Mat og 8 10 elevhefte bm

Elevhefte 8–10 Bokmål Lene E. Kongsvik Hernæs og Päivi Torgersen

Mat og helse 8-10_materie.indd 1

15.06.12 23.36

Hei, og velkommen!

Mat og helse er et spennende fag. Her får du muligheten til å bli kjent med mattradisjoner fra mange ulike kulturer.

Du skal lære å lese oppskrifter og prøve ut forskjellige matlagingsmetoder. Du skal bli kjent med ulike råvarer og lære hvordan de kan brukes i matlagingen. En viktig ting du skal lære, er å behandle og oppbevare råvarer riktig.

I mat og helsetimene skal du lære å lage mat for ulike sosiale sammenhenger, for eksempel festmat, høytidsmat, hverdagsmiddag eller turmat. Du skal

Mat og helse 8-10_materie.indd 2

lære å dekke fine bord og å servere og presentere maten på en innbydende måte.

De aller fleste ingrediensene som er nevnt i dette heftet, er enkle å få tak i. Og det er lagt vekt på å presentere oppskrifter på matretter som de fleste vil like.

Bakerst i heftet finner du bilder av de redskapene som er nevnt i oppskriftene. Her er det også en liste med ordforklaringer.

Vi ønsker deg mange gode og lærerike stunder framover.

15.06.12 23.36

Innhold På kjøkkenet............................. 4 Høst.................................................. 11 Bær......................................................... 12 Frukt....................................................... 17 Grønnsaker.............................................. 21 Sopp....................................................... 30

Vinter............................................. 35 Poteter.................................................... 36 Korn........................................................ 40 Nøtter, frø og krydder................................ 47 Spisefett.................................................. 55

Mat og helse 8-10_materie.indd 3

Vår.................................................... 61 Melk........................................................ 62 Kjøtt........................................................ 68 Fisk og skalldyr........................................ 76 Egg ......................................................... 84

Sommer........................................ 91 Sukker..................................................... 92 Vann........................................................ 96 Urter og blomster.................................... 100

Nyttig å vite........................... 108 Ordforklaringer....................................... 108 Redskaper og utstyr................................ 110 Notater.................................................. 111

15.06.12 23.36

4

På kjøkkenet Innhold Arbeidsfordeling......................................... 5 Å vaske opp............................................... 6

Rutiner på kjøkkenet................................... 7 Å dekke et bord.......................................... 8

Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • fordele arbeidsoppgavene på kjøkkenet • forklare noen rutiner som er viktige før man lager mat • noen regler for oppvask • dekke et bord

Mat og helse 8-10_materie.indd 4

15.06.12 23.36

På kjøkkenet

5

Arbeidsfordeling På et kjøkken er det mange oppgaver som skal løses. Derfor er det viktig at alle hjelper til.

Her er et forslag til hvordan vi kan dele på arbeidsoppgavene. Det er fire elever på hvert bord. Hver elev får ett nummer fra 1 til 4. Til nummeret hører det faste arbeidsoppgaver.

For å variere på arbeidsoppgavene fra gang til gang kan numrene rullere.

Ener har ansvar for borddekking og servering • Dekke bordet • Rydde av bordet etter måltidet • Tørke oppvasken og sette på plass • Tømme oppvaskmaskinen og sette på plass

Mat og helse 8-10_materie.indd 5

Toer har ansvar for oppvask og oppvaskbenk • Sette inn i oppvaskmaskinen • Skylle av matrester og vaske opp • Rengjøre kummene og oppvaskbenken • Skylle børster og kluter Treer har ansvar for rengjøring • Vaske bord og ovner • Feie gulvet • Tømme søppel • Hjelpe til ekstra der det trengs Firer har ansvar for ekstraarbeid • Handle inn matvarer • Rydde bort matvarer etter bruk • Hjelpe til der det trengs

15.06.12 23.36

6

På kjøkkenet

Å vaske opp På mange kjøkken fins det en oppvaskmaskin.

Det er likevel ikke alt vi bør vaske i oppvaskmaskinen. Eksempler på ting du bør vaske opp for hånd, er: håndmalte glass, bestikk med håndtak av tre eller plast som ikke tåler høy temperatur. Gryter og kjeler bør også vaskes opp for hånd.

Når du skal vaske opp for hånd, er det lurt å følge noen regler. En viktig ting er å vaske opp i riktig rekkefølge: 1. Glass og kopper 2. Bestikk 3. Tallerkener og serveringsfat 4. Kjøkkenredskaper, stekepanner og kjeler

Oppvaskregler 1. Start med å skylle bort matrester. Bruk rennende kaldt vann.

2. Sett oppvasken på benken i den rekkefølgen den skal vaskes.

3. Vask opp i så varmt vann du orker å arbeide i. Ikke bruk for mye oppvaskmiddel – følg bruksanvisningen på flasken.

4. Bytt vann underveis hvis det ser skittent ut eller blir kaldt.

5. Sett oppvasken på et rennebrett eller på benken slik at vannet kan renne av.

6. Tørk oppvasken med et rent kjøkkenhåndkle.

7. Rengjør oppvaskkummene og avløpssilene med oppvaskbørste, varmt vann og litt oppvaskmiddel. Tørk godt av oppvaskbenken med en ren klut.

8. Skyll oppvaskbørsten og kluten i varmt vann. Avslutt med kaldt vann. Da stopper utviklingen av bakterier.

En god huskeregel: Det vi skal ha opp mot munnen, må vaskes først!

Mat og helse 8-10_materie.indd 6

9. Heng opp kluten og børsten til tørk.

15.06.12 23.36

På kjøkkenet

7

Rutiner på kjøkkenet Når vi er på kjøkkenet, er det viktig å følge noen faste rutiner. Noe skal gjøres før vi starter å lage maten. Noe skal vi gjøre etter at vi har lagd maten, og noe skal vi gjøre etter at vi er ferdige med å spise.

Før vi lager mat 1. Ta på deg et forkle.

2. Vask og tørk hendene godt.

3. Finn fram redskapene og de ingrediensene du trenger.

4. Dekk på bordet.

Før vi spiser 1. Skyll av alle redskapene som er brukt.

2. Sett på plass matvarer som er til overs.

3. Vask og tørk hendene godt.

Etter at vi har spist Ener, toer, treer og firer gjør arbeidsoppgavene sine.

Mat og helse 8-10_materie.indd 7

15.06.12 23.36

8

På kjøkkenet

Å dekke et bord Det er hyggelig å sette seg ved et pent dekket bord. Det er mange måter å dekke et bord på.

Det kommer an på hva som skal serveres, og hvilken anledning det er.

Når vi dekker bordet, kalles en plass for en kuvert. En kuvert inneholder som oftest kniv, gaffel, tallerken og glass.

Skal man servere flere retter, kan man godt dekke på med flere sett med bestikk. Da er regelen at man plasserer bestikket utenfra og innover i den rekkefølgen det skal brukes.

Dessertskje

Dessertgaffel

• K niver skal ligge på venstre side av tallerkenen. Knivbladet skal peke inn mot tallerkenen.

• G afler og spiseskjeer skal ligge på høyre side.

• Dessertbestikk skal ligge over tallerkenen.

Gaffel Kniv

Mat og helse 8-10_materie.indd 8

Spiseskje

15.06.12 23.36

På kjøkkenet

9

Å lese en oppskrift En oppskrift består av en ingrediensliste og en bruksanvisning. I ingredienslisten får du vite hvilke matvarer du skal bruke og hvor mye du trenger av de ulike matvarene. Ingrediensene i listen står i en bestemt rekkefølge. De råvarene du skal bruke først, står øverst i listen. De du skal bruke sist, står nederst.

Bruksanvisningen kalles ofte «Slik gjør du» eller «Framgangsmåte». Den forklarer hvordan du skal gjøre det når du skal lage en matrett.

I dette heftet inneholder alle oppskriftene også en liste over de redskapene du trenger for å lage matretten.

Slik følger du en oppskrift 1. Finn fram alle matvarene som står i ingredienslisten.

2. Begynn med punkt 1 i bruksanvisningen, gå så til punkt 2 osv. Du må ikke hoppe over noen av punktene eller bytte på rekkefølgen. Da kan matretten bli ødelagt!

3. Når en matvare nevnes i bruksanvisningen, leser du i ingredienslisten og finner ut hvor mye du trenger av matvaren. Vær nøyaktig med målene.

4. Fortsett punkt for punkt til matretten er ferdig lagd.

Mat og helse 8-10_materie.indd 9

Forkortelse

Betydning

Mengde

krm

kryddermål

1 mL

ts

teskje

5 mL

ss

spiseskje

dL

desiliter

L

liter

1000 mL

g

gram

0,001 kg

kg

kilogram

1000 g

min

minutt

60 sek

t

time

60 min

stk.

stykker

15 mL 100 mL

15.06.12 23.36

Mat og helse 8-10_materie.indd 10

15.06.12 23.36

11

Høst

Oppskrifter Bær.................................................... 12

Grønnsaker.............................. 21

Rørte jordbær........................................... 12 Blåbærsyltetøy.......................................... 13 Pannekaker.............................................. 14 Bringebærdrøm........................................ 15 Solsmoothie............................................. 16

Hvitløksdipp............................................. 22 Hummus.................................................. 23 Grønnsakswok med nudler......................... 24 Grønnsakskarbonader................................ 26 Grønnsaksandwich.................................... 27 Pizzasnurrer med grønnsaksfyll.................. 28

Frukt............................................... 17 Gulgrønn fruktsalat................................... 17 Fløtepudding............................................ 18 Eplekake.................................................. 19 Frukt med raita........................................ 20

Mat og helse 8-10_materie.indd 11

Sopp................................................. 30 Soppsuppe............................................... 31 Pannekaker med sjampinjongstuing............ 32

15.06.12 23.36

12

Bær Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • bruke oppskrifter til å lage matretter med bær som hovedingrediens • forklare forskjellen på frysetøy og syltetøy

Frysetøy og syltetøy Vi kan lage frysetøy og syltetøy av de aller fleste bærsortene. Det som er forskjellen på frysetøy og syltetøy, er at når du lager syltetøy, skal du koke bærene. Bærene til frysetøy skal ikke kokes. De skal knuses og røres sammen.

Frysetøy kalles også for rørte bær.

Syltetøy kan holde seg friskt lenge. Frysetøy holder seg ikke friskt lenger enn et par dager.

Derfor bør du spise det rett etter at du har lagd det, eller du kan fryse det ned. Frysetøy har fått navnet sitt fordi det egner seg godt til å fryse ned.

Rørte jordbær Redskaper du trenger arbeidsbolle gaffel frysebeger Ingredienser 1 kg jordbær 1 dL sukker 150 g frysepulver Slik gjør du 1. Knus bærene med en gaffel.

2. Rør bær og sukker sammen.

3. Vil du ha litt tykkere frysetøy, tilsett frysepulveret.

4. Skal du fryse det, fyller du frysetøyet i et frysebeger. Legg det i fryseren.

Mat og helse 8-10_materie.indd 12

15.06.12 23.36

Bær

13

Blåbærsyltetøy Redskaper du trenger middels stor kjele sleiv syltetøyglass Ingredienser 1 kg rensede blåbær 300 g sukker

Mat og helse 8-10_materie.indd 13

Slik gjør du 1. Ha bærene i kjelen.

2. Kok bærene på svak varme under lokk i 8–10 minutter. Rør av og til.

3. Når bærene er ferdig kokt, tar du i sukkeret.

4. Gi det hele et nytt oppkok. Sukkeret skal bli helt oppløst.

5. Fyll syltetøyet over på reine og tette glass.

15.06.12 23.36

14

Bær

Pannekaker De fleste er glade i pannekaker. Pannekaker kan spises til middag, eller de kan fylles med is og bær til dessert. Det er viktig ikke å steke pannekakene i for varm panne – de blir lett brent! Hvis du vil lage litt sunnere pannekaker, kan du bytte ut halvparten av hvetemelet med sammalt mel. Pannekakene blir like gode!

Pannekaker Redskaper du trenger arbeidsbolle desilitermål visp øse stekepanne Ingredienser 2 dL hvetemel 1 krm salt 3 dL lettmelk 2 egg 1 ss margarin (til steking) blåbærsyltetøy Slik gjør du 1. Mål opp mel og salt. Ha det i en arbeidsbolle.

2. Ha i melken litt og litt mens du rører i blandingen. Visp til røren er glatt og uten klumper.

3. Visp inn eggene ett og ett av gangen.

4. La røren stå og svelle i cirka 15 minutter.

5. Skru på stekeplata på middels varme.

Mat og helse 8-10_materie.indd 14

6. Smelt margarin i stekepannen til den begynner å skumme.

7. Ha i en øse med røre i stekepannen. La røren stivne før du snur pannekaken.

8. Ha de ferdige pannekakene på et serveringsfat. Legg et lokk over dem slik at de holder seg varme.

Serveringstips!

Server pannekakene med blåbærsyltetøy.

15.06.12 23.36

Bær

15

Smoothie En smoothie passer godt å drikke til frokost eller som et lite mellommåltid. En smoothie kan lages med eller uten yoghurt, og man kan bruke mange ulike ingredienser i den.

Frukt, bær, nøtter og korn egner seg godt i en smoothie. Velger du disse ingrediensene, blir smoothien din proppfull av vitaminer og antioksidanter.

Bringebærdrøm 2 porsjoner Redskaper du trenger hurtigmikser eller stavmikser skjærefjøl kniv desilitermål Ingredienser 2 bananer 1 L Biola, syrnet melk med bringebær 2 dL frosne bringebær (andre frosne bær kan også brukes) 4 ss yoghurt med vaniljesmak 2 dL appelsinjus med fruktkjøtt Slik gjør du 1. Skrell bananene. Skjær dem i biter, og ha dem i en hurtigmikser eller bolle til stavmikser.

2. Hell i bær, jus og yoghurt. La maskinen gå til alt er blandet til en jevn masse.

3. Hell smoothien over i høye glass.

Mat og helse 8-10_materie.indd 15

15.06.12 23.36

16

Bær

Solsmoothie 2 porsjoner Redskaper du trenger hurtigmikser eller stavmikser skjærebrett kniv desilitermål Ingredienser 2 bananer 1 appelsin 4 skiver ananas 2 dL frosne bær 2 dL appelsinjus Slik gjør du 1. Skrell bananene, appelsinen og ananasen.

2. Skjær frukten i små biter.

3. Ha fruktbitene i en hurtigmikser eller i en arbeidsbolle til stavmikser.

4. Hell i bær og jus. La maskinen gå til alt er blandet til en jevn masse.

5. Hell smoothien over i høye glass.

Mat og helse 8-10_materie.indd 16

Serveringstips!

En smoothie bør serveres rett etter at den er lagd. Da smaker den aller best. Hvis du vil at smoothien skal se ekstra god ut, kan du pynte den med litt friske bær eller frukt.

15.06.12 23.36

17

Frukt Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • bruke oppskrifter til å lage mat og drikke med frukt som hovedingrediens • fortelle hvilke frukter som egner seg godt i bakverk og desserter

Fruktsalat Fruktsalat er en frisk og god dessert. I en fruktsalat kan du bruke de fruktene du liker aller best. Skal du lage dessert til mange personer, er det fint å lage fruktsalat. Jo mere frukt du kutter opp, jo større blir porsjonen!

Det aller sunneste er å spise fruktsalaten uten sukker – frukten er søt og god i seg selv.

Gulgrønn fruktsalat Redskaper du trenger skjærefjøl skarp kniv (mangokutter) Ingredienser 1 eple 1 appelsin 1 mango 10–12 druer 1 banan Slik gjør du 1. Skrell appelsin, banan og mango.

2. Skyll druene og eplet.

3. Ta ut steinen av mangoen. Skjær vekk skallet.

Mat og helse 8-10_materie.indd 17

Serveringstips!

Vaniljekesam er kjempegodt til fruktsalat.

4. Fjern kjernehuset i eplet. Ta ut steinene i druene.

5. Skjær all frukten i biter. Bitene skal være cirka 2 x 2 cm.

6. Legg alle bitene i skålen du skal servere i.

15.06.12 23.36

18

Frukt

Fløtepudding Redskaper du trenger kjele visp sil rivjern desilitermål en stor ildfast form eller porsjonsformer fjøl kniv

7. Sett en langpanne i stekeovnen, og hell i kokende vann. Vannet skal stå 1–2 cm opp i pannen.

8. Sett formen i langpannen. Stek puddingen på nederste rille i cirka 50 minutter.

Puddingen skal bli stiv.

9. Avkjøl.

10. Rens og del opp frukten.

11. Legg frukten pent på puddingen like før servering.

Ingredienser 4 dL melk 1 dL kremfløte 4 ss sukker 4 egg saft og skall av 1 appelsin Pynt 1 banan i skiver 1 appelsin i båter jordbær, druer, eller kiwi

100 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Kok opp melk, kremfløte og sukker. Avkjøl.

2. Visp eggene lett sammen. Bland inn den varme melkeblandingen, litt og litt om gangen.

3. Sil egg- og melkeblandingen over i et litermål.

4. Vask appelsinen i varmt vann. Riv av det ytterste av skallet (det oransje). Bruk den fineste delen på rivjernet.

5. Bland det revne appelsinskallet og saften inn i egg- og melkeblandingen.

6. Hell blandingen i en ildfast form.

Mat og helse 8-10_materie.indd 18

Serveringstips!

Server puddingen sammen med frisk frukt og bær.

15.06.12 23.36

Frukt

19

Eplekake Eplekake er fint å bake om høsten når eplene kan plukkes rett fra trærne.

Denne eplekaken er saftig og god, og den er rask å lage! Server den nybakt med is eller pisket krem til.

Redskaper du trenger kakeform (cirka 24 cm i diameter) arbeidsbolle miksmaster desilitermål potetskreller fjøl kniv Ingredienser 150 g hvetemel 150 g sukker 1 ts bakepulver 150 g smør, kjøleskapskaldt 2 egg 4 epler, gjerne syrlige 180 °C over2 ts sukker og undervarme 1 ts kanel

Mat og helse 8-10_materie.indd 19

Slik gjør du 1. Fest bakepapir i bunnen av kakeformen.

Smør bakepapiret.

2. Bland mel, sukker og bakepulver i en arbeidsbolle.

3. Skjær smøret i terninger.

4. Smuldre smøret i det tørre.

5. Pisk eggene inn i røren.

6. Fordel røren jevnt i kakeformen.

7. Skrell, rens og skjær eplene i båter. Stikk dem ned i røren.

8. Bland sukker og kanel. Dryss blandingen over kaken.

9. Stek kaken i nedre del av ovnen i cirka 45 minutter. Sjekk kaken etter 40 minutter.

10. Avkjøl. Legg eplekaken over på et fat.

15.06.12 23.36

20

Frukt

Raita Raita er en indisk yoghurtsaus. Den inneholder yoghurt og forskjellige krydder som mynte, koriander og basilikum. Sausen kan brukes både som saus eller som dipp. Sausen passer også godt sammen med frukt.

Frukt med raita 4 porsjoner Redskaper du trenger skjærefjøl kniv arbeidsbolle Ingredienser 2 dL matyoghurt 2 dL vaniljeyoghurt 4 bananer 2 appelsiner 10–12 blader frisk basilikum Slik gjør du 1. Bland sammen matyoghurt og vaniljeyoghurt.

2. Skjær appelsin og banan i skiver.

3. Bland fruktbitene sammen med yoghurten (spar et par appelsinbiter til pynt).

4. Hell raitaen i porsjonsglass. Pynt med appelsin og frisk basilikum.

Mat og helse 8-10_materie.indd 20

15.06.12 23.37

21

Grønnsaker Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • bruke oppskrifter til å lage mat med grønnsaker som hovedingrediens • forklare hvordan man kan lage ulike typer dipp til grønnsaker • beskrive fire viktige huskeregler for matlaging med wok

Mat og helse 8-10_materie.indd 21

15.06.12 23.37

22

Grønnsaker

Sunt og godt Grønnsaker med dipp er sunt og godt. Du kan bruke ulike sorter grønnsaker, og det er mange ulike typer dipp du kan lage. Her får du oppskriften på to kjempegode dipper som er enkle å lage.

Hvitløksdipp Redskaper du trenger arbeidsbolle hvitløkspresse rørespade serveringsskål Ingredienser ½ beger kesam naturell 1 fedd hvitløk ¼ ts salt ¼ ts pepper

Mat og helse 8-10_materie.indd 22

Slik gjør du 1. Ha kesam i en liten arbeidsbolle.

2. Skrell hvitløken. Press den med hvitløkspressen i arbeidsbollen.

3. Ha i salt og pepper.

4. Bland alt godt sammen.

5. Tøm blandingen i en liten serveringsskål.

15.06.12 23.37

Grønnsaker

23

Hummus Redskaper du trenger arbeidsbolle hvitløkspresse stavmikser rørespade serveringsskål Ingredienser ½ boks kikerter 1 fedd hvitløk 1 ss sitronsaft ¼ ts salt 1 krm pepper ½ ts spisskummen eller karve 1½ ss majones Slik gjør du 1. Skyll kikertene i kaldt vann. La dem renne godt av.

2. Ha kikertene i arbeidsbollen.

3. Skrell og press hvitløk.

4. Ha i sitronsaft og hvitløk i arbeidsbollen.

5. Mos innholdet i arbeidsbollen til en jevn masse. Bruk en stavmikser.

6. Ha i salt, pepper, spisskummen/karve og majones.

7. Bland godt sammen.

8. Tøm blandingen i en liten serveringsskål.

Mat og helse 8-10_materie.indd 23

15.06.12 23.37

24

Grønnsaker

Wok Wok er en rask og enkel måte å lage sunne og spennende retter på. Vi kan bruke de aller fleste grønnsaker i en wok. Det er også godt å wokke frukt. Du trenger ikke mye spesialutstyr for å wokke. Hvis du ikke har en wok, kan du bruke en stekepanne med høye kanter.

Viktig å huske på når vi skal wokke: • Gjør alt klart på forhånd. Når du først er i gang, skal det gå fort!

• Bruk sterk varme.

• Bruk oljer som tåler høy varme. Raps-, solsikke-, soya- eller druekjerneolje tåler høy varme. Olivenolje og smør tåler ikke sterk varme.

• Wokk aldri for mye av gangen.

Grønnsakswok med nudler Redskaper du trenger wok, gryte eller stekepanne med høy kant rotskreller grønnsaksbørste skjærefjøl kokkekniv hvitløkspresse desilitermål rørespade teskje spiseskje risteboks Ingredienser 1 gulrot ½ paprika ½ løk ½ squash 8–10 blomkål- eller brokkolibuketter 1 ss olje

Mat og helse 8-10_materie.indd 24

Slik gjør du 1. Fyll oppvaskkummen med lunkent vann.

Ha i grønnsakene.

2. Børst grønnsakene godt. Bruk en grønnsaksbørste.

3. Skyll grønnsakene godt under rennende vann.

4. Skrell gulroten. Skjær den i staver.

5. Skjær paprika i strimler.

6. Skjær squash i ringer.

7. Kutt blomkål i buketter.

8. Varm opp 1 ss olje i woken. Legg i grønnsakene.

9. Wokk grønnsakene. Ikke wokk for mye av gangen!

10. Legg de ferdig wokkede grønnsakene i en arbeidsbolle. Sett dem til side.

15.06.12 23.37

Grønnsaker

25

Saus og nudler Redskaper du trenger 1 fedd hvitløk 1 cm fersk ingefær 1 ss soyasaus ½ ss olje ½ ss maisennamel ¼ ts pepper 1 pakke nudler 2 dL vann

Mat og helse 8-10_materie.indd 25

Slik gjør du 1. Varm opp ½ ss olje i woken.

2. Ha i hvitløk og ingefær.

3. Trekk woken til side, og ha i soyasaus og 1½ dL vann.

4. Ha maisennamel og ½ dL kaldt vann i en risteboks. Ha på et lokk, og rist sammen til blandingen er uten klumper.

5. Hell blandingen i woken. Kok opp.

6. Ha i pepper og de ferdige wokkede grønnsakene. Kok opp.

7. Kok nudlene slik det står på pakken 8. Bland de ferdig kokte nudlene i woken helt til slutt.

15.06.12 23.37

26

Grønnsaker

Grønnsakskarbonader 2 porsjoner Redskaper du trenger arbeidsbolle rørespade stekepanne stekespade rivjern Ingredienser 1 liten løk 2 gulrøtter 2 poteter ½ sellerirot 1 egg 3 ss sammalt hvete, grov 1 krm. pepper ½ ts salt 1 ss flytende margarin

Mat og helse 8-10_materie.indd 26

Serveringstips!

Server grønnsakskarbonadene til middag med kokte poteter, ris eller en salat.

Slik gjør du 1. Skyll og rens grønnsakene.

2. Riv grønnsakene grovt på et rivjern.

3. Bland grønnsakene med egg, mel og pepper. La røren svelle i cirka 5 minutter.

4. Tilsett salt. Bland godt.

5. Form fire til seks runde, flate karbonader.

De skal være cirka 1 cm tykke.

6. Ha margarin i stekepannen. La margarinen bli lysebrun i stekepannen før du begynner å steke.

7. Stek karbonadene på svak varme, cirka 8 minutter på hver side.

15.06.12 23.37

Grønnsaker

27

Grønnsaksandwich Redskaper du trenger skjærefjøl kniv smørekniv brødrister Ingredienser 4 skiver ristet grovt brød 2 ss pesto 1 avokado 8 skiver gul eller grønn squash 2 skiver rødløk 2 tomater Slik gjør du 1. Smør pesto på brødskivene.

2. Skjær avokadokjøttet i skiver.

3. Rens og skjær rødløk i ringer.

4. Vask og skjær tomaten i skiver.

5. Legg alle grønnsakene på den ene brødskiven.

6. Legg den andre brødskiven oppå. Klem brødskivene forsiktig sammen. Skjær dem i to på skrå.

Mat og helse 8-10_materie.indd 27

15.06.12 23.37

28

Grønnsaker

Pizzasnurrer med grønnsaksfyll Redskaper du trenger desilitermål bakebolle sleiv skjærefjøl kniv stekepanne stekespade bakeplate

½ rød paprika 1 fedd hvitløk 2 ss finhakket frisk timian ½ ts sitronsaft ½ boks hermetiske tomater ½ ts sukker olje til steking pepper

Grov pizzabunn Ingredienser 2½ dL hvetemel 2½ dL sammalt rug, fin ½ dL sammalt hvete ½ dL havregryn ½ ts salt 3 ss soyaolje 5 dL vann 1 pk. tørrgjær

180 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Skjær squash, sjampinjong, aubergine og paprika i terninger.

2. Rens og finhakk løk og hvitløk.

3. Fres de oppdelte grønnsakene i olje i varm panne.

4. Tilsett hermetiske tomater, timian, sitronsaft og sukker, og la alt surre i cirka 10 minutter.

5. Smak til med pepper.

Snurrer Slik gjør du 1. Varm opp vannet til det er cirka 37 grader.

2. Løs opp gjæren i vannet.

3. Bland sammen vann, gjær og olje.

4. Tilsett resten av det tørre.

5. Kna deigen til den er passe fast.

6. Strø over litt mel, og sett deigen til heving i minst 30 minutter.

Slik gjør du 1. Kjevle deigen til et rektangel på 20 x 30 cm.

2. Smør grønnsaksfyllet over hele deigen.

3. Rull deigen sammen, og skjær den i skiver.

4. Legg pizzasnurrene på et bakepapir på en stekeplate.

5. Hev pizzasnurrene i cirka 30 minutter.

6. Stek pizzasnurrene midt i ovnen i cirka 12 minutter.

Grønnsaksfyll Ingredienser 1 grønn squash ½ løk 50 g fersk sjampinjong ½ aubergine

Mat og helse 8-10_materie.indd 28

15.06.12 23.37

Mat og helse 8-10_materie.indd 29

15.06.12 23.37

30

Sopp Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • bruke oppskrifter til å lage matretter med sopp som hovedingrediens • forklare hvilke sopptyper som egner seg best i matretter

Å plukke sopp Om høsten kan vi plukke sopp i skogen. Det er gøy å kunne servere sopp man har plukket selv. Men det krever god kunnskap om sopp.

Du bør alltid ha med deg en oppdatert soppbok. Du må aldri plukke sopp du er i tvil om er spiselig!

Mat og helse 8-10_materie.indd 30

Det aller tryggeste er å ta med soppen du har plukket, til en soppkontroll. Rundt om i landet arrangeres det soppkontroller hver høst. Sjekk hvordan dette er i din kommune.

Sopp kan også kjøpes i butikken. Disse kan vi være helt trygge på at er spiselige.

15.06.12 23.37

Sopp

31

Soppsuppe Redskaper du trenger en middels stor kjele sleiv skjærefjøl kniv Ingredienser ½ brokkoli 1 rød paprika 1 gul paprika 6 ferske sjampinjonger 4 kokte poteter 1 pose skogsoppsuppe 2 ss hakket frisk bladpersille Slik gjør du 1. Kutt brokkolien i buketter.

2. Skjær paprikaene i strimler.

3. Skjær sjampinjongene i skiver.

4. Skjær potetene i terninger.

5. Lag suppen etter framgangsmåten på posen.

6. Når det er 5 minutter igjen av koketiden, legger du i alle grønnsakene.

7. Pynt med bladpersille.

Mat og helse 8-10_materie.indd 31

Serveringstips!

Kjelen med soppsuppe kan godt plasseres rett på spisebordet. Husk gryteunderlag!

Server gjerne flatbrød og smør til suppa.

15.06.12 23.37

32

Sopp

Pannekaker med sjampinjongstuing Cirka 15 stk.

Redskaper du trenger bakebolle visp desilitermål skjærefjøl kniv stekepanne stekespade (risteboks)

Pannekaker Ingredienser 3 dL hvetemel ½ ts salt 5 dL melk 4 egg

Mat og helse 8-10_materie.indd 32

Slik gjør du 1. Bland mel og salt.

2. Tilsett omtrent halvparten av melken. Rør godt til det blir en tykk og klumpfri røre.

3. Tilsett resten av melken.

4. Visp inn eggene.

5. La røren svelle i cirka 15 minutter.

6. Ha litt margarin i stekepannen, og stek tynne pannekaker. Bruk middels varme på stekeplaten. Snu pannekakene når de har stivnet på oversiden og fått fin og gyllen farge på undersiden.

7. Hold pannekakene varme under et lokk.

15.06.12 23.37

Sopp

33

Sjampinjongstuing Ingredienser 300 g frisk sjampinjong 1½ dL seterrømme eller fløte 1 ss soyasaus 1 ts sennep salt og pepper (1 ss hvetemel til jevning)

Mat og helse 8-10_materie.indd 33

Slik gjør du 1. Skjær sjampinjongen i skiver.

2. Stek sjampinjongen i en stekepanne.

3. Tilsett rømme eller fløte.

4. Smak til med soyasaus, sennep, salt og pepper. Hvis du vil ha en litt tykkere stuing, kan sausen jevnes med hvetemel ristet ut i 1 dL vann. La da stuingen koke 3–4 minutter før servering. Da unngår du at sausen får melsmak.

5. Fyll pannekakene med soppstuingen. Server straks!

15.06.12 23.37

Mat og helse 8-10_materie.indd 34

15.06.12 23.37