NYE BØKER
Læring – en introduksjon til perspektiver og metaforer
Roger Säljö Cappelen Damm Akademisk (2016) 192 sider
Viktig bok om læring Barnehagelærere bør kjenne de ulike læringsteoriene, fordi de vil møte dem når de møter skolens læringsforståelse. ANMELDT AV INGEBORG TVETER THORESEN Tidligere rektor og førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, forsker og forfatt er. En nå skribent og foredragsholder. Ingeborg.T.Thoresen@hbv.no
Roger Säljös bok Læring er en fryd å lese. Det gjelder både innhold og språk. Ifølge Øystein Gilje i forordet til den norske utgaven er dette en lærebok som tar opp «et avgjørende spørsmål som alle lærer- og pedagogikkstudenter bør kjenne: Hvordan kan vi forstå fenomenet læring». For et faglig begrunnet syn på læring, som forskningsbasert kunnskap gir, er en helt grunnleggende del av å være profesjonell lærer (s. 9). Læringsbegrepet er mangetydig, noe den aktuelle diskusjonen om læring i skole, barnehage og politikk viser. Derfor er boka etterlengtet, uansett trinn. Den gir hjelp «til å rydde i det læringsteoretiske landskap». LÆRING PÅ TO MÅTER Säljö, professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Göteborg, har særlige forutsetninger for å veilede i dette landskapet, og til å gi hjelp til å forstå læring «i hverdagslige og institusjonelle 58 | første steg nr 4|2016
kontekster». Han har selv et sosiokulturelt læringssyn. Utgangspunktet i boka er at mennesket er «dømt til å lære», kap. 1, «Den lærenemme skapningen». «Spørsmålet om hvordan kunnskap reproduseres og fornyes i samfunnet er kjernen i det vi kaller læring,» sier Säljö. (s. 22). Det foregår hovedsakelig på to måter, i samspill i det hverdagslige, der primærsosialiseringen skjer, og i miljøer som er spesielt tilrettelagt for læring, som skole og andre utdanningsinstitusjoner, sekundærsosialisering, som bygger på den primære. Han viser hvordan mye av tenkningen som vi møter i dag fra de siste 150 års teorier, baseres på filosofiske tenkemåter helt fra antikken. DISKUTERER LÆRING Begrepet læring inngår i mange sammenhenger. Vi lærer både ferdigheter, kunnskaper og holdninger, og vi lærer på forskjellig vis. Säljö viser at det er «sterk uenighet blant forskere om hvordan fenomenet læring skal avgrenses og forstås» (s. 32). Nettopp derfor er de påfølgende kapitlene nødvendige. Der redegjør han både for teoriene, menneskesyn, og deres forhold til læring, men også for kritikken mot teoriene,
og konsekvenser som den enkelte teori har for det pedagogiske arbeidet. Ulike teorier kan anvendes ved læring av ulike kunnskaper. Det er vesentlig. Temaene er «Bahaviorismen og læring», (kap. 2), «Kognitivisme og læring» (kap. 3), «Nevrovitenskapelige perspektiver på læring» (kap. 4), «Pragmatismen, John Dewey og læring», (kap. 5), «Læring i et sosiokulturelt perspektiv», (kap. 6) og «Læring i et situert perspektiv», ( kap. 7). ET MEKTIG BEGREP Fordi læringen er usynlig, er metaforene for læring i de ulike teoriene betydningsfulle når vi tenker over hvilket læringsbegrep vi har, og læring som prosess endrer seg når verktøyene som brukes endres, noe boka redegjør godt for i kapittel 8. I bokas Epilog viser forfatteren hvordan læring er blitt et mektig begrep og middel i utdanningspolitikken. Derfor er denne boka viktig for samtalen om læring – også i barnehagen. Barnehagelærere bør kjenne de ulike læringsteoriene, ikke minst fordi de vil møte dem når de møter skolens læringsbegrep og læringsforståelse.