Klimaoghistorie
DipeshChakrabarty
Klimaoghistorie
Utvalgteessayer
OversattavAndersDunkerogmedetterord avTonySandsetogJohnØdemark
Cappelensupopulæreskrifter
DipeshChakrabarty Originalenstittel: Chakrabarty,D.(2009).TheClimateofHistory:FourTheses. Critical Inquiry Vol35,no.2,197–222.WithpermissionfromUniversityofChicago Press.
Chakrabarty.D.(2016).HumanitiesintheAnthropocene:TheCrisisof anEnduringKantianFable. NewLiteraryHistory,337–397.©2016The UniversityofVirginia.WithpermissionfromJohnsHopkinsUniversityPress. Chakrabarty,D.(2023).TheHistoricityofThings,includingHumans. One Planet,ManyWorlds,45–70.BrandeisUniversityPress. Chakrabarty,D.(2023).StayingwiththePresent. OnePlanet,ManyWorlds, 71–106.BrandeisUniversityPress.
OversattfraengelskavAndersDunker.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2026
ISBN978-82-02-87906-8 1.utgave,1.opplag2026
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletiloveller tillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominputeller somtreningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film, lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemed rettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
Omslagsdesign:CappelenDammAS Sats:Type-itAS,Trondheim2026
Trykkoginnbinding:MerkurGrafiskAS,2026,Norge
CappelenDammarbeideraktivtforåreduseremiljøbelastningenfravåre utgivelser.LesmeromvårtmiljøarbeidvedåskanneQR-koden:
www.cappelendamm.no
BokaerutgittmedstøttefraNorskkulturfond. InnkjøptavKulturrådet.
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Innhold
Innidenplanetæretidsalderen ..............
Forfatterensforordtildennorskeutgivelsen
Historiensklima:Fireteser ..................
Humanioraiantropocen:Kriseforenseiglivet kantianskfabel .............................
Alletingshistorisitet,mennesketinkludert ...
Troskaptilnåtiden ..........................
Detpostkolonialeogdetplanetære ..........
IntroduksjontilChakrabartyshistorietenkning AvTonySandsetogJohnØdemark
Innidenplanetæretidsalderen
Forfatterensforordtildennorskeutgivelsen
Detvarformerenntjueårsiden–nærmerebestemt i2003–atenfrykteligflomiAustraliaognoenvoldsommebrannersomherjetiogomkringCanberraga megenoppvåkning.Katastrofenefikkmegtilåtainn overmegdenmenneskeskapteopphetingenavplanetensomenstadigdyperekrise.Sidendenganghar jegvietaltmittarbeidtildennekrisen,ogprøvdå forståhvordanjeg–medmittperspektivframenneskevitenskapene–kanforståbetydningenavmenneskeskapteklimaendringer.Deteretfaktummenneskene –ikraftavsittantall,sineteknologierogdetøkende forbruksnivåetsomnytesavenvoksendeøvremiddelklasseverdenover–harblittengeofysisk,planetær kraftsomforandrerheleplanetensklimatiskesystem, oggjørjordenvarmereogmindrebeboelig!Dadette spørsmåletførstfengetmininteresse,varjegdårlig utrustetforoppgaven.MinbakgrunnvarsomhumanistiskhistorikermedSør-Asiasomspesiale,ogjeg haddeinteressertmegforproblemstillingersomkolonialdominans,antikolonialmotstandogdekoloniale impulsersomimangedeleravverdenmarkerteovergangenframoderne,europeiskeimperiertilnye,uavhengigenasjoner.Altdetteledetopptilminbok ProvincializingEuropa:PostcolonialThoughtandHistorical Difference somifjorfyltetjuefemår.
Demetodologiskeogideologiskeforutsetningene for ProvincializingEurope,ellerfordeflestebøker ommodernitetenshistoriefordensaksskyld,varat mennesketshistorieernoe vesensforskjellig franaturhistorien,ettersommodernitetenogmoderniseringen kunnefrigjøremenneskerfraandremenneskersundertrykkelseogfraderestrelldomundernaturenhvis menneskenebarehandletrasjoneltifellesskap.Alt dettekollapsetdajeglestemegopppåklimavitenskapenforåforståproblemstillingensomdisse«klimaendringene»utgjorde.Hvismennesker–førstog fremstmektigeogprivilegertemenneskerinkludert denglobalemiddelklassen–faktisk,takketværederes sammenlagteteknologiskeyteevneogforbruksnivå, virkeligutgjørengeofysiskkraftsomødeleggerisbreer, skogerogbiodiversitet,finnesdethellerikkenoenbegrepsligskilleveggsomseparerermennesketshistorie franaturhistorien(noeenhelrekkeavtenkerefra Hegel,Marx,CroceogvideretilCollingwoodogE.H. Carrisintidinsistertepå).Dettevardeninnledende impulsensomfikkmegtilåformuleremineførsteinnsikteromdetteproblemetiformavfireteser.Teksten erdetførsteessayetsomeroversattidenneboken: «Historiensklima:fireteser».(Seogsådettredjeessayet idennesamlingen.)
Detteførtesnarttiletnyttstadiumitenkningen min.Jeghaddetidligenmagefølelseavatmenneskeskapteklimaendringerlignetpådetstatsvitere heltsiden1970-talletharomtaltsomet«diabolsk problem»:etproblemmanriktignokkunnediagnostisere,tilogmedgjøretiltakoverfor,menikke«løse». Problemethaddenemligsåmangedimensjonersom virketsammenpåkompleksemåter,atdetikkefantes noenåpningerdermankunnegripefattiallesammen
påengang.Somviallevet,finnesdet«løsninger» påpapiret–somåoppgiforbruketavfossilebrennstoffer,hurtigredusereCO2-utslippene,utviklebærekraftigeforsyningskjeder,sløsemindre,gjørematvarenemindreglobale,ogsåvidere.Mendenprivilegerte delenavmenneskehetenersåknyttettilsinlivsstilsom taraltforgitt,etlettvintogkomfortabeltlivmuliggjortavvårenergiintensivepostindustriellesivilisasjon (tenkherbarepåNorgesøkonomiskevelferdsomer såavhengigavoljen),atdetvirkerekstremtvanskelig åsnudenneskutarasktnoktilåunnslippefareneved menneskeskapteklimaendringer,farersomalleredeer grundigbeskrevetimediene.
Klimaendringererdermedikkebareetspørsmålom åklareåredusereplanetensopphetingvedåredusere utslippavklimagasser–selvomdetselvsagtangår dette–mendetfrembringerogsåenrekkeandre spørsmål.Detfinnesforeksempeltrekkvedmennesketshistorie,idetvikaller«denstoreakselerasjonen» etter1950,somiallerhøyestegradinngåriproblemet –ogsomkanvisesegvelsåvanskeligåforholdeseg til.Disseaspekteneharågjøremedhvordanmenneskeneforåtilfredsstillesineegnebehovharendt oppmedåtaplanetensressurserforgitt–sliksom planter,trær,dyr,fugler(tenkpåkyllingen,somerplanetensstørstefuglepopulasjon)ognåstadigmerogså fisk.Tenkogsåpågruveindustriensoverdrevneutvinningavmaterialer,tilogmedutvinningenavsand forsementogbetong,ogandreressursersomerhelt uunnværligefordenmodernesivilisasjonen,ogtenk såogsåpåproblemenesomoppstårmedtapavbiodiversitetogproblemetmedelversomdør,ogforurensningenavhavdypetsåvelsomplanetensoverflate.
Klimaendringerutgjørdermedformennesketen serieavdilemmaer.Detkreveratøkonomerogpolitiskebeslutningstageremåvurderekompromisser,men deterogsågrenserfordisse–forhvilkekompromisser vilviegentliginngånårdetgjelderhaveneogatmosfæren?Deerheltlivsnødvendigefoross.Isinbok HowtheWorldReallyWorks (2022)skriverdenkanadiskeforskerenVaclavSmilatdetersååsiumulig forvårtidssivilisertemenneskeråklaresegutenfire avgjørendeingredienser,stål,sement,ammoniumog plast,ogallesammenerpetroleumsprodukter.Hvis duføyertilproblemetmedglobalpolitiskklimakoordinering,somblirendavanskeligeremedfornektelsespolitikkentildagensmyndigheteriUSA,såforstår dusnarthvorformålsettingenmedå«løse»problemet medmenneskeskapteklimaendringerfortonersegsom enmålstreksomheletidenvikerlengerunna.
Detfinnesselvsagtvisse«ingeniørløsninger»som blirundersøktogutvikletavklimaforskereogpolitiske planleggere–sliksomkunstigeklimainngrep,elektriskekjøretøyer,solcellepanelerforågenerereelektrisitetogsåvidere–tiltaksomskalletteovergangenfra fossilebrennstoffertilfornybarenergi.Detteerutvilsomtviktigeprosjekter,mendetåoppnå«negative utslipp»avdrivhusgassererlikevelenkrevendeomlegging.Ogomvisåskullelykkesmedågjennomføre denneomleggingen,erdetfortsatthøystusikkertom vivilgjøredettidsnoktilåunngånoenavdeverste konsekvenseneavklimaendringene.Nårdetgjelder energiomlegginger,kandessutenordet«omlegging» værenoksåmisvisende,somJean-BaptisteFressozhar vistmedstorklarhetisinbok More,andMore,and More (2024).Fressozleggerfremoverbevisendeeksemplerpåatslikeovergangerfraénenergikildetilen
annentidligereihistorien–foreksempelfravedog videretilkulltilolje–ikkeharførttilatmennesker oppgirdenenergikildendepresumptivtskulleforlatei «omleggingen».Istedethardeoftefortsattåøkeforbruketavdengamlekildenmensdebegynteåbruke enny.Utslippeneavdrivhusgasserøkerstadigverden over,ogKinaogIndialederan,selvomKinaheltklart hartattledelseniproduksjonenavsolcellepaneler.
«Ingeniør»-tilnærmingensomogsåblirfremmetav desomgårinnforgeoingeniørkunstellerklimaingeniørkunst,eringenmagiskløsning.Ingeniørvirksomhet harentendenstilåbelemrefremtidenmedutilsiktede konsekvenseravdensforeslåtte«løsninger».Manantar såatdissekonsekvensenevilblibearbeidetvedhjelp avvidereingeniørvirksomhetifremtiden.Menhvis «fremtiden»selvertruetavkonsekvenseneavklimaendringer,erdetdiskutabeltomingeniørvirksomhet isegselvkanfrelsemenneskehetenfraendystopisk fremtidderplanetenblirvarmere,havnivåetstigerog mangedeleravjordenblirubeboelige,noesomvilføre tilenormemigrasjonerbådeavmenneskerogikkemennesker.Mangeavfarenesomerforbundetmed geoingeniørkunst,erfortsattukjente.
Dettebetyrikkenødvendigvisundergangogkatastrofemeddetsamme,mendetinnebærerenrekke ekstremværhendelsersomvilbryteinnilivetvårti dekommendetiårene,ogsomvilfåkonsekvenserfor båderikeogfattige,selvomkonsekvenseneblirmer tragiskefordesistnevnte.Detøkerogsåfarenforatvi gårovertilenmerklimapressetogderformerkonfliktfyltverden.Determuligatperiodenmedrelativfred desistesyttielleråttiårene–enperiodederdenglobale middelklassenharvokstogblittmangfoldig–någår motslutten.DagenspolitiskelederskapiUSAsyneså
forberedesegpåenslikmulighetvedådobleinnsatsen foråbeskyttedetmanoppfattersomUSAsgeopolitiskeinteresser,ogboreettermeroljeiprosessen,mens deikkebareglemmerdrivhusgassproblemet,menogså etannetavgjørendefaktumsomviblirstadigmer oppmerksommepå,ogsomvimenneskerglemmerpå egenrisiko:atforstavelsen«geo»igeopolitikkenikke lengerbareergeografisk–denerogsågeologisk.
Jegeringennaturvitenskapsmann,oghelleringen aktivist.Mensomenhumanistiskhistorikermedden globaleverdensomspesiale,ermittinntrykkatmenneskeskapteklimaendringerbærerbudomendyp endringiselvemennesketseksistens.Menneskethar utvikletenenergiintensiv,industriellellerogsåpostindustrielllivsstil,vedåtaplanetenforgitt.Vihar utvunnetplanetensmineraler,ødelagtdensskoger, byggetenormebyerogenglobalinfrastrukturforå knytteosssammen,forurensetvannetogluften,helt utentankepåplaneten.Altdetteharvigjortivårjakt påetgodtlivforossselv,menneskene–vedhjelpav englobalkapitalismesommangenåkaller«nyliberal». Vipleideåtenkeatplanetensimpelthenvarforstor tilåblipåvirketavdetvimenneskergjorde.Denville skjøttesegselv.Vibehandletdendermedsometpassivtbakteppe,mensmennesketsdramautspilteiforgrunnen.Mendissedimensjoneneerforbundet.Planetenvarvirkeligengangforenormsammenlignet medmennesketsinnvirkningpådenslivsopprettholdendeprosesser.Menidagharmennesketenteknisk evnetilåvirkenegativtinnpånoenavdisseforløpene.Underveisharviogsålærtmeromhvordanplanetensgeologiskeogbiologiskeprosessererforbundet ogskaperetlivsopprettholdendesystem–kunnskapen somnåeroppsummerti«jordsystemvitenskapen».
Idetvibegynneråforståjordenogmennesketsinnvirkningpåoppvarmingenavjordoverflatenogatmosfæren,harlæringsprosessenvårogsågjort«planeten» tiletproblemområdeforhumaniora.Dagenskrisegir ossdermedtoperspektiverpåmenneskeheten–som ikkeutelukkerhverandre,mensomsnarereerdyptforbundet.Jegkallerdetenedet«globale»perspektivet ogdetandredet«planetære».Gjennomheledetnittendeogsærligdettjuendeårhundretharhistorikere dokumentertogtillempetversjoneravdetglobaleperspektivetvedåfortellemennesketshistorie:hvordan Europasekspansjonogkoloniseringavandrefolks land,kropper,forestillingsromoglivskapteen«global» verden,somblebyggetoppmedmenneskeskapteteknologiersombandtdethelesammen,fraskip,flyog telefonnettverk,ogsåvideretilinternettet.Mennesket globaliserteverdenogernaturligvisklodenshovedpersoner.Menklimakrisenminnerossomatdenmenneskeskapteinfrastrukturensomsikrermennesketsvelferd,nåberørereninfrastrukturavheltetannetslag, somplanetenharutvikletgjennommilliarderavår: selvedenssystemforlivetsopprettholdelse.Institusjonenevåredeltaridettelangtstørresystemetsom sørgerforatplanetenforblirbeboelig.Planetengiross dermedenfortellingsomrykkermennesketbortfra sentrum,ettersommennesketkominnsåsentidenne historienatdetumuligkansettesisentrumforden.
Detplanetæreerdermedbådeetparadigmeogen tilstand.Vierhenvisttildetplanetærelikemyesomvi erhenvisttilvårglobaletidsalder.Deterlikevelfullt muligatvierinneienovergangfraenglobaltilen planetærtidsalder.Iallesineberegningerogfremtidsplanermåmennesketnåtahensyntildette:athvavi enngjørforåfremmevåregenlivsutfoldelse,kanvi
ikketillateossåtruegrunnlagetsomsikrerplanetens beboelighet.Atmosfæren,havene,årstidene,elveneog andreformerforliv–kortsagt,planetensbiodiversitet –eravgjørendeformennesketsliv.Disseessayenekan lesessomenbønnomatviklareråholdefastvedbegge disseperspektivenepåsammetid.
Deterenstoræreformegatdennebokenkommer utpånorsk,ogjegviluttrykkemintakknemlighettil minvenn,samtalepartnerogoversetterAndersDunker ogtilforlagetCappelenDammforinteressendeviser forarbeidetmitt.
Jeghåperogsåatminlilleinnsatsvilfinneenplassi tankenetilminenorskelesere.
DipeshChakrabarty
26.februar2026
Chicago
Historiensklima:Fireteser
Dedikasjon:DetteessayeterdedikerttilminnetomGregDening. TakktilLaurenBerlant,JamesChandler,CarloGinzburg,Tom Mitchell,SheldonPollock,BillBrown,FrançoiseMeltzer,Debjani Ganguly,IanHunter,JuliaA.ThomasogRochonaMajumdar forkritiskekommentarertilettidligereutkast.Jegskrevdenførste versjonenavdetteessayetpåbengaliforettidsskriftiCalcutta, ogjegerstadigtakknemligoverforredaktøren,AsokSen,foråha oppmuntretmegtilåjobbemeddetteemnet.
Vårtidsplanetærekrise–klimaendringeneellerglobal oppvarming–utløserenhelkatalogavreaksjonerhos enkeltmennesker,grupperogmyndigheter,frafornektelse,blokkeringoglikegyldighettilulikegraderav engasjerteogaktivistiskeholdninger.AlanWeismans bestselger Verdenutenoss presentererettankeeksperimentsomforandrerhvordanviopplevernåtiden:
Laossantaatdetharskjedd.Menneskehetensutryddingeretfaktum[…]Tenkdegenverdensomvi alleerforsvunnetfra[…]Ogselvetterdet,kanviha avsattetsvakt,menlikevelvarigpregpåuniverset?
[…]Kandetværeatverdenutenossvillesavnetoss, istedenforåtrekkeetstortbiologisklettelsenssukk?1
1AlanWeisman, Verdenutenoss,overs.DagBiseth(Oslo:Spartacus,2000), 14–16.
JegoppleverWeismanstankeeksperimentsomettalende eksempelpåhvordanklimakrisenkanskapeennåtidsopplevelsesomavskjærerfremtidenfrafortiden,idet fremtidenplasseresheltutenforrekkeviddentilvårhistoriskesensibilitet.Historiefagetseksistensforutsetterat fortiden,nåtidenogsamtidenimennesketserfaringblir forbundetoggittenvisskontinuitet.Nårviforestiller ossfremtiden,erdetsomregelvedhjelpavdensamme evnensomvibrukertilåforestilleossfortiden.Weismanstankeeksperimentillustrererethistoristiskparadokssomliggerskjultbakdenengsteligestemningeni vårtid,fryktenforatmennesketsdagerkanværetalte. SkullevitaWeismanseksperimenttilfølge,måviplassereossselvinnienfremtid«utenoss»foridethele tattåkunneforestilleossden.Dermedblirvårevante historiskepraksiserforåvisualiseretidsrombådeifortid ogfremtid–tidsromsomvirentpersonligikkehartilgangtil–ogselveutøvelsenvåravhistoriskforståelse gjenstandfordypemotsigelserogstorforvirring.Weismanseksperimenterettegnpåatenslikforvirringer enkonsekvensavvårhistoriskenåtidserfaring,idengrad nettoppdennenåtidengjørossbekymretforfremtiden. VårhistoriskeopplevelseavnåtidenhariWeismansversjonblittsværtødeleggendeforselvevårhistoriskeerfaringsomsådan.
JegvilkommetilbaketilWeismanseksperiment påsluttenavdetteessayet.Detfinnesmyeidiskusjonenomklimaendringersomburdeinteresserealle somdeltarvårtidsdiskusjoneromhistorie.Denalvorligemiljøtrusselenfraglobaloppvarmingskyldesoverskuddetavakkumulertedrivhusgasseriatmosfæren, særliggrunnetforbrenningavfossiledrivstofferog industrieltdyreoppdrett.Etterhvertsomdenneinnsiktenfesterseg,hardetdukketoppvitenskapelige
innspillmeddype,tilogmedtransformative,følger forhvordanvitenkerpåmennesketshistorie,eller pådethistorikerenC.A.Baylynyligharomtaltsom «denmoderneverdensfødsel».2 Detforskerneharsagt omklimaendringer,utfordrerfaktiskikkebaremenneskebildetsomvanligvisliggertilgrunnforhistoriefaget.Klimaforskningenutfordrerogsåpostkoloniale ogpostimperialehistorikereogdeanalysestrategiene disseharutvikletdesistetiårenevisàvisetterkrigstidenssituasjon,pregetavavkoloniseringogglobalisering.
Idetfølgendeviljegleggefremnoentilsvarpå vårtidskrise,settfraperspektivettilenhistoriker. Mendetkanværepåsinplassåførstsinoeommitt egetforholdtillitteraturenomklimaendringer–ogtil krisensomsådan:Jegerhistorikeravyrkeogerspesieltinteressertihistoriensvesen,forståttsomensæregenkunnskapsform.Forholdetmitttilvitenskapen omglobaloppvarmingeretstykkepåveisekundærog stammerfradetforskereogandreopplysteforfattere harskrevetforåutdannedenallmenneoffentligheten. Vitenskapeligestudieravglobaloppvarmingsiesofte åhasittopphavioppdagelsenetildensvenskeforskerenSvanteArrheniuspå1890-tallet,meneksplisitte diskusjoneromglobaloppvarmingioffentlighetenbegynteførstpåsluttenav1980-talletogbegynnelsenav 1990-tallet,isammeperiodesomsamfunnsvitenskapeneoghumaniorabegynteådiskutereglobalisering.3
2SeC.A.Bayly, TheBirthoftheModernWorld,1780–1914:GlobalConnectionsandComparisons (Malden:Wiley-Blackwell,2004).
3Forhistorientildagensklimavitenskapogdensforskningpåglobaloppvarminggårtilbaketil1800-talletsforskeresomJosephFourierogLouis Agassiz,ogArrheniusblirnevntimangepopulærefremstillinger.Sefor eksempelbokentilBertBolin,formanneniFNsklimapanelfra1988til