Issuu

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 66

23.06.16 13.50

«Likegyldigheten er vår verste fiende» Hvorfor mener mange at likegyldighet er menneskerettighetenes verste fiende?

Tusenvis av demonstranter fylte gatene i New York 4. desember 2014 for å protestere mot at en politimann som arresterte 43 år gamle Eric Garner, ble frikjent. Arrestasjonen var svært brutal, og politimannen tok blant annet nakkegrep på Garner for å legge ham i bakken. Dette er ikke lov ifølge New York-politiets egne retningslinjer. Garner ble hentet i ambulanse, men døde kort tid etter at han kom til sykehuset. De siste årene har det vært liknende protester mange steder i USA. Demonstrantene mener politiet bruker for mye vold og for ofte skyter mistenkte. Demonstrantene hevder også at dette går hardest utover afroamerikanere, og at politiets maktbruk strider mot menneskerettighetene.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 67

23.06.16 13.50

s, nen

I dette kapitlet skal du lære om

• FNs menneskerettighetserklæring – hva erklæringen sier, og hvorfor og hvordan den ble laget • hvorfor FN ble stiftet, og hvordan organisasjonen bruker menneskerettighetene i arbeidet for utvikling, fred og sikkerhet brudd på menneskerettighetene og hvordan ulike land, organisasjoner og enkeltmennesker jobber for at menneskerettighetene skal følges regler som finnes i krig – det som formelt heter internasjonal humanitær rett

• •

I en mørk fengselscelle sitter en 17 år gammel jente på huk og gråter. Hun kjenner et spark i magen, men klarer ikke å glede seg over livstegnet hennes ufødte barn viser. For hun er ikke gift. Hun er gravid, men ikke gift. Slikt kvalifiserer til dødsstraff i landet hun bor i. I morgen skal saken hennes behandles i retten. Hun vet at dommeren er en mann. Hun vet hun ikke har en forsvarer til å hjelpe seg. Hun vet at landet hun bor i, praktiserer dødsstraff for utroskap. Hun vet at også mindreårige blir henrettet. Hun vet ingenting sikkert om utfallet av rettssaken mot henne, men hun har en dårlig sak fordi hun er gravid og ugift. Slikt kan man dø av enkelte steder i verden.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 68

23.06.16 13.50

Hjelpearbeidere fra FNs høykommissær for flyktninger deler ut mat til to jenter på flukt. Bildet er tatt på den greske øya Lesvos i 2015. Jentene har nylig kommet i land etter en svært farlig båttur over Middelhavet. Over 1000 mennesker har druknet under forsøk på å gjøre den samme reisen. FNs menneskerettighetserklæring artikkel 14 sier følgende: «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.» Hva kan verdenssamfunnet gjøre for å ivareta denne retten? Hva kan Europa gjøre? Hva kan Norge gjøre?

Det handler om å bry seg Overskriften til dette kapitlet er lånt av Elie Wiesel. Han opplevde noe av det forferdeligste vi kan tenke oss da han var fange i Auschwitz under andre verdenskrig. Senere mottok han Nobels fredspris for sitt arbeid for fred, forsoning og menneskeverd. Budskapet hans er at vi må tilgi, men aldri glemme. For glemmer vi, kan vi bli likegyldige til hva som skjer rundt oss. Og «det er ikke hatet som er kjærlighetens verste fiende», sier Wiesel, «det er likegyldigheten. Kampen mot likegyldighet overfor hat er like viktig som kampen mot selve hatet.» Den britiske politikeren og filosofen Edmund Burke tenkte i samme retning da han sa: «The only thing necessary for the triumph

Likegyldighet Å ikke bry seg om noe, ikke vise interesse for noe.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 69

23.06.16 13.50

of evil, is for good men to do nothing.» (Alt som skal til for at ondskapen seirer, er at gode mennesker gjør ingenting.) Menneskerettigheter er rettigheter absolutt alle mennesker har bare fordi vi er mennesker. Det er rettigheter som skal gi oss grunnleggende beskyttelse og muligheter for et godt liv. Men å vedta rettigheter er i seg selv ikke nok. Hvis ingen kjemper for menneskerettighetene, kan de fort bli verdiløs tekst på et stykke papir. Derfor er Elie Wiesels og Edmund Burkes sitater så viktige. Hvis menneskerettighetene og menneskeverdet skal seire over likegyldighet og ondskap, må gode mennesker bry seg. Bry seg – og handle. Hva tror du Edmund Burke mente da han sa at «alt som skal til for at ondskapen seirer, er at gode mennesker gjør ingenting»? Kan dette sitatet også være aktuelt i ungdomsmiljøer i Norge?

Elie Wiesel til høyre besøker konsentrasjonsleiren i Buchenwald i Tyskland sammen med president Barack Obama og den tyske rikskansleren Angela Merkel. Til venstre er lederen av Buchenwaldmuseet.

De forente nasjoner – FN Det er den 14. august 1941. For andre gang på litt over tjue år herjes verden av krig. En krig som skulle vise seg å bli den grusomste i historien. 60 millioner mennesker mistet livet. Mange av dem var sivile, og 6 millioner ble drept fordi de var jøder. I Atlanterhavet utenfor Newfoundland ligger et amerikansk krigsskip. Denne dagen

De forente nasjoner (FN) er verdens største internasjonale organisasjon. FN ble grunnlagt i 1945 for å sikre fred, menneskerettigheter og målrettet fordeling av ressurser i verden. Du kan lese mer om FNs arbeid, menneskerettighetene og FN-pakten på FNs egne hjemmesider eller på hjemmesidene til FNsambandet. FN-sambandet er en informasjonsorganisasjon med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 70

23.06.16 13.50

får skipet et uvanlig besøk. To av verdens mektigste menn, USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston Churchill, kommer om bord. De møtes på et krigsskip i Atlanterhavet fordi de ønsker fred. Slik starter historien om De forente nasjoner (FN). Om bord på dette krigsskipet en augustdag i 1941, før USA offisielt ble med i andre verdenskrig, undertegnet Roosevelt og Churchill Atlanterhavserklæringen. Denne erklæringen var en plan for hvordan demokratiske land kunne samarbeide for å skape en fredelig verden. 24. oktober 1945 regnes som FNs fødselsdag, og det er en dato som markeres mange steder over hele verden. Da trådte FN-pakten i kraft, og organisasjonen hadde på det tidspunktet 51 medlemsstater. FN-pakten kan beskrives som FNs «grunnlov». I 2016 har FN 193 medlemsland. Vatikanstaten er den eneste selvstendige staten som har valgt å ikke være medlem.

Foto FN-s med

Vatikanstaten Paven er øverste sjef. Staten er ikke medlem av FN fordi den skal være politisk nøytral.

Foto bilde

Veien fram mot menneskerettighetene I FN-pakten vises det flere steder til grunnleggende menneske rettigheter uten at det sies konkret hvilke rettigheter dette er. Det ble derfor nødvendig med et dokument som presiserte dette. I 1948 vedtok FNs hovedforsamling «verdenserklæringen om menneskerettighetene». FN sier at kampen for menneskerettighetene skal være en av organisasjonens hovedoppgaver, og at dette arbeidet

Dans og musikk i Berlin 14. februar 2016 for å markere kvinners menneskerettigheter og bekjempelse av vold mot kvinner.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 71

23.06.16 13.50

skal danne grunnlaget for en fredelig, fri og rettferdig verden. Det å arbeide for verdensfreden handler altså ikke bare om å hindre krig og konflikter mellom stater. FN og medlemslandene må også styrke menneskerettighetene for å skape fred. I denne sammenhengen er verdenserklæringen om menneskerettighetene et svært viktig redskap.

Menneskerettighetenes historie FN startet arbeidet for menneskerettighetene for alvor etter at erklæringen ble vedtatt i 1948. Men tanken om at alle mennesker er født med en rekke grunnleggende rettigheter, er på ingen måte ny. Vi finner spor av slik tenkning i flere kulturer og religioner allerede for over 2000 år siden. For eksempel hevdet de greske filosofene Platon og Aristoteles at mennesker skulle ha like politiske rettigheter og lik stemmerett, og at det skulle være likhet for loven. I juridiske og politiske dokumenter som det engelske frihetsbrevet «Magna Carta» (1215), den amerikanske frihetserklæringen (1776), den franske revolusjonserklæringen (1789) og den norske Grunnloven (1814) finner vi også tydelige eksempler på rettigheter som skulle beskytte borgerne. I de aller fleste religioner og livssyn finner vi det som kalles gjensidighetsprinsippet, den gylne regel eller nestekjærlighetsbudet. Dette er prinsippet om at vi skal behandle andre på samme måte som vi selv ønsker å bli behandlet. Den samme tanken finner vi igjen i menneskerettighetserklæringens første artikkel, som sier: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Den franske revolusjonserklæringen fra 1789 kalles også den franske menneskerettighetserklæringen, og her ble det blant annet slått fast at • alle mennesker har like rettigheter • alle mennesker har tankefrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet • det skal være likhet for loven, uavhengig av for eksempel sosial, etnisk eller religiøs bakgrunn • ingen kan straffes uten lov og dom • folket er suverent og bestemmer gjennom sine valgte representanter • alle mennesker skal beskyttes mot undertrykkelse

Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, er en av mange som har jobbet hardt for at menneske rettighetene skal respekteres. Dette er to av hans kjente sitater: «Menneskerettighetene er grunnlaget for menneskets eksistens. Menneske rettighetene er det som gjør oss til mennesker.» «Vi vet alle hva problemene er, og vi vet alle hva vi har lovet å oppnå. Nå trenger vi ikke flere erklæringer eller løfter, men handling for å oppfylle løftene våre.»

Hva tror du Kofi Annan mente med dette?

Suverent folk Den politiske ideen om at folket skal bestemme over seg selv og ikke bli styrt av for eksempel en eneveldig konge eller diktator. Et suverent folk velger selv hvilke mennesker som skal styre landet.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 72

23.06.16 13.50

Martin Luther King Jr. fikk Nobels fredpris i 1964 for sitt arbeid for like rettigheter for svarte og hvite i USA. Han har blitt stående som et svært viktig fredssymbol i vår tid, men var en svært omstridt person i samtiden. Det var ingen selvfølge at han skulle få prisen. Det var bare to grupper som hadde foreslått King som kandidat til Nobels fredspris: den kristne gruppa Kvekersamfunnet og åtte politikere i Sveriges parlament (Riksdagen). I 1968 ble Martin Luther King skutt og drept på et motell i Memphis, USA og ble en av mange som har mistet livet i kamp for menneskerettigheter og like muligheter.

Nobels fredspris har mange ganger blitt tildelt menneskerettighetsforkjempere. På den måten viser Den norske Nobelkomiteen at den støtter FN i synet på at fredsarbeid er mer enn bare å forhindre krig. I tillegg må menneskers rettigheter, friheter og menneskeverd ivaretas. Bildet viser Rigoberta Menchú som fikk Nobels fredspris i 1992 for sitt arbeid for sosial rettferdighet og urfolks rettigheter.

På slutten av 1700-tallet var ideen om at alle mennesker var like mye verd, slett ingen selvfølge. Tvert imot var dette en svært radikal holdning. Likevel hadde slike tanker blitt mer og mer utbredt i løpet av det vi kaller opplysningstiden på 1700-tallet. Denne perioden ble preget av tenkning om at mennesker var

Opplysningstiden En periode på 1600- og 1700-tallet hvor sentrale filosofer og samfunnsdebattanter var særlig opptatt av at det var fornuften som skulle bestemme hvordan samfunnet skulle utvikles og styres. Fornuft var viktigere enn for eksempel tradisjon.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 73

23.06.16 13.50

likeverdige, fornuftige skapninger som kan løse problemer uten å undertrykke andre mennesker. Dette prinsippet om likeverd dannet utgangspunktet for en ideologisk kamp mot eneveldige konger og adelens særrettigheter. Slik kan vi si at menneskerettighetene var med på å legge grunnlaget for det som senere skulle bli utviklingen av demokratier og demokratiske grunnlover utover 1800-tallet og senere.

Ideologisk kamp Uenighet og konflikt på grunn av ulike ideer og grunnsyn om hvordan samfunnet bør være.

Menneskerettigheter, men for hvem? Det er svært viktig å være klar over at disse første skriftene om menneskets grunnleggende rettigheter slett ikke rettet seg mot alle mennesker. De gjaldt bare «frie menn», men ikke for eksempel kvinner, slaver, svarte, fattige og en del andre grupper. Disse viktige rettighetene omfattet med andre ord bare en liten del av befolkningen.

Afrikansk gutt som får nødvendig hjelp. Artikkel 1 i verdenserklæringen om menneskerettighetene lyder slik: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 74

23.06.16 13.50

Universelle og individuelle rettigheter Verdenserklæringen om menneskerettighetene som FN vedtok i 1948, gjelder uten unntak alle mennesker i hele verden. Derfor mener mange at vi kan se på verdenserklæringen som menneskerettighetenes «fødsel». Tidligere hadde slike rettigheter vært begrenset til hvert enkelt lands lovgivning. Men nå fikk verden en erklæring som skulle gjelde absolutt alle uavhengig av lovgivningen og styreformen i hver enkelt stat. Det var blant annet erfaringene fra andre verdenskrig og nazismens brutale og nådeløse handlinger mot jøder og andre minoritetsgrupper som endret oppfatningen om at menneskerettigheter bare var viktige innenfor hvert enkelt lands grenser. Andre verdenskrig viste at det var nødvendig å arbeide internasjonalt for å beskytte alle menneskers ukrenkelige rettigheter. Gjennom verdenserklæringen markeres to helt sentrale prinsipper: 1. Menneskerettighetene er universelle. Det vil si at de gjelder for alle, uavhengig av bosted eller bakgrunn. 2. Menneskerettighetene er individuelle. Det vil si at de viser rettighetene til hvert enkelt menneske.

Fra konsentrasjonsleiren i Auschwitz-Birkenau i Polen.

Ukrenkelige rettigheter Rettigheter alle mennesker har, og som er så viktige at de ikke kan brytes uansett hvilken situasjon som oppstår.

Foto marg de pa T opp p mind

Verdenserklæringen om menneskerettighetene Vedtatt av FNs hovedforsamling den 10. desember 1948. Artikkel 1 Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Artikkel 2 Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet. Artikkel 3 Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Artikkel 4 Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 75

23.06.16 13.50

Artikkel 5 Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Artikkel 6 Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.

til

Artikkel 7 Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering. Artikkel 8 Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov. Artikkel 9 Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning. Artikkel 10 Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres. Artikkel 11 1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling, har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven. 2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått. Artikkel 12 Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. Artikkel 13 1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser. 2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land. Artikkel 14 1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse. 2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De forente nasjoners formål og prinsipper.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 76

23.06.16 13.50

Artikkel 15 1. Enhver har rett til et statsborgerskap. 2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det. Artikkel 16 1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning. 2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller. 3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse. Artikkel 17 1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre. 2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom. Artikkel 18 Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. Artikkel 19 Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser. Artikkel 20 1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. 2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon. Artikkel 21 1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter. 2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land. 3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte. Artikkel 22 Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 77

23.06.16 13.50

Artikkel 23 1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet. 2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid. 3. Enhver som arbeider, har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse. 4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser. Artikkel 24 Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn. Artikkel 25 1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. 2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap. Artikkel 26 1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner. 2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De forente nasjoners arbeid for å opprettholde fred. 3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få. Artikkel 27 1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder. 2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt. Artikkel 28 Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring. Artikkel 29 1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 78

23.06.16 13.50

2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende med formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller. 3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De forente nasjoners formål og prinsipper. Artikkel 30 Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i erklæringen.

Erklæringer og konvensjoner, menneskerettighetenes juridiske posisjon Alle land i verden med unntak av Vatikanstaten er medlem av FN, og medlemslandene har gitt sin støtte til prinsippene i FNs menneskerettighetserklæring. Men denne erklæringen er ikke en internasjonal lovtekst, så derfor er den ikke juridisk bindende. Et land som bryter en artikkel i erklæringen, kan ikke stilles rettslig til ansvar for det. Landet er altså ikke rettslig bundet av erklæringen. For at menneskerettighetene skulle bli internasjonal lov, vedtok FN i 1966 også to konvensjoner (avtaler) om menneskerettighetene: • Konvensjonen om de sivile og politiske rettighetene. Disse rettighetene handler om rettssikkerhet, beskyttelse mot overgrep og rett til å delta politisk i samfunnet. Eksempler er retten til liv, ytringsfrihet og likhet for loven. • Konvensjonen om de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene. Disse rettighetene handler om retten til å få dekket våre grunnleggende behov, for eksempel retten til tilfredsstillende levestandard, retten til utdanning og retten til arbeid. En konvensjon er juridisk bindende for de landene som ratifiserer den. Å ratifisere betyr at landets myndigheter, for eksempel en nasjonalforsamling, vedtar at landet skal slutte seg til avtalen. De to konvensjonene ovenfor konkretiserer og spesifiserer innholdet i menneskerettighetserklæringen. Vi kan kalle menneske rettighetserklæringen fra 1948 og de to konvensjonene fra 1966 for «menneskerettighetenes grunnlov».

Erklæring En tekst som uttrykker noe de som har underskrevet, mener er spesielt viktig. Juridisk bindende En avtale gjelder som lovtekst i et land. Konvensjon En avtale som er juridisk bindende for de landene som har ratifisert den.

Levestandard Nivået i økonomiske og materielle forhold for en person eller en samfunnsgruppe; forbruksnivå. Ratifisere Landets nasjonalforsamling, for Norges del Stortinget, vedtar å være en del av avtalen.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 79

23.06.16 13.50

et rete opp

Verdenserklæringen om menneskerettighetene (1948) (ikke rettslig bindende) Konvensjonen om de sivile og politiske rettighetene (1966) (Juridisk bindende for de landene som har ratifisert)

Konvensjonen om de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene (1966) (Juridisk bindende for de landene som har ratifisert)

Spesialkonvensjoner, bl.a. konvensjonen om • flyktningers rettsstilling • avskaffelse av alle former for rasediskriminering • avskaffelse av alle former for kvinnediskriminering • tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff • urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater • barnets rettigheter (Alle spesialkonvensjonene er rettslig bindende for de landene som har ratifisert.)

Noen av de viktigste menneskerettighetsdokumentene.

I tillegg har FN vedtatt en rekke spesialkonvensjoner som utdyper bestemte områder av menneskerettighetene, eller som konkretiserer rettighetene til spesielt utsatte grupper. De mest kjente av disse spesialkonvensjonene er • Konvensjonen om flyktningers rettsstilling (1951) • Konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965) • Konvensjonen om avskaffelse av alle former for kvinnediskriminering (1979) • Konvensjonen mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (1984) • Konvensjonen om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater (1989) • Konvensjonen om barnets rettigheter (1989) Norge har ratifisert alle FNs konvensjoner om menneskerettigheter og gjort disse til en del av norsk lov. Dette gir innbyggerne i landet rettsbeskyttelse mot brudd på menneskerettighetene.

Når menneskerettighetene brytes

En syrisk mor med baby ankom den greske øya Lesvos i oktober 2015 etter å ha flyktet fra krig i hjemlandet sitt. De fikk hjelp av frivillige som kjørte dem til registreringskontoret.

Nesten alle land i verden hevder at de støtter menneskerettighets erklæringen. Likevel blir menneskerettighetene brutt mange steder hver eneste dag. Blant annet har FN og organisasjonene Amnesty International og Redd Barna dokumentert følgende:

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 80

23.06.16 13.50

Den 7. mai 2014 ble den saudiarabiske bloggeren Raif Badawi dømt til 10 års fengsel og 1000 piskeslag for å ha opprettet en nettside for politisk debatt og for å ha forlatt islam. Saudi-Arabia er et av de landene i verden som står for flest menneskerettighetsbrudd. Forfølgelsen og dommen mot Badawi er dessverre bare ett av mange eksempler på grove brudd på ytringsfriheten, religionsfriheten og retten til politisk deltakelse. Straffen han fikk, er et svært alvorlig brudd på retten til beskyttelse mot tortur og grusom og umenneskelig avstraffelse.

• 2 466 mennesker ble dømt til døden i 2014. • Det var tilfeller av tortur og uverdig behandling i 141 ulike land og i alle verdensdeler i perioden 2009–2014. • Rundt 20 millioner mennesker i verden er ofre for menneskehandel. Omtrent en fjerdedel av disse er barn, og mange tvinges inn i prostitusjon og sexindustri. Vanligvis kommer de fra Øst-Europa, Asia, Vest-Afrika og Latin-Amerika og sendes til Vest-Europa, NordAmerika og Asia. • Minst en av tre kvinner verden over har blitt slått, voldtatt eller på annen måte blitt utsatt for overgrep. Overgriperen er vanligvis en i kvinnens familie eller en bekjent.

Menneskehandel Organisert handel med mennesker. Menneskehandel er ulovlig og innebærer å utnytte barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og/eller prostitusjon ved å bruke tvang, vold og trusler eller ved å utnytte mennesker som er i svært vanskelige situasjoner.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 81

23.06.16 13.50

ekst:

Vi vet også at det foregår for eksempel kidnapping av barn som blir brukt som barnesoldater. Vi vet at barn blir tvunget til alvorlig, helseskadelig barnearbeid. Vi har dokumenterte tilfeller av straffer som piskeslag og død ved steining for å ha hatt sex utenfor ekteskap eller for å ha kritisert den ledende religionen i enkelte land. I tillegg lever millioner av mennesker i land hvor de ikke har ytringsfrihet, religionsfrihet eller stemmerett. Flere enn 750 millioner mennesker lever uten tilgang på rent drikkevann. Like mange lever i ekstrem fattigdom og må klare seg med en pengesum som tilsvarer litt over 10 norske kroner dagen. 60 millioner barn får ikke gå på skole. Dessverre kunne lista over brudd på menneskerettighetene vært mye lengre. Det er umulig å gi en fullstendig oversikt. Hva slags menneskerettighetsbrudd som forekommer, varier sterkt. Det kan være mange årsaker til at menneskerettighetene brytes, blant annet disse: 1. Mange av menneskerettighetene kan tolkes på ulike måter. Se for eksempel det vi har skrevet om dødsstraff på side 88–90. 2. Flere land har tatt reservasjoner når de har ratifisert konvensjonene. Det vil si at det er enkelte punkter de ikke har sluttet seg til.

Straff for sex Hvem du velger å ha sex med, er noe som tilhører privatlivet, og som staten ikke skal blande seg bort i. Amnesty International jobber f.eks. mot lover, regler og tradisjoner som straffer kvinner som har hatt sex utenfor ekteskapet, i land som Sudan, Pakistan, Iran, Somalia, Afghanistan, Indonesia og Dubai. Straffene kan være bl.a. fengsel, pisking og enkelte steder dødsstraff ved steining. Heldigvis blir flere av disse dommene opphevet etter internasjonale protester fra organisasjoner, stater og enkeltmennesker.

Reservasjon Ta forbehold.

En milliard mennesker har ikke tilgang på rent drikkevann. Menneskerettighetserklæringen sier følgende: «Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære …» Hva synes du at du selv trenger for å ha en tilstrekkelig levestandard? På bildet har en indisk kvinne med seg datteren sin for å hente vann.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 82

23.06.16 13.50

Barnearbeid er fremdeles vanlig mange steder i verden. Et av problemene med barnearbeid er at det ødelegger barns rett til utdanning og gode oppvekstforhold. I tillegg foregår barnearbeid mange steder under svært skadelige arbeidsforhold. Hva vet vi som forbrukere i Norge om hvordan produktene vi kjøper, er produsert? Burde vi få vite mer? Gutten her jobber med å lage suvenirer av lær i Seam Reap i Kambodsja.

3. Noen av menneskerettighetene kan komme i konflikt med hverandre. For eksempel kan det være konflikt mellom ytringsfrihet og retten til ikke å bli utsatt for rasisme. 4. Noen av de sosiale og økonomiske rettighetene kan være vanskelige å følge opp for de fattigste landene, for eksempel retten til mat, helsetilbud, utdanning, arbeid osv. 5. Noen makthavere bryter menneskerettigheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet for å undertrykke opposisjonen og beholde makten i samfunnet selv. 6. FN og verdenssamfunnet har i liten grad muligheter til å bruke sanksjoner mot dem som bryter menneskerettighetene.

Opposisjon Motstandere av dem som styrer landet. Sanksjoner Negativer reaksjoner, straff.

Foto bilde

Når krigen gjør barn til soldater «I det øyeblikket ble byen fylt av mange skudd, som en rekke lynnedslag mot alle blikktakene. […] På bare noen sekunder begynte folk å skrike og løpe i ulike retninger mens de dyttet og tråkket på dem som falt på bakken. Ingen hadde tid til å ta med seg noe som helst. Alle bare sprang for å berge livet. Mødre mistet barna sine, som man kunne høre gråte forvirret og trist mellom skuddene. Familier kom bort fra hverandre og løp fra alt de hadde arbeidet for hele sitt liv. Hjertet mitt slo raskere enn det noen gang før hadde slått. Det kjentes som om hvert skudd klistret seg til hjerterytmen min.» Utdrag fra En bedre dag i morgen av Ishmael Beah

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 83

23.06.16 13.50

Ishmael Beah fikk hjelp av UNICEF til å flykte fra krigsmarerittet i Sierra Leone. På bildet møter han Kristin Eskeland igjen, flere år etter at hun tok ham imot i New York, USA som 16-åring.

Da Ishmael Beah var 12 år gammel, tok han og noen kamerater på seg posete bukser, basketballsko og kaps, fylte lommene med kassetter med rappmusikk og gikk fra landsbyen sin for å delta i en talentkonkurranse i nabobyen. Men Ishmael og vennene hans fikk aldri framført showet sitt. Før de kom så langt, innhentet borgerkrigen i Sierra Leone dem. Ishmael så aldri mer familien sin. De ble drept av opprørsstyrkene som kom til landsbyen dagen etter at vennegjengen dro. Livet ble tøft for de fire vennene. De hadde ingen til å passe på seg, de hadde ikke penger, ikke mat og ikke noe sted å bo. I desperasjon dro de ut på målløs flukt. De streifet rundt i månedsvis, stjal og spiste hva enn de kom over for å overleve. Tretten år gammel ble Ishmael tvunget inn i regjeringshæren som barnesoldat. I over tre år gjennomlevde han et mareritt der han daglig ble dopet ned og tvunget til å drepe og så grusomheter verre enn de fleste er i stand til å forestille seg. Da Ishmael var 16 år gammel, ble han hentet av hjelpearbeidere fra UNICEF (FNs barnefond). Det er her den forferdelige historien til Ishmael også ble en historie om håp – om at det nytter. Til tross for år med kamphandlinger, tortur og grusomheter klarte Ishmael å vende tilbake til et normalt liv. Han ble sendt til USA, fikk et fosterhjem, tok universitetsutdanning og jobber nå selv for å hjelpe barn i organisasjonen Human Rights Watch.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 84

23.06.16 13.50

Ishmael ble utsatt for brudd på så godt som alle menneske rettigheter som finnes. Og han er ikke alene. Ingen vet sikkert hvor mange barnesoldater det er, men ifølge Redd Barna er det hundretusenvis av barn som tvinges til å delta i krig som soldater, sexslaver, kokker, bærere eller budbringere. «Jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg», sier Ishmael i et intervju med Dagbladet. «Jeg overlevde jo. Folk må heller tenke på hva de kan gjøre. Som å støtte UNICEF i deres arbeid mot bruk av barnesoldater. For dette foregår jo ennå, og ikke bare i Afrika.»

Noe av det viktigste for barn og unge som har opplevd krig eller andre vanskelige livssituasjoner, er å få utdanning og muligheter til en bedre framtid. Her får indiske barn og ungdom på et barnehjem undervisning. Hvilke muligheter ser du for deg at du selv ville hatt uten noen form for skolegang? Hva ville du i så fall gjort for å overleve?

Foto bilde

Demokrati og menneskerettigheter eller «krig mot terror»? Etter terrorangrepene mot World Trade Center og Pentagon den 11. september 2001 stilte USA seg i spissen for det de kaller en «krig mot terror». Denne «krigen» føres spesielt mot ekstremister som er villige til å gjennomføre voldelige terroraksjoner. Krigen mot terror retter seg også mot land som anklages for å beskytte terroriser, og er

Ekstremist En som har ytterliggående meninger og synspunkter, og som er villig til å bruke ekstreme metoder for å nå målene sine, f.eks. vold, drap, trusler eller terror.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 85

23.06.16 13.50

st:

Demonstranter i Honolulu, USA markerer sin motstand mot det spesielle Guantánamo-fengselet. Motstanderne hevder at amerikanske myndigheter bryter rettigheter som beskyttelse mot tortur og muligheter for en rettferdig rettssak. Bildet er tatt i 2014.

blant annet noe av bakgrunnen for at USA og deres allierte invaderte Afghanistan og Irak. Målet om å stanse terrorisme er de fleste i verden enige om. Men det er stor uenighet om virkemidlene som blir tatt i bruk. Kritikerne viser til at krigen mot terror fører til mange brudd på menneskerettighetene. Blant annet opprettet USA et fengsel på Guantánamo-basen på Cuba. Hit sendte de fanger som på ulike måter var mistenkt for å være involvert i terrorvirksomhet. Men Guantánamo er langt fra noe vanlig fengsel.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 86

23.06.16 13.50

Amnesty International og Røde Kors er bare to av mange organisasjoner som hevder at det daglig skjer alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter der. Blant annet blir mistenkte fengslet uten at de har fått saken sin prøvd for retten. De som får saken sin behandlet av retten, får ikke hjelp av en forsvarer. Amnesty International hevder at den spesielle militærdomstolen som holder til på Guantánamo, ikke sikrer en rettferdig rettssak. Det har også kommet mange rapporter om tortur og uverdig behandling av fangene. Etter hvert har svært mange, både i USA og i det internasjonale samfunnet, stilt seg bak kravet om at USA må legge ned dette fengselet. Også president Barack Obama har gjort gjentatte forsøk på å stenge fengselet, men har blant annet møtt motstand i den amerikanske Kongressen. I februar 2016 hevdet Obama at Kongressen hadde gått med på å stenge Guantánamo-fengselet og overføre de siste fangene derfra til fengsler i USA. Men noe tidspunkt for når det skal skje, opplyste ikke presidenten om. Det er ikke bare i behandlingen av fanger at krigen mot terror kan være i konflikt med menneskerettighetene. Flere land har vedtatt spesielle lover eller regler som politiet og etterretningstjenesten i landet skal følge i arbeidet med å forhindre terrorisme. Mange hevder at disse reglene bryter med folks rettssikkerhet og med menneskerettighetene. Blant annet er mange skeptiske til graden av overvåkning av enkeltpersoner. Med begrunnelse i å bekjempe terrorisme har myndighetene i mange land for eksempel skaffet seg innsyn i bankkontoene, brevene, e-postene, internettsurfingen, telefonsamtalene og tekstmeldingene til folk. I Norge vedtok myndighetene i 2011 det som kalles EUs datalagringsdirektiv. Direktivet skulle gi landene i EU og EØSområdet mulighet til å lagre digital informasjon om mennesker slik at blant andre politiet kunne bruke disse opplysningene i etterforskningen av alvorlig kriminalitet og terrorisme. Men i 2014 fant EU-domstolen at hele direktivet var ulovlig, fordi det strider mot EUs egne regler om menneskers grunnleggende rettigheter. Eksemplene ovenfor viser noe av problematikken med å forene respekt for menneskerettighetene med å bekjempe terrorisme. Det er helt avgjørende å vinne kampen mot terroristene. Samtidig er det viktig å stille krav om at menneskerettigheter og rettssikkerhet opprettholdes i samfunnet.

Foto Fange på Guantánamo.

Direktiv Forskrift, påbud eller rettesnor.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 87

23.06.16 13.50

Soldater patruljerer utenfor Europa-parlamentet i Brussel, Belgia 2016. Hva kan politikerne gjøre for både å ta vare på innbyggernes sikkerhet og beskytte mot terror og samtidig beholde demokratier hvor individets rettigheter og friheter ivaretas?

Hvor langt synes du det er greit at myndighetene går i kampen mot terror? Hvor går grensen for deg?

Les mer om kampen mot terror i historieboka i kapittel 5.

Dødsstraff – et brudd på menneskerettighetene? Dødsstraff har lenge vært et svært viktig tema for menneske rettighetsaktivister. Men det er ikke et enkelt spørsmål å jobbe med, og det er ikke selvsagt at dødsstraff bryter med de internasjonale avtalene om menneskerettigheter. Temaet dødsstraff er et godt eksempel på hvordan kritisk tenking og faglige vurderinger er nødvendig i mange samfunnsfaglige spørsmål. Ifølge Amnesty International forbyr ikke de grunnleggende menneskerettighetsdokumentene dødsstraff. Altså er ikke dødsstraff forbudt i verdenserklæringen om menneskerettighetene eller i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Men samtidig er det

Dødsstraff I 2014 ble ifølge Amnesty International 607 personer i 22 land henrettet. I 2013 var antallet 778. I Iran hevdet myndighetene at 289 personer ble henrettet, mens Amnesty har fått vite om 454 andre henrettelser fra pålitelige kilder. Saudi-Arabia henrettet minst 90 mennesker, Irak minst 61 og USA 35. I Kina blir det meste om dødsstraff holdt hemmelig, men Amnesty International har grunn til å tro at flere tusen blir henrettet i Kina hvert år.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 88

23.06.16 13.50

vedtatt en tilleggsprotokoll til konvensjonen om sivile og politiske rettigheter som forbyr dødsstraff både i krigstid og fredstid. Over 70 land, blant annet Norge, har ratifisert denne tilleggsprotokollen. Hvorvidt dødsstraff er et brudd på menneskerettighetene, kommer altså an på hvilke dokumenter som legges til grunn. I tillegg kommer det inn et element av tolkning. Den norske regjeringen mener for eksempel at dødsstraff er i strid med retten til liv, og på nettsidene sine skriver regjeringen: «Retten til liv er fastslått både i globale og regionale menneskerettighets konvensjoner. Retten til liv og respekten for individets verdighet og ukrenkelighet er forutsetninger for alle andre menneskerettigheter og er bærende prinsipper i et rettssamfunn. Dødsstraff bryter med disse prinsippene og er i seg selv inhumant.»

Ikke alle tolker retten til liv på samme måte som den norske regjeringen. I konvensjonen om sivile og politiske rettigheter står det blant annet i artikkel 6:

Anti-dødsstraffdemonstrasjon i Maryland, USA.

Inhumant Umenneskelig, ikke humant.

«2. I de stater hvor dødsstraffen ikke er avskaffet, skal dødsstraff bare idømmes for de mest alvorlige forbrytelser, i overensstemmelse med den lov som gjaldt da forbrytelsen ble begått. (…) Dødsstraff skal bare fullbyrdes etter en endelig dom avsagt av en kompetent domstol.» «4. En som er dømt til døden, skal ha rett til å søke benådning eller omgjøring av straffen. Amnesti, benådning eller omgjøring av straffen skal kunne gis i alle tilfeller.»

Amnesti Å frita noen fra straff, særlig for politiske fanger.

«5. Dødsstraff må ikke idømmes for forbrytelser begått av personer under 18 år og må ikke fullbyrdes mot gravide kvinner.»

Med andre ord setter konvensjonen ikke et absolutt forbud mot dødsstraff. Men den setter noen klare begrensninger. For eksempel kan dødsstraff kun gis for svært alvorlige forbrytelser, gravide kan ikke henrettes, og heller ikke personer som var under 18 år da lovbruddet ble begått. I tillegg stiller andre menneskerettigheter klare krav om at straffen ikke skal være «grusom» eller spesielt smertefull. Derfor er for eksempel dødsstraff ved steining et klart brudd på menneskerettighetene. Redegjørelsen ovenfor viser at spørsmålet om hvorvidt dødsstraff bryter med menneskerettighetene, er sammensatt og uten et entydig svar. Slik er det ofte med samfunnsfaglige problemstillinger. Derfor må alle samfunnsdeltakere være kritiske i vurderingen av slike temaer. Å være kritisk i denne sammenhengen innebærer blant annet å skaffe pålitelig informasjon fra flere ulike kilder, lese informasjonen svært

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 89

23.06.16 13.50

grundig for å skjønne nyansene og de forskjellige synspunktene og gjøre reflekterte vurderinger på grunnlag av denne informasjonen. Informasjonen om dødsstraff kan oppsummeres slik: • Det er ikke et entydig forbud mot dødsstraff i de grunnleggende menneskerettighetsdokumentene. • Noen lands myndigheter, blant annet Norges, tolker retten til liv slik at man ikke kan ha dødsstraff. Andre lands myndigheter har en annen tolkning. • Det er et entydig forbud mot dødsstraff for de 70 landene som har sluttet seg til en spesiell tilleggsprotokoll. • Det er et entydig forbud mot dødsstraff for personer som var under 18 år da lovbruddet ble begått. • Det er et entydig forbud mot dødsstraff for gravide kvinner. • Det er et entydig forbud mot dødsstraff som gjennomføres på en spesielt grusom eller smertefull måte.

Protokoll Her brukes ordet om en avtale noen har blitt enige om.

Hva er din faglige vurdering av denne informasjonen? Mener du at dødsstraff er et brudd på menneskerettighetene?

Regler i krig – internasjonal humanitær rett I eksempelet om barnesoldaten Ishmael Beah tidligere i dette kapitlet viser vi hvordan krig rammer og frarøver en person nesten alle menneskerettigheter. Men gjelder egentlig menneskerettighetene i krig? Eller er det slik det gamle ordtaket sier, at «i krig og kjærlighet er alt tillatt»?

Krig er ekstremt og grusomt, men det betyr ikke at det ikke finnes regler som må følges. Genèvekonvensjonene er de viktigste avtalene om regler i krig, og de er laget for å begrense menneskelige lidelser.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 90

23.06.16 13.50

Den første Genèvekonvensjonen gir spesiell rett til behandling for alle sårede og syke soldater og beskytter helsepersonell mot å kunne angripes.

Krig er en ekstrem situasjon, og i krig er mange av de vanlige spillereglene satt til side. Men det betyr ikke at det ikke finnes regler som må følges også i krig. Disse reglene kalles «internasjonal humanitær rett» og skal begrense menneskelige lidelser i krig. De viktigste avtalene om regler i krig kalles Genèvekonvensjonene. Det er fire Genèvekonvensjoner, og de er undertegnet av alle stater i verden. Arbeidet med dette regelverket begynte allerede i 1864. Ved å studere hvem som får spesiell beskyttelse i de forskjellige avtalene, kan vi lære noe om hvordan krig har forandret seg gjennom historien. Her er noen viktige hovedtrekk: Den første Genèvekonvensjonen ble for første gang vedtatt i 1864 etter krigen mellom Sardinia, Frankrike og Østerrike. På denne tiden ble kriger utkjempet mellom store styrker som møttes til kamp på slagmarken. Krigens ofre var først og fremst soldater. Derfor er noe av det viktigste innholdet i denne konvensjonen: • Sanitetspersonell (leger og andre helsearbeidere) skal beskyttes og ikke angripes i krig. • Alle syke og sårede soldater på slagmarken skal få samme behandling og hjelp.

Humanitær Å være opptatt av menneskets beste og arbeide for det.

Foto bilde

Slagmark Område der det har vært et slag, ofte i krig.

Den andre Genèvekonvensjonen ble vedtatt i 1907 etter sjøkrigen mellom Japan og Russland. Sjøkrigen viste at det ikke bare var syke og sårede soldater på land som hadde behov for hjelp. Derfor er noe av det viktigste innholdet i denne avtalen: • Sanitetsarbeidere til sjøs skal ha beskyttelse og ikke angripes. • Syke og sårede soldater til sjøs skal få behandling og hjelp.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 91

23.06.16 13.50

6 c, ekst:

Den tredje Genèvekonvensjonen ble vedtatt i 1929 etter første verdenskrig. Denne krigen hadde vist at krigsfanger var spesielt utsatt for grusom behandling. Derfor er noe av det viktigste innholdet: • Regler som beskytter krigsfanger. Den fjerde Genèvekonvensjonen ble vedtatt etter andre verdenskrig, en krig som gikk ut over sivilbefolkningen på måter ingen krig før hadde gjort. Derfor inneholder konvensjonen: • Regler som beskytter sivilbefolkningen i krig.

Sivilbefolkning Den delen av befolkningen som ikke er med i de militære styrkene. Gjelder særlig i et land som er i krig.

Genèvekonvensjonene og Røde Kors Genèvekonvensjonene gir Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen en spesiell rett til å beskytte ofre for krig. Røde Kors/Røde Halvmåne skal ha tilgang til å hjelpe blant andre krigsfanger, sårede og sivile, og de skal hjelpe alle uavhengig av hvilken For at helsepersonell ikke skal angripes når det er krig, er det viktig å merke mennesker og materiell med et symbol som alle må respektere. Logoen til Røde Kors, det røde korset på hvit bakgrunn, er vedtatt som et slikt symbol. Genèvekonvensjonene forplikter alle parter til å ikke angripe noen som bærer dette symbolet. Et problem med korset er at noen opplever det som et kristent merke, og enkelte kan mene at det da ikke er nøytralt. Derfor er også en rød halvmåne sidestilt med korset, og organisasjonens fullstendige navn er Den internasjonale Røde Korsog Røde Halvmåne-bevegelsen. Halvmånen kan være problematisk på samme måte som korset. Noen mener at halvmånen symboliserer islam, og enkelte synes da at dette ikke er et nøytralt symbol. Derfor er også en rød krystall på hvit bakgrunn anerkjent som offisielt emblem. Alle tre emblemene – korset, halvmånen og krystallen – er sidestilte og gir samme beskyttelse for personell og materiell.

ngler

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 92

23.06.16 13.50

side av konflikten ofrene står på. Hjelpearbeiderne skal ikke angripes, og det skal heller ikke deres materiell som for eksempel feltsykehus eller kjøretøyer. Ingen parter i en krig har lov til å angripe kjøretøy, bygninger eller personer som er merket med enten et rødt kors, en rød halvmåne eller en rød krystall.

Foto bilde

Regler i krig – noen eksempler Enkelte synes det er nesten selvmotsigende at det skal være regler for noe så ekstremt som krig. Men reglene er der for å sikre et minimum av humanitet. Her er noen konkrete eksempler på ting som er forbudt, også i krig:

Hvorfor er det viktig med en internasjonal avtale som sier at kjøretøy merket med Røde Kors’ symboler, ikke kan angripes?

• Det er forbudt å angripe sivile som ikke direkte deltar i krigshandlinger. • Det er forbudt å angripe sivile bygninger eller andre gjenstander, som f.eks. skoler, sykehus, boliger og religiøse bygninger. • Det er forbudt å ødelegge gjenstander og forsyninger som sivile trenger for å overleve, som f.eks. mat, jordbruksområder og vannforsyning. • Det er forbudt å bruke våpen som ikke klarer å skille mellom sivile og militære mål. • Det er forbudt å bruke våpen som fører til unødvendig lidelser. • Det er forbudt å gi ordre om eller true med at ingen skal overleve. • Det er forbudt å ta noen som gisler. • Det er forbudt å drepe eller såre en som overgir seg. • Det er forbudt å delta i kamp mens man later som man er sivil.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 93

23.06.16 13.50

• • • • •

Det er forbudt å bruke barn under 15 år i krig. Det er forbudt å ødelegge verdifulle kulturgjenstander. Det er forbudt å angripe helsepersonell og religiøst personell. Det er forbudt å angripe sårede som ikke lenger deltar i kamp. Det er forbudt å bruke tortur, seksuell vold og ydmykende behandling. • Det er forbudt å bruke sivile som menneskelig skjold for å beskytte militære mål.

Ydmykende Krenkende, vanærende.

Kilde: Norges Røde Kors

Det nytter! Når vi jobber med brudd på menneskerettighetene, studerer vi blant annet saker der enkeltmennesker eller grupper av mennesker utsettes for grusom behandling. Disse sakene kan det være vondt og Nelson Mandela (1918–2013) var Sør-Afrikas første svarte president. Før han ble president, hadde han sittet 27 år i fengsel på grunn av sin kamp mot apartheid.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 94

23.06.16 13.50

vanskelig å lese om. Det kan i tillegg være vanskelig å fatte hvordan slik brutalitet kan forekomme. Noen ganger kan det være både fristende eller helt nødvendig å beskytte oss selv ved ikke å tenke for mye på det grusomme som skjer. Samtidig er det er viktig å vite hva som foregår rundt oss, selv om det kan være kunnskap vi noen ganger tenker at vi gjerne skulle vært foruten. Det å vite kan nemlig være det første skrittet på veien til endring. Og det er mye positiv endring som skjer fordi noen bryr seg – både som enkeltmennesker og gjennom grupper og organisasjoner. Verden over finnes det utallige organisasjoner som driver vellykket arbeid for å bedre menneskerettighetenes stilling. Amnesty International, Redd Barna, Human Rights Watch og Røde Kors er bare noen få eksempler. Det finnes hundrevis av organisasjoner som på ulike måter driver aktivt menneskerettighetsarbeid. Og hver dag vinner menneskerettighetsaktivistene små og store seirer. Internasjonalt press bidrar blant annet til at • fanger som sitter urettmessig i fengsel, løslates • grusomme straffer og dødsdommer blir opphevet • land endrer lovgivningen slik at menneskerettighetene ivaretas bedre • FN og andre internasjonale organisasjoner vedtar uttalelser, resolusjoner og konvensjoner som bedrer menneskerettighetenes stilling

Foto bilde Bildet viser den årlige menneskerettighetsmarsjen i Tel Aviv, Israel. Hva tror du symbolet på ballongen prøver å fortelle?

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 95

23.06.16 13.50

Oppsummering Platon og Aristoteles hevder at alle mennesker burde ha like politiske rettigheter, lik stemmerett og likhet for loven.

Den franske menneskerettighetserklæringen (revolusjonserklæringen) regnes for verdens første rene menneskerettighetsdokument. Her står det blant annet at mennesker er frie og like mye verdt, og at de har ytringsfrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet og demokrati.

1929

1907

1864

1789

1776

1215

300-tallet før vår tidsregning

1814

Den norske Grunnloven inneholder viktige menneskerettigheter, som f.eks. ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet, rettssikkerhet og demokrati.

Magna Carta – det engelske frihetsbrevet inneholder en rekke rettigheter som skulle sikre borgerne overfor kongemakten.

Den første Genèvekonvensjonen vedtas for å beskytte sårede i krig og helsepersonell som skal behandle sårede.

Den amerikanske frihetserklæringen (uavhengighetserklæringen) innledes med en erklæring om menneskerettigheter, blant annet retten til liv, frihet og like muligheter for alle.

Den andre Genèvekonvensjonen vedtas for å beskytte sårede og helsepersonell i sjøkrig. Den tredje Genèvekonvensjonen vedtas for å beskytte krigsfanger.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 96

23.06.16 13.50

Den fjerde Genève konvensjonen vedtas for å beskytte sivil befolkningen i krig.

FNs hovedforsamling vedtar verdenserklæringen om menneskerettighetene. Arbeidet for menneskerettigheter skal være en av FNs viktigste oppgaver. FNs menneske rettighetserklæring er universell, det vil si at den gjelder absolutt alle mennesker i hele verden.

Konvensjonen om avskaffelse av alle former for kvinne diskriminering.

2016

Konvensjonen mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

1989

1979

1966

Konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.

1951

1949

1948

1945, 24. oktober

1941

De forente nasjoner (FN) opprettes, og FN-pakten trådte i kraft. FN er verdens største internasjonale organisasjon og har som mål å jobbe for fred, menneskerettigheter og en rettferdig utvikling i verden.

FN vedtar konvensjonen om de sivile og politiske rettighetene og konvensjonen om de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene. Disse konvensjonene konkretiserer menneskerettighetserklæringen og er juridisk bindende for stater som har ratifisert dem.

1984

Konvensjonen om flyktningers rettsstilling.

1965

Roosevelt og Churchill undertegner Atlanterhavserklæringen som var en plan for hvordan verden kunne samarbeide om å skape fred.

Konvensjonen om barnets rettigheter.

Fremdeles brytes mange menneske rettigheter hver dag. Samtidig styrkes stadig menneskerettighetenes posisjon, og arbeidet som både FN, stater, organisasjoner og enkeltmennesker gjør for å ivareta menneskerettighetene og menneskeverdet, fører til at mange får det bedre. Til tross for de mange enorme problemene verden står overfor, er det viktig å huske på at aldri før har så mange hatt det så bra som nå.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 97

23.06.16 13.50

Spørsmål 1 Når ble FN stiftet, og hvor mange medlemsland hadde organisasjonen fra starten? 2 Når ble Atlanterhavserklæringen undertegnet? 3 Når ble verdenserklæringen om menneskerettighetene vedtatt? 4 Hvor mange medlemsland har FN nå? 5 Hvorfor ble FN stiftet? 6 Hvordan kan arbeid for menneskerettigheter bidra til å bevare fred i verden? 7 Hvorfor undertegnet Roosevelt Atlanterhavserklæringen i 1941 selv om USA på det tidspunktet ikke var deltaker i andre verdenskrig? 8 Forklar hva som menes med at menneskerettighetene er universelle og individuelle. 9 Hvor mange av verdens land kan vi si at formelt støtter innholdet i FNs menneskerettighetserklæring? 10 Hva er forskjellen på en erklæring og en konvensjon? 11 Hvorfor har mange land som er medlem av FN, og derfor støtter menneskerettighetserklæringen prinsipielt, ikke ratifisert en eller flere av konvensjonene?

Demonstrasjon for homofile og lesbiskes rettigheter i Roma i 2015.

Oppgaver 1 Verdenserklæringen om menneskerettighetene Studer verdenserklæringen om menneskerettighetene på sidene 75–79 nøye. Skriv deretter ned hvilken eller hvilke artikler du mener brytes i de ulike tilfellene på lista nedenfor. Flere svar kan være riktige. Du må derfor kunne begrunne svarene du gir. a) mennesker som lever i fattigdom b) kvinner som får lavere lønn enn menn for samme arbeid c) barnearbeid d) når staten sensurerer tv-sendinger, aviser eller bøker e) tvangsekteskap

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 98

23.06.16 13.50

f) menneskehandel (trafficking) g) arbeidsgivere som nekter eller gjør det vanskelig for ansatte å være medlem i fagforeninger h) steder hvor det ikke finnes gratis skoletilbud i) skoler som i undervisningen påstår at noen menneskegrupper er bedre enn andre, eller at én religion er bedre enn andre j) barn som tvinges til å være barnesoldater 2 Sammenlikn prinsippene for den norske rettsstaten med verdenserklæringen om menneskerettighetene I boka for niende trinn leste du om det norske rettssystemet og studerte blant annet de viktigste prinsippene for den norske rettsstaten. Nedenfor har vi listet opp noen av disse prinsippene. Studer verdenserklæringen om menneskerettighetene nøye (sidene 75–79), og prøv å finne ut hvilke artikler i erklæringen som handler om det samme som de ulike prinsippene. a) Ingen skal straffes uten etter lov og dom. b) Alle er uskyldige til det motsatte er bevist. c) Ingen lov skal ha tilbakevirkende kraft. d) Likhet for loven. e) Alle har rett til å forsvare seg mot tiltale.

En kaukasisk ung gutt lærer å skyte.

3 Menneskerettighetene og FNs bærekraftmål I kapittel 3 «Levedyktige samfunn» skriver vi om FNs bærekraftmål på sidene 60 og 61. Studer bærekraftmålene og verdenserklæringen om menneskerettigheter nøye. Lag en liste over hvilke menneskerettigheter du mener ivaretas dersom vi når FNs tusenårsmål. 4 Likegyldigheten er vår verste fiende. Bruk gjerne Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» som inspirasjon til denne oppgaven. Skriv en tekst med overskriften «Likegyldigheten er vår største fiende». Du kan selv velge sjanger. Blant annet kan både dikt, artikkel, leserinnlegg eller novelle fungere fint. Hvis du vil dele teksten din med andre, kan du for eksempel sende den til lokalavisa eller legge den ut på diskusjonssider på internett.

FN organiserer hjelp til områder som trenger det. Her lastes hvete som skal til Midtøsten.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 99

23.06.16 13.50