Kunstner eller lærer Innledning

Elin Angelo og Signe Kalsnes (red.)

Kunstner eller lĂŚrer?

Profesjonsdilemmaer i musikkog kunstpedagogisk utdanning

102895 GRMAT Kunstner eller laerer 140101.indd 3

[cda-

22.09.14 09:36

© CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-41507-5 1. utgave,1. opplag 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Mari-Ann Letnes / Cappelen Damm AS Omslagsfoto: Stian Konstad Hansen Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Oslo AS, 2014, Oslo Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet v/ Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Forfatteren Elin Angelo har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

102895 GRMAT Kunstner eller laerer 140101.indd 4

22.09.14 09:36

Innledning Elin Angelo og Signe Kalsnes I denne boka diskuterer vi ulike profesjonsdilemmaer som studenter, lærere, forskere og kunstnere møter på det mangfoldige kunstpedagogiske feltet.

Dilemmaene kretser rundt kunstnerlæreren som er å finne på mange arenaer der opplæring, utdanning og formidling innenfor et kunstfag eller kunstuttrykk finner sted. Felles for dem vi i denne boka kaller kunstnerlærere, er at de arbeider med undervisning og formidling i estetiske fag eller kunstfag, og at de har en utøvende eller skapende kunstkompetanse, vanligvis ervervet gjennom kunstutdanning eller kunstpedagogisk utdanning. Betegnelsen kunstnerlærer tangerer også den typen yrkesutøvere som først og fremst er lærere, men som i sin lærerutdanning har en betydelig kunstfaglig del, eller som har kunstfaglig bakgrunn på andre måter. Boka spenner imidlertid videre enn dette, og vil kunne være av interessere for lærere generelt, kunstnere og andre som er opptatt av kunstformidling, opplæring og utdanning i kunstfag.

Et dilemma er pr. definisjon uløselig. Denne bokas intensjon er ikke å «løse» spenningsforholdene som løftes fram, men å identifisere dem, sette ord på dem, og dermed gjøre motsetningene, spenningene og vesentlige dilemmaer til gjenstand for diskusjon. På den måten er boka et bidrag til en mer artikulert tenkning, og en styrket refleksjonskompetanse blant kunstnerlærere og de som utdanner kunstnerlærere. Dette er nødvendig for å bevisstgjøre kunstnerlærere om mange roller og motstridende forventinger som de vil møte i yrkeslivet.

Dilemmaet «kunstner eller lærer?» er typisk, og understreker at profesjonsdilemmaene på dette feltet handler både om identitet og om kunnskap. Det er imidlertid langt fra det eneste dilemmaet, ettersom motsetningsforholdene som drøftes i boka finnes både innad i og mellom kunstfagene og undervisningskontekstene. Å være kunstner og lærer er heller ikke nødvendigvis et dilemma, i stedet kan det som fra utsiden synes motstridende også ha betydelige likheter når en går bak merkelappene og ser hva praksisene handler om. De ulike kapitlene

102895 GRMAT Kunstner eller laerer 140101.indd 11

22.09.14 09:36

12 innledning i boka tilbyr forskjellige måter å diskutere dette på, og er nettopp derfor betydelige bidrag til å styrke refleksjonene og gjøre tenkningen mer artikulert. Det er nødvendig for at det kunstpedagogiske feltet selv kan bli tydeligere i offentlige meningsdanninger om kunst og undervisning, og også i interne diskusjoner – for eksempel om hva som kjennetegner gode og mindre gode praksiser.

Bokas forfattere kommer fra ulike utdanningssteder, forskjellige kunstfag, og har ulike bakgrunner som kunstnere, lærere og forskere. Kapitlene tilbyr dermed et mangfold av eksempler, forklaringsspråk og teoretisk-filosofiske referanserammer. Dette mangfoldet er et vesentlig poeng, og tilbyr på den ene siden at leseren får flere perspektiver på utfordringer som også angår en selv.

På den andre siden bidrar mangfoldet også til at språket og eksemplene kan bringe ulike lesere inn i dialogen. Begge deler er vesentlig for bokas intensjon.

For å tydeliggjøre tenkningen er det berikende å kunne speile og bryne seg selv og eget forklaringsspråk i noen andres, som ligner, eller som også er svært forskjellig. Vi oppfordrer leserne til selv å delta aktivt – internt og offentlig – i diskusjoner om kunstnerlæreres arbeid og kunnskap. Eksemplene og diskusjonene fra denne boka kan være utgangspunkt i så måte, enten leseren er enig eller uenig i forfatternes resonnementer.

Mangfoldet av forfattere i denne boka gjør at forklaringsspråkene varierer fra kapittel til kapittel, noe som i første omgang kan synes forvirrende. Det er imidlertid slik at begrepene faktisk brukes ulikt i kunstnerlæreres utdannings- og yrkesfelt. Blant annet er det forskjellig hva «kunstner», «lærer», «kunstnerlærer» eller «kunstpedagog» betyr – og hva som i den enkelte kontekst er motsatsen til dette. Det er også ulike meninger om hva som forstås som kunst, pedagogikk, kunstfag og estetiske fag, i ulike sammenhenger. Begrepenes betydninger er et fenomen som diskuteres og eksemplifiseres i flere av bokas kapitler. Redaktørene har imidlertid valgt å la begrepet «kunstnerlærer» være gjennomgående, selv om noen av kapitlene omtaler denne typen yrkesutøver både som kunstpedagog, kunstner, lærer eller pedagog. Redaktørene har også valgt å bruke begrepet «kunstfag» når det gjelder kulturskole, barnehage, frivillig kulturliv og høyere utdanning, og begrepet «estetiske fag» eller «praktisk-estetiske fag» når det gjelder grunnskole. Dette er med bakgrunn i gjeldende planverk for disse kontekstene. Når det gjelder videregående skole, kan begge begrep være riktige, avhengig av hva slags fag det er snakk om.

Den følgende gjennomgangen av forfattere og kapitler i boka tydeliggjør mangfoldet og de ulike perspektivene i tekstene.

102895 GRMAT Kunstner eller laerer 140101.indd 12

22.09.14 09:36

innledning 13

Del 1: Profesjonsdilemmaer på kunstnerlærerfeltet Den første delen presenterer feltet og bokas hensikt på litt ulike måter.

Kapittel 1. Kunstner eller lærer? Et illustrerende profesjonsdilemma i det musikk- og kunstpedagogiske landskapet I dette kapitlet diskuterer Elin Angelo begrepet profesjonsdilemma, og tydeliggjør det som en meningsfull inngang til å styrke refleksjonskompetansen på og rundt kunstnerlærerfeltet. Hun innleder kapitlet med et tablå om en kunstnerlærer, og definerer i ulike deler av kapitlet hva «profesjon», «dilemma» og «profesjonsdilemma» i denne sammenhengen handler om. Videre diskuteres profesjonsdilemmaer på fire ulike nivåer; politisk, institusjonelt, kollektivt og individuelt nivå.

Kapittel 2. Kunstnerlærerens yrkesfelt I dette kapitlet skisserer Signe Kalsnes kunstnerlærerens yrkesfelt, og utdyper kunstfagenes og dermed kunstnerlærernes posisjoner i utdanningssystemets og kulturlivets institusjoner. Kapitlet antyder mulige profesjonsdilemmaer på de ulike arenaene og synliggjør også sentrale politiske føringer som får direkte eller indirekte betydning for kunstnerlærerens yrkesutøvelse.

Til sammen gir del 1 et bakteppe for drøftingene i del 2 og 3 som omhandler dilemmaer både på og rundt feltet.

Del 2: Ulike yrkesarenaer – aktuelle profesjonsdilemmaer Bokas andre del handler om de ulike profesjonsorienteringene og – dilemmaene som møtes i kunst- og kunstpedagogisk opplæring og utdanning. Her diskuteres det med utgangspunkt i spesifikke opplærings- og utdanningsarenaer fra barne­ hage, grunnskole, videregående opplæring, kulturskole og frivillig kulturliv til høyere utdanning.

Kapittel 3. Profesjonsmøter mellom kulturskolelærere og barnehagelærere Morten Sæther diskuterer i kapittel 3 profesjonsmøtet mellom barnehagelærer og kulturskolelærer. Han poengterer blant annet hvordan et slikt møte gir muligheter for å sette ord på og diskutere kunnskap og ekspertiser i og om musikk- og kunstarbeid med barn, som ellers forblir innforstått og taus.

Profesjonsdilemmaet han fokuserer på kretser rundt spørsmålene om hvilke kunnskaper eller kompetanser som er relevante for kunstnerisk virksomhet i barnehagen og hvem som er best egnet til å drive denne virksomheten.

102895 GRMAT Kunstner eller laerer 140101.indd 13

22.09.14 09:36

14 innledning Kapittel 4. Praktisk-estetiske fag i grunnskulen – personlegdom og kollektive omsyn I kapittel 4 drøfter Ingvild Digranes «det doble kjeldespringet» i grunnskolefaget Kunst og håndverk – i spennet mellom individuell og personlig utvikling og kollektiv samfunnsnytte. Først i kapitlet tydeliggjør Digranes ulike arenaer som blir satt i spill i diskusjoner om praktiske estetiske fag, og påpeker hvordan ulike syn på danning og kultur innad i disse kontekstene får konsekvenser for fagenes innhold og kompetanseprofil. Dernest diskuteres grunnskolen og faget kunst og handverk. Forfatteren setter fokus på dilemmaer rundt polarisering av fagdebatten, og poengterer at Kunst og håndverk er ett fag, men inneholder mange kunnskapsfelt.

Kapittel 5. Estetiske fag i den videregående opplæringen – rammer og status I dette kapitlet skriver Liv Merete Nielsen om programfag i videregående skole, og om spenningsforhold og dilemmaer som knytter seg til skolens og de kunstfaglige utdanningsprogrammenes todelte mandat: kvalifisering til høyere utdanning generelt, og til kunstutdanning spesielt. Hvorvidt læreren vektlegger det ene eller det andre får konsekvenser for innholdsvalg, undervisning og vurdering, og implisitt ligger det alltid et «valgets kval» i disse programfagene, i formgivingsfag, musikk, dans og drama.

Kapittel 6. Kulturskolen som ressurssenter – konsekvenser for kulturskolelærerrollen?

Dette kapitlet handler om kulturskolen, som også er grunnlagt på samme doble mandat. Her trekker Signe Kalsnes opp en forståelsesramme for hvordan kulturskolen som skoleslag er blitt til, for hva slags mandat skoleslaget i ulike perioder har hatt, og for ulike profesjonsdilemmaer det knytter an til på så vel individuelt, kollektivt, institusjonelt og politisk nivå. Hovedfokuset er på kulturskolelærerrollen i lys av kulturskolens utvikling som lokalt ressurssenter.

Kapittel 7. Læreropplæring i det frivillige kulturlivet. Et eksempel fra dirigentopplæring i korpsbevegelsen I kapittel 7 skriver Anne Berit Emstad, Elin Angelo og Lise Vikan Sandvik om læreropplæring i frivillig kulturliv. Opplæring til å lede andres læringsprosesser foregår blant annet innenfor kor, korps, orkestre og teaterlag. Dilemmaet som diskuteres er forholdet mellom slike «lærerutdanninger» og pro­fe­sjons­ utdan­ninger for lærere. Spesielt handler det om vektlegging av praktisk og fortrolig kunnskapsutvikling, versus vektlegging av refleksjon og artikulert tenkning. Kapitlet tar utgangspunkt i kurs i dirigentutvikling som drives av Norges ­Musikkorps Forbund.

102895 GRMAT Kunstner eller laerer 140101.indd 14

22.09.14 09:36

innledning 15

Kapittel 8. Asymmetri mellom det «kunstneriske» og det «pedagogiske» i Den kulturelle skolesekken I kapittel 8 skriver Jorunn Spord Borgen om den nasjonale satsningen «Den kulturelle Skolesekken», som handler om et samarbeid mellom profesjonelle kunstnere og lærere om kunst- og kulturformidling til barn og ungdom innenfor skolens rammer. Utgangspunktet er tre ulike modeller for kunstformidling, der rollene som kunstner, lærer og elev settes i spill, og der maktforholdene mellom skole og kulturliv belyses. Spord Borgen diskuterer dilemmaer og muligheter som ligger i disse tre modellene, for kunsten og kunstnerne, skolen, elevene og lærerne.

Kapittel 9. Det kunnskapsmessige dilemma i kunstfaglige profesjonsutdanninger – med kirkemusikkutdanningen som eksempel Dette kapitlet handler om kunnskapsdilemmaer i profesjonsutdanninger som primært har et praktisk kunnskapsgrunnlag. Med utgangspunkt i kirkemusikkutdanningen diskuterer Solveig Christensen blant annet hvordan en såkalt imaginær praksissituasjon i utdanningen alene vanskelig kan utvikle sentrale kunnskapsformer som behøves i profesjonsutøvelsen. Særlig gjelder det relasjonelle kunnskapsformer, det vil si kunnskap som både omhandler et jeg, et saksforhold og en annen. Uten en grunnlagstenkning som ivaretar denne typen treleddede relasjoner, trues sentral kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningene.

Del 3: Grunnlagsdiskusjoner Bokas del tre er kalt «grunnlagsdiskusjoner», men kunne like gjerne vært «overordnede diskusjoner». Hvert spenningsforhold innenfor kunstnerlærerproblematikk kan tilnærmes både utfra tanken om at praksisene bygger på et grunnlag, og utfra tanken om at en kan bygge felles tak – over – praksisene.

Denne delen er verken innføringer til feltet, eller eksempler knyttet til spesifikke opplærings- eller utdanningsarenaer, men er i stedet diskusjoner som foregår litt på avstand fra praksisene, og som tilbyr begreper og ulike forklaringsspråk for å diskutere hva det er virksomhetene i kunstnerlærerlandskapet handler om, eller bør handle om.

Kapittel 10. Mellom relevans og frihet. Om kunsttenkning og profesjonstenkning Øivind Varkøy setter i dette kapitlet profesjonstenkningen og kunstfilosofien i kontrast og dialog. Dilemmaet her handler om hvorvidt det er legitimt å posisjonere kunstnere og kunstpedagoger som profesjonsutøvere med tydelig definerte samfunnsoppdrag, eller om det er avgjørende i stedet å posisjonere disse som utøvere av oppdrag som ikke fullt ut kan kalkuleres og kontrolleres.

102895 GRMAT Kunstner eller laerer 140101.indd 15

22.09.14 09:36

16 innledning Kapittel 11. Kunstnerlæreren – mellom det kontinuerlige og det diskontinuerlige I dette kapitlet tar Bjarne Isaksen utgangspunkt i Otto Bollnows tenkning om eksistenspedagogikk og diskuterer kunstpedagogens tenkning om læring og undervisning. Isaksen stiller kritiske spørsmål til rådende diskurs om undervisning og utdanning som noe ensidig målbart og planleggbart, og fremmer behov for at undervisning i kunstfag krever en annen, overgripende tenkemåte. Det sentrale profesjonsdilemmaet i dette kapitlet dreier seg om spenningene mellom det kontinuerlige og det diskontinuerlige i undervisning og læring.

Kapittel 12. Pedagogen og den kunstneriske prosessen Leif Hernes argumenterer i kapittel 12 for hvordan en kunstnerisk formgivende prosess kan sammenlignes med en undervisningsprosess/under­vis­nings­situa­ sjon, og foruroliger med dette skillet mellom kunstner og pedagog, og mellom kunstutøving – og undervisning. Begge er formgivende praksiser, og forberedelser og tilstedeværelse i praksisene er like avgjørende hos lærere som hos kunstnere.

Lærerens klasserom kan diskuteres på samme måte som kunstneres scene.

Kapittel 13. Den skapende og undervisende dansekunstneren I kapittel 13 avkles skillet mellom kunstutøving og pedagogisk utøving fra en dansekunstners perspektiv. Tone Pernille Østern setter i dette kapitlet profesjonsdilemmaet mellom kunstner og lærer på hodet og spør om hvordan det skulle være mulig å ikke være både og. Østern henter teoretisk støtte i postmoderne tenkning om pedagogikk, og skriver om dansekunst som en dialogisk og kollektiv prosess, som styrker en demokratisk, flerkulturell og ulikekroppet samfunns- og samtidsdeltakelse.

Kapittel 14. Den skal tidlig krøkes som god konstruksjon skal bli I dette kapitlet skaker Anders Rønningen i fundamentet under dikotomien kunstner eller lærer, ved å destabilisere de sosiale og kulturelle konstruksjonene som begrepsparet hviler på. Parallelt og som en konsekvens av diskusjonen, begrunner han også hvorfor begreper i tilsynelatende motsetningsforhold er nødvendige – for i det hele tatt å kunne tenke om og artikulere det en opplever.

På denne måten gir dette kapitlet en grobunn for å gå tilbake til bokas første del, og –med utgangspunkt i ny innsikt – diskutere profesjonsdilemmaer som finnes på de ulike yrkesarenaene der kunstnerlæreren er virksom.

102895 GRMAT Kunstner eller laerer 140101.indd 16

22.09.14 09:36

innledning 17

Kunstner eller lærer; kunstner og lærer; kunstner – lærer – kunstner – lærer … Bokas del 1, 2 og 3 bidrar med forskjellige forståelser knyttet til disse og beslektede rollemotsetninger innenfor det mangfoldige kunstnerlærerfeltet. De forskjellige perspektivene i boka kan se ut til å stå i motsetning til og utelukke hverandre, men kan også tolkes som å henge sammen med, eller utfylle hverandre. Boka bidrar til å identifisere årsaker til hvorfor begrepene oppleves og brukes som motsetninger. Begreper behøves for å avdekke årsaker, men samtidig medfører forklaringene da at begrepene ikke alltid lenger er gyldige. De er likevel nødvendige. Uten begreper kan en nemlig heller ikke stille spørsmål ved begrepene. Boka er blitt til i dialog med gode kollegaer, dyktige studenter og kloke stemmer fra det mangfoldige kunstnerlærerfeltet. Takk for all støtte, oppmuntring og kritiske innvendinger. En spesiell takk til vår forlagsredaktør Camilla Kolstad Danielsen for et godt samarbeid gjennom hele prosessen. Vi ser frem mot videre diskusjoner og dypere forståelser for virksomheter, tenkemåter og begrepsbruk i kunstnerlærersammenheng.

God lesning!

Trondheim og Oslo, september 2014 Elin Angelo og Signe Kalsnes

102895 GRMAT Kunstner eller laerer 140101.indd 17

22.09.14 09:36