Skip to main content

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning av Åse Røthing (utdrag)

Page 1


Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning

Perspektiver på undervisning

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026

ISBN 978-82-02-82242-2

2. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Roy Søbstad Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2026

Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond.

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Innhold

Forord til revidert versjon

Mangfold og kjønn er blant temaene som skaper størst engasjement og høyest temperatur i offentlige debatter i dag. Ei bok om mangfoldskompetanse og kjønnsmangfold plasserer seg dermed i et felt med sterke følelser og meninger. Der for føles det både nødvendig og skummelt å oppdatere boka.

Det har gått 6 år siden jeg ferdigstilte manus til første utgave, og mye har blitt sagt og ment om både mangfold og kjønnsmangfold siden da. Dette er imidlertid ei revidert bok, ikke ei helt ny bok. I kapittel 1 og 2 er det gjort justeringer, presiseringer, litt kutting og noen tilføyelser. Blant annet er det lagt til noe ny tekst under overskriften «Å kunne ta andres perspektiv», og jeg har skrevet et nytt, kort delkapittel kalt «Empatisk nysgjerrighet». Men i all hovedsak er innholdet i kapittel 1 og 2 som før. I kapittel 3, som handler om kjønn og mangfold i skolen, er det imidlertid gjort til dels omfattende endringer både med hensyn til struktur og innhold. Målet er at denne nye versjonen av kapittel 3 vil stå seg bedre i møte med dagens debatter og utfordringer.

Den første versjonen av denne boka ble skrevet mens jeg var ansatt ved Seksjon for mangfoldsstudier på OsloMet og tilknyttet forskergruppen Mangfoldsstudier i profesjon og samfunn samme sted. Det faglige samtaleklimaet i dette miljøet var viktig for utviklingen av ideene i boka. Siden den tid har dette fagmiljøet dessverre gått i oppløsning, men jeg vil like fullt takke gode venner og kollegaer fra Seksjon for mangfoldsstudier for indirekte inspirasjon også til revisjonen av boka. Tusen takk til Thorgeir Kolshus, Torkel Brekke, Benedikte Lindskog, Cato Christensen, Tonje Myrebøe, Elise M. V. Johannessen og Marius Linge. En stor takk også til min nye, gode kollega og venn Malin Lindroth for moro og inspirasjon i arbeidshverdagen, og til redaktør Mary-Ann Hjemdahl for utmerket samarbeid, som alltid.

Åse Røthing Oslo, 30. mars 2026

Til Gudmund og Petra

Introduksjon

Om boka

Den språklige motsetningen til «mangfold» er «enfold». «Enfold» er en lite treffende beskrivelse av både mennesker og samfunn. Tvert imot er hver enkelt av oss komplekse og sammensatte og rommer mangfold hver på vår måte. Sammen er vi del av moderne samfunn som gjerne omtales som hypermangfoldige (Vertovec, 2007). Mangfold er med andre ord det vanlige. Normaltilstanden. Likevel er «mangfold» et ord som i dag er forbundet med motstand, kritikk og en rekke ulike meninger. Noen synes det er for mye mangfold, andre mener det er for lite av det. Mange synes mangfold er et uklart begrep – for hva viser det egentlig til når noen synes det er for mye eller for lite? Hva snakker vi om når vi snakker om mangfold? Handler det om muligheter, privilegier, representasjon, ressurser, er faringer, politikk, følelser eller helt andre ting?

Mangfold fremmes i dag i politiske styringsdokumenter, blant annet for utdanningsfeltet, og mange bedrifter og institusjoner formidler at mangfold er et mål og en verdi for virksomheten. Men hvis man er for mangfold, hva er det man da er for? Dersom en skole, bedrift eller høyere utdanningsinstitusjon gir uttrykk for å være for mangfold, kan det handle om flere ulike ting. Det kan vise til at man anerkjenner at mangfold finnes, det kan handle om å verdsette mangfold som en ressurs, eller det kan referere til at man ønsker å fremme økt mangfold. Disse aspektene handler først og fremst om antall og synlig representasjon: Man erkjenner at elever eller ansatte er forskjellige, man anser forskjellighet for å være en ressurs, og man ønsker mer forskjellighet fordi det i seg selv forstås som et gode. Men mangfold kan også være knyttet til faglige perspektiver og kompetanse. Denne boka handler om dette: nemlig mangfoldskompetanse, og mer konkret kritisk mangfoldskompetanse. I fortsettelsen i dette kapittelet vil jeg kort gjør rede for hensikten med boka og hvordan den er strukturert. Deretter skal jeg drøfte begrepet

«mangfold», samt gjøre rede for hva jeg mener med «mangfoldskompetanse».

Avslutningsvis vil jeg knytte mangfoldskompetanse og kritisk tenkning sammen med sentrale føringer i utdanningsfeltet. Jeg tar utgangspunkt i den gjeldende læreplanen for grunnskolen fra 2020, heretter kalt LK20, men drøftingene har også relevans for høyere utdanning.

Mangfold og kompetanse

Hvor for trenger vi mangfoldskompetanse? Alle vi som underviser, gjør dette ut fra de beste intensjoner. Det er ingen som ønsker å undervise på måter som får elever eller grupper av elever til å føle seg utelatt, andregjort eller marginalisert. Forskning viser imidler tid at det skjer. Undervisning og profe sjonsutøvelse som springer ut fra de aller beste intensjoner, kan like fullt bidra til andregjøring og reproduksjon av negative stereotypier dersom vi mangler relevant kompetanse. Jeg er der for opptatt av hva slags kompetanse lærerstudenter, lærere og alle vi som underviser, trenger for å sikre at gode intensjoner bidrar til undervisning som forebyg ger essensialiserende og ekskluderende undervisning, og samtidig fremmer et robust meningsmangfold. Det er ikke alltid enkelt å vite hvilke pedagogiske praksiser som kan fremme inkludering, og hvilke som i verste fall kan oppleves som under trykkende eller diskriminerende. Særlig ikke i vår tid, som preges av polarisering og sterke følelser og meninger blant annet knyttet til nettopp temaet mangfold. Det kan der for være nyttig med noen overgripende perspektiver som kan hjelpe oss til å sor tere og forstå våre praksiser bedre.

Begrepet mangfold er ikke særlig presist i seg selv. Det kan framstå som både koselig og dvaskt, og det har blitt kritisert for å dekke over uenigheter og utfordringer. Gevinsten ved å ta i bruk begrepet mangfold er, slik jeg ser det, at det kan gi en god inngang til å forstå komplekse fenomener og sammenhenger. Mangfoldsbegrepet springer ut fra teorier som legger vekt på å se hvordan ulike faktorer som for eksempel sosial klasse, kjønn og etnisitet virker sammen. Mangfold kan ses som en invitasjon til å undersøke hvordan nettopp flerdimensjonalitet og samspill mellom ulike forhold får betydning for menneskers liv og livsbetingelser. Mangfoldsbegrepet inviterer der for til en bredere tilnærming enn hva begreper som for eksempel «det flerkulturelle» gjør. Vi kan forstå komplekse fenomener og utfordringer bedre hvis vi ser på hvordan ulike forhold virker sammen. Mangfoldsbegrepet, slik jeg anvender det i denne boka, gir oss der for en god inngang til

å behandle sentrale temaer som inkludering, kritisk tenkning, demokrati og maktforhold – enten det er i samfunnet eller i undervisningssammenheng. Den første boka jeg skrev om mangfoldskompetanse, Mangfoldskompetanse. Perspektiver på undervisning i yrkesfag (Røthing, 2017a), sprang ut fra et oppdrag knyttet til å kartlegge hvordan etniske og religiøse minoriteter behandles i læremidler og undervisning innen yrkesfaglige studieretninger. Boka satte søkelys på følgende tre områder: 1) urfolk og nasjonale minoriteter, 2) innvandring og nyere minoriteter, og 3) rasisme og antisemittisme. Tanken var imidlertid at de overgripende perspektivene på mangfold og maktforhold kunne anvendes også på andre områder, som for eksempel funksjonsvariasjoner og seksualitet. Denne boka videreutvikler begrepet «kritisk mangfoldskompetanse». I tillegg har jeg valgt kjønn som tema for å drøfte mangfold. Da jeg skrev manus for 6–7 år siden, kunne det virke som et pussig valg. I dag er kjønnsmangfold et hyperaktuelt og betent tema. Kapittel 3 er derfor kraftig bearbeidet for å møte dagens samtaler om kjønnsmangfold bedre. Men mitt hovedanliggende i kapittelet om kjønn og mangfold var den gang, og er fortsatt, å diskutere mangfold når det gjelder kjønnsgjøring, ikke antall kjønn. Jeg er opptatt av hvordan mennesker gjør og former seg selv og sin væren i verden, på tvers av kontekster, situasjoner og kroppslige og kjønnede forhold. For å bli oppmerksom på mangfold må vi se etter det, og ved å se og synliggjøre mangfold kan vi også skape aksept og rom for økt variasjon. Det er dessuten behov for økt faglig kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Det er viktig at kjønn, i likhet med seksualitet, anerkjennes som fagområder man kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om. Både relevant kunnskap og teoretiske perspektiver er helt nødvendig dersom skolens undervisning skal være i tråd med de komplekse og krevende føringene i LK20. Lærerutdanningene spiller en avgjørende rolle i arbeidet med kompetanseheving på dette området.

En viktig målsetting med denne boka er å invitere til kritiske refleksjoner omkring maktforhold, privilegier og forståelsesmåter som reproduserer stereotypier. Jeg er opptatt av at dette refleksjonsarbeidet skal kunne anvendes i vårt arbeid som undervisere i skole og høyere utdanning, og i profesjonsutøvelse mer generelt. Samtidig er jeg i denne boka først og fremst opptatt av perspektiver og det som kan kalles overgripende tilnærminger, snarere enn praktiske undervisningstips. Med en overgripende tilnærming sikter jeg til at tenkemåter og refleksjonsarbeid innen mangfoldsfeltet ofte kan vise seg nyttig på tvers av ulike temaer. Jeg håper og tror der for at det kan være fruktbart å nærme seg andre temaer på lignende måter som jeg drøfter spørsmål omkring kjønn og mangfold i kapittel 3.

Bokas oppbygning

I dette introduksjonskapittelet skal jeg i fortsettelsen presentere noen perspektiver på mangfold, og deretter skissere kort hva jeg legger i begrepet mangfoldskompetanse. Deretter skal jeg kople mangfoldskompetanse og kritisk tenkning sammen med sentrale føringer i LK20, for å synliggjøre hvordan kritisk mangfoldskompetanse kan være en viktig inngang til arbeid med blant annet dybdelæring, kritisk tenkning, demokrati, medborgerskap og etisk refleksjon og dømmekraft.

I bokas andre kapittel drøfter jeg nærmere hvor for vi trenger kritisk mangfoldskompetanse, og hva det kan innebære i praksis, og jeg foreslår noen perspektiver som kan støtte opp om utviklingen av denne typen kompetanse. Min grunnholdning er at lærere og andre profesjonsutøvere har de aller beste intensjoner for sitt arbeid og sine møter med mennesker. Jeg mener ikke med det å underkjenne elevers, studenters og andres er faringer med ekskluderende og marginaliserende praksiser. Min inngang til arbeidet med kritisk mangfoldskompetanse er imidlertid at vi alle ønsker å gjøre vårt beste, og at vi trenger kunnskap og perspektiver som kan støtte opp under gode intensjoner. Til slutt i kapittelet ligger tips for videre arbeid og for videre lesning. Dette ligger til slutt også i kapittel 2 og 3.

Innledningsvis i kapittel 2 drøfter jeg to konkrete eksempler som kan illustrere hvor for vi som undervisere har behov for kritisk mangfoldskompetanse. Videre drøfter jeg noen maktkritiske perspektiver som kan bidra til utvikling av denne typen kompetanse. Sentrale stikkord her er antidiskriminerende undervisning, majoritetsprivilegier, normkritisk pedagogikk og interseksjonalitet. Dette er imidlertid ikke en uttømmende liste, og andre innganger til arbeid med maktkritiske perspektiver kan selvsagt være relevante. Deretter drøfter jeg, inspirert av det som kalles «ubehagets pedagogikk», hvordan ubehag kan være en ressurs i arbeid med kritisk tenkning og inkluderende undervisning. Ved å undersøke ubehaget framfor å rømme fra det kan vi få bedre innsikt i våre egne forståelsesmåter og forestillinger, og vi kan forstå bedre hva som skaper ubehag. I denne reviderte utgaven av boka har jeg også lagt inn noen refleksjoner omkring begrepet «empatisk nysgjerrighet», som et supplerende element til kritisk mangfoldskompetanse. I kapittel 3 drøfter jeg kjønn og mangfold i skolen. Dette er et omfattende og vanskelig område som kan framstilles på ulike måter. Min overgripende målsetting er å bidra til at skolen kan ivareta barn og unges kjønnsmangfold og skape økt rom for mangfold i menneskers måter å forstå og gjøre

kjønn på. Økt raushet, både over for det mangfoldet andre viser fram og det en selv ønsker å uttrykke, kan skape større mulighetsrom for alle. Skolens ansvar for å anerkjenne og skape kjønnsmangfold er der for tett forbundet med dens sentrale oppdrag, knyttet til blant annet livsmestring, mental helse, like muligheter og rettigheter for alle, deltakelse, medborgerskap og kritisk tenkning.

Kjønn er et komplekst fenomen, og skolen er del av et sammensatt samfunn. Et kapittel om kjønn og mangfold i skolen kan der for ikke kun handle om skolen; det må også knytte an til den konteksten som elever formes i og forholder seg til utenfor skolen. Kapittel 3 er delt i fire. Først presenteres noen innledende refleksjoner om kjønn og mangfold. Mange har sterke meninger om kjønn uten nødvendigvis å ha så mye kunnskap. Det kan derfor være nyttig å starte med innspill til refleksjon og samtale. Det er ikke et mål at alle som leser skal bli enige med meg og det jeg skriver. Andre forskere kunne lagt vekt på andre perspektiver. Målet er refleksjon, økt kunnskap og større presisjon i undervisning og samtaler om kjønn og mangfold. Den andre delen av kapittel 3 drøfter læreplanens føringer knyttet til kjønn og mangfold. Her er det lagt inn en kort gjennomgang av hvordan kjønn tematiseres i gamle læreplaner, som tydelig viser hvordan ideer om kjønn er i stadig endring. Deretter følger en del som presenterer noen ulike perspektiver på kjønn. Intensjonen her er den samme som med første del av kapittelet: økt refleksjon og kunnskap, ikke nødvendigvis enighet. I den siste delen av kapittelet settes søkelyset på kjønnsmangfold i skolekonteksten, med vekt på elevers er faringer og på kunnskap som kan være nyttig for lærere i møte med kjønnsmangfoldige elever.

I arbeidet med denne boka har det vært naturlig å bygge videre på ting jeg tidligere har skrevet, både alene og sammen med andre. Underveis i teksten er det naturligvis lagt inn referanser til tidligere publikasjoner, men jeg vil likevel understreke følgende:

I kapittel 1 har jeg i delkapittelet «Mangfold og mangfoldskompetanse» trukket veksler på kapittel 1 i boka Mangfoldskompetanse. Perspektiver på undervisning i yrkesfag (Røthing, 2017a), samt en kronikk publisert i Morgenbladet 13.10.2019. I siste del av delkapittelet «Kompetanse, dybdelæring og kritisk tenkning» viser jeg til et felles arbeid med Elisabeth L. Engebretsen (Røthing & Engebretsen, 2019). I delkapittelet «Demokrati og medborgerskap» trekker jeg veksler på et felles arbeid med Gro Lorentzen (Lorentzen & Røthing, 2017).

I kapittel 2 bruker jeg i delkapittelet «Hvis gutter hadde kommet i skjørt, hadde det vært spesielt» et empirisk eksempel som jeg også har brukt tid-

ligere (se f.eks. Røthing, 2011a, 2014). I delkapittelet «Maktkritiske perspektiver» trekker jeg veksler på artikkelen «Normkritiske perspektiver og mangfoldskompetanse» publisert i Bedre skole (Røthing, 2016). I delkapittelet «Antidiskriminerende undervisning» trekker jeg veksler på kapittel 3 i boka

Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning som jeg skrev sammen med Stine H. Bang Svendsen (Røthing & Svendsen, 2009). Delkapittelet «Ubehag som inngang til kritisk mangfoldskompetanse» bygger på en vitenskapelig artikkel (Røthing, 2019a) og en populærvitenskapelig artikkel (Røthing, 2019b) om «Ubehagets pedagogikk». I denne reviderte versjonen av boka legger jeg dessuten noe mer vekt på betydningen av meningsmangfold i demokratiske samfunn, og jeg er inspirert av boka Meningsmangfold i klasserommet. Perspektiver, begreper og ressurser for lærere (2024), som jeg har skrevet sammen med Elise M. V. Johannessen og Tonje Myrebøe.

I kapittel 3 bygger noen av avsnittene som omtaler læreplaner, på tidligere arbeider (Røthing, 2004; Røthing & Svendsen 2009). Delkapittelet «Perspektiver på kjønn: Bidrag til kritisk tenkning» trekker veksler på kapittel 2 i boka Seksualitet i skolen (Røthing & Svendsen, 2009), mens noen avsnitt i delkapittelet «Homo som skjellsord: Korreksjon og synliggjøring av mangfold?» ligger tett på artikkelen «Homonegativisme og homofobi i klasserommet: Marginaliserte maskuliniteter, disiplinerende jenter og rådville lærere (Røthing, 2007). I denne reviderte versjonen har jeg også hatt nytte av kapittelet «Perspektiver på kjønn i skolen» som jeg har skrevet i boka Pedagogikk – en grunnbok (Heldal & Wittek (Red.), 2021).

Mangfold og mangfoldskompetanse

Identitet og kulturelt mangfold omtales som et av opplæringens verdigrunnlag i den overordnede delen av læreplanen fra 2017. På denne måten etableres mangfold som verdifullt i skolekonteksten. Det er imidlertid en spesifikk form for mangfold, nemlig kulturelt mangfold, som framheves. I omtalen av dette verdigrunnlaget slås det fast at «skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 4).

Begrepet mangfold brukes i dag både ofte og i mange ulike sammenhenger. Det gir positive assosiasjoner for de fleste, og det viser til noe mange synes høres bra ut. Enkelte kan imidlertid synes det er overdrevent eller skummelt, kanskje kan det bli så mye variasjon at enheten og samholdet

rakner? Andre vil mene at ordet mangfold dekker over forskjeller og diskriminering, nettopp fordi det høres så koselig ut, og at det der for ikke er så positivt som man kan ledes til å tro. La oss se litt nærmere på hvordan mangfold anvendes og forstås.

Fortellinger om mangfold

Mangfold, i betydningen forskjellighet, variasjon, kompleksitet og diversitet, er noe vi alle representerer og omgir oss med hele tiden. Noen typer forskjeller er imidlertid mer iøynefallende enn andre, som forskjeller knyttet til fysiske funksjonsvariasjoner, spesifikke kulturelle eller religiøse symboler, eller kjønnsuttrykk som går på tvers av en tradisjonell tokjønnstenkning. Dette får ofte mer oppmerksomhet enn andre former for variasjon. Men hver og en av oss representerer og signaliserer på ulike måter særpreg og mangfold. Ved hjelp av uttrykk og tegn som for eksempel klær, pynt og kroppsføring, kan vi signalisere alder, politiske preferanser, religiøs tilhørighet, seksuell orientering, tilhørighet til et visst sosialt lag, kjønnsidentitet, yrke og utdanning eller fritidsinteresser. Alle bidrar med andre ord til å skape mangfold og kompleksitet i dagens norske samfunn. Når det snakkes om mangfold i offentligheten tegnes det gjerne et bilde av mangfold som et relativt nytt fenomen i Norge. Fortellinger om mangfold legger ofte vekt på at Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn de siste tiårene, som følge av økt innvandring av grupper av mennesker som representerer andre religioner og kulturer enn det som tradisjonelt har vært vanlig i Norge. Det finnes imidlertid også en annen fortelling om mangfold i Norge. Denne legger vekt på at Norge har vært et mangfoldig samfunn i lang, lang tid (se f.eks. Brochmann & Kjeldstadli, 2014; Kjeldstadli, 2008; Lund & Moen, 2010; Røthing, 2017a). Samer, kvener og romani/tatere har lange historier i Norge, og det samme har grupper av innvandrere og handelsreisende fra ulike deler av Europa. Disse to fortellingene om mangfold i Norge legger vekt på forskjellige ting, og tilbyr to ulike ståsteder. Jeg vil argumentere for at den siste fortellingen gir den beste inngangen til å forstå mangfold i dagens samfunn.

Det er gode grunner for å si at det norske samfunnet har blitt mer komplekst de siste tiårene, og at det er mer sammensatt og mangfoldig enn noen gang før. Begrepet hypermangfold (engelsk: super­ diversity, fra Vertovec, 2007, i Eriksen, 2014, s. 15) kan være en treffende betegnelse på dagens norske samfunn. Dette refererer på den ene siden til det store mangfoldet

av ulike mennesker som bor i Norge, og de store variasjonene som finnes innad i ulike grupper av mennesker, enten disse har lang eller kortere tilknytning til landet. På den andre siden er samfunnet hypermangfoldig også på grunn av nye kommunikasjonsformer som skaper samhørighet og nye identiteter på tvers av geografiske grenser og tradisjonelle skiller. Samtidig er det viktig å understreke at Norge har vært preget av mangfold i mange hundre år, og at det alltid har vært mangfold her, også innad i majoritetsbefolkningen. Det er der for misvisende å si at mangfoldet kom til Norge med noen grupper av innvandrere ganske nylig.

Det er minst to grunner til at det er viktig å ta utgangspunkt i en kompleks forståelse av mangfold. For det første handler diskusjoner om mangfold i skole og samfunn ofte om hva som er bra eller dårlig ved mangfold. Hvis man legger til grunn en fortelling om Norge som homogent fram til 1970-tallet, er det kort vei til å legge skylden for det som kan oppfattes som problematisk mangfold, på grupper av nye innvandrere. En enkel fortelling om «oss» som var her før, og som er like hverandre, til forskjell fra «dem», som har kommet hit nylig og er forskjellige fra «oss», tildekker imidlertid mangfold innad i både majoritetsnorske og minoritetsnorske grupper av befolkningen. En slik fortelling kan dessuten bidra til å opprettholde stereotype forestillinger om, og fiendtlige holdninger til, grupper som oppfattes som «de andre». Den andre fortellingen om mangfold i Norge, som legger vekt på mangfold over lang tid, trekker ikke på samme måten opp skiller mellom «før» og «nå», eller mellom «oss» og «dem».

For det andre kan en kompleks forståelse av mangfold i Norge i dag åpne for å se likheter på tvers av ulike grupper og på tvers av kontekst og tid. Majoritetssamfunnets fornorsking av samene og diskriminering av reisende grupper (rom og romani) helt fram til 1980-tallet kan for eksempel si oss noe om mekanismer og prosesser knyttet til diskriminering av minoritetsgrupper i dag. En fortelling om mangfold som ikke legger vekt på klare skiller mellom før og nå, vil bedre kunne synliggjøre utfordringer og diskriminering som samer og nasjonale minoriteter kan oppleve i dag. En bred tilnærming til mangfold kan videre oppmuntre oss til å se på mulige likheter mellom fordommer og negative holdninger over for ulike grupper, som for eksempel over for jøder og seksuelle minoriteter. En forståelse av mangfold som vektlegger kompleksitet, gjør det dessuten relevant å se på hvordan ulike dimensjoner spiller sammen, som for eksempel hvordan sammenhenger mellom kjønn og etnisitet, eller sosial bakgrunn og etnisitet, bidrar til å gjøre enkelte grupper mer utsatte enn andre.

Mangfold: verdifullt og komplisert

Begrepet «mangfold» har siden 2014 kommet tungt inn i utdanningspolitiske styringsdokumenter og i akademia generelt, og har i stor grad erstattet begreper som «multikulturell» og «det flerkulturelle». Et godt eksempel på denne forskyvningen fra det flerkulturelle til mangfold så vi blant annet i et satsingsprogram som ble initiert av Kunnskapsdepartementet (KD) i 2013. Satsingen ble først kalt Kompetanseløft på det flerkulturelle området, men endret i løpet av 2014 navn til Kompetanse for mangfold. Lignende forskyvninger har vi også sett på likestillingsfeltet. Tidligere handlet dette om kvinner og kjønnslikestilling, mens det i dag – og det kan det være gode grunner for – i større grad er knyttet til mangfold i bredere forstand.

Når mangfold kommer inn og fortrenger eller utfordrer begreper som «flerkulturell» og «kjønnsbalanse», foregår det en forskyvning. Det kan innebære at grupper som tidligere har hatt et primær fokus, som kvinner og minoritetsspråklige, får et mindre eksklusivt fokus, samtidig som andre grupper får økt oppmerksomhet. Slike forskyvninger kan naturlig nok skape friksjon. Noen vil for eksempel argumentere for at det blir mindre søkelys på kvinner som gruppe når andre grupper skal prioriteres. Andre vil peke på at det kan oppstå en konkurransesituasjon mellom ulike minoritetsgrupper: Hvem skal synliggjøres, hvem skal løftes fram, og hvem skal prioriteres? På bekostning av hvem? Skal man i ansettelsesprosesser for eksempel prioritere en søker med innvandrerbakgrunn framfor en søker med en funksjonsnedsettelse? Representanter for minoritetsgrupper vil dessuten kunne si at de ikke ønsker å inngå som del av en større «mangfoldssatsing», men at de snarere vil anerkjennes som en avgrenset minoritet med egne kjennetegn, behov og krav.

Mangfold er med andre ord ikke bare verdifullt, men også forbundet med spenninger. For det første kan det sies å være et spenningsforhold mellom representasjon/antall på den ene siden, og faglige perspektiver på den andre. Dersom mangfold først og fremst forstås som et spørsmål om representasjon, vil det fort bli en øvelse i telling av ulike typer mennesker; kvinner, menn, hvite, ikke-hvite, cisfolk, transfolk, personer med samisk bakgrunn eller ikke, folk med funksjonsnedsettelser eller ikke, og så videre. En ensidig vektlegging av antall kan imidlertid skape utfordringer. Er det for eksempel nødvendigvis bedre for kunnskapsutviklingen på kjønns- og likestillingsfeltet å ansette kvinner fordi de er kvinner, hvis de ikke også har kompetanse eller interesse for kjønnsperspektiver? Ville det ikke være bedre å

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook