Media og krisehåndtering av Odd Einar Olsen og Espen Reiss Mathiesen: Utdrag

Forord Boka du nå holder i hånden er resultatet av et svært langt svangerskap.

Egentlig er det en nyskrevet utgave av boka Media og krisehåndtering som kom ut i 2008. Den første utgaven ble lansert på et svært uheldig tidspunkt. Bare noen måneder senere kom smarttelefonen i butikkene, og sosiale medier har blitt en stadig viktigere faktor i krisehåndtering og journalistikk. Og siden har det vært en slags plan å revidere boka for å få med noen av de største endringene vi har opplevd innen både journalistikk og krisehåndtering.

Selv om mye har forandret seg på grunn av sosiale medier, er det uansett mye som fremdeles er likt. De grunnleggende kjennetegnene og utfordringene ved både kriser og kommunikasjon har ikke endret seg i særlig grad.

Men sosiale medier har skapt nye muligheter og ulemper både for de som skal håndtere en krise og de som vil formidle hva som skjer.

Sammen har vi forsøkt å beskrive hva en krise er og hvordan den håndteres enten en forsøker å styre praktisk redningsarbeid og informasjonsstrømmen midt i kaoset, eller forsøker å beskrive og informere om hva som skjer. Boka er basert på egen forskning blant annet gjort i et samarbeid med studenter. Den bygger i hovedsak på sentral teori fra journalistikk, kommunikasjon og krisehåndtering, samt praktiske eksempler og tanker basert på erfaringer.

Tanken har vært å lage en bok som kan brukes som lærebok for studen­ ter innen både journalistikk og samfunnssikkerhet. Den er ment å være teoretisk og praktisk, men samtidig kritisk og lærerik enten leseren sitter i den ene eller den andre posisjonen. Det er vårt håp at den kan skape forståelse for ulike ståsteder, og slik skape en ny form for samboerskap, eller i det minste styrke den gjensidige respekten som gradvis har vokst fram 5

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 5

23/01/2019 10:19

forord

mellom journalister og krisehåndterere. Begge yrkesgrupper har i tillegg fått et mye nærere og mer direkte forhold til de som er påvirket av en krise, og de som bare er nysgjerrige.

Boka er bygget opp av uavhengige kapitler. Det gjør at leseren fort vil se at her er det i alle fall to «stemmer» som skriver forskjellig og med forskjellig utgangspunkt. Vi kunne ha valgt å skjule dette, og skrevet den mer sømløst. Men vi synes det er riktig at du hører og ser flere sider av kriser.

Sånn er virkeligheten, og da kan vi like gjerne skrive det som det er. Det vil irritere noen og glede andre. Vi håper det engasjerer og vekker interesse hos flere for det som utspiller seg i skjæringspunktet mellom de som vil mene, og de som vil beskrive, informere, etterprøve og kritisere.

En viktig stemme har forsvunnet underveis. Marit Boyesen, som var medforfatter av den første utgaven, har valgt å gå langs andre stier. Og vi har full forståelse for hvor vanskelig det må være å kombinere jobben som rektor ved universitetet med å skrive en fagbok.

Forfatterne vil med dette rette en takk til forlaget og da spesielt til redaktør Ragnhild Hjorth som har vært usedvanlig tålmodig og konstruktiv.

Uten henne hadde denne boka fremdeles bare vært en slags plan. Til sist vil vi takke kollegaer ved Universitetet i Stavanger som har vist interesse for bokprosjektet med innspill og forslag. Ingen nevnt og ingen glemt.

Stavanger, 30. november 2018 Odd Einar Olsen og Espen Reiss Mathiesen

6

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 6

23/01/2019 10:19

Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Kapittel 1 Introduksjon ............................................................................................................. 13 Kapittel 2 Medier, informasjon og kriser i historisk perspektiv ..................................... 18 Før avis var det skillingsviser ................................................................................. 18 Seladon ...................................................................................................................... 19 Havet, døden og været ga nye informasjonslinjer ............................................. 20 1850: Og så kom avisen og journalistikken ......................................................... 21 «Når liget er gjemt» ................................................................................................ 22 Fortellermåten .......................................................................................................... 24 Umiddelbare nyheter .............................................................................................. 25 1920: Radio og allmennkringkasting .................................................................... 27 The great broadcasting milestone ....................................................................... 28 1930: NRK, BBC og krigen ...................................................................................... 29 Mikrofonstativjournalistikk .................................................................................... 31 1953: Oversvømmelsen i Nederland .................................................................... 31 1960: Aktuell og kritisk journalistikk .................................................................... 33 1980: Etermedier i konkurranse ............................................................................ 33 1995: Verdensveven og den nye tid ...................................................................... 34 Radio og tv døgnet rundt ........................................................................................ 37 Fra avishus til mediehus ......................................................................................... 38 Gamle medier får nye former og oppgaver ......................................................... 41 Idealismens pris ....................................................................................................... 43 Veien framover ......................................................................................................... 45 En helt annen jobb, en helt annen virkelighet ..................................................... 46 Oppsummering ........................................................................................................ 49

7

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 7

23/01/2019 10:19

innhold

Kapittel 3 Krisekommunikasjon og krisehåndtering i lys av sosiale medier ................ 50 Hva er sosiale medier? ........................................................................................... 50 Nye muligheter, nye gevinster ............................................................................... 52 Flom uten flomvern ................................................................................................. 53 Informasjonskilde .................................................................................................... 55 Dramatisk sanntid, tenksom ettertid ................................................................... 58 Sosiale medier og medieavmakt ........................................................................... 59 Informasjon via venner ........................................................................................... 60 Fusk og løgn .............................................................................................................. 61 Portvokterne ............................................................................................................. 62 Politi og journalister på Twitter ............................................................................. 63 Lim og lupe ................................................................................................................ 65 Knebling ..................................................................................................................... 66 Kjapt eller betenksomt ........................................................................................... 66 Perfekt storm ............................................................................................................ 67 Mindre hva og mer hvorfor .................................................................................... 68 Oppsummering ........................................................................................................ 69 Kapittel 4 Kjennetegn ved kriser og katastrofer ................................................................ 71 Krisehåndtering på vei inn i en ny medievirkelighet .......................................... 71 Kriser og katastrofer ............................................................................................... 72 Guds vilje ................................................................................................................... 74 Menneskeskapte kriser .......................................................................................... 75 Samfunnsskapte kriser ........................................................................................... 76 Kriser blir kriser når noen definerer dem som kriser ........................................ 78 Media kan definere kriser og katastrofer ............................................................ 79 Ulykker og katastrofer som godt mediestoff ...................................................... 80 Kriser og katastrofer kommer alltid som en overraskelse ................................ 82 Uten tillit er krisehåndtering nesten umulig ....................................................... 83 Når man skal forklare det uforklarlige ................................................................. 83 Kriser oppstår når tilliten forsvinner .................................................................... 85 Kriser begynner lenge før vi merker dem ............................................................ 87 Ulike typer kriser og katastrofer ............................................................................ 90 Ikke overraskende overraskelser ........................................................................... 94 Når latente feil og menneskelig feilhandling kommer sammen ...................... 95 Kriser og beslutninger i gråsonen ......................................................................... 97 For hvem? Kriser og katastrofer sett med nye briller ........................................ 99

8

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 8

23/01/2019 10:19

innhold

I kampen om oppmerksomhet og problemdefinisjon vil medier være viktige . 101 Oppsummering ........................................................................................................ 102 Kapittel 5 Vår risikoforståelse og media .............................................................................. 104 Hva dør vi av? ........................................................................................................... 104 Hva er risiko? ............................................................................................................ 107 Risikopersepsjon ...................................................................................................... 113 Hva påvirker risikoopplevelsen? ........................................................................... 117 Faktorer som kan forstyrre risikovurderinger ..................................................... 121 Fryktfaktoren ............................................................................................................. 125 Sammenhengen mellom følelser og risikopersepsjon ...................................... 127 Sannsynlighet, konsekvens og behovet for risikomoderasjon ......................... 128 Risiko, kriser og media ............................................................................................ 130 Oppsummering ........................................................................................................ 131 Kapittel 6 Krisen som godt stoff ............................................................................................ 133 Nyhetskriterier ......................................................................................................... 133 En katastrofe om dagen .......................................................................................... 134 «Fjerde statsmakt» – børs og katedral ................................................................. 135 Kommersielle nyhetskriterier ................................................................................ 138 Det journalistiske manifest .................................................................................... 138 Sosiale medier, mediemonopol og mediemangfold .......................................... 141 Makt ........................................................................................................................... 144 Sann og objektiv ....................................................................................................... 148 Diskusjonsfora .......................................................................................................... 151 Krisehåndtering og informasjonsstyring ............................................................. 152 Tid og dilemma ........................................................................................................ 155 Historiefortelling ...................................................................................................... 156 «Finn en trønder» .................................................................................................... 157 Massemedier som aktør ........................................................................................ 159 Skjebnefellesskap .................................................................................................... 161 Medmenneske og reporter .................................................................................... 161 Blodtåka ..................................................................................................................... 163 Ute av øye, ute av sinn ............................................................................................ 166 Offer og kilde ............................................................................................................ 167 Kildekritikk ................................................................................................................ 170 Spør og grav, sil etterpå .......................................................................................... 171

9

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 9

23/01/2019 10:19

innhold

Sorg ............................................................................................................................ 171 Jakten på «den skyldige» ....................................................................................... 174 Politisering og systemkritikk .................................................................................. 175 Oppsummering ........................................................................................................ 177 Kapittel 7 Håndtering av kriser i en ny mediehverdag ..................................................... 178 Politikk og økende forventninger og krisehåndteringen ................................... 178 Økende medietrykk ................................................................................................. 181 Oppgaver i krisehåndtering – risikoforståelse .................................................... 182 Det vanskeligste øyeblikket: Er det krise nå? ...................................................... 184 Oppgaver i krisehåndtering – beslutninger under usikkerhet ......................... 187 Posisjonering og kriseledelse ................................................................................ 188 Folk organiserer folk ................................................................................................ 189 Handlekraft og usikkerhet ...................................................................................... 191 Oppgaver i krisehåndtering – kommunikasjon ................................................... 192 Sentralisert eller desentralisert kriseledelse ...................................................... 194 Ufrivillig desentralisering av beslutninger ........................................................... 196 Oppgaver i krisehåndtering – avslutning av krisen ............................................ 197 Oppgaver i krisehåndtering – læring til neste gang ........................................... 200 Erfaringer med sosiale medier i krisehåndtering – etter mer enn ti års famling ................................................... 201 Positive erfaringer ved sosiale medier i kriser .................................................... 203 Negative erfaringer med sosiale medier i kriser ................................................ 205 Oppsummering ........................................................................................................ 206 Kapittel 8 Mediedekning i kriser ............................................................................................ 207 Dekningsmønster .................................................................................................... 207 Søking og kaving: nyhetskriteriene ....................................................................... 210 Helte-og-skurke-fasen: jakt på kilder ................................................................... 212 Tidsklemma .............................................................................................................. 214 – God dag, det er fra VG ......................................................................................... 215 Når medier skaper nye tragedier .......................................................................... 216 Bilde og navn ............................................................................................................ 217 Finnes det grenser? ................................................................................................. 218 Kritikkfasen ............................................................................................................... 220 Avslutningsfasen i medier ...................................................................................... 221 Oppsummering ........................................................................................................ 222

10

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 10

23/01/2019 10:19

innhold

Kapittel 9 Medier, samfunnssikkerhet og samfunnsansvar ............................................ 224 Utrygghetens muligheter ....................................................................................... 224 Trygghet eller frihet er et valg ............................................................................... 226 Negativ og positiv frihet ......................................................................................... 226 Politikk og etikk ........................................................................................................ 227 Dilemma: personlig frihet eller kollektiv sikkerhet ............................................ 228 Terrorisme ................................................................................................................. 229 Medisinen verre enn sykdommen ........................................................................ 231 Pressen sover ............................................................................................................ 233 Paradoksale begrensninger .................................................................................... 235 Sikkerhet som politisk våpen ................................................................................. 236 Små skritt mot et uønsket samfunn? ................................................................... 238 Hvor mye sikkerhet kan vi forlange? .................................................................... 241 Paradokset: sikkerhet og sårbarhet ...................................................................... 242 Sikkerhet og samfunnsansvar: Når ulike mål kolliderer .................................... 244 Målkonflikter i den politiske sfæren ..................................................................... 246 Medier, samfunnssikkerhet og samfunnsansvar ............................................... 248 Sammendrag ............................................................................................................ 250 Referanser ................................................................................................................ 253

11

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 11

23/01/2019 10:19

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 12

23/01/2019 10:19

Kapittel 1

Introduksjon Denne boka dreier seg om det som utspiller seg i skjæringspunktet mellom samfunnssikkerhet, kriser og krisehåndtering, og hvordan hendelser og sikker­hetsarbeid framstår i redaktørstyrte og sosiale medier. Vår oppfatning av det som skjer, endrer seg i takt med hvordan vi vurderer trusler mot samfunn og levesett, og prisen vi er villige til å betale for sikkerhet. Vi følger de store endringene i mediebildet der den redaktørstyrte mediemakten er svekket og nye medier åpner for helt nye konstellasjoner, og der spredning av informasjon og toveiskommunikasjon gir nye muligheter for den som skal håndtere en krise.

Vi lever i en tid der vi deler nyheter, fortellinger, ulykker og tragedier, opplevelser og privat informasjon via sosiale medier. Samtidig får vi i rikt monn nyheter og kunnskaper rett i hånden på smarttelefonen, på pc, via smart-tv og via et bredt utvalg av digitale medier. Redaktørstyrte medier er svekket økonomisk og som bærere av fellesnyheter. På få år har mediesituasjonen endret seg radikalt. Dermed er vilkårene og mulighetene for den som skal håndtere en krise og drive informasjonsarbeid, vesentlig endret.

Før fortalte redaktørstyrte medier om hva som hadde skjedd. Nå forteller sosiale og redaktørstyrte medier hva som skjer i nåtid. Samtidig har redaktør­styrte medier endret seg fra å være medspillere for myndighetene til i stadig større grad å bli en aktør med sin egen agenda, ofte svært kritisk til makt og myndighet.

Det er denne virkeligheten vi gjør et hederlig forsøk på å gripe fatt i, i denne boka. Når alle er blitt «journalister» og kan være medieaktører ved hjelp av en mobiltelefon, og manglende informasjon er snudd til at vi alle drukner i en flom av nyheter og versjoner av virkeligheten, da er det på tide å rydde vei for den vesentlige, korrekte og profesjonelle informasjon og 13

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 13

23/01/2019 10:19

kapittel 1

kommunikasjon. Det er vår overbevisning at det er gjennom kommunikasjon og diskusjon at vi kan få til samfunnsmessige endringer og beskytte demokratiske rettigheter.

Hensikten med boka har vært å legge til rette for en økt forståelse for hva som utgjør en krise, hvordan den oppstår og kan forstås, hvordan den dekkes gjennom medier, og hvordan det ser ut fra bakrommet til kriseledelsen og gjennom øynene til reporterne.

Tradisjonelt har den som er leder i en krise liten forståelse for mediers betydning og rolle. Dagens forståelse av forholdet mellom medier og kriseledelse er at kriseledelsen ser medier som en strategisk ressurs som kan brukes til å avhjelpe situasjonen. Samtidig er ikke lenger krisehåndtererne avhengige av redaktørstyrte medier for å kunne spre informasjon. Via sosiale medier og egne nettsider kan de spre og styre nyttig og viktig, samt strategisk og taktisk informasjon selv. Parallelt har redaktørstyrte medier ingen ønsker om å bli «brukt» eller manipulert. Journalister viser liten forståelse eller innsikt i de begrensninger krisehåndterere lever med. Og journalister viser enda mindre forståelse for informasjonsbegrensninger og strategiske valg som må gjøres av en kriseledelse.

Journalister og redaktørstyrte medier kan lett bli en krise i krisen og et irriterende «hår i suppa» for krisehåndtererne. Det samme gjelder private aktører som sprer sann og usann, personlig og subjektiv informasjon, og som blander rykter og fakta via sosiale medier.

For kriseledelsen er kontakt med redaktørstyrte medier et spørsmål om å få redaksjoner til å spille på lag slik at de kan få fram det de mener er rett og relevant informasjon til publikum – informasjon som kan hjelpe til å løse, eller i det minste begrense konsekvenser og skadeomfang av krisen.

Sett fra redaksjonenes ståsted drives det legitim informasjonsvirksomhet når de stiller seg kritisk til all informasjon. Kildekritikk og motstand mot maktmisbruk er grunnleggende i all journalistikk. Journalister blir derfor i beste fall oppfattet som en kilde til merarbeid, og i verste fall kilde til feilaktig informasjon, negativ omtale og kritikk. Men informasjon blir ikke bedre enn det svakeste leddet i informasjonslenken. Grunntanken i et demokratisk samfunn er at folk flest trenger relevant og korrekt informasjon for å kunne handle rasjonelt og beskytte seg selv. Sann og relevant informasjon må være tilgjengelig for at redaktørstyrte mediers dekning av krisen blir 14

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 14

23/01/2019 10:19

introduksjon

riktig og relevant. Det er en årsak til at kriseledere oppretter egne nettsteder og bruker sosiale medier til informasjon om flom og katastrofer, samtidig som de innleder et tett samarbeid med lokalaviser og andre redaktørstyrte medier folk søker til for å få relevant informasjon.

All friksjon mellom krisehåndterere og redaksjoner i redaktørstyrte medier kan ikke unngås. Den som forsøker å styre en krise og den som skal dekke en krise har svært ulike ståsteder, oppgaver og funksjoner. Ofte har en rett og slett ikke sammenfallende interesser. Særlig er det aktuelt når krisen er over og ryddejobben er i gang. Da vil journalistene gjerne finne syndebukker, mens en kriseledelse har andre mål og interesser. En felles forståelse for utgangspunkt og arbeidsforhold vil imidlertid kunne skape mindre friksjon og kanskje òg en bedre håndtering av en krise for begge parter.

Krisedekning følger stort sett et gitt mønster i medier. Den som kjenner og forstår redaktørstyrte medier, vil enklere kunne forutsi hva journalister er ute etter, framskaffe den informasjonen som trengs og legge en strategisk plan for informasjonsarbeidet. Tilsvarende vil økt forståelse for hvordan en kriseledelse vurderer og tenker kunne gi bedre og mer relevant dekning.

Kapittel to tar for seg medias historiske, politiske, og teknologiske forutsetninger for å fortelle om kriser og katastrofer, og hvordan dette i neste omgang påvirker budskapet. Forståelse for den rivende utviklingen og de raske endringene i mediers forutsetninger, både teknologisk, økonomisk og etisk, vil gi grunnlag for å forstå hvor vi er i dag, og hva vi er på vei til.

Kapittel tre tar for seg hvordan sosiale medier endrer måten vi snakker sammen og utveksler informasjon på. Sosiale medier påvirker også hvordan vi oppfatter kriser. Men enda viktigere er det at sosiale medier skaper nye muligheter for å håndtere en krise.

Kapittel fire tar for seg krisen som fenomen sett fra et samfunnssikkerhetsperspektiv. Kjennetegn på en krise er at det som skjer, skjer på en måte ingen helt har forestilt seg, og at kriseledelsen blir kastet inn i vanskelige og ukjente beslutningssituasjoner der konsekvensene av det de gjør kan bli svært alvorlige. Her er trusler, usikkerhet, overraskelser og tidspress i stort monn. I slike tider kan redaktørstyrte medier være en viktig partner og langt fra noen krise i krisen. Men når det strammer seg til og stressnivået stiger, viser det seg ofte at både krisehåndterere og reportere faller tilbake i gamle mønstre og fiendebilder.

15

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 15

23/01/2019 10:19

kapittel 1

Femte kapittel tar for seg risikoforståelse. Hva er det du opplever som farlig, og hva er det som egentlig er farlig? Og hvorfor oppleves faren for stråling eller terrorisme som mye mer overhengende enn trafikkulykker eller hjemmeulykker? Det er langt større fare for at du sklir på badegulvet eller faller ned trappa hjemme, enn at du blir utsatt for terrorisme eller dødelige doser stråling fra et kjernekraftverk.

Når telefonene kimer, sosiale medier renner over av fakta og spekulasjoner og alarmen går i mediehusene, hva skjer da? Hvordan oppfatter journalistene en krise? Er det bare godt stoff, eller er det andre perspektiver som også er interessante for redaktørstyrte medier? Straks etter at alarmen har gått, arbeider krisehåndterere på spreng med å få oversikt og ta fornuftige avgjørelser. Hva skjer i kriseledelsen, og hvordan oppleves en krise av de som skal håndtere den? Dette er blant spørsmålene kapittel seks og åtte forsøker å svare på.

I kapittel sju diskuterer vi hvordan sosiale medier gradvis er tatt i bruk under en krise. Først blant ofre, pårørende og frivillige som vil hjelpe til, etter hvert også blant de profesjonelle krisehåndtererne. Men bruken av sosiale medier i en krisesituasjon er fremdeles i en fase der man er på leting etter bedre måter å utnytte mulighetene på. Samtidig spør man seg hvordan man kan redusere eventuelle skadevirkninger av spekulasjoner som kan spre seg og bli stående uimotsagt.

Teori er teori, og virkeligheten er noe helt annet. Som regel består virkeligheten av en lang rekke kompromisser og ubehagelige valg. I kapittel åtte diskuteres den naturlige friksjonen, samt dilemma og etiske utfordringer i samspillet mellom journalister og kriseledelse. Her gis det praktiske råd til den som ønsker å kommunisere med redaksjoner i redaktørstyrte medier og nå fram med sitt budskap ut over egne nettsider og egne sider i sosiale medier.

Samfunnssikkerhet koster ikke bare penger. I kapittel ni, som er mer polemisk i formen enn de andre kapitlene, diskuterer vi hvordan økt sikkerhet kan skape nye dilemma der vi må velge mellom samfunnsmessige interesser og begrensninger av den personlige friheten. Økt sikkerhet kan begrense din personlige frihet og gå ut over dine demokratiske og basale menneskeretter. Samtidig er det en rekke vanskelige spørsmål som myndigheter må vurdere når det gjelder sikkerheten i samfunnet. Hvordan kan 16

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 16

23/01/2019 10:19

introduksjon

man styre en utvikling der nye teknologier gir stadig mer nøyaktige måter å overvåke innbyggerne på? Det kan lett oppstå dilemma mellom mulighetene til å styre og kontrollere hvor mye sikkerhet vi egentlig kan forlange, og hvordan vi skal finne en balanse mellom sikkerhet og sårbarhet, eller hvordan vi skal forhindre at sikkerhetsmål kommer i konflikt med andre samfunnsmål. Her spiller redaktørstyrte medier og politikere en viktig rolle for å sette dagsorden og ta motsetningene opp til debatt. Sosiale medier er også en del av denne debatten, dels fordi mange tar til orde for å begrense bruken av sosiale medier og kommentarfelt. Det er en del av diskusjonen om begrensninger i ytringsfriheten. Men sosiale medier er også en del av debatten om overvåkingssamfunnet. Samtlige sosiale medier lever av å selge kunnskap om brukerne videre til kommersielle interesser og til organisasjoner som vil påvirke valg og politikk. Begge parter samler og bruker personlige data på bekostning av vårt privatliv.

I en tidligere utgave av boka la vi vekt på aktuelle hendelser og kriser.

I ettertid ser vi at det som i samtiden oppfattes som store og viktige hendelser fort blekner i forhold til nye kriser, kriger og ulykker. I denne utgaven har vi derfor lagt vekt på å generalisere erfaringer fra viktige hendelser.

Det er prinsippene og mønstrene i det som skjer, hvordan hendelsene blir håndtert av kriseledelse, redaksjoner og i sosiale medier vi er ute etter, og ikke hva som spesifikt skjedde i en bestemt krise eller ulykke. Erfaringen er at vi har hang til å øve på det som skjedde i siste krise. Men kriser og ulykker gjentar seg sjelden direkte. Derfor kan det være nyttig å konsentrere seg om det som kan beskrives med bred pensel og bruke mindre tid på detaljer.

17

100720 GRMAT Media og krisehaandtering 190101.indd 17

23/01/2019 10:19