Utforskning

Hvordan utforske et problem?

Når vi skal finne løsningen på et problem i naturfag, kan det være lurt å begynne med å tenke gjennom hva vi allerede vet om problemet, og hva andre har gjort. Det fører som oftest til at vi kan foreslå en løsning på problemet. En slik forklaring på hva vi tror løsningen skal bli, kaller vi en hypotese.

Hypotesen tester vi med eksperimenter eller målinger. Disse må vi planlegge på forhånd. Når vi gjør slike eksperimenter eller målinger, er det viktig å ha kontroll på hva vi måler. Vi må helst bare variere én ting om gangen, slik at resultatet bare er avhengig av denne ene variabelen, ikke noe annet. Variabler er alt det som påvirker resultatene.

Etter at forsøket er ferdig, må vi samle og tolke resultatene slik at de gir mening. Å tolke resultater vil si å kunne forklare hva resultatene betyr. Ved å se på resultatene kan vi finne ut om hypotesen stemmer eller ikke.

Forskningshjulet

Å vurdere risiko

Før vi går i gang med et forsøk, er det viktig at vi spør oss selv om hva som kan gå galt under undersøkelsen vår. Dette kalles å gjøre en risikovurdering.

Måleusikkerhet og feilkilder

I de aller fleste forsøk og målinger må vi også ta hensyn til måleusikkerheten. Måleusikkerheten beskriver hvor mye et måleresultat kan variere på grunn av unøyaktighet i målingene. Vi bør derfor være mest mulig nøyaktige og systematiske når vi måler, og gjerne gjenta forsøket eller målingen flere ganger.

Avfallshåndtering

Når undersøkelsen eller forsøket er ferdig, sitter vi ofte igjen med rester av kjemikalier. Disse er det viktig at vi tar hånd om på en trygg og sikker måte. Derfor bør vi bruke så små mengder kjemikalier som mulig, slik at det blir minst mulig rester. En oversikt over hvordan vi skal behandle kjemikalier, finner vi i sikkerhetsdatablader.

Å skrive en rapport

Å skrive en nøyaktig rapport etter et forsøk er viktig, slik at andre kan gjøre tilsvarende forsøk.

1.Innledning: Skriv kort hvorfor vi vil gjøre forsøket (beskriv hypotesen).

2.Utstyr: Lag en liste over alt utstyret som er brukt.

3.Figur: Ta med en enkel figur eller et foto, slik at utstyret blir brukt på riktig måte.

4.Framgangsmåte: Beskriv hva som er gjort, og hvordan vi har utført målingene.

5.Resultater: Beskriv hvilke resultater vi har fått, gjerne i en tabell.

6.Konklusjon: Skriv litt om hva vi har lært av forsøket. Har vi noen feilkilder? Hvor stor usikkerhet har vi i målingene våre? Drøft hypotesen vi satte opp i innledningen.

Arbeidsgiveren er ansvarlig for at merkingen er påført emballasjen til det kjemiske stoffet.

1.1 Forskerens arbeidsmetoder

1.1.1 a) Nevn noen oppfinnelser du har brukt i dag.

b) Ta for deg en av oppfinnelsene ovenfor. Hva ville du ha gjort for å gjøre den enda bedre?

1.1.2 a) Nevn en ting som du lurer på og har lyst til å finne ut mer om.

b) Hva vil du gjøre for å finne ut mer om det du lurer på i oppgave a?

1.1.3 Hvordan vil du undersøke om det stemmer at: a) De som sover åtte timer hver natt, lærer mer på skolen. b) Gjær gjør at bolledeigen hever. c)Du må drikke mye vann når du trener. d)De som ikke røyker, lever lenger. b) Hvorfor er det viktig å variere bare én variabel om gangen?

1.1.4 a) Hva mener vi med en variabel?

1.1.5 Forskningshjulet viser rekkefølgen i et forskerarbeid. Skriv inn de ordene som mangler.