BJØRG KORSNES
BJØRG KORSNES MAT OG HELSE
Matvarekunnskap og kunnskap om ernæring er viktig for å kunne sette sammen et helsevennlig kosthold og for å forstå sammenhengene mellom matvalg, livsstil og helse. Det er særlig viktig å utvikle slik kompetanse hos barn og unge for å fremme en helsevennlig livsstil og for å forebygge kostholdsrelaterte helseproblemer. Denne boka gir en bred og grundig innføring i matvarekunnskap og ernæring med vekt på sammenhengen mellom mat og helse.
2. utgave
Boka egner seg for studenter innen barnehage- og grunnskolelærerutdanningen og for studenter i helsefagutdanninger som fordyper seg i temaet. Den er også nyttig for lærere, barnehagelærere, helsearbeidere og andre som skal drive helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til mat, måltider, ernæring og kosthold for barn og unge. TEMAER I BOKA: Kosthold og helse Ernæringspolitikk Kost- og måltidsplanlegging Matvarekunnskap Ernæringslære
FORFATTEREN Bjørg Korsnes er utdannet ernæringsfysiolog og arbeider som høgskolelektor ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har tidligere vært med på å skrive boka Heimkunnskap for lærerutdanningen (2001).
ISBN 978-82-02-42663-7
9
788202
426637
www.cda.no
MAT OG HELSE 2. utgave
[start forord]
FORORD Denne læreboka i ernæring, kosthold og helse er skrevet for studenter i barne hage- og grunnskolelærerutdanningen og for helsefagsstudenter som fordyper seg i temaet. Den egner seg også godt for ferdig utdannede lærere, barnehage lærere, helsearbeidere innen ulike sektorer i helse- og omsorgstjenesten og andre som skal drive helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til mat, måltider, ernæring og helse. Dagens norske matmarked er preget av overflod og mangfold. Fra et helse messig synspunkt er inntaket av sukker, umettet fett og salt for høyt, mens forbruket av for eksempel matvarer som er rike på stivelse og kostfiber sammen med andre viktige næringsstoffer, som frukt, grønnsaker og grove kornvarer, er for lavt. Samtidig har vi skapt en hverdag der behovet for å være fysisk aktiv er betraktelig redusert, og der mye av det som fenger unge mennesker, repre senterer fysisk inaktivitet. Denne utviklingen er med på å skape vesentlige helseproblemer i grupper av befolkningen, både nasjonalt og globalt. Utfordringen for samfunnet blir å legge til rette for at befolkningen kan ha et helsevennlig kosthold. Ved å øke befolkningens kunnskaper om dette temaet kan man påvirke deres holdninger slik at helseforskjeller reduseres. Barn og unge er sentrale målgrupper for helsefremmende tiltak, og barne hagen og skolen spiller en viktig rolle i dette bildet. Samtidig er det viktig at helse- og sosialtjenesten og det lokale folkehelsearbeidet styrker innsatsen i det forebyggende og helsefremmende arbeidet innen mat og måltider slik at også den voksne befolkningen blir påvirket til å endre livsstil. Det er de voksne som skal ha ansvar for barn og unges kosthold, og vi vet så altfor godt at foreldre og «viktige andre» påvirker barn og unge gjennom egne valg og egen atferd når det gjelder holdninger til mat og måltider. Denne boka tar for seg helseproblemer som har med kostholdet vårt å gjøre, og de utfordringene disse gir.
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 9
08.05.14 15:17
10
forord
Det er lagt vekt på å vise hvordan man kan bruke kunnskap om matvarer og ernæring for å sette sammen et helsevennlig kosthold ut fra kostanbefalingene fra Helsedirektoratet. Søkelyset rettes også mot selve måltidet og måten det gjennomføres på, som grunnlag for gode kostvaner. Levanger, april 2014 Bjørg Korsnes
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 10
08.05.14 15:17
[start kap]
Kapittel 1
HELSEMESSIGE UTFORDRINGER
Til tross for at vi i dag har løst mange helseproblemer, må vi ruste oss til å møte nye utfordringer. Globale trender, som vi også ser her til lands, viser en økning i sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker, og til fysisk inaktivitet Dette kapitlet tar utgangspunkt i hva som påvirker levevanene våre, og de konse kvensene levevanene har for helsen vår. Deretter belyses hvordan man i et helse fremmende og forebyggende perspektiv kan påvirke til en helsevennlig livsstil – og da først og fremst når det gjelder kosthold.
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 11
08.05.14 15:17
12
kapittel 1
Helsetilstanden og utviklingstrekk I løpet av de siste vel hundre årene har helsetilstanden til befolkningen her i landet blitt veldig mye bedre. Antall tilfeller av infeksjonssykdommer er sterkt redusert, spedbarnsdødeligheten har gått drastisk ned, og mangelsykdommer er så godt som utryddet. Den gjennomsnittlige levealderen har økt merkbart. Denne utviklingen må sees i sammenheng med den generelle bedringen i folks levekår. Hygieniske forhold, boligstandard og arbeidsmiljø er blitt betraktelig bedre, samtidig med at det er gjort enorme fremskritt innen medisin. Velferdsstaten har gitt tryggere kår til de fleste, og folk har fått råd til et mer allsidig kosthold. Men med velstandsutviklingen har antall tilfeller av hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og en rekke kreftformer økt. I dag ser vi at antall lidelser som er forårsaket av overvekt, fysisk inaktivitet og mistrivsel, er stigende. Selv om alle grupper i samfunnet har fått bedre helse, eksisterer det i dag betydelige sosiale ulikheter. Studier tyder på at det er en kontinuerlig økning i helseplager blant den delen av befolkningen som har lav sosioøkonomisk status (Sosial- og helsedirektoratet 2005a). Undersøkelser kan vise til helseforskjeller mellom ulike landsdeler og mellom ulike innvandrergrupper. I Oslo er det klare forskjeller i levealder blant innbyggerne i ulike bydeler (Folkehelseinstituttet 2008). Helsegevinsten har vært størst for dem som har lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold – helt uavhengig av etnisk bakgrunn. Forskjeller i barns helse er knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status (Folkehelseinstituttet 2006, 2007a og Helse- og omsorgsdepartementet 2013). Forskjeller i levevaner spiller en rolle for hvorfor sosiale ulikheter i helse oppstår. Vi har sosiale og kulturelle forskjeller når det gjelder både kosthold, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk. Mange av faktorene som fører til helseforskjeller, er kostrelaterte, som blant annet fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Når dårlig kosthold dessuten kombineres med manglende fysisk aktivitet, forverres sykdomsbildet ytterligere.
Hva er helse? Begrepet helse har i det siste århundret blitt utvidet fra simpelthen å bety fravær av sykdom til å bli et mer samlet begrep som legger vekt på sosiale, miljømessige og personlige ressurser. Endringene har vært influert av ulike filosofiske og religiøse retninger og av bedring i levekårene. Den enorme kunnskapsutviklingen, både om mennesket og om forhold som påvirker helse og sykdom, har også bidratt med sitt.
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 12
08.05.14 15:17
helsemessige utfordringer
13
WHO uttrykte i 1946 at begrepet helse kan forstås som en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære, og at det ikke dreide seg bare om fravær av sykdom eller lyter. Denne forståelsen av begrepet kan kritiseres for å beskrive en utopisk idealtilstand, og andre mer avdempete definisjoner har kommet i ettertid. Her i Norge brukes ofte Peter Hjorts definisjon. Han mener at helse er å ha overskudd til hverdagens krav og utfordringer (Hjort 1982:16). Helse er en ressurs som gir oss styrke og motstandskraft til å stå imot de fysiske og psykiske påvirkninger og påkjenninger som vi blir utsatt for gjennom livet. Det er vår evne til å oppleve og å mestre dette som er utgangspunktet for god eller dårlig helse. I den folkelige oppfattelsen av begrepet helse går ord som tilhørighet, trygghet, trivsel, mestring, overskudd og energi igjen, og man kan merke seg at forventningen til helse øker i takt med den enkeltes sosiale status (Fugelli og Ingstad 2001). Alle de ovennevnte definisjonene rommer både den fysiske, psykiske og sosiale dimensjonen hos mennesket. Det at disse vel ansette definisjonene legger vekt på samspillet mellom menneske og miljø, gir viktige signaler til våre styresmakter. De minner om at for å kunne forbedre folks helse, må man ofte forbedre de sosiale og politiske forholdene som menneskene i de aktuelle områdene lever under.
Livsstil og helserelatert atferd Ifølge Aron Antonovsky, israelsk professor i medisinsk sosiologi, vil en sterk opplevelse av sammenheng og evne til å oppleve situasjoner som meningsfulle, forståelige og håndterbare, fremme menneskets helse (Antonovsky 1988). En grunnleggende opplevelse av sammenheng og av at situasjonen er forståelig, meningsfull og håndterlig, motiverer til innsats og er nært knyttet til personens identitet. Valg av livsstil blir en viktig identitetsmarkør. Kroppsvekt, kost og mosjonsvaner er eksempler på slike viktige identitetsmarkører i det moderne samfunnet. Ordet livsstil er først og fremst knyttet til spesielle handlinger og atferdsmønstre som enten kan fremme eller svekke helsen. Klepp og Aarø definerer livsstil som «et mønster av stabile vaner som er typisk for den gruppen man tilhører eller ønsker å tilhøre, og som henger nøye sammen med ens holdninger, verdier og normer» (Klepp og Aarø 1999:14). Livsstil vil på denne måten avhenge av egne verdier og personlighetstrekk, men også av forhold som personen ikke har kontroll over, eller som han opplever at han ikke har kontroll over. Atferd,
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 13
08.05.14 15:17
14
kapittel 1
personlighetstrekk og hvordan man tolker positive og negative hendelser, påvirkes av både gener, fysiologiske forhold, omgivelser og miljø. Det gjelder så vel det fysiske miljøet – som for eksempel boligstandard, arbeidsmiljø, trafikk og miljøforurensning – som sosiale miljøfaktorer som utdanning, sysselsetting, inntekt, arbeidsmiljø og sosialt nettverk. Helserelatert atferd blir påvirket av kunnskap om risiko og konsekvenser, stress og mestring, psykisk helse og personlighetstrekk. De sosialøkonomiske forhold man lever under, er avgjørende for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner (Sosial- og helsedirektoratet 2005b). Vi kan møte livets utfordringer og problemer enten med risikoatferd eller med mestringsatferd. I begge tilfeller har vi som mål å mestre situasjonen. Mens risikoatferd kan gi helseskadelige og problematiske konsekvenser på sikt, vil mestringsatferd føre til reell mestring og være helsefremmende. Forhold som forbindes med risikoatferd, og som har stor betydning for folke helsen, er: røyking – økt risiko for blant annet visse kreftformer, hjerte- og karsykdommer, kronisk lungesykdom, diabetes, beinskjørhet og høyt blodtrykk • dårlige kostvaner – økt risiko for blant annet fedme, visse kreftformer, hjerteog karsykdommer, diabetes, beinskjørhet, høyt kolesterol og høyt blodtrykk • fysisk inaktivitet – økt risiko for blant annet fedme, visse kreftformer, hjerteog karsykdommer, diabetes, beinskjørhet og belastningslidelser • stort alkoholforbruk – økt risiko for blant annet ulykker, psykisk sykdom, leversykdom og en rekke andre sykdommer •
Ofte er det slik at en og samme person kan ha flere av disse risikoatferdene samtidig, og som regel har risikoatferdene større betydning for vår helse hvis de opptrer samtidig, enn hva summen av hver enkelt atferd skulle tilsi. Risikoatferd kombinert med arvelige anlegg, som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og fedme, vil øke risikoen for sykdom ytterligere hvis påvirkningene fra omgivelsene blir sterke nok.
Helseatferd i befolkningen Ens livsstil påvirkes av normer og regler i det sosiale miljøet man er en del av, og av samfunnet som helhet. Når usunne/sunne levevaner akkumuleres i visse grupper av befolkningen, kan dette lett smitte over til andre som oppholder seg i det samme miljøet. De usunne/sunne levevanene kan bli allment akseptert.
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 14
08.05.14 15:17
helsemessige utfordringer
15
Barn og unge blir påvirket av foreldres og andre voksnes holdninger til for eksempel kosthold og fysisk aktivitet. I ungdomsårene får de unges jevnaldrende større innflytelse. Norske helseundersøkelser gir en rekke opplysninger om forskjeller i helseatferd i befolkningen. Tabell 1.1 viser forholdet mellom utdanningslengde og hvor stor andel av 40–50-åringer og 59–60-åringer som røyker daglig, er fysisk inaktive i fritiden, sjelden eller aldri spiser grønnsaker, har fedme eller er kjent med at de har diabetes. Undersøkelsen er ikke representativ for befolkningen som helhet, men tallene gir en god illustrasjon på forholdet mellom utdanningslengde og helseatferd i befolkningen. Helseatferd varierer systematisk med utdanningslengde, og de samme tendensene er å finne blant både kvinner og menn i begge aldersgrupper. Undersøkelsen viser også at helserelatert atferd endres med alderen hos begge kjønn og den tydeligste sosiale ulikheten målt i utdanningslengde ser vi i forhold til røyking. Dette er kanskje den viktigste årsaken til de sosiale forskjellene i helse. Siden 2007 har nedgangen i andel røykere vært om lag like stor i alle utdanningsgrupper (Helsedirektoratet 2012 f). Tabell 1.1 Forekomst av selvrapportert daglig røyking, ingen hard trim i fritiden, sjelden/aldri bruk av grønnsaker, fedme (målte verdier) og kjent diabetes i to ulike aldersgrupper av menn og kvinner, i fire kategorier av utdanning. Andel oppgitt i prosent. Helseundersøkelsene i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark 2000–2003. Fra Folkehelseinstituttets rapport 1/2007:56 Sosial ulikhet i helse (2007b). Alder, år Utdanning, antall år
40–45
59–60
7–9
10–12
13–16
17+
7–9
10–12
13–16
17+
Daglig røyking
52,4
40,4
28,2
18,2
34,6
28,7
21,2
15,4
Ingen hard mosjon i fritid*
35,9
29,0
21,4
16,6
40,4
31,8
25,3
21,9
2,5
0,9
0,7
0,3
1,4
0,9
0,2
0,1
27,4
23,7
20,6
14,5
29,3
26,8
25,0
18,5
1,6
1,7
1,7
0,9
6,3
5,4
5,5
3,2
Daglig røyking
52,4
46,1
33,0
20,4
35,9
26,4
17,9
14,0
Ingen hard mosjon i fritid
49,5
35,0
25,3
19,8
57,2
47,0
39,5
32,7
Sjelden/aldri grønnsaker
1,3
0,4
0,1
0
0,9
0,1
0,1
0
28,3
20,2
15,7
12,2
34,3
24,8
18,6
15,1
2,3
1,6
1,3
0,9
5,6
2,9
1,9
1,2
Menn
Sjelden/aldri grønnsaker Fedme (KMI>30) Diabetes Kvinner
Fedme (KMI>30) Diabetes *
Hard mosjon definert ved å bli svett eller andpusten.
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 15
08.05.14 15:17
16
kapittel 1
Kostholdsundersøkelsen Norkost 3, som ble gjennomført i 2010/2011 med et utvalg av personer mellom 18 og 70 år, viste sosiale forskjeller både i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Deltakere med lang utdanning hadde et kosthold som regnes som gunstigere for helsen sammenlignet med deltakere med kortere utdanning. Denne undersøkelsen viste også at ikke-røykere hadde et høyere inntak av frukt/bær og grønnsaker, enn de som røykte daglig (Helsedirektoratet 2012 b). Levekårsundersøkelsene for 2005, 2008 og 2012 viser også at andelen som spiste frukt og grønnsaker daglig, var høyest blant dem med lang utdanning. Andelen som drakk sukkerholdig drikke, var høyere blant dem med kortere enn lengre utdanning. Denne ulikheten målt i utdanningslengde viste seg også nokså stabil i perioden (Helsedirektoratet 2013). Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, HUNT 1 (1984–86), HUNT 2 (1995– 97) og HUNT 3 (2006–08), kan vise til tydelige forskjeller i levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, kulturdeltakelse, røyking og alkohol mellom regioner, kommuner og grunnkretser i fylket i løpet av en periode på over 20 år. Gjennomsnittet kan avvike noe fra det nasjonale, men HUNT-undersøkelsene viser at utviklingen går i samme retning (HUNT forskningssenter 2011). På slutten av 1990-tallet gjennomførte Sosial- og helsedirektoratet (det nåværende Helsedirektoratet) flere landsdekkende undersøkelser som beskriver kostholdet til henholdsvis 1-åringer (Sosial- og helsedirektoratet 2005f), 2-åringer (Sosial- og helsedirektoratet 2005g) og 4-, 9- og 13-åringer (Sosial- og helsedirektoratet 2000c). Disse viser blant annet at barn og ungdommer har et høyere forbruk enn voksne av godteri, potetgull, sukkerbrus, dessertprodukter, pølser og hamburgere, sjokoladepålegg og mat kjøpt på bensinstasjon, på gatekjøkken og i kiosk. De har lavere inntak av frukt, grønnsaker og fisk enn anbefalingene, og inntaket av sukker er for høyt. Inntaket av sukkerholdige mat- og drikkevarer øker med alderen, mens inntaket av grønnsaker og frukt avtar med alderen. På dette området peker guttene seg mest ut i negativ retning. Hvilke mat- og drikkevarer som var de største kildene til sukker (andel i prosent) ifølge de nevnte kostholdsundersøkelsene, er hentet ut fra resultatene i de ulike undersøkelsene og satt opp for sammenligning i tabell 1.2. I 2007 ble en ny kostholdsundersøkelse utført med et landsrepresentativt utvalg av 2-åringer, og resultatet fra denne undersøkelsen viste en stor reduksjon i inntak av sukker, og da først og fremst fra søte drikker og søtsaker, sammenlignet med den fra 1999 (Helsedirektoratet 2009). Det er imidlertid verd å merke seg at helt fra 1997 til 2007 viser matforsyningsstatistikk og forbrukerundersøkelser
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 16
08.05.14 15:17
helsemessige utfordringer
17
at omsetningen av sukkerholdig brus gikk betydelig ned, for så å øke litt igjen i perioden 2007 til 2010. I tiden etter 2010 ser vi igjen en liten nedgang i konsumet av sukkerholdig brus (Helsedirektoratet 2013). Konsumet av sjokolade og annet sukkerholdig godteri har økt hvert år siden 1960, men flatet ut de siste par årene (Helsedirektoratet 2012c). I følge forskningsrapporten Forbuden frukt smaker best (Bugge 2010) var det menn, ungdom, folk med lav utdanning og barnefamilier som hadde de høyeste spise- og drikkefrekvensene av sjokolade, sukkerholdig godteri, søte bakevarer og sukkerholdig drikke. Tabell 1.2 Mat- og drikkevarers prosentvise bidrag til sukker. Fra Sosial- og helsedirektoratets kostundersøkelser: 1-åringer (Sosial- og helsedirektoratet 2005f), 2-åringer (Sosial- og helsedirektoratet 2005g) og 4-, 9- og 13-åringer (Sosial- og helsedirektoratet 2000c). Kilde til sukker
1 år
2 år
4 år
9 år
13 år
Søte drikker
26
42
33
38
44
Yoghurt
20
19
11
5
4,5
3
13
22
28
27
18
11
8
5
3,5
4
5
11
8,5
7,5
17
2
–
–
–
Sukker og søtsaker Syltetøy Kaker og kjeks Industri barnegrøt
Resultatene fra de siste tre landsrepresentative spørreskjemaundersøkelsene, «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land» (HEMILrapport nr. 4/2004, nr. 1/2009 og nr. 2/2012, viser at det var en tydelig sosial gradient i regelmessig frokostspising og fruktinntak, der elever fra familier med høy sosioøkonomisk status i større grad spiser sunt og regelmessig enn elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Undersøkelsene som er gjort i 6., 8. og 10. klasse og i 1. klasse videregående skole, viser at spisevanene blir mindre sunne med alderen, og kjønnsforskjellene blir samtidig tydeligere. Det var ingen klare endringer i de sosioøkonomiske forskjellene i tidsperioden 2001–2009. Lignende resultater dokumenteres også i Ung-HUNT-materialet (Nilsen et al. 2010). Når det gjelder hvor mange av 8.–10.-klassingene som vanligvis spiser frokost, lunsj og middag hver dag, kan en ifølge en rapport fra NOVA (2013) vise til figur 1.1. Resultatene viser at en stor gruppe jenter og gutter sløyfer ett eller flere måltider om dagen. Dette gir grunn til bekymring når en vet at ungdom og barn som spiser regelmessig, ofte har færre atferdsproblemer og konsentrerer seg bedre på skolen.
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 17
Figur 0 Figur 1. Ungdat
08.05.14 15:17
18
kapittel 1
100
Prosent
80
60 41
39
40
36
35
32
29
20
0
8. trinn
9. trinn Gutter
10. trinn Jenter
Figur 1.1 Andel gutter og jenter som spiser frokost. lunsj og middag hver dag. Hentet fra NOVA-rapport 2013:67. Ungdata. Nasjonale resultater 2010–2012.
Folkehelseinstituttets rapport Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid (Folkehelseinstituttet 2007a) kan vise til i tabell 1.3 at nær halvparten av de 14–15-årige jentene og 19 % av guttene som deltok i studien, oppga at de var misfornøyd med kroppen sin. Hele 29 % av jentene, mot 7 % av guttene, oppga at de ofte eller alltid var opptatt av å bli tynnere. Studien viste også at flere jenter enn gutter oppga at de slanket seg allerede i 12–13-årsalderen. Tabell 1.3 Gutters og jenters forhold til mat og slanking. Prosent. 14–15 år. Fra Folkehelseinstituttets rapport 5/2007:37 Trivsel og oppvekst (2007a). Jeg …
Nesten aldri
Sjelden
Av og til
Ofte
Nesten alltid
Gutt
Jente
Gutt
Jente
Gutt
Jente
Gutt
Jente
Gutt
Jente
– er opptatt av å bli tynnere
56
25
21
22
15
24
5
19
2
10
– prøver å holde diett
66
49
20
21
7
16
4
10
3
4
– trimmer for å gå ned i vekt
60
39
20
21
13
21
6
11
2
8
– føler at maten kontrollerer livet mitt
88
77
9
14
2
5
1
2
0
2
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 18
08.05.14 15:17
helsemessige utfordringer
19
Det fysiske aktivitetsnivået er lavt i de fleste aldersgrupper. Aktivitetsmålinger viser at andelen som oppfyller anbefalingene, har gått ned blant 9-åringer og 15-årige jenter fra 2005 til 2011. Blant 15-årige gutter har andelen økt noe. Blant 15-åringene er det bare om lag halvparten som er fysisk aktive minst 60 minutter daglig, som er anbefalingene for barn og unges aktivitetsnivå. Undersøkelsene viser tydelig at trenden er at aktivitetene har gått fra skog og mark og tradisjonelt friluftsliv til haller og anlegg. Sammenlignet med aldersgruppen 65–85 år, bruker 15-åringene en større del av dagen til stillesitting (Helsedirektoratet 2012e). Mye av denne stillesittingen er i forbindelse med bruk av digitale midler. Ifølge nevnte rapport fra NOVA bruker ca. 35 % av 8.–10.-klassinger mer enn 3 timer hver dag foran datamaskin utenom skolen. Undersøkelser viser at barn av foreldre med høyere utdanning er mer fysisk aktive enn barn av foreldre med lavere utdanning (Helsedirektoratet 2011b). Alle disse nevnte undersøkelser om barn og ungdom viser i hvilken grad foreldrenes utdanningsnivå henger sammen med barnas motivasjon for sunne helsevaner. Jevnt over rapporterer barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status mer negativ helseatferd enn barn og unge fra familier med høy sosioøkonomisk status, viser rapporten som Helsedirektoratet bestilte i 2011.
Helsefremmende arbeid Folkehelsemeldingen fremhever betydningen av sunne livsstilsvalg og samfunnets ansvar for å gjøre de sunne valgene lettere, men også for å gjøre de helsenedbrytende valgene vanskeligere (Helsedepartementet 2003). Samtidig poengteres det at i utgangspunktet har hver enkelt av oss et ansvar for egen helse gjennom våre valg og prioriteringer. Meldingen sier imidlertid at samfunnet kan og bør påvirke valgene gjennom å informere, tilføre kunnskap og påvirke holdninger. I Stortingsmeldingen Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller slås det ytterligere fast at det i hovedsak er sosiale betingelser som påvirker helse, og ikke omvendt (Helse- og omsorgsdepartementet 2007). Selv om alvorlige helseproblemer i mange tilfeller fører til tap av arbeid og inntekt og problemer med å fullføre utdanning, vil sosial posisjon påvirke helsen i større grad enn helsen påvirker sosial posisjon. Folkehelsearbeid handler om å satse på den fysiske helsen, blant annet gjennom å påvirke levevaner og levekår. Men det handler også om å satse på den
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 19
08.05.14 15:17
20
kapittel 1
psykiske helsen, gjennom å legge til rette for at folk skal oppleve mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. Kunnskapsformidling og holdningspåvirkning blir viktig i denne sammenheng. Samtidig krever det en aktiv og bevisst innsats fra hver enkelt for at vi skal kunne leve på en måte som fremmer helsen vår. Et viktig grunnlag for atferd, og dermed for helse, legges tidlig i livet. Allerede under svangerskapet påvirkes barnet av mors levevaner. Deretter vil hjemmet, barnehagen og skolen spille en viktig rolle i dette arbeidet, for det er en kjent sak at barn og ungdoms kosthold og mosjonsvaner har sterk sammenheng med foreldres og venners atferd på området. Sunn livsstil hos den voksne befolkningen er ofte en forutsetning for helsefremmende atferd blant barn og unge. Viktige atferdsendringer kan også skje i voksen alder. Hva andre i våre nærmeste omgivelser mener vi bør gjøre, og hva de faktisk gjør, påvirker våre holdninger. Et eksempel på dette kan være da mange i 1970-årene begynte å drikke magrere melk og skjære ned på fettmengden i ulike matvarer. Tilsvarende at mange 10–20 år senere begynte å trene på helsestudio. Generelt er helsefremmende atferd viktigere hos yngre enn hos eldre, fordi risikofaktorene ofte vil holde seg uforandret eller tilta gjennom mange år for de unge. Derfor har endringer og sosial ulikhet i yngre aldersgrupper stor betydning, selv om kroniske sykdommer ikke viser seg før senere i livet. Samtidig er det viktig at den voksne delen av befolkningen påvirkes til en sunn livsstil, slik at de kan oppnå flere leveår med god helse. I et helsefremmende og forebyggende perspektiv kan helseatferd påvirkes på to måter: ved å påvirke personens egne verdier, dvs. personens valg og atferd, og ved å gjøre noe med rammebetingelsene lokalt og sentralt.
Å påvirke personens egne verdier Det skal stor innsats til for å endre en livsstil, eller med andre ord: et atferdsmønster. Folk påvirkes i større grad av årsaker og argumenter de har oppdaget selv, enn slike som andre har oppdaget. Hva som er meningsfullt for hver og en av oss, vil være knyttet til ulike ytre og indre forhold og vil variere fra person til person. Derfor må helse som mål og veien til helse bli forskjellig fra individ til individ. De råd og tiltak som passer for den ene, trenger ikke å passe for den andre. Økt kunnskap om sammenhengen mellom for eksempel kosthold,
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 20
08.05.14 15:17
helsemessige utfordringer
21
fysisk aktivitet og helse er for mange ikke tilstrekkelig til å endre vaner. Det å aktivisere mottakeren gjennom for eksempel diskusjoner og samtaler og ved at vedkommende selv delvis får søke informasjon, kan engasjere i større grad. De forandringer som trengs, må ikke virke uoverkommelige. Det at man kan diskutere med andre og konkretisere for eksempel fett- og sukkerinnhold i enkelte matvarer ved å regne ut og veie opp de aktuelle mengdene, kan påvirke noen til å ta standpunkt. Likeså at de deltar i tilberedningen av ulike retter og måltider, for på den måten å lære seg at med små endringer kan mye gjøres, samtidig som de får dannet seg konkrete begreper om hva som for eksempel er «normal» porsjonsstørrelse. Å registrere eget kosthold i dataprogrammet Mat på data vil for enkelte virke mer motiverende og involvere dem i mye større grad enn om en utenforstående forteller hva som er bra og ikke så bra med det kostholdet vedkommende har. De amerikanske forskerne DiClemente og Prochaska (1998) beskriver en modell som tar utgangspunkt i at viljestyrt og varig endring følger et mønster. Modellen beskriver kjennetegn ved et individs tanker, følelser og atferd i ulike stadier av en endringsprosess. Modellen deles inn i fem stadier med følgende typiske trekk (DiClemente og Prochaska 1998). Se figur 1.2. 1. I føroverveielsesfasen er personen lite mottakelig for informasjon og lite innstilt på endringer, for hun ser ikke på atferden som noe problem. Sykdom i familien eller blant venner og kampanjer i medier kan få personen til likevel å begynne «å tenke på saken» og begynne å vurdere handling. 2. I overveielsesfasen har personen begynt å vurdere for og imot. Hun vurderer fordeler og ulemper med nåværende livsstil mot fordeler og ulemper ved å endre livsstil. Hva vurderes som viktig? På dette stadiet erkjenner personen at atferden er et problem, men hun har ikke tatt stilling til om hun akter å gjøre noe med det. Det er viktig at den informasjon som gis, er tilpasset den enkelte. Virkemidler som motiverer til å velge sunne alternativer, vil kunne påvirke prosessen, men også andre konsekvenser enn bare de helsemessige må tas med i betraktningen. Argumenter som absolutt kan motivere til innsats, kan for eksempel være: Kjøper jeg mindre brus og snop, er mye penger spart; blir jeg medlem i denne trimgruppen, kan jeg kanskje stifte nye bekjentskaper, osv. Det motsatte kan være at vedkommende føler seg i så dårlig fysisk form at hun ikke melder seg på trimgruppen, at hun synes hun mangler ferdigheter og økonomi til å tilberede alle disse sunne måltidene som anbefales, osv.
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 21
08.05.14 15:17
22
kapittel 1
3. I forberedelsesfasen tar vedkommende bestemmelsen om å gjøre endringer. Hun er motivert og begynner å gjøre små forsøk på endringer: dropper for eksempel sjokoladen og kjøper heller et eple, tar trappa i stedet for heisen, osv. Hun har det mer klart for seg hvorfor hun ønsker forandringer, og hvordan hun skal nå målet. Her er det viktig med oppmuntring og støtte fra omgivelsene. 4. I handlingsfasen iverksettes endringene. Det er viktig at vedkommende er oppmerksom på de vanskeligheter som kan oppstå underveis, og at hun tar i bruk de motiveringsmuligheter som finnes. 5. I vedlikeholdsfasen går den nye atferden over til å bli rutine og kan betraktes som en ny vane. Utfordringen nå blir å forhindre tilbakefall. I boka Helse og atferdsendring beskrives de ulike fasene mer i detalj (Prescott og Børtveit 2004). Boka Motiverende intervju. Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren av Barbro Holm Ivarsson (2010) gir konkrete eksempler på hvordan en kan hjelpe en person til å endre atferd når det gjelder både kosthold og fysisk aktivitet.
Føroverveielse
Tilbakefall
Avslutning
Overveielse
Vedlikehold
Forberedelse
Handling
Figur 1.2 Endringshjul.
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 22
08.05.14 15:17
helsemessige utfordringer
23
Å gjøre noe med rammebetingelsene I helsefremmende arbeid er det ikke tilstrekkelig bare å jobbe på et individ- og nærmiljønivå ettersom mange av faktorene som påvirker befolkningens helse, er av mer strukturell karakter. Utgangspunktet må være tiltak som påvirker befolkningens helse direkte, og virkemidler som skaper gode forutsetninger for at den enkelte skal kunne ta ansvar for egen helse. Virkemidlene må ha som mål å gjøre de sunne alternativene mer attraktive og lettere enn de usunne, uten at det virker som formynderi. Tilrettelegging og tiltak må rette seg mot de samfunnsforhold og faktorer i miljøet som påvirker levesett og helse. I figuren under presenteres en modell som viser ulike faktorer som kan påvirke vår helse både positivt og negativt. I sentrum står hvert enkelt individ, der alder, kjønn og biologi (gener) setter sine grenser. Dernest følger individuelle levevaner og helseatferd som kosthold, fysisk aktivitet, tobakksvaner, osv., som har en umiddelbar betydning for helsen. Men som det fremgår av figuren, påvirkes en persons livsstil av det miljøet en ferdes i, et miljø som er formet av ulike faktorer knyttet til levekår. Det siste nivået er samfunnsforhold, slik som økonomisk utvikling, miljøbetingelser og politisk styresett.
Figur 0
Figur 1. gren og
iske, kulturelle og miljøm nom ess øko ige o i be os s tin e l l ge e r lse e n e r Leve- og arbeidskår G
Arbeidsmiljø Utdanning
Jordbruk og matproduksjon
le nettverk Sosia uelle livsfakto ivid rer Ind
Alder, kjønn og biologi
Arbeidsledighet Vann og sanitære forhold Helse- og omsorgstjenester Boligforhold
Figur 1.3 Faktorer som påvirker helsen (Dalgren og Whitehead 1991).
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 23
08.05.14 15:17
24
kapittel 1
Kort oppsummert: Bedre helse forutsetter en innsats innenfor mange sektorer i samfunnet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I neste kapittel belyses dette nærmere.
Oppgaver 1. Forklar hvorfor det er så vanskelig å knytte en klar definisjon til begrepet helse. 2. Gi eksempler på hvordan levevaner kan variere med sosial bakgrunn. 3. Diskuter og gi eksempler på hvordan voksne i et helsefremmende perspektiv kan være gode rollemodeller for barn og ungdom. Finn frem til forskningsresultater på området. 4. Sett opp konkrete forslag til hvordan man kan påvirke enkeltpersoner og en hel befolkning til en mer helsefremmende livsstil. 5. Forsvar utsagnet: Skolegang er viktig i helsefremmende og forebyggende arbeid. 6. Gi eksempler på hvordan det sosiale miljøet som en er en del av, kan påvirke til en helsefremmende livsstil.
103250 GRMAT Mat og helse 140201.indb 24
08.05.14 15:17