innledning
Norges utenrikspolitiske rolle fremover Uavhengig av om man mener det var riktig eller galt av Norge å støtte FNresolusjon 1973, som åpnet for militæraksjonen i Libya, vil norsk offentlighet være tjent med å forholde seg åpent og kritisk til sin egen historie, selv om det oppfattes som vanskelig eller «farlig». Alternativet vil være politisk umodenhet i globaliseringens tidsalder, og det vil kunne produsere nasjonale moralske traumer og blindsoner som vil påvirke politikken og demokratiet i årene som kommer. En bok om Libya-krigens ulike sider og konsekvenser er også viktig fordi slike militære aksjoner er blitt en stadig mer sentral del av norsk utenrikspolitikk. Selv på begynnelsen av 1990-tallet var det utenkelig for Norge å delta i militæroperasjoner under NATOs ledelse overfor andre land på andre kontinenter. Da prioriterte vi å delta i fredsbevarende FN-operasjoner. Selv frem mot slutten av 1990-tallet, før NATO-bombingen uten FN-mandat i det tidligere Jugoslavia i 1999, var Norge fortsatt et NATO-medlem som var skeptisk til utvidelser og skarpe utenlandsoperasjoner. Tjue år senere er Norge en middels stor militærmakt i Europa, som har deltatt i utenlandsoperasjoner blant annet på Balkan, i Afghanistan, Irak, Libya og Syria. I en situasjon der regjeringen legger opp til at Norge også i fremtiden skal delta i militære aksjoner i Afrika og Asia, insisterte altså Stortingets saksordfører Hareide på at diskusjonen om Libya hadde vært grundig, og at han hadde lært mye.
Bokens innhold Boken er delt inn i to hoveddeler – en «nasjonal» Del I og en «internasjonal» Del II. Grunnen til denne oppdelingen er at vi er opptatt av krigens konsekvenser i Norge, og av krigen som en del av storpolitikken og dens konsekvenser for Libya og regionen for øvrig. Kapitlene er skrevet ut fra forskjellige ståsteder og analytiske rammeverk, de har røtter i ulike skoleretninger og forskningstradisjoner, og de inneholder bidrag fra en lang rekke fagdisipliner. Boken er redigert ut fra et ønske om pluralisme i tilnærminger og oppfatninger, i håp om at det kan bidra til å skape en mer åpen refleksjon om Norges utenrikspolitikk og militære «engasjementspolitikk», som det politiske lederskapet kaller det. Vi har invitert bidragsytere som er henholdsvis uenige og enige i den rollen 16
101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 16
15/08/2019 09:30