Skip to main content

Krise- og beredskapsledelse av Jonas Eriksen (utdrag)

Page 1


Krise- og beredskapsledelse

Krise- og beredskapsledelse

Teamtrening

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026

ISBN 978-82-02-87851-1

3. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Illustrasjoner: David Keeping og Bøk Oslo AS

Omslagsdesign: Anders Svendsen / Tonic Design AS

Design og sats: Bøk Oslo AS

Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS

Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser. Les mer om vårt miljøarbeid ved å skanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

Denne boken gir innsyn i prosesser og prinsipper for team som skal fungere i kritiske situasjoner, kriser og ulykker. Kunnskap om hvordan slike team fungerer, er viktig for å optimalisere effektivitet. Høy effektivitet øker mulighetene til å unngå skader på mennesker, miljøet og andre viktige verdier og funksjoner. Mye av dagens trening innen krise- og beredskapshåndtering er bra, men en form for teamtrening som presenteres i denne boken, vil være et nyttig supplement. Med få unntak er teamprosesser og teamarbeid i liten grad inkludert på en systematisk måte i dagens trening av krise- og beredskapsteam. Uten å vise til hvor for teamet presterer godt, vet man ikke om prestasjonene skyldes gode teamprosesser eller flaks. En grundigere diagnostisering må til for å evaluere teamprestasjonene. Uten en mer inngående analyse risikerer man å miste verdifulle forbedringsmuligheter og iverksette ineffektiv og kostbar trening. I denne boken vises hvordan ulike virkemidler innen trening kan settes i system for å trene teamprosesser og teamarbeid. Særlig viktige temaer i treningen av krise- og beredskapsteam blir koblet til rammevilkår, målsetting, treningsmetoder, treningsstrategier, måling og evaluering. Boken presenterer hvordan teori om teamprosesser og teamarbeid i krise- og beredskapssituasjoner kan inngå i praktisk og effektiv trening. Den er videre tenkt som et utgangspunkt for videre studier og lesning innen teamtrening og inneholder mange henvisninger til ytterligere litteratur. Det er også et håp at boken kan stimulere til faglige diskusjoner og gi inspirasjon til alle som arbeider med opplæring innen ulykke- og krisehåndtering.

Askøy, 1. mai 2026

Jonas Eriksen

Innhold

Kapitel 5

Kapitel 7

7.3.1

7.4 Strategier for kommunikasjon ..........................................................................

7.4.1 Kommunikasjonsinnhold

7.4.2 Kommunikasjonsmønster ........................................................................

7.4.3 Kommunikasjonsverktøy ..........................................................................

7.5 Strategier for beslutningstaking ......................................................................

7.5.1 Beslutningstrening .....................................................................................

7.5.2

7.6 Strategier for tilpasning ......................................................................................

7.6.1 Trening av situasjonsbevissthet .............................................................

7.6.2

7.6.3

7.6.4

8.2

Teamtrening – et dypdykk i beredskap

1.1 Risiko og systematisk beredskapsarbeid

In view of the extremely diverse character of risk, it is no surprise that risk analysis and management is not a tightly unified and consensual field but instead consists of many distinct subdisciplines and specialisms, rather like the islands of an archipelago.

(Hood og Jones, 1996:3)

Risiko kan forklares på flere måter med ulike perspektiver og er der for et begrep preget av kompleksitet. Risikoforskning gjennom tidene har medført separate og særegne risikofagfelt som igjen har generert sine egne litteraturer, metoder og terminologier. Denne spesialiseringen har medført økt forståelse og kunnskap om risiko, men resulterer også i utfordringer innen risikostyring. Noen påstår at vi er i en situasjon der ett risikoperspektiv ikke kan sies å være det «eneste rette», eller som alene blir akseptert som tilstrekkelig.1 I praksis blir det der for et spørsmål om hvilke metoder man skal anvende, og i hvor stor grad man skal vektlegge de ulike perspektivene innen risikostyring.2 Utfordringen blir å anvende de ulike perspektivene på en måte som gir ønsket risikonivå. En helhetlig fremgangsmåte som tar hensyn til alle relevante perspektiver, blir der for den teoretisk ideelle. I sin bok Man Made Disasters presenterer Turner en «Disaster Sequence Model».3 Modellen baserer seg på følgende seks faser av ulykker og kriser i en virksomhet:

1 Turner, 1994

2 Aven, 2007

3 Turner, 1978

Fase 1: Startposisjon

Baserer seg på den oppfatning og tolkning personer har innen risiko og sårbarhet, og hvilken risiko som aksepteres og regnes som normal.

Fase 2: Inkubasjonsperioden

Akkumulasjon, eller opphopning av hendelser og forhold som øker risikoen, men som ikke påvirker personers oppfatning og tolkning av risiko. Tiltak blir følgelig ikke ansett som nødvendig for å rette på forholdene.

Fase 3: Initiering

Akkumulasjonen av hendelser og forhold er blitt så stor og påvirker hverandre i en slik grad at de initierer en kritisk situasjon. Basert på sin oppfatning og tolkning av virkeligheten prøver man å iverksette kompenserende tiltak for å unngå en ulykke eller krise.

Fase 4: Ulykke eller krise

Oppfatningen og tolkningen av risiko kollapser, og ulykken/krisen inntreffer.

Fase 5: Bekjempelse

Tiltak gjennomføres ad hoc og umiddelbart for å justere utfallet av situasjonen.

Fase 6: Full justering av risikooppfatning

Granskning og undersøkelser blir gjennomført, og forebyggende tiltak blir iverksatt og tilpasset den nye risikooppfatningen.

Turners modell vektlegger behovet for en helhetlig tilnærming til risiko. Akkumulasjonen av hendelser og forhold indikerer et mangfold av faktorer som sammen skaper en situasjon hvor initiering av en ulykke/krise er mulig. Svært ofte finner man at ikke bare tekniske, men også organisatoriske, kulturelle, administrative og menneskelige faktorer i stor grad medvirker i akkumulasjonen. Studier og analyser av ulike offentlige granskningsrapporter har vist at de fleste anbefalingene som er skissert av granskningsgruppene, omhandler ledelse, administrasjon og informasjon.4 Dette gir støtte til flere modeller og teorier knyttet til risiko, for eksempel

4 Toft og Reynolds, 1994

Reasons «Swiss cheese»-modell med flere barrierer, teorien om «High Reliability Organizations», samt «Resilience engineering».5 Nyere teorier har også påpekt menneskenes begrensende evne til å forstå og håndtere risiko.6 Kompleksiteten som fører til store ulykker og kriser, gjør dem vanskeligere å forutse og forebygge. Resultatet er at man i fremtiden fortsatt vil oppleve ulykker, kriser og katastrofer med store konsekvenser for mennesker og samfunn. Med dagens utfordringer innen risikostyring og forståelse av risiko fremstår behovet for en god beredskap svært tydelig.

Kommisjonens prinsipielle vurdering av norsk beredskap tilsier et stort behov for å prioritere sikkerhet og beredskap, og at tiden for den prioriteringen er nå.

(NOU 2023: 17, Nå er det alvor)

I Norge bruker man flere forskjellige definisjoner på beredskap.7 Definisjonen påvirker hva som inngår i et systematisk beredskapsarbeid. En tilnærming til beredskap blir illustrert i figur 1. Her forstås beredskap som å forberede og gjennomføre konsekvensreduserende tiltak. Beredskapsplanlegging og gjennomføring av skadebegrensning blir utført før en uønsket situasjon oppstår. Videre iverksettes hendelseshåndtering i form av konsekvensreduserende tiltak etter at en uønsket situasjon har skjedd.

Med denne tilnærmingen kan et systematisk beredskapsarbeid illustreres som vist i figur 2, Modell for beredskapsarbeid.8 Modellen består av et rammeverk og en prosess, samt et senter med systematisk forbedring. Den videre beskrivelsen av Modell for beredskapsarbeid er hentet fra boken Beredskapsanalyse (Eriksen, Rake og Sommer, 2021).

Hensikten med et rammeverk for beredskap er å sikre integrering av beredskap med andre viktige aktiviteter og funksjoner i organisasjonen.

Rammeverket skal også sikre en forståelse av sammenhengen mellom arbeidsprosessen for beredskap og andre prosesser i organisasjonen. I tillegg skal rammeverket tilrettelegge for gode koblinger i en systematisk arbeidsprosess innen beredskapsarbeidet. Rammeverket består av de fire elementene ledelse, struktur, kultur og kompetanse.

5 Reason, 1997; Weick og Sutcliffe, 2007; Hollnagel, Woods og Leveson, 2006

6 Taleb, 2008; Rasmussen, 1997; Wucker, 2016

7 For en drøfting av ulike definisjoner, se Eriksen, Rake og Sommer, 2021

8 Eriksen, Rake og Sommer, 2021

Uønsket hendelse inntre er

Forebyggende sikkerhet

a. Forebyggende hendelser (gjennomføre sannsynlighetsreduserende tiltak

b. Skadebegrensende tiltak (forberede og planlegge konsekvensreduserende (resiliens- og redundansfremmende) tiltak)

Beredskap

Hendelseshåndtering

(konsekvensreduserende tiltak)

Forberede og gjennomføre konsekvensreduserende tiltak

Før hendelse: beredsskapsplanlegging og gjennomføring (resiliens- og redundansfremmende tiltak)

E er hendelse har inntru et: konsekvensreduserende tiltak (hendelseshåndtering, aktivering av kriseressurser og normalisering)

Krisestyring

forberedelse respondere

Tid

Figur 1: Samfunnssikkerhet og beredskap (fra NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet)

PROSESS

Kartlegge

Lære

Gjenoppre e

RAMMEVERK

Vurdere

Systematisk forbedring

Figur 2: Modell for beredskapsarbeid

Prosess for beredskapsarbeid består av seks hovedaktiviteter. Vi kan se på aktivitetene som puslebiter som hver for seg er nødvendige for å sikre en god beredskap. Med unntak av aktivitetene håndtere og gjenopprette gjennomføres aktivitetene jevnlig. De seks aktivitetene i prosessen for beredskapsarbeid er kartlegge, vurdere, forberede, håndtere, gjenopprette og lære.

rammeverk for beredskapsarbeid

For å lykkes med beredskap er det avgjørende at ledelsen involverer seg i arbeidet. Det er viktig at ledelsen erkjenner at beredskap er et strategisk virkemiddel, tar ansvar og eierskap, samt tilrettelegger og deltar i beredskapsarbeidet. En passiv ledelse uten evne til å prioritere beredskap vil resultere i et mangelfullt beredskapsarbeid. En åpenbar grunn til at ledelsens engasjement er så avgjørende, er at ledelsen er øverste ansvarlig for å håndtere konsekvensene – som truer organisasjonens integritet og levedyktighet i en krise. Ledelsen skal styre og bestemme beredskapen i organisasjonen. Som et virkemiddel for å synliggjøre ledelsens forpliktelser og styring innen beredskap bør organisasjonen utarbeide en politikk for beredskap (policydokument). Denne kan kombineres med en politikk for risikostyring. Det er også hensiktsmessig for mange organisasjoner å utarbeide en egen strategi for beredskap. For å bestemme hvor god beredskap organisasjonen skal ha, er det også avgjørende at ledelsen fastsetter og forankrer mål for, og krav til, beredskap. Ledelsens arbeid med beredskap inkluderer blant annet å sikre

• at beredskapen samsvarer med organisasjonens strategi

• tydelige mål for, og krav til, hvor god beredskap organisasjonen skal ha

• at beredskapen er tilpasset organisasjonens omgivelser

• en vedvarende autentisk forpliktelse til å prioritere beredskap

• en tillit til ledelsens beredskapsevner

• styring og støtte slik at mål og intensjoner innen beredskap blir oppnådd

• motivasjon og kommunikasjon av viktigheten og fordelene med beredskap

• en kultur i organisasjonen som fremmer beredskapstenkningen

• integrasjon av beredskap med øvrige prosesser i organisasjonen

• tilgjengelige ressurser til beredskapsarbeidet

• tydelig ansvars- og oppgavefordeling for beredskapsarbeidet

• systematisk forbedring innen beredskap

Strukturen skal tilrettelegge for et smidig og funksjonelt beredskapsarbeid internt og eksternt. Sentrale elementer i strukturen for beredskapsarbeidet kan inkludere

• krav og mål

• roller, ansvar og myndighet

• retningslinjer for involvering, informasjon og kommunikasjon

• arbeidsprosesser og metoder

• fasiliteter og verktøy

• rutiner for kvalitetssikring, kontroll og forbedring

• nødvendig dokumentasjon

Strukturen må også ivareta hensiktsmessig integrering av beredskapsarbeidet i andre aktiviteter og prosesser, som virksomhetsstyring, risikostyring, kvalitetsstyring, kommunikasjon, interessenthåndtering, IKT, HR, personaladministrasjon osv.

Uønskede situasjoner oppstår ofte som følge av flere latente forhold i en uheldig kombinasjon. Dersom slike forhold får tilstrekkelig tidlig oppmerksomhet, har vi større mulighet til å håndtere konsekvensene. Der for er det viktig for beredskap at vi har en kultur for å melde fra tidlig om kritikkverdige forhold og bekymringer. Dette kan være utfordrende, ettersom de fleste medarbeidere ønsker å rapportere suksess til sine ledere. En organisasjonskultur som fremmer risikoforståelse, vil også være gunstig for beredskap. Dette innebærer en kultur som kjennetegnes av personer som prioriterer å identifisere risiko, og som evner å anvende en bred kompetanse til å forstå risiko. Med bedre bevissthet og forståelse av risiko kan vi også identifisere uønskede situasjoner tidligere. Tidlig oppmerksomhet på uønskede situasjoner, og en proaktiv tilnærming, vil øke mulighetene til å håndtere situasjonene på en vellykket måte. Videre vil det naturligvis være gunstig at man har en positiv holdning til at beredskap er viktig for å ivareta alle verdiene i organisasjonen. Dette innebærer blant annet en positiv holdning til redundans og resiliens.

Kompetanse påvirker kvaliteten i alle deler av beredskap. En svak kompetanse kan medføre at beredskapen får ve sentlige mangler. Rammeverket bør der for ha tydelige retningslinjer og rutiner for å etablere, opprettholde og videreutvikle kompetanse innen beredskap. Dette inkluderer blant annet

• bevissthet, kunnskap, ferdigheter og holdninger på person-, team- og organisasjonsnivå, samt mellom organisasjoner

• bruk av metoder og verktøy for kompetanseledelse

• systematiske prosesser og metoder for gjennomganger og læring

• organisatorisk læring som virkemiddel for systematisk forbedring

Prosess for beredskapsarbeid

Et risikobilde er et vesentlig fundament for beredskap ettersom vi får kjennskap til hva som kan gå galt og hvilke konsekvenser uønskede situasjoner kan medføre. Selv om vi iverksetter forebyggende tiltak for å unngå at uønskede situasjoner oppstår, viser historien dessverre mange eksempler på at slike likevel inntreffer. Beredskapen skal da håndtere disse konsekvensene ved å redusere tap og øke mulige gevinster. Det er flere metoder som kan brukes for å kartlegge uønskede situasjoner og deres konsekvenser, for eksempel risiko- og sårbarhetsanalyser, HAZID/HAZOP-analyser, sikringsrisikoanalyser, kontinuitetsanalyser og strategiske analyser. Aven mfl. (2017) gir en god innføring i risikoanalyse. Videre har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap publisert Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, 9 og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har utgitt flere veiledere til sikkerhetsloven. Norsk Standard har også gitt ut NS 5814 Krav til risikovurdering.10 Ettersom det foreligger ulike perspektiver og tilnærminger innen risiko, vil organisasjoner ofte bruke flere metoder for å identifisere, analysere og evaluere risiko. Det er også hensiktsmessig å kartlegge risiko basert på analyser og rapporter utenfor egen organisasjon.

Mange beredskapssituasjoner kan påvirke organisasjonens drift ved å begrense produksjon og tjenesteyting. For organisasjoner, både private, offentlige og frivillige, vil det være viktig å opprettholde sine leveranser i størst mulig grad, selv om det oppstår en beredskapssituasjon. Ofte har likevel ikke risiko knyttet til driftskontinuitet vært en del av risikovurderingene som organisasjoner utfører. Det har der for også vært uvanlig at driftskontinuitet blir inkludert i beredskapsplaner. Dette er uheldig ettersom driftskontinuitet i stor grad kan påvirke konsekvensene av en beredskapssituasjon og der for må være tett koblet til beredskap. En beredskap som ikke inkluderer driftskontinuitet, kan få store konsekvenser for orga-

9 DSB, 2022

10 Standard Norge, 2021

nisasjonen og dens interessenter. Dette så vi tydelig i forbindelse med håndteringen av koronapandemien og utfordringene når en sykehusavdeling ble rammet. Driftskontinuitet regnes av mange, spesielt internasjonalt, som et eget fagområde. International Organization for Standardization (ISO) har utarbeidet egne standarder og veiledninger for styringssystemer, analyse og planlegging innen driftskontinuitet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har også utgitt Veileder i kontinuitetsplanlegging: opprettholdelse av kritiske funksjoner ved høyt personellfravær.11

Kartlegging innebærer ikke bare å få en oversikt over uønskede situasjoner som kan oppstå. Like viktig er det å etablere en god risikoforståelse. Dette innebærer å forstå svakheter, styrker og særegenheter ved omgivelser og interessenter, organisasjon og kompetanse, anlegg og tekniske systemer osv. Det kan foreligge sårbarheter knyttet til ulike risikoer som gjensidig påvirker hverandre, og som øker den samlede risikoen. Et annet eksempel kan være styrken i vår kompetanse, og dermed hvor gode forutsetninger vi har til å forstå de ulike risikoene. I tillegg vil det alltid være rammebetingelser, usikkerhet, forutsetninger og antakelser som ligger til grunn for et risikobilde. Uten en god risikoforståelse blir nytteverdien av kartleggingen svært begrenset.

Hensikten med å vurdere beredskap er å etablere et grunnlag for valg av beredskapsløsninger. Beredskapsløsninger kan variere i omfang og kvalitet.

Det må avklares hvilke deler av beredskapen det er hensiktsmessig å vurdere. Eksempler på vurderingsaktiviteter kan være temamøter, beredskapsvurderinger og -analyser eller anbudskonkurranser. De ulike aktivitetene planlegges med tanke på hensikt, omfang, ønsket fremdrift, kvalitet, hvem som er ansvarlig og involvering av interessenter. Vurderingen av beredskap består av tre trinn: identifisere, analysere og evaluere.

Identifiseringen starter med å velge uønskede situasjoner vi skal ha beredskap for med utgangspunkt i kartleggingen av risiko. Videre bestemmer man hvilke beredskapssituasjoner som skal brukes som grunnlag for vurdering av beredskapsløsninger og beskriver disse.

Andre trinn i vurderingen er å gjennomføre de planlagte aktivitetene for å samle informasjon og gjøre seg kjent med alternative beredskapsløsninger. Beredskapsanalyser er da et hensiktsmessig verktøy for å se nærmere på ulike løsninger innen beredskap. Det kan gjennomføres ulike former for beredskapsanalyser basert på behov.

11 DSB, 2020

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Krise- og beredskapsledelse av Jonas Eriksen (utdrag) by Cappelen Damm - Issuu