Hva er samfunnsøkonomi?

«Hva skal vi leve av etter oljen?» Spørsmålet om hvordan vi skal sikre velferden i landet, og samtidig sørge for en bærekraftig utvikling, har ingen enkle svar. Norge er et land med spesielt gode forutsetninger for renere energiproduksjon, både på grunn av hydrogenforekomster, en lang kystlinje med mulighet for havvindproduksjon og vassdrag som lenge har gitt oss tilgang på billig og ren kraft. Men er det både innbringende og grønt nok? Eller er svaret noe helt annet?

1 Hva er samfunnsøkonomi?

I dette kapitlet skal du lære • hva samfunnsøkonomi er • hvorfor det er viktig å kunne noe om samfunnsøkonomi • hvorfor økonomer kan være uenige • å velge og bruke kilder, økonomiske teorier og modeller i arbeid med faglige spørsmål, emner og problemstillinger

Dyktige og heldige

Norge er et av verdens rikeste land. Målt per innbygger og i sammenlignbare priser var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge i 2019 47 prosent høyere enn gjennomsnittet blant industrilandene, dvs. medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Det har ikke alltid vært slik. I 1970 lå Norge 6 prosent under gjennomsnittet for OECDlandene. Men fra da av har veksten i BNP vært svært høy. I 1995 lå vi 20 prosent over OECDgjennomsnittet.

Olje og velfungerende økonomier

Hvorfor er vi så rike? En viktig faktor er oljen, som i 2019 sto for 13 prosent av vårt BNP. Men selv uten olje er vi helt i toppen. I likhet med våre naboland har vi en velfungerende markedsøkonomi, høyt utdanningsnivå, høy yrkesdeltakelse og en effektiv offentlig sektor sammenlignet med mange andre land. Vi har også vært svært dyktige i å utnytte fordelene av internasjonalt varebytte. Vi kjøper mye fra andre land, og dermed får vi gode produkter til lavere priser enn om vi skulle laget dem selv. På områdene der vi greier å selge til andre land, på tross av at vi har et høyt kostnadsnivå, er vi svært effektive.

Fordelaktig utvikling

Vår omfattende handel med utlandet gjør at vi er fullstendig avhengig av hvordan det går i verdensøkonomien. Men her har utviklingen vært til fordel for oss. Mens høy vekst i Kina og andre asiatiske land har skapt store utfordringer for mange av industrilandene, som har mistet mange arbeidsplasser i konkurransen mot billigere produkter fra lavkostland, er Norge i liten grad blitt rammet. Tvert om har vi fordel av at de produktene vi uansett ville importere, blir billigere. Fram til 2014 førte også den økende etterspørselen etter olje i vekstlandene i Asia til svært høye oljepriser, slik at BNP per innbygger var mer enn 70 prosent høyere enn gjennomsnittet i OECDlandene.

Oljeprisfall og omstilling

I 2014 falt oljeprisen kraftig, fordi den høye oljeprisen førte til økende tilbud av olje fra USA og andre land. Lavere oljepris førte til en kraftig nedgang i våre oljeinntekter, og sysselsettingen i petroleumsnæringen falt med en fjerdedel. Oljeprisen steg igjen, men i 2020 førte koronapandemien til nye oljeprisfall, fordi nedstengning av store deler av verdensøkonomien innebar kraftig fall i oljeetterspørselen. Skattelettelsene for oljenæringen som Stortinget vedtok i juni 2020 vil likevel bidra til å holde oljeinvesteringene i Norge oppe i flere år fremover.

På lengre sikt må vi likevel regne med betydelig nedgang i både inntekter og sysselsetting i petroleumsnæringen, enten dette skyldes mindre tilgang på nye oljeressurser eller at klimahensyn begrenser aktiviteten. Skal vi sikre en god velstandsutvikling framover, må vi sørge for at aktiviteten i økonomien i større grad drives av andre sektorer.

Vi etterspør varer og tjenester fra hele verden. Etterspørselen avhenger av både pris og kvalitet. Forbrukere kan være villige til å betale en høy pris for varer de oppfatter som eksklusive, som nye produkter fra Apple. Bildet viser køen utenfor en Apple Store i forbindelse med lanseringen av en ny iPhone.

Marked og økonomi

Se for deg en typisk lørdag formiddag på et handlesenter. I butikkene vrimler det av mennesker som handler. Utvalget er stort, og mye av det som selges er produsert i utlandet. Selv om mange av varene har blitt fraktet langt, er ikke prisene høyere enn at de fleste av oss kan kjøpe mange ting vi ønsker oss.

Kjøperne og selgerne på handlesenteret er en viktig del av den norske økonomien. I faget samfunnsøkonomi studerer vi hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet.

Sammenligner vi situasjonen i dag med situasjonen i Norge for hundre år siden, ser vi at de fleste har det mye bedre nå, rent økonomisk. Økonomien som helhet har vokst enormt. Men hvem står bak denne utviklingen? Hvem er «sjefen» for økonomien?

I Norge er det ingen enkeltindivider som styrer hele økonomien. I en markedsøkonomi er det bedriftene som bestemmer hvilke varer og tjenester som skal produseres for salg til husholdninger, til andre bedrifter eller til det offentlige. Hva som produseres, avhenger av prisene på markedet. Dersom prisen på sykler stiger, blir det mer lønnsomt å selge, og sykkelfabrikantene vil produsere flere sykler.

Som forbruker er også du med på å påvirke økonomien. Hele tiden gjør du valg og vurderinger når det gjelder hva du ønsker å bruke pengene dine på. De aller fleste av oss har begrenset med penger, og vi må derfor velge hva vi ønsker å kjøpe. Den delen av samfunnsøkonomifaget hvor vi ser på beslutningene enkeltindivider og bedrifter tar, og hvilke konsekvenser disse beslutningene har, kaller vi mikroøkonomi.

Selv om Norge som land stadig blir rikere, er ikke den økonomiske veksten jevn. Økonomien utvikler seg i bølger. I noen perioder øker landets produksjon og inntekter sterkt, og stadig flere personer kommer i jobb. I andre perioder er veksten lavere, og mange arbeidstakere mister jobben. I en slik situasjon vil myndighetene gripe inn for å få mer fart på økonomien. Det kan de gjøre ved å senke renten eller bruke mer penger på de offentlige budsjettene. Den delen av samfunnsøkonomifaget som tar for seg de store sammenhengene i økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon, kaller vi makroøkonomi.

I mikroøkonomien ser vi på hvilke beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien. I makroøkonomien ser vi på de forholdene som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon.

I vår moderne økonomi er handel med andre land viktigere enn noen gang. Ved å selge varer som olje og fisk til utlandet (eksport) skaffer vi oss penger til å kjøpe en rekke varer fra utlandet (import). Tenk bare på klærne dine eller de elektroniske apparatene du bruker, som mobiltelefon, iPad eller PC. Hvor mye av dette er produsert i Norge?

Som fag tar samfunnsøkonomien opp spørsmål som er svært aktuelle og viktige for det samfunnet vi lever i, og mange av spørsmålene er stadig framme i mediene. Her er noen eksempler: • Hva skjer med etterspørselen etter boliger når renten stiger? • Hva kan vi gjøre med arbeidsledigheten? • Bør vi kutte i bruken av oljepenger? • Hvorfor er prisene så høye i Norge? • Hvorfor tjener leger mer enn prester?

Kan du svare på disse spørsmålene? Hvis ikke har du noe å lære i denne boka! Kontrollspørsmål

1 Har Norge fordeler av den høye økonomiske veksten i Asia? Hvis ja, hvilke? 2 Hva er mikroøkonomi? 3 Hva er makroøkonomi?

Til diskusjon

4 Hvorfor er Norge et rikt land? 5 Betaler vi for mye skatt i Norge?

Samfunnsøkonomi som fag

Samfunnsøkonomi som fag studerer de beslutningene og valgene som økonomiske aktører – individer, bedrifter, staten og andre – tar, og forsøker å forklare hvorfor aktørene gjør som de gjør. Ved å studere aktørenes beslutninger og valg kan en også si mer om hvordan disse beslutningene og valgene endres dersom omgivelsene endres.

Det er mange årsaker til at økonomiske aktører gjør som de gjør. Dersom du kjøper dyre moteklær, skyldes det kanskje reklame og at kameratene dine gjør det. Hvis familien din reiser til Thailand neste sommer, er de

kanskje blitt påvirket av andre som har vært der, eller av en flott internettannonse fra et reisebyrå. Eller kanskje dere synes at det regnet for mye i Norge i sommer og vil være sikre på å få det varmt?

I samfunnsøkonomiske forklaringer bygger en på at økonomiske aktører vanligvis tar beslutninger som de har fordeler av. De fordelene du har ved å velge et alternativ, kaller vi insentivet ved å velge dette alternativet. Pant på bokser og flasker gir deg et insentiv til å ta med deg bokser og flasker til butikken slik at du kan få panten. Når økt oljepris fører til høyere pris på bensin, får bilistene insentiv til å redusere bilkjøringen. Kanskje vil noen bilister isteden velge å ta toget til jobben for å spare utgifter til bensin?

Insentiver er de fordelene du får ved å velge et alternativ. Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet.

Hvilke ressurser ser du i dette bildet?

Knappe ressurser

Samfunnsøkonomi blir av og til definert som «læren om hvordan samfunnet skal forvalte knappe ressurser». En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. Ressursene i økonomien er naturen (råvarer som olje, areal til tomter osv.), realkapital (maskiner, fabrikker, bygninger osv.) og arbeidskraft. Av og til skjelner en mellom arbeidskraft, målt i timer, og humankapital, som er kunnskapene og ferdighetene til arbeidskraften. For å produsere en bil trengs alle disse tre ressursene: råvarer og areal, fabrikker og maskiner, og arbeidskraft i timer med kunnskap om hvordan produksjonen skal gjøres.

En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formålene der en kunne trenge den. For deg er nok din arbeidskraft eller tid en knapp

ressurs. Kanskje ville du gjerne ha mer tid til skolearbeid, venner, fritidssysler og jobbing. Dersom skolen vil at du skal bruke mer tid på skolearbeid, bør skolen øke ditt insentiv for å gjøre dette. Bruk av karakterer er en måte å gjøre det på. Dersom du jobber godt med skolearbeidet ditt, vil du kunne få bedre karakterer enn du ellers ville fått.

Natur er også blitt en knapp ressurs. Dersom grønne områder bebygges, kan de ikke lenger brukes til lekeplass og rekreasjon. Forsøpling reduserer også vår glede av naturen. I Norge er det pant på tomflasker for å gi folk et insentiv til å levere flaskene tilbake til butikken, slik at de ikke blir liggende i naturen.

En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formålene der en kunne trenge den. Samfunnsøkonomi er læren om hvordan samfunnet skal forvalte knappe ressurser. Kontrollspørsmål

1 Hva er et insentiv? Hva er ditt insentiv for å gjøre lekser i samfunnsøkonomi? 2 Hva mener vi med ressurs? Hvilke ulike ressurser har vi, og hva mener vi med knappe ressurser?

Til diskusjon

3 Hvilke insentiver driver deg til å gjøre lekser, trene eller hjelpe til med husarbeidet?

Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig?

Det er mange gode grunner til å kunne noe samfunnsøkonomi: • Et formål er å kunne beskrive hva som skjer i samfunnet. For eksempel forteller bruttonasjonalproduktet (BNP) hvor mye som totalt blir produsert i et land i løpet av et år. Produserer vi mer enn svenskene dersom vi ser BNP i forhold til folketallet? • Et annet formål er å kunne forstå hva som skjer i samfunnet. Hvorfor er prisene så høye i Norge i forhold til andre land? Hvorfor har oljeprisen steget? • Et tredje formål er å finne ut om vi bør påvirke hva som skjer. Bør

Norges Bank sette opp renten for å dempe farten i norsk økonomi? Bør skattene senkes for at flere skal komme i jobb, eller bør vi tvert om heve skattene for å dempe presset i økonomien? • Et fjerde formål er å kunne gjette bedre om hva som vil skje i økonomien. Kommer oljeprisen til å synke neste år? Kommer skatteinntektene til å øke neste år, slik at kommunen kanskje kan få råd til å bygge ny idrettshall?

Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er viktig for alle som tar beslutninger i samfunnet. Når politikerne på Stortinget bestemmer hva skattesatsene skal være neste år, er det bra om de kan noe om hvordan skattene virker inn på samfunnet. Når en bedriftsledelse bestemmer seg for om bedriften skal bygge en ny fabrikk eller ikke, er det viktig at den har realistiske forestillinger om hvordan økonomien vil utvikle seg neste år. Når du

Politikerne på Stortinget har ansvaret for å utforme den økonomiske politikken i Norge. Skatt er en viktig inntektskilde for staten, men kan også brukes som signal om hvilke næringer og aktiviteter politikerne ønsker mer eller mindre av. bestemmer deg for hvilken utdanning du vil ta videre, eller kanskje for at du vil jobbe isteden, bør du også tenke på hvordan dette valget vil påvirke din inntekt i årene framover.

Kunnskap og forståelse er ikke bare viktig for de beslutningene som tas. Det er også et mål i seg selv, blant annet fordi det gir en glede å kunne noe om samfunnet. Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er også viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet. I mange viktige politiske debatter spiller økonomien en stor rolle. De politiske partiene har forskjellig syn på hvordan økonomien virker. Når du skal velge hvilket parti du vil stemme på, bør du ha tenkt igjennom om du tror at politikken et parti ønsker å føre, faktisk vil gi det resultatet partiet sier.

Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien. Samfunnsøkonomien forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som vil skje. Kunnskap om og forståelsen av samfunnsøkonomi er viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet.

Samfunnsøkonomiske teorier

Samfunnsøkonomi er en samfunnsvitenskap. For å forstå hvordan økonomiske aktører handler og konsekvensene av handlingene, lager økonomene teorier. En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten. En enkel teori om etterspørsel sier at dersom prisen på en vare stiger, vil etterspørselen etter varen synke. Det følger derfor av teorien at dersom prisen på olje stiger, vil husholdninger og bedrifter kjøpe mindre olje. Slike teorier kan brukes til å forstå hva som har skjedd, til å forutse hva som vil skje, eller til å gjøre endringer for å oppnå et bestemt formål.

La oss se på et enkelt, men likevel viktig eksempel. For å redusere utslipp av klimagasser ønsker myndighetene å få flere til å bruke kollektivtransport til jobben. Som nyutdannet økonom kan du anbefale dem å subsidiere kollektivtransporten, slik at billettprisene kan settes ned. Ifølge din teori vil lavere billettpriser føre til at flere velger å reise kollektivt. Din teori sier altså at etterspørselen går opp når prisen går ned.

Men ofte går det helt annerledes enn teorien sier. Kanskje går passasjertallet ned selv om billettprisene synker. En årsak til det kan være at andre forhold også er endret. Kanskje har bedre muligheter til å bruke sykkel eller sparkesykler ført til at mange velger disse alternativene istedenfor buss og t-bane. I så fall er ikke teorien om at lavere billettpriser gir økt kollektivtransport, feil – den er bare ufullstendig. Det skjedde noe annet som var viktigere. For å kunne forklare hva som skjer, må du utvide teorien. Den må også ta hensyn til at bedring av andre transportmuligheter kan føre til at færre vil velge kollektivtransport.

Verre er det for din teori dersom prisendringen i seg selv har motsatt virkning av det teorien sier. Dette virker lite sannsynlig når det gjelder

Hvis du var politiker og ønsket mindre bilkjøring inn til storbyene, hva mener du ville være det beste virkemidlet?

Kilder og kildebruk

Hvis du skal jobbe med en faglig problemstilling, eller bare er interessert i å forstå mer av noe som opptar deg, bør du først få på plass de viktigste fakta og sammenhenger. Da har du behov for kunnskap fra pålitelige kilder. Du bør bruke flere kilder, slik at ditt perspektiv ikke blir for avhengig av den kilden bruker. På de aller fleste områder er det lett å få informasjon på internett, men det kan være vanskeligere å vurdere om dette er informasjon du bør stole på.

Falske nyheter eller «fake news» er fremstillinger som ser ut som nyheter, men der hensikten er å villede. Vel så ofte kan feilaktige nyheter og fakta bli presentert av medier som er i god tro, men som uforvarende bygger på tvilsomme kilder eller har gjort en feil. I andre tilfeller kan fakta i og for seg være riktige, men fremstillingen kan likevel være ensidig og mangelfull, og dermed gi et misvisende bilde.

Vanligvis er rapporter og dokumenter fra offentlige myndigheter og solide forskningsinstitusjoner troverdige kilder. I Nasjonalbudsjettet som kommer i oktober hvert år legger regjeringen fram viktig informasjon og beskrivelse av norsk økonomi, sammen med en presentasjon av regjeringens politikk. I mange tilfeller kan du finne nyttig informasjon hos Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB har ansvar for innsamling, produksjon og publikasjon av offisiell statistikk, og de har også omfattende forsknings- og analysevirksomhet.

Store medier som NRK, TV2 og nasjonale dagsaviser legger stor vekt at den informasjon som de formidler skal være korrekt og troverdig. Et bidrag til dette er faktisk.no, som er en uavhengig organisasjon som ble etablert etter initiativ fra store aviser, for å bidra til mer faktabasert debatt. Faktisk.no gjennomgår grunnlaget for utvalgte påstander og oppfatninger på områder som får mye oppmerksomhet.

Ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner kan også være viktige kilder, fordi de gjerne har god kunnskap og informasjon om sitt område. Men samtidig vil de formidle fra sitt perspektiv, og fremstilling og argumentasjon vil være preget av dette. Hvis du bruker slik informasjon, er det særlig viktig at du ser på flere kilder, slik at du kan bygge på mer balansert informasjon.

Hvis du skal besvare en oppgave eller skrive en rapport, er det viktig at du gjør rede for hvilke kilder du bruker. Hvis du skriver om fakta og sammenhenger som ikke er allmennkunnskap, må du skrive hvilken kilde du bygger på. Leseren må vite kilden for å kunne etterprøve om det du skriver er korrekt, og i hvilken grad det er ditt eget selvstendige arbeid. De konkrete krav til kildebruk vil variere, så du må undersøke hvilke krav som gjelder for din bruk.

Faksimile fra faktisk.no, et samarbeid mellom mange ulike medieaktører, som har som formål å faktasjekke påstander og saker i mediene.

Vi antar vanligvis at lav pris på en vare, øker etterspørselen. Hvordan stemmer dette for designerklær? Bildet er fra Louis Vuittonbutikken i Akersgata i Oslo. billettpriser for kollektivtransport. Men det kan godt tenkes at en klesdesigner kan få folk til å synes at et klesplagg er særlig fint og eksklusivt ved å kreve høy pris for det, slik at etterspørselen etter plagget øker. Men særlig ofte kan ikke dette skje – i så fall ville nok enda flere klesselgere ha forsøkt å øke prisene for dermed å få både økt salg og bedre inntjening.

Siden samfunnsøkonomiske teorier gir et forenklet bilde av hvordan verden fungerer, vil teoriene aldri kunne være helt riktige. I nesten alle sammenhenger kan andre forhold også ha betydning, som teorien ikke tok hensyn til. Likevel kan teorien være nyttig når vi prøver å forklare hva som skjer i den virkelige økonomien. Dette betyr igjen at faget stadig er i utvikling, på jakt etter nye teorier som bedre kan forklare hvordan økonomien i Norge og andre land fungerer.

En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

Når økonomer er uenige

Økonomer blir ofte spurt om å komme med vurderinger av økonomiske sammenhenger og om råd om økonomisk politikk. Bør bensinavgiftene settes opp? Bør renten heves? Mange ganger er økonomene uenige og gir forskjellige råd. Slik uenighet kan skyldes uenighet om virkningene av endringene og uenighet om hvordan en vurderer virkningene.

Hvis bensinavgiften settes opp, vil nok de fleste økonomer være enige i at det fører til at folk kjører mindre bil. Derimot vil det være uenighet om hvor stor virkningen er, dvs. hvor mye bilkjøringen reduseres. Det vil også være uenighet om hva som er viktigst. Noen økonomer vil mene at det er lurt å heve bensinavgiftene, fordi dette fører til mindre bilkjøring og dermed mindre forurensning og mindre køproblemer. Andre økonomer vil mene at bensinavgiften ikke bør økes, fordi de synes at folk allerede betaler nok for å kjøre bil.

Spørsmålet om bensinavgiften skal økes for å redusere bilkjøringen, er et politisk spørsmål som samfunnsøkonomien ikke kan gi et klart svar på. Likevel kan samfunnsøkonomien være et nyttig verktøy for å vurdere de ulike alternativene.

Samfunnsøkonomiske undersøkelser kan hjelpe til å finne ut av hvor mye bilkjøringen vil bli redusert hvis bensinavgiften blir økt med én krone. Slike undersøkelser kan også si noe om virkningene av andre virkemidler for å redusere bilkjøringen, som å forbedre busstilbudet.

Er alle samfunnsøkonomer enige i det som står i denne boka? På mange områder finnes det flere alternative teorier, og samfunnsøkonomer er uenige om hvilken teori som passer best. Denne boka gir en innføring i mange av de mest kjente og aksepterte teoriene i faget.

Målet er at du skal få nok kunnskap til å kunne ha egne meninger om eller synspunkter på viktige samfunnsøkonomiske spørsmål.

Når du jobber med faget, kan det også være lurt å følge med i mediene. Da vil du se hvor mye av samfunnsøkonomien som kan brukes på aktuelle samfunnsspørsmål.

Uenighet blant økonomer kan skyldes uenighet om hva virkningene i økonomien er, eller uenighet om hvordan en vurderer virkningene.

Kontrollspørsmål

1 Forklar kort hva faget samfunnsøkonomi går ut på. 2 Hva er en teori? 3 Hva kan uenighet blant økonomer dreie seg om? 4 Nevn noen eksempler på troverdige kilder.

Til diskusjon

5 Hvilket ansvar har Norge i forhold til resten av verden på grunn av sin rikdom? 6 Bør bensinavgiften settes opp eller ned? 7 Tror du det alltid er lurt å basere poltiske beslutninger kun på økonomiske teorier?

Begrunn svaret.

Oppsummering

• Faget samfunnsøkonomi studerer hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet. • Mikroøkonomien tar opp hvilke beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien.

• Makroøkonomien omhandler de forhold som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon. • Insentiv er fordelene du får ved å velge et alternativ. Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet. • En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. Naturen, realkapital og arbeidskraft er de viktigste ressursene. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formål der en kunne trenge den. • Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien. Faget forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som skjer. • En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten. • Når du besvarer en oppgave i faget, er det viktig at du bruker troverdige kilder.

Offentlige etater, Statistisk sentralbyrå og de fleste store mediehus er relativt trygge kilder å bruke. Husk å oppgi kildene du bruker på en ryddig måte.

Arbeidsoppgaver

1 Handel med andre land er blitt stadig viktigere for vår økonomi. a Hva tror du dette skyldes? b Sjekk klærne du har på deg. Hvor er de laget? c Hvorfor tror du så få av klærne vi kjøper, er laget i Norge? d Kan du nevne tre ulike typer varer som produseres i Norge og selges i utlandet?

2 Hvordan går det med ditt insentiv til å gjøre lekser i samfunnsøkonomi dersom a karakterene på videregående skole ikke har betydning for opptak til høyere utdanning? b prøvene i samfunnsøkonomi i stor grad bygger på det du har hatt i lekser? c karakteren i samfunnsøkonomi bestemmes utelukkende gjennom en prosjektoppgave som gjøres på slutten av året?

3 Dersom læreren i samfunnsøkonomi vil at du skal gjøre lekser, hvordan kan hun eller han styrke ditt insentiv til å gjøre dette?

4 Staten jobber for å redusere forurensningen i Norge. Hvordan kan myndighetene gjøre noe med ditt og din families insentiv til a å kjøre mindre bil b å reise mindre med fly c å bruke mer kollektivtransport d å kildesortere e å pante flasker f å bruke mindre strøm 5 Hva menes med at tiden kan være en knapp ressurs? Er tiden din en knapp ressurs? Blir det større knapphet på din tid hvis a læreren din krever at du gjør mer lekser? b du blir skadet i kneet og derfor må slutte med den idretten du drev med tre kvelder i uka? c sykkelen din blir ødelagt slik at du må gå til skolen? d det kommer et nytt mobilspill som du bare MÅ gjøre ferdig?

6 Når du nå har hatt dine første timer i samfunnsøkonomi, hvordan vil du forklare hva faget samfunnsøkonomi dreier seg om, til dine skolekamerater som ikke tar faget?

Forklar hvorfor samfunnsøkonomi er et viktig fag. Lag en kort presentasjon.

7 Se i en avis eller gå inn på en av nettavisene. Finn en sak som har med samfunnsøkonomi å gjøre. Tips: Ved å se på innholdsfortegnelsen i denne boka vil du få en oversikt over hvilke emner og saker som kan være aktuelle. a Lag en kort oppsummering av hva saken dreier seg om, og hvorfor den er relevant i faget samfunnsøkonomi. b Dreier saken seg om mikroøkonomiske eller makroøkonomiske problemstillinger?