Kontakt Påbygging (kap.1-2)

EVA FRISK TONE ELISABETH GRUNDVIG TOMMY MOUM SIV SØRÅS VALAND

NORSK PÅBYGGING VG3 BOKMÅL

Kontakt påbygg.indb 1

15.04.15 15.23

© CAPPELEN DAMM AS, 2015 Grafisk formgiver: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsutforming: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Illustrasjoner omslag: André Martinsen Tommy Moum har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Forlagsredaktør: Charlotte Hole Bilderedaktør: Ingrid Ellingsen Sats: Framnes Tekst & Bilde AS Repro: Narayana Press, Danmark 2015 Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2015 Utgave 1 Opplag 1 2015 ISBN 978-82-02-45077-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.kontakt.cdu.no

Kontakt påbygg.indb 2

15.04.15 15.23

Kjære elev!

Påbygningskurset i norsk er innholdsrikt og bredt. Noe er videreføringer av det du hadde om i Vg1 og Vg2, men du skal også få lære mye nytt. Hvorfor har vi for eksempel to norske skriftspråk?

Hvorfor er Henrik Ibsen verdensberømt? Hva kjennetegner norske dialekter? Og hvordan var språket og litteraturen i Norge for 1000 år siden? Les gjerne raskt gjennom innholdsfortegnelsen for å få et overblikk over hva du skal gjennom.

Hvert kapittel har et åpningsbilde med motiver og detaljer du vil kjenne igjen i teksten. Undersøk gjerne hvordan du forstår bildet før og etter gjennomgangen av fagstoffet. Bilder fester seg raskt til hukommelsen, og på denne måten kan åpningsbildet være en hjelp til å huske det du har lest.

Kapittel 2, «Skriv tekster» er svært viktig. Du skal skrive flere typer tekster i år enn tidligere, og kapittelet gir deg konkrete råd for hvordan du kan skrive blant annet artikler, tolkninger og kreative tekster. Begreper du vil møte til eksamen står godt forklart. Du finner også eksempeltekster du kan bruke som modell for egen skriving.

Skrivekapittelet danner et grunnlag for mye av arbeidet med de andre emnene i boka. For eksempel er mange oppgaver i de andre kapitlene laget med tanke på eksamenstrening. I arbeidet med disse trenger du innholdet fra kapittel 2 som verktøy. Både til teoristoffet og tekstsamlinga finner du oppgaveformuleringer som ligner dem du vil få til eksamen.

En av de viktigste kompetansene du skal jobbe med dette året, er å forstå, eller tolke et bredt utvalg av tekster. I tillegg skal du kunne sette tekster inn i en kulturhistorisk sammenheng. Det vil si å forklare sammenhengen mellom teksten og tida den har blitt til i. For at du skal lykkes med dette, hjelper vi deg ved å gå grundig inn i en del tekster, og vi peker på trekk som kan plassere teksten kulturhistorisk. Relevante historiske fakta finner du i egne uthevede rammer.

Den første delen av boka utgjør teoristoffet, mens den siste delen består av en samling med sentrale tekster i ulike sjangre fra ulike tider. På kontakt.cdu.no finnes det en digital tekstsamling som utfyller tekstsamlinga i boka.

På elevnettsidene, kontakt.cdu.no, finner du sentralt stoff som utfyller læreboka. Du kan lese om fordypningsoppgaven, om litterært program og få gode tips til muntlig eksamen. Du finner også et nynorskkurs med nyttige interaktive øvingsoppgaver. Alle kapitlene har sine egne nettsider med oppgaver og andre ressurser.

Lykke til med norskfaget!

Hilsen Eva, Siv, Tommy og Tone

Kontakt påbygg.indb 3

15.04.15 15.23

Innhold 1 Retorikk......................................................................... 9 Retorikk i hverdagen................................................... 10 Nøytralt verktøy...................................................... 11 Retorikk er mer enn ord.......................................... 11 Retorikkens fundament: etos................................ 13 Retorikkens appellformer...................................... 15 Retorisk analyse..................................................... 21 «Kanskje verdens fineste melk» – retorisk analyse av reklameannonse.............................. 24 2 Skriv tekster............................................................... 27 Hva vil du med teksten din?....................................... 28 Teksttype og sjanger............................................... 29 Sjangervalg og skriveråd ....................................... 30 Hva vil det si å drøfte?............................................. 33 Å skrive kreative tekster............................................. 36 Skjønnlitterære tekster.......................................... 36 Essayet.................................................................... 37 Sjangerblanding...................................................... 39 Essayet – en opplysende eller forvirrende sjanger? (eksempeltekst)................................... 40 Å skrive tolkninger...................................................... 43 Sitere fra litteratur.................................................. 45 Sammenlikning av tekster..................................... 46 Skrive til eksamen...................................................... 49 Kortsvaroppgaven................................................... 49 Langsvaroppgaven.................................................. 50 Langsvaroppgave (eksempeltekst)....................... 54 Bruk av kilder.............................................................. 58 Hvorfor og når skal du oppgi kilder?...................... 58 3 Litteraturen fra 800 til 1850..................................... 65 Norrøn litteratur.......................................................... 66 Verdier i vikingtida.................................................. 67 Sjangre i norrøn litteratur...................................... 67 Eddadikt.................................................................. 68 Ættesagaene: verdensberømte vikinghistorier...................................................... 71 Sagastilen – komposisjon og fortellemåte i sagaene............................................................. 72 Snorre Sturlasons bøker: Heimskringla og Snorre-Edda............................ 75

Kontakt påbygg.indb 4

Folkediktning.............................................................. 77 Muntlig diktning...................................................... 78 Folkediktningssjangere.......................................... 78 Folkeviser................................................................ 79 Folkeeventyr............................................................ 80 Folkediktningens funksjoner................................. 83 Grunnfortellinger.................................................... 84 Renessansen .............................................................. 86 Humanismens fødsel............................................. 86 Hvordan skal vi leve?.............................................. 87 Det sammensatte mennesket............................... 88 Historien om Norge................................................. 91 Barokken..................................................................... 93 Kontrastenes århundre.......................................... 93 Barokken – overdrivelser og kontraster................ 94 Dikterpresten på Helgeland................................... 94 Den syndige kvinnen............................................... 96 Opplysningstid og klassisisme.................................. 98 Forfatterne en trussel for konge og kirke............. 98 Sensur...................................................................... 99 Encyklopedien....................................................... 100 Encyklopediens og opplysningstidas aktualitet i dag.................................................. 102 Klassisismen............................................................. 103 Idealene i det klassisistiske dramaet................. 104 Klassisismen i Danmark-Norge........................... 105 Romantikken............................................................. 110 Romantisk naturfilosofi....................................... 110 Et nytt syn på kunstneren.................................... 112 Kjennetegn ved litteraturen i romantikken........ 113 Romantisk prosa................................................... 114 Romantisk lyrikk................................................... 117 4 Forestillinger om det norske.................................. 121 Hva betyr «forestillinger om det n ­ orske»?.............. 122 Forestillinger om det norske på slutten av 1700-tallet........................................................ 123 Forestillinger om det norske på 1800-tallet....... 125 Forestillinger om det norske i noen tekster fra 1800-tallet................................................... 127 Forestillinger om det norske i dag....................... 132 5 Litteraturen fra 1850 til 1945................................. 139 Romantisk realisme.................................................. 140 Romantisk og realistisk........................................ 141 Realismen.................................................................. 144 Det moderne gjennom­bruddet............................ 144

15.04.15 15.23

Kjennetegn ved litteraturen i r­ ealismen ............ 144 Oppgjør med maktutøvelsen i samfunnet.

Oliver Twist......................................................... 147 Oppgjør med kvinnens ufrie rolle.

Et dukkehjem .................................................... 147 Oppgjør med dobbeltmoral.

En god samvittighet ...................................... 151 Oppgjør med skole og kirke.................................. 152 Naturalismen............................................................ 154 Fra håp til pessimisme......................................... 154 Kjennetegn ved litteraturen i naturalismen....... 154 Slekter som går til grunne. Hellemyrsfolket....... 155 Oppgjør med maktmisbruk og dobbeltmoral.

Albertine............................................................ 156 Tidlig modernisme.................................................... 159 Et litterært skifte.................................................. 159 Kjennetegn ved litteraturen i den tidlige modernismen.................................................... 160 Sjelen og fremmedfølelsen. Sult......................... 162 Nyromantikken......................................................... 164 Haugtussa – Veslemøys historie.......................... 164 Nyrealismen.............................................................. 166 Kjennetegn på litteraturen i nyrealismen........... 166 Samfunnskritikk i Markens grøde....................... 168 Historisk roman. Trilogien om Kristin Lavransdatter........................................ 169 Kulturradikalismen i mellomkrigstida.................... 171 En kulturkamp...................................................... 171 Psykologisk litteratur i mellomkrigstida ................ 174 Espen på jakt og på flukt ..................................... 174 Hvorfor døde Germaine? ...................................... 175 Lyrikken i mellomkrigstida....................................... 176 Både tradisjonell og modernistisk lyrikk............ 176 Kamplyrikk............................................................ 177 Modernismen fester grepet..................................... 179 Utenfor fellesskapet............................................. 179 En ny stemme for en ny tid................................... 180 Litteratur under andre verdenskrig......................... 181 Oppmuntrende tekster i en tung tid.................... 181 6 Litteraturen fra 1945 til i dag................................. 183 Oppgjør og bearbeiding i etterkrigs­litteraturen..... 184 Etterkrigsprosa..................................................... 185 Modernismen slår igjennom i lyrikken................ 188 Tradisjonell lyrikk.................................................. 191 Modernistisk tematikk i prosa i 1950- og 1960-årene........................................................ 191 Opprør og eksperiment i 1960-årene.................. 195 Politisk og feministisk diktning........................... 198

Kontakt påbygg.indb 5

Litteraturen fra 1980 til i dag................................... 202 Globalisering og medierevolusjon....................... 203 Nytt brudd med den realistiske ­diktningen........ 203 Postmodernitet og postmodernisme.................. 204 Svikt i fundamentet.............................................. 210 Uvirkelighetsfølelse og selvrefleksjon................ 213 Ut av uvirkeligheten.............................................. 217 7 Språkhistorie og språkpolitikk.............................. 221 Fra urnordisk til moderne norsk.............................. 222 Norrønt språk............................................................ 223 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk... 225 Den mellomnorske perioden 1350–1550............... 229 Skriftspråket......................................................... 230 Sterk tysk påvirkning............................................ 231 Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet......... 232 Et norsk skriftspråk?............................................ 233 Språkdebatten i 1830-årene: tre løsninger........ 234 Fornorskingslinja.................................................. 235 Folkemålslinja....................................................... 237 Språkpolitikken fram mot 1900........................... 240 Språkdebatt og språkpolitikk på 1900-tallet......... 244 Tilnærmingsprosjektet......................................... 244 Språknormering – regler for riktig språk............ 250 Nynorskens stilling fra 1885 til i dag....................... 252 Landsmålet på frammarsj................................... 252 Nynorsken går tilbake.......................................... 253 Nynorskens stilling i dag...................................... 254 Språkdebatt og språkpolitikk i dag......................... 257 Styrke norsk språk................................................ 257 Norsk i en globalisert verden............................... 258 8 Samisk språk og kultur .......................................... 263 Samisk språk og kultur............................................ 264 Sápmi ................................................................... 265 Samiske språk...................................................... 266 Fornorskingspolitikken............................................ 268 Ikke en forestilling om det norske....................... 268 Samisk kultur i dag................................................... 271 Samisk litteratur................................................... 271 Naturen til låns..................................................... 271 Fra skam til stolthet............................................. 271 9 Talemål ..................................................................... 275 Talemålsvariasjon..................................................... 276 Målmerker i dialekter........................................... 276 Talemål i endring................................................... 284 Endringer i byene.................................................. 287

15.04.15 15.23

10 Nordiske språk ........................................................ 291 Nordiske språk og språk i Norden .......................... 292 Teksteksempler..................................................... 294 Nabospråkforståelse............................................ 295 Svensk ...................................................................... 296 Skrivemåte og uttale i svensk.............................. 296 Svensk bøyning likner nynorsk............................ 297 Svenske ord........................................................... 297 Dansk ...................................................................... 298 Skrivemåte og uttale i dansk............................... 298 Dansk bøyning likner bokmål.............................. 299 Danske ord............................................................ 299 Islandsk..................................................................... 300 Skrivemåte og uttale............................................ 301 Islandske ord bøyes som i norrønt...................... 301 Islandsk purisme.................................................. 302 Færøysk..................................................................... 302 Skrivemåte og uttale............................................ 303 Færøysk grammatikk mellom ............................. 304 islandsk og norsk.............................................. 304 Færøyske ord......................................................... 304 Oppsummering ......................................................... 306 Sammenlikning av de nordiske språkene........... 306 11 Tekstsamling ........................................................... 309 Tekster fra 800 til 1850............................................ 310 Håvamål................................................................. 310 Sagaen om Gunnlaug Ormstunge....................... 311 Tsjudene og veiviseren ......................................... 317 Drager og helgener................................................ 319 Olav og Kari ........................................................... 320 De tolv villendene.................................................. 322 Michel de Montaigne............................................ 326 Om lukter .......................................................... 326 Absalon Pedersson Beyer.................................... 328 Om Norgis Rige (utdrag) .................................. 328 William Shakespeare............................................ 330 Hamlet, 3. akt (utdrag)...................................... 330 Dorthe Engelbretsdotter ..................................... 331 Når jeg mine feil vil skue (utdrag).................... 331 Petter Dass............................................................ 333 Herre Gud! Ditt dyre navn og ære! (utdrag)..... 333 Ludvig Holberg...................................................... 334 Erasmus Montanus (utdrag)............................ 334 Ludvig Holberg...................................................... 336 Niels Klims underjordiske reise (utdrag)........ 336 Louis de Jaucourt................................................. 338 Artikkel i Encyklopedien................................... 338

Kontakt påbygg.indb 6

Johan Nordahl Brun............................................. 339 Norges skål........................................................ 339 Novalis (Friedrich Leopold von Hardenberg) ..... 340 Heinrich von Ofterdingen (utdrag)................... 340 Mary W. Shelley..................................................... 342 Frankenstein (utdrag)....................................... 342 Johan Sebastian Welhaven.................................. 345 Skumring........................................................... 345 Henrik Wergeland................................................. 346 Til Foraaret........................................................ 346 Ivar Aasen.............................................................. 348 Om vort Skiftsprog (utdrag).............................. 348 Theodor Mügge..................................................... 351 Rjukanfossen (utdrag)...................................... 351 Tekster fra 1850 til 1945.......................................... 354 Charles Dickens.................................................... 354 Oliver Twist (utdrag).......................................... 354 Camilla Collett....................................................... 356 Amtmannens døtre (utdrag)............................ 356 Aasmund Olavsson Vinje ..................................... 358 Ferdaminne frå sumaren 1860 (utdrag).......... 358 Henrik Ibsen.......................................................... 358 Peer Gynt (utdrag)............................................. 359 Henrik Ibsen.......................................................... 363 Et dukkehjem (utdrag)...................................... 363 Alexander Kielland ............................................... 367 En god samvittighet.......................................... 367 Bjørnstjerne Bjørnson.......................................... 374 Om å være i sannhet (utdrag) .......................... 374 Amalie Skram ....................................................... 375 Hellemyrsfolket, Sjur Gabriel (utdrag)............ 375 Christian Krohg .................................................... 378 Albertine (utdrag).............................................. 378 Sigbjørn Obstfelder.............................................. 384 Jeg ser................................................................ 384 Knut Hamsun........................................................ 385 Sult (utdrag)...................................................... 385 Arne Garborg......................................................... 388 Måneskinsmøyane........................................... 388 Oskar Braaten....................................................... 390 Mens hjula står................................................. 390 Sigrid Undset......................................................... 393 Kristin Lavransdatter. Kransen (utdrag)......... 393 Arnulf Øverland..................................................... 395 Kristendommen – den tiende landeplage (utdrag).............................................................. 395 Fredrik Ramm ....................................................... 397 En skitten strøm flyter utover landet.............. 397

15.04.15 15.23

Rolf Stenersen...................................................... 399 Drift.................................................................... 399 Aksel Sandemose ................................................ 401 En flyktning krysser sitt spor (utdrag)............. 401 Cora Sandel........................................................... 403 Kunsten å myrde............................................... 403 Aslaug Vaa............................................................. 407 Å eiga................................................................. 407 Rudolf Nilsen......................................................... 409 Storby-nat......................................................... 409 Nordahl Grieg ....................................................... 411 Til ungdommen................................................. 411 Franz Kafka........................................................... 412 Fellesskap......................................................... 412 Rolf Jacobsen ....................................................... 413 Byens metafysikk.............................................. 413 Kong Haakon ........................................................ 415 Kong Haakons tale 17. mai 1940...................... 415 Inger Hagerup ....................................................... 417 Aust-Vågøy........................................................ 417 Tekster fra 1945 til i dag.......................................... 418 Tarjei Vesaas......................................................... 418 Naken................................................................. 418 Gunvor Hofmo....................................................... 420 Fra en annen virkelighet................................... 420 Paal Brekke........................................................... 421 Som i en kinosal ............................................... 421 Arnulf Øverland..................................................... 422 Tungetale fra Parnasset (utdrag)..................... 422 Halldis Moren Vesaas........................................... 425 Voggesang for ein bytting................................. 425 Johan Borgen ....................................................... 426 Lillelord (utdrag)................................................ 426 Jens Bjørneboe..................................................... 429 Jonas (utdrag)................................................... 429 Gerd Brantenberg ................................................ 431 Egalias døtre (utdrag)....................................... 431 John Gustavsen.................................................... 434 Alta/Kautokeino-elva....................................... 434 Jan Kjærstad......................................................... 435 Homo Falsus eller Det perfekte mord ............ 435 (utdrag).......................................................... 435 Kjell Askildsen ...................................................... 437 Maria.................................................................. 437 Jon Fosse............................................................... 439 Nokon kjem til å komme (utdrag).................... 439 Dag Solstad........................................................... 444 Professor Andersens natt (utdrag).................. 444

Kontakt påbygg.indb 7

Hanne Ørstavik ..................................................... 447 Kjærlighet (utdrag)........................................... 447 Karl Ove Knausgård.............................................. 449 Min kamp 6 (utdrag)......................................... 449 Trude Marstein...................................................... 452 Plutselig høre noen åpne en dør (utdrag)....... 452 Kjartan Fløgstad................................................... 455 Ikkje Amerika, men Amerika............................ 455 Gunhild Øyehaug................................................... 457 Det regnar i kjærleiken..................................... 457 Gjert Kristoffersen................................................ 460 Vil det norske språk overleve?......................... 460 Kristian Lundberg................................................. 463 Yarden. En berättelse (utdrag)......................... 463 Barack Obama....................................................... 465 Obamas Nobel-tale (utdrag)............................ 465 Bernt Hagtvet........................................................ 468 Fri oss frå den botnlause vulgariteten............ 468 Rawdna Carita Eira .............................................. 470 Yahya Hassan........................................................ 471 BARNDOM......................................................... 471 Are Kalvø................................................................ 472 Ny grunnlov (utdrag)......................................... 472 Ragnar Kvam jr. .................................................... 475 Den lange veien til Riksmålet (utdrag)............ 475 VG ......................................................................... 478 Her ber Statsbygg de «underjordiske» om .... 478 tillatelse til å sette opp nytt bygg................ 478 Christine Koht....................................................... 480 Bakpå................................................................. 480 Maria Navarro Skaranger..................................... 482 Alle utlendinger har lukka gardiner (utdrag).. 482

15.04.15 15.23

8

Kontakt påbygg.indb 8

Kontakt – norsk for påbygging

15.04.15 15.23

9

1 Retorikk Retorikk betyr talekunst. Allerede på 300-tallet f.Kr. formulerte den greske filosofen Aristoteles noen grunnleggende regler for hvordan en retoriker burde opptre. Senere videreutviklet romerne talekunsten.

Gjennom det latinske språket ble retorikken kjernen i Vestens utdanningssystem helt fram til nyere tid.

I Norge var retorikken sentral i utdanningen helt til latinen ble avviklet som fag i skolen midt på 1800-tallet. Med Kunnskapsløftet i 2006 har den likevel kommet tilbake i læreplanen i norsk. Dette kapittelet handler om å bruke retoriske ferdigheter i presentasjoner og tekster.

Til eksamen trenger du å kunne analysere tekster ved hjelp av retoriske begreper, og det kan du også lese mye om i dette kapittelet.

Kontakt påbygg.indb 9

15.04.15 15.23

10

Kontakt – norsk for påbygging

Retorikk i hverdagen I dette kapittelet skal du lære om • hva retorikk er • de sentrale retoriske begrepene etos, logos og patos • å skrive retoriske analyser av sakprosatekster Fra en demonstrasjon i Frankrike etter angrepet på Charlie Hebdo.

Etter drapet på tegnerne i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris i januar 2015 tok millioner av mennesker til gatene. Terroristenes handlinger var en hevn over dem som laget karikaturer av religionen deres. Som svar på massakren holdt folkemengden opp blyanter med påskriften «Liberté» (Frihet). Hva er hensikten med slike demonstrasjoner? Hvilken effekt kan symbolske protester som dette ha?

Retorikk handler om å påvirke. Den som greier å legge fram sin sak mest mulig overbevisende, vil ha større sjanse for å oppnå det han eller hun ønsker i hverdagen.

Retorikken er derfor nær knyttet til handling. Helt siden antikken har den spilt en viktig rolle innenfor særlig religion, jus og politikk.

Retorikken er likevel ikke begrenset til bare disse områdene. Hver eneste dag er vi i situasjoner der vi prøver å få det som vi vil. Om du ikke har gjort leksa, forsøker du å overbevise læreren om hvorfor du kommer uforberedt til timen. Hvis du er blakk, har

Kontakt påbygg.indb 10

15.04.15 15.23

Kapittel 1 Retorikk

11

du sikkert mange gode argumenter for at mamma eller pappa bør åpne lommeboka.

Noen ganger spiller du på følelser, i andre tilfeller kommer du kanskje med saklige begrunnelser. Vi er alle retorikere til hverdags, enten vi tenker over det eller ikke.

Retorikken møter oss også gjennom mediene vi omgir oss med. Radio, tv og Inter­nett, bøker, aviser og tidsskrifter, reklame og tekstmeldinger forsøker å påvirke oss på forskjellige måter. Det er rett og slett ikke mulig å unngå den strømmen av budskap som bombarderer oss døgnet rundt.

Nøytralt verktøy Ordet «retorikk» har noen ganger en negativ klang. Når politikere ikke vil svare konkret på vanskelige spørsmål, men i stedet vrir seg unna med tomme fraser, sier vi gjerne at de tyr til retorikk. Det samme gjelder storslagne løfter og innholdsløse klisjeer som kastes ut i debatter. Fraser som «Vårt parti vil sørge for økt vekst og bedre miljø» er nokså intetsigende og kunne egentlig passet til hvilket som helst politisk parti. Når språket brukes for å tilsløre i stedet for å avklare, sier vi gjerne at det brukes «retorisk».

Retorikk er likevel i utgangspunktet et nøytralt begrep. Historien er full av eksemp­ ler på hvordan den har blitt brukt både posi­ tivt og negativt. Adolf Hitler var en folke­for­ fører som ved hjelp av sine retoriske evner førte Tyskland og verden ut i den store kata­ strofen. På den andre siden har vi talere som Martin Luther King jr. som inspirerte borgerrettighetsbevegelsen i USA i kampen mot rase­diskrimineringen i landet. Retorikk er med andre ord et verktøy som kan brukes både i det ondes og det godes tjeneste.

Martin Luther King jr.

Retorikk er mer enn ord Når vi analyserer retorikken i skriftlige og muntlige tekster, er vi selvsagt svært opptatt av den verbale argumentasjonen. En debattant som formulerer seg godt, vil ha større sjanse til å vinne enn den som roter det til med uklare argumenter og tåketale.

Vi vet samtidig at retorikk handler om mer enn bare å være flink med ord. Noen

Kontakt påbygg.indb 11

15.04.15 15.23

12

Kontakt – norsk for påbygging

­ ebattanter er glitrende talekunstnere, men måten de gjør det på, skaper mer avsky d og irritasjon enn velvilje og overbevisning. En politiker som overkjører en annen i en meningsutveksling, vinner ikke nødvendigvis debatten. Tvert imot kan han lett framstå som en arrogant bølle. I stedet får den som blir satt til veggs, publikums største sympati.

På det mer hverdagslige plan hender det at vi møter kunnskapsrike kverulanter som på død og liv alltid må være uenige med oss. Andre ganger støter vi på folk som nok har det «beste» argumentet, men som vi likevel oppfatter tar helt feil. Å få det siste ordet i en diskusjon er ikke det samme som å overbevise. For å greie det kreves det mer enn å være god til å formulere seg.

Retorisk analyse handler ikke bare om skriftlige og muntlige tekster. Du skal også jobbe med sammensatte tekster. Der spiller ofte bilder en spesielt viktig rolle.

Motivet, utsnittet og perspektivet i et bilde kan være med på å gi teksten det retoriske særpreget. Det samme gjelder bruken av andre visuelle virkemidler som farger og fonter. En god retorisk analyse sier noe om samspillet mellom de ulike verbale og ikke-verbale elementene. Du kan lese mer om sammensatte tekster og komposisjonen i bilder på kontakt.cdu.no og i Kontakt Vg1–Vg2.

Fikk du med deg dette?

1. På hvilken måte er vi alle retorikere?

2. Hva menes med at retorikk er et nøytralt verktøy?

3. Hvorfor er ikke veltalenhet alltid nok for å overbevise?

Et bilde med fugleperspektiv git et overblikk.

Kontakt påbygg.indb 12

15.04.15 15.23

Kapittel 1 Retorikk

13

Retorikkens fundament: etos Grunnlaget for all retorikk er senderens etos, som betyr karakter eller personlighet. Etos handler om hvilket «image» senderen skaper av seg selv. Den som vil over­bevise, må være godt likt eller respektert av sitt publikum. Hvis senderen ikke ­vekker tillit, vil det være vanskelig å nå fram med budskapet. En foredragsholder som advarer mot røyking, mister all troverdighet om han selv tar en blås i pausen.

En politiker som går til kamp mot svart arbeid, kan ikke selv leie inn håndverkere uten å betale moms. Mistanke om at senderen ikke er ærlig eller ekte, vil svekke muligheten for å overbevise.

Innledende etos

Vi kan skille mellom to typer etos. Innledende etos er den oppfatningen mottakerne har av senderen før møtet med forsamlingen eller publiseringen av teksten. Skoleelever har som regel et inntrykk av lærerne sine før de møter dem i klasserommet for første gang. Ryktene flyr lenge før et nytt skoleår starter. En taler eller skribent som har vunnet en pris, møtes som regel med stor velvilje. I motsatt tilfelle, om senderen er kjent for å være kunnskapsløs eller dårlig forberedt eller har motsatt standpunkt, kan publikums forhåndsinnstilling være negativ og fiendtlig.

Avledet etos

Den andre formen for etos kalles avledet etos. Det er det inntrykket senderen gjør seg fortjent til gjennom kvaliteten på presentasjonen, teksten eller produktet. En positiv innledende etos er nemlig noe man aldri kan ta for gitt. En dyktig lærer må holde en Tidligere landslags spiller Erik Thorstvedt har en sterk inn­ ledende etos når han snakker om fotball på tv.

Kontakt påbygg.indb 13

15.04.15 15.23

14

Kontakt – norsk for påbygging

høy standard hver gang han møter elevene sine. Gjentatte uforberedte timer vil raskt svekke et godt omdømme. En kritikerrost forfatter må fortsette å skrive gode bøker, ellers vil leserne miste interessen. En anerkjent produsent av frossenmat mister fort kunder om det blir funnet hestekjøtt i den populære lasagnen. Ingen sender kan leve evig på et godt rykte, men må igjen og igjen gjøre seg fortjent til det. Innledende og avledet etos henger med andre ord svært nøye sammen.

Obama som eksempel

Et eksempel på hvordan innledende og avledet etos henger sammen, er den amerikanske presidenten Barack Obamas fredspristale i Oslo i 2009 (se side 465). Da Obama ble innsatt som president i januar samme år, var han ansett for å være en suveren taler og glitrende retoriker. Valgkampen hans i 2008 ble på mange måter vunnet på grunn av fremragende talekunst. Hans innledende etos var derfor ved starten av hans første presidentperiode enormt sterk. Da han noen måneder senere fikk tildelt den prestisjetunge fredsprisen, reagerte derimot hele verden med forbløffelse. Obama hadde på det tidspunktet bare vært USAs øverste leder i kort tid og hadde fremdeles svært få konkrete resultater å vise til. I tillegg var han øverstkommanderende for et land som førte to kriger (i Afghanistan og Irak).

Da Obama gikk på talerstolen, var han klar over disse innvendingene. Etter først å ha rost Nobelkomiteen og kong Harald, gikk han straks inn på kritikernes motforestillinger. Obama ga dem rett og sa at han på ingen måte var en verdig prisvinner, sammenliknet med tidligere vinnere. Han forsto også dem som ikke aksepterte at en krigspresident kunne få en fredspris. Slik fikk han ryddet av veien mye av den skepsisen som forsamlingen på forhånd hadde. Deretter fulgte en tale

Kontakt påbygg.indb 14

15.04.15 15.23

Kapittel 1 Retorikk

15

om hvorfor krig noen ganger er nødvendig for å skape fred. Obamas historiske og filosofiske argumentasjon var kunnskapsrik og velformulert. Etterpå nikket også kritikerne anerkjennende til talen, og flere mente nå at presidenten kanskje likevel var en fortjent fredsprisvinner. Selv om hans innledende etos som fredsprisvinner hadde vært svak, greide han gjennom sin gode tale å snu stemningen. Obama kunne forlate Oslo med en styrket troverdighet.

Fikk du med deg dette?

1. Hva menes med innledende og avledet etos?

2. Hvilken betydning har etos for en lærer?

3. Hvordan greide Barack Obama å vende en svak innledende etos til en sterk avledet etos?

Retorikkens appellformer Grunnlaget for vellykket retorikk er altså en god etos. For å påvirke slik man ønsker, må senderen igjen og igjen framstå troverdig og overbevisende. Det kan man gjøre ved å bruke det retorikken kaller appellformer. Logos appellerer til fornuften gjennom saklig argumentasjon. Patos er mer rettet mot følelsene. Ofte fungerer logos og patos i samspill med hverandre.

Logos: den fornuftige og saklige argumentasjonen

Å argumentere handler om å sette fram påstander som deretter blir begrunnet og eksemplifisert. En sterk logosargumentasjon bygger opp under påstandene med for eksempel statistikk, vitenskapelige undersøkelser og fakta. Språkbruken er saklig og forholdsvis dempet. Dermed framstår argumentasjonen som overbevisende.

En annen måte å styrke logos på er å drøfte egne påstander. Når du argumenterer for en sak, kan du slippe til motargumenter som viser at du kjenner til hvilke innvendinger som kan reises mot dine egne synspunkter. Hvis du deretter tilbakeviser motforestillingene med gode begrunnelser og eksempler, blir argumentasjonen din enda mer overbevisende.

Obamas nobelpristale var på mange måter et mønstereksempel på logos­ argumentasjon. Hans viktigste budskap var at militærmakt og fred ikke er motsetninger. Gjennom historiske eksempler viste han at krig kan være en etisk måte å forebygge vold og bekjempe onde regimer på. Den andre verdenskrigen var blodig, men den militære kampen var nødvendig for å bli kvitt historiens kanskje verste diktatur. Presidenten trakk også fram motargumenter. Han siterte blant annet Martin Luther King jr. som sa at «vold fører aldri til varig fred», og viste til den

Kontakt påbygg.indb 15

15.04.15 15.23

16

Kontakt – norsk for påbygging

indiske pasifisten Mahatma Gandhis ikke-voldslinje under frigjøringskampen mot Storbritannia i årene før 1947. Den grundige drøftingen var språklig sett nøktern og saklig og fikk svært god mottakelse. Selv kritikerne mente at den var meget overbevisende, selv om de fortsatt var uenige med ham.

En annen form for logosargumentasjon finner vi i reklame. I brosjyrer for nye biler listes det gjerne opp mange tekniske spesifikasjoner. For en del kjøpere er det viktig å få detaljert informasjon om motor, interiør, drivstofforbruk, ekstrautstyr og testresultater. Kalde fakta i en slik sammenheng skaper tillit til produktet. Kjøperen kan være trygg på hva hun får, særlig hvis bilprodusenten gjennom lang tid har bygd opp en sterk etos.

Patos: appell til følelsene

Talere og skrivere kan også appellere mer til hjertene, eller det som retorikken kaller patos. Folkemøter eller tv-debatter har ofte høy temperatur, og publikum rives med på en mer fysisk og følelsesladet måte enn under det logosdominerte foredraget. Patos kan imidlertid også være mer lavmælt. Gråt og tårer er like mye uttrykk for følelser som høylytte jubelrop og trampeklapp fra publikum.

Patos tas gjerne i bruk når man har til hensikt å inspirere eller protestere. Da karikaturtegnerne i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble drept av terrorister i 2015, reagerte de fleste med avsky. På Facebook fjernet mange profilbildet sitt og erstattet det med en svart firkant. På demonstrasjonsplakater og i twittermeldinger sto det «Je suis Charlie» (Jeg er Charlie). Fra hele verden ønsket folk å protestere mot slike grusomme terrorhandlinger. De korte ytringene var ikke saklige innlegg i en debatt, men spontane uttrykk for både fortvilelse og sinne.

Patos er også en vanlig appellform når man vil vise medfølelse. Et eksempel på det er kronprins Haakons korte appell under Rosetoget 25. juli 2011 (se kontakt.cdu.no).

Før han gikk på scenen, var forventningene til talen store. Behovet for trøst var enormt. Allerede i åpningen kommer han med den setningen som er blitt stående fra den sorgtunge markeringen: «I kveld er gatene fylt av kjærlighet.» Gjennom det språklige bildet sammenlikner han den enorme folkemengden i hovedstaden med kjærlighet. Dermed bygger han opp under fellesskapsfølelsen som var så viktig i de kritiske dagene etter terrorhandlingene. Hele tre ganger gjentar kronprinsen den samme linja, først i innledningen, deretter midtveis og så helt til slutt. Gjentakelsen av formuleringen binder de ulike delene i talen sammen, samtidig som den forsterker folkemengdens opplevelse av å stå skulder ved skulder i denne vonde tida.

Et annet virkemiddel er bruken av kontrast. «Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet», sier han. «Vi har valgt å møte hat med samhold.» Gjerningsmannens ondskap settes opp mot de viktigste verdiene i det norske samfunnet. Kronprinsens kontrastbruk er en variant av den gamle forestillingen om det gode mot det onde. Et slikt retorisk grep er svært vanlig når man skal mobilisere til innsats.

Kontakt påbygg.indb 16

15.04.15 15.23

17

Kapittel 1 Retorikk

Kronprins Haakon 25. juli 2011

I krisesituasjoner er det viktig å minne folk om at deres verdier er verdt å kjempe for.

Under framføringen av talen benyttet Haakon seg også av visuelle virkemidler.

Før han startet, la han ned en rose på et bord ved siden av mikrofonen. På den måten knyttet han seg til de mange tusen frammøtte som også holdt roser i hendene.

Kronprinsens enkle gest skapte en sterk følelse av fellesskap mellom kongefamilien og folket midt under tragedien.

Også sammensatte tekster bruker patos. Reklame spiller for eksempel ofte på folks usikkerhet. Annonser for slankemidler, klær og kosmetikk handler som regel ikke om saklig produktinformasjon, men utnytter menneskers opplevelse av ikke å være vakker, vellykket eller populær nok. Bilder av pene og glade mennesker kan få leseren til å føle seg mislykket. Andre kampanjer skaper gode følelser ved å knytte produktet til praktfull natur. Her spiller ofte bildene en svært viktig rolle.

En reklame med fotografier av norske fjell og fjorder har i utgangspunktet lite med sjokolade å gjøre. Men plasseringen av kvikklunsjspisende turgåere på en fjelltopp spiller på nordmenns kjærlighet til naturen. Nytelsen av sjokoladen assosieres med sunnhet og friluftsliv.

Fikk du med deg dette?

1. Hva er karakteristisk for tekster med logosappell?

2. Hvordan kan logos også prege en sammensatt tekst?

3. Hvilke virkemidler er vanlige i patosdominerte tekster?

Samspillet mellom logos og patos

Selv om logos og patos er to ulike appellformer, kombineres de ofte. Det ser vi tydelig i kronprins Haakons tale. På den ene siden finner vi de storslagne ordene:

Kontakt påbygg.indb 17

15.04.15 15.23

18

Kontakt – norsk for påbygging

«I kveld er gatene fylt av kjærlighet.» På den andre siden kommer han med en nøktern appell som: «Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og kvinner, i distriktene og i byen.» Vekslingen mellom de patosfylte setningene og de mer saklige ordene gjør at talen hans aldri blir sentimental eller høytsvevende, men hele tida holdes i en neddempet tone.

Kombinasjonen av logos og patos finner vi også i Barack Obamas nobeltale. Selv om presidenten i all hovedsak benytter logosargumentasjon, spiller han også på patos. Den elegante oppbygningen, den velbegrunnede argumentasjonen og ikke minst den flotte framføringen i Oslo rådhus vakte stor begeistring hos mange.

Heller ikke i reklame er det noe absolutt skille mellom hva som appellerer til fornuften eller følelsene. Tines reklame for melk (se under) gir en del faktaopp­ lysninger (logos) om hvordan norske kyr har det. Blant annet får vi vite at de har egen fastlege, helsekort og sover på madrass. Ordvalget her bidrar samtidig til å personifisere dyra som nærmest framstilles som mennesker. En slik språkbruk appellerer derfor til patos.

Den følelsesmessige tilknytningen til dyra blir også styrket gjennom bilde­ utsnittet. Det brune ansiktet fyller nesten hele annonsen og fungerer derfor som

Smaker melka bedre om noen har et godt øye til kua?

Kuer er som oss mennesker. Har de det bra, presterer de bedre. Kuer som sover på madrass, melker bedre. Kuer som blir mobbet av andre kuer eller forsømt av bonden, melker dårligere enn de som har det godt og er fornøyd med livet.

Derfor er vi i TINE glade for at bøndene våre er kjent for et godt dyrehold preget av kjærlighet og omsorg. Og derfor har kuene våre åtte uker sommerferie, eget helsekort og egen fastlege. Slikt gir friske og lykkelige kuer. Og ikke minst:

Sånt blir det god melk av.

Kanskje verdens fineste melk

Smaker melka bedre om noen har et godt øye til kua?

Kuer er som oss mennesker. Har de det bra, presterer de bedre. Kuer som sover på madrass, melker bedre. Kuer som blir mobbet av andre kuer eller forsømt av bonden, melker dårligere enn de som har det godt og er fornøyd med livet. Derfor er vi i TINE glade for at bøndene våre er kjent for et godt dyrehold preget av kjærlighet og omsorg. Og derfor har kuene våre åtte uker sommerferie, eget helsekort og egen fastlege. Slikt gir friske og lykkelige kuer. Og ikke minst: Sånt blir det god melk av.

Kontakt påbygg.indb 18

15.04.15 15.23

Kapittel 1 Retorikk

19

et effektivt blikkfang. Det ultranære bildet skaper en slags identifikasjon mellom leseren og dyret.

Tines annonse viser også andre visuelle elementer i bruk. Den uklare bakgrunnen av grønt og ulike sjatteringer av blått vekker assosiasjoner om frodige beiter under åpen himmel. Fargekombinasjonene forsterker budskapet om at norsk landbruk og melkeproduksjon er human og miljøvennlig. (En retorisk analyse av Tines reklame finner du på side 24.)

Logos, patos og sannhet

En utbredt oppfatning er at patosfylte tekster ofte forsøker å manipulere eller lure oss. Adolf Hitler blir gjerne trukket fram som eksempel på en taler som gjennom massesuggesjon greide å få med sitt eget folk på noe de egentlig ikke ville. På talerstolen pisket han ofte opp en hysterisk stemning, slik at publikum lett ble revet med.

Det er liten tvil om at Hitlers patosfylte retorikk bidro til å forføre det tyske folket. Men det betyr ikke at det var patosretorikken i seg selv som ledet dem ut i katastrofen. En logosdominert tekst kan være like forførende som en følelsesladet tale. Eksemplene og statistikkene som det vises til, kan være usaklige, irrelevante eller misvisende.

Det er altså ikke slik at patos i seg selv er mer manipulerende enn logos. Siden retorikk jo handler om å påvirke, er det heller et spørsmål om hvilken appellform som vil være mest hensiktsmessig for å oppnå det målet man har satt seg. Om man for eksempel skal få folk til å engasjere seg til innsats mot pelsdyroppdrett, kan det være mer effektivt å bruke patos enn logos. En informasjonsrik og velbegrunnet artikkel er kanskje ikke det som får folk opp av sofaen. Avslørende filmopptak av søte rever og minker med store skader vil derimot kunne skape mer engasjement.

Retorikkens øyeblikk: kairos

Da terroren plutselig rammet Norge 22. juli 2011, var både myndigheter, ofrene og resten av befolkningen fullstendig uforberedt. Kongehuset, regjeringen og hele det offisielle Norge måtte improvisere fra time til time.

Når slike hendelser rammer, oppstår det som retorikken kaller kairos, eller øye­ blikket. Den ekstreme situasjonen skapte et sterkt behov for at noen tok styringen og fortalte folk hva som hadde skjedd, og hvordan man skulle forholde seg til det.

I slike øyeblikk er ord viktige.

Da kronprins Haakon gikk på scenen 25. juli, hadde sjokket etter terrorhandlingene ennå ikke lagt seg. De 200 000 menneskene som fylte gatene, og de millionene som fulgte arrangementet på tv, trengte noen som kunne løfte dem opp og trøste. I det kritiske øyeblikket valgte kronprinsen å bruke mest patos i talen sin. En saklig redegjørelse om hva som hadde skjedd de siste dagene, og hvordan folk burde takle krisen, ville i den situasjonen vært lite passende. Den patosfylte

Kontakt påbygg.indb 19

15.04.15 15.23

20

Kontakt – norsk for påbygging

formuleringen «I kveld er gatene fylt av kjærlighet» var i stedet velegnet til å trøste og oppmuntre folket i disse mørke julidagene.

Kairos er først og fremst et relevant retorisk begrep i forbindelse med taler og debatter. De konkrete øyeblikkene dukker plutselig opp, og det gjelder å respondere der og da. Ikke minst politikere opplever slike situasjoner stadig vekk. Men også bedrifter, institusjoner og andre offentlige personer må reagere kjapt når de av ulike årsaker havner i rampelyset.

Et eksempel på det er industrikonsernet Aker. Da staten i 2009 overtok et datter­ selskap i Aker for mange milliarder kroner, kom det avisoppslag om at den hadde kjøpt katta i sekken. Politikerne var rasende på Aker, som straks svarte med en kampanje kalt «Made by Norway» til flere millioner kroner. Gjennom en flere minutters tv-reklame (se kontakt.cdu.no) i beste sendetid fortalte Aker at selskapet gjennom hele sin 150 år lange historie hadde vært med på å bygge landet. Det kjente og kjære diktet «Nordmanden» av Ivar Aasen ble lest opp, samtidig som historiske filmklipp fra skipsverft ble kryssklippet med dramatiske bilder fra norsk natur. Gjennom filmklippene fikk seerne en del faktaopplysninger om selskapets virksomhet. De informative innslagene om Akers historie og teknologi, kombinert med de vakre natur­ bildene, skulle skape en stolthetsfølelse over hva Norge er i stand til.

For Akers del var hensikten med «Made by Norway» å redde en etos som sto i fare for å bli ødelagt. Framtidige kontrakter sto på spill dersom inntrykket av at selskapet var råttent, fikk feste seg. Mye tyder på at kampanjen nådde det målet.

Krisehåndteringen gjorde at «skandalen» i Aker ganske raskt gled over. Selskapets etos var reddet for denne gang.

For den vanlige typen reklame og mange andre teksttyper er kairos derimot ikke spesielt viktig. I stedet kan man snakke om teksters retoriske situasjon. Annonser og kampanjer er som regel ikke en respons på noe som plutselig har skjedd, men inngår i stedet i mer langsiktige strategier. Når for eksempel Tine hevder at deres melk er den fineste i verden, er det en del av en systematisk merkevarebygging. Debatt­artikler i aviser er gjerne innlegg i en pågående diskusjon om viktige samfunnsspørsmål. En retorisk analyse som ikke har et bestemt kairosøyeblikk som utgangspunkt, bør derfor i stedet beskrive hvem som står bak teksten, og i hvilken sammenheng den inngår.

Fikk du med deg dette?

1. Hvordan kan en logosdominert tekst også appellere til følelsene?

2. Hvorfor er ikke logosargumentasjon nødvendigvis mer sann enn tekster som appellerer til patos?

3. Hva er forskjellen på den retoriske situasjonen og kairos?

Kontakt påbygg.indb 20

15.04.15 15.23

Kapittel 1 Retorikk

21

Retorisk analyse Til eksamen er det nå vanlig å få i oppgave å skrive en retorisk analyse. Besvarelsen din skal belyse hvordan for eksempel en vedlagt reklame eller artikkel forsøker å påvirke leseren. Du skal vise hva tekstens formål er, og hvilke virkemidler senderen benytter for å oppnå dette. Sjekklista og eksempelteksten på de neste sidene kan hjelpe deg til det.

Sjekkliste for retorisk analyse av både skriftlige, muntlige og sammensatte tekster Den retoriske situasjonen – kairos • I hvilken sammenheng er teksten publisert? Er det en spesiell hendelse eller et spesielt øyeblikk (kairos) som ligger bak? Eller er det en generell retorisk situasjon som er utgangspunktet?

• Hvem står bak teksten, og hvem er målgruppa?

• Har senderen et formål med teksten? Ønsker han å løse et problem, ytre en mening eller selge et produkt?

Senderens innledende etos • Hva vet du om personens eller selskapets omdømme?

• Hvilken troverdighet har senderen i utgangspunktet?

Beskrive tekstens innhold og oppbygning • Har teksten et tydelig blikkfang? Hvordan fanges mottakernes oppmerksomhet?

• Har teksten en innledning, en hoveddel og en avslutning? Hvilke avsnitt ­hører i så fall hjemme i hver del?

• Hvis det er en sammensatt tekst: Hvilke bilder, ord, farger og fonter har ­teksten?

• Hvordan er elementene satt sammen? Hva er mest dominerende: ordene, bildene eller andre visuelle virkemidler?

• Hvilke bildeutsnitt er brukt? Totalt, halvtotalt, nært eller ultranært?

• Hvilket perspektiv er bildet tatt i? Froskeperspektiv, normalperspektiv, ­fugleperspektiv?

• Er bildet statisk eller dynamisk?

Kontakt påbygg.indb 21

15.04.15 15.23

22

Kontakt – norsk for påbygging

Logos eller patos?

Hvis teksten domineres av logosappell: • Hvordan er argumentene bygd opp med påstander, begrunnelser og eksemp­ ler?

• Viser den til statistikk, forskning og autoriteter?

• Slipper den til motargumenter?

• Er språkbruken saklig og nøktern?

• Hvordan er samspillet mellom ord og visuelle virkemidler?

Hvis teksten domineres av patosappell: • Hvordan prøver teksten og eventuelt bildene å skape en følelsesmessig ­reaksjon?

• Brukes det kontraster? Hvordan fungerer de?

• Brukes det gjentakelser? Hvordan fungerer de?

• Er språkbruken ladet med positive og/eller negative ord og formuleringer?

• Hvordan bidrar farger, fonter, bildeutsnitt og perspektiv til tekstens patos­ appell?

Vurdering av teksten • Er valget av appellform hensiktsmessig til det du tror er formålet?

• Benytter teksten seg både av logos- og patosappell? Hvordan utfyller de to appellformene hverandre?

• Hvilke elementer og argumenter synes du fungerer best? Hvilke synes du eventuelt svekker budskapet og hensikten med teksten?

• Hvilken betydning har senderens innledende etos for tekstens troverdighet?

• Hvilken avledet etos sitter senderen igjen med? Hva var mest avgjørende for at senderens etos enten ble svekket eller styrket?

Videre arbeid 1. Taler og debatter a) Tenk deg at du ønsker å bli valgt som klassens elevrådsrepresentant eller avgangskullets russepresident. Du skal holde en kort appell om hvorfor elevene bør stemme på deg. Hva gjør du for å vekke størst mulig tillit? Hvilken appellform legger du mest vekt på? Saklig (logos) eller følelsesbasert (patos)? Skriv og framfør en kort appell.

Kontakt påbygg.indb 22

15.04.15 15.23

Kapittel 1 Retorikk

23

b) Tenk deg at du skal holde en presentasjon for ungdomsskoleelever om skolen din. Du skal overbevise dem om at de bør søke skolen du går på. Hvordan åpner du innlegget ditt? Hvorfor gjør du det på den måten? c) Innledning til debatt: Lag en kort innledning til en debatt. To personer går sammen. En skal være for og en skal være mot forslaget som skal diskuteres. Du får maks 5 minutter til å overbevise forsamlingen om ditt syn. Sett fram en hovedpåstand og begrunn den med fakta og dokumentasjon (logos) eller med personlige eksempler og fortellinger (patos). Her er noen temaer du kan velge: Bør vi avskaffe karakterene i skolen?

Bør vi heve aldersgrensen for førerkort i Norge?

Bør pc-ene med Internett-tilgang kastes ut av klasserommene?

2. Les debattinnlegget «Fri oss frå den botnlause vulgariteten» av Bernt Hagtvet (om russefeiringa) på side 468. Gjør oppgavene til teksten.

Kontakt påbygg.indb 23

15.04.15 15.23

24

Kontakt – norsk for påbygging

Eksempel: Retorisk analyse av reklameannonse

Se reklamen «Kanskje verdens fineste melk» fra Tine på side 18.

Publisert i Dagbladet Magasinet september 2010.

«Kanskje verdens fineste melk» – retorisk analyse av reklameannonse

kairos etos

blikkfang

Den retoriske situasjonen Høsten 2010 kjørte næringsmiddelkonsernet Tine kampanjen «Kanskje verdens fineste melk». Selskapets uttalte hensikt var å «øke forståelse og kunnskap om norsk melkeproduksjon i en tid med internasjonal konkurranse»1. Noen direkte foranledning, eller kairos, hadde kampanjen ikke. Tines mål var å styrke sin etos, eller tillit blant forbrukerne, og slik sett inngikk kampanjen i konsernets merkevarebygging. Budskapet var å finne på melkekartonger, i reklamefilmer på tv og i store annonser i magasiner og aviser.

Tekstens innhold og oppbygning Den første papirannonsen var et stort oppslag i blant annet Dagbladet Magasinet. Reklamen har et uvanlig blikkfang. På to fulle sider ser vi et bilde av hodet til ei ku. Fotografiet dekker hele venstre og halve høyre side av annonsen. Det ultranære bildeutsnittet gjør at vi kommer så tett på kua at verken munn eller ører synes. Derimot stirrer vi inn i det ene øyet som er plassert sentralt mot venstre.

Inne i øyet ser vi speilbildet av en smilende mann med kaps, sannsynligvis en bonde. Kuas brune pels med innslag av litt hvitt i pannen står i kontrast til et diffust blått og grønt felt på annonsens høyre side. Den blå og grønne bakgrunnen gir assosiasjoner til frisk luft og frodige beiter.

Tekstens appellformer (logos og patos) Den spesielle bildebruken henger nøye sammen med reklamens verbale innslag. Med overskriften «Smaker melka bedre om noen har et godt øye til kua?» kobles teksten til det store øyet som stirrer mot oss i bildet. «Å ha et godt øye til» betyr vanligvis at man liker noen spesielt godt, og i dette tilfellet er det tydeligvis bonden som 1 Veterinær i Tine SA Liv Sølverød: «Solid faktagrunnlag».

Kronikk i Klassekampen 11.9.2010

Kontakt påbygg.indb 24

15.04.15 15.23

Kapittel 1 Retorikk

bryr seg ekstra mye om kua si. I ordspillet, som er formulert som et retorisk spørsmål, ligger hele kampanjens budskap: Norske bønder er snille med kyrne sine, og «Sånt blir det god melk av». Påstanden som indirekte ligger i overskriften, blir deretter utdypet nærmere.

Her ser vi antydninger til en viss logosargumentasjon. Saklige opplysninger om bruk av madrass, åtte ukers sommerferie, helsekort og fastlege er forklaringen på at Tine gir oss «kanskje verdens fineste melk».

Men Tines informasjon er ikke først og fremst en nøktern beskrivelse av hva som foregår i norske fjøs og på beitene. Både bildebruk og tekst appellerer aller mest til leserens følelser eller patos.

Gjennom fotografiet kommer vi tett på dyret. Deretter sammenliknes kyr med mennesker. Jo bedre de har det, desto bedre presterer de. Får de sove på madrass, melker de mer. Blir de mobbet, produserer de mindre. En slik personifisering gjør at forbrukerne får empati, eller medfølelse, med dyra. Annonsen argumenterer dermed indirekte mot en utbredt forestilling om at moderne matproduksjon ofte foregår på inhumane måter. Tine forsikrer om at nordmenn skal kunne drikke sin melk og vite at dyra som laget den, blir behandlet svært menneskelig.

Reklamen spiller også på en annen forestilling som vekker patos hos nordmenn flest. Kyrne befinner seg på frodige beiter med praktfulle fjell og fjorder i bakgrunnen. Tine knytter dermed melke­ produksjonen til den klassiske forestillingen om den rene norske naturen. Helt siden nasjonalromantikken på 1800-tallet har denne oppfatningen stått sentralt i nordmenns selvbilde. Tine spiller på en av de sterkeste identitetsskaperne i vår kultur.

25

logosargumentasjon

patos

Vurdering Reaksjonene på Tines kampanje var blandet. Mange oppfattet både annonsene og reklamefilmene som sjarmerende og morsomme. Andre mente de skapte et idyllisert og delvis falskt inntrykk av hva som foregår i fjøset og på fjellbeitene. Selv syntes jeg annonsene var troverdige. Budskapet var tydelig formulert og skapte et inntrykk av et selskap som gjør alt det kan for å drive etisk forsvarlig. Jeg nekter å tro at påstandene i annonsene er direkte usanne. Var de det, ville kampanjen slå tilbake på bøndene og Tine umiddelbart. Sannsynligvis er norske bønder kjærlige og omsorgsfulle med dyra sine, og dermed kan vi med god samvittighet kjøpe de sunne produktene.

Kontakt påbygg.indb 25

15.04.15 15.23

26

Kontakt påbygg.indb 26

Kontakt – norsk for påbygging

15.04.15 15.23

27

2 Skriv tekster Skriftspråket gir oss enorme muligheter. Gjennom skriftlige tekster kan vi formidle kompleks informasjon og lange resonnementer, og vi kan kommunisere med andre uten at vi må være til stede samtidig. Vi kan også skrive for å få klarhet i våre egne tanker og for å aktivisere kunnskap.

Dette kapittelet handler om hvordan formålet med skrivingen styrer valg av sjanger og skrivemåte. Vi legger særlig vekt på hvordan du kan lykkes med skriftlig eksamen i norsk, og tar for oss argumenterende og resonnerende tekster, essay, tolkning og sammenlikning. Du finner også råd om hvordan du kan bruke kilder korrekt og selvstendig.

Kontakt påbygg.indb 27

15.04.15 15.23

28

Kontakt – norsk for påbygging

Hva vil du med teksten din?

I denne delen skal du lære om • hva som menes med formålet med tekster • hvilke sjangre som kan brukes til ulike formål • hvordan du kan argumentere godt for et synspunkt • hva det vil si å drøfte

Hva slags tekster, korte eller lange, skriver du i løpet av en vanlig uke? Hvorfor skriver du disse tekstene?

Både privat og på skolen skriver du tekster hver dag, og disse tekstene kan ha nokså forskjellige formål. Du skriver kanskje en kort tekstmelding for å informere familien om at du er forsinket til middag, mens du skriver en hyggelig kommentar til en venn på nettet for å glede ham eller henne. På skolen tar du notater for å huske lærestoffet, eller du svarer på oppgaver for å vise læreren hva du kan.

Kontakt påbygg.indb 28

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

29

Formålet med en tekst kan blant annet være å informere, å underholde eller å overbevise. Noen tekster har forskjellige formål samtidig. Hensikten med et debattinnlegg kan for eksempel være først å informere om hvordan noe er, og så overbevise om at det bør være annerledes. Når du skal skrive en tekst, bør du likevel være bevisst på hva som er hovedformålet med teksten, altså hva du først og fremst vil med den. Formålet avgjør nemlig både hva slags teksttype og hva slags virkemidler du bør velge. Skal du prøve å overbevise politikerne om at eksamen bør komme før 17. mai, er det kanskje hensiktsmessig å skrive et saklig debattinnlegg. Hvis hovedformålet derimot er å gi noen en god leseropplevelse, skape stemning eller vekke følelser omkring et tema, er kanskje en novelle en teksttype som egner seg.

Teksttype og sjanger Begrepene teksttype og sjanger brukes litt om hverandre, men betyr ikke helt det samme. En tradisjonell måte å gruppere tekster på er å dele dem inn i de to hovedsjangrene skjønnlitteratur og sakprosa. Noveller, dikt og skuespill regnes som skjønnlitterære tekster, mens rapporter, artikler og debattinnlegg er eksempler på sakprosatekster. Denne inndelingen er basert på hvordan tekstene forholder seg til virkeligheten. Skjønnlitterære tekster er diktet opp, mens sakprosatekster i større grad gjenspeiler virkeligheten. Men vi kan også dele tekster inn i ulike typer ut fra hva som er formålet med dem. Da snakker vi om informative, argumenterende, resonnerende og kreative tekster. Dette er en inndeling som er på et mer overordnet nivå enn en inndeling i spesifikke sjangre.

Informative tekster har som hovedformål å informere om noe, og de er gjerne fakta­orienterte og objektive. Som informative tekster regner vi blant annet rapporter, instruksjoner, nyhetsartikler og leksikonartikler.

Argumenterende tekster er mer subjektive enn de informative tekstene. I argumenterende tekster er formålet å påvirke eller å overbevise leseren om noe. Vi finner vi ofte klare synspunkter på en sak og argumenter for disse synspunktene. ­Leserinnlegg, anmeldelse og reklame er eksempler på argumenterende tekster. Å resonnere betyr å tenke eller overveie. Formålet med en resonnerende tekst er å belyse flere sider i en sak slik at man kan ta stilling til den. Også i en resonnerende tekst finner du argumentasjon, men her er gjerne argumentasjonen mer balansert enn i de argumenterende tekstene. En eller flere problemstillinger blir drøftet. Det vil si at ulike syn blir satt opp mot hverandre som i en diskusjon, og det blir gjerne konkludert til slutt. Drøftingsartikler og kronikker er typiske eksempler på resonnerende tekster.

Kontakt påbygg.indb 29

15.04.15 15.23

30

Kontakt – norsk for påbygging

En kreativ tekst kan være en tekst der man forteller og dikter, og formålet kan være å underholde eller til og med gi leseren en kunstnerisk opplevelse. Kreative tekster kan være kunstnerisk utformet, det vil si at vi gjerne finner mange skjønnlitterære virkemidler i slike tekster. En kreativ tekst kan være en skjønnlitterær tekst, for eksempel en novelle eller en rapptekst.

Men også tekster som tradisjonelt regnes som sakprosatekster, kan regnes som kreative tekster. Dette gjelder for eksempel kåseriet. Man kan også kalle essayet for en kreativ tekst. Et essay er en kreativ tekst der man reflekterer og prøver ut tanker.

Du kan lese mer om essayet på side 37.

Fikk du med deg dette?

1. Hva menes med at tekster kan ha ulike formål? Gi eksempler på formål tekster kan ha.

2. Gi noen eksempler på argumenterende teksttyper.

3. Hva menes med å resonnere?

Sjangervalg og skriveråd Hva kan være formålet med denne teksten?

Når du selv skal skrive en tekst, er det altså formålet med teksten som bør avgjøre hvilken teksttype og sjanger du velger. Og når du først har valgt sjanger, er det lurt å vite hvordan en tekst i den aktuelle sjangeren ser ut, og hvordan du utformer den slik at den egner seg til formålet. Hvordan er det vanlig å strukturere innholdet i en drøftingsartikkel?

Hva slags ord bør du velge for å overbevise i et leserinnlegg? Hvilke språklige virkemidler kan du boltre deg i når du skal skrive et essay? Nedenfor finner du en del konkrete skriveråd. Vi legger særlig vekt på teksttyper som er vanlige til eksamen i norsk.

Hvordan argumentere godt for et synspunkt?

For å lykkes med argumenterende og resonnerende tekster er det viktig å kunne argumentere godt. I retorikken lærer du om argumentasjonsformene logosappell og patosappell. (Se kapittel 1.) Når du selv skal skrive argumenterende og resonnerende tekster, bør du særlig

Kontakt påbygg.indb 30

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

31

tenke på hvordan du best kan appellere til logos, altså fornuften, for å overbevise.

Her er noen råd: Formuler hovedsynet ditt klart og presist. Det er viktig at leseren skjønner hva som er din mening om en sak. I et debattinnlegg kan det være lurt å få budskapet fram så tidlig som mulig i teksten, og så bruke resten av teksten til å argumentere for det. I en drøftingsartikkel er det mer vanlig å si hva du mener i konklusjonen til slutt. Hvis du er redd for å virke for bombastisk i konklusjonen, kan du formulere deg slik: «Selv om mange er av en annen oppfatning, er det likevel rimelig å konkludere med at …» Du bør for øvrig være litt varsom med å bli for jeg-orientert når du skal si hva du mener. Prøv å uttrykke deg i mer generelle vendinger og bruk gjerne ord som «en» eller «man» i stedet for «jeg».

Sørg for bredde i argumentasjonen. Det er ofte slik at jo flere argumenter man har, jo mer overbevisende virker man. Det kan også være en fordel å bruke ulike typer argumenter. Her er noen argumentasjonstyper: • Fakta-argumenter: Du viser til tall og statistikk som kan etterprøves, for å ­underbygge påstandene dine. For å overbevise med fakta-argumenter må du bruke fakta som er korrekte. Eksempel: En undersøkelse som TNS Gallup har gjort for Språkrådet, viser at motviljen mot engelsk i reklame og markedsføring øker.

• Ekspertargumenter: Du viser til forskere eller andre eksperter som mener det samme som du. Det virker mer sannsynlig at du har rett, hvis du kan støtte deg på ekspertise framfor på ren synsing. Eksempel: Direktør Arnfinn M. Vonen i Språkrådet mener vi bør bruke norsk når vi kan, og engelsk bare når vi må, for å styrke norskens stilling i Norge.

• Konsekvensargumenter: Du peker på hva som kan bli konsekvensen dersom ditt syn får gjelde, eller på hvilke følger motstanderens syn kan få. Hvis dette skal virke overbevisende, må konsekvensene være sannsynlige. Eksempel: Dersom sidemålsopplæringen i skolen blir frivillig, vil nynorskens stilling i Norge bli svekket.

• Eksempelargumenter: Du viser til eksempler for å forklare og utdype hva du mener. For å overbevise med eksempelargumentasjon må du velge eksempler som har med saken å gjøre. Eksemplene må også være representative. Ett eksempel er som regel ikke nok til å si at det er slik i alle tilfeller. Jo flere eksempler du kan vise til, jo mer overbevisende blir ofte argumentasjonen. Eksempel: Nynorskens stilling er truet. Nynorsk er for eksempel nesten fraværende i næringslivet.

Det er heller ikke mye nynorsk reklame å se i mediene. Dessuten blir ikke kravet om at det skal være minst 25 % nynorsk i NRK, oppfylt. Derfor bør myndighetene arbeide aktivt for å styrke nynorskens stilling.

Kontakt påbygg.indb 31

15.04.15 15.23

32

Kontakt – norsk for påbygging

Utdyp argumentene. Selv om du kan ramse opp en rekke argumenter for en sak, har du ingen garanti for at leseren blir overbevist. Du må også kunne utdype hvert enkelt argument. En måte å utdype argumenter på er å forklare grundig og bruke eksempler. Se på de to eksemplene nedenfor. I hvilket av dem er argumentasjonen best utdypet? Hvordan gjøres dette?

Eksempel 1

Eksempel 2

Dersom sidemålsopplæringen i skolen blir frivillig, vil nynorskens stilling i Norge bli svekket. Derfor bør sidemålsopplæringen fortsatt være obligatorisk.

Dersom sidemålsopplæringen i skolen blir frivillig, vil nynorskens stilling i Norge bli svekket. Flertallet i Norge har nemlig nynorsk som sidemål. Hvis nynorskopplæringen blir frivillig, vil trolig mange velge den bort. De ser ikke helt hvorfor de må lære å skrive nynorsk, og er lite motivert for denne delen av norskfaget.

Med frivillig nynorskopplæring vil vi dermed få færre som mestrer denne målformen. Derfor bør sidemålsopplæringen fortsatt være obligatorisk.

Gjengi motargumentene. I en resonnerende tekst hvor du blir bedt om å drøfte et spørsmål, er det helt avgjørende at du kan argumentere både for og imot en sak.

For at en slik tekst skal virke balansert og objektiv, bør du presentere omtrent like mange for- og mot-argumenter før du konkluderer. Men også i en tekst der du skal argumentere mer ensidig for et syn, vil det styrke argumentasjonen om du viser at du kjenner til motargumentene og klarer å tilbakevise dem. Dette gjelder for eksempel i et debattinnlegg.

Tenk deg at du skal skrive en argumenterende tekst der du vil prøve å overbevise om at nynorskopplæringen bør være frivillig. Slik kan du starte med å tilbakevise et motargument før du argumenterer for ditt eget syn: Noen mener at nynorskens stilling vil bli svekket dersom nynorskopplæringen i skolen blir frivillig. Til dette kan man si at det også kan være at nynorskens stilling blir styrket dersom opplæringen blir frivillig. Hvis elevene slipper å lære nynorsk gjennom tvang, blir de kanskje mer positivt innstilt til denne målformen ...

Argumenter saklig. Du må holde deg til saken. Det er for eksempel ikke spesielt saklig å beskylde folk for å være naive, kunnskapsløse eller egoistiske selv om du er uenig i synspunktene deres. For å overbevise om at du har rett, kan det også være fristende å «ta litt hardt i» og bruke sterke ord og uttrykk. Men i en argumenterende eller resonnerende tekst bør du forsøke å bruke et nokså nøytralt språk. Det

Kontakt påbygg.indb 32

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

33

er mer saklig å skrive «jeg mener mange tar feil her», enn å skrive «her er det er mange idioter som ikke skjønner sitt eget beste».

Argumenter selvstendig. Når du skal vise til fakta og ekspertuttalelser, er det lett å bli farget av språket i kildene du bruker. I tilfeller der det er viktig å gjengi en formulering helt nøyaktig, kan det lønne seg å sitere kilden direkte. Dette gjelder blant annet når du skal gjengi definisjoner eller kontroversielle uttalelser. Men som regel blir teksten din mer overbevisende hvis du klarer å bruke ditt eget språk mest mulig. Da blir teksten mer enhetlig, og du gir inntrykk av at du selv står inne for det kildene sier. Du kan lese mer om kildebruk på side 58.

Varier språket. Du kan variere uttrykk av typen «jeg mener» på flere måter. Synonymer til verbet å mene er blant annet synes, hevde, påstå, tro, erklære og erkjenne.

Hva vil det si å drøfte? Å drøfte er det samme som å diskutere en sak. I skrivesammenheng innebærer å drøfte at du fører en slags diskusjon med deg selv. Du må presentere argumenter både for og imot slik at det blir balanse i diskusjonen. Da virker drøftingen nyansert.

Tenk deg at du skal skrive en tekst om hvordan engelsk påvirker det norske språket. Du velger spesielt å drøfte om vi bør oversette importord til norsk framfor å ta inn flere engelske ord. I tabellen nedenfor finner du noen argumenter for og imot ­aktiv fornorsking: Argumenter for fornorsking:

Kontakt påbygg.indb 33

Argumenter imot fornorsking:

Engelsk vil overta for norsk hvis vi ikke aktivt prøver å forhindre det.

Det er en fordel om det norske språket blir mer internasjonalt.

Det finnes mange gode norske erstatningsord for engelske importord.

En del erstatningsord virker konstruerte og er vanskelige å innarbeide.

Det blir lettere å lære å skrive engelske importord riktig hvis de får norsk skrivemåte (sørvis vs. service).

Fornorsking virker krampaktig når den engelske skrivemåten allerede er godt innarbeidet.

Det er en kunst å veie argumenter mot hverandre.

15.04.15 15.23

34

Kontakt – norsk for påbygging

Før du starter selve drøftingen, må du presentere problemstillingene du skal drøfte.

I innledningen bør du også forklare bakgrunnen for at spørsmålene er aktuelle. Slik kan du starte:

Bakgrunn

Engelsk er det dominerende verdensspråket, og påvirkningen fra engelsk er sterk i vår tid. Vi opplever at det kommer en stor mengde engelske importord inn i det norske språket, både spesielle faguttrykk og ord som gjelder dagliglivet. På noen områder, blant annet i næringslivet, foregår også mesteparten av kommunikasjo-

Her blir problemstillingene presentert

nen på engelsk selv om vi er i Norge. Vi må spørre oss hvordan vi bør forholde oss til den sterke påvirkningen fra engelsk. Bør Språkrådet føre en aktiv fornorskingspolitikk? Hvordan bør de i så fall gjøre det? Dette vil jeg se nærmere på.

Så presenterer du første argument og utdyper det: Påstand

Noen mener at engelsk vil overta for norsk språk hvis vi ikke aktivt prøver å forhindre det. Strømmen av importord er enorm, spesielt innenfor sport, teknologi og mote.

Her er det helt naturlig for mange å bruke engelske ord som spinning, surfing, apper

Utdyping med ­eksempler

og hold in. Særlig gjelder dette ungdommer. Dessuten er engelsk i ferd med å overta helt for norsk som kommunikasjonsspråk på en del områder eller domener. Dette kalles domenetap og gjelder blant annet innenfor forskning og i deler av næringslivet, for eksempel i oljebransjen. Hvis ikke Språkrådet griper inn i denne utviklingen,

Peker på konsekvenser

kan vi risikere at folk som vokser opp, får et fattigere norsk ordforråd. Og om noen generasjoner vil det norske språket kanskje ikke være i bruk i det hele tatt.

Så begynner du å drøfte ved å presentere et motargument: Andre mener at det ikke er noe problem om det norske språket blir påvirket av engelsk. Tvert imot er det en fordel om det norske språket blir mer internasjonalt.

Det vil blant annet gjøre det lettere når man skal lære seg engelsk, for man forstår jo allerede mange ord fra før. (…)

Slik kan du veksle mellom å presentere for- og mot-argumenter fram til du til slutt oppsummerer «diskusjonen» og kommer med en konklusjon. Denne konklusjonen må følge logisk av drøftingen foran. Selv om du har argumentert både for og imot aktiv fornorsking, er du til syvende og sist kanskje mest for. Da kan du for eksempel avslutte slik:

Kontakt påbygg.indb 34

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

35

Selv om ikke alle Språkrådets fornorskingsforslag er like gode, mener jeg det er viktig at Språkrådet driver en aktiv fornorskingspolitikk. Bare da er vi sikret at norsk blir et levende bruksspråk på alle områder også i framtida.

Det er også viktig at du ikke bringer inn nye argumenter i konklusjonen. Hvis det kommer nye momenter inn etter at du har konkludert, vil det se ut som om du har konkludert på tynt grunnlag. Dessuten virker teksten dårlig planlagt.

Vanlige drøftingsuttrykk

Når du skal drøfte, bør du bruke ord og uttrykk som viser at du kan se en sak fra flere sider. Noen eksempler på slike uttrykk er: Noen mener at … Andre mener at …

På den ene siden … På den andre siden …

Tilhengerne av dette vil si at … Motstanderne vil derimot si at …

Du kan også bruke spesielle tekstbindingsord for å vise hvordan forholdet mellom de ulike argumentene er (tekstbindingsordene er uthevet): Ord som markerer at et argument kommer i tillegg

Vi får mange importord fra engelsk inn i det norske språket. Norsk er også utsatt for domenetap.

Vi får mange importord fra engelsk inn i det norske ­språket. I tillegg / dessuten / videre er norsk utsatt for …

Ord som markerer at argumenter står i motsetning til hverandre

Det finnes mange gode norske erstatningsord. Men det hjelper ikke å lansere et erstatningsord når et engelsk ord allerede er godt innarbeidet.

Det finnes mange gode norske erstatningsord. Det hjelper imidlertid ikke å lansere … / Likevel hjelper det ikke å lansere …

På den ene siden finnes det mange gode norske erstatningsord. På den andre siden hjelper det ikke å lansere …

Vær objektiv – varier subjektet

En resonnerende tekst virker mer objektiv om du bruker andre ord enn «jeg» som subjekt. Du kan for eksempel bruke ord som mange, folk, tilhengere, støttespillere, forkjempere, motstandere, kritikere og skeptikere.

Kontakt påbygg.indb 35

15.04.15 15.23

36

Kontakt – norsk for påbygging

Eksempel: Jeg mener at en del av Språkrådets forslag til erstatningsord virker konstruerte.

Dette gjelder for eksempel å kalle push-up-bh for løfte-bh.

Mange / motstandere av fornorsking mener at en del av Språkrådets forslag til erstatningsord …

Videre arbeid 1. Skriv et avsnitt der du bruker et fakta-argument for eller imot å gjøre sidemålsopplæringen i Norge frivillig.

2. Tenk deg at du skal skrive en artikkel om fornorsking av importord. Utdyp argumentet nedenfor ved å gi eksempler og peke på konsekvenser:

Et argument for at Språkrådet bør drive en aktiv fornorskingspolitikk, er at ikke alle forstår engelsk like godt.

3. I en artikkel om fornorsking av importord vil du tilbakevise argumentet nedenfor. Tilbakevis først argumentet og argumenter så for motsatt syn:

Engelske importord bør fornorskes. Det blir lettere å lære å skrive engelske import­ord riktig hvis de får norsk skrivemåte, som i sørvis for service.

Å skrive kreative tekster I denne delen skal du lære • hvordan du skriver kreative tekster

Med kreative tekster mener vi tekster som er kunstnerisk utformet. Tekstene kan for eksempel være skjønnlitterære tekster med handling og personer som er oppdiktet. Vi har også kreative sakprosatekster hvor man reflekterer, prøver ut tanker og eksperimenterer med språket. Eksempler på slike teksttyper er kåseri og essay.

Skjønnlitterære tekster «Jeg trekker fra og juger. Det er en dikters plikt.» Sitatet er fra forfatteren Arild ­Nyquist og sier noe om hva som kjennetegner skjønnlitterære tekster. Her er det lov å bruke fantasien sin og dikte opp situasjoner, personer og miljøer, selv om skjønnlitterære tekster også kan ha utgangspunkt i virkelige hendelser.

Til eksamen kan det være aktuelt å utforme oppgavesvaret som en novelle.

Kontakt påbygg.indb 36

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

37

Kunsten er da å prøve å gjøre teksten til noe mer enn en enkel fortelling. Noe som skiller en novelle fra en fortelling, er blant annet at handlingen ikke er for forutsigbar. Leseren må få lov til å lure litt på hvordan det vil gå med personene etter hvert som handlingen skrider fram. En god novelle har gjerne også en overraskende slutt.

I tillegg kan du vise kreativitet ved å la personene handle annerledes enn det leseren forventer, eller ved å bruke språklige virkemidler for å «fargelegge» teksten.

Slik kan du vise kreativitet i skjønnlitterære tekster: • Varier komposisjonen. Bruk tilbakeblikk (retrospeksjon) og frampek. Gjengi flere parallelle handlinger.

• Show, don’t tell! Prøv å vise i stedet for bare å fortelle. Det kan du blant annet gjøre ved å bruke replikker i stedet for handlingsreferat. La det personene sier og gjør, avsløre hvem og hvordan de er.

• Ikke fortell alt. Overlat til leseren å måtte tolke noe selv ved å lese «mellom linjene».

• Prøv å utnytte mulighetene i språket. Bruk språklige virkemidler som gjentakelser, kontraster og språklige bilder som sammenlikninger og metaforer.

Prøv å variere med synonymer.

Essayet Essayet er en sjanger som kanskje er ny for deg, selv om sjangeren oppsto i renessansen. Ordet essay betyr «forsøk», og selve ordet sier noe om hva som kjennetegner sjangeren. I et essay kan du «prøve ut» tanker eller «tenke høyt» og filosofere omkring et tema. Formålet er ikke å overbevise om at du har rett, slik det er for eksempel i et debattinnlegg, men heller å få leseren til å tenke og reflektere selv. I et essay er det lov å stille spørsmål uten å gi klare svar, og du kan la selve undringen få stor plass. Og i motsetning til resonnerende tekster er det heller ikke nødvendig å komme fram til en bestemt konklusjon. Du kan overlate til leseren å trekke konklusjonen selv.

Mellom artikkelen og kåseriet

Vi kan si at essayet er en slags mellomting mellom en artikkel og et kåseri, som er to sjangre du sannsynligvis kjenner til. I en artikkel kreves det at du er objektiv og balansert. I et essay, derimot, kan du tillate deg å være subjektiv. Du kan la din personlige stemme komme fram i teksten, og du kan godt bruke pronomenet jeg.

Kontakt påbygg.indb 37

15.04.15 15.23

38

Anekdote: kort historie om en person eller en hendelse

Kontakt – norsk for påbygging

Dessuten har du større kunstnerisk frihet i et essay enn i en artikkel. Essayet kan jo betraktes som en kreativ tekst, og i et godt essay finner vi ofte skjønnlitterære virkemidler, for eksempel sammenlikninger og metaforer. Prøv å være original og unngå klisjeer. Du kan også «fargelegge» med adjektiv, bruke ironi eller fortelle små historier eller anekdoter for å utdype og illustrere tankene dine. I tillegg er det vanlig å bruke sitater i et essay. Også i artikler siterer man fra kilder, men der bruker man gjerne sitater for å underbygge argumenter. I et essay kan du ta utgangspunkt i et sitat av for eksempel en forfatter og filosofere rundt sitatet.

Hva er så forskjellen på et essay og et kåseri? Formålet med et kåseri er først og fremst å underholde, selv om det kan ha en alvorlig undertone. Et essay kan på sin side også være underholdende, men det har gjerne en mer alvorlig tone enn kåseriet. Temaene som tas opp i et essay, er gjerne mer seriøse, og de blir behandlet grundigere. Essayforfatteren bruker mindre humor enn kåseriforfatteren.

Hvordan strukturere et essay?

Refleksjon og utprøving av tanker kjenne­ tegner essayet.

Kontakt påbygg.indb 38

I et essay står du friere til å velge struktur enn i en resonnerende tekst. På samme måte som i et kåseri kan du tillate deg å «vandre i emnet». Det betyr ikke at det bare er å skrive i vei uten å ha en overordnet plan for essayet. Også et essay må ha en innledning, en hoveddel og en avslutning, og du må prøve å ha en slags «rød tråd» i teksten. Det betyr at du holder deg til samme emne eller hovedidé hele veien. Men du kan tillate deg å ta små avstikkere underveis slik at det tilsynelatende virker som om du skriver etter innfallsmetoden. For at dette skal fungere, må du vende tilbake til hovedideen og ikke skifte til et helt annet hovedtema midtveis i essayet.

Da vil essayet virke dårlig planlagt.

En struktur som ofte fungerer godt, er å bruke såkalt sirkelkomposisjon. Da avslutter du essayet med å ta opp noe fra innledningen. Du kan for eksempel innlede med et sitat eller fortelle om en hendelse. I avslutningen viser til du til det samme sitatet eller kommenterer den samme hendelsen. Det kan også være lurt å gjenta noe fra innledningen underveis i teksten. Slik kan essayet ditt framstå som en helhet.

Eksempelet på side 40–42 er et essay om å skrive essay. I innledningen der nevner forfatteren et typisk kjennetegn ved essayet, nemlig at essayet handler om å undersøke. Dette poenget gjentar han underveis i teksten når han sier: «for jeg er jo tross

15.04.15 15.23

39

Kapittel 2 Skriv tekster

alt ute etter å gruble over og å finne ut hvordan man skriver et essay». Mot slutten tar forfatteren opp dette poenget enda en gang. Nå sier han at han har klart å vise «hvordan essayet selv kan bli gjenstand for undersøkelse, og det i sin egen sjanger». Han sier altså at han har skrevet et essay for å undersøke hvordan man skriver et essay. Og nå har han vist leseren hvordan man gjør det. Slik får forfatteren både avsluttet der han begynte, og samtidig sagt noe nytt om essayskriving, som jo er det overordnede temaet i teksten.

Begynnelse Slutt

Essay

Sjangerblanding

Sirkelkomposisjon

Er det greit å blande sjangre? Mange av tekstene som omgir oss, har elementer fra forskjellige teksttyper. Sportsreportasjer har for eksempel ofte skjønnlitterære trekk.

Der kan vi blant annet finne dramatiske framstillinger av hvordan en kamp eller et mesterskap har utviklet seg, ikke bare nøktern informasjon om hvordan det endte.

Du har kanskje også fått med deg at noen forfattere skriver selvbiografiske romaner? Disse tekstene er også både fortellende og informative. Slike eksempler gjør at du kanskje tenker at det ikke er så farlig om du ikke holder deg strengt innenfor en bestemt sjanger, men at det er greit å blande for eksempel artikkel og kåseri?

Som sagt tidligere er det formålet med teksten som må styre valget av teksttype og sjanger. At sportsreportasjer kan ha et skjønnlitterært preg, henger sammen med at de både skal informere og underholde leseren. Men hvis formålet med teks­ten din først og fremst er å informere eller drøfte, er det ikke sikkert at for ­eksempel overdrivelser og ironi gjør framstillingen din klar, eller at du blir opp­ fattet som seriøs hvis du bruker slike virkemidler. Du bør prøve å holde deg innenfor de kravene man vanligvis stiller til en sjanger. Sjangerblanding kan gi inntrykk av at du mangler kunnskap om hva som passer seg i ulike sammenhenger, eller at du ikke helt vet hva du vil med teksten din.

Fikk du med deg dette?

1. Hva er et essay?

2. Hva menes med sirkelkomposisjon?

3. Hvorfor bør du være varsom med sjangerblanding?

Kontakt påbygg.indb 39

15.04.15 15.23

40

Kontakt – norsk for påbygging

Eksempel: Essay (elevtekst)

Essayet – en opplysende eller forvirrende sjanger?

Bruker sitat som utgangspunkt for refleksjonen

Framhever å undersøke. Dette poenget blir gjentatt på slutten.

Personlig stemme: jeg og du Kontrast: gammel – ny

Skifter emne tilsynelatende etter innfallsmetoden

«Essayskrivinga handlar om å trenga gjennom hindringane både i og utanfor seg sjølv. Målet er ikkje å stadfesta det ein allereie veit, men å vinna ny erkjenning.» Sitatet er hentet fra Panorama, en lærebok i norsk. Det er altså det et essay handler om: å belyse et tema du ikke nødvendigvis vet så mye om, men som du ønsker å undersøke. Først er man nødt til, i likhet med andre sjangre, å velge tema.

Temaet denne gangen er hvordan man skriver et essay. For å være ærlig skal jeg innrømme at det å skrive et essay er noe jeg ikke har mye kunnskap om, men i dette essayet skal jeg prøve å forstå meg på sjangeren og dens muligheter.

Essayet har mange særegenheter i forhold til andre saktekster.

Sjangeren har på mange måter flest fordeler. Den gir deg muligheten til å skrive om hva du vil. Du kan for eksempel skrive om hvordan gamle sagatekster er med på å forme historieskrivingen.

Du kan skrive om en kjent fotballspillers nye trenerjobb, eller om hvordan man klarer å lage forskjellige nøkler til alle låser i verden.

Det er dette som er så flott med essay. Så lenge du har lyst til å skrive, kan du skrive om akkurat det du måtte ønske. Dine egne erfaringer kan dessuten brukes som utgangspunkt eller sidesprang og kanskje åpne opp for muligheten til å få litt lengde på en norskstil.

Dette minner meg på enda en fin side ved det å skrive essay: Det er ikke fullt så mange rammer å holde seg innenfor i essaysjangeren som det for eksempel er i en artikkel eller et leserinnlegg. Du har muligheten til å skrive ut over temaet du har valgt, kanskje også om noe som ikke har stor betydning, for å belyse alle sider ved akkurat dette temaet. Hvilket tema? Nå trenger jeg hjelp, for disse setningene ble lange og krokete, så … Slike formuleringer, bestående av lange og krokete setninger, er kanskje ikke nødvendige for at man skal kunne tenke seg fram til nye konklusjoner, men kan de være veien å gå for å tilegne seg ny kunnskap?

I mange tilfeller kan et essay virke lite opplysende og konkret. Etter å ha lest et essay sitter du kanskje igjen med mange ubesvarte spørsmål som får deg til å tenke og kanskje føle at teksten virket

Kontakt påbygg.indb 40

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skrive tekster

ufullstendig og mer forvirrende enn oppklarende, som du gjerne skulle ønske den var. Dette er kanskje bare enda et virkemiddel i sjangeren som er med på å skape nysgjerrighet hos deg som leser.

Det er meningen at leseren skal reflektere på samme måte som jeg gjør i denne teksten. Du behøver ikke å innstille deg på noe annet, fordi det i essaysjangeren ikke er krav om at du skal være informativ. Du får ikke vite noe spesielt. Jeg trenger heller ikke å skrive i kronologisk rekkefølge eller skrive etter et visst mønster. Det er ikke alltid at jeg, som er essayist i dette øyeblikket, vet noe mer om hovedtemaet til å begynne med, enn det du som leser gjør; for jeg er jo tross alt ute etter å gruble over og å finne ut hvordan man skriver et essay, slik at jeg forstår det bedre og får ny kunnskap, slik skal essayet fungere. Men for meg, om jeg kikker over teksten som jeg har skrevet, virker det ikke som jeg har tilegnet meg ny kunnskap.

Står det noe av betydning? Dette minner meg på noe annet, som også er en viktig del av et essay: Du må bruke din usikkerhet til å reflektere i teksten, kanskje stille spørsmål og la deg selv og leseren ta del i alt det du ikke kan, men som du utrettelig prøver å forstå.

Løser flokene seg om jeg finner en annen innfallsvinkel? Finnes det et annet perspektiv? Finnes det en løsning? Eller er det meningen at jeg skal stå i stampe? Men, så er det vel derfor man skriver essay, for å prøve ut forskjellige forklaringer.

41

Gjentar formulering i tittelen

Gjentar poenget å undersøke («finne ut») fra innledningen

Skifter emne tilsyne­ latende etter innfallsmetoden

Stiller spørsmål og overlater til leseren å svare

Det kan også være at jeg har gjort et dårlig forarbeid. De viktigste tingene å huske på når man skriver essay, er nemlig hvordan teksten skal bygges opp, og hvordan man skal forberede seg. Forberedelsen er selvfølgelig en individuell og personlig sak, nærmest privat – det er jo ingen som får vite noe om den – men jeg kan fortelle hva som fungerer for meg: å ta utgangspunkt i at jeg ønsker å skrive om noe jeg selv har opplevd, eller som jeg synes er viktig eller interessant, og deretter bedrive fortløpende idémyldring mens jeg noterer og tegner. Jeg starter dessuten skrivingen med å formulere avslutningen. Trolig er det ikke alltid det lureste, men jeg gjorde det fordi at jeg vet at essayet mitt må ta slutt – enten jeg vil eller ikke. På denne måten slipper jeg å tenke for mye på avslutningen, og da er det greit å få denne unnagjort slik at jeg kan fokusere på de andre delene av teksten. Dette gjør man kanskje fordi man ikke vil jobbe mot avslutningen, men mot et annet mål.

Ikke vet jeg om dette grepet fungerte særlig bra; jeg tenker fremdeles på hvordan jeg skal avslutte teksten. Er det andre grunner til

Kontakt påbygg.indb 41

15.04.15 15.23

42

Kontakt – norsk for påbygging

at det kan være lurt å tenke på avslutningen? Muligens for ikke å ha fokus på å avslutte teksten for tidlig? Man burde kanskje skrive ut fra hva man lurer på, og ikke etter hvordan avslutningen burde formuleres?

Ved å stille spørsmål i teksten gjør jeg det lettere for leseren å tenke selv og nyttiggjøre seg teksten gjennom å gjøre seg opp en selvstendig mening.

Selvironi

Gjentar poeng fra innledningen: Essay handler om å undersøke.

Paradoks: Det enste sikre er det usikre

Kontakt påbygg.indb 42

I innledningen, som for lengst har vokst seg ut av PC-skjermen min, og som egentlig ikke passer inn i denne delen av essayet, kan du bygge grunnlaget for det du ønsker å finne ut mer om. Husk samtidig at innledningen bør være så konkret som mulig for ikke å skape unødvendig forvirring, før du i det hele tatt har begynt, for leseren. I hoveddelen står du friere, slik du ser i min haltende struktur. Her trenger du ikke være like spesifikk og tydelig, du kan være vag – gjerne ganske vag – og det er tillatt å ta sidesprang, som jeg sa tidligere, og å undre seg videre gjennom emnet. Det er først når du føler deg ferdig med hoveddelen, når mye er sagt og du ikke evner å reflektere lenger, at du må være oppmerksom på at avslutningen nærmer seg.

For det har seg jo sånn at det er mange måter å skrive et essay på.

Avslutningen er intet unntak, og denne måten, som du snart skal lese, er bare en av dem. Samtidig som jeg begynner å nærme meg slutten, går det opp for meg at jeg har klart å vise – i motsetning til mange andre essay – hvordan essayet selv kan bli gjenstand for under­søkelse, og det i sin egen sjanger. Selv om bragden aldri vil nå ut av norsklærerens kontor, kan jeg lene meg tilbake og si til meg selv at nå behersker jeg sjangeren. Men jeg gruer meg for framtida, det jeg har fått ned på papir her, er enkelt, men hva skal jeg skrive om nå? Vil jeg bli inspirert igjen? Kan man virkelig skrive essay om alt? Hvor hver enkelt finner inspirasjonen sin, er det ikke godt å si noe sikkert om. Den kommer når den kommer, eller så kommer den ikke. Men en ting er sikkert i denne sjangeren: Det eneste virkelig sikre og som bør hogges i stein, det er at essayet er en springende, reflekterende sakprosatekst, og at alle essay inneholder ubesvarte spørsmål som vi trenger nye essay for å besvare.

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

43

Å skrive tolkninger I denne delen skal du lære om • hvordan du skriver tolkninger og sammenlikninger

En skriftlig tolkning er en type fagartikkel om en eller flere tekster, og formålet er å vise at du kan reflektere rundt tekster. Tolkningen er det resultatet du kommer fram til etter at du har analysert teksten, som for eksempel kan være et dikt, en reklameannonse eller et debattinnlegg.

Hva innebærer det å analysere en tekst? Å analysere betyr å nærlese en tekst og forklare hvordan den er bygd opp. Det innebærer å gjøre presist greie for hvordan ulike virkemidler bidrar til å belyse et tema og få fram et budskap.

Til eksamen er tolkning en svært vanlig oppgavetype, og du kan bli bedt om å tolke og sammenlikne flere tekster. En del skriveråd som gjelder tolkningen som sjanger, gjelder uavhengig av hva slags tekster du skal tolke. Derfor har vi samlet noen slike råd nedenfor. På side 54–57 finner du et eksempel på en tolkning. En oppskrift på hvordan du skriver en retorisk analyse, finner du på side 21.

Presenter teksten (tekstene) i innledningen. Innledningen skal forberede leseren på teksten. Oppgi navn på forfatter(e) og hvor og når teksten(e) er publisert. Du kan også antyde hva som er temaet i teksten(e) du skal tolke. En slik presentasjon er ryddig og gir et godt førsteinntrykk.

Gjengi kort hva teksten handler om. Husk at du skriver for en leser som kanskje ikke har lest den teksten du tolker. For at leseren skal henge med, må du gi et referat av handlingen. En vanlig svakhet ved tolkninger er at man gjengir for mange detaljer i handlingsreferatet, og at tolkningen inneholder mer referat enn analyse.

Et handlingsreferat bør ikke være på særlig mer enn ett avsnitt, men du må gjengi hele handlingen, også slutten. Hold deg til én tid på verbene, og bruk gjerne presens i referatet. Hvis du skal tolke et dikt, må du si hva som er motivet i diktet. Hvis du skal tolke en argumenterende tekst, må du si hva som er formålet med teksten eller hovedsynet til forfatteren.

Analyser virkemidlene. Analysen av virkemidlene i teksten er det viktigste i en tolkning og skal utgjøre hoveddelen. Her må du gjøre greie for hvordan teksten er bygd opp, og peke på og analysere de mest sentrale virkemidlene. Hvilke virkemidler som er aktuelle, er avhengig av sjangeren.

Når du skal analysere bruken av virkemidler, er det ikke nok bare å ramse opp

Kontakt påbygg.indb 43

15.04.15 15.23

44

Å analysere en tekst innebærer å plukke den fra hverandre og studere de enkelte delene. Tolkningen er resultatet av analysen.

Kontakt – norsk for påbygging

hvilke virkemidler du finner. Det er svært viktig at du også forklarer hvordan de fungerer i teksten! Prøv å være så konkret som mulig. En formulering som «bruken av kontraster gjør novellen interessant og lett å lese», er nokså intetsigende. Det er mer presist å si at «bruken av kontrasten mellom fattige og rike i novellen bidrar til at vi klart ser hvor urettferdig samfunnet er». Når du skal forklare hva slags funksjon ulike virkemidler har, kan du bruke formuleringer som «jeg-synsvinkelen gjør at vi identifiserer oss med hovedpersonen i novellen», «gjentakelsene bidrar til å forsterke stemningen i diktet», eller «de positivt ladede ordene gjør at vi får lyst til å kjøpe produktet».

Analyse av virkemidler gjøres i tre trinn (tretrinnsregelen): 1. Nevn virkemiddelet (for eksempel gjentakelse).

2. Vis eksempel («De brente våre gårder, de drepte våre menn»).

3. Forklar funksjonen: Si hva slags effekt virkemiddelet har i den aktuelle teksten (understreker at budskapet er så viktig at det må hamres inn i leseren).

Kontakt påbygg.indb 44

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

45

Se på eksemplene nedenfor. I det første eksempelet blir det bare pekt på at det er mange gjentakelser i diktet «Aust-Vågøy» av Inger Hagerup. I det andre eksempelet får vi også forklart hva slags effekt gjentakelsen har (se uthevet skrift): Eksempel 1

Eksempel 2

Et sentralt virkemiddel i diktet er bruken av gjentakelse. Setningene «De brente våre gårder / de drepte våre menn» blir gjentatt tre ganger. Vi finner også to andre linjer som er nesten like, nemlig «La våre hjerter hamre» i første strofe og «La våre hjerter hugge» i andre strofe.

Et sentralt virkemiddel i diktet er bruken av gjentakelse. Setningene «De brente våre gårder / de drepte våre menn» blir gjentatt tre ganger. I første strofe blir disse linjene fulgt av en oppfordring om å «la våre hjerter hamre / det om og om igjen.» Gjentakelsen bidrar nettopp til å framheve hvor viktig budskapet er, det må «hamres» inn i leseren slik at det ikke blir glemt.

Bruk fagbegreper. For at språket i en tolkning skal bli presist og teksten faglig solid, må du bruke ord og begreper som hører til norskfaget. Du bør for eksempel bruke begrepet personal synsvinkel i stedet for å si «vi er på en måte inne i hodet på hovedpersonen». Prøv også å holde styr på begrepene vers og strofe i lyriske tekster. Merk deg i tillegg at vi snakker om jeg-personer i episke tekster, mens vi i analyse av lyriske tekster helst skriver «jeg-et i diktet».

Oppsummer tolkningen til slutt. I avslutningen må du prøve å oppsummere det du har funnet ut gjennom analysen din. Du må også prøve å si klart hva du mener er temaet og kanskje også budskapet i teksten du har tolket, dersom dette er tydelig. Ikke bring inn nye momenter i avslutningen, og gjenta heller ikke de samme poengene enda en gang. Det du vil si om de enkelte virkemidlene, må du si i hoveddelen. Det kan også være fristende å si hva man selv mener om temaet eller budskapet i teksten. En slik kommentar hører egentlig ikke med i sjangeren tolkning. Derfor bør du bare skrive hva du selv mener, hvis du blir bedt om det.

Sitere fra litteratur Når du skal sitere noe fra en tekst, må du passe på å sitere ordrett. Dersom du siterer noe fra en tekst som er skrevet på nynorsk, skal du ikke oversette sitatet til bokmål selv om du skriver tolkningen på bokmål. Korte sitater settes i anførselstegn og gjengis i den løpende teksten:

Kontakt påbygg.indb 45

15.04.15 15.23

46

Kontakt – norsk for påbygging

I romanen Amtmannens døtre av Camilla Collett skriver Sofie i dagboka si: «Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige.» Hun forteller videre om hvordan søstrene hennes har oppfylt nettopp denne bestemmelsen.

Dersom sitatet er på mer enn tre linjer, markerer du sitatet med innrykk. Da behøver du ikke anførselstegn:

I romanen Amtmannens døtre får vi høre om hvordan Sofie reagerer når søsteren hennes Louise blir presset til å bli gift med en hun ikke elsker: Jeg svimlet mellom disse tilstander …. Å giftes bort uten noen tilbøyelighet, å slynges således ved en dunkel makt viljeløs og dog frivillig inn i en ganske annen, uelsket tilværelse! Og nu hvis man elsket en annen? … Arme Louise! …

O Gud, la meg ikke elske som hun! … Uttørr denne kilde i min sjel! … La meg unngå skjebnen!

Dersom du skal sitere fra et dikt, markerer du linjeskift i diktet med skråstrek: Diktet «Byens metafysikk» av Rolf Jacobsen starter slik: «Under rennestens­ ristene,/under de skimlete murkjellere,/under lindealléenes fuktige røtter/og parkplenene:»

Merk deg ellers at titler på større verk som romaner, diktsamlinger, aviser og tidsskrifter settes i kursiv. Titler på dikt, noveller og artikler settes i anførselstegn: Diktet «Byens metafysikk» er hentet fra diktsamlingen Jord og jern, som kom ut i 1933.

Debattinnlegget «Den som ligger med nesen i grusen er blind» sto i Aftenposten 7. januar 2010. Du kan lese mer om kildehenvisning på side 58.

Sammenlikning av tekster Til eksamen og i oppgaver du får på skolen, kan du bli bedt om både å tolke og sammenlikne tekster. Hva skal du se etter når du skal sammenlikne? Du må først prøve å finne ut hva tekstene har felles. Det kan være at tekstene har samme tema selv om de både har ulik oppbygning og kanskje også representerer hver sin sjanger.

Dette kan for eksempel gjelde et modernistisk dikt og et utdrag fra en modernistisk roman som begge handler om fremmedfølelse. To tekster kan også ha samme tema

Kontakt påbygg.indb 46

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

selv om de er fra helt ulike perioder. For eksempel kan både et drama fra 1800-tallet og en roman fra 1970-årene handle om kvinnefrigjøring.

Når du blir bedt om å sammenlikne tekster med samme tema, kan du gjerne starte med å slå fast at tekstene tilsynelatende ser helt ulike ut, og så forklare hvorfor. Men hovedfokuset i en slik sammenlikning bør være på hva tekstene har felles, så du bør bruke mest plass på likhetene.

47

Skal du sitere fra andre tekster? Husk å gjøre det korrekt!

Hvordan strukturere en sammenlikning?

Når du skal sammenlikne tekster, bør du bruke omtrent like mye plass på hver av tekstene, i hvert fall hvis de er like lange. En utfordring er hvordan du skal strukturere en slik sammenlikning. Bør du først tolke hver tekst for seg og så sammen-

Kontakt påbygg.indb 47

15.04.15 15.23

48

Kontakt – norsk for påbygging

likne, eller skal du begynne å sammenlikne nokså tidlig? En fare ved først å tolke tekstene hver for seg og så sammenlikne, er at det er lett å gjenta seg selv når du kommer til sammenlikningen. Derfor kan det være lurt å tolke den ene teksten først og så begynne å sammenlikne tekst nummer to med tekst nummer en fortløpende.

Det går også an å sammenlikne tekstene forløpende fra starten av. Da sammenlikner du motivet i den ene teksten med motivet i den andre, sentrale virkemidler i den ene teksten med sentrale virkemidler i den andre og så videre. Fordelen med fortløpende sammenlikninger er at du slipper å gjenta så mange poenger. En utfordring er å peke på de sidene ved tekstene som er de mest sentrale å sammenlikne, slik at analysen ikke bare blir en mekanisk gjennomgang av virkemidler. På side 54–57 kan du lese et eksempel på en sammenlikning.

Videre arbeid 1. Velg en bok du har lest, eller en film du har sett. Presenter teksten og gjengi handlingen med maksimalt 250 ord. Du må få fram hva slags bok eller film det er snakk om, hvem som er hovedpersonene, og hva hovedhandlingen eller konflikten dreier seg om. Tenk deg at du skriver til noen som aldri har lest boka eller sett filmen før.

2. Gjengi handlingen i en av novellene i tekstsamlingen. Bruk ett avsnitt på handlingsreferatet.

3. I eksempelet nedenfor blir det pekt på virkemidlene kontrast og parallell i diktet «Barndom» av forfatteren Yahya Hassan. Det blir imidlertid ikke sagt noe om hva slags effekt disse virkemidlene har. Bruk tretrinnsregelen, og skriv om avsnittet slik at du forklarer hvordan de fungerer. Du finner hele diktet på side 471.

Fortørnede: forvridde

Kontakt påbygg.indb 48

Volden i hjemmet skildres samtidig med at vi får høre om den blodige konflikten i Midtøsten: «MOR SMADRER TALLERKENER I OPGANGEN / SAMTIDIG MED AT AL JAZEERA TV-TRANSMITTERER / HYPERAKTIVE BULLDOZERE OG FORTØRNEDE KROPPSDELE». Det private familielivet framstår dermed som både en kontrast og en parallell til det som skjer ute i verden.

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

49

Skrive til eksamen I denne delen skal du lære om • hvordan du kan lykkes med skriftlig eksamen i norsk

Til eksamen i norsk blir du bedt om å skrive tekster som hører inn under enten hoved­gruppa informerende, argumenterende og resonnerende tekster, eller kreative tekster.

Alle eksamensoppgaver til skriftlig eksamen inneholder to oppgaver, en kort­ svar­oppgave og en langsvaroppgave. Hensikten med å gi to oppgaver er at du skal få vist så mye av kompetansen din i norskfaget som mulig.

Kortsvaroppgaven

På eksamen får du sjansen til å vise hva du kan i norskfaget!

Kortsvaroppgaven tar utgangspunkt i en eller flere tekster som er med i eksamensheftet.

Dette kan være både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster, og de kan være sammensatte, som for eksempel reklameannonser.

Mange kortsvaroppgaver ber deg å si noe om form og innhold i tekstene. Du kan for eksempel bli bedt om å gjøre greie for argumentasjon eller for sjangertrekk og språklige virkemidler som er brukt, og det kan hende du blir bedt spesielt om å bruke begreper fra retorikken når du skal gjøre greie for argumentasjon. Du kan også bli bedt om å bruke en tekst som modell for å skrive en tekst med tilsvarende virkemidler. Det er viktig at du leser oppgaven nøye, slik at du er helt sikker på hva oppgaven spør om.

Som navnet sier, skal svaret på denne oppgaven være kort. Omkring 250 ord er kravet. Du må formulere svaret som en sammenhengende tekst, ikke bare skrive stikkord. Teksten skal ha en god struktur. En god regel er å skrive tre til fire avsnitt. Ettersom du skal svare kort, er det også viktig at du

Kontakt påbygg.indb 49

15.04.15 15.23

50

Kontakt – norsk for påbygging

bare svarer på akkurat det oppgaven ber om. Du må komme raskt til poenget, og det er ikke plass for utenomsnakk. Det er ikke forventet at du skal peke på alle virkemidler som finnes i en tekst. Kunsten er å plukke ut de mest sentrale. Slik kan du få vist at du har god kompetanse i å lese og tolke tekster. Du finner et eksempel på et kortsvar på side 52.

Langsvaroppgaven Også langsvaroppgaven har tekster som utgangspunkt, og i svaret ditt skal du bruke en eller flere av disse tekstene på bestemte måter som oppgaven ber deg om.

Hensikten er igjen at du skal vise bredest mulig kompetanse i norskfaget. Du skal vise at du både kan lese og tolke tekster som andre har skrevet, og at du selv kan skrive en tekst med et bestemt formål.

Ta utgangspunkt i tekster

Hva vil det si å ta utgangspunkt i tekster? Her må du lese oppgaveteksten nøye.

Hvis du blir bedt om å ta utgangpunkt i et sitat og kanskje skrive en kreativ tekst hvor du reflekterer omkring sitatet, behøver du ikke å gjengi så mye fra den teksten sitatet er hentet fra. Men du kan også bli bedt om å «presentere et emne med utgangspunkt i en eller flere vedlagte tekster, og deretter drøfte, kommentere eller reflektere over problemstillinger fra tekstene» (Utdanningsdirektoratet 2014, «Revidert læreplan og eksamen. Eksempeloppgaver»). Da må du presentere disse tekstene så tydelig for leseren at han eller hun selv kan gjøre seg opp en mening om dem. Dessuten må du vise at du har lest og forstått hele teksten, ikke bare de første linjene. Noe av hensikten med slike oppgaver er jo å teste om du forstår tekster du leser, i tillegg til at du kan skrive selv.

Uansett er det viktig at du ikke bare refererer innholdet i de tekstene du skal ta utgangpunkt i, men at du klarer å bruke tekstene og tankegodset i dem på en selvstendig måte. Pass på at dine egne refleksjoner får mye plass i oppgavesvaret ditt. Hvis du blir bedt om å kommentere noe av innholdet i en annens tekst, må du prøve å skille mellom hva som er forfatterens synspunkter, og hva du selv mener om det som blir tatt opp.

Instruksjonsverb

Mange langsvaroppgaver ber deg om å gjøre flere ting, og her er det viktig å lese de såkalte instruksjonsverbene nøye. Du kan for eksempel først bli bedt om å presentere noe. Så skal du kanskje kommentere eller drøfte synspunkter, eller du skal reflektere over noe tekstene tar opp. Noen oppgaver ber deg om først å tolke en eller flere tekster, og så skal du ta stilling til noe av det tekstene tar opp. I langsvaroppgaven

Kontakt påbygg.indb 50

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

51

blir du ikke bedt om å skrive i en bestemt sjanger, men må selv velge sjanger eller teksttype ut fra hva som er formålet med teksten.

Ovenfor har vi forklart hva som menes med å drøfte, analysere, tolke og sammenlikne. Her følger noen flere instruksjonsverb:

• Presenter / gjør rede for / grei ut om / forklar: Slike instrukser ber deg om å skrive en informativ tekst eller del av en tekst. Du kan for eksempel bli bedt om å presentere hovedsynet i en tekst. Her skal du være objektiv og ikke si hva du selv mener om for eksempel måten forfatteren argumenterer på, eller om selve temaet.

• Kommenter: Når det står kommenter, skal du si hva du selv mener. Du kan for eksempel bli bedt om å kommentere synspunkter som kommer fram. Når du kommenterer, kan du altså være subjektiv, men du må passe på å begrunne synspunktene dine.

• Vurder: Å vurdere er det samme som å bedømme, altså å si hvor godt noe fungerer, eller å si hva som er best av flere alternativer. Som siste del av en oppgave kan du for eksempel bli bedt om å vurdere hvor overbevisende argumentasjonen i et debattinnlegg er, eller hvor vellykket samspillet mellom ord og bilder er i en reklameannonse. Også når du skal vurdere noe, er det viktig at du begrunner godt, ellers blir det bare ren «synsing».

• Ta stilling til: Dette er også et instruksjonsverb som kan komme som siste del av en langsvaroppgave. Du kan for eksempel bli bedt om å ta stilling til synspunkter en forfatter har, eller til verdier som kommer fram i en tekst.

Når du tar stilling til noe, sier du i hvilken grad du er enig eller uenig med andre, og begrunner standpunktene dine.

Inn i en kulturhistorisk sammenheng

Læreplanen sier at du skal kunne sette tekster «inn i en kulturhistorisk sammenheng», og dette kan du også bli bedt om å gjøre til eksamen. Hva menes så med kulturhistorisk sammenheng? Begrepet kulturhistorie omfatter først og fremst språk- og litteraturhistorie, men favner også om andre sider ved kulturen, som medie- og kunsthistorie, eller generelle trekk ved samfunnet på et gitt tidspunkt. Å sette en tekst inn i en kulturhistorisk sammenheng betyr at du for eksempel skal forklare hvorfor en tekst hører hjemme i romantikken. For å lykkes med dette må du ha kunnskap om den perioden som teksten er hentet fra. Du må for eksempel vite hva som skiller romantikken fra opplysningstida. Dessuten må du kunne peke på spesifikke trekk i teksten som er typiske for perioden. Her må du nevne både

Kontakt påbygg.indb 51

15.04.15 15.23

52

Kontakt – norsk for påbygging

motivet og temaet i teksten og virkemidler som er brukt. Det er ikke nok å si at en tekst er fra romantikken fordi den er skrevet i første halvdel av 1800-tallet. Det holder heller ikke å si at en tekst er fra romantikken fordi den er skrevet av Henrik Wergeland og han var en romantisk forfatter.

Eksempel: Kortsvar (elevtekst) Teksten nedenfor er et svar på følgende oppgave: Peik på trekk ved diktet som er typisk for tida det blei til i. Prøv å skrive noko om både form og innhald.

«En vårnatt» «En vårnatt» er eit dikt skrive av Johan Sebastian Welhaven i 1844. Diktet inneheld fleire typiske trekk for tida det blei til i, nemleg romantikken. At det blei skrive i romantikken, kan vi sjå på både innhaldet og forma på diktet.

Temaet i diktet er lengsle og sakn etter fortida, og motivet er henta frå naturen.

Sjølv om lengsle og sakn er gjennomgåande i heile diktet, ser vi det spesielt i den Viser til teksten

siste strofa: «… se, hvor de bringer tilbake gjenskinn av fagrere dage!» følgt av «Det vil lindre smerten i ditt savn og i din klage.» Naturen skal altså bringe tilbake gjenskin av fagrare dagar som vil lindre saknet etter fortida. Ei slik dyrking av naturen er typisk for romantisk dikting. Naturen og omgivnadene vert opphøgde.

Besjeling og personifikasjon er to sentrale verkemiddel i diktet. Biletbruken gjev naturen kjensler og ånd, og er i tråd med «retningslinjene» for romantisk dikting.

Diktet startar med «Vårnatten (…) favner den slumrende dal./Elvene nynner de

Forklarer hva slags effekt virkemidlene har

lange/dempede, dyssende sange.» Her tek Welhaven i bruk både personifikasjon og besjeling for å gje naturen ånd. Diktet inneheld òg fleire enderim som «sval» og «dal» og «lange» og «sange» i den første strofa. Slike rim finn vi i kvar strofe, og dei skapar flyt og rytme i diktet. Vi finn òg allitterasjon, blant anna i den andre strofa: «(…) skyene svever som svaner.»

Peker på tematikk og virkemidler for å begrunne hvorfor diktet er romantisk

«En vårnatt» av Johan Sebastian Welhaven er eit typisk romantisk dikt. Det inneheld fleire språklege verkemiddel som blir brukte for å opphøgje naturen, og det skildrar saknet etter fortida. Dette er typiske trekk ved romantisk dikting.

(Diktet står på nettstedet, kontakt.cdu.no.)

Kontakt påbygg.indb 52

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

53

Eksamenstips • Les oppgaven nøye slik at du er helt sikker på hva den ber om.

• Pass på at du gjør alt oppgaven ber om. Hvis du blir bedt om både å analysere og kommentere, må du gjøre begge deler. Hvis du mangler svar på siste del av oppgaven, vil du ikke få særlig god karakter selv om første del er både faglig solid og godt skrevet.

• Les grundig de tekstene du skal bruke, slik at du er helt sikker på at du har forstått dem. Bruk gjerne penn til å markere og notere i tekstene.

• Planlegg teksten før du begynner å skrive. Eksamensoppgaver er gjerne komplekse og krever gjennomtenkte svar. Å skrive i vei etter innfallsmetoden vil sjelden gi noe særlig godt resultat.

• En disposisjon i form av stikkord eller et tankekart kan hjelpe deg med å huske momenter og skape en ryddig struktur på teksten din.

• Husk å oppgi kilder du bruker, både underveis i teksten og i en liste til slutt.

• Les igjennom teksten flere ganger før du leverer. Det kan være lurt å bruke en sjekkliste og ta for deg ett og ett punkt i sjekklista når du leser igjennom.

Sjekkliste etter at du har skrevet teksten: • Er strukturen ryddig? Tar jeg for meg ett moment per avsnitt?

• Er hvert avsnitt innledet med en temasetning som blir utdypet i resten av avsnittet?

• Har jeg formulert meg presist overalt? Bruker jeg norskfaglige begreper der man kan forvente det?

• Er rettskrivningen korrekt?

Fikk du med deg dette?

1. Hva slags oppgaver kan du få som kortsvaroppgave til eksamen?

2. Hva innebærer det å «ta utgangspunkt i tekster»?

3. Hva er forskjellen på å greie ut om og å vurdere?

4. Hva menes med å sette en tekst inn i en kulturhistorisk sammenheng?

Kontakt påbygg.indb 53

15.04.15 15.23

54

Kontakt – norsk for påbygging

Eksempel: Langsvar

Bruk av kilder Testen nedenfor er et svar på følgende oppgave: Tolk og sammenlikn diktene «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder og «Som i en kinosal» av Paal Brekke, og sett diktene inn i en kulturhistorisk sammenheng.

Fremmed i en moderne verden Sammenlikning av «Jeg ser» og «Som i en kinosal» Innledning med ­presentasjon av tekstene

Kontakt påbygg.indb 54

Diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder er hentet fra samlingen Digte, som kom ut i 1893. I 1965 ga Paal Brekke ut diktsamlingen Det skjeve smil i rosa, hvor vi blant annet finner «Som i en kinosal». De to diktene er skrevet med omkring 70 års mellomrom og er forskjellige i både innhold og form. Men begge handler om å føle seg fremmed i en moderne verden, og begge er skrevet i frie vers. I denne teksten skal jeg tolke og sammenlikne de to diktene.

Motivet i «Jeg ser» er et lyrisk jeg som betrakter omgivelsene i byen hvor han befinner seg. Vi følger blikket som beveger seg fra himmelen ned mot jorden, og som ender hos mennesker og dyr jeg-et observerer på gaten. Samtidig med at blikket flytter seg, blir været stadig dårligere.

Diktet består av ni strofer av ulik lengde. Den første strofen består av tre setninger som alle begynner med «Jeg ser på». Jeg-et observerer en hvit himmel med «gråblå skyer» og en «blodig sol».

Så følger en strofe hvor jeg-et konstaterer: «Dette er altså verden./ Dette er altså klodenes hjem.» Tredje strofe består av bare to ord: «En regndråpe!». Ettersom denne verselinja står alene, blir den framhevet spesielt, og vi får inntrykk av at værskiftet er spesielt viktig.

I de neste strofene finner vi en liknende veksling mellom observa­sjon og konstatering. Det er likevel en klar utvikling i diktet.

Jeg-et virker mer og mer uforstående til det han ser, og stemningen blir stadig mer pessimistisk. Mot slutten av diktet ser jeg-et på ­levende vesener som omgir ham. Men i stedet for en konstatering av typen «dette er altså», kan vi lese at «de gråblå skyer blir tunge».

Det at konstateringen nå mangler, kan tolkes som at jeg-et fortsatt ser, men ikke lenger gjør noe forsøk på å forklare hva han ser. I siste strofe fullføres ikke engang beskrivelsene: «Jeg ser, jeg ser …» står det i første verselinje, før jeg-et konstaterer: «Jeg er visst kommet på en feil/klode!/Her er så underlig …»

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

Det mest iøynefallende virkemiddelet i diktet er gjentakelser.

Det at så mange setninger begynner med enten «Jeg ser på» eller «Dette er altså», gir diktet en spesiell rytme og skaper intensitet.

Vi får en følelse av at jeg-et prøver å overbevise seg selv om at det han ser, gir mening. Men til tross for at «jeg ser» både er tittelen på diktet og blir gjentatt hele elleve ganger, gir den siste strofen inntrykk av at jeg-et overhodet ikke forstår det han ser rundt seg.

Han uttrykker i stedet hva han føler. Selv om kloden han befinner seg på, er «menneskenes hjem», opplever han den som «underlig», og han føler seg på ingen måte hjemme der. Han er en fremmed.

Den dystre utviklingen i diktet forsterkes ved at været blir stadig dårligere. Himmelen blir mørkere, og skyene blir tunge av regn. De mange adjektivene forsterker fremmedfølelsen. Sola er «blodig», altså rød, noe som kan tyde på at det er kveld. Denne sola gir ingen varme, og etter hvert blir den helt borte. Ordet «blodig» gir assosiasjoner til død. Kirketårnet som kan skimtes, er «fjernt», og dette kan tolkes som at heller ikke Gud er nærværende for å gi trøst og mening i tilværelsen. Og selv om menneskene jeg-et møter, er «velkledte» og «smilende», ser det ut til at møtet med dem bare forsterker ensomhetsfølelsen, ettersom vi umiddelbart kan lese om mørke og tunge skyer. Regnet som nærmer seg, kan være et bilde på tårer. I motsetning til dem som har klart å tilpasse seg bytilværelsen, er jeg-et ensomt og deprimert.

Fremmedfølelsen kommer også til uttrykk gjennom den uregelmessige formen på diktet. Selv om strofene stort sett består av fullstendige setninger, har strofene ulik lengde. Diktet har verken enderim eller fast rytme. Formen gjenspeiler at det ikke finnes faste holdepunkter i tilværelsen, den er uforutsigbar og «underlig».

Tittelen på diktet «Som i en kinosal» forteller at dette er et ganske nytt dikt. Motivet er en person som har forvillet seg inn på en kinoforestilling. Diktet består av to strofer med henholdsvis 12 og 19 verselinjer. I den første strofen møter vi et lyrisk jeg som verken vet hvordan han har kommet seg inn i salen, eller hvilken film som blir vist. En kontrollør hysjer på ham og ber ham gå ut dersom han ikke holder seg i ro. I den andre strofen virrer jeg-et fortsatt omkring i mørket. Han hører stemmer fra lerretet, og når han snakker til de andre i salen, blir han jaget ut. Men i stedet for å komme ut havner han i en ny kinosal som er nøyaktig lik den første. Diktet slutter med: «Og kontrolløren og det hele om/igjen, opp trappene/ ut igjen, men alltid bare inn igjen.»

Kontakt påbygg.indb 55

55

Peker på virkemiddel, gir eksempel og for­ klarer effekt

15.04.15 15.23

56

Kontakt – norsk for påbygging

Fortløpende sammenlikning: Peker på likheter og forskjeller i formen.

Oppsummerer de viktigste likhetene og forskjellene

Kontakt påbygg.indb 56

I likhet med «Jeg ser» er «Som i en kinosal» skrevet i fri form.

Men i motsetning til Obstfelders dikt består dette diktet av mange setninger som ikke fullføres, de avbrytes av andre setningsfragmenter: «Og fjernt fra et minne om at engang/protesterte? skrek jeg ikke? trampet i/Jeg husker ikke, snubler bare oppover/i trappetrinn med tall som lyser/grønt mot Exit (rødt)/og redd.» En slik oppløst og fragmentert form gjenspeiler innholdet i diktet. Jeg-et opplever kinoforestillingen som oppstykket og uten faste holdepunkter.

Mens «Jeg ser» bare gjengir synsinntrykk, gjengir «Som i en kinosal» både det jeg-et ser, og det han hører. I kinosalen er det «gravmørke» som bare blir opplyst av lykten til kontrolløren og av lys fra tall og skilt. Mørket gjør det vanskelig å orientere seg, og Exit-skiltet som lyser rødt, skaper forvirring ettersom slike skilt vanligvis er grønne. Inntrykket av forvirring forsterkes av at filmen kjører «forlengs eller baklengs», den er uten mening for jeg-et.

Også lydene i salen blir gjengitt: «Fra lerretet bak meg/stemmene, metallisk ropert-brølende/det hvisker som fra hvinende vinsjer.»

Både «metallisk ropert-brølende» og «hvinende» uttrykker at støyen er svært ubehagelig. I tillegg gjentas ordet «hysj» fem ganger. I likhet med jeg-et i «Jeg ser» som ikke forstår det han observerer, opplever jeg-et i «Som i en kinosal» omgivelsene som uforståelige.

Han får ikke kontakt med de andre i salen, han får skjenn av kontrolløren, og forsøkene på å finne svar blir møtt med hysjing.

Tittelen «Som i en kinosal» tyder på at vi har å gjøre med en sammenlikning, men det blir ikke sagt rett ut hva som blir sammenliknet med en kinosal. Det kan imidlertid virke som om det er hele tilværelsen som oppleves slik jeg-et skildrer kinobesøket. Jeget vet verken hvor han kommer fra, hvor han skal, eller hva som er meningen med livet. I et tilbakeblikk får vi vite at han «engang protesterte» og kanskje skrek, men dette husker han ikke lenger. Nå virker tilværelsen bare meningsløs og klaustrofobisk. Jeg-et prøver å finne veien ut av den uholdbare livssituasjonen, men er fanget.

Selv om «Jeg ser» og «Som i en kinosal» er skrevet med 70 års mellomrom, er det altså mange likheter mellom de to diktene. Begge diktene er skrevet i frie vers, men formen er mer oppløst hos Brekke enn hos Obstfelder. Videre er det en pessimistisk stemning i diktene, som begge skildrer en uforståelig og meningsløs tilværelse.

I «Jeg ser» møter vi et lyrisk jeg som føler seg fremmed i byen, mens jeg-et i «Som i en kinosal» føler seg fanget i et rom han ikke kommer seg ut av.

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

Obstfelders dikt representerer den tidlige modernismen som vi finner i norsk litteratur i 1890-årene. På den tida begynte flere forfattere å eksperimentere med nye uttrykksmåter som en reaksjon på det å leve i et moderne samfunn. Framveksten av industri og bysamfunn hadde gjort at mange følte seg frustrerte og fremmedgjorte, og forfatterne fant fram til et nytt formspråk for å uttrykke disse følelsene.

Etter den andre verdenskrigen slo modernismen igjennom for alvor i Norge. Erfaringene fra de to verdenskrigene hadde forsterket følelsen av meningsløshet og fortvilelse. Ny teknologi og en ny medievirkelighet brakte dessuten nye motiver inn i lyrikken, som for eksempel Brekkes kinosal. Og med setninger som mer ­eller mindre var gått i oppløsning, kunne man uttrykke en følelse av at tilværelsen var som en flimrende og meningsløs forestilling. Både «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder og «Som i en kinosal» av Paal Brekke er altså modernistiske dikt, men representerer ulike faser i modernismen.

57

Kulturhistorisk ­sammenheng: Peker på tematikk og virkemidler for å forklare hvorfor diktene er modernistiske

Sir Eduardo Palozzi: Wittgenstein in New York (1964).

Kontakt påbygg.indb 57

15.04.15 15.23

58

Kontakt – norsk for påbygging

Bruk av kilder Å vise til kilder er en vanlig måte å underbygge synspunkter på og kan øke troverdigheten din. Når du bruker kilder på riktig måte, viser du faktisk at du har mer kunnskap enn om du bare kommer med egne tanker. Det å kunne velge gode kilder og inkludere dem i tekstene dine, er nemlig sentralt i norskfaget. Men hvis du skal lykkes med kildebruken, er det viktig at du både er redelig i måten du bruker kildene på, og at du bruker kildene på en selvstendig og elegant måte.

Hvorfor og når skal du oppgi kilder?

Vet du hvordan du skal velge ut, vurdere og vise til kilder på en god måte?

Kontakt påbygg.indb 58

Det er to hovedgrunner til at du skal oppgi kilder i arbeidene dine. For det første er det god skikk å skille mellom hva som er basert på andres arbeid, og hva som er dine egne tanker. Å ikke oppgi kilder regnes for plagiat, det vil si tyveri eller juks.

På eksamen kan du bli tatt for fusk dersom du ikke oppgir kilder du har brukt. Men å oppgi kilder handler ikke bare om å unngå å bli tatt for fusk. Den andre viktige grunnen til at du må oppgi kilder, er at andre skal kunne finne fram til de samme kildene. Da kan de sjekke om det som står i kildene, faktisk stemmer, og vurdere om de selv tolker informasjonen på samme måte som du.

I hvilke tilfeller må du oppgi kilder? Når informasjonen er kjent av mange og informasjonen kan finnes mange steder, behøver du ikke å oppgi kilder. Det er for eksempel ikke nødvendig å oppgi kilden hvis du skriver at Rolf Jacobsen debuterte med diktsamlingen Jord og jern i 1933, og at han regnes som en modernistisk lyriker, selv om du selv kanskje måtte bruke oppslagsverk for å finne disse opplysningene.

Hvis du derimot har lest en tolkning av Jacobsens dikt «Byens metafysikk» på nettet og vil bruke tanker derfra i din egen tolkning, må du oppgi kilden. Du behøver som regel ikke å oppgi muntlige kilder, da det sjelden er mulig for leseren å sjekke slike kilder. Men et radio- eller tv-program kan sjekkes i ettertid. Derfor bør du oppgi slike.

Til eksamen ønsker du kanskje å bruke PowerPoint-presentasjoner og ark som du har fått av læreren din, som kilder. Skal slike kilder også oppgis?

Svaret er ja. Ofte er slike kilder basert på lærebøker og faglitteratur, og kan inneholde formuleringer som er brukt der. Hvis du gjengir stoff fra slike kilder uten å oppgi dem, vil teksten din kunne likne andres uten at du er klar over det, og du kan bli beskyldt for plagiat. Som

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

59

en tommelfinger­regel bør du oppgi kilder dersom du er i tvil. Det er bedre å oppgi en kilde for mye enn en kilde for lite.

Sitere og referere

Du kan gjengi kilder underveis i en tekst på to måter. Den første måten er å sitere direkte fra kilden. Da må du gjengi ordrett det som står, og markere sitatet med sitattegn eller innrykk. Den andre måten er å referere kilden, det vil si å gjengi den indirekte. Da bruker du dine egne ord til å omformulere kildeteksten slik at hovedinnholdet i den kommer fram.

Når bør du sitere, og når bør du referere? Som en hovedregel bør du uttrykke mest mulig med dine egne ord. En tekst som består av mange sitater, kan virke oppstykket og ha dårlig flyt. Dessuten kan mange sitater gi inntrykk av at du ikke er så flink til å bruke kilder på en selvstendig måte. Men hvis du skal gjengi en definisjon, bør du bruke sitat. Hvis du gjengir en definisjon med dine egne ord, kan nemlig det du skriver, lett bli upresist og kanskje feil. Hvis et utsagn er kontroversielt eller svært godt formulert, kan det også være en god idé å sitere direkte.

En utfordring når du skal referere, er å klare å gjøre din egen tekst selvstendig nok. Det er lett å gå i den fella at du bare endrer litt på formuleringene i kilden fordi du kanskje synes noe er så godt sagt at det blir vanskelig å si det bedre selv. Men hvis du bruker formuleringer som bare delvis er dine egne, kan resultatet fort bli lite elegant. Hvis språket i kilden er tungt og vitenskapelig, mens ditt eget kanskje er mer muntlig preget, kan du få en uheldig blanding av stilnivåer i teksten din. En måte å unngå dette på er å skrive bare stikkord fra kilden og så legge den bort. Så skriver du din egen tekst med utgangspunkt i stikkordene.

Kontakt påbygg.indb 59

Klok og korrekt kildebruk gjør teksten din troverdig.

15.04.15 15.23

60

Kontakt – norsk for påbygging

Eksempel på sitat og referat

Den selvbiografiske romanserien Min kamp av Karl Ove Knausgård, som kom ut mellom 2009 og 2011, har skapt stor debatt. De første bøkene i serien fikk svært god kritikk, men i januar 2010 skrev forfatteren Jan Kjærstad et innlegg i Aftenposten hvor han påsto at anmelderne var altfor ukritiske til Knausgårds bøker. Tenk deg at du skal skrive en artikkel om Knausgård-debatten. I artikkelen skal du vise til kilder på en korrekt måte. Du skal både gjengi kilder med dine egne ord og sitere direkte.

I debattinnlegget sitt skriver Jan Kjærstad blant annet følgende:

Spørsmålet som burde stilles er derfor: Hvorfor har Knausgård valgt å skrive «selvbiografisk»? Jeg tror ikke et sekund det skyldes den «nødvendighet» han selv har ført til torgs. Jeg tror heller han, som profesjonell forfatter, har sett den store gevinsten ved dette: Det som i en vanlig fiksjon fort kan bli uinteressant, blir i en påstått selvbiografi spennende. Det oppstår en slags underliggjøring: enhver detalj, samme hvor ubetydelig, får en spesiell ladning.

Dette at vi vet det er Karl Ove Knausgård som forteller, eller har illusjonen om at

det er Karl Oves eget liv vi leser om, gjør at vi leser hver setning med en annen og pirret nysgjerrighet. Selv i de mange lange, kjedelige og banale passasjene leser vi skjerpet. Det blir litt sånn: Aha, han likte ikke fisk som barn! Eller: Jøss, har han spilt trommer?

Slik kan du gjengi Kjærstads synspunkt med dine egne ord og vise til kilden på en korrekt måte:

I innlegget «Den som ligger med nesen i grusen, er blind» (Aftenposten, 2010) skriver forfatteren Jan Kjærstad at litteraturkritikerne burde spørre om hvorfor Knausgård har valgt å skrive selvbiografisk. Kjærstad antyder at Knausgård har valgt å skrive selvbiografisk for å gjøre stoff som ellers ville ha vært uinteressant, spennende for leseren. Når vi som lesere tror at vi leser om forfatterens eget liv, blir vi nysgjerrige selv om det vi leser om, egentlig er banalt og kjedelig.

Litteraturviteren Jørgen Lorentzen deltok også i Knausgård-debatten. I artikkelen din vil du både gjengi noe fra Lorentzens kronikk som direkte sitat og noe indirekte. Slik står det i Lorentzens kronikk:

Kontakt påbygg.indb 60

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

61

Med Min kamp har ikke bare Karl Ove Knausgård levert en av tidenes største fortellinger. Han har også ført romanen som form inn i dens siste fase. Min kamp er ikke en roman i klassisk forstand. Romanens tid må sies å være forbi.

Min kamp er et mesterverk. Intet mindre. Den mangler sitt sidestykke i verdens

litteraturhistorie. Selv om man kan ramse opp en rekke tilsynelatende lignende prosjekter, vil de enten falle ned i kategorien selvbiografier, eller ha åpenbare fiktive elementer, som gjør at vi kan kjenne igjen romanformen slik vi er vant til den. Prosjektet om å skrive sitt liv ble etablert allerede av bohemene på slutten av 1800-tallet og siden den gang er det en rekke forfattere som har nærmet seg det selvbiografiske i romanens form.

Skape nye begreper Med Min kamp er på mange måter dette prosjektet endelig kommet i mål. Tidligere forfattere har alle på forskjellige måter utfordret den klassiske romanformen. Nå er den endelig undergravet. Romanen kjennetegnes gjerne ved tre viktige elementer: En forteller, en synsvinkel og et plot. I romaner skifter disse og en vesentlig del av romananalysen har alltid vært å finne hvordan disse tre elementene forholder seg til hverandre. I Min kamp er dette bortimot umulig i og med at forteller, perspektiv og plot smelter sammen. Det finnes ingen avstand mellom forteller og plot, eller mellom forteller og perspektiv. Litteraturvitenskapen må rett og slett skape nye begreper for å forstå og kunne analysere denne litteraturen.

Slik kan du gjengi Lorentzens synspunkter på en selvstendig måte:

Litteraturviteren Jørgen Lorentzen er uenig med Kjærstad. I kronikken «Romanens død» (Aftenposten, 2010) sier han: «Min kamp er et mesterverk. Intet mindre.

Den mangler sitt sidestykke i verdens litteraturhistorie.» Lorentzen viser til at det å skrive sitt liv har en lang tradisjon i litteraturhistorien, men at Knausgård gjør dette på en ny måte. Han har skapt en ny type selvbiografisk roman, og for å forstå og analysere denne sjangeren trenger vi nye analysebegreper, mener Lorentzen.

Som du ser, er formuleringene i dette referatet nokså annerledes enn i kilden. På neste side finner du et eksempel på en mindre selvstendig gjengivelse. Her har eleven plukket ut deler av Lorentzens tekst og forsøkt å omformulere. Resultatet er at elevteksten har dårlig sammenheng og et språk som i stor grad er preget av Lorentzens språk:

Kontakt påbygg.indb 61

15.04.15 15.23

62

Kontakt – norsk for påbygging

Kildetekst

Elevtekst

Min kamp er et mesterverk. Intet mindre.

Den mangler sitt sidestykke i verdens litteraturhistorie. (…)

Med Min kamp er på mange måter dette prosjektet endelig kommet i mål. Tidligere forfattere har alle på forskjellige måter utfordret den klassiske romanformen.

Nå er den endelig undergravet. Romanen kjennetegnes gjerne ved tre viktige elementer: En forteller, en synsvinkel og et plot. I romaner skifter disse og en vesentlig del av romananalysen har alltid vært å finne hvordan disse tre elementene forholder seg til hverandre. I Min kamp er dette bortimot umulig i og med at forteller, perspektiv og plot smelter sammen.

Det finnes ingen avstand mellom forteller og plot, eller mellom forteller og perspektiv. Litteraturvitenskapen må rett og slett skape nye begreper for å forstå og kunne analysere denne litteraturen.

Litteraturviteren Jørgen Lorentzen er uenig med Kjærstad. Min kamp er et mesterverk som mangler sidestykke i verdens litteraturhistorie. Prosjektet er endelig fullført. Den klassiske romanformen er endelig undergravet. Den kjennetegnes ved forteller, synsvinkel og plot i forhold til hverandre. I Min kamp er det ikke avstand mellom perspektiv og forteller. Litteraturvitenskapen må skape nye analysebegreper.

I elevteksten kommer det for eksempel ikke klart fram at det er Lorentzen som mener at Min kamp er et mesterverk uten sidestykke i litteraturhistorien. Det er også uklart hvilket prosjekt som er fullført med Knausgårds roman, og hva som menes med at den klassiske romanformen endelig er undergravet. Setningen «Den kjennetegnes ved forteller, synsvinkel og plot i forhold til hverandre» gir heller ikke så mye mening i elevteksten ettersom formuleringen «i forhold til hverandre» er en upresis omskriving av «hvordan disse tre elementene forholder seg til hverandre».

Kildeliste

Du må også oppgi kildene du bruker, i en alfabetisk kildeliste til slutt. Det er viktig at du har med nok opplysninger om kilden til at leseren kan identifisere og selv finne fram til den. Hvis du for eksempel har brukt søkemotoren Google til å finne en kilde, er det ikke nok å skrive www.google.com i kildelista.

Slik kan du oppgi kilder i en alfabetisk kildeliste:

Bøker oppgis slik

Kontakt påbygg.indb 62

Kjærstad, Jan (2010) «Den som ligger med nesen i grusen, er blind» http://www. aftenposten.no/meninger/debatt/Den-som-ligger--med-nesen-i-grusen_--erblind-6261986.html Lesedato 12.10.14 Lorentzen, Jørgen (2010) «Romanens død» http://www.aftenposten.no/meninger/ kronikker/Romanens-dod-6262220.html Lesedato 12.10.14 Tjønneland, Eivind (2010) Knausgård-koden. Spartacus

15.04.15 15.23

Kapittel 2 Skriv tekster

63

Fikk du med deg dette?

1. Hvorfor skal vi oppgi kilder?

2. For hva slags informasjon er det ikke nødvendig å oppgi kilder?

3. På hvilke to måter kan du gjengi kilder i en tekst?

Videre arbeid 4. Tenk deg at du skal skrive en resonnerende tekst om framtida til det norske språket. I teksten skal du gjengi noen av synspunktene til Gjert Kristoffersen, som kommer til uttrykk i teksten «Vil det norske språket overleve?» fra Aftenposten 30. januar 2005 (tekstsamlingen, side 460).

Her er siste avsnitt i Kristoffersens tekst: Lånord og domenetap

Norsk vil utsettes for store endringer i ordforrådet i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av stor import av lånord fra engelsk. Norsk, som de fleste andre språk, har gjennom alle tider lånt ord. Etter den voldsomme importen av nedertyske lånord i senmiddelalderen, var norsk for eksempel et helt annet språk enn i høymiddelalderen. Men det var fremdeles norsk. Lånord er ofte en berikelse, et tegn på livskraft. Veien mot et eventuelt språkskifte går ikke via lånord, men via en serie mer og mer dramatiske domenetap, der oppdragelsesdomenet er det siste og avgjørende. Men det er hverken mulig eller ønskelig å stenge engelsk ute fra det norske samfunnet for å hindre dette. Vi er avhengige av å kommunisere med utenverdenen, og den kan ikke norsk. Etter min mening må et av de overordnede målene for en norsk språkpolitikk være å legge til rette for tospråklighet på de samfunnsområdene der det er behov for engelsk. Overalt der kommunikasjonsbehov ikke tilsier bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk, må norsk føles som det eneste naturlige språkvalget. Først i det øyeblikk engelsk tas i bruk uten at det er nødvendig, bør alarmklokkene begynne å ringe. Men selv derfra er det langt til undergangen.

a) Skriv et avsnitt der du gjengir Kristoffersens syn på lånord. Gjengi teksten i fet skrift som sitat.

b) Skriv et avsnitt der du gjengir Kristoffersens syn på domenetap. Gjengi synspunktene hans med dine egne ord.

Kontakt påbygg.indb 63

15.04.15 15.23