Opptrykk-omsl-temaMinitor-bm.qxp:Layout 1
14.10.13
10.55
Side 1
Wenche Wessel
MONITOR TEMA MONITOR Samfunnsfag for ungdomstrinnet
Nasjoner og kulturer
MONITOR BESTÅR AV: • Grunnbøker i historie, geografi og samfunnskunnskap • Oppgavebok • Temahefter • Lærerens bok • Nettsted: http://monitor.cappelen.no
Historie med samfunnskunnskap BOKMÅL
Monitor Tema er et tilrettelagt læremiddel. Det består av ti hefter og cd med utvalgte emner fra Kunnskapsløftet. Heftene tar utgangspunkt i geografi og historie, men integrerer også samfunnskunnskap. Stoffet presenteres med enkel tekst og rikt utvalg av illustrasjoner. TEMAENE ER: • Demokrati • Nasjoner og kulturer • Utvikling og teknologi • Miljø og forbruk • Internasjonalt samarbeid ISBN 987-82-02-26156-6
9 788202 261566 www.cappelen.no
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.02
Side 1
Wenche Wessel
MONITOR TEMA HISTORIE – Nasjoner og kulturer Historie med samfunnskunnskap BOKMÅL
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Verket er gitt ut med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Temaheftene følger utvalgte emner av læreplanene for Kunnskapsløftet i faget historie med samfunnskunnskap og er lagd til bruk i grunnskolen. Hovedillustratør: Atle Lillehovde Logoer og symboler: Fakta illustrasjon, Eigill Tangen Kart: Kart&grafikk, Gerd Eng Kielland Forsidebilder: O. Væring eftf. A/S (kunstbilde), Getty Images (Stalin), Erik Thorberg/NTB/ Scanpix (samer) Omslagsdesign: PDC Tangen, Kristine Steen Grafisk formgiving: PDC Tangen, Kristine Steen Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad Fotografier J.W. Cappelens arkiv: s. 29, 38 Getty Images: s. 13n, 14n, 17, 23ø, 39ø, Time Life Pictures s. 14ø, AFP/Getty Images s. 23n Samfoto: ©Mimsy Møller s. 35h Scanpix: akg-images s. 4, 6, 7, 8, 9n, 9ø, 13ø, 20, 39n, 40, 41n, 43ø, 43n, s. 49, Liba Taylor/Corbis s. 16ø, ©Bettmann/Corbis s. 21, 22, 53, Sverre A. Børretzen/Aktuell s. 33, Erik Thorberg/NTB s. 34, Terje Mortensen s. 35v, Georg W. Fossum s. 41ø, Th. Skotaam/Aktuell s. 44ø, Aftenposten s. 44n, ©Patrick Robert/Sygma/Corbis s. 54, Remo Casilli/Camera Press s. 55 Universitetsbiblioteket, Oslo: s. 31 O. Væring eftf. A/S: Tidemand og Gude s. 26 Trykking/innbinding: Merkur Trykk AS, 2007 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-26156-6 www.cappelen.no http://monitor.cappelen.no
2
14.10.13
11.02
Side 2
Innhold NASJONER OG KULTURER . . . . 3 Hva er en nasjon? . . . . . . . . . . . . 4 Tyskland blir samlet til en nasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Preussen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Adolf Hitler . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Nazipartiet . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Hitler får all makt . . . . . . . . . . . . 7 Propaganda og møter . . . . . . . . 8 De nazistiske ungdomsorganisasjonene . . . . . . . . . . . 9 Den andre verdenskrigen . . . . 11 Krigen starter . . . . . . . . . . . . . . 12 Hitler går østover . . . . . . . . . . . 13 USA blir dratt inn i krigen . . . . 13 Krig på mange fronter . . . . . . . 14 Jødene angripes . . . . . . . . . . . . 14 Romfolket . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kan vi lære noe av Holocaust? 16 Nasjonalisme og rasisme i dag 16 Er det plass til alle i nasjonen? 17 Den russiske revolusjon . . . . . 19 To revolusjoner . . . . . . . . . . . . . 20 Bolsjevikene . . . . . . . . . . . . . . . 20 Bolsjevikene lager en ny revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . 21 Borgerkrig . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Josef Stalin får makten . . . . . . 22 Terroren – 1936–40 . . . . . . . . . . 22 Folkemord . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 TREKK FRA NORGESHISTORIEN 1814–1945 . . . . . . . . . . . . . . . 25 Framveksten av Norge som nasjon . . . . . . . . . . . . . . 26 Kamp mellom konge og Storting . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kommunalt selvstyre . . . . . . . . 27 Parlamentarisme – Stortinget får større makt . . 28 Kongen hadde veto . . . . . . . . . . 28 Riksrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Unionsoppløsning . . . . . . . . . . . 29 Folket valgte kongedømme . . . 29
TEMA Historie med samfunnskunnskap
Samene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Myndighetene gikk hardt fram mot samene . . . . . . . . . 31 Kristningen av samene . . . . . . 31 Opprøret i Kautokeino i 1852 . . 31 Samene måtte lære norsk . . . . 33 Alta-konflikten . . . . . . . . . . . . . 34 Samene får flere rettigheter . . 35 Den andre verdenskrigen i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Tyskland angriper Norge . . . . . 38 Hvorfor angrep tyskerne? . . . . 38 Quisling tar makten . . . . . . . . . 39 Krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Terboven overtar for Quisling . 40 Norge skulle være en festning 41 Motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Kampen om ungdommen . . . . 42 Kvinnene under krigen . . . . . . . 42 Frigjøringen . . . . . . . . . . . . . . . 42 IMPERIALISMEN . . . . . . . . . . . 46 Råvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Nye markeder . . . . . . . . . . . . . . 47 Nasjonalisme . . . . . . . . . . . . . . 47 Mange land tok del i imperialismen . . . . . . . . . . . 48 Kappløpet om Afrika . . . . . . . . 48 Berlinkonferansen . . . . . . . . . . 48 Frigjøringen av Afrika . . . . . . . . 53 Noen følger av imperialismen . . . . . . . . . . . . 54
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.02
Side 3
Nasjoner og kulturer Du har sikkert hørt eventyr om konger som bor i store slott og bestemmer alt i landet sitt. I dette kapitlet skal vi lese om hvordan et land ble til en nasjon og hvordan nasjonalisme førte til at det ble lagd nye stater i Europa. For mange land betydde det frihet og uavhengighet fra de statene som hadde bestemt over dem. Men noen av disse nye statene truet selv andre. Resultatet var to verdenskriger og mord på store folkegrupper. I DISSE KAPITLENE SKAL DU LÆRE OM: • Hva er en nasjon? • Nye nasjoner i Europa • Nasjonalismen • Hitler og andre verdenskrig • Den russiske revolusjon
Nasjoner og kulturer
3
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.02
Side 4
Hva er en nasjon? En nasjon er en gruppe mennesker som bor på samme landområde. Folket som bor der deler ofte en majoritetskultur, det betyr at de fleste av innbyggerne har felles kultur som språk, religion og historie. Men det har ikke alltid vært slik. For et par hundre år siden var det ikke så viktig om de for eksempel var tyskere eller italienere. For mange var det viktigere å være fra en bestemt by eller et bestemt område.
Tyskland blir samlet til en nasjon Vi skal lese om et land i Europa som ble samlet til en nasjon, nemlig Tyskland. Det som nå er Tyskland, var på 1800-tallet 39 stater av forskjellig størrelse. Her fantes store folkegrupper som snakket samme språk og som ellers hadde mye til felles. Folk hadde en kultur de var stolte av. Det vi kaller nasjonalisme oppsto først her. Mange mente derfor at disse folkegruppene måtte samles til én stat.
Preussen Den sterkeste staten i området som etter hvert ble Tyskland, het Preussen, og på 1800-tallet hadde Preussen den mest moderne industrien i Europa. Den prøyssiske hæren var stor, godt organisert og derfor fryktet av andre. Preussen var et kongedømme og kongen het Vilhelm 1. Han var mektig, men ønsket seg enda større makt. Statsministeren het Otto von Bismarck. I likhet med kongen var også han glad i makt. Men i motsetning til kongen, var han en smart statsmann, og han la en plan om hvordan Preussen kunne bli større og mektigere. Han fikk kongen med seg og gikk til krig mot nabostatene for å tvinge dem til å godta Preussen som den ledende tyske staten. Han fikk de sørtyske statene til å be ham om hjelp fordi de var redde for at Frankrike skulle angripe dem. Men det var Bismarck selv som hadde hisset Frankrike til krig mot de sørtyske statene. Da han hadde sikret seg deres støtte, gikk han til krig mot
4
TEMA Historie med samfunnskunnskap
Otto von Bismarck var trolig Europas mektigste mann i flere tiår på 1800-tallet. En av hans mest berømte uttalelser var: «Tidens store spørsmål blir ikke avgjort ved flertallsbeslutninger, men med blod og jern.»
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.02
Side 5
Med Tysklands samling ble europakartet forandret. Tyskland var blitt en ny stormakt i Europa.
Danzig
Königsberg
Hamburg Berlin Warszawa
Frankfurt
München
Praha
Wien
Frankrike og vant. På den måten klarte han å samle alle de 39 statene under Preussen. I 1871 ble Vilhelm 1 av Preussen kronet til keiser av Tyskland. Uten Otto von Bismarck er det vanskelig å tenke seg at Tyskland var blitt samlet til én stat. Men samtidig hadde ikke denne samlingen vært mulig dersom ikke det tyske folket lenge hadde ønsket det. Tidligere, i 1861, hadde Italia blitt samlet til én stat. Europa hadde fått to nye, sterke stater. Samlingen av Tyskland og Italia ble til noe positivt for innbyggerne. Men det fantes mennesker i de to landene som begynte å tro at deres land og folk var bedre og sterkere. Dermed ble de en trussel mot andre nasjoner. Dette skjedde i Tyskland, og mannen som førte verden ut i den andre verdenskrigen het Adolf Hitler. I denne krigen ble 50 millioner mennesker drept. Nasjoner og kulturer
5
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.02
Side 6
Adolf Hitler (1889–1945). Hakekorsene på flaggene og på Hitlers armbånd symboliserte nazismen. Hakekorset er fremdeles nazismens hovedsymbol, og er i dag forbudt i flere land.
Adolf Hitler Adolf Hitler ble født i Østerrike i 1889. Som ung hadde han lyst til å bli kunstner, men det klarte han ikke. Han var ikke flink nok. I 1913 flyttet han til byen München hvor han solgte prospektkort han selv hadde malt. Men det var ikke noe å tjene på dette Han bodde dårlig og hadde ofte ikke penger til mat. Da den første verdenskrigen brøt ut i 1914, ble han soldat i den tyske hæren. Etter krigens slutt i 1918, ble han hedret for sitt mot under krigen. Tyskland tapte denne krigen, men fikk også skylden for å ha startet den. Dette var ikke Hitler enig i. Han syntes også at de som hadde vunnet krigen, behandlet Tyskland dårlig. De krevde at Tyskland skulle betale store erstatninger, særlig til Frankrike. Hitler mente derfor at Tyskland burde hevne seg ved å bli større og mektigere enn de andre landene i Europa. Han ønsket at den tyske nasjonen skulle herske over hele Europa, ja, kanskje til og med over hele verden. Hitler bestemte seg for å bli politiker.
6
TEMA Historie med samfunnskunnskap
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.02
Side 7
Nazipartiet Etter krigen bodde Hitler i den tyske byen München. Her kom han i kontakt med et lite, politisk parti. Hitler var flink til å snakke for seg og snart ble han lederen av partiet som han døpte til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet. Det ble kalt nazipartiet. Hitler bygde opp en hær av arbeidsledige og soldater som hadde vært med i krigen. Disse ble kalt brunskjortene, fordi de gikk i brune skjorter.
Hitlers brunskjorter samler seg om føreren sin på et møte i 1930.
Hitler får all makt Etter at Hitler hadde prøvd å ta makten gjennom et mislykket kupp i 1923, skjønte han at han måtte prøve å få makt på lovlig vis. Dette kunne han få til ved at folk stemte på ham ved valg. I begynnelsen av 1930-årene var det stor misnøye i Tyskland. I 1932 var var så mange som 6 millioner tyskere uten arbeid. Folk mente at politikerne måtte gjøre noe med dette, men lite skjedde. Hitler lovte tyskerne arbeid dersom de stemte på ham. Ved valget i juli 1932 ble nazipartiet det største partiet, og Hitler fikk etter hvert all makt i landet. Han forbød alle politiske partier unntatt nazipartiet. Han kalte seg selv fører. I virkeligheten var han diktator. Nasjoner og kulturer
7
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.02
Side 8
Hitler ønsket en stat som hadde full kontroll over innbyggerne. De som ikke tenkte og gjorde som Hitler ville, kunne risikere å få besøk av Gestapo. Det var nazistenes hemmelige politi. De arresterte, torturerte og drepte dem som gikk mot den nazistiske staten.
Propaganda og møter Hitler ville at tankene hans skulle komme ut til alle deler av samfunnet. Dette var så viktig at han ansatte sin egen propagandaminister. Han het Josef Goebbels. Hitler og Goebbels holdt store møter hvor det nazistiske budskapet ble gjentatt om og om igjen. De var også ivrige brukere av radio, presse og film. Hitler la vekt på det nasjonale fellesskapet. Tyskerne skulle være stolte over å være tyske. De tilhørte den ariske rasen, det vil si hvite mennesker som kom fra Europa. Hitler mente at denne rasen var bedre enn alle andre, andre mennesker var underlegne denne rasen. Men han stoppet ikke der. Han fortalte tyskerne at han ville at Tyskland skulle bli større; han ville lage et Stor-Tyskland. Og for å få til dette, måtte han føre krig.
8
TEMA Historie med samfunnskunnskap
Hitler og hans nære medarbeidere kommer til et massemøte i Berlin i 1938.
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.02
Side 9
De nazistiske ungdomsorganisasjonene
Medlemmer av Hitlerjugend på vei til skyteøvelse i 1935.
Nazistene satset sterkt på å få med barn og ungdom. I skolen ble elevene lært opp til å elske føreren og fedrelandet. Nazistene startet også ungdomsorganisasjoner. Barn og ungdom fra 14 til 18 år ble organisert i Hitlerjugend. Der ble tysk ungdom lært opp til å bli soldater og være lydige mot føreren og nazipartiet. Disse ungdommene ble ofte Hitlers mest trofaste soldater. Tyskland var i 1939 et land med stor selvtillit. Hitler begynte å ruste opp til krig ved å sette arbeidere til å bygge fly og stridsvogner. En million arbeidsløse begynte å bygge motorveier og broer. Før 1933 hadde Tyskland hatt stor arbeidsløshet. Nå hadde de fleste et arbeid å gå til. Selv om det ikke var alle som støttet Hitler, var flertallet fornøyd. De hadde fått arbeid, og Tyskland var et samlet land med en sterk leder.
Rekrutteringsplakat for Hitlerjugend. Teksten lyder: «Kom til oss!».
Nasjoner og kulturer
9
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.03
Side 10
? OPPGAVER
10
Fortelle
Granske
A
Hva het den sterkeste staten i Tyskland på midten av 1800-tallet?
Hvor oppsto nasjonalismen først?
B
Hvem var Otto von Bismarck og Vilhelm 1?
Hva hadde Bismarck og Vilhelm 1 til felles?
C
Når ble Tyskland samlet til én stat?
Hvordan klarte Bismarck å samle Tyskland til én stat?
D
Hva er en diktator?
Hva lovte Hitler folk hvis de stemte på ham?
E
Hvem tilhørte den ariske rasen?
Hva mente Hitler om den ariske rasen?
F
Hvem var brunskjortene?
Hvordan ville Hitler lage et Stor-Tyskland?
G
Hva var Gestapo?
Hvorfor fryktet folk Gestapo?
H
Hva var Hitlerjugend?
Hva kan være forklaringen på at Hitler fikk så mange tilhengere?
TEMA Historie med samfunnskunnskap
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.03
Side 11
Den andre verdenskrigen
Mange europeiske land så med uro på den store tyske hæren, den sterke marinen og det moderne flyvåpenet. De var redde for at Hitler ville starte en ny krig. Hitler sa at han trengte å gjøre Tyskland større. Det betydde at han ønsket å erobre land i Europa. Han startet med Tsjekkoslovakia i 1938. Storbritannia og Frankrike lot Hitler beholde en del av landet fordi de ikke ønsket en ny krig. De trodde på Hitler da han sa han var fornøyd med dette.
Nasjoner og kulturer
11
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.03
Side 12
Før Hitler gikk inn i Sovjetunionen i juni 1941, hadde han erobret store deler av Europa og en del av Nord-Afrika. Samme år hadde Finland gått over på tysk side.
Krigen starter Det viste seg snart at Hitler ikke var til å stole på. I september 1939 angrep tyske soldater Polen. Dette kunne ikke de andre europeiske landene se på. Dermed startet andre verdenskrig. Det gikk bra for Tyskland i begynnelsen av krigen. Natt til 9. april 1940 angrep tyskerne Danmark og Norge. Norge prøvde å forsvare seg så godt de kunne, men de tyske militære styrkene var for sterke. Men Hitler var ikke fornøyd. I mai 1940 sendte han den overlegne tyske hæren vestover i Europa. Etter kort tid hadde tyskerne tatt både Nederland, Belgia og Frankrike. Så kom turen til Storbritannia. Her brukte Tyskland flyvåpenet for å vinne. De hadde fire ganger så mange fly som Storbritannia, og mange av disse var moderne. Men det britiske flyvåpenet var sterkere enn Hitler hadde trodd. Kampene i lufta ble harde, og soldater ble drept på begge sider. Viljen til å kjempe ble ikke noe mindre blant britene da tyskerne bombet London og drepte titusener av sivile. Våren 1941 avbrøt Tyskland bombingen.
12
TEMA Historie med samfunnskunnskap
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.03
Side 13
Stalingrad 1943: Tyske soldater på vei inn i sovjetisk fangenskap.
Hitler går østover I 1941 var turen kommet til Sovjetunionen. Selv om Tyskland og Sovjetunionen hadde avtalt at de ikke skulle angripe hverandre, brydde ikke Hitler seg noe om det. Han sendte mange soldater østover. I begynnelsen gikk det bra for de tyske soldatene, men etter hvert fikk de problemer. De hadde ikke forberedt seg på den harde russiske vinteren. Det som skjedde i byen Stalingrad, ble slutten for den tyske hærens frammarsj i Sovjetunionen. Da vant de sovjetiske soldatene over tyskerne etter å ha kjempet i voldsomme gatekamper. Rundt 100 000 tyske soldater ble tatt til fange. Etter dette fikk de sovjetiske soldatene tro på seg selv. Tyskerne, derimot, trodde ikke lenger på at de kunne vinne krigen. Krigslykken hadde snudd.
Angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.
USA blir dratt inn i krigen I det samme året, i 1941, kom også USA med i krigen. I desember angrep Japan den amerikanske marinebasen Pearl Harbor på Hawaii. Tyskland og Japan var venner og allierte. Dette angrepet førte til at USA ikke bare kom i krig med Japan, men også at de kom i krig med Tyskland. Krigen var blitt en verdenskrig. Nasjoner og kulturer
13
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.03
Side 14
Krig på mange fronter Nå fikk tyskerne det vanskelig. De måtte slåss mot Sovjetunionen i øst og mot Storbritannia og USA i vest. Amerikanerne og britene angrep også tyske hæravdelinger i Nord-Afrika og i Italia. Fra året 1945 måtte tyskerne trekke seg tilbake fra alle fronter. Våren 1945 nærmet de sovjetiske soldatene seg Berlin, hovedstaden i Tyskland. Hitler forlangte at de tyske soldatene skulle kjempe til siste slutt. Mange unge, tyske gutter ble drept i disse siste dagene av krigen fordi Hitler ikke skjønte at han hadde tapt. Men han ga til slutt opp. Det skjedde i april 1945. Hitler og mange av hans nazikolleger tok selvmord. Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland. De sluttet å krige. Men Japan ga ikke opp. De kapitulerte ikke før august 1945, etter at USA hadde sluppet atombomber over to japanske byer, Hiroshima og Nagasaki.
Jødene angripes
Atombomben tok livet av 80 000 mennesker i Hiroshima. I dag dør fremdeles mennesker av den radioaktive strålingen som de fikk fra bomben.
Helt siden middelalderen hadde jødene blitt forfulgt i europeiske land, men i nazi-Tyskland ble jødehatet enda større enn tidligere. Det bodde omtrent 500 000 jøder i Tyskland i 1930-årene. Halvparten klarte å Konsentrasjonsleiren Buchenwald. Fangene arbeidet hardt og fikk lite å spise.
14
TEMA Historie med samfunnskunnskap
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
Ravensbrück
Side 15
Kartet viser konsentrasjonsleirer i Tyskland og de okkuperte områdene. I de fleste leirene var jødene i flertall.
Sachsenhausen
POLEN Chelmno Gross-Rosen
TYSKLAND Buchenwald Flossenburg Natzweiler
11.03
Stutthof
Neuengamme BergenBelsen
14.10.13
Theresienstadt TSJE KKOS
Treblinka
Sibibor Maidanek Belzec Auschwitz
LOVA
KIA
Dachau Mauthausen ØSTERRIKE
Tyskland 1939
flykte til andre land. Resten ønsket Hitler å kvitte seg med. Han bygde konsentrasjonsleire i Tyskland og i Polen. En konsentrasjonsleir var i begynnelsen en fangeleir hvor fangene ble satt til å arbeide, men de utviklet seg etter hvert til å bli utryddelsesleirer. Jødene ble stuet inn i store brakker, og de ble drept med gass. Likene ble brent i store ovner. Omtrent seks millioner jøder mistet livet.
Holocaust blir brukt om den systematiske utryddelsen av jøder som nazi-Tyskland gjennomførte under den andre verdenskrigen.
!
Romfolket Det var også en annen gruppe mennesker som Hitler mislikte så sterkt at han måtte drepe dem. Det var romfolket, bedre kjent som sigøynerne. Romfolket har ikke noe hjemland og i mange hundre år har de bodd i ulike europeiske land. De er i alle år blitt forfulgt og behandlet Nasjoner og kulturer
15
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.03
Side 16
dårlig. I Norden kalles romfolket for tatere, men de vil heller bli kalt for romani eller reisende. De reiste fra sted til sted og tjente penger på småjobber, eller de kunne selge varer som folk hadde bruk for. Nazistene likte ikke at romfolket reiste rundt og at de ikke hadde en fast jobb. De mente at denne folkegruppa var mindre verdt enn andre mennesker, og derfor måtte de dø. De ble samlet i utryddelsesleirer og drept. Det har vært vanskelig å regne ut hvor mange som døde, siden de flyttet mye. Men man regner med at opptil 1, 5 millioner av romfolket kan ha blitt drept av nazistene.
Kan vi lære noe av Holocaust? Nazistene planla å drepe jødene og romfolket. De ble drept fordi de ble regnet som mindreverdige. Nazistene mente at de ikke hadde rett til å leve. Også grupper som falt utenfor det som ble regnet som normalt, ble forfulgt og drept. Det kunne være mennesker med fysiske handikapp, psykisk utviklingshemmede eller homoseksuelle. Holocaust viser oss at det er galt å drepe mennesker fordi de har en annen hudfarge, et annet utseende, en annen levemåte eller en annen seksuell legning. Alle mennesker har plikt til å passe på at dette ikke skjer. Vi har alle et ansvar for å hindre at enkeltmennesker eller folkegrupper blir forfulgt, plaget eller drept.
Nasjonalisme og rasisme i dag Vi har lest om hvordan nasjonalisme førte til at folkegrupper ble forfulgt og drept. Ordet nasjonalisme er i dag ofte forbundet med noe som er dårlig. De som kaller seg nasjonalister er som oftest personer med ytterliggående holdninger, som rasister og nynazister. De mener at ikke alle hører til i nasjonen, at ikke alle har rett til å bo der og ha de samme rettighetene som de andre innbyggerne. Dette er holdninger som fins hos folk i alle land, men det er ikke alle som snakker høyt om det. Det blir et skille mellom oss og de andre. De andre blir sett på som annerledes, som mindre verdt enn resten av
16
TEMA Historie med samfunnskunnskap
I mange land i Europa lever romfolket fremdeles i fattigdom og blir jaget fra sted til sted.
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.03
Side 17
befolkningen. Denne holdingen fører til mange fordommer mot grupper som bor i landet. Dette kan vi beskrive som en dårlig form for nasjonalisme.
Nynazister marsjerer i Leipzig i Tyskland 3. oktober 2006.
Er det plass til alle i nasjonen? Folk i Europa har aldri noen gang vært helt like. I århundrer har det bodd mange forskjellige grupper med ulike kulturer i Europa. Gjennom sin måte å leve på, har de vært med på å skape et kulturelt mangfold. I dag har det kulturelle mangfoldet blitt enda større. I løpet av de siste 40 årene har det kommet mennesker fra alle verdensdeler og bosatt seg i Europa. De fleste kom fordi landene trengte arbeidskraften deres. Men de europeiske landene behandlet innvandrerne sine dårlig. De førte en politikk som gikk ut på at de skulle bli mest mulig like innbyggerne i det landet de kom til. Dette kalles assimilering. En slik tvang til endring bryter med menneskerettighetene. I dag forsøker landene å integrere innvandrerne. Integrasjon betyr at ulike kulturer blir kjent med hverandre. De skal lære av hverandre og godta at de har hver sin kultur, samtidig som de skal leve i et fellesskap. Hvis innbyggerne i en nasjon opplever at de ikke er del av fellesskapet, mister de fort interessen for å delta i samfunnslivet, og da blir integreringen mislykket. Nasjoner og kulturer
17
Monitor-Nasjoner-hist_opptrykk.qxp:Layout 1
14.10.13
11.03
Side 18
? OPPGAVER
18
Fortelle
Granske
A
Hvilket land angrep Hitler 1. september 1939?
Hvorfor klarte ikke Hitler å ta Storbritannia?
B
Når startet den andre verdenskrigen?
Når snudde Tysklands krigslykke?
C
Hvordan kom USA med i krigen?
Hvilken hendelse førte til at Japan kapitulerte?
D
Hva forbinder du med byene Hiroshima og Nagasaki?
Hvordan ble jødene forfulgt?
E
Hvor mange jøder ble drept mens Hitler hadde makten?
Hvorfor likte ikke nazistene romfolket?
F
Vet du et annet ord for romfolket?
Hvilke grupper, foruten jøder og rom, ble forfulgt av nazistene?
G
Hvor gammel var Hitler da han tok selvmord i april 1945?
Hvorfor tok Hitler sitt eget liv på slutten av krigen?
H
Hva er en nynazist?
Hva er forskjellen på assimilering og integrering?
TEMA Historie med samfunnskunnskap