Liv og helse. Kommunikasjon og samhandling (utdrag)

Kommunikasjon og samhandling

Verket består av tre lærebøker: • Helsefremmende arbeid • Kommunikasjon og samhandling • Yrkesutøvelse

Lærebøkene inneholder både teoristoff og oppgaver.

Liv og helse-verket har fagnettsted med både elev- og lærerressurser: www.hofag.cdu.no

www.cdu.no

Bokmål

ISBN 978-82-02-43239-3

Bjerva • Gjøtterud Solvoll • Engh

Liv og helse-verket dekker læreplanen i felles programfag for helse- og oppvekstfag på Vg1 i den videregående skolen.

Bjerva • Gjøtterud • Solvoll • Engh

Kommunikasjon og samhandling Vg1 Helse- og oppvekstfag

Bjerva • Gjøtterud • Solvoll • Engh

Kommunikasjon og samhandling Vg1 Helse- og oppvekstfag

© CAPPELEN DAMM AS, 2014 ISBN 978-82-02-43239-3 3. utgave, 1. opplag 2014 Kommunikasjon og samhandling følger læreplanene for Kunnskapsløftet i helseog oppvekstfag og er laget til bruk på yrkesfaglig utdanningsprogram på Vg1 i videre­gående skole.

Tekniske tegninger: Bjørn Norheim Frihåndstegninger: Illumedic Omslagsdesign: Marit Jørgensen/07 Media Omslagsfoto: Getty images/Thinkstock Grafisk formgiving: Marit Jørgensen/07 Media Bilderedaktør: Kristin Abildsnes Forlagsredaktør: Kristin Abildsnes Satt med Berkeley Oldstyle Book 11,2/14,5 pkt. og trykt på 100 g G-print.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.hofag.cdu.no

FOTOLEVERANDØRER Fotofil: Trine Kvalnes s. 145 Nordicphotos: Bay Hippisley s. 74, Science Photo Library s. 204, ImageState s. 209, Manceau s. 225 NTB Scanpix: Morten Rakke s. 18 n., Gorm Kallestad s. 33, s. 221 h., Samfoto/ Hartmut Schwarzbach/Argus s. 44, Samfoto/Erlend Haarberg s. 52, s. 53, John Myhre s. 54, Mads Jensen/Scanpix Denmark s. 59, Trygve Indrelid s. 62 v., Berit Roald s. 69, s. 83, Lise Åserud s. 75, Samfoto/Kerstin Mertens s. 77, s. 86, Samfoto/ Curt Carnemark s. 81, Samfoto/Espen Bratlie s. 87, Lars Bahl/Scanpix Denmark s. 95, Berit Keilen s. 96, Arne Nævra s. 101, Samfoto/Øystein Søbye s. 118 n., Samfoto/Torbjørn Tandberg s. 119, Samfoto/Thorfinn Bekkelund s. 123, Samfoto/ Jan Djenner s. 159, Arash A. Nejad s. 213, Kissen Møller Hansen/Scanpix Denmark s. 217 ø., Frederic Boudin s. 218 ø., Jorge Ferrari/EPA s. 220 v., Topham Picturepoint s. 224 ø., APF Photo/Khaled Fazaa s. 227 Øvrige bilder: Getty Images/Thinkstock

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 1 Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære . . . . . . . . . . 9 Hva er kommunikasjon? . . . . . . . . . . . .

Kommunikasjonsprosessen . . . . . . . . .

Ulike former for kommunikasjon . . . . .

Verbal kommunikasjon – å uttrykke seg med ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å tilpasse språket . . . . . . . . . . . . . . . . .

Indirekte tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ikke-verbal kommunikasjon . . . . . . . .

Kroppsspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Blikket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Symboler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bidra til god kommunikasjon . . . . . .

Trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bekrefte og styrke den andres selvbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nærhet og avstand . . . . . . . . . . . . . . . .

Grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lytte og oppfatte hva den andre sier .

Aktiv lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å observere og tolke . . . . . . . . . . . . . . .

Støy i kommunikasjonsprosessen . . . . .

Referanserammer . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dobbeltkommunikasjon . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 11 13 13 14 15 15 15 16 16 17 18 19 20 21 23 23 24 26 27 29 30 31

2 Sosial kompetanse og empati . . 33 Hva er sosial kompetanse? . . . . . . . . . .

Empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvhevdelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ansvarlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Humor, lek og glede . . . . . . . . . . . . . . .

Samarbeidsferdigheter . . . . . . . . . . . . .

Problemløsende atferd . . . . . . . . . . . . .

34 35 37 38 39 40 42 42

Empati – evne til innlevelse . . . . . . . . . .

Positiv nysgjerrighet og ønske om å forstå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppsspråk, ord og handling . . . . . . . Å uttrykke følelser på passende måter .

Forskjellen på empati og sympati . . . . . Å utvikle sosial kompetanse og empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utvikle trygghet og lære å akseptere seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ærlighet og åpenhet . . . . . . . . . . . . . . . Å bruke den sosiale kompetansen din i yrkesrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å vise respekt og toleranse . . . . . . . . . .

Sosial kompetanse i oppvekstsektoren .

Sosial kompetanse i helseog sosialsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

44 45 45 45 47 48 48 49 50 50 52 54 56 57

3 Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk . . . . . . . . . . . 59 Verdier og sosiale normer . . . . . . . . . . . 60 Personlige verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Verdier i oppvekst-, helseog sosialsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Verdikollisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Holdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Hvordan dannes holdninger? . . . . . . . . 65 Holdningsendring . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Fordommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Egne holdninger i arbeid med mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Menneskesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Menneskeverd og menneskerettigheter . 69 Ulike begrunnelser for menneskets verdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Psykologiske perspektiver . . . . . . . . . . 71 Et reduksjonistisk syn på mennesket . . 71 Et helhetssyn på mennesket . . . . . . . . . 72

Innhold • Kommunikasjon og samhandling

3

Etiske valg og etiske dilemmaer . . . . . .

Etikk og moral . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etiske valgsituasjoner . . . . . . . . . . . . . .

Etiske dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73 74 74 76 78 79

4 Samarbeid og konflikthåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samarbeid i grupper . . . . . . . . . . . . . . .

Gruppeprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . .

Roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klimaet i gruppa . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uenighet og konflikt . . . . . . . . . . . . . . . .

Konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike typer konflikter . . . . . . . . . . . . . .

Behovskonflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdikonflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å forebygge konflikter . . . . . . . . . . . . .

Konflikthåndteringsmodeller . . . . . . . . Å være innstilt på å finne en løsning . .

SØT-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Megling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konflikter på arbeidsplassen . . . . . . . .

Tjenestevei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

82 83 83 84 85 85 87 87 88 88 89 90 91 92 92 96 100 102 103 104

5 Menneskers behov og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Menneskets grunnleggende behov . . . . .

Maslow og behovspyramiden . . . . . . . .

Kritikk mot Maslow . . . . . . . . . . . . . . .

Menneskets utvikling gjennom livet . . .

Utviklingspsykologi og Eriksons teori .

Følelsene våre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bli kjent med sine egne følelser . . . . . Å bearbeide følelser . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialt nettverk – en viktig ressurs . . . .

Kriser, tap og sorg . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er en krise? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utviklingskriser . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Akutte kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å snakke om sorgen . . . . . . . . . . . . . . .

Aggresjon og skyldfølelse . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

108 109 111 112 112 115 116 116 117 119 119 120 120 121 121 124 125

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

6 Samhandling med barn . . . . . . . .

Barns utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barn uttrykker behov på ulik måte . . . .

Betydningen av arv og miljø . . . . . . . . .

Betydningen av modning og læring . . .

Betydningen av sosialisering . . . . . . . . .

Kommunikasjon ut fra barns modningsnivå og behov . . . . . . . . . . . . .

Spedbarnsalderen (ca. 0–1 år) . . . . . . .

Småbarnsalderen (ca. 1 1/2–3 år) . . . . .

Førskolealderen (ca. 3–6 år) . . . . . . . . .

Skolealderen (ca. 6–11 år) . . . . . . . . . . Å samhandle med barn . . . . . . . . . . . . .

Egne holdninger og væremåter i kommunikasjon med barn . . . . . . . . . Å vise respekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ha oppmerksomheten rettet mot den andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvrefleksjon – å tenke på hvordan vi selv virker på andre . . . . . . . . . . . . . Å skape trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontakt gjennom samtale . . . . . . . . . . . Å forstå og takle følelser . . . . . . . . . . . .

Gi mulighet til medbestemmelse . . . . .

Gi rom for undring . . . . . . . . . . . . . . . .

Gi hjelp til å lære gode verdier . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

127 128 128 130 130 131 132 133 134 134 135 138 139 139 139 140 140 142 142 143 144 145 148 149

7 Samhandling med ungdom . . . . 151 En voksen samtalepartner . . . . . . . . . . . Å lære ved å lytte . . . . . . . . . . . . . . . . .

Usikkerhet i møte med ungdom . . . . . .

Fellesskap i aktiviteter . . . . . . . . . . . . .

Kropp og sinn forandrer seg – nye utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysiske forandringer virker inn på selvbildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å finne seg selv, identitetsutvikling . . . .

Løsrivelse fra barndommen . . . . . . . . . .

Venner og tilhørighet . . . . . . . . . . . . . .

Medier og identitetsdannelse . . . . . . . .

Utfordringer for tanken . . . . . . . . . . . .

Egne verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forelskelse og seksualitet . . . . . . . . . . .

Nærhet eller avstand . . . . . . . . . . . . . .

Ungdom og seksualitet . . . . . . . . . . . . .

Seksuell legning . . . . . . . . . . . . . . . . . .

152 152 155 155 156 156 157 159 160 160 161 161 162 163 164 165

Når noe er vanskelig . . . . . . . . . . . . . . .

Muligheter og løsninger . . . . . . . . . . . .

Krav og støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grenser og veiledning . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

166 166 167 167 169 170

8 Samhandling med voksne og eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Kjennetegn ved livet i voksen alder . . .

Voksenrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være skapende og sette spor . . . . . . .

Foreldrerollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Yrkesrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Midtlivsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjennetegn ved livet i eldre år . . . . . . . .

Forskjeller i trivsel og helsesituasjon . .

Rolleforandringer . . . . . . . . . . . . . . . . . Å akseptere livet slik det er blitt . . . . . .

Læring og hukommelse . . . . . . . . . . . .

Kjærlighet i eldre år . . . . . . . . . . . . . . .

Holdninger og kommunikasjon i møte med eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ta hensyn til alderen . . . . . . . . . . . . . Å møte eldre med respekt . . . . . . . . . .

En lyttende holdning . . . . . . . . . . . . . .

Samhandling i en pleiesituasjon . . . . . . Å møte mennesker med demens . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

174 175 176 177 179 179 181 181 182 183 183 185 185 186 186 187 188 189 190 191

9 Mennesker med nedsatt ­funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Hva er nedsatt funksjonsevne? . . . . . . .

Hva vil det si å ha nedsatt funksjonsevne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samfunnet kan skape eller redusere ­funksjonshemninger . . . . . . . . . . . . . .

Nedsatt funksjonsevne på ulike områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedsatt synsevne . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedsatt hørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedsatt bevegelsesevne . . . . . . . . . . . .

Framkommelighet . . . . . . . . . . . . . . . .

Skjulte funksjonshemninger . . . . . . . . .

Nedsatt psykisk funksjonsevne . . . . . .

Utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . .

Samhandling og kommunikasjon . . . . . Å skape trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . Å tolke det den andre sier . . . . . . . . . .

Tilrettelagt undervisning og oppfølging av barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

206 207 207 208 210 211

10 Livssyn, religion og kulturbakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Livssyn og religion . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er et livssyn? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Religiøs praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livssyn og religioner i Norge . . . . . . . .

Kristne verdier i barnehage og skole . . .

Kulturelle normer og regler . . . . . . . . . .

Religiøse mattradisjoner . . . . . . . . . . . .

Islamske mattradisjoner . . . . . . . . . . . .

Jødiske regler for tilberedning av mat . .

Mattradisjoner fra Østen . . . . . . . . . . .

Språkutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formidling av viktig informasjon . . . . .

Bruk av tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Minoritetsspråklige barn . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

214 214 216 217 218 222 223 223 224 224 225 225 225 226 228 229

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Læreplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240

194 195 196 198 198 200 202 202 203 204 204

Innhold • Kommunikasjon og samhandling

5

Innledning Vg1 helse- og sosialfag er delt inn i tre felles programfag: • Kommunikasjon og samhandling • Helsefremmende arbeid • Yrkesutøvelse

samarbeid og konflikthåndtering gir deg nyttige verktøy i forhold til både kollegaer og brukere.

I kapitlene 5 til 10 blir du nærmere kjent med ulike brukergrupper og lærer om hvordan du kan møte deres særlige behov på en god måte.

Når du skal arbeide med mennesker som trenger hjelp på ulike måter, er det nødvendig å ha gode kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon. I Kommunikasjon og samhandling lærer du om sosial kompetanse og evne til empati, som er grunnleggende ferdigheter i omsorgsyrkene. Du blir også utfordret til å øve opp den etiske bevisstheten din og til å vurdere kritisk dine egne holdninger og væremåter. Dette er hovedtemaer i de tre første kapitlene i boka. Kapitlet om

Læreplanen i yrkesutøvelse er delt inn i ni punkter, eller kompetansemål, som oppsummerer hva elevene skal kunne. Oversikten nedenfor viser hvor i læreboka hvert kompetansemål er behandlet.

6

Til verket hører det også et nettsted med supplerende læringsressurser i form av ulike oppgaver, filmklipp, lenkesamlinger osv. www. hofag.cdu.no

Kompetansemål

Kapittel

Eleven skal kunne gjøre rede for og gi eksempler på hva holdninger, verdier og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiver.

3

Eleven skal kunne grunngi og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre.

3, 5–10

Eleven skal kunne gjøre rede for hva som kjennetegner kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære, og selv medvirke til dette.

1

Eleven skal kunne kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modningsnivå.

5–10

Eleven skal kunne drøfte og prøve ut ulike modeller for konflikthåndtering.

4

Eleven skal kunne forklare hva sosial kompetanse vil si, og gi eksempler på hvordan en selv kan bruke sosial kompetanse i møte med mennesker som er avhengige av tilbud i oppvekst-, helseog sosialsektoren.

2, 4

Eleven skal kunne gjøre rede for hva empati betyr innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

2

Eleven skal kunne gi eksempler på hvordan empati kommer til uttrykk i handlinger, og selv kunne vise empati i væremåten sin.

2

Eleven skal kunne forklare hva et etisk dilemma er, og gi eksempler på slike dilemmaer.

3

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Hvordan læreboka er bygd opp Innholdet i boka er strukturert etter kompetanse­ målene i læreplanen. Noen kompetansemål blir dekket av ett kapittel. Andre kompetansemål er dekket gjennom flere kapitler. Hvilke kompetansemål du skal jobbe med, står på startsiden for hvert kapittel.

Bøkene i læreverket Liv og helse inneholder både teoristoff og oppgaver. Teoristoffet i hvert kapittel består av en grunntekst, eksempler, refleksjonsspørsmål i margen, fordypningsstoff, bilder og illustrasjoner, forklarende margtekster, korte oppsummeringer av hovedpunktene og enkle repetisjonsoppgaver.

Repetisjonsoppgavene er spørsmål om det viktigste

innholdet i kapitlet og kan enkelt besvares ved hjelp av læreboka.

Hvert kapittel avsluttes med et sammendrag, som gir en rask og grei oversikt over teoristoffet.

Arbeidsoppgavene sist i kapittelet er mer tid­ krevende enn repetisjonsoppgavene og forutsetter at du reflekterer, samarbeider med andre eller bruker andre kilder enn læreboka. Arbeidsoppgavene som står etter symbolet @ er digitale oppgaver, som krever at du har tilgang til Internett og ulike skrive- og presentasjonsprogrammer.

Veiledningen nedenfor viser deg de ulike elementene i teoristoffet.

Les mer

Samarbeid i grupper Som arbeidstaker innenfor de ni HO-fag-yrkene kommer du til å være i samarbeidssituasjoner som er organisert av andre. Du kommer også selv til å organisere samarbeid med barn eller brukere i grupper. Det kan for eksempel være lekegrupper med barn i barnehagen eller en hobbygruppe av eldre på et eldresenter. Derfor skal vi nå se nærmere på hva som er viktig for å få en gruppe til å fungere godt.

En person som inngår kompromiss i et verdispørsmål, og som dermed handler mot sine egne verdier, får ofte en indre konflikt i stedet. Mange tenåringer strever med slike indre konflikter når de føler seg presset

Når vi kommer i pressede situasjoner, er det en fordel om vi er klar over de normene og verdiene vi har (se side 60), og har øvd oss på å stå for synspunktene våre. Da er vi bedre rustet til å løse verdikonflikter på

av venner til å gjøre noe de innerst inne synes er galt.

en slik måte at det ikke fører til indre konflikter.

På skolen deltar du ofte i gruppesamarbeid.

Tjenestevei Å gå tjenestevei vil si å ta en sak opp med sin nærmeste leder først

Når vi har behov for å snakke om vanskelige situasjoner med andre enn den personen eller de personene saken angår, skal en gå tjenestevei. Det vil si at vi først henvender oss til den som er vår nærmeste overordnede.

Noen ganger krever en situasjon at noe må endres. Det kan være en enkel endring eller en langvarig prosess som angår mange. Skal noe endres, må en snakke med dem som har myndighet til å ta beslutninger.

Når forhold på jobben skal tas opp, er det nødvendig å gå tjenestevei.

I de fleste saker går en først til den som er ens nærmeste overordnede.

Tenk igjennom noen sammenhenger der du har vært med i et samarbeid. Hvilke mål var det dere skulle nå gjennom samarbeidet?

Eksempel

Hvis en barne- og ungdomsarbeider er misfornøyd med arbeidsfordelingen på avdelingen, går hun først til avdelingslederen og legger fram saken. Kanskje må avdelingslederen ta saken videre til styreren for barnehagen. Noen ganger kan saker være av en slik art at styreren må gå videre til den som har ansvar for oppvekstsektoren i kommunen. Det kan for eksempel være alvorlige personalkonflikter.

Louise er helsefagarbeider og har ansvar for hjemmebesøk hos fru Hansen. Hver gang Louise kommer, klager fru Hansen over «alle disse mørkhudede» som kommer og steller for henne. Hun synes ikke de har noe i Norge å gjøre. «De kan holde seg der de kommer fra», sier hun. Louise har flere kollegaer med mørk hudfarge.

Noen snakker godt norsk, andre ikke, men hun vet at arbeidsplassen ikke ville ha klart å gjøre arbeidet uten dem. Dessuten mener hun at det er viktig at samfunnet er åpent, og hun synes det er bra at Norge kan ta imot asylsøkere og flyktninger.

For Louise er det svært ubehagelig å måtte høre på de fordomsfulle meningene til fru Hansen, og etter en tid kjenner hun at hun helst vil slippe å ta disse besøkene. Louise føler jo at hun må prøve å vise respekt overfor gamle fru Hansen, som er vokst opp i en annen tid og er full av fordommer, men hun kjenner også at hun kan komme til å sprekke en dag.

84

?

1. Hva menes med en løsningsfokusert måte å nærme seg en konflikt på?

2. Hva er grunnprinsippene i SØT-modellen?

3. Beskriv hva megling innebærer.

4. Nevn noen årsaker til at det kan oppstå konflikter på en arbeidsplass.

5. Hva mener vi med tjenestevei?

Kapittel 4 • Samarbeid og konflikthåndtering

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

85

Refleksjonsspørsmål

Bildetekst

Illustrasjon og bilde

Eksempel

Margtekst med farge

Grunntekst

Kort oppsummering

Fordypningsstoff

Her skal du stoppe litt og tenke igjennom ulike spørsmål.

Gir tilleggsinformasjon om bildet eller illustrasjonen.

Utdyper eller belyser poenger i grunnteksten.

Tenkt situasjon som gir et realistisk bilde fra yrkeshverdagen.

Forklaring av ord og begreper som det kan være vanskelig å forstå.

Grunnteksten utgjør hovedinnholdet i hvert kapittel.

Oppsummerer hovedpunkter i innholdet med jevne mellomrom.

For elever som ønsker å lære noe mer om et tema.

Innledning • Kommunikasjon og samhandling

7

8

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Kapittel 1

Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for hva som kjennetegner kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære, og selv medvirke til det.

Du skal lære om:

• Hva kommunikasjon er, og hvordan den foregår.

• Ulike former for kommunikasjon.

• Hvordan kommunikasjon kan fremme helse, trivsel og velvære.

• Hvordan vi selv kan medvirke til slik god kommunikasjon.

Hva er kommunikasjon?

Ordet kommunikasjon kommer fra latin og betyr «å gjøre felles». Å kommunisere vil si å dele sine tanker, følelser og behov med et annet menneske eller med flere andre mennesker. Gjennom det får vi noe felles, enten det er opplevelser, tanker og forståelse eller følelser. Vi kommuniserer blant annet fordi vi har behov for • å oppleve fellesskap og nærhet • å gi og motta informasjon • å gi uttrykk for tanker og følelser • å bli forstått • å kunne arbeide og leve sammen En bruker er en person som mottar tjenester fra helse- og oppvekstsektoren.

10

Det er evnen vår til å kommunisere som skaper kontakt og samhørighet med andre. I helse- og oppvekstsektoren er det spesielt viktig å skape trygghet i kommunikasjonen med brukere. Forutsetningen for å skape en god samtale eller en trygg atmosfære mellom mennesker er at det blir opprettet god kontakt mellom dem. Bare når det er opprettet slik kontakt, åpner muligheten seg for å kommunisere – «å gjøre noe felles».

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Her er en oversikt over noen viktige fagbegreper som er brukt i dette kapittelet. Disse begrepene bør du kjenne godt til. De hører med til fagspråket i helse- og sosialsektoren og oppvekstsektoren.

Kommunikasjon

å dele informasjon, tanker eller følel­ser med andre ved hjelp av språk eller kroppsspråk osv.

Kommunikasjonsprosessen

går ut på at en sender gir et budskap til en mottaker

Sender

den som gir fra seg et budskap

Mottaker

den som tar imot budskapet

Budskap

innholdet i det du vil si eller formidle

Tilbakemelding

reaksjon som går tilbake til senderen (spørsmål, kommentar, nikk, rynke i pannen)

Kanal/Medium

måten budskapet blir formidlet på (telefon, samtale, SMS, chatt, samtale)

Enveiskommunikasjon

når kommunikasjonen bare går én vei (se på tv, lytte til radio og iPod, konsert eller teater)

Toveiskommunikasjon

når kommunikasjon skjer mellom to eller flere personer – direkte kontakt mellom sender og mottaker (finne ut av misforståelser eller spørre hverandre underveis)

Verbal kommunikasjon

kommunikasjon ved bruk av ord

Ikke-verbal kommunikasjon

kommunikasjon uten bruk av ord (ansiktsuttrykk, stemmebruk, kroppsbruk – armer og bein)

Kroppsspråk

forteller noe gjennom kroppsholdning, tonefall, blikk, ansiktsuttrykk, sukk og ­bevegelsene våre

Persepsjon

det å ta imot inntrykk gjennom sansene og tolke dem

Dobbeltkommunikasjon

når vi sier én ting med ord og forteller noe helt annet med kroppen

Aktiv lytting

det å bekrefte det den andre sier, ved kroppsspråk, oppmuntring og ved å gjenta den andres ord og spørre om man har forstått riktig.

Kommunikasjonsprosessen I toveiskommunikasjon er det både en sender og en mottaker. Den ene sender et budskap som den andre mottar, og mottakeren gir så tilbake­ melding. Kanalen er måten budskapet blir gitt på. I enveiskommunikasjon får senderen ikke tilbakemelding fra mottakeren.

Det samspillet som skjer i en kommunikasjonsprosess, kan vi beskrive og illustrere som på figuren på neste side.

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

11

Kommunikasjonsprosessen

Vet du...

SENDER

Er tekstmeldinger ­enveis- eller toveiskommunikasjon?

Ja, da...

MOTTAKER

• Personene som kommuniserer, kan vi kalle sender og mottaker. I en vanlig samtale vil personene veksle mellom å være sender og K 01.1a mottaker. Derfor kaller vi slik kommunikasjon for toveiskommunikasjon.

• Et budskap blir til gjennom det vi sier med ord, og det vi uttrykker gjennom ansiktsuttrykk, kroppsbevegelser, klær og utseende ellers.

• Senderen og mottakeren påvirker hverandre gjensidig. Gjennom tilbakemelding gir mottakeren uttrykk for hvordan han eller hun har tolket det budskapet senderen ga. Tilbakemeldingen kan være et spørsmål, en kommentar, et nikk, en rynke i pannen osv. Slike tilbakemeldinger forteller noe om hvordan budskapet blir mottatt eller forstått, og gjør det mulig å rydde opp i misforståelser. Derfor er tilbakemeldinger en viktig del av kommunikasjonsprosessen.

• Kanalen er den måten budskapet blir gitt på, f.eks. gjennom muntlig tale og kroppsspråk, eller det kan være gjennom telefon, mobil­ telefon med SMS eller MMS, eller chatte- og diskusjonsgrupper på nettet.

Kommunikasjon skjer også gjennom tv, radio, Internett eller aviser og bøker. Denne formen for kommunikasjon kaller vi enveiskommunikasjon, for som regel er det ikke noen form for umiddelbar tilbakemelding til den som kommer med budskapet. En foreleser som taler til en forsamling, er et annet eksempel på en enveiskommunikasjon.

12

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Enveiskommunikasjon

SENDER

MOTTAKER

Fordelen med enveiskommunikasjon er at senderen får snakket ferdig K 01.1b uten å bli avbrutt, og tilhørerne får mulighet til å fordøye budskapet i ro og fred. Men når mottakerne ikke får gitt tilbakemelding, kan senderen aldri være sikker på at budskapet er oppfattet slik det var ment.

?

a) Kommunikasjon vil si «å gjøre noe felles». Hva menes med det? b) I kommunikasjonsprosessen har vi en sender, en mottaker, et budskap og en kommunikasjonskanal. Hva menes med disse begrepene? c) Hva er forskjellen på enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon?

Ulike former for kommunikasjon Verbal kommunikasjon – å uttrykke seg med ord Verbal kommunikasjon vil si kommunikasjon ved hjelp av ord, enten muntlig eller skriftlig. Det er viktig å tilpasse språket til den du snakker med. Det er også viktig å uttrykke seg klart og direkte og å gi mulighet for tilbakemelding, slik at budskapet blir riktig forstått.

Evnen til å få kontakt med andre ved hjelp av språk er noe av det som er spesielt for oss mennesker.

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

13

Når du skal kommunisere med noen som skal motta dine helse- eller omsorgstjenester, må du være oppmerksom på følgende: • Du må snakke høyt nok • Du må snakke tydelig • Du må ikke bruke vanskelige faguttrykk eller fremmedord • Du må tilpasse språket du bruker, etter mottakerens alder, funksjonsnivå og språkkunnskaper

Å tilpasse språket

Hvilke ord bruker du som du tror at en person på 80 år ikke vil forstå eller like?

Eksempel

Språket vårt blir i praksis preget av hvem vi snakker med; vi tilpasser det til mottakeren. Ungdommer bruker en del uttrykk seg imellom som de som regel ikke bruker når de snakker med læreren eller med andre voksne.

En barne- og ungdomsarbeider snakker annerledes til små barn enn til foreldrene deres. Når du kommuniserer med personer fra en annen generasjon enn din egen, må du bruke ord som mottakerne forstår og opplever som en høflig måte å kommunisere på. Kanskje må du bruke enklere ord fordi den andre ikke behersker norsk så godt, eller ikke forstår vanskelige ord og setninger. Har du en spesiell dialekt, kan det hende du må la være å bruke ord som er vanskelige å forstå for dem som ikke snakker slik du gjør.

Noen ord betyr forskjellige ting i forskjellige sammenhenger. Kanskje tror vi at vi snakker om det samme, men så legger vi litt forskjellig betydning i ordene. Da kan vi misforstå hverandre. Derfor er det viktig å klargjøre hva vi mener, og å gi mulighet for tilbakemelding slik at budskapet blir riktig forstått.

Even, som er tannhelsesekretær, tar imot betaling fra Mirella etter at tann­ legetimen er over. I forbindelse med betalingen spør han om hun er flink med den daglige tannhygienen og bruker tanntråd. Han anbefaler at hun bruker tanntråd daglig for å få vekk matrester mellom tennene. Mirella blir såret. ­­ Hun oppfatter det han sier, som en anklage om at hun har dårlig tannhygiene.

Even kunne ha forklart at han pleier å gi alle pasientene litt informasjon og råd om tannhygiene. Da hadde Mirella sluppet å lure på om det var noe galt med henne som gjorde at han tok opp dette temaet.

14

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Indirekte tale Hvis vi sier ting på en indirekte måte, kan det hende at mottakeren ikke oppfatter den egentlige meningen som ligger bak det som blir sagt.

Eksempel

Eva er 15 år og har kjøpt seg ny bukse. Hun tar på seg buksa, beundrer seg selv i speilet før hun går inn i stua til moren, tar noen dansetrinn på gulvet og sier: «Jeg har kjøpt meg ny bukse.» Moren svarer: «Hadde du råd til det, da?»

Eva ønsket å få høre at hun var fin, men moren tenkte på økonomien.

Hvis Eva hadde spurt moren direkte om hun syntes den nye buksa var fin, hadde hun kanskje fått en annen tilbakemelding fra moren.

Ikke-verbal kommunikasjon Vi kommuniserer gjennom kroppsbevegelser, kroppsholdning, blikk, sukk eller tonefall, og ved hjelp av dette kroppsspråket viser vi ulike følelser.

Blikket uttrykker for eksempel at vi er interessert i å utvikle kontakt.

Kroppsspråk Vi kommuniserer også gjennom kroppsbevegelser, kroppsholdning, blikk, sukk eller tonefall. Håndbevegelser og ansiktsuttrykk understreker det ordene sier, og gir noen ganger tilleggsopplysninger. Et nedslått blikk og lutende skuldrer forteller kanskje at personen ikke har det så bra i situasjonen. Den ikke-verbale (ordløse) kommunikasjonen kaller vi kroppsspråk.

Tenk igjennom en situasjon fra en av de siste dagene da du kommuniserte uten ord. Hva kommuniserte du, og hvordan?

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære K 01.3

15

Et signal kan være et tegn på en følelse hos oss, at kroppen vår viser en reaksjon vi har. For eksempel kan rynkede bryn være et signal om at vi er bekymret eller uenige i noe.

Hva gjør du med blikket ditt når du sitter overfor en ukjent person på toget?

Ved hjelp av kroppsspråket viser vi forskjellige følelser. Mange ganger kan kroppsspråket uttrykke enda tydeligere det vi mener enn det ordene våre gjør. Kroppsspråket vårt lyver sjelden, og det er ikke alltid vi er klar over hva slags signaler vi sender ut. Dette må vi være klar over så vi kan få til en kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære.

Blikket Det er ikke likegyldig hvordan vi bruker blikket. Gjennom øyekontakt kan vi vise at vi er interessert i og positivt innstilt til den vi snakker med. Blikket kan vise at vi er til stede, at vi ser den andre, og at vi er interessert i å utvikle kontakten. Et blikk kan uttrykke både aksept, nærhet, kjærlighet og vennskap. Men blikket kan også inneholde kulde, sinne, mistro og hardhet.

I vår kultur opplever vi det som ubehagelig å hilse på en person som ikke ser direkte på oss. I andre kulturer kan det være direkte uhøflig at en ung person ser et eldre menneske inn i øynene når han eller hun hilser.

Reglene for hvordan blikket brukes, er forskjellige fra kultur til kultur.

Symboler Et symbol er et ytre tegn eller en gjenstand som formidler et budskap.

Vi kommuniserer også gjennom klærne vi bruker, gjennom smykker, sminke, hårfrisyre, sko og andre ting. De er symboler som forteller noe om vår identitet, hvem vi ønsker at andre skal oppfatte oss som, og hvilke grupper vi ønsker å tilhøre.

Hva kommuniserer en ungdom som har rosafarget hår og er tatovert?

Hva med en som bruker et religiøst hodeplagg?

Vi kommuniserer også ved hjelp av symboler, som er tegn eller gjenstander mange bruker. Eksempler på dette er • sminke • tatoveringer • klær/sko • smykker • hårfrisyre • jakkemerker og pins Symboler forteller noe om vår identitet, hvem vi ønsker at andre skal oppfatte oss som, og hvilke grupper vi ønsker å tilhøre. En som går med dyre merkeklær, ønsker kanskje å signalisere at han eller hun har 16

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

god råd eller vil være en del av en bestemt sosial gruppe. Måten vi framstår på, er ofte viktig for å bli inkludert i bestemte sosiale sammen­ henger. Ved å kle oss på bestemte måter kan vi signalisere at vi ønsker å bli lagt merke til, eller vi kan kle oss slik at vi blir som en i mengden.

?

a) Hva er verbal kommunikasjon? b) Gi eksempler på hvordan vi tilpasser språket etter hvem vi snakker med. c) Gi eksempler på hvordan vi kan kommunisere med kroppsspråk. d) Hva vil det si å kommunisere gjennom symboler?

Å bidra til god kommunikasjon Å kommunisere vil si å dele sine tanker, følelser og behov med et annet menneske. Du må kunne kommunisere på en måte som gjør at brukere og kollegaer kan trives og kjenne seg vel i din nærhet og føle seg verdsatt og respektert.

Når barna er i barnehagen, er de overlatt til dem som jobber der, og brukerne av hjemmetjenester og andre tjenestetilbud er avhengige av sine hjelpere. De som kommer til en tannklinikk, et apotek eller en hudpleiesalong, velger heller ikke hvem de skal få hjelp av. Derfor er det ditt ansvar som ansatt i et omsorgs- eller serviceyrke å kommunisere på en måte som gjør at brukere og kollegaer kan trives og kjenne seg vel i din nærhet. Å oppleve trygghet, føle seg respektert og bli bekreftet som et verdifullt menneske er viktig for at mennesker skal kjenne seg vel i hverandres nærhet. Vi skal nå se nærmere på hva vi kan gjøre for å bidra til at det skjer.

Eksempel

Fru Nilsen på 85 år kommer til fotterapeut Petter en gang i måneden. Det er et høydepunkt for henne, for hun sitter mye hjemme alene på grunn av skrøpelig helse. Mens Petter klipper negler og steller føttene, forteller fru Nilsen ofte siste nytt om barna og barnebarna, som betyr veldig mye for henne. Petter skyter inn et spørsmål eller kommer med en liten kommentar nå og da, men som regel er det fru Nilsen som fører ordet. Ofte når hun går hjem, sier hun: «Tusen takk for behandlingen, Petter, nå føler jeg meg som et nytt menneske.»

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

17

Trygghet Trygghet er en forutsetning for god kommunikasjon. Måten du ordlegger deg på, blikket, tonefall og ansiktsuttrykk, kroppsspråk og evne til å lytte kan bidra til at den andre føler seg trygg og godt tatt vare på i situasjonen.

Når vi er trygge, slapper vi av, og da tør vi å være oss selv. I en trygg atmosfære er det mulig å åpne seg og dele det som er vondt og vanskelig.

Og faktisk er det også slik at det er lettere å ta imot noe fra andre når vi er trygge i situasjonen.

Tenk på en situasjon der du følte deg utrygg. Hva var det som gjorde at du følte deg utrygg? Hva ville ha hjulpet deg til å føle mer trygghet i den situasjonen?

Eksempel

18

Utrygghet skaper spenninger. I en spent og utrygg atmosfære stenges mulighetene for kontakt, og åpenheten forsvinner. Det går ut over trivselen og kan på lang sikt føre til både fysiske og psykiske plager. Derfor er det viktig å tenke igjennom hvordan du på forskjellige måter kan bidra til å skape en trygg atmosfære for kommunikasjon og samhandling.

Du kan ikke skape trygghet alene, for den andres væremåte vil også påvirke atmosfæren. Men det du gjør, er viktig. Måten du ordlegger deg på, blikket, tonefall og ansiktsuttrykk, kroppsspråk og evne til å lytte – alt kan bidra til at den andre føler seg vel og godt tatt vare på i situasjonen. Også handlingene dine kan være med og skape trygghet.

Det har vært en større ulykke på hovedveien, og flere mennesker er skadd.

Føreren av den ene bilen er i sjokk, han skjelver og gråter ukontrollert. Ambulanse­ arbeideren sørger for at mannen får et varmt teppe rundt seg, ­samtidig som han legger armen rundt skuldrene hans og snakker med lav, rolig stemme.

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Å bekrefte og styrke den andres selvbilde Selvbildet handler om hvordan vi ser på oss selv på godt og vondt, og om vi har tro på vår egen verdi. Selvbildet vårt utvikler seg i samspill med menneskene omkring oss, og vi er avhengige av å få positiv ­bekreftelse fra andre.

Selvbildet handler om hvordan vi ser på oss selv på godt og vondt. Det handler om hvordan vi vurderer egenskapene og kvalifikasjonene våre, og om vi har tro på oss selv som verdifulle og betydningsfulle mennesker.

Grunnlaget for selvbildet blir lagt i barndommen. Ut fra de positive og negative reaksjonene eller mangelen på reaksjoner vi får fra foreldre og andre viktige personer, har selvbildet vårt utviklet seg og tatt form.

Hva tenker du om det som står her om å styrke sitt eget selvbilde? Hva slags budskap trenger du å gi deg selv?

Speilingsmodellen er en modell som viser hvordan selvbildet vårt utvik­ler seg i samspill med menneskene omkring oss. Vi kan forklare denne modellen slik: Handlingene mine blir vurdert av personer i omgivelsene.

De gir meg reaksjoner tilbake på det jeg sier og gjør. Det er som om de holder opp et speil for meg, og jeg ser meg selv slik jeg tror K de01.4 ser meg.

Får jeg positive reaksjoner, blir selvbildet styrket. I motsatt fall føler jeg meg mislykket, og selvtilliten synker.

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

19

Hvordan tror du vi kan påvirke eget og andres selvbilde med enten ros eller kritikk?

Ressurser er kilder til hjelp og styrke. Familie og venner kan være ressurser for oss, det kan også verdiene våre og evnene våre på ulike områder.

Eksempel

Særlig mye betyr reaksjonene fra de menneskene vi er mest knyttet til.

Det har mye å si for selvbildet at vi har noen vi kan betro oss til, og som bryr seg om oss. Foreldre som gir barna sine støtte, omsorg og forståelse, legger grunnlag for et godt selvbilde. Mange som er blitt oversett hjemme eller mobbet på skolen, strever med et negativt bilde av seg selv.

Selvbildet vårt endrer seg stadig gjennom livet. Vi kan også bidra til å styrke vårt eget selvbilde, f.eks. ved måten vi fører indre samtaler med oss selv på i forskjellige situasjoner. I stedet for stadig å kritisere oss selv ved å tenke at «jeg er håpløs» eller «dette klarer jeg aldri», kan vi forsøke å snu tankegangen til noe mer positivt ved at vi sier til oss selv: «Jeg kan! Jeg vil! Jeg skal få det til!»

Denne kunnskapen kan du dra nytte av når du skal arbeide med mennesker. Du kan tenke igjennom hvordan du kan opptre på en støttende måte, hvordan du kan peke på ressursene hos andre, gi ros og bekrefte andres verdi. Slik kommunikasjon fremmer helse, trivsel og velvære, og den kan gi andre overskudd og nye krefter.

Kari er helsefagarbeider i en boenhet for utviklingshemmede. Hun er opptatt av å gi positive tilbakemeldinger til beboerne slik at de skal få tro på seg selv.

En dag mister Elise en syltetøyskål i gulvet så den går i tusen knas. «Å, jeg er så dum!», sier hun ulykkelig. Kari går bort og gir henne en klem. «Alle kan miste noe, jeg synes det er flott at du hjelper til med å dekke på bordet», sier hun.

Nærhet og avstand Alle har vi en intimsone, dvs. et fysisk og følelsesmessig rom rundt oss som vi bare slipper de nærmeste inn i. Det varierer fra person til person hvor grensen for intimsonen går. Det er viktig å respektere både våre egne og andre menneskers grenser for intimitet.

For at andre skal føle seg vel i vår nærhet, er det viktig å holde passe stor fysisk avstand. Hva som er passe avstand, avhenger først og fremst av hvor godt vi kjenner dem vi kommuniserer med, og hva slags situasjon vi er i. Hovedregelen er at jo bedre vi kjenner den andre, desto nærmere er det greit at vi kommer.

20

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Alle mennesker har et personlig rom rundt seg. Dette «rommet» kan vi dele inn i ulike sirkler eller soner: • Intimsonen (0–45 cm). Dette området er reservert for kjæreste, nære venner eller nær familie.

• Den personlige sonen (45 cm–1,2 m). Dette er en vanlig avstand når vi samtaler med venner og kjente i selskap eller på et offentlig sted, f.eks. på en kafé.

• Den sosiale sonen (1,2–3,6 m). Når vi er i sosial kontakt med fremmede eller med mennesker vi ikke kjenner godt, trenger vi større avstand. Den sosiale sonen er den avstanden vi føler oss vel med når vi for eksempel snakker med personalet i en butikk.

• Den offentlige sonen (3,6–7,5 m eller mer). Dette er den vanlige avstanden mellom en foredragsholder og et publikum.

Grenser K 01.3

Hvor grensene går for intimsonen, varierer noe fra person til person og er også avhengig av situasjonen. Noen er «klemmere», slike som gjerne og ofte gir klemmer til andre, også til folk de ikke kjenner så godt.

Andre er mer reserverte, de liker å ha litt rom rundt seg og blir stresset hvis andre kommer for nær. Kulturelle normer er også med på å bestemme hvor grensene for intimsonen går. Du kan bli opplevd som

Tenk på en situasjon hvor du opplevde at en fremmed kom inn i intimsonen din. Hvordan opplevde du det? Hva gjorde du i situasjonen?

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

21

fjern og avvisende hvis du står for langt unna den du snakker med.

Fysisk nærhet skaper kontakt hvis avstanden er passe stor. Du bør sette deg på huk når du skal snakke med et lite barn, eller sette deg på en stol ved senga når du skal snakke med en pasient som er sengeliggende.

I flere yrker i helse- og oppvekstsektoren kommer vi ofte innenfor intimsonen til brukere, selv om de ikke er nære venner eller familie. Nevn noen eksempler på det.

Vi må tenke igjennom hvor nær innpå oss vi vil slippe venner, familie, dem vi skal arbeide med og samarbeide med. Mennesker vi er trygge på og glad i, slipper vi nærmere inn på oss enn andre. Det er viktig å respektere både våre egne og andres grenser. Du har rett til å si fra når mennesker er i ferd med å trå inn på et område hvor du ikke ønsker de skal være. Du har lov til å trekke deg tilbake hvis du opplever at noen kommer for nær, eller si at «det ønsker jeg ikke å snakke om».

Da tar du vare på dine egne grenser. For å være i stand til det må du ha tenkt igjennom og kjent på hva som er greit for deg, og hva som ikke er greit.

Den som arbeider med mennesker, må lære å være var for andres signaler. I noen situasjoner, f.eks. i forbindelse med tannhelse eller hudpleie, kommer vi fysisk inn i den andres intimsone. Da er det viktig å opptre så respektfullt og profesjonelt som mulig. Hvis du tråkker over grensen for en annens intimsone, kan du bli opplevd som nærgående.

Den andre reagerer gjerne med ubehag eller ved å trekke seg unna.

?

a) Hvordan kan du bidra til å skape trygg kommunikasjon? b) Hva menes med selvbilde? c) Hvordan kan vi styrke selvbildet? d) Forklar hva vi mener med et menneskes intimsone.

22

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Å lytte og oppfatte hva den andre sier Aktiv lytting Å lytte vil si å høre hva den andre sier, og forsøke å forstå hva som blir sagt. Det gir den andre en følelse av å være akseptert. Ved aktiv lytting bekrefter vi den som snakker. Vi gjør det med ord, tegn og spørsmål, og vi gjentar med våre egne ord hvordan vi har oppfattet det som ble sagt.

Hvordan vurderer du evnen din til å lytte? Hva kan en gjøre for å utvikle evnen til å bli en bedre lytter?

Det er viktig å lære å uttrykke seg tydelig, men det er kanskje enda viktigere å lære å bli en god lytter. Å lytte vil si å høre hva den andre sier, og forsøke å forstå hva som blir sagt. Når vi lytter, må vi innstille oppmerksomheten vår på den andre, og vi kan bekrefte at vi virkelig hører, ved å bruke • enkle tegn eller bevegelser (nikk eller smil eller lene seg forover) • småord som «ja, ok, mm» • små oppmuntringer, f.eks.: «Har du lyst til å si mer om det?» ­eller «Dette høres viktig ut» • gjenta det den andre sier Hvis vi er usikre på om vi har forstått hva den andre sier, kan vi gjenta det den andre har sagt med våre egne ord: «Jeg hører at du sier …

Betyr det at…?» Da gir vi den andre mulighet til å forklare det som er sagt, og til å rette opp eventuelle misforståelser. Denne måten å lytte på kaller vi aktiv lytting.

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

23

Dårlig kommunikasjon kommer ofte av at vi ikke lytter til det som blir sagt. Vi hører nok ordene, men oppfatter ikke den egentlige meningen.

I mange tilfeller er vi så opptatt av hva vi selv vil si, at vi glemmer å høre etter hva den andre faktisk sier. De fleste av oss kan ha stor nytte av å øve oss i å lytte. Viljen til å lytte og prøve å forstå åpner for god kommunikasjon og kontakt mellom mennesker.

I kommunikasjon og samhandling med andre trenger vi å utvikle vår egen evne til innlevelse. Det vil si at vi øver opp evnen til å lytte og sette oss inn i den andres situasjon. Vi må forsøke å forstå hvordan en situasjon ser ut fra den andres side, selv om vi selv har en annen opplevelse av situasjonen eller forholdene. Denne evnen kaller vi empati, og det kan du lese mer om i kapittel 2.

Å observere og tolke Å observere vil si å iaktta, legge merke til.

Gjennom sansene observerer og oppfatter vi verden rundt oss. De inntrykkene vi mottar, tolker vi. Å tolke vil si at vi legger en mening i det vi observerer. Å ta imot sanseinntrykk og å tolke dem kaller vi persepsjon.

Vi kan lett tolke inntrykk feil ut fra for eksempel fordommer, følelser eller rykter.

Det er ikke bare ved å lytte til det som blir sagt, at vi får informasjon om andre mennesker. Hele dagen mottar vi forskjellige inntrykk eller impulser gjennom sansene. Vi ser og hører, lukter og smaker. Slik bruker vi sansene for å observere og oppfatte verden rundt oss. Det vi observerer gjennom sansene, tolker vi. Å tolke vil si at vi legger en mening i det vi observerer, og den meningen er preget av våre egne erfaringer, tanker og følelser. Denne todelte prosessen – å ta imot sanseinntrykk og å tolke dem – kaller vi persepsjon.

Eksempel

24

På veien til skolen en morgen treffer Linda en klassekamerat. Det er Erik. Han ser sliten og rødøyd ut, er hes i stemmen og lukter tobakk. Han må ha vært på fest i hele natt, tenker Linda. Erik er kjent som et ordentlig skolelys og en aktiv idrettsutøver, så dette var uventet. Hun fniser og hvisker med vennene, og noen slenger en ertende bemerkning til Erik. Det de ikke vet, er at Erik var på sykehuset sammen med faren sin i hele natt, for tanten hans ble innlagt i går, hardt skadd etter en bilulykke. Faren var helt ute av seg og satt og kjederøkte hele natten, og tobakkslukten satte seg i Eriks klær.

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Det er viktig å være åpen for at informasjon vi får gjennom sansene, kan tolkes på ulike måter. Tar vi ikke med i tolkningen alt vi vet om personene det gjelder, kan vi komme til å trekke uriktige konklusjoner.

Vi kan lett tolke inntrykk feil ut fra for eksempel fordommer, følelser eller rykter.

Eksempel

Tone er helsefagarbeider. Hun skal besøke Hansen, som hun har fått høre er en ordentlig grinebiter. Hun gruer seg og tenker at han skal ikke få såre henne! Hun møter ham med et kort «hei» og går i gang med oppgavene sine. Når han spør om hun ikke skal hilse ordentlig på ham, hører hun at han er akkurat så sur og grinete som de andre har sagt.

Les mer som er galt. Derfor er det viktig å bli bevisst på hva du ser, og så finne ut hva det betyr. Du kan for eksempel si: «Jeg ser at du er stillere i dag enn du pleier. Er det noe galt?» Tolkningene våre kan også lett styres for eksempel av fordommer, følelser eller rykter.

Nedenfor ser du noen eksempler på hvor ulikt et budskap kan tolkes: En helsefagarbeider blir bedt om å gjøre en arbeidsoppgave hun er usikker på. Hun svarer følgende: «Jeg er litt trøtt og syntes det var en ­vanskelig oppgave.»

I samhandling med andre tolker vi hele tiden både ord, kroppsspråk og stemninger. Vi ser og hører hva som skjer, og tolker det på ulike måter. Det er en treningssak å bli bevisst på å skille mellom det vi observerer – dvs. det vi ser, hører eller sanser på annen måte – og våre egne tolkninger. Du ser for eksempel en dag at vennen din, som pleier å være blid og glad, er stille og mutt. Du tenker: «Hva galt har jeg gjort nå?» Du tolker situasjonen som at vennen din er sur på deg for noe. Det kan være at du kjenner deg litt utafor, og at det er dine følelser som får deg til å tolke situasjonen slik. Men det kan være noe helt annet

Budskapet kan deles inn slik: • Det senderen mener å si La meg få slippe denne oppgaven, for jeg er ikke helt i form i dag.

• Det senderen virkelig sier Jeg er for trøtt til å gjøre denne oppgaven i dag.

• Det mottakeren hører Jeg synes denne oppgaven er anstrengende og uviktig.

• Det mottakeren tolker Jeg gidder ikke anstrenge meg i dag.

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

25

Støy i kommu­nikasjons­ prosessen

Støy i kommunikasjonsprosessen

K 01.1c

Forhold som forstyrrer kommunikasjonen, kaller vi støy. Misforståelser er også støy, og henger ofte sammen med at senderen bruker et språk som mottakeren ikke forstår, at senderen snakker for fort eller uklart, eller at det er for stor avstand mellom måten senderen og mottakeren oppfatter verden på.

Tenk på en situasjon der du opplevde noe som støy. Hvordan påvirket det kommunikasjonen?

Det er altså alltid mange muligheter for å oppfatte og tolke ting feil.

Selv hos mennesker som er trygge på hverandre, oppstår det misforståelser og forstyrrelser i kommunikasjonen. Forhold som forstyrrer kommunikasjonen, kaller vi støy. Det kan være fysisk støy, f.eks. høy musikk, eller andre ting rundt oss som fanger oppmerksomheten. Hvis en lærer har så merkelige klær på seg at klassen blir mer opptatt av klærne enn av det som blir sagt, er klærne en støykilde.

Ordene vi bruker, kan ofte tolkes på flere måter. Mottakeren av et budskap kan gi en tilbakemelding eller vise ved hjelp av kroppsspråket hvordan han tolker budskapet. Forstår vi at vi blir misforstått, sender vi som regel ut et nytt budskap for å forklare hva vi mente. Misforståelser henger ofte sammen med at senderen bruker et språk som mottakeren ikke forstår, at senderen snakker for fort eller uklart, eller at det er for stor avstand mellom måten senderen og mottakeren oppfatter verden på.

26

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

I arbeidet ditt vil du stadig møte nye mennesker i kjente og ukjente situasjoner. Det å tenke igjennom hvem den andre er, hva den andre er opptatt av, og hva slags bakgrunn den andre har, kan være avgjørende for om dere skal klare å skape en felles forståelse dere imellom. Hvis du er oppmerksom og lyttende, vil du gjennom samtalen kunne få informasjon som viser deg noe om hvem dette andre mennesket er.

Referanserammer Når vi har felles bakgrunn med de menneskene vi snakker med, er det lett å forstå hverandre. Vi sier gjerne at vi har felles referanseramme.

Det vil si at vi snakker samme språk, har samme kulturelle bakgrunn, har kanskje lest de samme bøkene og lært de samme tingene på skolen.

Derfor har vi i høy grad en lik forståelse av verden og en felles opp­ fatning av hva vi legger i ord og begreper. Det kan lett kan oppstå misforståelser når vi kommuniserer med mennesker som har en annen referanse­ramme, f.eks. fordi de kommer fra et annet land.

Eksempel

Anniken har praksis som barne- og ungdomsarbeider i en barnehage denne høsten. En ettermiddag er alle foreldrene som har barn i avdelingen, invitert til høstsuppe. Alle har satt seg til bords, og fellesmåltidet har begynt. Da legger Anniken merke til foreldrene til Nasrin. De slurper og lager lyder ved å suge matrester fra tennene.

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

27

Anniken synes Nasrins foreldre ikke eier bordskikk. De er faktisk litt uoppdragne og mangler vanlig folkeskikk. Det hun ikke vet, er at i den kulturen der Nasrins foreldre vokste opp, er en slik måte å spise på et signal til personalet og til barna i barnehagen om at suppen smakte veldig godt, og at de satte stor pris på å bli invitert.

Nasrins foreldres oppfattet den lydløse spisingen hos de andre foreldrene som et tegn på at de ikke likte suppen noe særlig godt. For dem viste dette en tydelig mangel på takknemlighet og ros til personalet og barna i barnehagen som hadde laget og invitert på høstsuppe.

Har du selv opplevd å bli misforstått på grunn av kulturforskjell?

28

Slik kan vi oppleve kommunikasjonsproblemer i samhandling med hverandre fordi vi har forskjellig kulturbakgrunn, misforstår hverandre på grunn av språket eller har ulik oppfatning av reglene for skikk og bruk. Ved å være åpne og stille undersøkende spørsmål kan vi lære om og av hverandre, slik at de kulturelle eller språklige forskjellene ikke behøver å være noe stort hinder for forståelse. Slik kan du bidra til å skape god kommunikasjon.

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Dobbeltkommunikasjon Når vi sender ut to signaler samtidig som ikke stemmer overens, kaller vi det dobbeltkommunikasjon. Slik kommunikasjon virker forvirrende, og i arbeidet er det viktig at du er tydelig på hvilket budskap du har, samme hvem du kommuniserer med, og uansett alder.

Tror du mest på det som blir sagt, eller på det som blir gjort?

Når vi sender ut to signaler samtidig som ikke stemmer overens, kaller vi det dobbeltkommunikasjon. Her har vi altså en form for støy som forstyrrer kommunikasjonen. Vi sier for eksempel én ting med ord, mens tonefallet, blikket eller kroppsspråket tyder på at vi mener noe helt annet. Grunnen kan være at vi ønsker å skjule hvordan vi egentlig har det, eller så kan det vi sier, kan være ironisk ment. På side 41 kan du lese mer om ironi.

Slike doble signaler skaper ofte usikkerhet hos mottakeren, som må prøve å forstå hva den andre egentlig mener. Dette er ikke kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære. I en arbeidssituasjon er det viktig at du er tydelig på hvilket budskap du har, samme hvem du kommuniserer med, og uansett alderen deres.

Eksempel

?

Eirin er barne- og ungdomsarbeider og jobber som miljøarbeider i ungdomsskolen. En dag ser hun at Siri ser veldig nedtrykt ut. «Hvordan går det med deg, du ser litt lei deg ut?» sier Eirin. Siri ser bort og sier med et stivt smil: «Jeg har det bra, jeg.» Men Eirin ser at hun har tårer i øynene.

a) Hva kjennetegner aktiv lytting? b) Hva mener vi med persepsjon? c) Hva er forskjellen på observasjon og tolkning? d) Gi noen eksempler på det vi kaller støy i en kommunikasjonsprosess. e) Hva vil det si å ha felles referanseramme? f) Hva menes med dobbeltkommunikasjon?

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

29

Sammendrag • I toveiskommunikasjon er det både en sender

• Selvbildet handler om hvordan vi ser på oss

og en mottaker. Den ene sender et budskap

selv på godt og vondt, og om vi har tro på vår

som den andre mottar, og mottakeren gir så

egen verdi. Selvbildet vårt utvikler seg i sam-

tilbakemelding. Kanalen er måten budskapet

spill med menneskene omkring oss, og vi er

blir gitt på. I enveiskommunikasjon får senderen

avhengige av å få positiv bekreftelse fra andre.

ikke tilbakemelding fra mottakeren.

• Verbal kommunikasjon vil si kommunikasjon

• Alle har vi en intimsone, dvs. et fysisk og følelses­messig rom rundt oss som vi bare slipper

ved hjelp av ord, enten muntlig eller skriftlig.

de nærmeste inn i. Det varierer fra person til

Det er viktig å tilpasse språket til den du snakker

person hvor grensen for intimsonen går. Det er

med. Det er også viktig å uttrykke seg klart og

viktig å respektere både våre egne og andre

direkte og å gi mulighet for tilbakemelding, slik

menneskers grenser for intimitet.

at budskapet blir riktig forstått.

• Vi kommuniserer gjennom kroppsbevegelser,

• Å lytte vil si å høre hva den andre sier, og forsøke å forstå hva som blir sagt. Det gir den andre en

kroppsholdning, blikk, sukk eller tonefall, og

følelse av å være akseptert. Ved aktiv lytting

ved hjelp av dette kroppsspråket viser vi ulike

­bekrefter vi den som snakker. Vi gjør det med ord,

følelser. Blikket uttrykker for eksempel at vi er

tegn og spørsmål, og vi gjentar med våre egne

interessert i å utvikle kontakt.

ord hvordan vi har oppfattet det som ble sagt.

• Vi kommuniserer også gjennom klærne vi bruker,

• Gjennom sansene observerer og oppfatter vi

gjennom smykker, sminke, hårfrisyre, sko og

verden rundt oss. De inntrykkene vi mottar,

andre ting. De er symboler som forteller noe

tolker vi. Å tolke vil si at vi legger en mening i

om vår identitet, hvem vi ønsker at andre skal

det vi observerer. Å ta imot sanseinntrykk og å

oppfatte oss som, og hvilke grupper vi ønsker

tolke dem kaller vi persepsjon. Vi kan lett tolke

å tilhøre.

inntrykk feil ut fra for eksempel fordommer,

• Å kommunisere vil si å dele sine tanker, følelser og behov med et annet menneske. Du må

følelser eller rykter.

• Forhold som forstyrrer kommunikasjonen, kaller

kunne kommunisere på en måte som gjør at

vi støy. Misforståelser henger ofte sammen

brukere og kollegaer kan trives og kjenne seg

med at senderen bruker et språk som mot­

vel i din nærhet og føle seg respektert.

takeren ikke forstår, at senderen snakker for

• Trygghet er en forutsetning for god ­kommunikasjon. Måten du ordlegger deg ­ på, blikket, tonefall og ansiktsuttrykk, kroppsspråk og evne til å lytte kan bidra til at den

fort eller uklart, eller at det er for stor avstand mellom måten senderen og mottakeren oppfatter ­verden på.

• Når vi sender ut to signaler samtidig som

andre føler seg trygg og godt tatt vare på i

ikke stemmer overens, kaller vi det dobbelt­

situasjonen.

kommunikasjon. Slik kommunikasjon virker ­forvirrende, og i arbeidet er det viktig at du er tydelig på hvilket budskap du har, samme hvem du kommuniserer med, og uansett alder.

30

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Arbeidsoppgaver 1. List opp så mange ord som mulig som beskriver hva du tenker på i forbindelse med god ­kommunikasjon. Sett deretter opp noen punkter som viser hvordan du vil jobbe for å forbedre kommunikasjonsferdighetene dine.

7. Diskuter hva slags kommunikasjon som bidrar til å fremme helse, trivsel og velvære. Lag eksempler fra deres egen hverdag eller fra ett av de yrkene du kan tenke deg å velge, som er eksempler på slik kommunikasjon.

2. Praktisk øvelse: To elever sitter med ryggen mot hverandre. Den ene personen skal ha laget en tegning (på forhånd). Den andre eleven har papir og blyant og skal lage en ny tegning som er lik den første. Den som har tegningen, forklarer den andre hva han eller hun skal tegne. Den som tegner, får ikke lov å si noe, verken med ord eller med kroppsspråk.

a) Hvilke erfaringer gjorde du gjennom denne øvelsen?

b) Hvordan kunne det verbale språket og kroppsspråket ha hjulpet deg i øvelsen?

8. Mimelek: kommunikasjon ved hjelp av kroppsspråk. Skriv forskjellige følelser på lapper.

Deretter skal de forskjellige følelsene uttrykkes ved hjelp av miming (kroppsspråk). En i gruppa trekker da en lapp og mimer følelsen.

De andre i gruppa skal forsøke å forstå hvilken følelse som blir mimet. Den som gjetter riktig, trekker en ny lapp.

3. Del dere inn i grupper og diskuter hvordan dere kan skape et miljø i klassen som preges av god kommunikasjon. Hver gruppe setter opp fem «kommunikasjonsregler» og legger fram resultatet for de andre gruppene. Bli til slutt enige om et sett regler som skal gjelde for denne klassen eller gruppa.

4. Tenk deg at du er tannhelsesekretær og tar imot ei ti år gammel jente som gråter og er redd. Hvordan kan du skape trygghet i denne situasjonen? Gå sammen to og to og framfør denne situasjonen som et rollespill. Ring etterpå til et tannlegekontor og spør en tannhelsesekretær hva han eller hun gjør for å skape trygghet når noen har tannlegeskrekk.

5. Hvordan er det for deg å snakke med ukjente mennesker? Hva kan du gjøre for å skape kontakt i en situasjon der dere ikke kjenner hverandre?

6. Hvordan kan vi styrke selvbildet hos hverandre?

Tenk over hva som oppmuntrer deg, og hvordan du kan oppmuntre andre. Si en positiv ting til en person i klassen i løpet av dagen.

Samtale etterpå: –H vordan føltes det bare å bruke kropps­ språket for å få fram budskapet? ar det lett eller vanskelig for de andre –V å forstå budskapet? vordan blir følelsene synlige i hverdagens –H samtaler? Gi eksempler på situasjoner der det å vise følelser skaper trygghet for samtalepartneren. ender det at du forsøker å skjule følelsene –H dine? Hvorfor gjør du det? vordan oppleves det å skjule det du føler?

–H Diskuter hvordan det kan virke inn på en samtale når den ene parten forsøker å skjule følelsene sine.

9. Hvordan er kroppsspråket ditt når du er redd, glad, flau, nervøs eller sint? Hvordan holder du hodet? Hva gjør hendene? Hvordan sitter du? Hvordan står eller går du? Tenk igjennom hvordan kroppsspråket kan bidra til å skape trygghet eller til å skape avstand.

10. Hvordan er håndtrykket ditt? Hvordan kjennes det å håndhilse når håndtrykket er slapt? Tenk deg at du skal ta i hånden en eldre person som har leddgikt. Hva vil det da være viktig å tenke på?

Kapittel 1 • Kommunikasjon som skaper trivsel, helse og velvære

31

11. Hva er vanlige regler for øyekontakt når du samtaler med mennesker? Tenk igjennom hva vi kan formidle ved å stirre åpenlyst på en person, se ned eller se bort når en annen snakker til oss, eller se en annen lenge inn i øynene. Prøv dette ut i et rollespill. Kjenn hva det gjør med deg å snakke med en person som ikke ser på deg.

12. Tenk på en person du kjenner, en som du synes er god til å lytte. Hvilke egenskaper har denne personen? Forklar hva som menes med aktiv lytting.

13. Kommunikasjonsøvelse. Sett dere i grupper på tre og tre. Dere er A, B og C. Hvert rollespill skal ta maksimalt 5 minutter.

• A forteller noe hun eller han er opptatt av.

B lytter og viser interesse gjennom øye­ kontakt, kroppsspråk og småord. C er observatør (noterer hva B sier, og hvordan kroppsspråket er).

• B forteller noe hun eller han er opptatt av, C lytter ved hjelp av aktiv lytting, stiller spørsmål og gjentar viktige ting som B forteller med sine egne ord. A er observatør.

• C forteller, A lytter, men er uinteressert i C. B er observatør.

Etter hvert rollespill samtaler dere om hvordan det opplevdes å fortelle og å lytte, og hva observatøren så. Diskuter hvordan den som lytter, påvirker den som snakker.

14. Finn eksempler på kommunikasjonsstøy dere selv har opplevd, og diskuter hvordan slik støy påvirker kommunikasjonsprosessen.

15. Si «Jeg har det bra» flere ganger og legg trykket vekselvis på det første, det andre og det fjerde ordet i setningen. Hvilke ulike budskap kommer fram?

32

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

16. Fire personer får i oppgave å observere hva som skjer i klassen i løpet av en time. I neste time går de ut av klasserommet. Så kommer de inn en og en og forteller hva de la merke til i klassen i løpet av timen (om noen var urolig, hva medelever snakket om, hva læreren sa og gjorde, osv.). Hvor forskjellige var de fire fortellingene? Hadde de fire tolket forskjellig noe av det som skjedde i klassen? Var dere enige i beskrivelsene deres?

17. Lag en digital presentasjon (f.eks. i PowerPoint eller ved bruk av iPad Keynote) som skal framføres for resten av klassen eller for en mindre gruppe. Tema: Kommunikasjonsprosessen.

18. Lag en diskusjonsgruppe på klassens felles læringsplattform (f.eks. Fronter, It’s learning eller i en lukket gruppe på Facebook), der dere kan diskutere hva slags kommunikasjon som bidrar til å fremme helse, trivsel og velvære.

19. Alle mennesker har et personlig «rom» rundt seg. Dette rommet kan vi dele inn i ulike sirkler eller soner (se side 21). Finn bilder på nettet som viser kommunikasjon mellom mennesker som viser/illustrerer de tre ulike sirklene eller sonene. Lag en collage med de bildene du fant.

Collagen kan henges opp i klasserommet.

20. Lag et tankekart ved hjelp av det digitale nettbaserte programmet Creaza. Utgangs­ punktet for tankekartet er at du skal legge fram alt du har tilegnet deg av kunnskap i kapittel 1, om kommunikasjon. Del tanke­ kartet med de andre elevene i klassen.

21. Lag en videosnutt, gjerne ved hjelp av Creaza, som viser ulike typer kommunikasjon: • Dobbeltkommunikasjon • Støy

• Ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)

Kapittel 2

Sosial kompetanse og empati I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne forklare hva sosial kompetanse betyr, og gi eksempler på hvordan du kan bruke sosial kompetanse i møte med mennesker som er avhengige av tilbud i oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

Du skal kunne gjøre rede for hva empati betyr innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

Du skal kunne gi eksempler på hvordan empati kommer til uttrykk i handlinger, og selv kunne vise empati i væremåten din.

Du skal lære om: • Hvilke kunnskaper, ferdigheter, egenskaper og holdninger som hører med til sosial kompetanse.

• Hvordan du kan bruke slike kunnskaper, ferdigheter, egenskaper og holdninger i arbeid i oppvekstsektoren og i helse- og sosialsektoren.

• Hva empati vil si når vi tenker spesielt på oppvekst-, helse- og sosialsektoren.

• Hvordan du selv kan vise empati i måten du er på, og i det du gjør.

Hva er sosial kompetanse?

Sosial kompetanse er evnen til å fungere godt sammen med mennesker i ulike sammenhenger. Det er vanlig å forstå sosial kompetanse som et samlebegrep for flere egenskaper eller ferdigheter, det vi har med oss i vår måte å være sammen med andre mennesker på.

Kompetanse vil si dyktighet på forskjellige områder. Ordet sosial har med forholdet mellom mennesker å gjøre, og sosial kompetanse er evnen til å fungere godt sammen med mennesker i ulike sammenhenger. Det er vanlig å forstå sosial kompetanse som et samlebegrep for flere egenskaper eller ferdigheter, det vi har med oss i vår måte å være sammen med andre mennesker på.

Du har nok vært i ­situasjoner der du har møtt liten sosial kompetanse hos den du hadde kontakt med. Beskriv eller tenk etter hvordan dette skjedde.

Skal samspillet mellom mennesker fungere på en god måte, er det viktig at vi utvikler sosial kompetanse. Sosial kompetanse i yrkessammenheng kan for eksempel handle om å forstå og vise medfølelse med et menneske som er i sorg og har det vondt, samtidig som du ikke selv blir helt overveldet av den andres følelser. Det kan også være evnen til å samarbeide med andre og tilpasse seg andres meninger, samtidig som du kan hevde dine egne synspunkter.

Nå skal vi se nærmere på de forskjellige byggesteinene i sosial kompetanse, som du også kan se på figuren på neste side.

34

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Er i stand til å sette seg inn i andres følelser

Empati

Er positiv og hyggelig mot andre

Problemløsende atferd

Evnen til å «gjøre hverandre gode»

Samarbeidsferdigheter

Evnen til å glede seg når andre lykkes Bruker humor som skaper munterhet og positive følelser

Humor, lek og glede

Sosial kompetanse

Selvhevdelse

Tar ordet og hevder sin rett

Selvkontroll

Tilgir andre og takler frustrasjoner

Ansvarlighet

Er til å stole på Tar ansvar, holder avtaler og følger opp beskjeder

Byggesteinene i sosial kompetanse omfatter • empati • humor, lek og glede • selvhevdelse • samarbeidsferdigheter • selvkontroll • evne til problemløsning • ansvarlighet På neste side finner du en oversikt over viktige fagbegreper og ord som er brukt i dette kapittelet.

Empati

Eksempel

Som apotektekniker møter Sara hver dag mange mennesker som skal ha medikamenter for forskjellige plager. En dag kommer det inn en eldre dame, og hun leverer en resept for et medikament mot søvnvansker. «Mannen min døde for en måned siden, og det er blitt så tomt og ensomt hjemme», sier damen med tårer i øynene. Sara mistet selv faren sin nylig og ser plutselig for seg moren som gråt i telefonen kvelden før fordi hun følte seg så ensom. Sara får en klump i halsen, men tar seg sammen og sier til damen: «Det må være tungt. Var det noe som skjedde brått og uventet?» Så lytter hun til den gamle damens historie mens hun finner fram medisinene.

Empati er evnen til å sette seg inn i og forstå et annet menneskes reaksjon i den situasjonen eller tilstanden som han eller hun er i der og da.

K 02.1 Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

35

Sosial

som handler om forholdet mellom mennesker

Kompetanse

dyktighet på et bestemt område, kan deles inn i • kunnskaper (noe vi vet fordi vi har lært det på skolen) • ferdigheter (noe vi kan fordi vi har gjort det mange ganger) • egenskaper (noe i personligheten vår som er medfødt eller oppøvd) • holdninger (noe i væremåten vår som viser hvordan vi ser på andre)

Empati

det å sette seg inn i og forstå en annens reaksjoner og samtidig kunne skille mellom dine egne og den andres følelser

Selvhevdelse

det å være tydelig og selvbevisst som person og samtidig være åpen for andres tanker og behov

Selvkontroll

det å kunne vurdere hva som er passende oppførsel, og å kunne kontrollere seg selv, slik at en reagerer hensiktsmessig i ulike situasjoner

Ansvarlighet

det å være til å stole på når det gjelder å holde avtaler og å gjøre pliktene sine

Samarbeids­ferdigheter

evne til å fungere godt i samarbeid med mennesker i ulike aldrer og med ulik bakgrunn

Problemløsende atferd

en væremåte som er med på å hindre at problemer oppstår, eller som bidrar til å løse konflikter som allerede eksisterer

Service

tjenester som inngår i et serviceyrke, f.eks. som tannhelse­sekretær, apotektekniker eller fotterapeut

Omsorg

handlinger og holdninger som inngår i et omsorgsyrke, f.eks. som helsefagarbeider eller BUA-arbeider

Sympati

det å føle medlidenhet med en annen uten å greie å skille klart mellom dine egne og den andres følelser

Ironi

en form for humor der man sier det motsatte av det man mener

Tillit

det å stole på noen og føle seg så trygg på den/de andre at man for eksempel tør å betro seg om noe som er vanskelig

Respekt

å vise respekt er å verdsette andre ved å forsøke å forstå handlingene og tankegangen deres

Toleranse

overbærende og forståelsesfull holdning overfor mennesker som er ulik en selv

Intoleranse

negativ og fordomsfull holdning overfor mennesker som er ulik en selv

Hvordan ønsker du å bli møtt når du er lei deg?

36

Gjennom empati kan du leve deg inn i og forstå meningen med den andre personens tanker og følelser, samtidig som du klarer å skille mellom dine egne og den andres følelser. Empati blir dermed en tosidig prosess.

Det handler om å forstå den andre og om å forstå seg selv. For å kunne gjøre det trenger du å lytte aktivt og vise at du forstår. Du lærer mer om empati senere i dette kapittelet.

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Selvhevdelse Selvhevdelse dreier seg om å kunne stå som en tydelig og selvbevisst person i møte med andre, men likevel være i stand til å se og verdsette sine medmennesker. Selvhevdelse handler også om å kunne si nei til ting du ikke ønsker å være med på.

Når klarte du sist å hevde dine egne m ­ eninger og behov på en positiv måte? Klarer du å be om hjelp når du trenger det?

Selvhevdelse er en ferdighet som kan forstås både på en positiv og en negativ måte. I positiv forstand dreier selvhevdelse seg om å kunne stå som en tydelig og selvbevisst person i møte med andre, men likevel være i stand til å se og oppvurdere sine medmennesker. En positiv selvhevdende måte å kommunisere på vil si at en fritt kan uttrykke sine egne behov, ønsker og oppfatninger uten å overkjøre andre eller bli plaget av skyldfølelse. Du kan legge fram dine tanker og ideer for andre, samtidig som du tar imot deres innspill og handlinger. Å kunne ta initia­tiv og delta aktivt i miljøet er en viktig side ved selvhevdelsen.

Eksempel Det er foreldremøte på skolen, og barne- og ungdomsarbeider Victoria skal være med. Klassestyreren skal lede møtet. Victoria gruer seg litt, men hun føler at det er viktig å vise hvem hun er, slik at foreldrene kan få tillit til henne. Derfor går hun rundt og hilser på foreldrene litt før møtet begynner, ønsker dem velkommen og sier hva hun heter: «Jeg er barne- og ungdomsarbeider og har blant annet ansvar for miljøtiltak på skolen», forklarer hun.

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

37

Selvhevdelse handler også om å kunne si nei til ting du ikke ønsker å være med på. Noen mennesker kan være så beskjedne at de nærmest alltid ofrer sine egne behov. De kan lett bli tråkket på og føle seg såret.

På den andre siden er det noen som hele tiden må framheve sine egne synspunkter uansett om de da overkjører andre.

Både mennesker som ikke er i stand til å legge fram sine egne meninger, og de som alltid skal ha sitt igjennom, mangler gode selvhevdelses­ ferdigheter og kan slik bidra til å skape konflikter. Den gylne middelveien er å prøve å ta vare på seg selv og gi uttrykk for egne behov, samtidig som en også gir rom for andre.

Kan du komme på en opplevelse der du syntes det var vanskelig å ha kontroll over reaksjonene dine? Hvordan opplevde du det?

Selvkontroll Selvkontroll er evnen til å vurdere hva som er passende oppførsel, og å kontrollere seg selv slik at en reagerer hensiktsmessig i forskjellige situasjoner.

Selvkontroll handler om hvordan og når en lar sterke følelser komme til uttrykk. Som ordet sier, dreier det seg om å kontrollere egne følelser, enten de er gode eller vonde, etter hvilken situasjon man er i. Hensynet til andres følelser må ofte bestemme reaksjonen i en yrkessituasjon. I eksempelet med Sara på apoteket viste Sara god selvkontroll. Hun forsto umiddelbart at hun måtte legge til side sin egen sorg over familie­situasjonen og heller dele den med venner i fritiden senere. I stedet konsentrerte hun seg om kunden i tråd med en profesjonell opptreden.

Du kan lese mer om profesjonell opptreden i Yrkesutøvelse, kapittel 3.

Evnen til selvkontroll blir tydelig i situasjoner der du blir provosert eller presset på en eller annen måte. I en yrkessituasjon må du da klare å svare vennlig, uten å vise sinne eller irritasjon.

Men du kan øve deg opp til å kjenne etter hvilke følelser du har, og så snakke med en kollega eller en veileder om det etterpå.

38

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Ansvarlighet Ansvarlighet handler om å være til å stole på. Når du opptrer ansvarlig og viser at du er til å stole på, skaper du et godt samarbeidsklima. Du har ansvar overfor kollegaer, kunder, pasienter eller andre du skal yte service eller vise omsorg, og for å ta vare på deg selv.

Ansvarlighet handler om å være til å stole på. Kollegaene dine må kunne føle seg trygge på at du gjør det du sier, og at du tar ansvar ved å holde avtaler og følge opp beskjeder. Det innebærer også at du sier fra hvis du blir forsinket eller trenger hjelp til noe. Når du opptrer ansvarlig og viser at du er til å stole på, er du med på å skape et godt samarbeidsklima.

Eksempel Leni sitter på bussen på vei til jobb en tidlig ­vintermorgen. Det er kaos i trafikken på grunn av sterkt snøfall, og hun skjønner raskt at hun vil komme minst en halv time for sent til jobben. Derfor ringer hun til arbeidsplassen og gir ­beskjed om hva som er skjedd, og når hun tror hun vil klare å være på plass.

Du har også ansvar overfor kunder, pasienter eller andre som du skal yte service eller vise omsorg for. Gjennom måten du opptrer på, skal du skape trygghet om at de får den varen, tjenesten eller hjelpen de trenger. Ansvarlighet er nær knyttet til tillit. Når andre viser deg tillit, f.eks. ved at de forteller deg om sine problemer, gir det deg ansvar for hvordan du stiller deg til denne tilliten.

Du vil ofte få ansvar for andre mennesker i ulike situasjoner, f.eks. hvis du skal på tur med barn i en barnehage. Da er det ditt ansvar å sørge for at barna har det bra, ikke blir påkjørt i trafikken og kommer trygt tilbake.

Hvordan tar du ansvar i skolesituasjonen?

Hjemme? Blant venner?

Har du opplevd situasjoner der du tenkte at du burde tatt ansvar, men ikke gjorde det?

Ansvarlighet handler også om å tenke igjennom konsekvensene av handlingene sine og stå for feil en har gjort.

Du har også ansvar overfor deg selv. Ingen andre enn du vet akkurat hvordan det er å være deg. Derfor er det du som må sørge for å dekke dine behov, f.eks. å få nok søvn og mat, slik at du ikke blir utslitt.

I yrkes­livet handler det også om å si fra når en føler at oppgavene blir for store eller for mange, og be om hjelp.

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

39

Humor, lek og glede Sosial kompetanse handler også om å kunne glede seg på vegne av andre, og om å bruke humor og lek på en måte som skaper munterhet og positive følelser.

Sosial kompetanse handler også om å kunne glede seg når andre lykkes med noe, og om å bruke humor på en måte som skaper munterhet og positive følelser. Humor kan være en morsom kommentar, en spøk, en god replikk eller en historie som skaper smil og latter. Slik varm og positiv humor bidrar til å dra folk sammen og skape en hyggelig og avslappet stemning.

Eksempel

Anders sitter med Carlos på fanget i barnehagen. Han lager mange morsomme og rare lyder, og Carlos ler, prøver å gjenta lydene og gapskratter igjen.

Sammen tøyser og leker de seg med ord og lyder og har det kjempemorsomt.

Barn elsker å leke seg med språklyder, og rim og regler og sanger kan inneholde mye humor. Når barn vrir og vrenger på ordene og hermer og gjentar etter voksne, er det også en måte å øve opp språkferdigheter på.

Hvordan bidrar du med glede og humor i samværet med andre?

40

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Det kan være viktig å tenke på at ikke alt du selv synes er morsomt, nødvendigvis blir opplevd som morsomt av andre. Derfor er det viktig å arbeide med den evnen du har til å se når det passer å komme med en morsom kommentar, og hva slags humor det går an å bruke i ulike sammenhenger.

Er det noe som er for alvorlig til å fleipe med?

Lek og positiv humor er et viktig «lim» i samspillet mellom mennesker, det skaper samhørighet og styrker fellesskapet. Humor virker mange ganger som medisin for kropp og sjel. Det har vist seg at latter og glede kan påvirke smerteopplevelsen hos mennesker. Smil og latter påvirker blodsirkulasjonen og pusten, derfor kan det virke avspennende og ­redusere angst og stress.

Les mer Sårende humor Humor kan også såre. For eksempel kan det å fleipe og le og gjøre narr av andre være veldig sårende. Sårende humor er alltid dårlig humor. Da tråkker du på andre mennesker og skaper mindreverdsfølelse og mistrivsel.

Ironi er en form for humor som kan brukes negativt til å gjøre narr av en person ved å si det motsatte av det en mener. Ironi blir ofte uttrykt gjennom tonefallet.

Tonefallet sier da noe annet enn ordene; det kom­ muniserer at vi egentlig mener det motsatte av det vi sier. Ironi er ofte en måte å latterliggjøre eller henge ut et synspunkt eller en person på, og kan lett opp­ leves som sårende.

Hvordan tror du en tenåring som ikke har ryddet opp etter seg, opplever situasjonen når moren sier: «Ja, du er ryddig, du!» Det er viktig å være klar over at

barn ikke forstår ironi. De tar det som blir sagt, bokstavelig og blir derfor lett forvirret hvis du sier én ting, men egentlig mener noe annet.

Dette gjelder ikke bare barn. Også kollegaer kan oppfatte ironi som sårende, og ikke alle har lett for å forstå en slik måte å snakke på.

Silje og Kristian er helsefagarbeidere på et sykehjem.

Silje lovte for to uker siden å bytte vakt med Kristian kommende lørdag, men nå er moren hennes blitt syk, så Silje kan ikke bytte vakt likevel. Hun gruer seg veldig til å si det til Kristian. Som ventet ble Kristian sur. Hans reaksjon er: «Ja, du er virkelig en engel! Skal si det er flott å ha medarbeidere som holder det de lover.»

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

41

Samarbeidsferdigheter Samarbeidsferdigheter kan for eksempel være å dele med andre, vente på tur, gi støtte eller ta imot og følge beskjeder. Det handler om å ha en positiv innstilling til mennesker i ulike aldrer og med ulik bakgrunn.

Hvilke av de samarbeidsferdighetene som er nevnt her, tror du at du kan bli bedre på?

Eksempel

Samarbeidsferdigheter innebærer evne til å handle sammen og «gjøre hverandre gode». Da har vi den innstillingen til andre at vi vil dem vel og ønsker å være til hjelp. En slik innstilling gir seg uttrykk på forskjellige måter, alt etter behov og situasjon. Det kan for eksempel være • å bidra med ideer • å gi støtte til andres innsats • å anerkjenne og oppmuntre andre • å lytte til det andre sier • å bidra med egne synspunkter • å kunne vente på tur • å kunne dele med andre • å kunne ta imot og følge beskjeder Dyktighet i samarbeid handler om å ha en god innstilling til mennesker i ulike aldrer og med ulik bakgrunn, enten det er barn og unge, voksne og eldre, kollegaer, kunder eller brukere.

Det har vært en ulykke på E 18, og ambulansen er kommet til skadestedet. De to ambulansearbeiderne er tydelig vant til å samarbeide. De gir hverandre signaler med blikk og korte setninger om hva som må gjøres, og hvem som skal gjøre hva. De vet at de må jobbe hurtig, derfor sørger de for å gi hverandre klare beskjeder for å unngå misforståelser.

Problemløsende atferd Problemløsende atferd vil si at vi har en væremåte som er med og ­hindrer at problemer oppstår, eller at vi løser konflikter som allerede eksisterer.

Problemløsende atferd betyr at vi har en væremåte som er med og hindrer at problemer oppstår, eller at vi løser konflikter som allerede eksisterer.

Det kan for eksempel handle om å 42

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Hvordan hjelper Camilla Guro til å se hva som skjedde, og til å løse problemene?

• sette ord på uenighet før det blir en stor konflikt • si hva uenigheten går ut på uten å anklage noen • være tydelig slik at en unngår misforståelser • kunne bruke ulike strategier for konflikthåndtering (se kapittel 4) • forstå hvordan måten en selv er på, virker inn på andre, og kunne endre sin atferd i forskjellige situasjoner • finne løsninger i praktiske situasjoner i yrkessammenheng En problemløsende atferd vil ofte si å vise forståelse for andres behov og følelser og være i stand til å skape tillit. Det er særlig viktig hvis du skal megle mellom to parter som er uenige.

Eksempel Guro og Elisabeth er to fireåringer i barnehagen. Vanligvis er de perlevenner. Men i dag er de blitt uvenner, og Guro sier sint til barne- og ungdomsarbeideren Camilla: «Jeg vil ikke leke med Elisabeth mer, hun er slem!» Camilla tar henne på fanget og ber henne fortelle hva som har skjedd.

Guro sier at Elisabeth ødela huset hun hadde bygd av sand og stein ute på plassen. «Hva skjedde før hun gjorde det, da?» spør Camilla. Guro ser bort og sier litt nølende: «Hun sto i veien for meg.» «Sto i veien?» spør Camilla. «Ja, og da puffet jeg henne vekk», sier Guro, «og så falt hun, og så ødela hun huset mitt.» «Hvordan tror du Elisabeth har det nå, da?» spør Camilla. «Jeg vet ikke, jeg løper ut og ser, kanskje vi kan bygge et nytt hus», sier Guro og hopper ned fra fanget til Camilla.

Nå har vi beskrevet de forskjellige delene av sosial kompetanse. Fordi empati er en særlig viktig del av denne kompetansen, skal vi nå se nærmere på hva empati er.

?

a) Forklar hva vi mener med sosial kompetanse. b) Gi eksempler på hva vi mener med positiv selvhevdelse. c) Hvorfor er det viktig å kunne vise selvkontroll? d) Hva kjennetegner en ansvarlig person? e) Humor er viktig i samspill med andre. Skriv ned noen stikkord som forklarer hvorfor. f) Nevn noen ferdigheter som hører med til evnen å kunne samarbeide. g) Gi eksempler på problemløsende atferd.

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

43

Hvorfor trengs empati i en situasjon som denne, der en gammel dame blir matet?

Empati – evne til innlevelse Empati handler om å kunne leve seg inn i hvordan et annet menneske har det, prøve å forstå hvordan den andre tenker, og hvorfor dette mennesket handler som det gjør. Empati kommer til uttrykk gjennom positiv nysgjerrighet og ønske om å forstå, og gjennom kroppsspråk, ord og handling.

Vi har allerede sett at empati handler om å kunne leve seg inn i hvordan et annet menneske har det, prøve å forstå hvordan det tenker, og hvorfor det handler som det gjør. Nå skal vi gå nærmere inn på hvordan empati kan komme til uttrykk i menneskelig samhandling, og se på hvordan du kan bruke empati i måten du er på.

En holdning er innstillingen vår til f.eks. en sak eller en person.

44

Utgangspunktet for måten vi handler på, er måten vi tenker på. Derfor kan også tankene våre om andre mennesker påvirke evnen vår til å vise empati. La oss si at du tenker om et menneske at det har en sær eller rar måte å være på. Da er det lett å behandle denne personen som om han eller hun faktisk er sær. Alt du sier og gjør overfor den andre, vil være preget av holdningen din, og du må kanskje slite hardt for å prøve å skjule hva du tenker. Noen ganger klarer du det kanskje, andre ganger skinner holdningene dine igjennom i det du gjør og sier. Hvordan skal du da kunne klare å vise empati?

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Hva gjør du for å sette deg inn i andres ­situasjon? Beskriv et eksempel der du selv viste empatisk evne.

Positiv nysgjerrighet og ønske om å forstå I møte med mennesker du opplever som rare eller annerledes enn deg selv, kan du vise empati ved at du prøver å forstå bakgrunnen for at de snakker og handler som de gjør. Kanskje du skal stille noen spørsmål for å bli kjent med bakgrunnen og tankene deres. Den andre personen vil oppleve dette som en imøtekommende holdning, og da kan det bli knyttet bånd av kontakt mellom dere. En slik imøtekommende holdning kan du velge å ha overfor alle mennesker, uavhengig av om du liker eller ikke liker dem.

Kroppsspråk, ord og handling Den andre opplever din empati som varme på det mellommenneskelige plan. Slik varme kan for eksempel formidles gjennom tonefallet i stemmen, gjennom kroppsspråket ditt og ved at du i ord og handling viser at du forstår at noe er ubehagelig og vondt for den andre.

Eksempel Michelle på fire år var lagt inn på sykehus og hadde fått operert bort blindtarmen.

Moren hennes fortalte til helsepersonellet på barneavdelingen at Michelle likte godt å høre historien om Ole Brumm. Hun hadde selv med seg boka og leste høyt for Michelle. Da Michelle så skulle bytte bandasje på såret, fant helse­ personellet på å foreslå for Michelle at moren kunne lese i boka mens de byttet bandasjen hennes. Hun fikk bestemme selv om hun ville at moren skulle lese.

Selv om det å få tatt av bandasjen var ubehagelig, var Michelle rolig og avslappet mens de stelte såret hennes. Ved senere behandlinger var boka alltid på plass.

Å uttrykke følelser på passende måter Du viser empati ved å uttrykke følelser på en måte som passer i situasjonen og for det mennesket du har kontakt med. Sympati er å vise medlidenhet eller synes synd på en annen uten å skille klart mellom dine og den andres følelser.

Alle slags følelser kan oppstå i møte med mennesker, også i arbeids­ situasjoner.

• Du kan bli rørt og glad fordi et lite barn viser glede over at du kommer.

• Du kan bli skuffet og lei fordi en ungdom ikke følger opp avtaler.

• Du kan oppleve sorg over en gammel mann som dør.

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

45

• Du kan få dårlig samvittighet når du føler at du svikter noen, for tiden strekker ikke til, eller fordi du oppdager at du burde ha prioritert annerledes.

• Du kan føle deg skamfull fordi du ikke kan noe du synes du burde ha kunnet.

Det er viktig at du lærer å kjenne etter hvilke følelser du har, og lærer deg å uttrykke dem på en måte som passer i situasjonen. Hvis du blir irritert i en jobbsituasjon, kan du ikke kjefte på den som du skal hjelpe.

Du må finne en måte å si fra på som gjør at du ikke sårer eller tråkker på den andre. Noen mennesker får du kanskje umiddelbart sympati for, mens du kjenner på motvilje i møte med andre. Det kan ha å gjøre med ulike personligheter, måten å være på, språkbruk eller andre forhold.

Det er viktig å huske på at i yrkesrollen skal du gi alle samme omsorg og service, uansett hvilke følelser du får i møte med dem. Hvis du opplever følelsesmessig vanskelige situasjoner i arbeidet, er det lurt å finne en kollega å snakke med om det du har opplevd.

På samme måte som du skal lære deg å takle dine egne følelser, er det viktig at du også lærer deg å møte følelsene til de menneskene du får å gjøre med i arbeidet ditt.

Eksempel Sofie, som er helsesekretær, ble oppgitt og frustrert over en pasient som klaget irritert og høylytt over at han måtte vente fordi det var mange andre pasienter på vente­rommet som hadde tur før ham. Hun sa kort at han måtte bare vente på tur, han som alle andre. Kollegaen hennes, Elisabeth, kom inn og så at mannen var sint.

Hun gikk bort og brukte litt tid til å snakke med ham.

Hun fant da ut at han hadde vondt i brystet og var redd for at det skulle være noe alvorlig galt. Det var derfor han ble så oppbrakt over å måtte vente. Da hun snakket vennlig med ham, roet han seg.

Som vi ser i dette eksempelet, er det ikke alltid at mennesker viser de egentlige følelsene sine med en gang. I dette tilfellet var det ikke sinne denne mannen egentlig følte, K 02.2 men frykt. Sinne var en reaksjon på frykten. Derfor er det viktig å lytte seg fram til hva som kan ligge under et menneskes reaksjoner.

46

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Forskjellen på empati og sympati Hvorfor er det viktig å ha evnen til empati når du skal ha arbeidet ditt i oppvekst-, helse- og sosialsektoren?

Empati er nær knyttet til sympati, men er likevel noe annet. Sympati kan forklares med «å føle det samme som», vise medlidenhet med eller synes synd på en annen. Når vi viser empati, gir vi også uttrykk for medfølelse. Men det viktigste er ikke å si «stakkars deg» og å synes synd på, men å sette seg inn i den andres situasjon og lytte på en måte som gjør at den andre føler seg forstått. Det handler samtidig om å skille klart mellom egne og andres følelser.

Vi går igjen tilbake til Sara på apoteket på side 35. Hvis Sara ikke hadde forstått at det var farens død og morens ensomhet som gjorde at hun fikk en klump i halsen da den gamle damen fortalte om at mannen hennes var død, kunne Sara ha blandet sine egne følelser inn i situasjonen. Fortsettelsen på historien kunne da ha vært slik:

Eksempel

«Ingen av våre gamle venner har tatt kontakt med meg siden mannen min døde», sa kvinnen trist. «Jeg sitter alene med fjernsynet hver kveld.» Sara ble oppbrakt; tenk at de kunne svikte henne på den måten. «Det er dårlig gjort av dem», sa hun sint, «jeg synes virkelig de burde skamme seg som svikter deg slik!»

Her lot Sara sine egne følelser blande seg med kvinnens sorg.

Kanskje ble Sara ekstra opprørt fordi hun følte at hennes egen mor var blitt sviktet på samme måte, og det da farget måten hun reagerte på. Sara viste sympati og medlidenhet, slik vi gjør overfor venner og familie som forteller oss at de har det vanskelig. Men i en profesjonell sammenheng er det viktig å ikke gå helt opp i den andres følelser, men forsøke å ha en viss avstand. Det er nødvendig for å kunne være til hjelp. En empatisk reaksjon her kunne ha vært: «Det må være vondt å bli sittende så alene. Hva tror du skal til for at situasjonen din kan bli litt bedre?»

?

a) Hva er empati? b) Hvordan kommer empati til uttrykk? Gi eksempler. c) Hva vil det si «å uttrykke følelser på en måte som passer i situasjonen» når du er på jobb? d) Hva vil det si å ha sympati med noen?

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

47

Å utvikle sosial kompetanse og empati Sosial kompetanse og evne til empati må utvikles. Først må du lære deg selv å kjenne, slik at du forstår hvordan du selv virker på andre. Egne erfaringer, både gode og dårlige, kan være en ressurs i møte med andre mennesker, for erfaringene gjør deg bedre i stand til å forstå andre.

Sosial kompetanse og evne til empati er noe du kan og må utvikle i arbeidet ditt. Først og fremst er det viktig å lære seg selv å kjenne, slik at du forstår hvordan du kan virke på andre. Da er bevissthet om våre egne følel­ser viktig, slik vi nettopp har sett. Å være oppmerksom på følelser som oppstår både hos oss selv og hos andre i forskjellige situasjoner, har med mottakelighet å gjøre. Å kjenne og å akseptere seg selv er et viktig utgangspunkt for å lære andre å kjenne.

Ofte vil du kjenne igjen ting som en person sier, ut fra dine egne erfaringer. Det gjør at du lettere kan sette deg inn i den andres opplevelser. Likevel er det viktig å være klar over at ordtaket «på seg selv kjenner en andre» ikke alltid stemmer. Det er derfor du må utforske andres opplevelser for å finne ut hvordan akkurat de har det.

Å utvikle trygghet og lære å akseptere seg selv Du kan gjøre mye for å utvikle evnen til å være følsom og mottakelig for andres signaler. En grunnleggende trygghet og tillit til deg selv er viktig.

Viljen til ærlighet er en annen viktig faktor som hjelper deg til å kunne opptre empatisk.

Du kan gjøre mye for å utvikle evnen til å være følsom og mottakelig for andres signaler. En grunnleggende trygghet og tillit til seg selv er viktig. Trygghet og selvtillit henger sammen med oppveksten og hvor mye vi har opplevd av støtte, hjelp og omsorg. I ungdomstiden er det

48

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

normalt å kjenne på utrygghet, og mange strever med mindreverds­ følelse. Trygghet er noe som vokser fram etter hvert som vi lærer mer, er aktive sammen med andre og får større livserfaring.

Det å være menneske er å ha begrensninger. Vi kan ikke alt, vi forstår ikke alt, og vi er avhengige av hjelp fra hverandre. Når vi forstår dette, er det lettere å akseptere seg selv med både svake og sterke sider.

Tenk på en situasjon der du møtte et utrygt menneske. Hvordan opplevde du det?

En viss grad av trygghet er nødvendig for å kunne møte truende situasjoner og ikke trekke seg unna eller reagere med avvisning. Graden av trygghet og selvtillit hos oss selv er med og bestemmer hvordan vi tolker signaler fra omgivelsene. Er vi utrygge på oss selv, kan et enkelt og ufarlig spørsmål som «hva gjør du nå?» oppleves truende. Når vi selv er trygge, kan vi møte følelsesutbrudd hos andre, f.eks. sinne eller gråt, uten at det virker truende på oss. Vi kan ha vår fulle oppmerksomhet rettet mot den andre, i stedet for å bruke mye energi på hvordan vi har det selv.

Ærlighet og åpenhet Å være ærlig er en annen viktig evne som du kan videreutvikle hos deg selv.

Den gir deg et viktig grunnlag for å kunne opptre empatisk. Ærlighet innebærer blant annet at du kan innse dine egne svake og sterke sider og akseptere de følelsene du til enhver tid har. Når vi er ærlige overfor oss selv, får vi også mot til å være åpne overfor andre. Det får dem til å være åpne og ærlige tilbake. Åpne og ærlige reaksjoner fra omgivelsene hjelper oss til å forstå den situasjonen vi står i, og det er avgjørende for å handle riktig.

Hva om noen ikke tåler at du sier sannheten?

Hva skal du gjøre da?

?

Åpenhet og ærlighet betyr ikke nødvendigvis at alt vi ser og tenker, skal sies. Men alt vi sier, skal være sant. Hva vi velger å si, må vi bestemme ut fra hva som er god omsorg overfor pasienten eller brukeren, og hva som samtidig er viktig så vi kan ta vare på oss selv. Når vi prøver å handle ut fra en ærlig og omsorgsfull holdning, er det sannsynlig at vi får fram det beste i andre fordi de merker at vi vil dem vel. Det vil føre til positive reaksjoner. Når vi tenker igjennom det vi sier og gjør, og bearbeider opplevelser og erfaringer i samtale med andre, vokser tryggheten, selvtilliten og evnen til åpenhet og ærlighet.

a) Hva er mottakelighet, og hvorfor er det viktig? b) Hvordan kan du utvikle empati? c) Hvorfor er det viktig å akseptere seg selv i forbindelse med empati? d) Hvorfor er det viktig med ærlighet og åpenhet i forbindelse med empati?

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

49

Å bruke den sosiale ­kompetansen din i yrkesrollen Du bruker din sosiale kompetanse og viser empati når du opptrer ansvarlig og med en god balanse mellom det å hevde deg selv og være tydelig og det å forstå andres situasjon. I yrkesrollen skal du også hjelpe barnet eller den gamle til å gjøre bruk av sin sosiale kompetanse og legge til rette for at de kan utvikle og bruke denne kompetansen.

Du bruker din sosiale kompetanse og viser empati når du opptrer ­ansvarlig og med en god balanse mellom det å hevde deg selv og være tydelig og det å forstå de andres situasjon. Dette gjør vi hver dag i mange situasjoner i hverdagen.

I yrkesrollen skal du bruke din sosiale kompe­ tanse i møte med for eksempel barn i barnehagen eller eldre mennesker på et sykehjem. Men du skal også hjelpe barnet eller den gamle til å gjøre bruk av sin sosiale kompetanse og legge til rette for at de kan utvikle denne kompetansen.

Når du arbeider med men­n­esker, er det noen viktige grunnholdninger som bør være på plass.

Å vise respekt og toleranse Holdningene dine viser seg i måten du snakker til andre på, og i væremåten din. Å vise respekt er å anerkjenne og forsøke å forstå den andres følelser og meninger. Toleranse vil si å akseptere at mennesker har forskjellige verdier, meninger og livsstil, mens intoleranse er å latterliggjøre eller prøve å tvinge andre til å endre oppfatning eller livsstil.

50

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Holdningene du møter dine medmennesker med, vil prege måten du snakker til andre på, og væremåten din. I kapittel 3 lærer du mer om holdninger. Hvis du ser på den andre som likeverdig og verdifull, og har en positiv holdning til vedkommende, vil den andre føle seg verdsatt og vel. Å bli møtt med respekt handler om å bli tatt imot som den en er. Det innebærer å bli lyttet til og å få snakke ut. Du som lytter, må ha tålmodighet til å vente, og du må kanskje spørre litt for å finne ut om det som ble sagt, også er forstått.

Når vi viser respekt for et menneske, anerkjenner vi den andres følelser og meninger. Det betyr ikke at vi må være enige med vedkommende, og det betyr heller ikke at vi ikke av og til kan forsøke å påvirke den andre. Respekten ligger i holdningen: Du er like mye verdt som jeg er, og du kan oppleve, mene og føle annerledes enn jeg gjør, men vi er likeverdige.

I et flerkulturelt samfunn er det viktig å vise toleranse, det vil si å aksep­tere at mennesker har forskjellige verdier, meninger og livsstil. Et menneske som har en tolerant holdning, møter andre med åpenhet, respekt og vilje til å lytte og forstå. Du kan godt være grunnleggende uenig med den du snakker med, og likevel være tolerant.

Hva er det i kundens ord og holdning som viser intoleranse? Hvordan kan Irene vise respekt i denne situasjonen?

Eksempel

Intoleranse kommer til syne hvis du latterliggjør andre eller prøver å tvinge eller true dem til å endre oppfatning eller livsstil. Det er også intolerant å tillegge visse grupper mennesker spesielle negative kjenne­tegn.

Hvis du for eksempel tenker at arbeidsledige mennesker er late og udugelige, eller at alle muslimer er kvinnefiendtlige, så viser du en intolerant og fordomsfull holdning.

En mandag morgen kommer det en ung mann inn på apoteket. Han er skitten og ser ustelt ut, snakker lavt og virker ruset. Irene, som er apotektekniker, ser at han har et sår på den ene hånden.

Hun spør hva han skal ha, men hun strever med å få tak i hva han sier.

En annen kunde, som kom inn rett etter rusmisbrukeren, blir irritert og sier: «Kan du ikke ekspedere meg først?

Du ser vel hva slags type det der er, han bør ikke få lov til å ta opp tiden for skikkelige folk!»

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

51

Sosial kompetanse i oppvekstsektoren

Eksempel

I voksen alder skal vi ha lært oss høflig og god omgang med andre. Denne evnen utvikler vi fra vi er små, og det er mulig å videreutvikle og styrke både vår egen og andres sosiale kompetanse gjennom hele livet.

I lekeparken er det 8–10 små barn og et par voksne. Det er vinter, og en stor snøhaug er gjort om til akebakke. Barna leker og fryder seg med å skli ned fra haugen. Mattias er først opp og først ned. Det hender iblant at han trenger seg foran de andre som har stilt seg i rekken. De andre lar som regel Mattias slippe fram.

Plutselig hyler Mattias. Han står nå med lua langt ned i ansiktet og skriker. Hele hodet og ansiktet er fullt av snø, og Mattias begynner da å gyve løs på Andreas, som uheldig­vis sto i veien med sitt store akebrett da Mattias kom susende nedover. Det går ikke lang tid før Andreas også hyler, kanskje like mye av sinne over å bli slått som av smerte.

Tenk deg at du er voksenpersonen som skal hjelpe barna med å ordne opp i denne situasjonen. Det første vi spør oss om, er: Hvordan skal vi forstå det som hendte i akebakken? Var det et uhell, eller kan det være at Andreas med vilje hadde stilt seg i veien for Mattias? Det kan vi ikke vite så sikkert før vi får snakket med barna om det. Men først må vi finne ut hvem som har slått seg, og hvor alvorlig det er.

Det kan virke som Mattias slo seg mest, siden det var han som gråt først.

På den andre siden kan gråten kanskje komme mer av irritasjon over at Andreas ikke flyttet seg. I alle fall ser vi at lua er på snei og ansiktet fullt av snø, så sammenstøtet var nok ikke behagelig. Vi kan vise Mattias empati ved å si at vi forstår at dette ikke var noe godt for ham. Når vi hjelper Mattias med å tørke av seg snøen, trøster og snakker beroligende med ham, kan han komme over den første følelsesmessige reaksjonen, samtidig som vi prøver å finne ut av hvilke følelser han egentlig har. Er det mest smerte eller mest sinne, tro? Hvis sammen­støtet var kraftig eller kroppsstillingen var uheldig i sammenstøtet, kan Mattias kan ha brukket en arm eller fått hjernerystelse. Det må vi undersøke uten at vi sier noe om det til Mattias, for da kan han bli redd.

52

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Hvordan har Andreas det? Han trenger også vår oppmerksomhet. Dersom han ikke stilte seg i veien for Mattias med vilje, så var sammen­støtet uforskyldt. Likevel ble han slått av Mattias. Det er viktig for ham å få fortelle sin versjon av hele hendelsen. Det kan være en idé å prøve å finne ut om Andreas med vilje stilte seg i veien for dem som kom akende ned. Det kan jo hende at han fikk lyst til å vise at han var stor og sterk og kunne stoppe Mattias. Men aller først bør vi undersøke om Andreas har slått seg, og uansett gi ham støtte på at ingen har lov til å slå ham.

Hvorfor er det viktig å snakke med begge guttene?

Når det oppstår en konflikt, må den voksne gå inn og ta ansvar for problemløsningsprosessen, slik som i eksempelet: • Vi må prøve å forstå, ikke bare Mattias, men begge guttene, og se situasjonen fra begges synsvinkel.

• Begge må få oppmerksomhet og få fortelle hvordan de opplevde det.

• Vi må si klart fra hvilke regler som gjelder, f.eks. at det ikke er lov å slå.

• Vi må forsøke å roe ned følelsene og gi trøst.

• Vi må tenke igjennom når det er klokt å ta opp de spørsmålene som kan skape følelsesmessige reaksjoner.

Historien viser at Mattias nok har en tendens til å opptre litt dominerende.

Det vil kanskje ikke være det riktige tidspunktet å snakke med Mattias om dette akkurat når han selv er ulykkelig, har vondt eller er sint. Men du kan kanskje være mer oppmerksom på Mattias i senere situasjoner og prøve å snakke med ham neste gang han oppfører seg på samme måte.

På denne måten kan sosial kompetanse og empati brukes i en hverdagssituasjon med små barn. Små barn skal selv lære sosial kompetanse; de skal lære seg gode måter å omgås andre på. I samspill med barn er dagene fulle av situasjoner der både vi selv og barna tar i bruk den sosiale kompetansen vi har, og gjør erfaringer som utvikler og styrker denne evnen.

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

53

Sosial kompetanse i helse- og sosialsektoren Sosial kompetanse gjør at du har evne til å tolke en situasjon og kan vurdere hva slags hjelp en person trenger.

Eksempel

Hva er det ved pasientens atferd som tyder på at hun har det vanskelig?

Du arbeider på tannlegekontoret som tannhelsesekretær. Heidi Olsen kommer inn til en rutineundersøkelse. Hun har vært innkalt to ganger før, men uten at hun møtte. Den siste gangen hun var her, husker du at tannlegen måtte bryte av behandlingen fordi Heidi ble dårlig. Hun sitter nå på venterommet, og du legger merke til at hun sitter ytterst på stolen og blar fram og tilbake i et ukeblad. Når det er hennes tur, hilser du på henne, og du legger merke til at hun har et fuktig håndtrykk. Du ser også at hun flakker litt med blikket. Du smiler og prøver å være hyggelig så hun skal kjenne seg vel med å være her. Etter ca. fem minutter i tannlegestolen blir Heidi kvalm, hun brekker seg og må gå hjem.

Hva handler dette egentlig om?

Denne situasjonen er nok ikke dagligdags på tannlegekontoret, men slikt hender. Tannlegeskrekk er noe enkelte mennesker sliter med.

Spørsmålet er hva du kan gjøre neste gang Heidi Olsen kommer. Hvordan skal vi forstå denne situasjonen? Kan det være tannlegeskrekk som plager Heidi Olsen, eller er det helt andre ting som ligger bak ubehaget ved å være hos tannlegen?

Neste gang kan du være oppmerksom mot Heidi helt fra hun kommer inn på venterommet.

Et enkelt spørsmål som ofte åpner for gode samtaler, kan være: «Hvordan har du det?» ­Pasienten får dermed mulighet til å fortelle om følelser og reaksjoner, men stilles fritt til å fortelle lite eller mye om hvordan hun har det.

Den sosiale kompetansen din kommer her til uttrykk når du legger merke til noe ved pasien­tens atferd som kan fortelle at hun har det vanskelig.

For å kunne vise pasienten empati må du vite noe mer om hva behovet hennes er.

Spørsmålet «hvordan har du det?» viser at du tar ansvar. Du lar ikke pasienten være alene med sine problemer. Når du etterpå tenker igjennom hvordan du kan hjelpe henne neste gang, tar du i bruk evnen til problemløsning. Du viser dermed både empati, ansvarlighet og problem­ løsningsevne, som er viktige deler av sosial kompetanse.

54

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Til slutt skal vi ta for oss en historie om helsefagarbeideren Erik og se hvordan han utviste sosial kompetanse på et sykehjem.

Eksempel Erik var lettere irritert over en spesiell situasjon på sykehjemmet. Ved flere anledninger hadde beboere der vært årsak til nestenulykker fordi de røykte.

En eldre mann mistet sigaretten på gulvet og klarte ikke å plukke den opp igjen.

Hadde det ikke kommet noen innom akkurat da, er det ikke godt å vite hvordan det hadde endt. En annen beboer holdt ved et uhell på å sette fyr på håret sitt.

Men også denne gangen greide personalet å hindre en ulykke. Disse episodene hadde naturlig nok gjort personalet engstelige. De bestemte da at tobakk og fyrstikker skulle fjernes fra beboerne. Personalet tok av og til røyken ut fra lommene deres uten å si fra. Dette opprørte flere av beboerne. Erik mente også at det å gå ned i andres lommer og vesker og bare ta sigarettene var helt feil. Det var jo beboerne selv eller deres pårørende som hadde kjøpt røyken og betalt den. Og selv om de fikk tilbake en og en sigarett når de ville røyke, så syntes Erik denne behandlingen var ydmykende.

Hva legger Erik vekt på når han skal finne en løsning?

Erik fanger opp beboernes reaksjoner på innblandingen i privatlivet.

Han ser at de opplever det urettferdig at røyken som var kjøpt og betalt for deres egne penger, ble tatt fra dem fordi noen hadde vært uforsiktige.

Erik setter seg inn i deres situasjon og reagerer på deres vegne. Samtidig innser han hvilken vanskelig situasjon dette er. Noen av beboerne setter flere enn seg selv i fare fordi de er så skrøpelige at de ikke kan håndtere fyrstikker og røyk på en forsvarlig måte. Hva skal han gjøre?

I et forsøk på å løse problemet prøver Erik seg med et kompromiss.

Han foreslår å få til en ordning der personalet bare tar vare på lightere og fyrstikker. Eksempelet viser Eriks følsomhet for beboernes rett til å bestemme over seg selv, samtidig som han viser vilje til å forsøke å løse problemet.

I yrkessammenheng trenger andre at vi er i stand til å vise empati, ta ansvar, samarbeide og finne gode løsninger i vanskelige situasjoner.

?

a) Hvordan kan du vise en annen respekt? b) Når er det behov for å vise toleranse, og hva kjennetegner en tolerant holdning? c) Gi noen eksempler på hvordan du kan bruke sosial kompetanse

– i oppvekstsektoren – i helse- og sosialsektoren

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

55

Sammendrag • Sosial kompetanse er evnen til å fungere godt

mennesket handler som det gjør. Empati kommer

Det er vanlig å forstå sosial kompetanse som

til uttrykk gjennom positiv nysgjerrighet og

et samlebegrep for flere egenskaper eller

ønske om å forstå, og gjennom kroppsspråk,

ferdig­heter, det vi har med oss i vår måte å

ord og handling.

være sammen med andre mennesker på.

• Selvhevdelse dreier seg om å kunne stå som

• Du viser empati ved å uttrykke følelser på en måte som passer i situasjonen og for det

en tydelig og selvbevisst person i møte med

mennesket du har kontakt med. Sympati er å

andre, men likevel være i stand til å se og verd-

vise medlidenhet eller synes synd på en annen

sette sine medmennesker. Selvhevdelse handler

uten å skille klart mellom dine og den andres

også om å kunne si nei til ting du ikke ­ønsker å

følelser.

være med på.

• Selvkontroll er evnen til å vurdere hva som er

• Sosial kompetanse og evne til empati må utvik­les. Først må du lære deg selv å kjenne,

passende oppførsel, og å kontrollere seg selv

slik at du forstår hvordan du selv virker på

slik at en reagerer hensiktsmessig i forskjellige

andre. Egne erfaringer, kan være en ressurs i

situasjoner.

møte med andre mennesker.

• Ansvarlighet handler om å være til å stole på.

• Du kan gjøre mye for å utvikle evnen til å være

Du har ansvar overfor kollegaer, kunder, pasi-

følsom og mottakelig for andres signaler. En

enter eller andre du skal yte service eller vise

grunnleggende trygghet og tillit til deg selv er

omsorg, og for å ta vare på deg selv.

viktig. Viljen til ærlighet er en annen viktig faktor

• Sosial kompetanse handler også om å kunne glede seg på vegne av andre, og om å bruke

som hjelper deg til å kunne opptre empatisk.

• Du bruker din sosiale kompetanse og viser

humor og lek på en måte som skaper munterhet

­empati når du opptrer ansvarlig og med en god

og positive følelser.

balanse mellom det å hevde deg selv og være

• Samarbeidsferdigheter kan for eksempel være å dele med andre, vente på tur, gi støtte eller ta imot og følge beskjeder. Det handler om å ha en positiv innstilling til mennesker i ulike aldrer og med ulik bakgrunn.

• Problemløsende atferd vil si at vi har en væremåte som er med og hindrer at problemer oppstår, eller at vi løser konflikter som allerede eksisterer.

• Empati handler om å kunne leve seg inn i hvordan et annet menneske har det, prøve å forstå

56

hvordan den andre tenker, og hvorfor dette

sammen med mennesker i ulike sammenhenger.

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

tydelig og det å forstå andres situasjon.

I yrkes­rollen skal du også hjelpe barnet eller den gamle til å gjøre bruk av sin sosiale kompetanse og legge til rette for at de kan utvikle og bruke denne kompetansen.

• Holdningene dine viser seg i måten du snakker til andre på, og i væremåten din. Å vise respekt er å anerkjenne og forsøke å forstå den andres følelser og meninger. Toleranse vil si å akseptere at mennesker har forskjellige verdier, ­meninger og livsstil, mens intoleranse er å latter­liggjøre eller prøve å tvinge andre til å endre oppfatning eller livsstil.

Arbeidsoppgaver 1. Sosial kompetanse handler om å gjøre andre gode. Forklar hva det vil si å gjøre andre gode.

2. Hvorfor er sosial kompetanse viktig for den som arbeider med mennesker?

3. Gi et eksempel på hvordan du de siste dagene har vist empati i møte med et annet menneske, og hvordan andre har møtt deg med empati.

4. Er det noen temaer eller situasjoner du synes er for alvorlige til å bruke i sammenheng med humor?

5. Forklar hvordan du kan vise selvhevdelse på en positiv måte.

6. Du skjeller ut en bruker som skjeller ut deg.

Hvorfor viser det at du har dårlig sosial kompe­tanse? Forklar hva som skjer hvis du ikke har god selvkontroll og tar ut sterke følelser overfor pasienter eller brukere.

7. Forklar hva som menes med ansvarlighet, og gi eksempler på hvordan du kan vise ansvarlighet i en arbeidssituasjon.

8. Diskuter i grupper hva slags humor dere liker og misliker. Gi eksempler på hvordan humor kommer til uttrykk i klassesituasjoner, og samtal om hvordan dere kan bruke humor positivt til å skape en god atmosfære i klassen.

9. Skriv ned viktige stikkord som viser hva sosial kompetanse handler om. Tenk igjennom hvor og hvordan du har utviklet din egen sosiale kompetanse, og samtal om det dere har ­skrevet ned i grupper.

10. Gi noen eksempler på hvordan du kan bruke humor på jobben din hvis du kommer til å arbeide i oppvekst-, helse- eller sosialsektoren.

11. Les eksempelet i avsnittet om samarbeids­ ferdigheter på side 42 og beskriv hvilke ­samarbeidsferdigheter de to ambulanse­ arbeiderne viste. Beskriv andre egenskaper eller ferdigheter som er viktige for å få til et godt samarbeid.

12. Hvilke av de forskjellige delene av sosial kompetanse tror du at du spesielt trenger å utvikle mer, og hvordan kan du gjøre det?

13. Beskriv hvordan empati kan komme til uttrykk.

Samtal om hvordan det går an å vise empati gjennom kroppsspråk og tonefall.

14. Forklar forskjellen på sympati og empati med utgangspunkt i eksemplene på sidene 35 og 47.

15. Du møter en far i barnehagen. Faren er ­opprørt fordi han fant datteren sin sittende alene og sture da han kom for å hente henne. Han uttrykker sinne overfor deg og mener at dere ikke gjør den jobben dere er satt til å gjøre. Du vet at jenta har hatt en fin dag, og at det bare var noen minutter hun satt for seg selv. Hvordan møter du denne faren? Gå gjerne sammen to og to og spill samtalen som rollespill.

16. Denne oppgaven må dere gjøre i fellesskap.

Inviter en gruppe barn fra en barnehage eller fra en skole. Invitasjonen kan for eksempel være til en skogstur. Finn selv ut hva barna skal gjøre, og hva de skal lære gjennom det de skal gjøre, men ha sosial kompetanse i fokus.

Ved å leke, samarbeide om å lage bål og lage mat på bålet osv. vil barna eller elevene kunne øve på sosial kompetanse, sam­tidig som de har det morsomt, lærer noe bestemt i naturfag osv. Hva må dere planlegge? Hva må dere samarbeide med barnehagen eller skolen om?

Hva kan barna være med på å planlegge selv?

Hvilke veiledningsoppgaver skal dere ha?

Kapittel 2 • Sosial kompetanse og empati

57

17. Les eksemplet om Heidi Olsen på side 54. Gå sammen to og to. Tenk dere at Heidi kommer tilbake til tannlegen noen måneder senere, og spill et rollespill der den ene er Heidi og den andre tannhelsesekretæren. Vis hvordan tannhelsesekretæren tar i bruk sosial kompetanse for å hjelpe henne til å takle situasjonen. Bytt roller.

21. Klassen skal diskutere følgende situasjon på en felles digital plattform:

Ihne er 5 år og går i barnehagen. Hun sitter i sandkassen sammen med Luna. Plutselig tar Luna spaden fra Ihne. Ihne blir øyeblikkelig sint og tar spaden tilbake, samtidig som hun dytter Luna. Luna gir seg ikke uten kamp.

Situasjonen ender med at Luna gråter, og Ihne har vunnet tilbake spaden sin.

Dersom Ihne skal lære å praktisere sosial kompetanse, må hun få innsikt i situasjonen slik den er. Hun må våge å si noe om urett­ ferdigheten i å miste spaden. Samtidig må hun kunne høre på Lunas forklaring om hva hun tenkte da hun tok spaden. Var det en mis­forståelse, eller mangler Luna selv­ kontroll? Luna gråter, sier unnskyld og er ­ l­ei seg. Leken er i ferd med å bli ødelagt.

Ihne får støtte av den voksne til å finne en løsning som gjør at Ihne selv kan bruke spaden, men at Luna kan få låne den litt. Leken kommer i gang igjen, og glede og humør råder i sandkassa. a) Hva mener du om denne situasjonen? b) Finnes det tapere eller vinnere i dette eksempelet? c) Hvem av barna får størst mulighet til å utvikle sin sosiale kompetanse? d) Får ett av barna stimulert sin sosiale ­kompetanse på bekostning av det andre? e) Hvordan ville du ha hjulpet Ihne og Luna til å lære i praksis hvordan vi bør omgås hverandre, uten at noen av dem følte at det var et nederlag?

18. Humor, lek og glede er viktige elementer i god sosial kompetanse.

Klassen deles inn i grupper. Dere skal finne bilder eller videoklipp på nettet som viser eller handler om humor, lek og glede i en situa­sjon hentet fra oppvekst-, helse- eller sosialsektoren. Gruppene legger fram funnene sine for resten av klassen. Diskuter i plenum hvilke tanker og følelser dere får etter presentasjonene.

19. Lag et rollespill som viser hvordan empati kommer til uttrykk i handlinger og væremåte.

Elevene skal her vise en konkret tenkt situasjon. Dere filmer rollespillet ved hjelp av ­mobiltelefon, nettbrett eller videokamera.

Rammene for rollespillet er at situasjonen skal være hentet fra ett av disse områdene:

• Oppvekstsektoren

• Helsesektoren

• Sosialsektoren

Husk at det finnes redigeringsprogrammer som er gratis tilgjengelige på en rekke apper eller på Internett.

20. Søk på begrepet sosial kompetanse i forskjellige søkemotorer, som Kvasir, Google eller Yahoo.

a) Ble dette begrepet forklart nokså ulikt på disse søkemotorene, eller var det tilnærmet likt formulert på de tre forskjellige stedene?

58

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

b) Lag et tankekart ved hjelp av tankekartverktøyet Mindomo på Creaza. Husk at du skal få med deg alle de viktigste begrepene som er med i oversikten på side 36 i dette kapittelet.

Kapittel 3

Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for og gi eksempler på hva holdninger, verdier og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiver.

Du skal kunne grunngi og vurdere egne holdninger og væremåter når omsorg og utvikling hos brukeren er målet, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos den andre.

Du skal kunne forklare hva et etisk dilemma er, og gi eksempler på slike dilemmaer.

Du skal lære om:

• Hva verdier er, og få noen eksempler på dette.

• Hva holdninger er, og få noen eksempler på dette.

• Hva menneskesyn er, og få noen eksempler på dette.

Hvordan du gjennom holdningene dine og væremåten din kan vise • omsorg og støtte utviklingen hos den du skal arbeide med, uavhengig av kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå hos personen.

Hva etikk og moral og et etisk dilemma er, og få noen eksempler • på etiske dilemmaer.

Verdier og sosiale normer Verdier er det vi setter pris på og vil kjempe for, det som betyr mye for oss og gjør livet verdt å leve. En del grunnleggende verdier er det stor enighet om i samfunnet. Verdier er også nær knyttet til sosiale normer, som er uskrevne regler for skikk og bruk. Vi har også våre personlige verdier som viser seg i måten vi oppfører oss på i praksis.

Måten vi behandler andre på, enten det er barn eller voksne, henger sammen med hvilke verdier vi har. Verdier er det vi setter pris på og vil kjempe for, det som betyr mye for oss og gjør livet verdt å leve. En del grunnleggende verdier er det stor enighet om i samfunnet. Opplæringsloven for grunnskolen og den videregående skolen nevner en del slike verdier:

• respekt for menneskeverdet og naturen

• åndsfrihet

• nestekjærlighet • tilgivelse • likeverd • solidaritet

Disse verdiene er kalt grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv, og de kommer også til uttrykk i andre religioner og livssyn. Ansatte både i oppvekstsektoren og i helse- og sosialsektoren skal fremme disse verdiene gjennom arbeidet sitt. Verdiene er forankret i menneskerettig­ hetene. Det kan du lese mer om litt senere i dette kapittelet.

Verdier er også nær knyttet til sosiale normer. Mens verdier forteller oss hva som er viktig, forteller sosiale normer oss hva som er riktig. Sosiale normer er uskrevne regler for skikk og bruk, hva som blir sett på som passende og upassende å gjøre. Når vi kjenner normene på et arbeidssted, vet vi hvordan det blir ventet at vi skal oppføre oss der.

Normene varierer i ulike miljøer og aldersgrupper. I barnehagen går ansatte med de klærne de har lyst til å ha på seg, mens det på et legesenter kan være en norm at helsesekretæren skal bruke hvit frakk.

Kunnskap om hvilke normer som gjelder på en arbeidsplass, hjelper oss til å vite hva vi skal gjøre for å bli en del av miljøet.

60

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Nedenfor finner du en oversikt over viktige fagbegreper og ord som er brukt i dette kapittelet.

Verdier

det vi setter pris på og vil kjempe for, det som er viktig for oss (f.eks. likeverd, frihet, solidaritet)

Personlig verdi

verdi som er viktig for hver enkelt (f.eks. ærlighet, renslighet, sjenerøsitet)

(Sosiale) normer

uskrevne regler for skikk og bruk (f.eks. hvordan vi bør omgås i vennegjengen / på en arbeidsplass)

Selvbestemmelse

handler om at en pasient/bruker har rett på informasjon og på å få medvirke ved valg av behandlingsmetode

Brukermedvirkning

prinsippet om at pasienter/brukere skal kunne være med på avgjørelser som gjelder dem selv

Verdikollisjon

når ulike verdier er i strid med hverandre (f.eks. at personlige verdier er i strid med verdier i loven)

Holdning

en oppfatning eller innstilling vi har til en sak eller en person/gruppe over lengre tid

Fordom

en negativ holdning man har til en sak eller en person/gruppe uten at det er noen egentlig grunn til det

Menneskesyn

handler om hva vi tenker om mennesket, og hvilken verdi mennesket har

Menneskeverd

handler om den ukrenkelige verdien til et menneske og de rettighetene vi har etter menneskerettighetserklæringen

Reduksjonistisk syn

et syn som reduserer mennesket på en eller annen måte, som gjør det mindre viktig eller mindre verdifullt

Helhetssyn

et syn som ser menneskets behov i sammenheng, både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov

Etikk

regler og begrunnelser for hva som er rett og galt; sier oss noe om hvordan vi bør oppføre oss mot hverandre og omgivelsene

Moral

hvordan vi faktisk oppfører oss mot hverandre og omgivelsene

Etisk valg

et valg der det er ulike syn på hva som er rett og galt, godt og ondt

Etisk dilemma

et valg som uansett får negative konsekvenser for noen, eller der vi må velge bort en viktig verdi

Yrkesetikk/ yrkesetiske regler/ retningslinjer

regler og begrunnelser for hva som er rett og galt i yrkesutøvelsen, og hvordan vi bør oppføre oss som yrkesutøvere

Oppdragelse

overføring av normer, verdier og holdninger, kunnskap og ferdigheter som skal til for å klare seg i samfunnet; bærer preg av den kulturen vi er en del av

Trakassering

handlinger, uttalelser eller ytringer som har til hensikt å virke krenkende, skremmende, fiendtlige eller ydmykende

Krenkelse

tvinge noen til å bli med på eller la seg utsette for handlinger de ikke vil; kan også være å karakterisere en person med nedsettende ord og beskrivelser

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

61

Personlige verdier Vi utsettes stadig for verdipåvirkning, først og fremst • gjennom oppdragelse i familien • i skolen • i religions- og livssynssamfunn • i fellesskap og samspill med vennegjengen • i fritidsaktiviteter • gjennom massemediene I hverdagen vil de personlige verdiene våre prege måten vi lever på og de valgene vi gjør, f.eks. hvordan vi bruker penger, vår innstilling til miljøet, hvordan vi velger å kle oss, bruker tiden vår og mye annet.

Hvis ærlighet er en viktig verdi for oss, vil vi legge vekt på ikke å lyve eller stjele. Hvis vennlighet er en viktig verdi, vil det vise seg ved at vi forsøker å være høflige og imøtekommende i samhandling med andre.

Eksempel Karen er sterkt engasjert i miljøbevegelsen og handler ofte klær på Fretex. «Vi må gjøre noe for å få en mer ­rettferdig verden», sier hun engasjert til foreldrene sine.

«Dere kan i det minste kjøpe rettferdig kaffe og la være ­å støtte flernasjonale selskaper som utbytter folk i den tredje verden.» Det er Frelsesarmeen som driver Fretex, men det er ikke Karen så opptatt av siden det er miljøsaken hun brenner mest for. Karens besteforeldre støtter Frelsesarmeen med pengegaver. Det gjør de først og fremst fordi organisasjonen hjelper fattige og hjemløse, blant annet ved å dele ut varm mat.

62

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Verdier i oppvekst-, helse- og sosialsektoren Oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren bygger på bestemte verdier som du som yrkesutøver må holde deg til i arbeidet ditt. Det kan bli en verdikollisjon hvis en ansatt har personlige verdier som er helt annerledes enn de verdiene som skal gjelde på arbeidsplassen. I yrkeslivet er det de verdiene som står i lovene, som har forkjørsrett.

Oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren bygger på bestemte verdier. Disse verdiene skal du som yrkesutøver fremme i arbeidet ditt. Noen av disse verdiene er tatt med i de norske lovene. Det gjelder for eksempel de verdiene som har med opplæringen i skolen å gjøre, de som ble nevnt på side 60.

Selvbestemmelse er et eksempel på en viktig verdi i helse- og sosialsektoren. Pasienter har rett til informasjon og til å medvirke ved valg mellom ulike undersøkelses- og behandlingsmetoder. Brukeren skal alltid stå i sentrum og skal få vite hvilke valgmuligheter som finnes. I samarbeid med brukeren skal helsearbeideren legge til rette for en best mulig behandling. Dette prinsippet kaller vi brukermedvirkning.

Hvilke verdier tror du er viktige for de som engasjerer seg i miljøvernsaken? Nevn noen verdier som er viktige for deg.

Andre viktige verdier i helse- og sosialsektoren er • å ta vare på liv og helse • å ha respekt for den enkeltes verdighet • å gi alle like god behandling, uavhengig av kultur, religion, livsførsel eller funksjonsnivå Mange av disse verdiene er beskrevet i de yrkesetiske retningslinjene for forskjellige yrker. Du kan lese mer om det i Yrkesutøvelse, kapittel 3.

Verdikollisjoner Hva skjer hvis de personlige verdiene vi har, kolliderer med de verdiene som lovgivningen legger til grunn for arbeidet i helse- og sosial­ sektoren og i oppvekstsektoren? Jo, da får vi en verdikollisjon.

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

63

Eksempel

Ali er barne- og ungdomsarbeider og arbeider i en barnehage. Han har vokst opp med at lydighet er en viktig verdi. Hvis barn ikke oppfører seg ordentlig, har voksne rett til å gi dem en omgang juling, mener han. Det er den måten de lærer på, og det skader ikke.

Kan Ali arbeide i barnehagen når han har slike oppfatninger? Det er forbudt å slå barn i Norge, og Ali kan bli politianmeldt hvis han slår, også om det bare er en ørefik. Han kan heller ikke formidle holdningene sine til foreldrene til barna. Dersom han forstår at noen foreldre slår barna sine, er han forpliktet til å prøve å forklare hvorfor det er skadelig.

Vi ser at det kan være svært vanskelig for Ali å arbeide i barnehagen hvis han ikke er villig til å endre verdisyn på dette området. Uansett må han underordne sine egne verdier under de verdiene som barnehagen bygger på. I yrkeslivet er det de verdiene som står i de norske lovene som har forkjørsrett. Hvis en ikke kan formidle eller praktisere disse verdiene, må en finne seg et annet yrke.

?

a) Hva er sosiale normer? Hvorfor har vi slike normer? b) Hva mener vi med verdier? Nevn noen viktige verdier i samfunnet vårt. c) Beskriv noen verdier som er viktige i oppvekstsektoren eller i helse- og sosialsektoren.

64

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Holdninger En holdning er en oppfatning eller innstilling vi har til en sak eller en person i lengre tid. Holdningene våre bygger på de verdiene vi har. Holdninger dannes helt fra tidlig barndom ved at barn etterligner mennesker de ser opp til, og etter hvert identifiserer seg med. Ny kunnskap og erfaring kan bidra til å skape holdningsendringer.

Hvordan dannes holdninger? Å identifisere seg med en person betyr at en føler seg knyttet til den andre og ønsker å ligne vedkommende.

Eksempel

Holdninger dannes helt fra tidlig barndom. Barn etterligner mennesker de ser opp til og etter hvert identifiserer seg med. Når en identifiserer seg med en annen, har en et ønske om å ligne den andre personen, og er knyttet til ham eller henne i følelsene. Da er det lett å overta personens holdninger, verdier og væremåter ukritisk. Den en identifiserer seg med, blir en modell på godt og vondt.

Anita er 15 år og har begynt å gå i ungdomsklubben på fredagskveldene. Hun er avstandsforelsket i Stein, som er barne- og ungdomsarbeider der. I venninnegjengen til Anita er det flere som har begynt å bruke snus, og Anita har prøvd selv noen ganger. Stein er imidlertid sterkt imot alt som heter tobakk.

«Snus er direkte usexy, jeg vil iallfall aldri kysse ei jente som snuser», sier han en kveld med glimt i øyet. Anita bestemmer seg for å kutte ut snus heretter.

Tenåringer som går i ungdomsklubb eller idrettslag, identifiserer seg ofte med lederne der. Da legger de merke til hvordan lederne oppfører seg, og ofte gjør de ledernes holdninger og verdier til sine. Derfor er det så viktig at de som arbeider i oppvekstsektoren, er positive forbilder for barn og unge.

Holdningsendring forpliktelse – noe vi føler at vi må eller bør gjøre

Etter hvert blir holdninger dypt forankret i personligheten. Da er de ikke lenger noe vi handler ut fra bare fordi vi etterligner andre. Holdningene blir en del av personligheten og den måten vi forstår oss selv på. Slike holdninger er varige og vanskelige å forandre. De kjennetegnes av en sterk indre forpliktelse og er knyttet til følelser. Religiøse og politiske holdninger er eksempler på slike holdninger. De henger ofte sammen med hele vår måte å tenke og forstå verden på.

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

65

Spiser du fem om dagen?

Det er ofte vanskelig å forandre holdninger, særlig de som er dannet i tidlig barndom og er dypt forankret i oss. Slike holdninger er ofte knyttet til sterke følelser som frykt, kjærlighet eller sinne. Andre holdninger kan være mer overflatiske og lettere å påvirke. Ny kunnskap kan være det første skrittet på vei mot en holdningsendring. Men følelsesmessig påvirkning og ny erfaring er jo viktig når det gjelder å forandre holdninger. Det er den tanken som ligger bak myndighetenes holdningskampanjer for å få oss til å endre holdning på forskjellige områder. Ved å formidle ny kunnskap og påvirke følelsene våre vil de for eksempel prøve å få oss til å praktisere en sunnere livsstil på en del områder.

Det er praksis som viser om vi har forandret holdning. Det hjelper ikke om vi sier at vi har en positiv holdning til for eksempel sunn mat, hvis vi aldri spiser frukt og grønt. Den egentlige holdningen vår skinner da igjennom, og den heter kanskje likegyldighet?

Fordommer Frykt og usikkerhet skaper ofte fordommer. En fordom er en fastlåst negativ holdning overfor en sak eller en person, og denne holdningen bygger ikke på fakta. Den kan være helt uten grunn og bygge på mang­ lende kunnskap eller på feil informasjon.

Tenk på en situasjon der du en gang ble møtt med en fordomsfull innstilling hos et annet menneske.

Hva er det som gjør at du vil kalle den innstillingen en fordom?

Kan vi også ha positive fordommer?

66

Holdninger består av kunnskaper og følelser, og de gir seg som regel utslag i bestemte handlinger eller væremåter. Det er ofte følelsene som er viktigst når holdninger blir dannet. Noen ganger er vi ikke helt klar over hvilke holdninger som styrer oss. Vi bare opplever dem, for eksempel som en uklar motvilje som preger det vi tenker og gjør, eller som en positiv drivkraft som gir glede og pågangsmot.

Frykt og usikkerhet skaper ofte fordommer. En fordom er en fastlåst negativ holdning overfor en sak eller en person, og denne holdningen bygger ikke på fakta. Den kan være helt uten grunn og bygge på ­manglende kunnskap eller på direkte feil informasjon. Vi kan utfordre våre egne fordommer ved å undersøke om det vi tenker om en person eller en gruppe, stemmer i praksis.

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Eksempel

Iversen er skeptisk til innvandrere. Han mener at de tar jobbene fra nordmenn og lager uro og bråk i samfunnet. De får masse penger fra staten og lever i luksus og overflod.

I motsetning til Iversen er Klara Arntsen svært positiv til innvandrere. Hun ble kjent med en irakisk kvinne i nabolaget for noen år siden, og de prater om alt mulig når de møtes. De har mye felles, selv om de har ulik kulturell bakgrunn. Klara Arntsen synes dessuten at hun har lært mye om et land hun tidligere ikke visste noe om, og hun har lært å like mat hun aldri hadde hørt om før.

Les mer Generalisering og stereotypier Fordommer kan også oppstå ved at en negativ erfaring med én person blir gjort til en generell regel som gjelder alle personer i den samme gruppa. La oss tenke oss at Iversen bodde i blokk og hadde en nabo med innvandrer­bakgrunn. Denne naboen kom han dårlig overens med, blant annet fordi naboen ikke fulgte opp pliktene sine. Naboen sluntret unna gangvasken og var lite nøye med søppel. Dette irriterte Iversen veldig, og det skapte en negativ holdning hos ham overfor alle innvandrere. Generalisering kaller vi dette at vi overfører egenskaper hos én person til en hel gruppe.

Stereotypier er et beslektet fenomen. En stereotypi handler om en fastlåst og inngrodd forestilling som blir brukt om en hel gruppe mennesker. Mennesker fra USA blir for eksempel ofte framstilt som vennlige,

omgjengelige og tolerante, men også som selvgode og dominerende. Nordmenn blir ofte beskrevet som innadvendte og lite gjestfrie. Vi vet selvsagt at ikke alle fra USA er selvgode, og at ikke alle nordmenn er innadvendte. Likevel blir slike merkelapper satt på hele gruppa. Faren ved slike stereotype oppfatninger er at vi møter det enkelte menneske med en fordom, som vi så føler vi får bekreftet, f.eks. bare på grunnlag av en liten kommentar.

Johnson fra USA var på forretningsreise i Norge. I forbindelse med en middagsmottakelse fortalte han sin forretningsforbindelse, Kristiansen, at hans far eide en stor varekjede i USA. «Typisk amerikaner», tenkte Kristiansen, «de skryter og tror de eier hele verden.»

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

67

Egne holdninger i arbeid med mennesker I arbeid med mennesker er det viktig at du er klar over hvilke holdninger du selv har, f.eks. til mennesker som har en annen bakgrunn, andre

Hva slags holdninger tyder dette ansikts­ uttrykket på?

verdier og holdninger, og som oppfører seg annerledes enn du selv ville ha gjort.

Yrkesutøvere i helse- og sosialsektoren må ofte ta seg av mennesker som trenger hjelp og støtte, og som derfor er avhengige av å bli møtt med respekt, omsorg og evne til innlevelse i et annet menneskes situasjon. Derfor er det viktig i arbeid med mennesker at du er klar over hvilke holdninger du har. Det gjelder ikke minst overfor mennesker som har en annen bakgrunn og andre verdier og holdninger enn du har, og som oppfører seg annerledes enn du selv ville ha gjort.

Det kan være nyttig å stoppe opp i hverdagen og tenke igjennom: Hvordan oppførte jeg meg nå, og hvorfor gjorde jeg det? Hvordan opplevde brukeren eller pasienten det jeg sa og gjorde? Bør jeg endre holdningene mine på noen områder? Når du tenker igjennom slike spørsmål, kan du bli mer klar over hvilke holdninger du har, og hvordan du virker på andre.

En helsefagarbeider er på hjemmebesøk hos en eldre mann som røyker tett. Hvis hun utbryter: «Jeg synes du burde slutte å røyke», vil denne mannen neppe oppleve at han blir møtt med aksept og forståelse. I stedet for å undersøke hva han tenker og ønsker og trenger, dytter hun sin egen holdning til tobakk på mannen. Men et valg om røykestans må komme fra mannen selv.

?

a) Nevn noen holdninger som er viktige i arbeid med mennesker. b) Hvordan dannes holdningene våre? c) Hva vil det si å ha en fordom mot noe? d) Hva kan du gjøre for å bli klar over dine egne holdninger?

68

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Menneskesyn Menneskesyn handler om hva vi tenker om mennesket, og hvilken verdi mennesket har. FNs menneskerettighetserklæring slår fast at alle mennesker har samme verdi og rettigheter. Mange steder i verden krenkes menneskeverdet. Menneskeverdet kan blant annet begrunnes ut fra både et kristent og et humanistisk livssyn.

Personligheten og vår måte å være på utvikler vi i nært samspill med andre mennesker. Vi blir preget av det miljøet vi vokser opp i, og den kulturelle og religiøse eller livssynsmessige bakgrunnen vår. Enten du er deg det bevisst eller ikke, har du et menneskesyn som preger den inn­ stillingen du har overfor andre menesker. Menneskesyn handler om hva vi tenker om mennesket, og hvilken verdi mennesket har.

Det som er bevisst, er gjennomtenkt og avklart.

Har du opplevd situasjoner der ikke alle er blitt behandlet som likeverdige? Hvordan kunne situasjonen ha blitt annerledes hvis du eller andre hadde hatt en annen holdning?

Vårt eget menneskesyn viser seg i praksis i de holdningene vi har overfor andre, og i måten vi møter og behandler mennesker på. For den som har et omsorgs- eller serviceyrke, er det derfor spesielt viktig å ha et bevisst forhold til hvordan en ser på mennesket.

Menneskeverd og menneskerettigheter Spørsmålet om menneskets verdi – menneskeverdet – henger sammen med hvilket menneskesyn vi har. Under den andre verdenskrigen ble jøder, romfolk, funksjonshemmede og homofile i Tyskland og tyskokkuperte områder sett på som mindreverdige og uønsket av nazistene.

Mange millioner mennesker ble sendt til konsentrasjonsleirer og utryddet. Etter krigen, i 1948, fikk vi derfor FNs menneskerettighetserklæring.

Den slår fast at alle mennesker er født frie, med samme menneskeverd og med rettigheter som ikke skal krenkes. Menneskerettserklæringen er en del av det norske lovverket.

Fortsatt skjer det alvorlige overgrep mot menneskeverdet mange steder i verden, ofte i forbindelse med krig, konflikter og fattigdom. Mennesker blir utsatt for vold, krenkelser og utnyttelse. Også her i vårt land opplever noen krenkelser av menneskeverdet. Det kan være mennesker som blir mishandlet på ulike måter, noen som blir trakassert på grunn av hudfargen sin, eller barn som blir mobbet.

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

69

Mange skoleungdommer reiser på tur med de hvite bussene til dødsleiren i Auschwitz. Slik får de et innblikk i de grusomme overgrepene som skjedde der.

I hverdagen avslører språk og handlinger om vi ser på andre mennesker som likeverdige. Mange elever med lese- og skrivevansker er blitt kalt «dumme» eller «håpløse» og fikk ikke forståelse og hjelp. Eldre som klager på grunn av smerter eller ensomhet, er blitt omtalt som «masete» – av pleiere. Hvis vi er oss bevisste at alle mennesker er like verdifulle, vil det gi seg utslag i hvordan vi snakker til hverandre og i måten vi behandler hverandre på.

Ulike begrunnelser for menneskets verdi Religion og livssyn er med og påvirker menneskesynet vårt. I Norge bygger lovverket og skolen på kristne og humanistiske verdier. I kristendommen er menneskets verdi begrunnet med troen på at alle mennesker er skapt av Gud i Guds bilde og derfor er like mye verd. Livet er Guds gave, og ingen har rett til å krenke eller skade en annens liv.

Humanisme er en samle­betegnelse på tanker og holdninger fra mange forskjellige filosofer og tenkere som opp igjennom historien har satt mennesket i sentrum.

Hva mener du om disse begrunnelsene for alle menneskers likeverd?

70

Humanistisk livssyn tar ikke stilling til om det finnes noen Gud. ­Mennesket er her et produkt av natur og utvikling, men skiller seg fra dyra ved at det har fornuft, samvittighet og en fri vilje. Menneskeverdet begrunnes i troen på mennesket selv. Mennesket er unikt og verdifullt, rett og slett fordi det er menneske.

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Psykologiske perspektiver Psykologi er læren om sjelen eller sinnet og handler om hvordan mennesket tenker, føler, handler og utvikler seg.

Et reduksjonistisk menneskesyn reduserer mennesket, gjør det mindre,

Et perspektiv er en måte å forstå noe på.

Hvorfor blir vi mennesker som vi blir, og er det forutbestemt hvordan livet vårt vil utvikle seg? I hvilken grad har et menneske frihet og mulighet til å forandre seg? Psykologer har utviklet forskjellige teorier som gjør at de svarer ulikt på disse spørsmålene. Disse teoriene kan vi dele i to hovedgrupper: • de som i hovedsak har et reduksjonistisk syn på mennesket • de som har et helhetssyn på mennesket

slik som når legen ser pasienten kun som en kropp det er noe galt med.

I dag legges det vekt på et helhetssyn: Vi må ta hensyn til sammenhengene i menneskets liv og til samspillet mellom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige forhold.

Et reduksjonistisk syn på mennesket Et reduksjonistisk syn på mennesket er et syn som reduserer mennesket på en eller annen måte, som gjør det mindre.

Det skjer blant annet hvis helsepersonell bare ser på en pasient som en kropp som det er noe galt med. Da blir mennesket redusert til en diagnose, f.eks. en kreftpasient, en hjertepasient, en person med lårhalsbrudd osv.

På samme måte reduseres mennesket hvis en som er rusmisbruker, bare blir behandlet som et offer for omstendighetene, som en person uten mulighet til å ta ansvar for seg selv eller gjøre valg som kan endre livssituasjonen. Da blir det lagt vekt på arv og miljøbakgrunn på en slik måte at man ikke klarer å se muligheter for forandring.

Eksempel Hva slags menneskesyn kommer til uttrykk i ­samtalen mellom de to sosialarbeiderne?

«Det nytter ikke å hjelpe Henrik til å komme ut av rusmisbruket», sukket sosial­ arbeideren oppgitt. «Både faren hans og onkelen hans er akkurat likedan, de har vært rusmisbrukere i årevis.» «Jo da», svarer en kollega, «jeg hadde en samtale med Henrik i går, og jeg tror han begynner å bli motivert for et behandlingsopplegg. Det er håp for alle.»

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

71

Et helhetssyn på mennesket I alle yrker i helse- og sosialsektoren legger vi i dag vekt på at helse­ personell skal ha et helhetssyn på mennesket, der både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige forhold spiller inn. Mennesket er en kropp, men det er også et åndsvesen: Vi kan tenke og snakke, vi vet at vi lever, og vi vet at vi skal dø en gang. Vi er kreative og skapende. Vi kan gjøre valg ut fra våre verdier, vår fornuft og vår samvittighet. Psykiske og sosiale forhold er også viktige. Ingen kan leve alene, vi er avhengige av fellesskap med andre for å kunne ha det godt.

Et helhetssyn på mennesket tar hensyn til alle disse ulike forholdene:

Har du opplevd at noen har sett på andre med et helhetssyn – eller det motsatte?

For å kunne ta oss av mennesker på en god måte må vi være klar over K 03.1 samspillet mellom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige forhold i hvert enkelt menneskes liv. Ut fra et slikt helhetssyn kan vi se ulike sider ved menneskelivet i sammenheng. På den måten får vi også tatt hensyn til at hvert menneske er spesielt og har sin egen personlighet.

Med et helhetlig menneskesyn vil sosialarbeideren fra eksempelet på side 71 forsøke å forstå hvordan Henriks bakgrunn og familieforhold har ført til at han begynte å ruse seg. Samtidig vil hun også prøve å finne ut hvilke valgmuligheter og ressurser han har, hva som er viktig for ham, hvordan han kan ta ansvar for livet sitt, og hvordan han kan få hjelp til endring.

72

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Eksempel

Ahmed er innlagt på sykehus for å bli undersøkt med tanke på hjertesykdom.

Han er nedfor og får nesten ikke i seg mat. En helsefagarbeider spør hvorfor han har så dårlig matlyst. Er han kanskje bekymret for prøvene han skal ta?

Ahmed nikker, men helsefagarbeideren forstår at det er mer som plager ham.

Etter en stund kommer det fram at han savner den maten han er vant med, og han er dessuten bekymret fordi han ikke får praktisert de religiøse renselsesritualene han som muslim er forpliktet til før måltider.

Når helsefagarbeideren forstår at det er mange forhold som påvirker Ahmeds matlyst, kan hun hjelpe ham med de tingene hun har mulighet til å gjøre noe med. Hun kan for eksempel sørge for at han får informasjon om de prøvene han skal igjennom, slik at frykten hans blir mindre, og hun kan legge til rette for de religiøse ritualene han skal gjøre før måltider.

?

a) Hva mener vi med menneskesyn? b) Hva sier FNs menneskerettighetserklæring om menneskets verdi? c) Gi noen eksempler på hva vi mener med krenkelser av menneskeverdet. d) Hvordan begrunner et kristent og et humanistisk livssyn menneskets verdi? f) Hva menes med et reduksjonistisk syn på mennesket? e) Hvilke forhold legger et helhetssyn på mennesket vekt på?

Etiske valg og etiske dilemmaer Etiske valg vil si situasjoner der vi må ta stilling til hva som er rett og galt, og hvilke verdier vi skal legge størst vekt på. Etikk er regler og begrunn­ elser for hva som er rett og galt. Etikken sier hvordan vi bør oppføre oss mot hverandre og omgivelsene. Moral handler om hva vi gjør i praksis.

Hvilke valg i hverdagen din kan være vanskelige?

I dagliglivets mange valgsituasjoner handler vi ofte automatisk. Vi vet godt hvilken vei vi skal ta til skolen, om vi skal ta på oss jakke eller ikke. Slike valg skjer av seg selv. Andre ganger må vi velge mellom to ting som begge er ønskelige, altså mellom ulike verdier. Mange skoleungdommer kan komme i en konflikt fordi de må velge mellom å lese lekser og å ha en jobb som kan gi inntekter. De vil gjerne gjøre det bra på skolen, men de ønsker samtidig å tjene penger. Ofte blir det vanskelig å få gjort begge deler samtidig, og man må velge.

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

73

Virkelig vanskelig blir det først når det er snakk om etiske valg. Det er valg der det er ulike syn på hva som er rett og galt, godt og ondt. Vil du tie stille eller vil du si fra når du ser at en klassekamerat eller kollega blir urettferdig behandlet? Vil du ta abort hvis du blir uønsket gravid?

Valgene kan være mange og vanskelige.

Etikk og moral Det som skiller etiske valg fra andre valg i hverdagen, er altså at vi må ta stilling til hva som er rett og galt, og hvilke verdier vi skal legge størst vekt på. Noen ganger vet vi med en gang hva som er det riktige å gjøre. Vi behøver for eksempel ikke å lure på om det er rett eller galt å naske sjokolade fra en butikk. Lovverket har klare regler som forteller hva vi skal gjøre. Like fullt står vi i en etisk valgsituasjon fordi muligheten for å bryte loven jo er der.

Etikk er regler og begrunnelser for hva som er rett og galt. Etikken sier oss hvordan vi bør oppføre oss mot hverandre og omgivelsene.

Moral handler om hva vi gjør i praksis. Vi kan si at etikken er teorien for rett og galt, mens moralen er hvordan vi oppfører oss i praksis.

Gjennom oppdragelsen i hjemmet, i barnehagen og på skolen får vi alle med oss en grunnleggende forståelse av hva som er rett og galt, godt og ondt, og hvilke regler og idealer vi bør prøve å følge i livet. Eksempler på slike etiske regler er at du skal ikke lyve, du skal ikke stjele, og du skal ikke drepe. Reglene hjelper oss til å orientere oss i livet, utvikle samvittighet og handle rett.

Etiske valgsituasjoner I etiske valgsituasjoner i yrkessammenheng kommer de personlige verdiene og holdningene våre fram. Sentrale verdier i oppvekst-, helseog sosialsektoren blir mer synlige, og vi må ta hensyn til lover og yrkesetiske regler og sosiale normer og oppfatninger av hva som er rett og galt (etikk og moral). Når en situasjon er så vanskelig at vi ikke vet hva som er det riktige å gjøre, står vi i et etisk dilemma.

74

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

I arbeid med mennesker kommer vi ofte i etiske valgsituasjoner. Vi må ta stilling til hvordan det er rett å handle. Det som gir oss et grunnlag for å ta valg, er • personlige verdier og holdninger • sentrale verdier i oppvekst-, helse- og sosialsektoren • lover og yrkesetiske regler • sosiale normer og oppfatninger av hva som er rett og galt (etikk og moral) Yrkersetiske retningslinjer er nedskrevne regler og begrunnelser for hva som er rett og galt i yrkesutøvelsen, og hvordan vi bør oppføre oss som yrkesutøvere i vårt yrke. Med et slikt grunnlag vet vi oftest hva som er rett å gjøre, men det kan koste en del å følge sin overbevisning.

Eksempel

Hvilke verdier og normer handler det om i denne situasjonen?

Det skal være fest i barnehagen, og en kollega har kjøpt inn pølser. Du vet at to av barna er muslimer. De har ikke lov til å spise svinekjøtt, og du nevner det for kollegaen din. Hun sier: «Pytt pytt, vi sier bare at det er kyllingpølser. Det de ikke vet, har de ikke vondt av.»

Her står du overfor et valg: Enten kan du å la være å si noe og dermed lyve for barna – i stedet for å si til kollegaen at dette er uakseptabelt.

Eller du kan ta opp problemet med kollegaen og risikere at det utvikler seg til en mer alvorlig konflikt der også overordnede blir trukket inn.

Hva ville du selv ha gjort her? Begrunn svaret ditt.

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

75

Etiske dilemmaer

Eksempel

I situasjonen i forrige avsnitt ble du stilt overfor et etisk valg. Ut fra yrkesetiske retningslinjer er det lett å se hva som er det riktige å gjøre. Det vanskelige i situasjonen er at avgjørelsen kan føre til en konflikt med en kollega. Noen ganger kan en situasjon være så vanskelig at vi ikke vet hva som er rett å gjøre. Lovverket sier ikke noe om den aktuelle situasjonen, og det er ikke gitt hva som er den beste løsningen. Å lyve er jo heller ikke riktig. Valget får uansett negative konsekvenser for noen, eller vi kan bli tvunget til å velge bort en viktig verdi uansett hva vi velger. Da sier vi at vi står i et etisk dilemma. Et dilemma vil si en knipe, et vanskelig valg.

Mona, som er apotektekniker, har i flere uker registrert at det er forsvunnet beroligende legemidler fra lageret på apoteket. Hun vet at Kari, en kollega, sliter med depresjon og har brukt en del medisiner tidligere. Derfor har hun en mistanke om at det er Kari som forsyner seg fra lageret, men hun har ingen bevis for det. Mona tenker mye på hva hun skal gjøre. Hun må rapportere til eieren av apoteket at det er forsvunnet medisiner. Skal hun da nevne ­mistanken sin mot Kari, eller skal hun bare si at hun ikke vet noe? Skal hun ta det opp med Kari? Mona står i et etisk dilemma. Hva er rett å gjøre?

Har du opplevd å være i et etisk dilemma? Hva skjedde?

I dette eksempelet vet Mona selvsagt godt at den som stjeler fra lageret, gjør noe galt, både ut fra de yrkesetiske retningslinjene og ut fra lovverket. Men problemet er ikke løst med det. Mona må tenke igjennom hva hun skal gjøre, og hva følgene kan bli av det hun da gjør. Hvis hun snakker med Kari om den mistanken hun har, hva vil da skje? Vil Kari innrømme det hvis det er hun som har tatt legemidlene? Bør Mona vente og se om hun kan finne bevis for at det er Kari som har gjort det?

Hva vil skje hvis hun nevner mistanken sin for apotekeieren? Hvilke følger kan det få hvis Kari misbruker legemidler på jobb? Kan det føre til at Kari gjør alvorlige feil som kan gå ut over kundene? Det er mange vanskelige spørsmål her som det er viktig å tenke igjennom.

I en etisk valgsituasjon må vi tenke igjennom dette: • Hvilke valgmuligheter har vi?

• Hvilke verdier handler dette valget om?

• Hvilke følger får de forskjellige valgene nå og på lang sikt?

• Hvilke lover og regler er aktuelle i situasjonen?

• Hva er viktigst for meg og andre dette gjelder?

Som ansatt i oppvekst- eller helse- og sosialsektoren vil du stadig oppleve etiske dilemmaer i arbeidshverdagen.

76

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Les mer Eksempler på etiske dilemmaer På vei til jobb en morgen så Signe at folk foran henne gikk i en bue utenom en svart bylt på fortauet. Da hun kom nærmere, så hun at det var en mann i en skitten frakk. Hadde han drukket og lå og sov rusen ut, eller var han bevisstløs? Signe tenkte på om hun burde gjøre noe for å hjelpe, men hva om han hadde hiv eller andre smittsomme sykdommer? Og ingen andre gjorde jo noe, så hvorfor skulle hun gjøre det? Andre hadde sikkert bedre greie på førstehjelp enn hun, og det var vel best å ikke bli innblandet. Kanskje noen allerede hadde tilkalt ambulanse eller politi? Hvis hun stoppet nå, ville hun komme for sent på jobben i barnehagen, og det ville skape problemer for de andre. Hva skulle hun gjøre?

Slike vurderinger og overveielser gjør vi når vi opplever en vanskelig situasjon der flere hensyn står mot hverandre. I ettertid kan det da være nyttig å tenke igjennom hva som ble avgjørende for det valget vi gjorde. La oss si at Signe valgte å gå på jobb, mens hun håpet at noen andre tok seg av mannen. Senere på dagen tenkte hun over situasjonen igjen, og plutselig slo det henne: Ville hun ha gjort det hvis mannen hadde hatt på seg en fin dress? Tenk om det hadde vært faren hennes! Disse nye tankene gjorde kanskje at hendelsen kom i et nytt lys.

Opplevelse + refleksjon = erfaring. Erfaring er en del ­ av det grunnlaget vi har for å velge når vi står overfor etiske dilemmaer. Derfor er det alltid viktig å tenke igjennom slike vanskelige valg, for da blir opplevelsen gjort om til erfaringer som vi kan lære av.

?

Vi skal ta for oss ett dilemma til: Sondre er helsefagarbeider og oppmuntrer en beboer på sykehjemmet til å stelle håret sitt selv. Hun sitter i rullestol og trenger mye hjelp, men dette er noe hun kan klare selv, mener han, og det er hun enig i. Hun vil gjerne være så selvhjulpen som mulig. Men resultatet ble alt annet enn vellykket. Han triller beboeren inn på dagligstua med håret komisk strittende til alle kanter.

Flere av dem som sitter i dagligstua, ler åpenlyst når de ser henne.

Burde Sondre ha tatt over og gredd håret hennes slik at hun så ordentlig ut, eller var det viktigere at hun fikk opplevelsen av å klare seg selv?

a) Hva mener vi med etikk og moral? b) Hva er forskjellen på etiske valg og andre valg vi gjør? c) Hvilke forhold er det viktig å tenke igjennom når vi står i en etisk valgsituasjon? d) Hva er et etisk dilemma?

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

77

Sammendrag • Verdier er det vi setter pris på og vil kjempe for,

• Menneskesyn handler om hva vi tenker om

det som betyr mye for oss og gjør livet verdt å

mennesket, og hvilken verdi mennesket har.

leve. En del grunnleggende verdier er det stor

FNs menneskerettighetserklæring slår fast at

enighet om i samfunnet. Verdier er også nær

alle mennesker har samme verdi og rettigheter.

knyttet til sosiale normer, som er uskrevne

Mange steder i verden krenkes menneskeverdet.

regler for skikk og bruk. Vi har også våre

Menneskeverdet kan blant annet begrunnes ut

­personlige verdier som viser seg i måten vi

fra både et kristent og et humanistisk livssyn.

opp­fører oss på i praksis.

• Et reduksjonistisk menneskesyn reduserer

• Oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren

mennesket, gjør det mindre, slik som når legen

bygger på bestemte verdier som du som yrkes-

ser pasienten kun som en kropp det er noe galt

utøver må holde deg til i arbeidet ditt. Det kan

med. I dag legges det vekt på et helhetssyn: ­Vi

bli en verdikollisjon hvis en ansatt har person-

må ta hensyn til sammenhengene i menneskets

lige verdier som er helt annerledes enn de

liv og til samspillet mellom fysiske, psykiske,

verdiene som skal gjelde på arbeidsplassen.

sosiale og åndelige forhold.

I yrkeslivet er det de verdiene som står i lovene, som har forkjørsrett.

• Holdningene våre bygger på de verdiene vi har.

• Etiske valg vil si situasjoner der vi må ta stilling til hva som er rett og galt, og hvilke verdier vi skal legge størst vekt på. Etikk er regler og

En holdning er en oppfatning eller innstilling vi

­begrunnelser for hva som er rett og galt.

har til en sak eller en person i lengre tid.

Etikken sier hvordan vi bør oppføre oss mot

Holdninger dannes helt fra tidlig barndom ved

hverandre og omgivelsene. Moral handler om

at barn etterligner mennesker de ser opp til, og

hva vi gjør i praksis.

etter hvert identifiserer seg med. Ny kunnskap og erfaring kan bidra til å skape holdnings­ endringer.

• Frykt og usikkerhet skaper ofte fordommer. En

• I etiske valgsituasjoner i yrkessammenheng kommer de personlige verdiene og holdningene våre fram. Sentrale verdier i oppvekst-, helseog sosialsektoren blir mer synlige, og vi må ta

fordom er en fastlåst negativ holdning overfor

hensyn til lover og yrkesetiske regler og sosiale

en sak eller en person, og denne holdningen

normer og oppfatninger av hva som er rett og

bygger ikke på fakta. Den kan være helt uten

galt (etikk og moral). Når en situasjon er så

grunn og bygge på manglende kunnskap eller

vanskelig at vi ikke vet hva som er det riktige ­

på feil informasjon.

å gjøre, står vi i et etisk dilemma.

• I arbeid med mennesker er det viktig at du er klar over hvilke holdninger du selv har, f.eks. til mennesker som har en annen bakgrunn, andre verdier og holdninger, og som oppfører seg annerledes enn du selv ville ha gjort.

78

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling

Arbeidsoppgaver 7. Hvordan er du påvirket av dine holdninger når du er ute i praksis i programfagene og møter dine brukere, pasienter eller barn og unge?

1. Siden du nå går på helse- og oppvekstfag, har du valgt en yrkesvei som krever at du skal omgås mennesker uavhengig av evnenivå, kulturell bakgrunn og livsstil. Hvilke tanker gjør du deg om dette?

2. Gi noen eksempler på verdier som har endret seg de siste 30 årene.

3. Ta kontakt med en barnehage i nærheten og snakk med noen av de ansatte om hvilke verdier de legger vekt på i samhandlingen med barna.

Hvordan viser det synet de har på barna, seg i praksis i aktiviteter i barnehagen, f.eks. når det gjelder mulighetene barna har til medvirkning?

4. a) Diskuter hva som ligger i de verdiene som opplæringsloven legger til grunn for ­virksomheten i skolen, se side 60.

b) Gi eksempler på hvordan disse verdiene kan gi seg utslag i praksis.

c) Finn opplæringsloven på nettet og se hvilke andre verdier som også blir omtalt der.

9. Beskriv menneskesynet i humanismen, i kristen­dommen og i en annen religion som dere kjenner til. Lag en plakat som viser det dere kom fram til.

5. Tenk deg disse situasjonene: • Du oppsøker et legekontor og blir henvist til en lege som har en annen etnisk bakgrunn enn du selv har. Han snakker gebrokkent norsk. Hva slags tanker og følelser får du?

• Du går forbi en rusmisbruker som sitter på gata og ber deg om penger. Hva slags tanker og følelser får du?

Hvordan vil du beskrive holdningene dine i disse to tilfellene? Hvordan kommer holdning­ene dine til uttrykk?

6. Hvorfor er det så vanskelig å forandre holdninger?

a) Har du forandret holdning på noen områder?

b) Hva påvirket deg i tilfelle til å forandre holdning?

8. Tenk deg at du arbeider på et sykehjem og ser at klokka til fru Lund ringer. Den har ringt mange ganger de siste timene, og fru Lund har da hver gang spurt om mange forskjellige ting som du opplever som bagateller.

a) Hva tenker du om fru Lund i denne situasjonen? Ville du ha blitt irritert på henne, oppgitt, fått medfølelse med henne eller fått andre følelser?

b) Hva kunne du ha gjort for å møte fru Lund på en god måte i denne situasjonen?

c) Spill situasjonen som et rollespill.

10. Er et menneske som har en alvorlig utvik­lings­­ hemning, og som derfor ikke kan snakke eller bevege seg, like mye verdt som en professor på universitetet som forsker på behandlingsformer til hjelp for kreftsyke? Begrunn svaret ditt.

11. Les eksempelet med Henrik på side 71.

Diskuter hvilke holdninger og menneskesyn som ligger til grunn for det de to sosial­ arbeiderne sier. I hvilken grad mener du ­mennesket blir bestemt av forhold som har med arv og miljø å gjøre? Hva slags ansvar har hvert enkelt menneske for livet sitt, og hva slags ansvar har samfunnet for å hjelpe?

Spill en samtale mellom Henrik og en sosial­ arbeider som et rollespill med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn.

12. Diskuter i grupper hvilken verdi det har å være fullt klar over sitt eget menneskesyn.

Kapittel 3 • Verdier, holdninger, menneskesyn og etikk

79

13. Gi eksempler på enkle og uproblematiske valg du tar i dagliglivet.

a) Beskriv så et etisk valg du gjorde en gang som du opplevde som vanskelig.

b) Hvorfor var det vanskelig?

c) Hvilke forhold var med på å avgjøre valget?

14. Les fordypningsstoffet om etiske dilemmaer på side 77. Diskuter det dilemmaet som helse­fagarbeideren sto overfor i eksempelet.

Hva ville du ha gjort, og hvorfor?

15. Det er forskjell på å ha en overbevisning om hva som er rett og galt, og å dømme en annen. Forklar forskjellen og hvorfor det er viktig for en yrkesutøver å ikke ha en ­dømmende holdning overfor andre.

16. En kvinne på et sykehjem nektet å ta imot behandling fra helsepersonell, og hun grodde til slutt fast i madrassen. Historien er fra 2008, og var omtalt i mange medier. Finn artikkelen på Internett, les teksten og svar deretter på oppgavene.

a) Forklar hvorfor kvinnen kunne nekte helsepersonellet å gi henne det stellet og den sårbehandlingen hun trengte.

b) Hvordan opplevde personalet på sykehjemmet denne situasjonen?

c) Når synes du en pasient/bruker bør miste retten til å nekte behandling? Begrunn svaret ditt.

d) På hvilken måte handler denne artikkelen om holdninger, verdier og menneskesyn?

17. Lag to tankekart ved å ta i bruk det nett­ baserte tankekartverktøyet Creaza Mindomo.

Vis tankekartene for klassen din eller for gruppa di, og diskuter hvilke av disse verdiene som er de viktigste.

• Tankekart nr. 1: «Viktige verdier for meg»

• Tankekart nr. 2: «Viktige verdier i samfunnet» 18. Hos NRK skole finner du noen filmklipp om temaet «Respekt for eldre». Her er det flere «personer» som blir intervjuet. vilke ulike meninger kommer fram i disse

a) H intervjuene? va forteller intervjuene om det

b) H menneske­synet disse personene har?

c) H ar dere i klassen ulik oppfatning av men­ neskesyn og holdninger hos de forskjellige?

19. Diskuter følgende situasjon på din digitale plattform:

Emma er 5 år. Hun faller og slår seg og roper ut: «Faen!» Du er praksiselev i barnehagen og sier da: «Emma, slik må du ikke snakke.» Du får et kjapt svar. «Klart jeg kan, pappa sier at jeg kan godt si faen når jeg slår meg. Det gjør han, og jeg får også lov til det. Det er bare ord altså,» sier Emma.

20. På et engelsk aldershjem fant man et dikt ­ i nattbordet hos en gammel dame, som ­begynner slik, oversatt til norsk: «Hva ser du søster i din stue». Finn diktet på Internett.

Hvilke tanker gjør du deg om menneskesyn etter å ha lest diktet til den gamle damen?

21. Diskuter hva dere ville ha gjort i eksempelet fra barnehagen på side 75, og begrunn det.

Finn de yrkesetiske retningslinjene for Barneog ungdomsarbeiderforbundet på Internett, og undersøk hvilke bestemmelser kollegaen din ville ha handlet på tvers av hvis hun hadde gjort det hun foreslo.

80

Liv og helse • Kommunikasjon og samhandling