Kirkesamfunn i Norge av Ola Tjørhom (red.): Utdrag

Forord Denne boken tar opp tråden fra flere viktige norske bidrag innenfor konfesjonskunnskapen. Kirkenes situasjon preges imidlertid av stadig forandring, nå kanskje mer enn noensinne. Vi trenger derfor en ny framstilling av våre kristne tros- og kirkesamfunn.

Det har vært vanskelig å bestemme hvilke kirker som skal presenteres. Boken fokuserer primært på trossamfunn som har en lengre historie og relativt brei oppslutning her til lands. Tilknytning til Norges Kristne Råd har også vært et aktuelt kriterium. Siden den lutherske tradisjonen framstilles i to omganger, har vi droppet et eget kapittel om Den Evangelisk Lutherske Frikirke. I kapittel 14 er temaet migrantmenighetene, et forholdsvis nytt og viktig innslag i vårt hjemlige kirkeliv. Kapittel 15 redegjør for to store globale tradisjoner som i mindre grad er representert hos oss, de anglikanske og reformerte kirkene. Her blir også et samfunn med sterke norske røtter omtalt – Brunstad Christian Church (tidligere Smiths venner), samt Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne) og Jehovas vitner. Kapitlenes rekkefølge avspeiler en viss sortering, men slett ingen rangering.

Kirkekunnskapen sikter på å videreutvikle konfesjonskunnskapen. Selv om fagfeltets grunnlag og rammer har normative innslag (se kapitlene 1 og 16), er det empirisk basert og deskriptivt orientert. Slik fungerer kirkekunnskapen også som et nyttig supplement til en mer tradisjonell ekklesiologi, eller lære om kirken. Det er ikke gjort i en håndvending å lansere en til dels ny faglig disiplin.

Men boken er tenkt som et skritt på veien mot dette målet.

Med unntak av kapittel 4 og 15 er alle presentasjonene skrevet av aktive medlemmer i de respektive tros- og kirkesamfunnene. Innenfra-perspektivet er altså gjennomgående. Da kvinner utgjør ryggraden i så godt som alle kirker, er det en styrke med 40 prosent kvinnelige forfattere. Bokens bidrag preges av forskjellige innfallsvinkler, faglig så vel som teologisk. Dette medvirker til å gi 5

forord

framstillingen et autentisk preg. I sum formidler den innsikt i det mangfoldige og fascinerende, men også utfordrende og til tider komplekse kirkelige livet som utspiller seg i Norge.

Til slutt en takk til alle som har medvirket til prosjektets realisering – framfor alt forfatterne, men også ansatte i Cappelen Damm Akademisk. Denne boken er et fellesprodukt. Slik avspeiler den en sentral side ved kirken, som først og fremst er et fellesskapsfenomen.

Søgne, påsken 2018 Ola Tjørhom

6

S/E - ka -m -m -m vert

Innhold Forord................................................................................................................................ 5 Kapittel 1 Hva er kirken? ................................................................................................................ 13 Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring ................................................................................................................. 14 Hva er kirken? .................................................................................................................. 21 Kirkekunnskapens sikte ................................................................................................. 28 Kapittel 2 Mykere teologi, lavere gjerder .................................................................................... 33 Et sosiologisk blikk på norske trossamfunn Pål Repstad Fra konfesjonskunnskap til kirkekunnskap ................................................................. 33 Mangfold og splittelser .................................................................................................. 35 Det konfesjonelle betyr mindre enn før ...................................................................... 38 Etiske skillelinjer, og interne skiller i trossamfunnene .............................................. 44 Betyr mangfoldet polarisering? .................................................................................... 45 Betyr økt mangfold sekularisering? ............................................................................. 48 Et nølende blikk på framtida ......................................................................................... 50 Tre måter å møte mangfold på ..................................................................................... 51 Kapittel 3 Den norske kirke – folkekirke mellom inklusivitet og eksklusivitet .................. 57 Trond Skard Dokka Noen nøkkeltall ............................................................................................................... 58 Historisk bakgrunn ......................................................................................................... 59

7

innhold

Lære og teologisk profil ................................................................................................. 71 Gudstjenester og fromhetsliv ....................................................................................... 73 Kirkelig inndeling og finansiering ................................................................................. 77 Inklusiv og eksklusiv ....................................................................................................... 78 Kapittel 4 Luthersk mangfold i Norge .......................................................................................... 81 Helje Kringlebotn Sødal Utbredelse ........................................................................................................................ 82 Medlemskrav ................................................................................................................... 85 Etableringsårsaker .......................................................................................................... 85 Tro og lære ....................................................................................................................... 90 Gudstjenester og sosiale fellesskap ............................................................................ 91 Funksjonsfordeling mellom kvinner og menn ............................................................ 93 Etikk, livsstilsregler og samfunnsengasjement ......................................................... 93 Endringer .......................................................................................................................... 96 Like og forskjellige, konservative og moderne ........................................................... 98 Kapittel 5 Den katolske kirke – sakramentalt liv og hierarkisk struktur ............................. 101 Anne Bente Hadland Den katolske kirke i Norge – allmenn og fremmed ................................................... 101 Litt historikk ..................................................................................................................... 102 Vekst og forandring ........................................................................................................ 102 Inkarnasjon og sakramentalt liv ................................................................................... 104 Troen ................................................................................................................................. 108 Kirken – hierarkisk struktur ........................................................................................... 111 Kirken og økumenikken ................................................................................................. 117 Gud og verden ................................................................................................................. 118 Kall til hellighet ................................................................................................................ 122 Kapittel 6 De ortodokse kirkene – østlige tradisjonsbærere .................................................. 125 Thomas Arentzen Historisk bakgrunn: to ortodokse kirkefamilier ......................................................... 125 Ortodokse lokalkirker i nyere tid .................................................................................. 128 Ortodoks kristendom i Norge ....................................................................................... 129 Fromhetsliv ...................................................................................................................... 135 Tradisjon og tro ............................................................................................................... 143

8

innhold

Gammel og ny kalender ................................................................................................. 145 Etikk, politikk og økumenikk ......................................................................................... 146 Avslutning ........................................................................................................................ 147 Kapittel 7 Metodistkirken – fra nasjonal vekkelse til internasjonal kirke ............................ 151 Jorunn Wendel Historiske utviklingstrekk – globalt og nasjonalt ...................................................... 152 Metodismen kommer til Norge .................................................................................... 153 Medlemskap og statistikk ............................................................................................. 155 Kirkelig liv og struktur .................................................................................................... 156 Tro og lære ....................................................................................................................... 158 Gudstjeneste og liturgiske former ............................................................................... 161 Estetiske og materielle trosuttrykk .............................................................................. 163 Kirken som fellesskap av kvinner og menn ................................................................ 165 Etikk og samfunnsengasjement ................................................................................... 165 Kapittel 8 Det Norske Baptistsamfunn ....................................................................................... 169 Bekjennelsesdåp, trosfrihet og flerkulturelt mangfold Bente Sandtorp Historiske utviklingstrekk – globalt og nasjonalt ...................................................... 169 Kirkelig liv og fellesskapspraksis .................................................................................. 173 Demografi og organisasjon ........................................................................................... 174 Tro og lære ....................................................................................................................... 178 Gudstjenestefeiring ........................................................................................................ 181 Kvinners stilling ............................................................................................................... 183 Samfunnsengasjement .................................................................................................. 184 Religionsfrihet ................................................................................................................. 186 Martin Luther King jr. ..................................................................................................... 187 Oppsummering ............................................................................................................... 188 Kapittel 9 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen – Den hellige ånds gaver og åndserfaringer ..................................................................................... 191 Øyvind Gaarder Andersen Historisk oversikt ............................................................................................................ 192 Lære og praksis ............................................................................................................... 200 Oppsummering ............................................................................................................... 210

9

innhold

Kapittel 10 Misjonskirken Norge .................................................................................................... 213 Guds barns enhet og menneskers frelse Ingunn Folkestad Breistein Aktuell situasjon og statistisk materiale .................................................................... 214 Historiske utviklingstrekk – nasjonalt og globalt ...................................................... 215 Organisering .................................................................................................................... 217 Tro og lære ....................................................................................................................... 220 Gudstjeneste og liturgiske former ............................................................................... 222 Estetiske og materielle trosuttrykk .............................................................................. 222 Kirken som fellesskap av kvinner og menn ................................................................ 224 Økumenikk ...................................................................................................................... 227 Spiritualitet ...................................................................................................................... 227 Etikk- og moralsyn, engasjement i samfunnet .......................................................... 228 Oppsummering ............................................................................................................... 229 Kapittel 11 Frelsesarmeen: Med omsorg for hele mennesket .................................................. 233 Marit Skartveit Historiske utviklingstrekk – globalt og nasjonalt ...................................................... 234 Kirkelig liv og fellesskaps­praksis .................................................................................. 238 Sosialt arbeid (diakoni) ................................................................................................. 239 Tro og lære ....................................................................................................................... 244 Gudstjeneste i Frelsesarmeen ..................................................................................... 246 Estetiske og materielle trosuttrykk .............................................................................. 249 Kapittel 12 Kvekersamfunnet – kontemplasjon og sosialt engasjement .............................. 251 Hans Eirik Aarek Kvekersamfunnet i dag – fakta og struktur ................................................................ 251 Grunnlaget for kvekertroen ........................................................................................... 253 Den tidlige og grunnleggende kveker-«læren» ......................................................... 255 Kort historisk oversikt – globalt perspektiv ................................................................ 257 Det norske kvekersamfunnet ........................................................................................ 259 Kvekersamfunnet i dag ................................................................................................ 264 Oppsummering ............................................................................................................... 270

10

innhold

Kapittel 13 Syvendedags-adventistene – med hviledagen og Jesu gjenkomst i fokus ...... 273 Tor Tjeransen Aktuell situasjon og statistisk materiale .................................................................... 273 Historiske utviklingstrekk nasjonalt og globalt ......................................................... 276 Kirkelig liv og fellesskapspraksis .................................................................................. 277 Tro og lære ....................................................................................................................... 279 Gudstjeneste og liturgiske former ............................................................................... 285 Estetiske og materielle trosuttrykk .............................................................................. 286 Kirken som fellesskap av kvinner og menn ................................................................ 287 Økumenikk ....................................................................................................................... 289 Etikk- og moralsyn, samfunnsengasjement ............................................................... 289 Oppsummering ............................................................................................................... 293 Kapittel 14 Migrasjon og norsk kirkeliv : Afrikanske og asiatiske menigheter i Norge ...... 295 Lemma Desta Trender i norsk innvandring .......................................................................................... 296 Asiatisk innvandring til Norge ..................................................................................... 297 Afrikansk innvandring til Norge .................................................................................. 298 Migrasjon og religion ................................................................................................... 299 Innvandring og et norsk kirkelandskap i endring ..................................................... 300 Hva er migrantmenigheter? ......................................................................................... 300 Hvorfor migrantmenigheter? ...................................................................................... 303 Fellestrekk og særtrekk i migrantkirkenes liv og trospraksis .................................. 303 Asiatiske kirker og menigheter i Norge ...................................................................... 305 Afrikanske kirker og menigheter i Norge ................................................................... 306 Andre afrikanske menigheter ....................................................................................... 308 Kontakt med myndighetene ......................................................................................... 309 Avslutning ....................................................................................................................... 310 Kapittel 15 Andre kirker og kirketradisjoner ............................................................................... 313 – og trossamfunn med røtter i kristendommen Torleiv Austad Innledning ....................................................................................................................... 313 Den anglikanske kirke .................................................................................................... 314 De reformerte kirker ....................................................................................................... 319 Smiths Venner: Brunstad Christian Church ............................................................... 324

11

innhold

Mormonerne ................................................................................................................... 327 Jehovas vitner .................................................................................................................. 329 Avslutning ........................................................................................................................ 332 Kapittel 16 Enhet og mangfold i kirkens liv – økumeniske utfordringer ................................ 335 Ola Tjørhom Den kirkeøkumeniske bevegelse .................................................................................. 336 Enhet og mangfold – rett balanse ................................................................................ 342 Synlig enhet – økumenikkens mål ................................................................................ 344 Aktuelle nettsteder – nasjonalt og internasjonalt ................................................. 349 Forfattere ......................................................................................................................... 351 Bildeliste .......................................................................................................................... 355 Stikkord ............................................................................................................................ 357

12

Kapittel 1

Hva er kirken?

Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Ifølge Martin Luther er kirken i utgangspunktet en så enkel og elementær sak at selv et barn kan forstå den: «[H]va kirken er vet, Gud skje takk, et barn på sju år, nemlig de hellige troende og ‘sauene som hører sin hyrdes røst’» (De schmalkaldiske artikler fra 1536, III.12). Men den samme Luther sto midt oppi intense stridigheter hvor nettopp sider ved kirkesynet spilte en nøkkelrolle.

Dette bekreftes også i det skriftet nevnte sitat er hentet fra.

Det kompliserte og kontroversielle ved kirkeforståelsen utfordrer fortsatt.

Knapt noe tema er mer omstridt i de økumeniske dialogene mellom forskjellige kirkelige tradisjoner. Også blant de tros- og kirkesamfunnene som omtales i denne boken, stilles vi overfor forskjellige identiteter. En årsak til uenigheten er at ekklesio­logien, læren om kirken, mange ganger framstår som abstrakt og idealiserende. I andre tilfeller tjener den til å utmeisle institusjonsteorier for atskilte kirker, uten tanke på det som – tross alt – forener dem.

Innenfor kirkekunnskapen er innfallsvinkelen annerledes. Selv om dette fagfeltet inkluderer kritiske perspektiver, er det primært empirisk basert og deskriptivt orientert. Siktet er ikke normativt. Her dreier det seg ikke om hva kirkene burde være, men om hva de faktisk er og gjør. Dette får vi innsikt i gjennom konkret kirkelig liv. Slik formidler kirkekunnskapen et inntrykk av det breie – og etter mitt syn fascinerende – mangfoldet som utfolder seg innenfor dagens kirkelandskap, på tvers av menneskeskapte skillelinjer.

Vi kan imidlertid ikke studere kirkelig liv på sakssvarende vis uten bakgrunns- eller basiskunnskaper. Før vi begir oss inn i den norske kirkevirkelig­ 13

ola tjørhom

heten, må vi vite litt om begrepet og fenomenet kirke. Gjennom noen prinsipielle teologiske overveielser med vekt på teori, vil jeg forsøke å bidra til slik kunnskap – uten å oppheve fagfeltets grunnleggende empiriske innretning. I den forbindelse har følgende momenter sentral betydning: – Kirken er både en konkret-sosial og en åndelig-teologisk størrelse. Disse perspektivene utgjør ikke motsetninger; det «åndelige» knyttes ofte til materielle tegn.1 Men de er heller ikke identiske. Sammen gir de et presist inntrykk av kirken.

– Blant annet på grunn av ekklesiologiens kontroversielle aspekter – historisk så vel som aktuelt – vil mange ekklesiologiske utsagn arte seg som overveiende normative.

– Dette kapitlet sikter ikke på å skissere et kirkesyn som har total oppslutning, det lar seg vanskelig gjøre. Men jeg håper å få fram mulige og relevante trekk ved kirken.

Innenfor disse rammene kan tradisjonell ekklesiologisk refleksjon av normativ karakter fungere som inngangsport og et tjenlig supplement til en empirisk fundert kirkekunnskap. De øvrige kapitlene utfyller og viderefører framstillingen min på viktige punkter, i eksplisitt og implisitt forstand. I sum gir boken et representativt bilde av kirkelig selvforståelse og liv.

Kirke i endring Religion og kirke betraktes gjerne som statiske fenomener. Denne oppfatningen kan ha en viss berettigelse. For mange utgjør religiøs tro et ankerfeste i en omskiftelig tilværelse, det finnes dessuten kirker og kristne grupperinger som betoner det konserverende. Men tro er ikke et dødt depositum. Som innslag i menneskelig liv er religion en organisk eller levende størrelse. Og som sendt til en verden i stadig endring, må også kirkene forandre seg.

Slike endringer har alltid funnet sted. Reformene til keiserne Konstantin og Theodosius på 300-tallet forvandlet oldkirken fra en marginal undergrunnsbevegelse til statsbærende religion – med ekspressfart. Når kirken raskt kunne

1

14

For en framstilling av det jeg betegner som en «materialistisk spiritualitet» i et generelt teologisk perspektiv, se Tjørhom, Ola: Embodied faith: reflections on a materialist spirituality, Grand Rapids: Eerdmans, 2009. Boken foreligger også i kortere utgaver på norsk og svensk, utgitt på hhv. Verbum og Artos.

kapittel 1: hva er kirken?

fylle sin nye rolle, beror det særlig på oppvist fleksibilitet overfor samfunnet.2 1500-tallets reformatorer insisterte på at kirken krevde kontinuerlig reformasjon.

I og med modernitetens gjennombrudd omkring 1750 ble forutsetningene og spillerommet for religiøst liv endret på radikalt vis.

Forandringene på religionsfeltet toppet seg i løpet av det 20. århundre, blant annet på grunn av akselererende sekularisering og ofte berettiget religionskritikk. Og de pågår fortsatt, i høyt tempo. Men de er ikke entydige. Flere kristne kirkesamfunn i Norge opplever stagnasjon eller tilbakegang, mens oppslutningen om andre religioner og livssyn øker kraftig. Og selv om kirkenes innvirkning på samfunnsutviklingen har blitt sterkt redusert, er religion et hett tema i offentlige debatter. Dagens virkelighet framstår som religionskompleks.

Siden aktuelle endringer i kirkenes liv og rammebetingelser vil komme fram i de følgende kapitlene, nøyer jeg meg med å nevne tre eksempler på endringsprosessen.

Fra enhetssamfunn til religiøst mangfold Denne overgangen kommer klart til uttrykk i lovverket. Selv om Grunnloven av 1814 var en av datidens mest liberale konstitusjoner, ga den intet rom for religions­ frihet. Fram til opphevelsen av Konventikkelplakaten i 1842, med dens forordning om at religiøs virksomhet ved lekfolk bare kunne skje når stedets sokneprest hadde godkjent det, og innføringen av Dissenterloven i 1845, som for første gang etter reformasjonen åpnet for at andre kirker kunne etablere seg, var preste- og statsstyrt lutherdom med begrenset folkelig oppslutning dominerende i Norge.

En passus om religionsfrihet ble ikke tatt inn i Grunnloven før i 1964.

I dag er situasjonen helt annerledes på dette feltet. Parallelt med at flere kristne trossamfunns og spesielt Den norske kirkes andel av totalbefolkningen synker, til dels i høyt tempo, opplever andre religioner og livssyn – framfor alt islam, men også Human-Etisk Forbund – markant vekst. Ikke-kristen religiøsitet har dessuten blitt stadig mer synlig i samfunnet – gjennom religiøst motiverte klesplagg, bønnehandlinger, bygninger etc. Fram til 2012 slo Grunnlovens § 2 fast at «den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offent-

2

Oldkirken betraktes ofte som en stabil, nærmest uforanderlig størrelse. Men endringene i de tidlige fasene av kirkens liv var store. Disse kan beskrives som en overgang fra corpus Christi til corpus christianorum, dvs. fra en teologisk forståelse av kirken som Kristi kropp til en overveiende sosiologisk forstått «kristenhet».

15

ola tjørhom

lige Religion».3 Etter en revisjon i 2012 lyder paragrafen slik: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Avviklingen av statskirke­ordningen ble først fullført i 2017, men et breit livssynsmangfold hadde lenge før tatt dette utdaterte systemets plass. Selv om et flertall betrakter denne utviklingen som berikende, ønsker enkelte seg tilbake til en «kristen enhetskultur». Det er imidlertid knapt noe som tyder på at livssynsmangfoldet kan reverseres.

For tiden arbeides det med en ny norsk trossamfunnslov som skal avløse lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969. Siktet er en felles lovgivning som omfatter Den norske kirke, øvrige kirkesamfunn samt andre religioner og livssynssamfunn – og som ivaretar hensynet til likebehandling. Så langt har spørsmål om finansiering og statlige støtteordninger dominert i debatten. Da en ferdig lov ifølge Kulturdepartementet tidligst vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2020, går jeg ikke detaljert inn på det utsendte høringsnotatet.4 Men det understrekes at flere sider ved norske tros- og livssynssamfunns virke og forholdet mellom dem fortsatt skal reguleres gjennom lovverket, også etter statskirkens opphør.

Fra konfesjonell identitet til økumenisk åpenhet Utviklingen innenfor 1500-tallets protestantiske reformasjon og den påfølgende katolske motreformasjonen bidro til en massiv «konfesjonalisering», hvor atskilte kirker bygget egen identitet i heftig polemikk mot andre trostradisjoner.5 I og med religionsfreden i Augsburg av 1555 og dens prinsipp om at fyrsten skulle bestemme folkets religion, ble kirkesplittelsen politisk sementert – særlig fordi forskjellige kirker ikke kunne eksistere side om side, innenfor samme landområde. Lutherdom og katolisisme var lenge konfesjonaliseringens fremste 3 4

5

16

Med henblikk på Grunnloven og dens paragraf 2, jf. bl.a. Stavrum, Lorenz og Hans-Jørgen Weihe, Den norske Grunnlovens trosfundament: Grunnlovens § 2 – jødeparagrafen, Stavanger: Hertervig 2014.

Høringsnotatet fra Kulturdepartementet (Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn) ble sendt ut i september 2017, med høringsfrist ut desember samme år. Notatet inneholder viktig materiale om sentrale temaer som statskirkesystemet og religionsfriheten, tilsvarende lovgivning i de andre nordiske land og aktuelle tilskuddsordninger. Prosessen baseres delvis på utredningen Det livssynsåpne samfunn (NOU 2013:1).

Den såkalte konfesjonaliseringstesen er kontroversiell som helhetsperspektiv på 1500-tallets reformasjoner, men framstår langt på vei som dekkende når det gjelder den postreformatoriske splittelsen. En mer detaljert redegjørelse for utviklingen på dette feltet finnes i de tre første kapitlene i Rasmussen, Tarald og Ola Tjørhom (red.), Reformasjonen i nytt lys, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2017. Her drøftes reformasjonen og dens utgangspunkt i Tyskland, temaet reformasjon og kirkesplittelse samt den katolske motreformasjonen.

kapittel 1: hva er kirken?

eksponenter. I reformasjonens kjølvann oppsto en rekke nye kirkesamfunn.

Dette eskalerte med innvandringsbølgene til USA, hvor søken etter religions­ frihet var en viktig drivkraft. Omkring siste tusenårsskifte fant det sted en sterk vekst i lokale og uavhengige menighetsdannelser, noe som medførte at den kirkelige splittelsen økte.

Som et korrektiv til splittelsesprosessene vokste en stadig mer omfattende økumenisk bevegelse fram mellom 1850 og 1950. Dette er et spennende innslag i nyere kirkehistorie. Utover forsøk på å gjenvinne tapt enhet og samordne kirkenes tjeneste i verden, fungerte denne bevegelsen som et breit anlagt kirkelig moderniseringsprosjekt.6 Representanter fra så godt som alle kirkesamfunn deltok, med Den katolske kirke som det viktigste unntaket. Sammen med de økumeniske organisasjonene har et omfattende nettverk av læresamtaler spilt en nøkkelrolle her. Etter hvert fikk kristne fra sør sentrale posisjoner i økumenikken.

Selv om det mellomkirkelige arbeidet har opplevd nedturer, vil de fleste kirker i dag vedkjenne seg en økumenisk forpliktelse. Det 20. århundre har med rette blitt betegnet som økumenikkens århundre. Nå betyr ikke dette at enhetsbevegelsens målsetting er innfridd. Splittelsen er fortsatt et problematisk, om enn mindre synlig faktum. Og eksemplene på at formalisert fellesskap har blitt realisert, er få. Men på mange hold har det skjedd tydelige endringer, i teologi så vel som i praksis. Dette beror ikke minst på at enhet har blitt et avgjørende anliggende når kirkens vesen skal innholdsbestemmes. I den forstand er det dekning for å tale om en merkbar dreining fra konfesjonalitet til økumenisitet.7

Fra vestlig hegemoni til globalitet Kristendommen har røtter i jødisk religion. Den oppsto i Palestina og vokste fram med utgangspunkt i Midtøsten eller Lilleasia. Kirken fikk fotfeste i Afrika på 200-tallet. Fra Egypt bredte den seg til Etiopia og innenfor nordafrikanske områder. Kirkefedre som Klemens av Alexandria, Tertullian, Origenes, Kyprian, Athanasius og Augustin var alle virksomme i Nord-Afrika. Også i Asia fantes det tidlige kirkedannelser, blant annet i dagens Iran og India.

6 7

Se til dette mitt bidrag om den moderne økumeniske bevegelses tidlige historie i McPartlan, Paul og Geoffrey Wainwright (red.), Oxford handbook of ecumenical studies, Oxford: OUP, s. 1ff. (under utgivelse).

Kirkenes økumeniske forpliktelse drøftes mer detaljert i bokens sluttkapittel, her vil de nettopp nevnte momentene bli utdypet. Utover å introdusere saken er poenget i denne omgang primært å peke på et viktig trekk i den kirkelige endringsprosessen. Dette medfører noe overlapping, men understreker økumenikkens betydning.

17

NN

ola tjørhom

Etter hvert gjennomgikk den kristne tradisjonen en sterk europeisering, delvis fordi islamsk ekspansjon førte til svekket nærvær i det nordlige Afrika og Midtøsten. Gjennom enkelte misjonstiltak fikk europeernes hegemoni imperialistiske overtoner. Selv om kirkeledere og misjonærer stort sett var bedre enn de verdslige koloniherrene, utgjorde katolsk misjon i Latin-Amerika knapt et effektivt korrektiv til 1500-tallets blodige erobringspolitikk. Protestantismens rolle i koloniseringen av Afrika mellom 1825 og 1914 – en periode som gjerne omtales som high imperialism – er mer sammensatt. Mens deler av virksomheten inngikk i den imperialistiske strategien, stilte et økende antall misjonærer seg kritisk til sider ved kolonialiseringen. Dette kom til syne i diakonalt arbeid og kamp mot slaveri. Gjennom språkvitenskapelig og antropologisk innsats bidro en til vern om stedegen eller lokal kultur. De aller fleste av misjonens kirkedannelser, såkalte «unge kirker», var likevel lenge nærmest kopier av de vestlige «moderkirkene». Kristendommens gjennomslag i Nord-Amerika fikk et annet forløp, men premissene var lenge i vesentlig grad europeiske.

Omkring midten av det 20. århundre startet imidlertid en endringsprosess også her. Teologer og kirkefolk fra sør presenterte en stedegen kristendom som utfordret det vestlige hegemoniet. I første omgang kom endringene til syne gjennom kulturelle uttrykksformer. Seinere utviklet en også egne teologiske og trosmessige konsepsjoner. Den latinamerikanske frigjørings­teologien fikk breiest nedslag, men det finnes flere andre eksempler på teologier med forankring på den sørlige halvkule. Etter hvert inntok kirkeledere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika nøkkelposisjoner i de økumeniske organisasjonene. En prosess som medvirket til kristendommens globalisering – eller rettere sagt re-globalisering – var i gang.

Parallelt med dette har den kristne tradisjonens demografiske tyngdepunkt blitt forskjøvet til det Philip Jenkins kaller the next Christendom.8 I 1970 var snaut 40 prosent av alle kristne afrikanere, asiater eller latinamerikanere; innen 2020 forventes dette å ha økt til minst 65 prosent. Forskyvningen skyldes både vekst i sør og at de fleste kirkesamfunn mister medlemmer i nord, ofte i høyt tempo. Til tross for en viss nedgang er Latin-Amerika fortsatt verdens klart mest

8

18

Jf. Jenkins, Philipp, The next Christendom: the coming of global Christianity, New York: OUP, 2007.

Dette avsnittets tallmateriale er hentet fra Center for the Study of Global Christianity: Christianity in its global context 1970–2020: society, religion and mission. Her presenteres data og prognoser for den aktuelle perioden. Relevant tallmateriale finnes også på hjemmesidene til Pew Research Center, se http://www.pewresearch.org.

kapittel 1: hva er kirken?

Særlig siden 1970-tallet har det pågått en massiv globalisering – eller reglobalisering – av kirken, framfor alt i Afrika sør for Sahara. Bildet er fra en anglikansk menighet Sentral-Afrika, også i denne forbindelse utgjør kvinner et hovedinnslag.

«kristne» kontinent – med drøyt 90 prosent kirkemedlemmer. Ingen steder har den kirkelige veksten vært så sterk som i Afrika sør for Sahara. Den kristne andelen av kontinentets befolkning steg fra 143 millioner i 1970 til 625 millioner i 2010. Selv når befolkningsveksten tas med i betraktningen, er dette en nærmest eksplosiv økning.

Altså: Sekularisering i nord og kristianisering i sør. Den pågående forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt har ikke bare tallmessige, men også innholdsmessige følger. Som allerede påpekt har kirkene i Afrika, Asia og Latin-Amerika lenge presentert en distinkt teologisk tenkning og utviklet en egen kirkelig praksis. I dag handler dette noen steder om at progressive holdninger til sosial rettferd og økonomisk fordeling kombineres med konservatisme i livsstilsspørsmål og seksualetikk.

Kirke- og gudstjenestelivet i sør preges dessuten av mer emosjonalitet, dynamikk og vitalitet. Mye av dette farger over på troens allmenne profil. Den tid da de «unge kirkene» ukritisk sluttet seg til europeisk og amerikansk teologi, er forbi. I stedet for tung vestlig dominans står vi nå overfor et fargerikt spekter av world christianities som langt på vei overskrider tradisjonelle konfesjonelle skillelinjer.

19