jordkloden med belte rundt. Spør elevene hvorfor jorda har belte, og om de tror det stemmer med virkeligheten? Etter diskusjonen bør det presiseres at ekvator bare syns på kartet, ikke i virkeligheten. Bruk gjerne flere kart eller en globus, og finn ekvator på dem.

Ekvator blir ofte kalt et belte rundt

166

Forslag til lekser • Lese side 166 i grunnboka høyt for noen hjemme.

• Gjør side 122 og 123 i arbeidsboka.

SAMFUNNSFAG SAMFUNNSFAG Kapittel Kapittel10: 10:HIMMEL HIMMELOG OGHAV HAV

SAMFUNNSFAG

Kapittel 10: HIMMEL OG HAV

Sett Sett ring ring

Ekvator Ekvator Hvilke Hvilkeland landligger liggersør sørfor forekvator? ekvator?

Sett Settring ringrundt rundtriktige riktigeflagg. flagg.

Sverige Finland Russland

Danmark

Canada Canada

Polen

Vietnam Somalia

Ekvator Ekvator Hvilke Hvilkeland landligger liggernord nordfor forekvator? ekvator?

Sett Settring ringrundt rundtriktige riktigeflagg. flagg.

Chile Chile

Australia

Skriv

Hvilket land ligger både sør og nord for ekvator?

Somalia 122 122

166a Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

123

jorda.

Fakta om ekvator Vi er vant til å høre at ekvator er en linje rundt jorda. Det er kanskje mer interessant å tenke på at ekvator er navnet på alle steder som ligger midt mellom Nordpolen og Sørpolen. Når man krysser ekvator, er man nærmere Sørpolen enn Nordpolen. Ekvator markerer breddegrad null.

På ekvator er alle dager omtrent 12 timer lange hele året. Klimaet ved ekvator er tropisk, og det er nær ekvator at verdens regnskoger er samlet.

Ekvator

Notater

166b Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Side 167

Galápagos

Elevens mål for siden

Les

Galápagos På Galápagosøyene lever det dyr som ikke fins noe annet sted i verden.

• Kunne finne Galápagosøyene på et kart • Kunne beskrive noe av dyrelivet på Galápagos

Bruk av boka Se på bildene, og snakk sammen

Sjøiguanaen fins bare på Galápag

os.

Se på bildet sammen før dere leser teksten.

• Hva slags dyr er det?

• Svar: Sjøiguanaen er et reptil eller et krypdyr.

Oppgave

I hvilken verdensdel ligger Galápagosøyene?

Finn flere dyr som bare lever på Galápagos.

Bla tilbake til bildet av skilpadden på side 156 og til side 24–26, hvor det står om hoggormen. Alle disse tre dyrene er krypdyr.

• Hvilke likheter er det mellom disse dyrene?

Svar: Kanskje farge, hodeform, skjellete hud, osv.

• Hva er spesielt med krypdyr? Svar: Se fakta.

• Hvilke andre krypdyr fins det? Svar: Krokodille, firfisle og andre øgler, stålorm (som er en øgle uten bein) og slanger.

Svar på oppgavene

V ET

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

SØRAMERIKA

A

167a

Galápagos

H

Fortell elevene om Charles Darwin og hvorfor han og Galápagosøyene er viktige i forbindelse med forskning. Ha en samtale om dette i klassen. Vis bilder og historier av ulike arter ved å søke på internett med klassen. Det fins blant annet noen gode tekster på forskning.no.

Ekvator

LE

Om artenes opprinnelse – Charles Darwin

Panama­ kanalen

IL

Flere aktiviteter

NORDAMERIKA

ST

• Øygruppa ligger i verdensdelen Sør-Amerika.

• For å finne svar på spørsmålet om andre arter som er unike for Galápagos, vil elevene trenge eksterne ressurser. Finn fram til bøker, artikler og/eller nettsteder på forhånd, og la elevene tegne eller presentere hvert sitt dyr. En raskere variant vil være å se på noen dyr sammen, eventuelt å se en dokumentarfilm. Det ligger mange gode filmer på YouTube – søk på «galapagos».

Se også litteraturtipsene først i kapitlet.

167

Fakta om Galápagos Galápago er spansk og betyr skilpadde. Øygruppa er oppkalt etter de store skilpaddene som bor der. Galápagosøyene fikk besøk av Charles Darwin under hans verdensomseiling i 1830-årene. Det at natur og dyrelivet på Galápagos hadde utviklet seg isolert fra fastlandet, gjorde undersøkelsene her ekstra interessante.

Forskningen fra Galápagos er sentral for Darwins teori om artenes opprinnelse.

Fakta om krypdyr Krypdyr kalles også reptiler og er kjennetegnet ved at de enten har beina på sidene av kroppen (ikke under), eller at de ikke har bein i det hele tatt, men åler seg fram på buken. Reptiler har ikke pels, SAMFUNNSFAG Kapittel 10: HIMMELDe OG HAV men en vanntett, skjellete hud. er vekselvarme. Sjøiguanen (eller haviguanen)Stjernebilder starter for eksempel dagen Det er ikke så lett å se stjernebildene på himmelen. med å sole seg å nå idealtemperaturen Man for må tenke seg at det er streker mellom stjernene. strek mellom stjernene. på 35,5 grader.Trekk Sett en ring rundt Nordstjerna.

Sett strek og ring

Arbeidsboka Side 125 Løs oppgaven som beskrevet, men gi elevene i oppdrag å ta med ett dyr som bare fins på Galápagos.

SAMFUNNSFAG

Kapittel 10: HIMMEL OG HAV

Lim inn

I havet Finn bilder av dyr som lever i havet.

Lim inn bildene. Skriv navnet på dyra.

Skriv

Hva heter stjernebildene du har tegnet?

124

125

Notater

167b Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Til Påskeøya Les

Elevens mål for sidene

Til Påskeøya Fra Galápagos seiler dere videre til Påskeøya.

På Påskeøya ser dere noen store steinkjemper.

Statuene på Påskeøya På Påskeøya møter dere en gutt som heter Beno.

Han forteller om de mystiske statuene:

VE

T

VE

T

ASIA

VE HA Kanariøyene

N

LLE

LA

Karibia

AFRIKA

TE

STI

NORDAMERIKA

Panama­ kanalen

T

HA

Statuene kalles moai.

Ekvator

RH

Galápagos

AV ET

«Statuene ble lagd av forfedrene mine.

Ingen vet akkurat når.

Og ingen vet hvorfor.

Bestefar tror at statuene var levende.

Han tror at de gikk ned fra fjellet hvor de ble lagd, og ut til stranda hvor de står i dag.»

Påskeøya

SØRAMERIKA

IND

IAH

AVE

T

OSEANIA

SØRISHAVET

Snakk sammen

Hva tror dere?

Hvordan kom statuene seg ned til stranda?

Hvorfor står de der de står?

Hvem har lagd statuene?

168

Flere aktiviteter Lage moai-statuer

I samarbeid med kunst- og håndverksfaget kan dere lage moai-statuer i leire. Har dere mulighet til å brenne dem, er det fint, men de kan også tørkes.

Moaistatuer på Påskeøya.

168– 169a

HA

EUROPA

Bruk av boka Studer kartet og reiseruta. Les teksten, og se på bildene sammen. La elevene diskutere de tre spørsmålene på s. 169, først i par eller små grupper, deretter i plenum.

IS

AT

• Kunne fortelle om moaistatuene på Påskeøya

RD

Norge

LLE

• Kunne vise hvor Påskeøya ligger på et kart

NO

STI

Side 168–169

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

169

Gjøre nettsøk

Det fins mange ulike informasjonssider på nettet som sier noe om statuene. Søk sammen med elevene, og les sammen. Her kan det passe godt å snakke om hvorfor ulike kilder oppgir ulike svar.

Hva er egentlig sant og usant på internett? Å kunne skille her er en viktig grunnleggende ferdighet i digital kompetanse.

Forslag til lekser

Differensiering

• Les teksten høyt for noen hjemme. Teksten kan også gjenfortelles.

• La elevene lage en egen forklaring på hvorfor statuene ble lagd, og hvordan de ble fraktet ned til stranda. Elevene kan skrive det som en kort fortelling, eller de kan tegne eller skrive det som en faktatekst. La elevene fortelle for klassen etterpå.

Leksa med å lage sin egen forklaring kan differensieres ved at elevene kan velge om de vil skrive det som en kort fortelling, som en faktatekst, tegne eller svare muntlig. Det viktigste er at alle får mulighet til å presentere sine teorier.

Fakta om moai-statuene

Henvisninger

Statuene på Påskeøya kalles moai. De største statuene er 13 meter høye og veier cirka 70 tonn. Det fins over 600 statuer på øya. Ingen vet hvorfor statuene ble lagd, men mange mener de er knyttet til forfedredyrkelse. Vi vet heller ikke nøyaktig hvordan statuene ble lagd og flyttet.

nrkskole.no: For å gi ekstra støtte til teksten kan det være inspirerende å se filmer og bilder fra Påskeøya. På NRK Skole fins det fine filmer fra Påskeøya, blant annet «Laura på Påskeøya».

Fordi Påskeøya ligger isolert langt ute i Stillehavet, utviklet beboerne en unik kultur som ikke var gjenstand for påvirkning fra andre folk og kulturer. Øya var en gang dekket av palmer og annen vegetasjon, men da skogen ble hogd ned (kanskje blant annet for å bruke tømmeret som reisverk for nye statuer?) førte det til en økologisk krise med matmangel og død.

Notater

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

168– 169b

Oseania/Indiahavet Les

Elevens mål for sidene

Over havet til Oseania Så seiler dere videre. Dere komme r inn i Oseania.

Det er en verdensdel med lite land og mye vann.

I det kjempestore havområdet fins det tusenvis av øyer.

Dere seiler fra øygruppe til øygrupp e til dere kommer til øya Palau.

• Kunne gi en enkel beskrivelse av Oseania

NO

RD

IS

HA

VE

T

Norge

T VE

VE

HA LLE

NORDAMERIKA

Kanariøyene

AFRIKA

TE

Palau

t ve

N RH

Ekvator

ha de Rø

Karibia

LA

Panama­ kanalen

STI

LLE

HA

EUROPA

AT

• Kunne navn på to land som ligger ved Indiahavet

ASIA

T

Indiahavet Fra Oseania fortsetter dere til verdens delen Asia.

Dere seiler forbi Vietnam og den store øya Sri Lanka.

Nå er dere i Indiahavet. Så seiler dere vestover.

Da kommer dere til Rødehavet.

STI

Side 170–171

Sri Lanka

AV

Galápagos

ET

• Kunne finne Indiahavet på et kart

Påskeøya

SØRAMERIKA

IND

IAH

AVE

T

OSEANIA

SØRISHAVET

Oppgave

Bruk av boka

Styltefiskere på Sri Lanka. Hvordan fanger

170

Les og snakk sammen

Les teksten sammen, og se på reiseruta.

Bruk Tavleboka. Snakk om hvordan det er mulig å seile ut av kartet i øst og komme inn helt i vest. Her er det nyttig å studere en globus sammen. (Se «Flere aktiviteter».)

Finn hav- og stedsnavnene på kartet etter hvert som dere leser om dem.

Det er fint om dere har tilgang til et digitalt kart når dere skal gjøre oppgaven på s. 171. Jo mer man zoomer inn, desto flere øyer dukker opp. Legg gjerne inn kartet i Tavleboka på forhånd, så har du det lett tilgjengelig derfra.

Flere aktiviteter Lære om elevers andre hjemland

På denne etappen passerer vi flere land som mange barn i Norge har familiebakgrunn fra: Vietnam, Sri Lanka, Pakistan, Somalia. Det er en god idé at klassen tar en stopp i noen av disse landene og lærer litt om dem. Har dere mulighet, inviter foreldrene med bakgrunn fra ett av landene til skolen for å fortelle litt om landet de kommer fra. Bruk et atlas eller digitalt kart og les stedsnavn i landet. La elevene lese navn for hverandre i par og velge ett som de syns er spesielt fint eller rart, og som de prøver å lese høyt for klassen. Foreldrene kan hjelpe elevene med uttalen og eventuelt fortelle hva navnene betyr. Hvis alfabetet er et annet enn vårt, kan elevene prøve å skrive et stedsnavn. Husk at for elevene må målet være å undre seg over språket, ikke lære det.

170– 171a

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

de fisken?

Se på et kart og finn øyer dere kan besøke på veien til Palau.

Fakta

Indiahavet er et verdenshav.

171

Fakta om styltefiske Styltefiske er en gammel, tradisjonell form for fiske på Sri Lanka. I gamle dager var det mange som ikke hadde råd til båt, og for at de likevel skulle kunne fiske uten å lage for mye forstyrrelser i vannet, slik at fiskene forsvant, fisket de fra stylten sin. Opplæringen i denne tradisjonen har gått fra far til sønn i flere generasjoner.

I våre dager er det fremdeles vanlig å se styltefiskere langs kysten ved soloppgang og ved solnedgang. Men nå gjøres det mest for å vise frem tradisjonen til turister, som betaler penger for å få tatt bilder av dem.

Sammenlikne kart og globus (1)

På kartet i læreboka er akterenden på båten helt i vest og baugen helt i øst. Gi elevene i oppgave å sammenlikne kartet med globusen og forsøke å finne linja hvor kartet er delt (der hvor båten er).

Sammenlikne kart og globus (2)

Mål på globusen hvor langt det er mellom SørAmerika og Palau ved ekvator, i forhold til avstanden mellom sydspissen av Sør-Amerika og Tasmania. På kartet er de to avstandene omtrent like lange, men på globusen er det stor forskjell på dem. Hvorfor det? Hvilken av de to framstillingene er riktig? Svar: Globusen er riktig. Det er ikke mulig å projisere en rund flate på et flatt kart uten at det blir store feil. Cappelens atlas for barnetrinnet framstiller dette fint i sin «kartskole», s. 11.

Notater

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

170– 171b

Rødehavet og Middelhavet Les

Elevens mål for sidene

Rødehavet og Middelhavet Rødehavet ligger mellom de to verdensdelene Afrika og Asia.

For å komme videre til neste hav nå, må dere gjennom Suez-kanalen.

Da kommer dere inn i Middelh avet.

Når dere kommer dit, legger dere kursen vestover.

VE

T

ASIA

Midde

HA

AT Kanariøyene

N

AFRIKA

TE

Palau

et

RH

Sri Lanka

AV

HA

VE

ET

T

LLE

Suezkanalen

LA

Galápagos

VE

lhavet

Karibia

Ekvator

LLE

T

NORDAMERIKA Panama­ kanalen

SØRAMERIKA

IND

IAH

AVE

T

OSEANIA

STI

Påskeøya

Suezkanalen er 171 km lang. Kanalen er en sjøvei mellom Middelhavet og Rødehavet.

SØRISHAVET

Fakta

Oppgave

Rødehavet og Middelhavet kalles innhav.

Innhavene er mindre enn verdensh avene.

De har land på alle kanter.

Hvor måtte du seilt fra India til Norge om Suezkanalen ikke fantes?

172

Begynn med å se på kartet på siden: • Se på reiseruta. Hvilke geografiske navn står på denne etappen av reisen?

Svar: Rødehavet, Middelhavet, Suezkanalen.

• Hvorfor heter de det, tror du?

• I hvilken retning er Asia når dere seiler gjennom Rødehavet?

Svar: I øst / til høyre for båten.

• I hvilken retning er Afrika når dere seiler gjennom Rødehavet?

Svar: I vest / til venstre for båten.

• I hvilken retning er Afrika når dere seiler gjennom Middelhavet Svar: I sør / til venstre for båten.

• I hvilken retning er Europa når dere seiler gjennom Rødehavet?

Svar: I nord / til høyre for båten.

• Hvor må vi seile for å komme tilbake til Norge?

Det kan også være interessant å sammenlikne kartet med et digitalt kart: Hvilke land seiler dere forbi i Rødehavet? Legg gjerne inn et kart i Tavleboka, da har du det lett tilgjengelig derfra.

Les teksten sammen. Strek under navnene og vanskelige ord.

172– 173a

HA

EUROPA

• Kunne forklare forskjellen på et verdenshav og et innhav

Bruk av boka

IS

Norge

Suezkanalen

• Kunne fortelle hva en kanal er

RD

v ha de Rø

• Kunne finne Afrika, Asia, Rødehavet og Middelhavet på et verdenskart

NO

STI

Side 172–173

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

173

Flere aktiviteter Male havbilder

Hvilken farge har havet? Flere hav har fått navn etter farger: Rødehavet, Svartehavet, Gulehavet, Kvitsjøen. Snakk med elevene om hvilken farge det er på hav/vann i sin alminnelighet, og hvorfor man kan ha forskjellige meninger om det. Denne aktiviteten kan også koples til prismeforsøket i naturfag (se s. 70–71b). Lys har alle farger i seg, og havet som hele tiden beveger seg, reflekterer lyset litt ulikt hele tiden. Havets farger er både et resultat av hva som reflekteres (himmelen, sola, fjell, båter), og hvordan det reflekteres i havflaten. Se på foto og malerier av hav. Hvor mange forskjellige farger har kunstneren brukt for å male havet?

Etter å ha reflektert rundt dette kan elevene bestemme hvilke farger de vil ha med i sitt eget havbilde, og male det.

Hva er et innhav?

Forklar for klassen hvorfor Rødehavet og Middelhavet betegnes som innhav (se fakta). La elevene se på verdenskart i grupper på to eller tre.

Hvilke andre innhav finner de? Her er det ikke så viktig å holde styr på en fasit. Poenget er at elevene studerer kartet på jakt etter havområder som kan kalles innhav, og begrunner hvorfor det kan det.

Svar: De er store, men har land på alle kanter.

Eksempler på innhav er Middelhavet, Persiabukta, Østersjøen og Mexicogolfen.

Fakta om innhav Et innhav er et havområde som har land på nesten alle kanter, slik som for eksempel Rødehavet og Middelhavet. Det kan også være øyer som danner grensen mellom innhavet og andre hav, som for eksempel Det karibiske hav. Svært store innsjøer kan også kalles også for innhav.

Forslag til lekser La elevene lete etter bilder av hav. Be dem se etter bilder der vannet har flere enn én farge.

Det kan være bilder fra ukeblader, reise­ kataloger, fra nettet eller bilde av malerier.

Elevene limer inn bildet i arbeidsboka og skriver navnet på fargene de ser i havet.

Notater

Suezkanalen Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

172– 173b

Side 174–175

Nesten hjemme igjen Les

Elevens mål for sidene

Nesten hjemme igjen Nå skal dere hjem igjen.

Når dere seiler ut av Middelhavet, skal dere seile tilbake samme vei som dere kom.

Da seilte dere sørover, men nå skal dere seile nordover.

Seiler dere mot Nordstjernen, komme r dere snart hjem til Norge.

• Å repetere innholdet i kapitlet

NO

RD

IS

HA

VE

T

Norge

ASIA

NORDAMERIKA

Midde

RH

HA Sri Lanka

VE

ET

T

AV

HA Påskeøya

SØRAMERIKA

IND

IAH

AVE

T

OSEANIA

STI

LLE

et

TE

Palau

STI

N

Gjennomgang av hele reiseruta

SØRISHAVET

Både pila i kompasset og Nordstjer nen viser veien mot nord.

På denne siden ser vi hele reiseruta.

Les teksten høyt for elevene. Gå deretter gjennom hele reiseruta, etappe for etappe, mens elevene følger ruta på kartet i boka si. Ha gjerne kartet oppe i Tavlaboka, og strek opp reiseruta underveis.

174

Når du går igjennom, kan det gjøres detaljert med mange stedsnavn fra ruta («Fra Kanariøyene til Karibia, fra Karibia til Panama, fra Panama til …»), eller du kan forenkle ved å holde deg til verdensdeler og verdenshav («… over Stillehavet til Oseania. Fra Oseania til Asia …»). Dere kan også gjøre reisen flere ganger og nevne ulike ting på hver gjennomgang. Kanskje dere kan gjøre det flere ganger med flere og flere detaljer? Bruk gjerne tid på å se på hvilke land dere har seilt forbi.

Svar på spørsmålene:

• Verdensdelene vi har seilt innom, er Europa, Afrika, NordAmerika, Sør-Amerika, Oseania og Asia. Altså samtlige, men siden vi stort sett bare har besøkt øyer, kan elevene diskutere om vi virkelig har vært innom alle sammen.

• Havene vi har seilt på, er Atlanterhavet, Stillehavet, Indiahavet, Rødehavet og Middelhavet.

Ta gjerne opp begrepet «halvøy». Det tilsvarer på en måte hva et innhav er i forhold til et verdenshav: En halvøy er et stykke land som har en smal kopling til et større landområde. Den store halvøya dere seiler rundt, heter Den iberiske halvøya. Hvilke land ligger der? (Portugal og Spania) I teksten omtales Nordstjernen og kompasset. Det er derfor en fin anledning til å repetere himmelretninger og kompass, som elevene møtte første gang på s. 157–159.

174– 175a

AFRIKA

v ha de Rø

LA

Galápagos

Bruk av boka

Suezkanalen Kanariøyene

LLE

AT

Ekvator

VE

lhavet

Karibia

Panama­ kanalen

T

EUROPA

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

Snakk sammen

Hvilke verdensdeler har dere besøkt på reisen?

Hvilke hav har dere seilt på?

175

Forslag til lekser Skriv og tegn om et av stedene som du husker spesielt godt fra kapitlet «Himmel og Hav».

Skriv en setning om hvorfor du husker det spesielt godt.

Flere aktiviteter Sammenlikne verdensdeler

• Sør-Amerika: 18 mill. kvadratkilometer (km2) • Europa: 10 mill. kvadratkilometer (km2) • Oseania: 8,5 mill. kvadratkilometer (km2)

Se på kartet, og snakk med elevene om hvilken verdensdel de tror er størst, og hvilken de tror er minst. Etterpå kan de forsøke å rangere verdensdelene etter areal. Det er ikke så lett siden alle har ulik form. Her er fasiten:

Disse tallene er rundet av, og de er for så vidt ikke så viktige. Det viktige her er at elevene studerer kartene og spekulerer og diskuterer. Denne aktiviteten kan gjerne koples til matematikkfaget, der det er et mål å sammenlikne størrelser som gjelder lengde og areal.

• Asia: 45 mill. kvadratkilometer (km2) • Nord-Amerika: 24 mill. kvadratkilometer (km2)

N

O

RD

I

SH

AV

ET

Norge

ASIA

HAV

lhave

STI

et

TE RH

Sri Lanka

A

Galápagos

Palau

av

N

Ekvator

AFRIKA

eh

LA

Kanariøyene

d Rø

AT

Karibia

t

Suez­kanalen

LLE

Midde

NORDAMERIKA Panama­ kanalen

ET

EUROPA

V IA IND

HA

VET

OSEANIA

Påskeøya

STI

LLE

HAV

ET

ET

SØRAMERIKA

SØRISHAVET

Notater

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

174– 175b

Side 176–177

Sammendrag og kapitteloppgaver Les

Elevens mål for siden

Kan du svarene?

Sammendrag De fire himmelretningene heter: • nord • sør • øst • vest Verden har fem verdenshav: • Atlanterhavet • Stillehavet • Indiahavet • Sørishavet • Nordishavet Middelhavet kalles et innhav.

Innhav er omgitt av land på alle kanter.

Verden er delt inn i seks verdens deler: • Europa • Asia • Oseania • Afrika • Nord-Amerika • Sør-Amerika Norge ligger i verdensdelen Europa.

Karibia ligger i verdensdelen Nord-A merika.

Palau ligger i verdensdelen Oseania .

• Repetisjon av målene til kapitlet

Bruk av boka Siden benyttes enten som ren lekseside eller til repetisjon i klasserommet.

Sammendrag

1. Hva heter de fire himmelretninge ne?

2. Hvilken himmelretning er nedover på et kart?

3. Hvor peker alltid den røde pila i et kompass?

4. Hvorfor var Nordstjernen så viktig for sjøfolk?

5. Hvilket hav er det største i verden?

6. Hvilket hav har navnet på en farge i seg?

7. Hvilket hav har navnet på et land i seg?

8. Hvilke hav er verdenshav?

9. Hvorfor ble Panamakanalen bygd?

10. Hva heter verdensdelen som ligger sør for Europa?

1 1. Hva heter de seks verdensdelene?

176

Her vil elevene få en kortfattet versjon av det kapitlet inneholder.

Sammendraget kan brukes på flere måter, for eksempel slik: • Som lekse å lese sammen med en voksen hjemme • Til å repetere innholdet med klassen på skolen • Læreren (eller elever) leser ett punkt av gangen høyt Hva husker elevene?

• Som utgangspunkt for en prøve • Til å lese gjennom alle punktene først, før man starter med kapitlet, for å få en «smakebit» og førforståelse av innholdet i kapitlet før temaoppstart

Kapitteloppgaver

Oppgavene kan brukes skriftlig eller muntlig. Elevene bør kunne svare på dem etter at de har jobbet med kapitlet. Oppgavene kan enten gjøres som en oppsummering skolen eller som en lekse.

Spørsmålene kan deles opp over flere dager hvis det blir for mye å svare på samtidig.

Elevenes skriveferdigheter vil kunne variere. Elevene kan gjøre oppgavene på egen hånd, jobbe to og to sammen eller svare muntlig i hel klasse. Læreren kan skrive svarene opp på tavla, og elevene kan ta avskrift eller få en kopi til å lime inn i arbeidsboka si.

176– 177a

Kapitteloppgaver

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

177

Side 177 Kapitteloppgaver fasit 1.

2.

3.

4.

Nord, sør, øst og vest.

Sør Mot nord Fordi den står i nord. Før kompasset var oppfunnet, ble Nordstjernen brukt til å finne veien.

5. Stillehavet 6. Av de vi har seilt gjennom, er det Rødehavet.

Andre innhav er Svartehavet, Gulehavet og Kvitsjøen.

7. Av de vi har seilt gjennom, er det Indiahavet.

Men det fins mange mindre havområder som har navn etter land. For eksempel Norskehavet.

8. Atlanterhavet, Stillehavet, Indiahavet, Nordishavet og Sørishavet 9. Fordi man trengte en snarvei. Det var veldig langt for skip å seile rundt hele Sør-Amerika.

10. Afrika 11. Asia, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Oseania og Europa

Notater

Jeg har lær t ...

Vurdering Arbeidsboka side 127 SAMFUNNSFAG

SAMFUNNSFAG

Kapittel 10: HIMMEL OG HAV

Sett kryss

Riktig eller galt?

Her tenker vi oss at elevene sammen med de Påstand Riktig Galt foresatte kan samtale om målene, vurdere og Nord er alltid rett opp på et kart. krysse av for i hvilken grad eleven har nådd Øst er til venstre på et kart. målene. Under tabellen er det en linje for under­ Den røde pila i et kompass peker alltid mor sør. skrift. Her kan både eleven ogveiviser foresatte Nordstjerna var en viktig for sjøfolk.skrive Verdenshav er små, med land på kanter. under når de har gått gjennom detalle hjemme.

Dette Stillehavet er det største havet i verden. er en fin dokumentasjon for både hjem og skole om Panamakanalen ligger mellom Nord-Amerika at elevens opplæring blir fulgt opp. Disse sidene for og Sør-Amerika. oppsummering Norge av måloppnåelse er et godt redskap ligger sør for ekvator.

Norge ligger nord for ekvator. å ta med seg til utviklingssamtaler for å I Rødehavet er alt vannet helt rødt. dokumentere utvikling i fagene samfunnsfag og naturfag, der det ofte kan være litt vanskelig for læreren å ha konkret oversikt over den enkelte elev.

Les mer om vurdering på side 201 her i Lærerens bok.

Kapittel 10: HIMMEL OG HAV

Skriv

Stikkord Skriv fem stikkord eller setninger til kapitlet.

Jeg har lært ...

Snakk om dette hjemme, og sett kryss.

navn på de fire himmelretningene hvordan jeg kan finne himmelretningene navn på verdenshavene hvor de ulike verdenshavene ligger navn på verdendelene hvor de ulike verdensdelene ligger

Underskrift:

126

127

Kapittel 10 Himmel og hav side 156–177

176– 177b