Konkursloven
– annen til fjerde del (§§ 60 til 177) med kommentarer
Ernst Moe Konkursloven
–
annen til fjerde del (§§ 60 til 177)
med kommentarer
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-91034-1
1. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord
Denne boken er en lovkommentar til konkurslovens andre til fjerde del, som omfatter reglene om konkurs, fellesregler for gjeldsforhandling og konkurs, og reglene om grenseoverskridende insolvensbehandling.
Midlertidig lov om rekonstruksjon av 7. mai 2020 nr. 38 trådte i kraft 11. mai 2020. Rekonstruksjonsloven gjelder forhandling med fordringshaverne om rekonstruksjon med sikte på en frivillig ordning av gjelden eller en tvangsakkord med kreditorene. Når rekonstruksjonen behandles etter reglene i rekonstruksjonsloven, gjelder ikke reglene i konkurslovens første del om gjeldsforhandling. Bestemmelsene i konkurslovens første del er derfor bare kommentert i den utstrekning det i andre til fjerde del er vist til bestemmelser i første del om gjeldsforhandling.
Til de enkelte bestemmelsene i konkursloven er det gitt kommentarer med henvisninger til lovforarbeider og rettspraksis, som gir anvisning på hvordan lovens bestemmelser skal forstås. Det gjelder ikke bare materiellrettslige spørsmål, men også en rekke prosessuelle tvilsspørsmål, som har fått sin løsning gjennom rettspraksis.
Boken er skrevet med sikte på dem som i sitt virke kommer i befatning med problemstillinger knyttet til konkurs. Målgruppen er i første rekke dommere og advokater som søker svar på hvordan lovens bestemmelser er tolket i praksis.
For å gjøre boken lettere tilgjengelig for dem som er mindre kjent med konkursloven, er det i innledningen til hvert kapittel gitt en redegjørelse for hvilke bestemmelser kapittelet inneholder og en kortfattet omtale av disse. Kommentarene til hver enkelt paragraf innledes med en kort beskrivelse av hva den regulerer. Hensikten er at leseren lettere vil kunne finne frem til de aktuelle
bestemmelsene og de rettslige problemstillingene som de reiser. Boken kan derfor også komme til nytte for saksbehandlere i privat og offentlig virksomhet som kommer i befatning med konkursbo, for kreditorer i konkursbo og for konkursskyldnere.
Boken er à jour per februar 2026. Sandnes, 13. mars 2026
– De vil nå på timen, her, få meg til å oppgi mitt bo?
– Ja.
– Død og helvete! De tør gjøre det?
– Ja […]
– Vær barmhjertig! Deres geni, Deres innflytelse må kunne åpne meg en utvei!
– Ja, den å skrive under.
– Ikke heller en underhåndsakkord? Når De tok det på Dem, så gikk det!
– Skriv under! Her er dokumentet! Hver time er kostbar.
Fra Bjørnstjerne Bjørnson: En fallit.
§ 63. Presumsjon for insolvens ved konkursvarsel.
§ 64. Sikkerhetsstillelse og kausjon som konkurshindring.
§ 65. Konkurs som følge av skyldnerens pliktforsømmelse under oppfyllelse av en tvangsakkord. ...................................................................................
§ 66. Nærmere regler om konkursbegjæringen.
§ 67. Forskuddsbetaling av beløp til sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen. .....................................................................................................
§ 68. Tilbakekall av konkursbegjæringen.
§ 69. Flere konkursbegjæringer. .................................................................................. 98
§ 70. Berammelse av rettsmøte. Innkalling av skyldner og rekvirent. 99
§ 71. Utsettelse av rettsmøtet. Utveksling av prosesskriv. ..................................... 106
§ 72. Kjennelse om konkursåpning. Anke. 112
§ 73. Ansvaret for omkostningene ved bobehandlingen. ....................................... 116
§ 74. Konkursens varighet. 119
§ 75. Rådighetsforbud før konkurs åpnes. ................................................................. 120
§ 76. Erstatningsansvar for urettmessig konkursbegjæring m v. 127
Kapittel IX. Forholdsregler som skal treffes umiddelbart etter konkursåpningen. ................................................................................................
§ 77. Oppnevnelse av bostyrer, kreditorutvalg og revisor. ......................................
§ 78. Kunngjøring av at konkurs er åpnet. .................................................................
§ 79. Melding om og registrering mv. av at konkurs er åpnet. ..............................
§ 80. Sikring, registrering, verdsetting og forsegling av skyldnerens
Boets organer. ............................................................................................
§ 83. Kreditorutvalg og bostyre.
§ 84. Underretning til de ansatte. Deltakelse i kreditorutvalg.
Bostyrerens oppgaver og legitimasjon.
§ 86. Boets regnskap. Kontante midler. .....................................................................
§ 87. Sikkerhetsstillelse for bostyrerens ansvar.
§ 88. Kreditorutvalgets oppgaver. ..............................................................................
§ 89. Bostyrets forhandlinger. ......................................................................................
§ 91. Habilitetsregler m v for bostyre og revisor. ......................................................
§ 92. Når skiftesamling skal avholdes. .......................................................................
§ 93. Innkalling til skiftesamling. .................................................................................
§ 94. Stemmerett på skiftesamling. Representasjon, habilitet. 200
§ 95. Stemmerett på skiftesamling. Pantsikrede, fortrinnsberettigede og betingede fordringer. 203
§ 96. Avstemningsregler. ..............................................................................................
§ 97. Stemmerettstvister. 208
§ 98. Skiftesamlingens kompetanse ..........................................................................
§ 99. Tingrettens instruksjons- og kontrollmyndighet. 210
Kapittel XI Skyldnerens stilling under konkursen m.v. .......................................... 217
§ 100. Skyldnerens rett og legitimasjon til å forføye over boets eiendeler. 218
§ 101. Skyldnerens plikt til å skafe opplysninger m v. ............................................. 223
§ 102. Reiseforbud. 231
§ 103. Skyldnerens plikt til å møte på skiftesamlinger. ........................................... 233
§ 104. Postsendinger m v til skyldneren. 234
§ 105. Frihetsinnskrenkninger pålagt skyldneren. .................................................... 236
§ 106. Underholdsbidrag. 242
§ 107. Skyldnerens død. ................................................................................................ 245
§ 108. Skyldneren er en sammenslutning eller en stiftelse. ................................... 247
Kapittel XII. Anmeldelse og prøving av fordringer. ................................................ 250
§ 109. Oppfordring til anmeldelse. Frist. .................................................................... 251
§ 110. Anmeldelseslisten. Bostyrerens innstilling. ................................................... 255
§ 111. Prøving av fordringene. 259
§ 112. Bostyreren endrer sin innstilling. ...................................................................... 263
§ 113. Fordringer som godkjennes. 264
§ 114. Fordringer som bestrides. .................................................................................. 266
§ 115. Fordringer anmeldt etter fristens utløp. 268
§ 116. Rettet eller endret anmeldelse. ........................................................................ 270
Kapittel XIII. Realisering av boets eiendeler. Innberetning og regnskap. ......... 273
§ 117. Realisering av boets eiendeler. 274
§ 117a. Salg av overbeheftede eiendeler. ................................................................... 280
§ 117b. Abandonering. 287
§ 117c. Overføring til panthaver. .................................................................................. 290
§ 118. Tvist om omfanget av boets beslagsrett. ........................................................ 294
§ 119. Skyldnerens næringsvirksomhet. ..................................................................... 299
§ 120. Boets innberetning. ............................................................................................ 308
§ 121. Årsredegjørelse for bobehandlingen. Tingrettens kontroll. ......................... 317
§ 122. Sluttregnskap og -redegjørelse. ....................................................................... 320
§ 122a. Bostyrers og borevisors oppgaver overfor påtalemyndigheten, Finanstilsynet og Økokrim. ........................................................................................... 323
§ 122b. Oppbevaring av skyldnerens regnskapsmateriale. 327
Kapittel XIV. Tvangsakkord under konkurs. 330
§ 123. Akkordforslag. ..................................................................................................... 331
§ 124. Vedtagelse av forslaget. 334
§ 125. Stadfestelse av akkorden. .................................................................................
§ 126. Tvangsakkord etter at skyldneren er død.
Kapittel XV. Slutning, utlodning og utbetaling.
§ 127. Foreløpige utlodninger. ......................................................................................
§ 128. Slutning av boet og sluttutlodning. Adgang til å foreta rettelser.
§ 129. Etterutlodning. ....................................................................................................
§ 130. Klage til tingretten.
§ 131. (Opphevet) ...........................................................................................................
§ 132. Utbetaling. ...........................................................................................................
§ 133. Omtvistede, betingede og for sent anmeldte fordringer ved utlodning. .. 360
§ 134. Fordringshaver hvis oppholdssted er ukjent. ................................................
Kapittel XVI. Konkursens avslutning. .......................................................................
§ 135. Innstilling av bobehandlingen fordi boets midler ikke kan dekke omkostningene. ..................................................................................................
§ 136. Tilbakelevering av boet til skyldneren.
§ 137. Endelig avslutning av bobehandlingen. ...........................................................
§ 138. Sletting av tidligere meldinger mv.
§ 139. Fortsettelse av bobehandlingen. ......................................................................
Kapittel XVII. Særregler for visse konkursbo. .........................................................
§ 140. Konkursbehandling av dødsbo.
(Opphevet) ...........................................................................................................
Kapittel XVIII. Regler som hindrer konkursskyldnere m v i å drive næringsvirksomhet i selskapsform. ..........................................................................
§ 142. Vilkår for konkurskarantene. ............................................................................ 382
§ 143. Beslutning om konkurskarantene. Bortfall eller forlengelse av karantenen. ... 398 § 143a. Straf ..................................................................................................................
Kapittel XIX. Registrering i konkursregister.
§ 144. Registrering i konkursregister. .........................................................................
TREDJE DEL. FELLESREGLER FOR GJELDSFORHANDLING OG KONKURS. 415
§ 145. Tingrettens saklige kompetanse. ....................................................................
§ 146. Tingrettens stedlige kompetanse. ...................................................................
§ 147. Avvisning på grunn av uforsettlige feil. ..........................................................
§ 148. Habilitet. .............................................................................................................. 429
§ 149. Alminnelige regler om tingrettens saksbehandling m v. 432
§ 150. Tingrettens avgjørelser. ..................................................................................... 437
§ 151. Virkningen av avgjørelser som trefes under behandlingen. 438
§ 152. (Opphevet) .......................................................................................................... 439
§ 153. Frister for rettsmidler. 439
§ 154. Behandling av tvist ved allmennprosess. ....................................................... 441
§ 155. Skyldnerens voldgiftsavtaler. 445
§ 156. Forenklet underretning til fordringshaverne, elektronisk kommunikasjon mv. ...................................................................................................... 447
§ 156a. Abonnementsavtaler ....................................................................................... 452
§ 157. Godtgjørelse til gjeldsnemndas medlemmer, bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer. .................................................................................... 454
§ 158. Godtgjørelse til revisor. ..................................................................................... 461
§ 159. Godtgjørelse til sakkyndige medhjelpere og tilsyn. 462
§ 160. Taushetsplikt. ...................................................................................................... 464
FJERDE DEL. GRENSEOVERSKRIDENDE INSOLVENSBEHANDLING
§ 161. Tingrettens stedlige kompetanse i internasjonale forhold .......................... 469
§ 162. Hvilke rettsregler som kommer til anvendelse for norsk særkonkurs ...... 473
§ 163. Hvilke utenlandske hovedinsolvensbehandlinger som har virkninger i Norge .......................................................................................................... 475
§ 164. Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkninger for eiendeler i Norge ... 478
§ 165. Utenlandsk insolvensbehandlings virkning for verserende tvistesaker ... 483
§ 166. Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkning ved uberettiget oppfyllelse eller påbud til skyldneren ........................................................................ 484
§ 167. Virkninger av og fullbyrdelse av utenlandske insolvensrettslige avgjørelser 485
§ 168. Utenlandsk særinsolvensbehandlings virkninger i Norge .......................... 488
§ 169. Utenlandsk insolvensbehandlings virkninger for arbeidsforhold 489
§ 170. Virkninger i strid med grunnleggende prinsipper i norsk rett (ordre public) ... 490
§ 171. Utenlandsk insolvensforvalters rettsstilling 491
§ 172. Kunngjøring og registrering av utenlandsk insolvensbehandling mv. ...... 493
§ 173. Samarbeid mellom norske og utenlandske insolvensforvaltere 495
§ 174. Fordringshavernes stilling der skyldneren er under insolvensbehandling i flere stater 498
§ 175. Forholdet til den nordiske konkurskonvensjonen ......................................... 500
§ 176. Overenskomster med fremmede stater om gjeldsforhandling og konkurs. ... 500
§ 177. Utfyllende forskrifter. ......................................................................................... 503
Midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19
Kapittel 1. Lovens virkeområde ....................................................................................
Kapittel 2. Åpning av rekonstruksjonsforhandling 504
Kapittel 3. Rekonstruktør, kreditorutvalg og borevisor ............................................
Kapittel 4. Virkningen av at rekonstruksjonsforhandling blir åpnet 511
Kapittel 5. Utarbeidelse av forslag til rekonstruksjon ............................................. 514
Kapittel 6. Frivillig rekonstruksjon 517
Kapittel 7. Rekonstruksjon med tvangsakkord ......................................................... 519
Kapittel 8. Rekonstruksjonsforhandlingens avslutning ...........................................
Kapittel 9. Generelle bestemmelser om rekonstruksjonsforhandling .................
Kapittel 10. Ikrafttredelsesregler og overgangsregler. Endringer i andre lover ... 530
Konvensjon 7. november 1933 mellem Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige om konkurs 532
Innledning
Tema for fremstillingen
Emnet for denne boken er konkurs etter konkursloven av 8. juni 1984 nr. 58. Det omfatter konkurslovens annen, tredje og fjerde del.
Dersom en skyldner ikke betaler sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, vil kreditorene som regel være snare med å søke dekning for kravene sine. Forfalte pengekrav kan inndrives ved enkeltforfølgning eller ved fellesforfølgning. Ved enkeltforfølgning er det den enkelte kreditor som søker dekning i skyldnerens formue. Det innebærer at den kreditor som er først med å fremsette sitt krav, oppnår dekning før de øvrige kreditorene.
Når en eller flere kreditorer oppnår dekning gjennom enkeltforfølgning, vil dekningsmulighetene for de øvrige kreditorene bli tilsvarende redusert. En slik tilfeldig fordeling kan virke urimelig og kan unngås ved en fellesforfølgning. Konkurs innebærer en kollektiv gjeldsforfølgning mot skyldneren under administrasjon av tingretten. Konkursboet tar beslag i de eiendeler som skyldneren eier ved konkursåpningen, omsetter disse i penger og fordeler nettoutbyttet til kreditorene etter en lovbestemt prioritetsrekkefølge.
Konkursbehandlingen
Konkurs kan åpnes dersom skyldneren er insolvent. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, med mindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke dersom skyldnerens eiendeler og inntekter til sammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser.
Konkurs kan begjæres av en kreditor som har et forfalt krav mot skyldneren. Skyldneren kan dessuten selv begjære sitt bo tatt under konkursbehandling.
Tingretten avgjør om en begjæring om konkurs skal tas til følge. Har en kreditor fremsatt begjæringen om konkurs, skal skyldneren varsles og innkalles til rettsmøte for behandling av konkursbegjæringen. Er det skyldneren som har begjært sitt bo tatt under konkursbehandling, vil tingretten som regel straks åpne konkurs uten å innkalle kreditorene til rettsmøte.
Når konkurs åpnes, skal retten oppnevne en bostyrer, som regel en advokat. Bostyreren skal gjennomføre den praktiske bobehandlingen under tilsyn av tingretten. Konkursåpningen medfører at konkursboet tar beslag i de eiendeler som skyldneren eier. Samtidig taper skyldneren retten til å disponere faktisk og rettslig over eiendelene.
Tingretten skal sørge for at konkursåpningen blir kunngjort. I kunngjøringen skal kreditorene oppfordres til å anmelde sine krav innen en fastsatt frist. Av kunngjøringen skal det dessuten fremgå at kreditorene og skyldneren innkalles til første skiftesamling, som skal holdes innen tre uker etter konkursåpningen. I praksis holdes første skiftesamling kort tid etter at fristen for å anmelde krav er utløpt.
På første skiftesamling skal bostyreren redegjøre for bobehandlingen og boets økonomiske stilling, om hva som gjenstår av bobehandlingen og gi en tidsplan for når bobehandlingen kan for ventes avsluttet. På første skiftesamling kan det besluttes at det skal oppnevnes et kreditorutvalg. Formålet er å gi kreditorene innsyn i og medbestemmelse over bobehandlingen. Etter loven skal det oppnevnes en borevisor. Dette unnlates ofte, som regel fordi boet ikke har midler til det.
Bostyreren skal, eventuelt i samarbeid med kreditorutvalget, skaffe oversikt over boets eiendeler og realisere disse, innkreve utestående krav og gjennomgå anmeldte krav. Etter at boets eiendeler omgjort til penger og utestående krav er innfordret, kan boet tas opp til slutning.
En konkursbobehandling kan avsluttes ved utlodning dersom boet har midler til det. Bobehandlingen skal innstilles dersom det ikke er midler til fortsatt bobehandling. Viser det seg at skyldneren ikke er insolvent, skal boet tilbakeleveres til skyldneren, som da gjenvinner rådigheten over sine eiendeler.
Rettskilder
Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) ble vedtatt ved lov 8. juni 1984 og satt i kraft 1. januar 1986. Den avløste lov om Concurs og Concursboers Behandling av 6. juni 1863 og lov om Akkordforhandling av 6. mai 1899 nr. 1. Etter at konkursloven ble satt i kraft, er den endret flere ganger.
Ved lov 7. mai 2020 nr. 38 vedtok Stortinget midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven). Loven ble satt i kraft 11. mai 2020 og skal foreløpig gjelde frem til 1. juli 2026.
Rekonstruksjonsloven gjelder forhandling med fordringshaverne om rekonstruksjon med sikte på en frivillig ordning av gjelden eller tvangsakkord når begjæring om slik forhandling kommer inn til retten etter lovens ikrafttredelse. Loven gjelder også forhandling med fordringshaverne som skal behandles etter denne loven etter overgangsreglene i rekonstruksjonsloven § 65.
Når forhandlinger med fordringshaverne skal gjennomføres etter reglene i rekonstruksjonsloven, gjelder denne lovens regler i stedet for reglene i konkursloven §§ 1a til § 59. Så lenge midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 er i kraft, kan det derfor ikke åpnes gjeldsforhandlinger etter konkursloven §§ 1a til 59. Dette med unntak av tvangsakkord under konkursbehandling når konkurs er åpnet før ikrafttredelsen av rekonstruksjonsloven.
I denne kommentarutgaven behandles konkurslovens annen del om konkurs, tredje del om fellesregler for gjeldsforhandling og konkurs, og fjerde del, som omhandler grenseoverskridende insolvensbehandling. Boken er à jour 26. januar 2026. Konkurslovens første del og rekonstruksjonsloven er tatt med ukommentert da det er flere henvisninger til disse bestemmelsene.
FØR S TE DEL. GJELDS FOR HAND LING.
( UKOMMEN TERT)
Kapittel I. Åpning av gjeldsforhandling.
§ 1. Anvendelsen av lovens regler så lenge rekonstruksjonsloven er i kraft
Når forhandlinger med fordringshaverne skal gjennomføres etter reglene i midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19, gjelder den nevnte lovens regler i stedet for reglene i §§ 1 a til 59 i loven her. Så lenge midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 er i kraft, kan det ikke åpnes gjeldsforhandlinger etter §§ 1 a til 59 i loven her, med unntak av tvangsakkord under konkursbehandling når konkurs er åpnet før ikrafttredelsen av midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19.
§ 1 a. Gjeldsforhandlingens formål.
En skyldner som ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan begjære åpnet gjeldsforhandling etter reglene i loven for å forhandle med sine fordringshavere om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.
§ 2. Begjæring om åpning av gjeldsforhandling. Begjæring om åpning av gjeldsforhandling fremsettes skriftlig for tingretten. Det skal fremgå av begjæringen om skyldneren begjærer åpning av forhandling om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Som vedlegg til begjæringen må skyldneren gi tingretten:
1. en kort redegjørelse for årsakene til betalingsproblemene, og for hvorledes gjelden tenkes ordnet;
2. en oppgave over sine eiendeler og sin gjeld, med angivelse av fordringshavernes navn, adresser og tilgodehavender og de sikkerheter som hefter for gjelden; har en fordringshaver panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, må tidspunktet for så vel gjeldens som sikkerhetens stiftelse oppgis;
3. en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.
Tingretten gir begjæringen påtegning om dagen og klokkeslettet da den kom inn til retten. Begjæringen kan tilbakekalles eller endres så lenge retten ikke har avsagt kjennelse om hvor vidt gjeldsforhandling skal åpnes.
Retten kan kreve at skyldneren gir nærmere opplysninger om ethvert forhold som den mener er av betydning for spørsmålet om åpning av gjeldsforhandling.
Retten kan i den utstrekning og på den måte den finner hensiktsmessig, innhente opplysninger fra skyldnerens fordringshavere og drøfte skyldnerens begjæring med dem.
§ 3. Forskudd, sikkerhet og ansvar for omkostningene ved gjeldsforhandlingen.
Retten kan forlange at skyldneren betaler passende forskudd til dekning av omkostninger ved gjeldsforhandlingen som ikke dekkes av gebyr etter lov 17 desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, eller stiller sikkerhet for disse omkostningene.
Rettsgebyrloven § 3 tredje og sjette ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
Omkostninger som skyldneren ikke kan betale, plikter staten å dekke.
§ 4. Tingrettens avgjørelse. Rettsmidler.
Tingretten skal avslå begjæringen dersom:
1. den ikke tilfredsstiller kravene etter § 2 og manglene ikke blir rettet i tide;
2. skyldneren unnlater å skaffe de ytterligere opplysninger som tingretten krever;
3. tingretten etter de opplysninger som foreligger, finner det lite sannsynlig at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.
Retten må treffe sin avgjørelse snarest mulig, normalt innen tre dager etter at begjæringen kom inn til retten.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ankes innen tre dager.
Blir begjæringen tatt til følge, anses gjeldsforhandlingen for å være åpnet fra det tidspunkt da begjæringen kom inn til retten. I tilfeller som nevnt i § 6a anses forhandling om tvangsakkord for å være åpnet fra det tidspunkt da begjæringen om forhandling om tvangsakkord kom inn til retten.
§ 5. Melding ved åpning av gjeldsforhandling.
Blir en begjæring om åpning av gjeldsforhandling tatt til følge, skal retten gi skyldneren skriftlig melding om skyldnerens plikter etter §§ 14 og 18, og om følgen av å handle mot dem, jf § 57 annet ledd.
Retten skal straks underrette Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av gjeldsforhandling i institusjon som deltar i system som nevnt i lov om betalingssystemer § 1-1 første ledd eller § 1-2.
§ 6. Ofentlighet ved gjeldsforhandling.
Når forhandling om frivillig gjeldsordning er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke retten beslutter å gjøre det selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I særlige tilfeller kan retten likevel bestemme at kunngjøring skal unnlates. Åpning av forhandling om tvangsakkord kunngjøres i samsvar med reglene i § 35.
Rettsmøter som holdes under forhandling om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord er offentlige. I særlige tilfeller kan retten likevel bestemme at rettsmøter under forhandling om frivillig gjeldsordning skal holdes for lukkede dører.
§ 6a. Endring av gjeldsforhandlingen.
Etter at gjeldsforhandling er åpnet, kan skyldneren begjære endring av forhandlingen dersom gjeldsnemnda samtykker. Samtykke er likevel ikke nødvendig ved begjæring om forhandling om tvangsakkord når forslag om frivillig gjeldsordning har fått tilslutning fra fordringshavere som representerer minst 3/4 av det samlede beløp som gir stemmerett. For øvrig gjelder reglene i §§ 2 og 4 tilsvarende for endringsbegjæringer.
Kapittel II. Gjeldsnemnd og revisor.
§ 7. Oppnevnelse av gjeldsnemnd.
Når kjennelse om åpning av gjeldsforhandling er avsagt, skal retten straks oppnevne en gjeldsnemnd.
Gjeldsnemnda skal bistå skyldneren under gjeldsforhandlingen i samsvar med reglene i denne lov og herunder vareta fordringshavernes felles interesser.
Så langt det er forenlig med disse interessene, skal den i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser varetas under gjeldsforhandlingen.
Gjeldsnemnda skal bestå av en leder – som regel en advokat – og av fra ett til tre andre medlemmer, som fortrinnsvis skal tas blant fordringshaverne eller disses representanter. Så vidt mulig skal minst ett av medlemmene ha kyndighet i den næring skyldneren driver. I tilfelle som nevnt i § 8 skal det oppnevnes en representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda; gjeldsnemnda kan i så fall bestå av inntil fem medlemmer.
Når boet er lite eller retten av andre grunner finner at gjeldsnemndas gjøremål kan utføres av lederen alene, skal retten unnlate å oppnevne flere medlemmer av nemnda.
§ 8. Representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda.
Etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet skal retten oppnevne en representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda. Det samme gjelder når slikt krav fremsettes av en lokal fagforening som organiserer et flertall av de ansatte i virksomheten eller av flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer et flertall av de ansatte.
Når kjennelse om åpning av gjeldsforhandling er avsagt, skal retten snarest mulig underrette de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet om deres rettigheter etter reglene i første ledd.
Retten kan likevel etter en vurdering av boets stilling, utsiktene for videre drift og omstendighetene for øvrig unnlate å oppnevne slik representant. Retten skal i så fall på forhånd innhente uttalelse fra de medlemmer av gjeldsnemnda som er oppnevnt på dette tidspunkt.
Kongen kan ved forskrift eller vedtak i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra regelen i denne paragraf og gi utfyllende forskrifter, herunder om reglenes anvendelse i konserner og konsernliknende forhold.
§ 9. Gjeldsnemndas vedtak m m.
Gjeldsnemnda treffer vedtak ved stemmeflertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
Lederen av gjeldsnemnda leder alle utenrettslige møter under gjeldsforhandlingen, og fører protokoll over forhandlingene og de vedtak som blir gjort. Protokollen underskrives for hvert møte av alle tilstedeværende medlemmer av gjeldsnemnda.
Gjeldsnemnda kan i den utstrekning den finner det hensiktsmessig, overlate til lederen å ta avgjørelse i saker som ikke er av vesentlig betydning. At lederen har handlet uten bemyndigelse, kan ikke påberopes overfor godtroende tredjeperson.
Retten kan når som helst forlange at gjeldsnemnda og dens medlemmer gir fulle opplysninger om gjeldsforhandlingen.
§ 10. Overprøving av vedtak.
Retten kan etter begjæring fra skyldneren, en fordringshaver eller et medlem av gjeldsnemnda ved kjennelse oppheve eller omgjøre vedtak som er gjort av gjeldsnemnda eller dens leder, dersom vedtaket:
1. er i strid med skyldnerens, en fordringshavers eller en tredjepersons rett; 2. er ulovlig i andre henseender;
3. er åpenbart urimelig.
Slik begjæring må fremsettes uten ugrunnet opphold. Den som har gjort vedtaket, kan fastsette en frist for å bringe vedtaket inn for retten. Retten kan gi oppfriskning under de samme vilkår som om avgjørelsen var tatt under rettergang.
§ 11. Oppnevnelse av revisor.
Retten skal, etter innstilling fra gjeldsnemnda, oppnevne en revisor til å foreta revisjon av skyldnerens regnskaper og forretningsførsel, når ikke retten finner det ubetenkelig å overlate revisjonen til et av gjeldsnemndas medlemmer.
§ 12. Habilitetsregler for medlemmene av gjeldsnemnda og revisor.
Til medlem av gjeldsnemnda eller til revisor må ikke oppnevnes den som:
1. er i slekt eller svogerskap med skyldneren i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søskenbarn;
2. er eller har vært gift med eller er forlovet med skyldneren, eller som er skyldnerens fosterfar, fostermor eller fosterbarn;
3. er eller etter gjeldsforhandlingens åpning har vært verge for skyldneren;
4. er eller i de to siste år før åpningen av gjeldsforhandlingen har vært i skyldnerens tjeneste, eller som i det nevnte tidsrom har fungert som hans faste juridiske rådgiver eller revisor; denne regel gjelder ikke ved valg av representant for de ansatte til medlem av gjeldsnemnda. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, må ingen oppnevnes som i de to siste år før åpningen av gjeldsforhandlingen har vært medlem av skyldnerens styre, representantskap eller bedriftsforsamling;
5. selv søker frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller hvis bo er tatt under konkursbehandling;
6. på grunn av andre særlige omstendigheter ikke kan antas å være tilstrekkelig uhildet.
Til medlem av gjeldsnemnda eller til revisor bør som regel ikke oppnevnes noen som skyldneren i de siste to år før gjeldsforhandlingens åpning fortrinnsvis har benyttet som juridisk eller forretningsmessig rådgiver.
Medlem av gjeldsnemnda eller revisor må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som denne har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
§ 13. Tilbakekalling av oppnevnelse.
Dersom et medlem av gjeldsnemnda eller revisor senere kommer i en stilling som ville ha utelukket oppnevnelse, kan retten etter begjæring av skyldneren eller av en fordringshaver eller av eget tiltak tilbakekalle oppnevnelsen og oppnevne en annen.