Kapittel 1
Innledning 1.1 Hvorfor lære makroøkonomi? Som et tiltak for å få fart på norsk økonomi har rentenivået vært lavt siden finanskrisen. I nyhetene meldes det om at ikke alle nyter godt av lav rente. Det gjelder ifølge NRK blant annet de svakest stilte i samfunnet. Siden de ikke har noe lån, vil ikke lavere rente ha betydning for dem. Men er dette resonnementet for enkelt? Gjennom makroøkonomien lærer vi om sammenhenger i økonomien. Hvis det er slik at lavere rente bedrer økonomien i Norge, kan det jo tenkes at dette vil komme også de dårligst stilte til gode, ikke direkte, men indirekte. Det blir økt behov for arbeidskraft, og det gir muligheter til å skaffe seg jobb, enten på heltid eller deltid. Mange lever på trygd og vil kanskje ikke ha mulighet for å få arbeid. Men bedre tider vil føre til at lønningene stiger. Dersom trygdeutbetalingene er koplet til lønnsutviklingen, vil også trygden bli høyere. Hensikten med lav rente er å styrke norsk økonomi. Hvis man oppnår dette, vil staten i større grad være i stand til å finansiere velferdsstaten. Ingen av disse momentene ble berørt av journalisten i NRK. Det er sikkert fordi vedkommende ikke har lært makroøkonomi, tenkte jeg. Med mer innsikt i samfunnsøkonomi, ville det vært helt naturlig å ta opp noe av dette. Så konklusjonen er at vi skal være forsiktig med å dra forhastede konklusjoner. Ting henger sammen. Studer samfunnsøkonomi, og du blir dyktigere til å forstå kompleksiteten i samfunnet, og du får innsikt i hvordan økonomiske mekanismer virker. I motsetning til mikroøkonomi, retter makroøkonomien blikket mot aggregerte størrelser. Å studere makroøkonomi gir trening i å føre resonnementer om mulige sammenhenger som gjelder i et samfunn. Med makroøkonomi menes en helhetlig analyse av aggregerte størrelser i økonomien til et land. Vi ser på sentrale størrelser som BNP, inflasjon, rente, kronekurs, handelsbalanse, økonomisk vekst og arbeidsledighet. Vi setter fokus på de store linjene og gjør en grov inndeling av økonomien. Nivået på privat forbruk står sentralt, men i makroøkonomien er man lite opptatt av sammensetningen av privat forbruk. Tilsvarende resonnement gjelder for offentlig sektor. Viktige størrelser er offentlig forbruk, investeringer og budsjettbalanse, men ikke hvor mye som går til de enkelte offentlige sektorene. En typisk problemstilling i makroøkonomi er hvilke faktorer som bestemmer kronekursen, og hvilken virkning kronekursen har på andre sentrale makroøkonomiske verdier. Vi ønsker å si noe om hva som bestemmer sysselsettingen, produksjonen, forbruket og handelsbalansen til et land. Hvorfor er det variasjon i disse størrelsene, og hvordan påvirker ulike faktorer nivået på slike variabler? I en makroøkonomisk analyse prøver en å fastslå hvordan for eksempel en renteendring virker inn på resten av økonomien. Slik kan vi fortsette.
18
Innføring i makroøkonomi
Følgende faktorer er viktig for å lære makroøkonomi: a) Bruke kunnskapene direkte i bedriftsøkonomiske analyser b) Det gir viktig allmennkunnskap c) Trening i å lage gode analyser For å bli en god bedriftsøkonom er det en forutsetning at man forstår markedsøkonomi og makroøkonomiske sammenhenger (punkt a). Det gir viktige rammebetingelser for den enkelte bedrift. Kunnskap om makroøkonomiske forhold er viktig for å kunne analysere økonomien til et foretak. Vi skal belyse dette ved et eksempel (boks 1.1).
Boks 1.1 Eksempel: Fiskeoppdrett Oppdrettslaks har etter hvert blitt en viktig næring. Lønnsomheten for en tilfeldig virksomhet, og næringen for øvrig, påvirkes av mange makroøkonomiske forhold. Vi skal se på noen av dem: 1. Renta Denne er viktig for å vurdere lønnsomheten ved å investere i nytt anlegg, og kostnader knyttet til gjeld/fordringer for bedriften. 2. Kronekursen Mesteparten av produksjonen av oppdrettslaks går til eksport. Kronekursen er avgjørende for lønnsomheten. Dersom markedsprisen på laks bestemmes i euro og er upåvirket av kronekursen, vil en svekkelse av den norske krona på 5 prosent føre til at bedriftene får tilsvarende mer i norske kroner for laksen. Kunnskap om kronekurs og analyse av kronekursutvikling er derfor viktig for næringen. 3. Kjøpekraft/etterspørsel En viktig faktor her er inntektsvekst i samfunnet og spesielt utviklingen av kjøpekraften til husholdningene. Ved å analysere endringer i BNP, skatt med mer vil en kunne danne seg et bilde av dette. 4. Prisen på laks Det er tilbudet og etterspørselen som i stor grad vil avgjøre prisen på laks. Har en tilgang på internasjonale data, vil en kunne si noe fornuftig om dette. Fra sommeren 2008 til sommeren 2009 steg prisen per kilo fra vel 20 kroner til nærmere 40 kroner. Viktige faktorer her er svekkelsen av den norske krona i forhold til euro (ca. 15 prosent) og svikten i tilbudet i Chile. Fra 2012 til 2015 har blant annet stor etterspørsel etter laks ført til at prisene økte fra under 30 til over 50 kroner per kg. En svakere krone i denne perioden har forsterket prisoppgangen. Ved å forutse utviklingen vil en kunne ta nødvendige grep for å forbedre driftsresultatet til bedriften. En kan bruke denne kunnskapen til å vurdere om en bør inngå langsiktige prisavtaler for levering av laksen. Resultatet av høyere laksepris blir selvsagt at kursen på fiskeaksjer stiger. Dersom en ut fra økonomisk analyse kan konkludere med dette før markedet gjør det, er det muligheter for betydelige gevinster ved kjøp av denne typen aksjer. Lakseaksjene har gjort det særdeles godt på børsen i perioden 2013–2015.
Innledning
5. Lønn og arbeidsmarkedsforhold Med kunnskap om arbeidsmarkedet vil en kunne vite hvor lett det er å skaffe arbeidskraft, og hvilke lønnsbetingelser som er rimelige. 6. Andre kostnader Her kan nevnes utgifter til transport, energi og avgifter. Dette påvirkes av mange faktorer, blant annet av beslutninger som tas av det offentlige. Som makroøkonom er man bedre i stand til å analysere slike momenter.
Det som er viktig i makroøkonomisk analyse, er å se hvordan de ulike faktorene påvirker hverandre. Ofte er det mange momenter som virker inn, og en kan lett gå i den fellen at en bare ser på noen få av disse og ignorerer andre størrelser. Hvordan vil for eksempel en høyere inflasjon enn forventet slå ut på Oslo Børs? Noen vil si at høyere inflasjon er uheldig for et land, samtidig som myndighetene kan sette i gang tiltak for å senke inflasjonen, som for eksempel å heve renta, og dette vil gjøre børsen mindre attraktiv. På den annen side vil aksjekurser gjenspeile den faktiske verdien i bedriftene. Ved en generell prisoppgang vil også trolig den nominelle verdien av børsselskapene (dvs. i løpende kroner) stige. Det vil bli resultatet hvis det forutsettes uendret realverdi på selskapene. Det er rimelig å tro at dette slår ut på aksjekursen. Det gjør aksjer mer attraktive enn kontanter. Den globale økonomien gir nye utfordringer for et lands økonomi. På den ene siden kan det gi store muligheter og handlingsrom for den enkelte næring, på den andre siden skaper det uoversiktlighet og usikkerhet. Sentrale økonomiske størrelser som tidligere var stabile, kan nå svinge svært mye i løpet av en kort periode. Dersom en tar for seg året 2008, et år med store variasjoner, observerer en at kronekursen svingte mye i forhold til euro, det var store fluktuasjoner i renta, og oljeprisen varierte fra ca. 50 til 150 USD. I løpet av noen få måneder i 2014–2015 ble oljeprisen mer enn halvert målt i USD samtidig med at oljeprisen steg med 30 prosent. Det går ofte fort i svingene, og forhold fjernt fra landegrensene kan ha store innvirkninger på rammebetingelsene for en liten bedrift på Møre. Mange forventer at makroøkonomer skal kunne forutse disse endringene. I mange tilfeller gjør de også det, mens det i andre tilfeller kommer helt uventet. Begivenheter med lav forutsigbarhet og som har stor betydning, kalles ofte for svarte svaner. Uttrykket har sitt opphav fra 1697, da man plutselig fant svarte svaner i Australia. En helt annen farge enn forventet. Eksempler på «svarte svaner» innenfor økonomien er bankkrisen på 1980-tallet og finanskrisen. Som samfunnsborger er det nyttig å ha allmennkunnskaper i makroøkonomi (punkt b). Det gjør en i stand til å forstå bedre det som skjer i samfunnet. I nyhetene hører vi begreper som konkurranseevne, ekspansiv finanspolitikk, lavere styringsrente. Hva betyr dette, og hvilke konsekvenser får det for den økonomiske utviklingen? Hva med statsbudsjett og nasjonalbudsjett, hva er forskjellen? Hva med oljeinntektene? Bør mer brukes til veibygging? Bør oljeformuen plasseres i Norge eller i utlandet? Spørsmålene er mange, og som opplyst borger er det til stor hjelp å ha innsikt i slike forhold for å kunne delta i samfunnsdebatten og å avgi stemme ved valgene. Ved å studere makroøkonomi tilegner man seg også kunnskaper om samspillet mellom offentlig og privat sektor. Det blir lettere å forstå hvorfor myndighetene opptrer slik som de faktisk gjør.
19
Innføring i makroøkonomi
Å studere makroøkonomi gir ferdigheter som kan anvendes på mange områder (punkt c). Det gir trening i logiske resonnementer og gode analytiske ferdigheter. Dette er belyst nedenfor ved eksemplet fartskontroll. Som ansatt i et konsulentfirma eller i offentlig sektor kan man bli bedt om å evaluere satsingen på fartskontroll, og da kan det være at man famler litt i blinde. Med kunnskap i blant annet samfunnsøkonomi, får man trening i en bestemt måte å tenke på, og denne evnen bidrar til bedre analytiske framstillinger.
1.2 Sentrale momenter i makroøkonomi og samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomien opererer med mange diffuse sammenhenger. Årsaksforholdene er komplekse, og det skjer stadig endringer i omgivelsene. Det finnes ofte ikke noen klar oppskrift, og det er ikke en eksakt vitenskap på linje med kjemi og fysikk. Innenfor naturvitenskapelige fag kan man med stor sikkerhet forutse hva som vil skje ut fra kunnskap om naturlover. Men innenfor samfunnsøkonomien er det så mange usikre faktorer at resultatet kan være vanskelig å si på forhånd. Ringstad (2007) sammenlikner samfunnsøkonomien med meteorologi. På grunn av de ulike naturkreftene kan meteorologen spå været og er dyktigere til dette enn en lekmann, men som vi alle vet, er værmeldingene ofte feil. Samfunnsøkonomien er analytisk orientert og ser på hvordan årsak–virkning-forholdene er i samfunnet. Sakene ses fra ulike synsvinkler,
2014
2012
2010
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
1984
1982
1980
1978
1976
1974
135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0
1972
20
Figur 1.1 Antall arbeidsledige målt i 1000 personer I løpet av perioden 1972 til 2014 varierte arbeidsledigheten mellom 25 000 og 130 000 (fra ca. 1,5 til 5 prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Statistisk sentralbyrå
Innledning
Sysselsatte personer etter næring A. 1930 Sekundærnæringer 23 % Tjenestenæringer 36 %
Primærnæringer 41 %
B. 1970
Sekundærnæringer 32 % Tjenestenæringer 55 %
Primærnæringer 13 % C. 2007 Sekundærnæringer 20 % Primærnæringer 3%
Tjenestenæringer 77 %
Figur 1.2 Sysselsetting Andelen som arbeider i tjenesteytende næring har steget fra 23 prosent til 77 prosent i 2007, samtidig som det spesielt har vært en nedgang i sysselsettingen innenfor jordbruk og fiske (primærnæringene). Kilde: Statistisk sentralbyrå
21
Innføring i makroøkonomi
og det blir ofte pro–kontra-argument. Så langt har vi hatt én professor i samfunnsøkonomi som finansminister, Ole Myrvold under Borten-regjeringen. Han har fått som ettermæle at han var svært dyktig til å se en sak ut fra ulike synsvinkler, men at han hadde betydelig vegring mot å komme fram til en entydig konklusjon som kunne danne grunnlag for en beslutning. Dette er et trekk som preger en del samfunnsøkonomer. Det fortelles at den amerikanske presidenten Harry Truman ønsket seg økonomer med bare én hånd, da han ble lei av å høre: «on one hand, but on the other hand …» Da Trygve Haavelmo dro tilbake til hjemlige trakter etter å ha blitt professor i samfunnsøkonomi, falt anseelsen hans da han ikke kunne si bestemt i hvilken retning tømmerprisene ville bevege seg, da det betydde mye for næringslivet på disse traktene (Ringstad 2007, s. 66). Mankiw (2003) framhever fire viktige punkter i makroøkonomien: 1. På lang sikt er det landets evne til å produsere varer og tjenester som bestemmer velstanden for et land. 2. På lang sikt vil pengetilførselen bare bestemme inflasjonen. Det påvirker ikke produksjonsnivået. 3. På kort sikt har samlet etterspørsel stor betydning for hvor mye som produseres. 4. På kort sikt kan myndighetene gjennom økonomisk politikk påvirke både inflasjon og produksjonsmengde.
Styringsrente 10,0 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
22
Figur 1.3 Renteutvikling (styringsrenten til Norges Bank) Renta har beveget seg mye i årene 1991 til 2015. Kilde: Norges Bank
Innledning
$150 $140 $130 $120 $110 $100 $90 $80 $70 $60 $50 $40 $30 $20 $10 Jan-1946
Feb-1958
Mar-1970
Apr-1982
May-1994
Jun-2005
Jul-2018
Figur 1.4 Prisen på oljen i USD Oljen er svært viktig for norsk økonomi. Prisen har variert mye. Kilde: www.macrotrends/net/chat/1369/crude-oil-price-history-chat
Petroleumssektorens bidrag til BNP 1,5
1,4
1,3
1,2
1,1
1,0 1970
2000
2030
2060
Figur 1.5 Petroleumsinntekter Med de oljefunn som er påvist, vil petroleumssektorens bidrag falle kraftig i årene som kommer. Kilde: Statistisk sentralbyrå
23
Innføring i makroøkonomi
I makroøkonomisk analyse står samspillet mellom økonomisk politikk og resultatet av denne sentralt. En av de viktigste politiske målsettingene er å sikre en stabil, forutsigbar økonomisk utvikling, noe som igjen sikrer stabilt høy sysselsetting (stabiliseringspolitikken). Figur 1.1 viser tydelig at en ikke har lyktes med dette. Men det er ikke bare sysselsettingen som fluktuerer. Dette kommer tydelig fram ved å studere figurene 1.2 og 1.3. Det er mange faktorer som bidrar til å forklare disse fluktuasjonene. Men en endring i en størrelse vil virke inn på mange andre. Det har skjedd mye i norsk økonomi de siste tiårene, og vi har blitt en oljenasjon. De fleste arbeider i dag innenfor servicesektoren, enten i offentlig eller i privat regi. Av figur 1.5 ser vi at oljeinntektene vil avta, og det vil være en utfordring for norsk økonomi å håndtere dette. Det er mange eksempler på ubalanser. I forbindelse med finanskrisen har det vært mye fokus på ubalanse i handelen med utlandet (jf. figur 1.6). Mens USA har hatt store underskudd, så har Kina, Tyskland, Norge med flere hatt store overskudd. Mange land som Kina stimulerer økonomien sin gjennom en eksportdrevet vekst. Men skal noen land ha overskudd, må andre ha tilsvarende underskudd. Dette skaper ustabilitet i verdensøkonomien. Dersom mange land skal basere seg på strategien med eksportdrevet stimulanse, kan resultatet for verdensøkonomien bli noe helt annet enn det som
12.00 10.00 8.00 6.00 4.00
China
2.00
United States United Kingdom
0.00
Japan -2.00 -4.00 -6.00 2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
-8.00 2002
24
Figur 1.6 Ubalanse i verdensøkonomien Ubalansen i verdenshandelen – først og fremst mellom Kina og USA – har avtatt etter finanskrisen. Kilde: www.economicshelp.org/blog/9996/trade/effect-current-account-surplus/
Innledning
er ønskelig. «På sikt vil dette ikke være til noen hjelp, med mindre man kan eksportere til en annen planet» (Paul Krugman, The Economist 13.06.2009). Innenfor makroøkonomien er det mange spennende temaer. I løpet av denne boka vil du forhåpentlig få nok innsikt til å forstå hvordan økonomien henger sammen, hvorfor det svinger så mye i norsk økonomi, og hvordan det virker på den økonomiske situasjonen.
6000
4000
2000
0 1500
1600
1700
1800
1900
2000
Figur 1.7 Historiske tall for BNP per innbygger for hele verden målt i USD Den økonomiske veksten startet med den industrielle revolusjonen. Økningen i BNP per innbygger har avtatt de siste årene og det er usikkert hvordan utviklingen vil bli i framtiden.
25