Loederup asland oversikt over arveretten utdrag

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 5

Innhold Forkortelser ...................................................................

9

1. Innledning .................................................................

1.1 Hva arveretten handler om ..............................

1.2 Hvordan utpekes arvingene? ............................

1.3 Arvefallet og dødsfallet ......................................

1.4 Gjenstand for arv ................................................

1.5 Litt terminologi: arving – legatar – loddeier 1.6 Formuesordningen mellom ektefeller: felleseie og særeie ................................................

10 10 11 12 13 13

2. Arv etter loven ......................................................

2.1 Slektens arverett ..................................................

2.2 Første arvegangsklasse .......................................

16 16 17 17 17 18 19 19 19 19 20 21 21 22 22 22 23 24

2.2.1 Arvelateren etterlater seg bare barn ........................

2.2.2 Arvelateren etterlater seg barn og barnebarn .............

2.2.3 Barn født av foreldre som ikke er gift med hverandre .

2.2.4 Adopsjon og arverett .............................................

2.3 Annen arvegangsklasse .......................................

2.3.1 Begge foreldre lever ..............................................

2.3.2 Arvelaterens far eller mor er død ............................

2.3.3 Begge foreldrene er døde ......................................

2.3.4 Særregelen for arvelatere under 18 år ......................

2.4 Tredje arvegangsklasse .......................................

2.5 Slektsarverettens grenser ...................................

2.6 Ektefellens arverett ..............................................

2.6.1 Innledning ...........................................................

2.6.2 Arveretten etter arvelovens kapittel II ......................

2.6.3 Særlig om retten til minstearv ................................

2.6.4 Bortfall av ektefellens arverett ved separasjon og skilsmisse .............................................................

2.6.5 Gjenlevende må respektere avdødes testament ..........

2.7 Gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo .............................................................

2.7.1 Innledning ...........................................................

14

25 25 26 26

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 6

2.7.2 Vilkårene for uskifte ..............................................

2.7.3 Fremgangsmåten ..................................................

2.7.4 Hva boet omfatter ................................................

2.7.5 Gjenlevendes rådighet over boet .............................

2.8 Samboers arverett ...............................................

2.8.1 Innledning ...........................................................

2.8.2 Arvelovens samboerbegrep .....................................

2.8.3 Legalarverett for samboere med felles barn ...............

2.8.4 Utvidet testasjonsrett for visse samboere uten felles barn ............................................................

2.9 Gjenlevende samboers rett til å sitte i uskiftet bo .............................................................

2.9.1 Vilkårene for samboeruskifte ..................................

2.9.2 Fremgangsmåten ..................................................

2.9.3 Samboeruskiftets omfang .......................................

2.9.4 Forholdet til reglene om uskifte for ektefeller ...........

2.10 Statens arverett ...................................................

3. Arv etter testament .................................................

3.1 Bakgrunnen ..........................................................

3.1.1 Oversikt ..............................................................

3.1.2 Dødsdisposisjonene: testamenter – arvepakter – dødsgaver ............................................................

3.1.3 Testasjonsfrihetens utstrekning ................................

3.2 Testamentsformene .............................................

3.2.1 3.2.2 3.2.3 3.2.4 3.2.5

Behovet for form .................................................

De ordinære testamentsformer ...............................

Ekstraordinære testamentsformer ............................

Hvis formkravene ikke er oppfylt ...........................

Oppbevaring av testamenter hos retten ....................

3.3 Krav til testator ....................................................

3.3.1 Alder ..................................................................

3.3.2 Psykiske hindringer ..............................................

3.4 Ugyldige testasjoner ...........................................

3.4.1 Tvang eller svik o.l. ...............................................

3.4.2 Utilbørlig påvirkning ............................................

3.4.3 Villfarelse .............................................................

3.4.4 Mangler ved innholdet ..........................................

3.4.5 Forbudet mot stamhus o.l. .....................................

3.5 Hvordan testamenter skal tolkes .....................

3.5.1 3.5.2 3.5.3 3.5.4

Problemet ...........................................................

Hovedregelen ......................................................

Lovens tolkingsregler ............................................

Betingelser, frister og pålegg ...................................

27 30 31 33 36 36 36 38 40 40 40 40 41 42 42 44 44 44 46 48 49 49 50 52 54 54 55 55 55 57 57 58 59 61 63 64 64 64 65 69

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 7

3.6 Arvingens godkjennelse av mangelfulle disposisjoner .........................................................

3.7 Tilbakekall og bortfall av testament ..............

3.8 Bortkommet testament .....................................

3.9 Gjensidige testamenter ......................................

3.9.1 Hva er et gjensidig testament? ................................

3.9.2 Behovet for gjensidig testament ..............................

3.9.3 Tilbakekall og endringer mens begge testatorer lever .

3.9.4 Etter førstavdødes død ..........................................

3.9.5 Ved lengstlevendes død ..........................................

3.9.6 Vilkår for å bruke tolkingsreglene i al. §§ 58 og 67 ....

3.10 Arvepakt ...............................................................

4.

4.1 4.2 4.3 4.4 4.5

Livsarvingenes pliktdel ........................................

Innledning .............................................................

Barnas pliktdel .....................................................

Barnebarns og fjernere livsarvingers pliktdel Mer om pliktdelsreglene ...................................

Unntak fra regelen om at arvelateren ikke kan bestemme over pliktdelen ........................

4.6 Beregning av pliktdelen .....................................

4.6.1 4.6.2 4.6.3 4.6.4 4.6.5

Oversikt ..............................................................

Hvordan eiendelene blir verdsatt .............................

Gaver som er gjenstand for avkortning ....................

Pliktdel og forloddsrettigheter ................................

Særlig om livsforsikringskrav ..................................

4.7 Forloddsrett for barn i visse tilfeller ..............

4.8 Livsarvingen kan respektere krenkelser av pliktdelen ...............................................................

Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner .................................................

5.1 Noen utgangspunkter .........................................

5.2 Oppfyllelsen fra arvelaterens side skal først skje etter hans død ..............................................

70 71 72 73 73 73 74 74 78 78 78 80 80 80 81 81 82 84 84 84 84 85 86 88 90

5.

5.2.1 Bare arvelateren skal yte noe – den typiske dødsdisposisjon .....................................................

5.2.2 Mottaker skal også yte noe ved arvelaterens død .......

5.2.3 Arvelateren får en motytelse mens han lever .............

5.3 Oppfyllelse på dødsleiet ....................................

5.3.1 Problemet ...........................................................

5.3.2 Gaver på dødsleiet ................................................

91 91 93 93 93 94 95 95 95

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 8

5.3.3 Ytelser mot vederlag ..............................................

5.3.4 Når er man på dødsleiet? .......................................

5.4 Oppfyllelse skjer før arvelaterens død (eller dødsleiet) ....................................................

5.4.1 Problemet ...........................................................

5.4.2 Utgangspunktet: Det foreligger en livsdisposisjon ......

5.4.3 Oppfyllelse og realitet for arvelateren ......................

5.4.4 Arvelaters motiver har normalt liten betydning .........

5.4.5 Arvelateren dør før et gaveløfte er oppfylt ...............

Noen fellesregler for legalarv og testamentsarv .......................................................

6.1 Arvingens stilling mens arvelateren lever .....

95 96 97 97 97 100 101 102

6.

6.1.1 Forbudet mot å disponere over ventet arv ................

6.1.2 Avkall på ventet arv ..............................................

6.1.3 Avslag på falt arv .................................................

6.2 Arvingen må overleve arvelateren ..................

6.3 Uverdig arving .....................................................

6.4 Arveretten kan foreldes .....................................

7.

7.1 7.2 7.3

Om fordelingen av arven: skiftet .......................

Melding om dødsfall ..........................................

Privat skifte er hovedregelen ............................

Offentlig skifte .....................................................

7.3.1 Oversikt ..............................................................

7.3.2 Når skal det skiftes offentlig? ..................................

7.4 7.5 7.6 7.7 7.8

Fordelingen av boets eiendeler ........................

Særlig om gjenlevende ektefelles stilling ......

Nærmere om oppgjøret ....................................

Hvordan blir tvister avgjort? ............................

Særlig om skifte av et uskiftet bo ..................

7.8.1 Når skal boet skiftes? ............................................

7.8.2 Reglene om skifte av boet .....................................

7.8.3 Hvem er arvinger? ................................................

103 103 103 103 104 105 106 106 108 108 109 111 111 112 112 115 116 116 117 117 118 120

Eksempel på testament .............................................. 122 Utdrag av sentrale paragrafer i arveloven, ekteskapsloven og skifteloven ................................... 123

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 9

FORKORTELSER

Forkortelser Lover al.

– lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. aal.

– lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver adl. – lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon deknl. – lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) el.

– lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap fal.

– lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) fsvl. – lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. ftrl. – lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Grl. – Kongeriget Norges Grundlov av 17. mai 1814 odl. – lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten sl.

– lov 21. februar 1930 om skifte Domssamlinger RG – Rettens Gang Rt. – Norsk Retstidende

9

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 10

1 Innledning 1.1 Hva arveretten handler om Når en person er død, trengs det regler for hva som skal skje med hans eiendeler og forpliktelser. De aller fleste mennesker etterlater seg verdier; noen kanskje ikke så mye, andre har større formuer. Gjeld er videre noe som de fleste har i større eller mindre utstrekning. Det ligger i dagen at rettsordenen må sikre at eiendelene fordeles etter nærmere bestemte retningslinjer, og gi avdødes kreditorer (kravshavere) vern mot at deres krav blir verdiløse ved debitors (skyldnerens) bortgang. I det hele må verdier sikres når eieren ikke lenger kan sikre dem selv.

Arvelater

Arverett og skifterett

Arveretten inneholder de nærmere regler om måten dette skal gjøres på. I lov om arv 3. mars 1972 nr. 5 (al.) finner vi reglene om hvordan arvingene blir pekt ut, dvs. de som ved avdødes bortgang skal ha den arv som avdøde – arvelateren – etterlater seg. Men vi finner ingen regler i arveloven om hvordan avdødes kreditorer skal få dekket sine krav. Arveloven bygger på den forutsetning at det er nettoformuen som skal deles mellom arvingene. Arveloven gir heller ikke regler om hvordan oppgjøret mellom arvingene skal skje, eller om hvordan deres innbyrdes rettsstilling er før arven er fordelt mellom dem. Disse spørsmålene har man i Norge tradisjonelt behandlet i skifteretten. Reglene er tatt inn i lov om skifte 21. februar 1930 (sl.). Skiftereglene er etter vårt syn så direkte knyttet til spørsmålene som arvingene står overfor ved arveervervet, at de bør behandles i en arverettslig fremstilling. De er i vid forstand arverettslige. I denne boken vil vi derfor ikke være opptatt av å skille mellom arverett og skifterett.

Etter dette blir emnet for boken – og for arveretten – de reglene som bestemmer fordelingen av og overgangen til andre av en avdøds eiendeler.

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 11

HVORDAN UTPEKES ARVINGENE?

11

1.2 Hvordan utpekes arvingene?

I norsk rett utpekes arvingene enten direkte av loven (legalarv eller intestatarv) eller ved en disposisjon fra arvelaters side (testamentsarv). Tanken bak begge arveformer er at arven bør tilfalle personer som hadde et visst samhørighetsforhold med arvelateren mens han levde; arven skal tilfalle dem som sto arvelateren nærmest. Dette er normalt arvelaterens nære slektninger og en eventuell ektefelle eller samboer. I arvelovens kapittel I er det derfor utformet en arvetavle, dvs. en oppstilling over hvilke personer som er avdødes arvinger, og i hvilken rekkefølge de arver. Arvetavlen er bygget opp slik at den innsetter arvingene i en rekkefølge som stemmer med hva arvelatere stort sett foretrekker (al. kapittel I og II og § 28b). Men når arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer, vil avdødes arvingers rett til straks å få arven ofte bli satt til side av den gjenlevende ektefelle eller samboers rett til å sitte i uskiftet bo (al. kapittel III og III A).

Hvis arvetavlen fører til at arven skal gå til personer som arvelateren ikke ønsker skal arve ham, kan han som utgangspunkt bestemme en annen fordeling ved testament. Norsk rett hviler følgelig på testasjonsfrihetens prinsipp. Dette henger igjen sammen med det prinsipielle grunnlaget for arveretten. Avdødes midler skal gå til dem som sto arvelater nær, eller til personer og institusjoner som arvelateren helst ser blir beriket ved hans død (se al. del II, «Arv etter testament»). Men fra denne testasjonsfriheten er det to viktige unntak:

Legalarv eller intestatarv

Testasjonsfrihetens prinsipp

Avdødes livsarvinger (barn, barnebarn osv.) er gitt en pliktdelsrett, de har følgelig et ubetinget krav på en bestemt del av hva arvelateren etterlater seg. Livsarvingenes pliktdel er i dag 2/3 av nettoformuen, eller et nærmere angitt maksimumsbeløp (normalt 1 mill. kroner til hver livsarvings linje), jf. al. § 29 (se nærmere al. kapittel IV). Videre har den gjenlevende ektefellen et ubetinget krav på minstearv, se nedenfor pkt. 2.6.3.

Den del av arvelaters formue som han kan råde over med testament, kalles her friarven.

Friarven

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 12

12

INNLEDNING

1.3 Arvefallet og dødsfallet Arvefallet er et sentralt begrep i arveretten. Det betegner – som det ligger i ordet – det tidspunkt da arven faller. Noe unøyaktig er det fra dette øyeblikket arvingene blir eiere av arven eller mer presist det tidspunkt arvingene får en rettsposisjon i dødsboet, jf. nedenfor. Normalt faller arvefallet sammen med dødsfallet. Det er de som på dette tidspunktet er avdødes arvinger, som arver ham (se al. § 71). Reglene i al. § 71 gjelder både for legalarv og for testamentsarv. Men for testamentsarv bestemmer al. § 71 annet ledd første punktum at arvelateren i sitt testament (innenfor visse grenser) kan fravike dette utgangspunktet. Det er jo også naturlig – og følger av den alminnelige testasjonsfrihet.

Dødsboet

Dødsboet består fra dødsfallet til skiftet er avsluttet

Dødstidspunktet har også betydning ved at det er da dødsboet oppstår. Når det foran ble sagt at arvingene på dette tidspunkt blir eiere av arven, vil det si at de fra nå av sammen eier det formueskompleks som utgjør dødsboet, og de har fått krav på lodd i dødsboet. Men de er ikke dermed eiere av de enkelte gjenstander som boet består av, eller sameiere i disse – i hvert fall ikke slik man vanligvis ser på eiendomsrett og sameie.

Dødsboet er en form for bundet sameie. I praksis er det først når boet er fordelt (skiftet) mellom arvingene, at de får noen glede av arven. Før dette er skjedd, har den enkelte arving begrenset rådighet over arvemidlene. Det eneste han kan gjøre, er å avhende sin lodd i boet eller pantsette den. Men i praksis forekommer det sjelden. Arvingene er derfor normalt tjent med at boet så raskt som mulig fordeles mellom dem.

Denne fordelingen kalles skifte. Dødsboet vil derfor bestå fra dødsfallet til skiftet er avsluttet.

Før dødsfallet (eller arvefallet) er arvingens forhold til arven av liten interesse. Det han da har, er bare en arveutsikt. Noen sikkerhet for å arve har han normalt ikke. For det første kan jo arvelateren ved testament frata ham plassen i arvetavlen, med mindre det gjelder arvinger med pliktdelsrett eller krav på minstearv. Men heller ikke disse er vernet mot arvelaterens livsdisposisjoner. Enhver kan under sin levetid som hovedregel fritt disponere over sine eiendeler slik at det ikke blir noe igjen til arvingene.

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 13

L I T T T E R M I N O L O G I : A R V I N G – L E G ATA R – L O D D E I E R

13

1.4 Gjenstand for arv Som utgangspunkt vil dødsboet bestå av alle arvelaterens eiendeler og forpliktelser (gjeld). Eiendelene kan være av mange slag: bolig, innbo, bil, båt, feriested osv. Det kan videre være kontanter, verdipapirer, brev, fotografier, manuskripter. I noen tilfeller etterlater avdøde seg også næringsvirksomhet.

Alt dette går over på arvingene. Men visse eiendeler eller rettigheter kan falle bort, for eksempel en personlig rett til å fiske i naboens fiskevann eller et medlemskap i en forening.

Arven blir naturlig nok redusert av avdødes gjeld og øvrige forpliktelser. Men visse forpliktelser faller bort ved debitors død. Det er selvsagt at arvingene (eller dødsboet) ikke plikter å oppfylle arbeidsoppdrag som avdøde hadde påtatt seg.

Enkelte gjeldsposter kan også falle bort. Underholdsbidrag til en fraskilt ektefelle eller barn opphører å løpe når den bidragspliktige dør. Lånekassen kan heller ikke kreve utestående studielån tilbake etter låntakerens død.

Avdødes gjeld

1.5 Litt terminologi: arving – legatar – loddeier Før vi går videre, må vi se litt nærmere på noen arverettslige termer som kan virke fremmede. Både i dagligtale og i arveloven kalles den som arver noe, for arving. Det arvingen skal ha, kan være en brøkdel av dødsboet. Tre barn arver hver sin tredjepart, eller de tre barna må dele med en som er tilgodesett i avdødes testament. En arving kan også bli tilgodesett med bestemte gjenstander eller en bestemt sum penger. I et slikt tilfelle kaller skifteloven ham legatar. En som skal ha en bestemt gjenstand – for eksempel pianoet eller hytta på fjellet – kalles gjenstandslegatar. Den som skal ha en bestemt sum penger, kalles sumlegatar. Sondringen mellom arvinger (i snever forstand) og legatarer følger av definisjonene i sl. § 124 annet og tredje ledd.

I sl. § 124 møter vi også et tredje begrep (se § 124 første ledd), nemlig loddeier. Det er en ektefelle eller arving (i motsetning til legatar) som har krav på lodd i boet. Lodd kan forklares som en brøkdel (eller rest av boet) som er arvingens del av

Arving

Legatar

Loddeier

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 14

14

INNLEDNING

boet, altså det han skal arve. Lodd står da i motsetning til legat, som er den bestemt angitte del (en gjenstand eller pengesum) som legataren skal ha. Når også ektefellen er nevnt som loddeier, tenkes det på dennes del av felleseie som ektefellene har hatt under ekteskapet (se neste avsnitt). Men ektefellen vil i mange tilfeller også være loddeier i kraft av å være arving.

Skillet mellom loddeiere og legatarer har betydning for hvilke rettigheter de kan gjøre gjeldende under skiftet etter skiftelovens regler.

1.6 Formuesordningen mellom ektefeller: felleseie og særeie For å forstå reglene om arveoppgjøret for gifte arvelatere, må vi også se litt på de regler vi har om formuesordningen mellom ektefeller i ekteskapsloven. Når avdøde etterlater seg en ektefelle, vil gjenlevende ektefelles rettigheter spille en sentral rolle ved skifte av dødsboet.

I de fleste ekteskap har ektefellene felleseie. Men de er gitt adgang til å avtale helt eller delvis særeie (se el. § 42). Forskjellen mellom felleseie og særeie betyr lite under ekteskapet. Da disponerer hver ektefelle som hovedregel fritt over sine ting.

Og ektefellenes kreditorer kan ikke kreve den andre for gjelden når ikke begge er ansvarlige for gjelden.

Forskjellen mellom særeie og felleseie har primært betydning ved skilsmisse og ved en ektefelles død

Det er først når ekteskap opphører ved skilsmisse (og ved separasjon) eller ved en ektefelles død, at forskjellen mellom felleseie og særeie kommer frem.Ved felleseie er utgangspunktet at eiendelene skal deles likt etter at gjelden er trukket fra (se el. § 77 jf. el. § 58 første ledd).Ved den ene ektefelles død blir det altså likedeling mellom på den ene side gjenlevende ektefelle og på den annen side avdødes arvinger (med mindre gjenlevende kan og vil sitte i uskiftet bo). Ved særeie derimot skal avdødes særeie bare deles mellom avdødes arvinger – gjenlevende vil normalt være blant dem – mens gjenlevende beholder sitt særeie uberørt av ektefellens død.

Her er det imidlertid ett viktig unntak fra regelen om at fel-

Oversikt over arveretten_Layout 1 19.11.12 15.09 Side 15

FORMUESORDNINGEN MELLOM EKTEFELLER: FELLESEIE OG SÆREIE

15

leseiet skal deles likt mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger.Verdier som partene hadde da ekteskapet ble inngått, eller som de under ekteskapet har ervervet ved arv eller gave fra andre enn hverandre, kan kreves holdt utenfor delingen. Dette kalles skjevdeling. Slike verdier vil med enkelte reservasjoner som vi ikke kan komme inn på her, fordeles som om de skulle vært særeie.

Forskjellen på skiftet mellom felleseie som skal likedeles, og særeie eller skjevdelingsverdier, kan illustreres med et eksempel, hvor mannen dør først:

Mannens del av felleseiet som er gjenstand for deling, er 200 000 kroner. Han har i tillegg gjeld på 50 000 kroner.

Kvinnen har 100 000 kroner som skal deles, og er gjeldfri.

Da blir det 250 000 som skal likedeles. Mannes dødsbo utgjør netto 125 000 kroner. Hvis mannen også har særeie eller skjevdelingsverdier som utgjør 75 000 kroner, går disse i sin helhet inn i dødsboet. Dødsboet utgjør i så fall 200 000 kroner.

Vi ser altså at de deler av felleseiet som skal deles mellom avdødes arvinger og gjenlevende, ikke er det samme som avdøde kunne råde over i levende live, men hva som tilfaller dødsboet etter at felleseie er delt. I eksemplet ovenfor rådet mannen i live over sine 200 000 kroner (respektive 275 000 med særeie/skjevdelingsverdier), mens kvinnen rådet over sine 100 000. Etter gjeldsfradrag og likedeling blir dødsboet som nevnt likevel 125 000 kroner (respektive 200 000 med særeie/skjevdelingsverdier).

Som det fremgår av det foregående, vil skiftet etter en arvelater som var gift og hadde formuesordningen felleseie med sin ektefelle, skje i to etapper. Først skiftes felleseiet mellom gjenlevende ektefelle og dødsboet, så skiftes dødsboet mellom arvingene (herunder ofte gjenlevende ektefelle). Et slikt skifte i to trinn kalles sammensatt skifte.

Sammensatt skifte