Læringsledelse: Utdrag

Læringsledelse

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 1

28/02/2020 08:15

Mirjam Harkestad Olsen og Jorun Buli-Holmberg (red.)

Inkluderende skolemiljø

LĂŚringsledelse

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 3

28/02/2020 08:15

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-62074-5 1. utgave, 1. opplag 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Dette er en fagfellevurdert, vitenskapelig antologi.

Redaktør: Inger Johanne Holth Omslagsdesign: Bardus v/Lene Nyheim Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2020 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 4

28/02/2020 08:15

Forord Boken som nå har fanget din interesse, inngår i bokserien «Inkluderende skolemiljø». Dette er en serie vitenskapelige antologier som bidrar til ny, forskningsbasert kunnskap innenfor skole og utdanning. At skolen skal være inkluderende, har, sammen med prinsippene om likeverd og tilpasset opplæring, stått sentralt i norsk skolepolitikk. Skolen skal organiseres og driftes slik at det er rom for et mangfold av elever. Elevene skal dessuten oppleve å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer både deres helse og deres læringsprosesser, og som gir dem lyst til å gå på skolen. Dette fordrer at de ansatte i skolen har kunnskap om hva som fremmer et inkluderende skolemiljø.

Seriens ulike bøker går i dybden på sentrale begreper knyttet til hovedtemaet. I denne boken legges det vekt på læringsledelse.

I læreplanverkets overordnede del framheves det at lærerne «må tenke nøye over hva, hvordan og hvorfor elevene lærer, og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning». Lærer har derfor en sentral rolle i ledelsen av læring, for å legge til rette for elevenes læringsglede og læringslyst.

Gjennom fem kapitler belyses ulike aspekter ved læringsledelse.

Det første kapitlet er skrevet av Jorun Buli-Holmberg og Mirjam Harkestad Olsen. De har gjort et dypdykk i styringsdokumenter for å undersøke hvordan læringsledelse vektlegges ut fra et ideologisk perspektiv. Det neste kapitlet er skrevet av Fredrik Danielsen og Mir-

5

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 5

28/02/2020 08:15

forord

jam Harkestad Olsen. De har undersøkt samarbeidsprosesser mellom spesialpedagog og klasselærer i en skole som ønsket å gjennomføre all spesialundervisning i klassefellesskapet. I kapitlet presenterer de både barrierer og muligheter i en samarbeidende læringsledelse.

Deretter følger et kapittel skrevet av Jorun Buli-Holmberg og Anne Karin Rudjord Unneland. De skriver om klassen som et læringslandskap og hvordan lærere beskriver sin rolle som læringsleder.

Læringslandskap framstår som en metafor på et inkluderende fellesskap som er i en stadig bevegelse. Når læreren framstår som en rollemodell og legger til rette for struktur og forutsigbarhet, blir prestasjonene til elevene bedre. Struktur og forutsigbarhet er også tema i Mirjam Harkestad Olsen sitt kapittel. Hun har undersøkt hvordan lærere og elever opplever at bruk av tidsstrukturerende artefakter har endret elevenes læringssituasjon. Tidsstrukturerende artefakter viste seg å ha betydning for opplevelsen av et rolig og læringsfremmende miljø. Dette setter en ansats til bokens siste kapittel, skrevet av Edvin Bru. Han forstår læringsledelse som en fasilitering av et godt læringsmiljø. Gjennom sin læringsledelse kan læreren dempe skoleog prestasjonsrelatert stress for dermed å fremme elevers læring og psykiske helse.

Bokserien «Inkluderende skolemiljø» tar sikte på å bidra til å fornye og utvikle forskningsfeltet. Denne boken er derfor svært aktuell for studenter innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger. Videre er den aktuell for forskere med interesse for spørsmål knyttet til skolemiljø, for lærere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer, og for lærerutdannere. Kapitlene er fagfellevurdert og også bearbeidet gjennom respons i de ulike forfattergruppene. Takk til dem som har bidratt med sin tid og sin kompetanse. Å være hovedredaktør for en serie av antologier har vært som å danse på flere liner samtidig. I en slik situasjon er det godt å ha noen som bidrar til at man holder balansen. Gjesteredaktør for

6

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 6

28/02/2020 08:15

forord

Inkluderende skolemiljø: Læringsledelse, Jorun Buli-Holmberg, har bidratt med sin interesse og kunnskap innenfor temaet. Takk for ditt bidrag i prosessen. Videre rettes en takk til Inger Johanne Holth og Cappelen Damm Akademisk, som har troen på prosjektet og har bidratt med sine ressurser og sin kompetanse for å få manus mellom to permer.

Alta, mars 2020 Mirjam Harkestad Olsen

7

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 7

28/02/2020 08:15

Innhold Forord. . . . . ............................................................. 5 Kapittel 1 Læringsledelse........................................................ 13 En kvalitativ innholdsanalyse av læringsledelse i utdanningspolitiske dokumenter Jorun Buli-Holmberg og Mirjam Harkestad Olsen Innledning.............................................................. 13 Teoretisk inngang...................................................... 15 Læringsledelse i relasjon til klasseledelse....................... 15 Læringsledelse i relasjon til læringsteorier...................... 16 Metodisk tilnærming.................................................. 22 Presentasjon og drøfting av resultater. . .............................. 25 Presentasjon av dokumentene................................... 25 Læringsbegrepet.................................................. 28 Læringsledelse og ledelse av læring............................. 30 Klasseledelse og pedagogisk ledelse............................ 32 Avslutning og konklusjon. . ............................................ 38 Referanser.............................................................. 41 Kapittel 2 Samarbeidende læringsledelse i integrert spesialundervisning.. 44 Fredrik Danielsen og Mirjam Harkestad Olsen Innledning.............................................................. 44 Samarbeidende læringsledelse....................................... 46 Mellommenneskelige barrierer.................................. 49 Arkitektoniske og organisatoriske barrierer..................... 50 Metodisk tilnærming.................................................. 51

9

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 9

28/02/2020 08:15

innhold

Resultat og drøfting.. .................................................. 53 Felles forståelse................................................... 53 Mellommenneskelige barrierer . . ................................ 56 Arkitektoniske og organisatoriske barrierer..................... 58 Klasseromspraksis................................................ 60 Læringsutbytte. . .................................................. 63 Avslutning.. ............................................................ 64 Referanser.. ............................................................ 66 Kapittel 3 Læringsledelse i klassen som inkluderende læringslandskap.. ... 69 Jorun Buli-Holmberg og Anne Karin Rudjord Unneland Innledning. . ............................................................ 69 Læringsledelse og dens relevans for inkludering..................... 71 Læringsledelse og læringslandskap.................................. 73 Kommunikasjon og relasjoner.. .................................. 74 Dynamikken i et landskap som stadig er i forandring........... 75 Dynamisk bevegelse fra perifer til full deltakelse............... 75 Læringsledelse og verksted som læringslandskap................... 76 Læreren som rollemodell......................................... 77 Strukturer og rutiner.............................................. 77 Klasserommets utforming. . ...................................... 78 Innhold, redskaper og aktiviteter. . ............................... 78 Læringslandskapstilnærmingens bidrag til læringsledelse..... 79 Metodisk tilnærming.................................................. 80 Resultater.............................................................. 82 Læringsledelse og lærer som turleder........................... 82 Læringsledelse og lærer som arbeidsleder i verksted........... 87 Drøftinger.............................................................. 92 Læringsledelse og lærer som turleder........................... 92 Læringsledelse og lærer som arbeidsleder i verksted........... 94 Avslutning.. ............................................................ 97 Referanser.. ............................................................ 98 Kapittel 4 Læringsledelse gjennom strukturering av tid...................... 101 Mirjam Harkestad Olsen Innledning og teoretisk perspektiv. . .................................. 101

10

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 10

28/02/2020 08:15

innhold

Utvikle et læringsmiljø. . .......................................... 102 Helse, læring og trivsel i skolen.................................. 103 Metodisk tilnærming.................................................. 104 Valgte artefakter for innovasjonen............................... 107 Resultater. ............................................................. 109 Tydelig instruksjon................................................ 109 Forutsigbarhet.................................................... 110 Tydelig struktur................................................... 111 Utvidet bruk. . ..................................................... 112 Funksjonalitet..................................................... 112 Arbeidsro.. ........................................................ 113 Diskusjon.. ............................................................. 114 Betydningen av lærers ledelse................................... 114 Verktøyenes hensiktsmessighet . . ............................... 117 Konklusjon............................................................. 119 Referanser.............................................................. 120 Kapittel 5 Læringsledelse for god psykisk helse............................... 122 Edvin Bru Innledning.............................................................. 122 Teorier og forskning om læringsmiljø, lærings- og klasseledelse.. .. 123 Lærer–elev-relasjonen som fundament for læringsledelse.......... 126 Læringsledelse gjennom å tilrettelegge samspillet mellom elevene........................................................ 128 Vanskelige relasjoner mellom elever. . ........................... 130 Læringsledelse som skaper forutsigbarhet og opplevelse av kontroll. ............................................................. 131 Dialog og elevmedvirkning............................................ 132 Læringsledelse som demper uheldig prestasjonspress. . ............ 133 Engstelige elever trenger å bli utfordret.............................. 136 Avslutning.............................................................. 137 Referanser.............................................................. 138 Forfatteromtaler...................................................... 145

11

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 11

28/02/2020 08:15

Kapittel 1

Læringsledelse En kvalitativ innholdsanalyse av læringsledelse i utdanningspolitiske dokumenter Jorun Buli-Holmberg og Mirjam Harkestad Olsen

Innledning Dette kapitlet gir en introduksjon til begrepet læringsledelse og veien frem mot en begrepsavklaring. Vi har gjennomført en analyse av hvordan læringsledelse og tilnærmede begreper omtales i utdanningspolitiske dokumenter relatert til faglitteratur og forskning, og anvender dette som utgangspunkt for å definere læringsledelse. Det har vært en utfordrende prosess å finne en tydelig og avgrenset definisjon. Dette fordi innholdet i begrepet læringsledelse har sterke paralleller til begreper som klasseledelse, ledelse og læring.

Både i utdanningspolitiske dokumenter og i faglitteratur er klasseledelse et sentralt begrep, der faktorer knyttet til både læring og relasjoner glir over i hverandre. Begge begrepene inngår i de vanligste definisjoner av klasseledelse, noe som er illustrert i figur 1.1.

F

13

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 13

28/02/2020 08:15

kapittel 1

Læringsledelse

+

Klasseledelse

Relasjonsledelse

Figur 1.1 Forholdet mellom klasseledelse, relasjonsledelse og læringsledelse

Som figur 1.1 viser, kan læringsledelse og relasjonsledelse forstås som selvstendige begreper som samlet gir innholdet i begrepet klasseledelse. Vi forstår læringsledelse som en ledelse av elevenes læringsprosesser og vurderer at relasjonsledelse handler om forholdet mellom elev og lærer og elevene imellom.

I dette kapitlet er det læringsledelse vi konsentrerer oss om, der vi undersøker hvordan læringsledelse relaterer seg til nærliggende begreper, blant annet begrepet klasseledelse.

I faglitteraturen blir læringsledelse omtalt både som synonymt med klasseledelse (se f.eks. Risberg, 2009) og som over- eller underbegrep til klasseledelse (se f.eks. Imsen, 2016; Gustafson & Sevje, 2015). Her vil vi undersøke hva læringsledelse kan innebære, og hvordan læringsledelse blir fremstilt i sentrale styringsdokumenter for skolen. I den forbindelse gjør vi en tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) av styringsdokumenter som omtaler læring og læringsprosesser i skolen. Spørsmålet vi søker å besvare, er hvordan fenomenet læringsledelse synliggjøres i utdanningspolitiske dokumenter, og hvordan dette kan ses i lys av ulike perspektiver på læring.

14

101314 GRMAT Laeringsledelse 200101.indd 14

28/02/2020 08:15