Lidelse på TV av Siri Hempel Lindøe: utdrag

Lidelse på TV En kritisk analyse av fremstillinger og fortellinger i TV-aksjonen Siri Hempel Lindøe

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-56662-3 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, 2019 Repro: Narayana Press TV-programmene som er analysert i teksten er gjort tilgjengelige med hjelp fra NRK Fjernsynsarkivet og Nasjonalbiblioteket.

Boken er utgitt med støtte fra Universitetet i Agder.

Boken baserer seg på forfatterens doktoravhandling. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold KAPITTEL 1 Innledning ................................................................................................................. 11 Å møte andres lidelse i mediene .......................................................................... 11 Stor variasjon i et konsept preget av kontinuitet ............................................... 12 TV-aksjonens utfordringer med å kombinere lidelse med show .................... 14 Bokens struktur ........................................................................................................ 15

DEL 1 LIDELSENS TOPOI .......................................................................................... 19 KAPITTEL 2 Behovet for handling. Medfølelsens og fordømmelsens topos ................... 21 Tilskuerens problem ................................................................................................ 21 Voyeurkritikken ................................................................................................. 22 Følelser og tilskuerbevissthet på 1700-tallet ..................................................... 23 Et nytt følsomhetsspråk .................................................................................. 24 Felles følelser stilt overfor andres smerte og lidelse .................................. 24 Humanitarisme på 1700- og 1800-tallet ..................................................... 25 To scenarioer for tilskuerens følelser og handlinger ......................................... 27 Romanen og pamfletten .................................................................................. 28 Ulike stiler og uttrykksmåter .......................................................................... 29 Medfølelsens topos på TV ..................................................................................... 30 Innsamlingsaksjoner ........................................................................................ 30 Dokumentarer og talkshows .......................................................................... 32 Fordømmelsens topos på TV ................................................................................ 33 Avslørende faktaprogrammer ........................................................................ 33 Nyheter og aktualitetsprogrammer .............................................................. 34

6 innhold KAPITTEL 3 Erkjennelsens topos som et tilbud om å lytte .................................................. 36 Refleksjon og innsikt knyttet til lidelseserfaringer ............................................. 36 Den sårede fortelleren ............................................................................................ 38 Restitusjonsfortellingen: så god som ny ...................................................... 39 Kaosfortellingen som mangel på restitusjon og som ikke-plot ............... 40 Nyvinningsfortellingen: varig og verdifull forandring ................................ 41 KAPITTEL 4 Kritikk og etikk ........................................................................................................ 43 Kritikken av sympati- og godhetsfølelser ............................................................ 43 Narsissismekritikk og begrepet om et humanitært synsregime ............. 44 Et historisk-kritisk perspektiv på humanitær estetikk ............................... 46 Lidelsens topoi som utgangspunkt for analyse av TV-aksjonen ..................... 49

DEL 2 FENOMENET TV-AKSJONEN .................................................................. 53 KAPITTEL 5 Fjernsynets humanitære pionertid i NRK Fjernsynet .................................... 55 En ny type vitneerfaring .......................................................................................... 55 Flyktning’66 og Flyktning’71 .................................................................................. 57 Innsamlingene til Biafra .......................................................................................... 58 Spesialprogrammer .......................................................................................... 59 Folkelig engasjement og fjernsynets medvirking ....................................... 60 KAPITTEL 6 Oppstart og etablering av TV-aksjonen ............................................................ 62 «Tenk og gi!» ............................................................................................................. 62 De første årene ......................................................................................................... 64 Konseptet .................................................................................................................. 66 KAPITTEL 7 Kontinuitet og variasjon ....................................................................................... 69 Innsamlingsformål 1974–2018 .............................................................................. 69 Programmets tre bærebjelker ................................................................................ 73 Den gode saken ................................................................................................ 74 Vonde bilder og smertefulle fortellinger ...................................................... 76

innhold 7

Pengeinnsamlingen .......................................................................................... 78 Underholdningen .............................................................................................. 81 KAPITTEL 8 Spenninger og lange linjer .................................................................................... 84 Giveridentitet og kritisk bevissthet til fremstillingen av oss og de andre ..... 84 Skepsis til medlidenhet og veldedighet ........................................................ 85 Kritiske artister ................................................................................................. 86 Kritiske spørsmål til organisasjonene og paneldebatt .............................. 86 Håndtering av spenningen mellom lidelse og letthet ....................................... 87 Hvor går TV-aksjonen? ........................................................................................... 88

DEL 3 FREMSTILLINGER AV LIDELSE I TV-AKSJONEN ......................... 91 KAPITTEL 9 Fjern lidelse i TV-aksjonen 2010, På flukt ........................................................ 93 Åpningssekvens fra felten ...................................................................................... 93 Symmetri og balanse ....................................................................................... 95 En variant av reportasjesjangerens «stand-up» ......................................... 96 Vignett ....................................................................................................................... 97 Medlidenhetsbilder og visuelle tegn på smerte og lidelse ....................... 98 Etablering av giver-viet i TV-studio ...................................................................... 99 Bildene som representerer lidelsen i TV-studio ......................................... 100 Oversikt over fremstillingen av lidelse i programmet ....................................... 101 Alders- og kjønnsforskjeller ........................................................................... 103 Nærhet og avstand i reportasjer og studioinnslag ..................................... 104 Om utvalget til næranalyser ........................................................................... 105 Læreren i Dadaab .................................................................................................... 105 Mottakeren som aktør ..................................................................................... 106 Medlidenhetsbilder uten Farah ...................................................................... 108 Fokus på barna som de hjelpetrengende ..................................................... 110 Kvinnen i Kongo ....................................................................................................... 111 Et dystert alvor .................................................................................................. 111 Bilder som forutsetter og forsterker asymmetri ......................................... 112 Journalistrollen i TV-aksjonen ....................................................................... 113 Fortellingen om overgrep ................................................................................ 115 Skyldspørsmålet avklares, men ingen stilles til ansvar. ............................. 116

8 innhold Urettferdighet og sinne som siste ord .......................................................... 118 En utypisk fremstilling av lidelse i TV-aksjonen ......................................... 119 Gutten i Jerusalem .................................................................................................. 120 Kreativitet og refleksjon i erkjennelsens topos ........................................... 121 Fordømmelsens topos som ramme for fortellingen .................................. 123 Protest, håp og humor ..................................................................................... 125 Hjelperrollen inn i oppfølgende studioinnslag ............................................ 126 Oppsummering av analysen .................................................................................. 126 Forskjellige former for tilskuerengasjement ................................................ 127 Etiske problemstillinger ................................................................................... 127 Kapittel 10 Nær lidelse i TV-aksjonen 1997, Krafttak mot kreft ....................................... 129 Et vi uten de andre ................................................................................................... 129 Et sårbart og kjempende vi ............................................................................. 129 Programlederne på oppdrag i nærområdet ................................................. 131 Humor og et uvanlig programlederpar ................................................................ 132 Tellekjelleren ..................................................................................................... 133 Nærhet som forutsetning for humor, og humor som hjelp til å tåle nærhet ................................................................................................................ 135 Resymé og oversikt over fremstillinger av lidelsen i Krafttak mot kreft .......... 136 Personlige erfaringer med sykdommen ....................................................... 138 Videospotene .................................................................................................... 140 Erkjennelsens topos som hovedform ........................................................... 141 Kjendiser med personlig erfaring .................................................................. 143 Reportasje om to barn som mistet sin far ........................................................... 144 Barnets stemme som anslag og drivkraft .................................................... 145 Morens rolle i fortellingen .............................................................................. 146 Den komplekse og individuelle sorgen ......................................................... 147 En nyvinningsfortelling om å komme styrket ut av tap og sorg ............... 148 Oppsummering ........................................................................................................ 149 KAPITTEL 11 Forskjeller mellom oss og dem i TV-aksjonen 2008, Blå Kors .................... 151 Utfordringer med rus som lidelse i TV‑aksjonen ............................................... 151 Barn som ofre ........................................................................................................... 152 Vignett ................................................................................................................ 152 Fra fordømmelsens til medfølelsens topos ................................................. 155 Fremstilling av lidelsen i TV-aksjonen 2008 ...................................................... 156 Forskjeller mellom norske og ikke-norske innslag ...................................... 158

innhold 9

Reportasje om Lade behandlingssenter .............................................................. 160 Takknemlighet og selvransakelse .................................................................. 161 To lag av medfølelsens topos ......................................................................... 162 En landsby i Lesotho ................................................................................................ 164 Medfølelsens topos i anslaget ....................................................................... 166 Eksponering uten ansvarliggjøring ................................................................ 166 Fremmedgjøring og overraskelseskomikk ................................................... 169 Hjelperen inn på scenen til slutt .................................................................... 171 Oppsummering ........................................................................................................ 173 KAPITTEL 12 Konklusjon ................................................................................................................ 175 Forskjeller i tre versjoner av TV-aksjonen ........................................................... 175 Etableringen av giver-viet ............................................................................... 176 Etisk forsvarlige forskjeller? ................................................................................... 177 Stakkarsliggjøring og fremmedgjøring ......................................................... 178 Teorien om lidelsens topoi som bidrag til mediekritikk .................................... 179 Moralske følelser og etiske blindsoner ......................................................... 180 Å fremstille den lidende som passiv eller aktiv .......................................... 180 Litteratur og kildemateriale ................................................................................. 183 Appendiks ................................................................................................................ 187 TV-faglige begreper ................................................................................................ 187

KAPITTEL 1

Innledning Å møte andres lidelse i mediene Det skjer kanskje ikke daglig, men det skjer ofte, at vi som tilskuere stilles overfor andres lidelse via en skjerm, enten det er på mobilen, på en datamaskin eller som mer tradisjonell TV-titting. I denne boken behandles noen grunnleggende spørsmål knyttet til hvorfor og hvordan menneskers lidelse fremstilles i mediene, med et særlig fokus på TV. Nyhetsprogrammer, dokumentarer, talkshows og innsamlingsaksjoner er alle TV-sjangre hvor fremstillinger av menneskelig lidelse eksponeres for et allment publikum. Hvilke historier er det som finner vei til skjermene våre? Hvordan engasjerer de oss som tilskuere? Og hvilke etiske problemstillinger følger med fremstilling av lidelse i mediene?

I tilnærmingen til disse spørsmålene tar jeg i utgangspunkt i at det finnes noen mønstre som går igjen, med andre ord noen faste former som tas i bruk for fremstilling av lidelse. Disse formene kan knyttes til ulike programsjangre hvor fremvisning av lidelse eller formidling av lidelseserfaringer står sentralt.

Jeg opererer med tre hovedformer for fremstilling av lidelse i denne boken: medfølelsens topos, fordømmelsens topos og erkjennelsens topos.

Begrepet topos er et gresk ord som betyr «plass» og som opprinnelig stammer fra gresk retorikk. Der ble det brukt i sammensetningen «tópos koinós», som betyr en «felles plass» eller et «felles sted». Begrepet skal forstås i overført betydning som noe en taler har felles med sitt publikum, og som derfor kan tas i bruk av taleren til å nå frem med sitt budskap (Kjeldsen 2009, s.151). Et slikt «felles sted» kunne derfor både handle om tankegods, verdier, uttrykk og taleformer. Når toposbegrepet anvendes i denne boken, har det røtter i retorikken, men det er også direkte inspirert av Luc Boltanskis tankesett omkring lidelsens topoi (topoi er flertallsformen av topos) i boken Distant Suffering. Morality, Politics and the Media (1999).

12 kapittel 1 Boltanskis toposbegrep og min bruk av dette blir gjennomgått i teori­ delen (del 1, kapittel 2–4). Innledningsvis skal jeg derfor kun kort presentere de tre hovedformene for fremstilling av lidelse som står sentralt i denne boken, nemlig medfølelsens, fordømmelsens og erkjennelsens topos. Hver av dem har noen karakteristika som legger opp til en bestemt tilskuerposisjon og bestemte tilskuerreaksjoner. Medfølelsens topos inviterer tilskueren til å identifisere seg med den gode hjelperen og å kjenne på gode ømhetsfølelser i møte med lidelsen. Fordømmelsens topos inviterer tilskueren til å identifisere seg med en rettferdighetssøkende dommer som stiller noen til ansvar for lidelsen. Erkjennelsens topos inviterer tilskueren til å innta en lyttende rolle, hvor den som har erfart eller erfarer lidelse befinner seg i hovedrollen og har noe å dele som er interessant også for andre.

Medfølelsens, fordømmelsens og erkjennelsens topos inviterer altså til ulike typer av møter med lidelse i mediene. Hver av dem kan derfor sies å tilby en bestemt type tilskuerengasjement som utgjør hovedformer for fremstilling av lidelse i mediene. Bevissthet om disse formene kan brukes til å få øye på hvilke verdier som ligger til grunn for ulike fremstillinger av lidelse i mediene, men også hvilken rolle følelser spiller når vi som tilskuere engasjerer oss i møte med andres lidelse i mediene.

I denne studien er det NRKs årlige TV-aksjon som utgjør empirien.

Det er en innsamlingsaksjon med lang fartstid når det gjelder å stille et TV-publikum overfor andres lidelse.

Stor variasjon i et konsept preget av kontinuitet TV-aksjonen er en landsdekkende årlig innsamlingsaksjon med tradisjon tilbake til 1974. Den startet opp i den tiden da fjernsynet som massemedium begynte å spille en rolle i humanitær kommunikasjon. Andre lignende innsamlingskonsepter i Europa i kom i stand omtrent ti år senere, inspirert av Live Aid-konsertene i 1985. TV-aksjonen utgjør derfor en unik kontinuerlig tradisjon i en tidsperiode hvor både estetikk og etikk knyttet til mediert lidelse har gjennomgått store endringer.

Formålet med innsamlingen har i de aller fleste tilfeller vært å støtte prosjekter som skal redusere eller forhindre menneskelig lidelse. For å forklare og dokumentere disse prosjektene deltar mennesker som er rammet

innledning 13

av sykdom og lidelser i programmet. De er både representert i reportasjer og i studioinnslag.

Gjennom årenes løp har TV-aksjonen befattet seg med ulike typer av innsamlingsformål. For selv om mesteparten av aksjonene har dreid seg om flyktningeproblematikk og nødhjelp, har også mange av aksjonene handlet om andre saker, som blant annet Amnestys rettighetsarbeid knyttet til ytringsfrihet og politiske fanger og bekjempelse av HIV/AIDS. En god del innsamlinger har også gått til formål i Norge, som for eksempel behandling og forebygging av kreft, informasjon og forskning knyttet til hjerte- og karsykdommer, og arbeid knyttet til demenssykdommer. En annen type aksjoner med norske formål er aksjoner som har rettet seg mot sosial nød og fattigdom.

Denne variasjonsbredden gjør TV-aksjonen til et interessant materiale for å studere fremstillinger av lidelse, slik de finner form i TV-mediet.

Analysene i denne boken er lagt opp med sikte på å få frem noe av denne bredden. I del 3 (kapittel 9–11) tar jeg for meg tre varianter av TV-aksjonen.

Disse er henholdsvis: TV-aksjonen 2010, På flukt, TV-aksjonen 1997, Krafttak mot kreft, og TV-aksjonen 2008, Blå Kors. Den første er en klassisk variant, hvor det norske giver-viet retter seg mot noen «andre» som befinner seg langt unna, både geografisk og kulturelt. Den andre er en så å si helnorsk variant, hvor giver-viet i stor grad overlapper mottakersiden, ettersom kreft er en lidelse som potensielt kan ramme alle. Den tredje utgjør enda en variant, ettersom lidelsen som settes i sentrum, også har et aspekt av skam.

Aksjonen fra 2008 er imidlertid også interessant fordi den kombinerer et fokus på norske og ikke-norske forhold.

De tre utvalgte programmene gir et utgangspunkt for å undersøke hvordan kontekstuelle forskjeller skaper ulike forutsetninger for å fremstille lidelse i NRKs TV-aksjon. Hva preger fortellingene når lidelsen er fjern, sammenlignet med når den ikke er fjern? Og hva skjer når den type lidelse som settes i sentrum i TV-aksjonen, er skambelagt? Disse spørsmålene er sentrale i bokens analysedel.

14 kapittel 1

TV-aksjonens utfordringer med å kombinere lidelse med show TV-aksjonen inviterer tilskueren til å delta i et nasjonalt giver-vi som gis muligheten til å hjelpe andre. Veldedighetsaspektet er derfor vesentlig for å forstå sjangeren, en sjanger som Driessens et al. (2012) omtaler som en «veldedig mediebegivenhet»1. Begrepet brukes om storskala innsamlingsaksjoner hvor mediene er involvert i en kampanje for å samle inn penger til en god sak med fokus på medfølelse og medmenneskelighet (s. 711).

TV-showet blir slik sett et «sted» eller et «rom» hvor giver-viet kan glede seg over å være sammen om en god sak. I den forstand har innsamlingsaksjoner sjangermessig noe til felles med andre sammenkomster hvor det sosiale knyttes til et veldedig formål, som for eksempel basarer og veldedighetsball. Den gode stemningen, som showet legger opp til, får altså mening fra aksjonens formål, som er å bidra til en god gjerning.

Det er også sjangermessige utfordringer knyttet til TV-showet som ramme for fremstillinger av lidelse. Ved at programmet både skal inneholde innslag som gir innblikk i lidelseserfaringer og underholdningsinnslag som legger opp til en lett stemning, må publikum «ledes» inn og ut av ulike emosjonelle tilstander. Det krever nøye planlegging av overganger mellom segmentene, slik at dette ikke oppleves som for brått eller upassende for publikum.

TV-showet som form medfører også en etisk utfordring. Grunnen til det er at denne sjangeren bygger opp under en asymmetri mellom det glade giver-viet på den ene siden og de trengende mottakerne på den andre siden. Forholdet mellom giver og mottaker er per definisjon asymmetrisk i innsamlingsaksjoner ettersom de handler om å konstituere et fellesskap som dannes på grunnlag av ideen om veldedighet, et ord som nettopp betyr å gjøre noe godt. Asymmetrien mellom fremstillingen av den glade og ressurssterke giveren på den ene siden og den trengende mottakeren på den andre, ser dermed ut til å være uunngåelig fordi den er innebygget som et premiss i konseptet.

Dermed står TV-aksjonen også i fare for å bidra til å reprodusere og forsterke et verdensbilde hvor mennesker i den vestlige verden fremstår 1

Begrepet «veldedig mediebegivenhet» er min oversettelse av Driessens et al. (2012) sitt begrep «charity media events».

innledning 15

som aktive og ressurssterke i kontrast til mennesker i en ikke-vestlig verden som fremstår som passive og ressurssvake. Dette er en asymmetri som har vært gjenstand for massiv kritikk, særlig etter at postkolonialistiske perspektiver fikk gjennomslag på 1980-tallet. I bokens andre del (kapittel 5–8), som handler om fenomenet TV-aksjonen, kommer jeg inn på hvordan aksjonen har respondert på trender og kritikker som har utviklet seg i feltet humanitær kommunikasjon. Kapittel 8, «Spenninger og lange linjer», tar blant annet opp problemet med å kombinere underholdning med fremstillinger av lidelse.

Den kritiske analysen i denne boken tar både sikte på å understreke utfordringene med den grunnleggende asymmetrien mellom giver og mottaker i programkonseptet og å gjøre oppmerksom på måter å håndtere dem på. I bokens tredje del (kapittel 9–11) viser jeg til fortellergrep som kan sies å motvirke asymmetrien. Det skjer blant annet ved at mottakerne av hjelpen fremstilles med egenskaper som gjør dem til noe mer enn bare trengende.

Ved at de også trer inn i en form for aktørrolle i selve TV-programmet bidrar det til et mer balansert inntrykk av forholdet mellom giver-viet og «de andre».

Jeg trekker også frem eksempler på fremstillinger av lidelse i TV-aksjonen hvor det ikke er foretatt noen grep for å skape balanse på denne måten.

I analysen av disse er jeg særlig interessert i hva det er som «tillater» denne asymmetrien. Hvilke faktorer ser ut til å spille inn i de tilfellene hvor «de andre» fremstilles som kun trengende mottakere? Som det vil fremgå av analysene er det både forhold i og utenfor TV-teksten som bidrar til dette.

Målet med analysene er å øke bevisstheten omkring konvensjoner og vaner, og på det grunnlaget kunne mene noe om hvilke fortellergrep som støtter opp under en etisk forsvarlig fremstilling av lidelse i TV-aksjonen.

Bokens struktur Boken har tre deler. Del 1 (kapittel 2–4), «Lidelsens topoi», er en teoridel, hvor jeg presenterer medfølelsens, fordømmelsens og erkjennelsens topos som hovedformer for fremstilling av lidelse i mediene. Jeg tar først for meg medfølelsens og fordømmelsens topos, hvor jeg bygger på Luc Boltanskis tankesett i boken Distant Suffering. Morality, Politics and the Media (1999).

Medfølelsens og fordømmelsens topos settes også inn i en historisk kon-

16 kapittel 1 tekst hvor jeg knytter an til fremveksten av humanitært engasjement fra midten av 1700-tallet. Deretter argumenterer jeg for erkjennelsens topos som et tredje hovedtopos. Her trekker jeg inn Arthur W. Franks (1995) teorier om tilgjengelige narrativer for den som erfarer eller har erfart sykdom og lidelse.

Del 1 avsluttes med kapittel 4, hvor jeg innlemmer kritiske perspektiver på tilskuerrollen som angår et bredt spekter av fremstilling av lidelse i mediene. Til slutt summerer jeg opp de teoretiske perspektivene jeg har vært innom, og klargjør perspektiver som spesielt angår TV-aksjonen og det utvalget av programmet som jeg har valgt å se nærmere på.

Bokens andre del (kapittel 5–8), «Fenomenet TV-aksjonen», har et historisk perspektiv med fokus på aksjonen som en sjanger innen humanitær kommunikasjon. Her ses innsamlingene til de sultrammede i Biafra i perioden 1968–70 som bakgrunnen for oppstarten av aksjonen. Deretter ser jeg nærmere på de årene som førte frem til at TV-aksjonen etablerte seg som et årlig og temmelig fastlagt konsept.

I kapittel 7, «Kontinuitet og variasjoner», går jeg i dybden på programkonseptet og peker på variasjoner gjennom historien basert på et gjennomsyn av de fleste av programmene fra 1974 til 2017.2 I kapittel 8, «Spenninger og lange linjer», trekker jeg frem funn som belyser hvordan spenninger mellom etikk og estetikk i TV-aksjonen har fulgt programmet gjennom dets lange historie. Til slutt bringer jeg inn egne refleksjoner knyttet til TV-aksjonen i lys av medieutviklingen.

Del 3 (kapittel 9–11), «Fjern og nær lidelse», er viet programanalysene.

Kapittel 9 tar for seg TV-aksjonen 2010, På flukt, hvor innsamlingen gikk til Flyktninghjelpens arbeid blant internt fordrevne, i Afrika, Sør-Amerika og Midt-Østen. Jeg starter med å gi en oversikt over de innslagene som

2

TV-aksjonen er ikke tidligere forsket på i dette omfanget, derfor har jeg innlemmet en oversikt som også inkluderer aspekter ved programmet som ikke direkte berører bokens hovedfokus.

Med noen få unntak har jeg sett gjennom alle programmene fra 1974 til 2010. I 1975, da aksjonen gikk til Sanitetsforeningen, er ikke sendingen tatt var på. Det samme er tilfellet for 1976, da aksjonen gikk til Norges Blindeforbund. I denne har jeg imidlertid gått gjennom filminnslagene, det vil si reportasjene som ble laget for å gi innblikk i saken, da disse var arkivert som enkeltinnslag.

For 1980, da aksjonen gikk til Kreftforeningen for første gang, er sendingen heller ikke arkivert.

Jeg har heller ikke sett på aksjonen for 1981 og 1983 og 1996. Jeg har også sett programmene etter 2010, men da som live-sendt program på selve sendedagen. Disse har jeg ikke gått gjennom på samme systematiske måte som resten.

innledning 17

formidler menneskers erfaringer knyttet til det å være flyktning. Deretter følger en næranalyse av åpningssekvensen og tre utvalgte reportasjer.

Kapittel 10 er viet TV-aksjonen 1997, Krafttak mot kreft, hvor innsamlingen gikk til Den Norske Kreftforening3. Aksjonen hadde fokus på forskningsmidler, arbeid blant pårørende og anti-røykekampanjer. I dette programmet er det overveiende norske personer som formidler erfaringer knyttet til sykdommen. Det hjemlige fokuset preger både studiosettingen og programmet for øvrig. I dette kapitlet foretar jeg også analyser av enkeltinnslag om menneskers erfaringer med kreftlidelse.

Kapittel 11 handler om TV-aksjonen 2008, Blå Kors. Dette året gikk innsamlingen til mennesker som lider på grunn av rusmisbruk. I denne versjonen av aksjonen er det både norske og ikke-norske personer som representerer innsamlingsformålene. I analysen legger jeg vekt på de forskjellene som preger fremstillingene av henholdsvis de norske og de ikke-norske erfaringene med ruslidelser i programmet. Analysene tar for seg åpningssekvensen og to reportasjer. Den ene reportasjen er fra Lade behandlingssenter i Trondheim, som tvangsbehandler gravide rusmisbrukere. Det andre er en reportasje fra en landsby i Lesotho og handler om hvordan rusvaner blant de voksne ødelegger fremtiden for barna4.

De tre versjonene av TV-aksjonen som blir analysert i del 3 gir mulighet til å studere hvordan ulike typer av innsamlingsformål og dermed ulike typer av lidelse og lidende preger programkonseptet. Aksjonen fra 2010, På flukt, står her for den mest typiske TV-aksjonen, hvor de som lider befinner seg langt unna det nasjonale giver-viet. Kontrasten er aksjonen fra 1997, Krafttak mot kreft, hvor lidelsen er svært nær. Forskjellen mellom nær og fjern lidelse blir, som nevnt, også tematisert i analysene av aksjonen til Blå Kors i 2008. Med denne aksjonen aktualiseres imidlertid enda en forskjell, nemlig forskjellen mellom lidelse som er skambelagt (ruslidelser), og lidelse som ikke er skambelagt (kreftlidelse).

3 4

Den Norske Kreftforening skiftet navn til Kreftforeningen i 2004.

Deler av programanalysene er publisert i tidligere versjoner i Lindøe, S. H. (2010). En verdig fremstilling? I M. Engebretsen (red.), Skrift/bilde/lyd: Analyse av sammensatte tekster (s. 185– 204). Kristiansand: Høyskoleforlaget og i Lindøe, S. H. (2014). Døden og feelgood-fjernsyn. Død, dødsfrykt og reaksjoner på død i NRK TV-aksjonen 1997. I M. O. Nielsen (red.), Å selge liv og død. Kommersielle strategier og kulturuttrykk i markedsføring av død og dødsfrykt (s. 176–197).

Joensuu: University Press of Eastern Finland.

18 kapittel 1 Programanalysene i kapittel 9–11 følger til dels samme oppsett, men har noe ulik vektlegging. I alle tre kapitlene ser jeg etter hvem som gir ansikt og stemme til erfaringene med lidelse og hvilke typer historier som fortelles.

Kriteriene for utvalget og antall innslag som analyseres, varierer imidlertid noe. Dette forklares nærmere i de enkelte kapitlene. I tillegg ser jeg på de innledende elementene og oppsettet i studio, for å få et inntrykk av hvordan de ulike programmene etablerer giver-viet.

I bokens siste kapittel, «Konklusjon og utblikk», kommenterer jeg funnene fra analysene med vekt på etiske aspekter ved fremstilling av lidelse på TV. Jeg oppsummerer også mine synspunkter på hvordan teorien om lidelsens topoi bidrar til konstruktiv kritikk i dette feltet.