Kosmos YF Arbeidsbok

Siri Halvorsen / Arild Boye / Per Audun Heskestad

Kosmos

Kosmos YF arbeidsbok dekker læreplanen i naturfag for yrkesfaglige utdannings­programmer på vg1 i den videregående skolen.

Læreverket består av: • Lærebok som inneholder både grunndel og studiedel • Fagnettsted www.kosmos.cappelendamm.no • Arbeidsbok (tilleggsressurs) med utfyllingsoppgaver

arbeidsbok

ISBN 978-82-02-41605-8

www.cappelendamm.no

YF

Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogrammer

Siri Halvorsen / Arild Boye / Per Audun Heskestad

Kosmos

YF

Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogrammer

Navn: Klasse:

arbeidsbok / bokm책l

Forord Kosmos YF lærebok inneholder lærestoff, oppgaver og øvinger.

Arbeidsboka er et supplement til læreboka og inneholder varierte oppgaver til utfylling. Oppgavene i arbeidsboka skaper variasjon og motivasjon i undervisningen. Før oppgavene til hvert kapittel finner du en kort repetisjon av lærestoffet fra læreboka.

Arbeidsboka følger læreplanen fra Kunnskapsløftet med endringer gjeldende fra skoleåret 2013/2014 på yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidsboken er delt inn på følgende måte: Hovedområder fra læreplanen

Kapittel

Forskerspiren

Kapittel 1

Bærekraftig utvikling

Kapittel 2, 3 og 4

Ernæring og helse

Kapittel 5, 6 og 7

Energi for framtiden

Kapittel 8 og 9

Flere varierte oppgaver finner du på fagnettstedet: www.kosmos.cdu.no.

Lykke til!

Hilsen forfatterne

3

Innhold 1 Forskerspiren

. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kort repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Forskerens arbeidsmetoder . . . . . . . . .

6 6 7 7

2 Populasjonsforandringer

. . . . . . . . 13 Kort repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 2.1 Populasjonsvekst . . . . . . . . . . . . . . . 15 2.2 Hva påvirker populasjonsstørrelsen? .19 2.3 Ulike modeller for populasjonsvekst . 20 2.4 Menneskenes populasjonsvekst . . . . 23

3 Forbruksvalg og miljø

. . . . . . . . . . .

Kort repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Vi har et ansvar . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Energibruk i Norge . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Bruk av fossile energikilder skader miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Energibruk i verden . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Forbruksvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.6 Avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24 24 26 26 27

4 Globale miljøutfordringer

35 35 36 36 36 38 40 41

. . . . . . .

Kort repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Globale interessekonflikter . . . . . . . .

4.2 Global oppvarming . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Tap av biologisk mangfold . . . . . . . . .

4.4 Global vannkrise . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Miljøvern er en oppgave for alle . . . .

4

29 30 31 34

5 Næringsstoffer

. . . . . . . . . . . . . . . . .

Kort repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1 Maten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Karbohydrater . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Fett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.4 Proteiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.5 Vitaminer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.6 Mineraler og sporstoffer . . . . . . . . . .

5.7 Kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42 42 44 44 47 49 50 51 51 52

6 Fordøyelsen

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kort repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Fordøyelsessystemet . . . . . . . . . . . . .

6.2 Nedbryting av næringsstoffer . . . . . . .

6.3 Transport av næringsstoffer . . . . . . . .

6.4 Næringsstoffer som skaffer energi og bygger celler . . . . . . . . . . . .

54 54 56 56 57 60

7 Livsstil og helse

64 64 66 66 67 68 71 73

. . . . . . . . . . . . . . . .

Kort repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Hva mener vi med god helse? . . . . . .

7.2 Trening og helse . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Sykdommer knyttet til kroppsvekt . .

7.4 Livsstilssykdommer . . . . . . . . . . . . . .

7.5 Kosmetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

62

8 Solfangere og solceller

. . . . . . . . . .

Kort repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Sola – vür energikilde . . . . . . . . . . . .

8.2 Solfangere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3 Solceller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.4 Andre former for utnyttelse av energien fra sola . . . . . . . . . . . . . .

76 76 78 78 79 81

9 Oppvarming

84 84 86 86 87 91 92

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kort repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.1 Energikilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2 Varmepumper . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.3 Hvordan virker en varmepumpe? . . .

9.4 Bioenergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

83

5

5 Næringsstoffer kort repetisjon

!

Maten

Karbohydrater

Å få nok mat og riktig mat er nødvendig for at vi skal vokse opp og for at kroppen skal fungere som den skal. Maten består av forskjellige næringsstoffer. Med næringsstoffer mener vi stoffer i maten som vi trenger jevnlig tilførsel av for å kunne bygge opp og vedlikeholde kroppen.

Næringsstoffene kan deles inn i to hovedgrupper: de som gir kroppen energi, og de som Cikke O C gir kroppen energi.

Karbohydrater finner vi i søte frukter og bær, i sukker og planter og i korn, kornprodukter og mel. Karbohydrater består av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen bundet sammen i femkantede eller sekskantede ringer.

C

Mat

Monosakkarider: en enkelt ring C C C

C O

Druesukker (en seksring) C

C

Fruktsukker

C

C C

C

Druesukker C C C Fruktsukker (en femring) I disse figurene er bare det viktigsteCtegnet.

C C

C O

O

C

C C

Disakkarider: to ringer Fruktsukker

Næringsstoffer som gir kroppen energi.

• Karbohydrater • Fett • Proteiner

Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi.

• Vitaminer • Mineraler og spor­ stoffer

C Druesukker

I disse figurene er bare det viktigste tegnet.

Rørsukker (en femring og en seksring) Sukrose

Melkesukker (to seksringer) Laktose Polysakkarider: ti eller flere ringer bundet sammen

Stivelse (mange seksringer)

Karbohydrater, fett og proteiner gir kroppen energi når de forbrenner i cellene. Da blir disse næringsstoffene sammen med oksygengass fra lufta gjort om til karbondioksid, vann og energi.

Reaksjonen kalles celleånding, og den foregår i cellene i kroppen.

Karbohydrat + oksygen –––R karbondioksid + vann + energi Vitaminer, mineraler og sporstoffer er næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. De er likevel viktige, for de tilfører kroppen byggemateriale. Dessuten er de nødvendige hjelpestoffer i forskjellige reaksjoner i kroppen.

42

Stivelse

Cellulos

Cellulose (veldig mange seksringer)

Stivelse

Cellulose

Druesukker (glukose) blir dannet i alle grønne planter ved hjelp av fotosyntesen. Energien til fotosyntesen kommer fra sollyset.

CO2 + H2O –––R C6 H12O6

+

O2

Karbon oksygendioksid + vann –––R druesukker + gass

Fett

Vitaminer som løser seg i fett

Vi får fett fra matvarer som kjøtt, fisk, matoljer, smør og pommes frites. Fett er bygd opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen.

Mettet fett er det minst sunne fettet, og det kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Et kjennetegn på mettet fett er at det blir hardt i kjøleskapet. Umettet fett er det beste fettet vi kan spise, for det senker kolesterolnivået i kroppen.

Umettet fett er mykt når det står i Fett kjøleskapet.

Proteiner Egg, melk, kjøtt, fisk og kornblandinger er proteinrik mat. Proteiner er byggesteinene i kroppen.

Proteiner inneholder grunnstoffene karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen. De kan også inneholde andre grunnstoffer, som svovel og fosfor. Proteiner er bygd opp av aminosyrer. Kroppen trenger tjue forskjellige aminosyrer for å kunne lage de forskjellige proteinene. Åtte av disse tjue aminosyrene kan Karbohydrat vi ikke lage selv, vi må få dem gjennom maten. Disse åtte kaller vi de essensielle eller livsnødvendige aminosyrene.

Protein

Vitaminer Vitaminer må vi ha i små mengder for at kroppen skal kunne fungere normalt. Vi deler dem inn i to Fett grupper: vannløselige og fettløselige.

A-vitamin: Viktig for nattesyn og vekst.

Finnes i fet fisk, lever, egg og melkeprodukter.

D-vitamin: Viktig for tenner og beinbygning.

Finnes i fet fisk, tran og margarin. Lages i huden når solstråler treffer den.

Mineraler og sporstoffer Mineraler trenger vi til oppbygging av kroppen.

Noen av mineralene kaller vi sporstoffer, for vi trenger svært lite av dem. Viktige mineraler og sporstoffer er kalsium, jern, natrium, kalium, sink, selen og jod.

Kosthold Norske ungdommer spiser mye mindre enn anbefalt mengde av frukt og grønnsaker, og får i seg nesten dobbelt så mye sukker som anbefalt.

Helsedirektoratet anbefaler at vi bør ha et variert kosthold, og at vi bør spise mer frukt, grønnsaker, fisk, kornprodukter, ris, bønner, pasta og magert kjøtt. I tillegg er det viktig å tenke på at det bør være en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Vann er helt nødvendig for kroppen selv om det ikke regnes som et næringsstoff. Derfor bør vi velge vann som tørstedrikk.

Spis mest av:

Spis minst av: SUKKER

POTETG U L

Vitaminer som løser seg i vann B-vitaminer: Er med på å bryte ned fett, karbohydrater og proteiner. Deltar i dannelsen av røde blodceller.

Finnes i grønnsaker, kjøtt, melk, brød og kornvarer.

C-vitamin: Viktig for opptak av jern, nødvendig for dannelse av bein og for at sår skal gro.

Finnes i appelsiner, kiwi, brokkoli, kålrot og potet.

SUKKER

POTETG U L

5 • Næringsstoffer

43

?

oppgaver

5.1 Maten 5.1.1

a) Hva mener vi med næringsstoffer?

b) Hvilke to grupper kan vi dele næringsstoffene inn i?

5.1.2

Sett disse næringsstoffene på riktig plass i tabellen. vitaminer, fett, karbohydrater, mineraler, proteiner, sporstoffer Næringsstoffer som gir kroppen energi

5.1.3

Kryss av for hvilke næringsstoffer disse matvarene gir oss.

Det kan være flere kryss for samme matvare.

Matvare Sukker Smør Brød Melk Egg Kjøtt Fisk

44

Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi

Karbohydrater

Fett

Proteiner

5.1.4

Tabellen viser energien i noen matvarer.

Matvare 1 kcal = 4,2 kJ

Energi (kJ) per 100 g

Energi (kcal) per 100 g

Krydderskinke

520

125

Brelett/ lettmargarin

1633

369

Kneippbrød

931

223

Lettmelk

175

41

Cola

180

42

Potetgull

2185

525

Brownies

1690

410

Kasjunøtter

2561

612

a) Til frokost spiser du to brødskiver med krydderskinke og drikker et glass lettmelk.

Fyll ut de tomme rutene i tabellen og regn ut hvor mange kilojoule energi dette gir.

Matvare

Vekt

Utregning

Energi i kJ

Krydderskinke

2 · 7,5 g

2 · 7,5 · 520 100

78

Brelett

2·1g

Kneippbrød

2 · 40 g

Lettmelk

20 g

SUM ENERGI

b) Til kvelds får du lyst på en brownie, litt potetgull og et glass cola. Fyll ut de tomme rutene i tabellen og regn ut hvor mange kilojoule energi dette gir.

Matvare

Vekt

Utregning

Energi i kJ

Brownie

55 g

55 · 1690 100

929,5

Potetgull

125 g

Cola

20 g

SUM ENERGI

5 • Næringsstoffer

45

?

oppgaver

c) Kommenter forskjellen på energisummen i svar a og svar b.

5.1.5

a) Hvor i kroppen forbrennes karbohydrater, fett og proteiner?

b) Hva blir dannet når karbohydrater, fett og proteiner forbrenner?

c) Hva kalles denne reaksjonen?

d) Skriv med ord hva som skjer i denne reaksjonen.

5.1.6

Sett inn ordene der de passer: fett, celleånding, oksygengass, proteiner, vann, næringsstoffene, energi, karbondioksid, ­karbohydrater

Karbohydrater, fett og ________________ gir kroppen ________________ når de forbrenner i cellene. Et gram ________________ skaffer kroppen dobbelt så mye energi som det proteiner og ____________________ gjør. Når karbohydrater, fett og proteiner forbrenner, blir disse ______________________ sammen med ______________________ fra lufta gjort om til ______________, _______________________ og energi. Denne reaksjonen kaller vi _______________________, og den foregår i cellene i kroppen.

46