Kunst og litteratur

Løven og kampen mellom godt og ondt

Alle de eldste bygningene som er bevart i Norge, er kirker. I Stavanger finner vi Domkirken fra tidlig på 1100-tallet. I Oslo står Gamle Aker kirke fra ca. 1080. Begge er bygget i stein. Den aller eldste kirken er en stavkirke bygget i tre, Urnes kirke i Sogn, opprinnelig fra 1060–70.

Norske stavkirker er kjent over hele verden for sin spesielle arkitektur. Stavene er utskårne stokker eller påler som står på høykant. Slike staver eller påler fantes det også i de gamle husene der vikingene bodde. Pålene var satt opp til minne om de døde, enten de var høvdinger, formødre eller forfedre. Da kristendommen kom, ble korset forstått som en slik påle, der Jesus – som i kristen tro regnes som kongenes konge – var til stede på en spesiell måte. Derfor var det alltid et kors ved inngangen og på toppen av stavkirkene.

På fotoet til venstre ser du Stavanger domkirke.

Urnes kirke i Sogn, opprinnelig fra 1060–70

Løven var i vikingtiden et symbol på kongen, men i kristendommen er den også et symbol på Kristus.

I Urnes kirke finner vi utskårede figurer som drager og monstre. Dette er motiver som fantes i norrøn mytologi, som vikingene trodde på, og som har blitt tatt inn i de kristne bildene. Løven var i vikingtiden et symbol på kongen, men i kristendommen er den også et symbol på Kristus. Dermed blir den kristne kulturarven vevd sammen med den norrøne mytologien.

I Narnia-bøkene av C. S. Lewis er løven brukt som symbol på Jesus. Løven er den gode herskeren som blir drept, og som gjenoppstår fra de døde. Dette kan tolkes som et bilde på Jesu død og oppstandelse. Forfatteren C.S. Lewis gir løven en viktig rolle i kampen mellom det gode og det onde.

C.S. Lewis britisk forfatter

1898–1963

Grunnloven og løven som symbol på kongeriket

Løven brukes også som symbol på kongeriket Norge. Kristendommen er viktig for kongehusets historie. For kong Harald og hans far, kong Olav, ble andre verdenskrig en viktig påminnelse om at kampen mellom godt og ondt ikke forsvinner. I kongens tjeneste for landet inngår kristendommen som en naturlig del. Dette gjelder både historisk og i dag. Da Grunnloven ble endret i 2014 fordi kirken ikke lenger var statskirke, ba kongen Stortinget om å la paragraf 4 bli stående i Grunnloven. Den knytter kongehuset til «evangelisk-luthersk tro». Det er fortsatt veldig mye som knytter staten og kirken sammen, særlig lovene og kulturarven. Kristendommen og humanismen danner sammen et viktig grunnlag for lovene i Norge. I offentlige taler understreker kongen at det er rom for andre historier og annen tro, for mennesker av ulik bakgrunn og legning. I 2030 skal tusenårsjubileet for Olav den Hellige feires. Dette er et eksempel på at kristendommen fremdeles er en del av kulturarven.

Norges riksvåpen viser en løve med en øks. Symbolet har røtter helt tilbake til 1200-tallet. Øksen er symbolet for Olav den Hellige, og løven viser til Kristus som konge og forbilde for kongehusene i middelalderens Europa. Også de norske kongene brukte dette symbolet fordi de ville vise at de tilhørte den kristne sivilisasjonen i Europa. Løven er fortsatt et symbol på makt, men i riksvåpenet finnes det også mange andre symboler. I denne symbolikken kan vi lese mye om hva som har formet den norske staten.

I Grunnlovens §2, knyttes Statens verdigrunnlag til den religiøse og kulturelle arven: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»