Kaleido 6 Tekstbok - kap. 1 (bokmål)

Ingeborg Anly, Tove Stjern Frønes og Eirik Lissner

Tekstbok

Bokmål

1

Les og skriv!

© CAPPELEN DAMM AS, 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Ingeborg Anly har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Illustrasjoner: Se egen liste Grafisk design: Melkeveien Designkontor AS Omslagsdesign: Mette Gundersen Forlagsredaktør: Sigrid Briseid Bilderedaktør: Kjersti Laake Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2016 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-50511-0 www.kaleido5-7.cdu.no

2

Les og skriv!

1

INNHOLD 1. Les og skriv!

Lesestrategier

side 5 side 7

Inspirasjon til ĂĽ skrive

side 23

Portretter og intervjuer

side 30

2. Vis meg hvordan Les instruksjoner

3. Sterke meninger

side 49 side 52

side 77

Velg gode argumenter

side 79

Flere argumenterende tekster

side 92

4. Hva skjer?

side 103

Ulike typer avistekster

side 110

Reportasjer

side 127

3

1

Les og skriv!

5. Fortell mer!

Forskjellige typer fortellinger

side 142

Flere fortellinger

side 169

6. Noe å tenke på

side 203

Små og store spørsmål

side 205

Hva er viktig for deg?

side 214

7. Snakk om språk

side 229

Vi snakker forskjellig

side 231

Språket i bruk

side 245

Navn på personer

side 261

8. På en ny måte

4

side 141

side 265

Til scenen!

side 268

Les boblespråket

side 281

Lag en adaptasjon!

side 290

LES OG SKRIV! Lesemål: Bruk lesestrategier for å forstå tekstene.

Les for å bli inspirert til å skrive.

Les eksempeltekster for å skrive egne tekster.

Big Boy av Ron Mueck fra 1999

5

1

Les og skriv!

Fra Åtte minutter av Linda Klakken

mor baklengs blir rom ansiktsuttrykket da hun knekker koden bokstaver blir ord når lydene slås sammen og flere ord på rad blir en setning som kanskje gir mening Linda Klakken

Oppgaver til refleksjon 1. Kan du huske hvordan det var å «knekke lesekoden»?

Fortell om det, eller fortell om en gang du knekte en annen kode (for eksempel da du lærte å sykle eller noe annet du kan).

Les flere tekster som handler om å knekke koder, på side 245–251.

6

2. Når du leser, handler det om å forstå tekstene og finne mening. Hva gjør du for å få mest mulig ut av det du leser?

3. Hva slags tekster liker du å lese?

Les og skriv!

1

Lesestrategier På sjette og sjuende trinn vil du møte stadig mer utfordrende tekster. Når du skal forstå vanskelige tekster, kan det lønne seg å lese strategisk. Her er Kaleidos sju lure lesestrategier som du brukte på femte trinn. Du vil få bruk for disse lesestrategiene når du skal lese tekstene i denne delen av kapitlet. Utover i tekstboka vil du møte lesestrategiene igjen.

Husk at du alltid kan bla tilbake til denne oversikten hvis du lurer på hvilken lesestrategi du skal velge.

1. Sett deg et lesemål, og velg lesemåte: Før du leser, kan du spørre: Hvorfor skal jeg lese denne teksten?

Hva er målet med lesingen?

Når du har satt deg et lesemål, kan du velge den lesemåten som passer best til lesemålet ditt: Skumlese – for å få oversikt Når du skumleser, leser du så raskt du kan. Da får du vite hva teksten handler om, men du får ikke med deg alle detaljene.

Nærlese – for å huske og forstå Når du nærleser, leser du sakte og nøyaktig, ofte med blyanten i hånda. Hvis du skal lære noe av teksten, kan det være lurt å nærlese.

Letelese – for å finne informasjon Når du leteleser, leser du ofte med fingeren for å finne akkurat det du leter etter.

7

1

Les og skriv!

2. Tenk på hva du vet

Hva vet du fra før? Tenk deg om før du leser. Du vet ofte mer enn du tror!

3. Få oversikt med OBI

O B I

ter

for overskrif

for bilder

for innledning eller ingress

4. Oppsummer

Du kan oppsummere både mens du leser og etter at du har lest. Ta tenkepauser og spør: Hva leste jeg nå? Hva handlet dette om?

8

Les og skriv!

1

5. Lag en teori

Når du lager en teori, tenker du deg fram til hva du tror skal komme til å skje. Så leser du videre for å sjekke om du hadde rett.

6. Les med blyanten i hånda

Når du skal lære av en tekst, kan du lese med blyanten i hånda og notere nøkkelord og nøkkelsetninger mens du leser.

7. Finn ut av vanskelige ord

Når du møter et vanskelig ord, kan du først prøve å tenke deg fram til hva det betyr.

Du kan: lese ordet sakte en gang til dele opp ordet se på sammenhengen ordet står i

Hvis du fortsatt ikke forstår hva ordet betyr, kan du: spørre en medelev bruke en ordliste spørre læreren

9

Les og skriv!

Fra Nysgjerrigper nr. 2, 2007

Før lesing 1. Bruk OBI for å få oversikt over teksten. Hva tror du at du vil få vite i denne teksten?

2. Les med et mål: Les for å finne informasjon. Du skal jakte på informasjon om hvilken teknikk flaggermus bruker for ikke å falle når de sover opp ned.

Godt grep opp ned

1

Flaggermus er merkelige vesener. De er de eneste pattedyrene som kan fly. De «ser» med lyd. Men hvorfor i all verden henger de opp ned?

Akkurat som oss mennesker er flaggermus pattedyr. Blant annet betyr det at de føder levende unger. Men flaggermusen er spesiell fordi den er det eneste pattedyret som kan fly.

I Norge fins det 11 forskjellige arter. I motsetning til hva mange tror, er de ikke helt blinde. Men siden de for det meste er aktive om natten, «ser» de på en litt spesiell måte. De fleste bruker en såkalt ultralydsonar. De sender ut lyd som mennesker ikke kan høre. Når denne lyden treffer et tre eller noe annet, sendes den tilbake. Flaggermusen hører lyden, og slik vet den at noe kan være i veien.

Klar til avgang

Om dagen beveger flaggermus seg veldig lite, og du kan gjerne finne dem på bortgjemte steder, som i en grotte eller i et uthult tre. Flaggermusen har flere grunner til å henge opp ned.

Hvis den skal fly, er dette den beste måten å ta av på. Den kan nemlig ikke ta av fra bakken, slik som de fleste fugler. Vingene klarer ikke å løfte den når den står stille, og beina er for svake til å løpe raskt nok til å ta av. Flaggermusen slipper seg bare løs fra opp ned-posisjonen, og vips, så har den nok fart til å fly. På denne måten er den også klar for å ta av når den merker fare.

Det å henge opp ned gjør det enklere å gjemme seg for fiender. Gjemmestedene er veldig vanskelige å nå for de fleste dyr. De trenger heller ikke å lete lenge etter plassen, siden det ikke er mange andre dyr som hviler på samme sted.

Sparer energi

Når vi mennesker henger og holder tak med hendene, må vi bruke mye krefter. Vi må klemme hardt for å holde grepet.

10

Les og skriv!

1

Flaggermusen bruker en annen teknikk. Når den skal henge, bruker den muskler som åpner klørne på bakbeina, for å gripe overflaten.

For å holde fast slapper den bare av, slik at klørne lukker seg. Deretter sørger flaggermusens vekt for at klørne låser seg og holder seg lukket. Siden flaggermusen er avslappet, bruker den ikke energi, og kan dermed hvile godt. Den bruker bare energi når den åpner klørne. Hvis en flaggermus dør mens den henger opp ned, vil den altså henge slik til noen røsker den løs.

Snakk om et godt grep!

Thomas Keilman

Etter lesing 3. Hvordan greier flaggermusa å sove hengende uten å falle ned? Vis til teksten når du svarer.

4. Hvilke lesemåter brukte du for å finne svaret på spørsmålet over? Prøv å beskrive den rekkefølgen du leste teksten i, og hvilke deler du leste raskt og hvilke du leste nøye.

Nå kan du lese teksten en gang til og så svare på resten av oppgavene.

5. Hvor mange flaggermusarter fins det i Norge?

6. Er flaggermusa blind? Forklar hvordan flaggermusa orienterer seg.

7. Nevn flere fordeler med at flaggermusa henger opp ned.

8. Hvilken målgruppe er teksten skrevet for? Begrunn svaret ditt.

11

1

Les og skriv!

Fra Nysgjerrigper, nr. 2, 2007

Før lesing 1. Les med et mål: Finn ut hvordan vampyrflaggermusen kan redde liv.

Du kommer til å møte vanskelige ord, og da må du bruke passende lesestrategier for å finne ut hva ordene betyr (lesestrategi 7).

En skummel livredder Vampyrflaggermusen er kanskje et litt ekkelt dyr? Den overlever ved å suge blod fra andre dyr. Og den kan være kilde til mange myter om vampyrer og andre skumle vesener vi helst vil unngå. Men nå viser det seg at spyttet fra vampyrflaggermusen kan være redningen for mange som har fått slag!

Har du fått et lite sår som blør, merker du sikkert at blodet klumper seg raskt og sørger for å stoppe blødningen. Dette kalles koagulasjon. Men blodet kan også koagulere inne i blodårene og danne en blodpropp. Skjer dette i hjernen, kalles det hjerneslag. Dette er en alvorlig sykdom.

Nå har forskere funnet ut at de kan bruke spyttet fra vampyrflaggermusen til å hindre dannelsen av slike blodpropper. Når vampyrflaggermusen biter seg fast på et dyr for å suge blod, sørger et stoff i spyttet for at dyrets blod ikke koagulerer. På denne måten kan vampyrflaggermusen suge til seg alt det blodet den trenger for å bli mett.

Nå håper forskere at dette stoffet, som kalles desmoteplase, kan løse opp blodpropp hos mennesker og forhindre hjerneslag. De første forsøkene har gitt gode resultater. Så kanskje kan vampyrflaggermusen få et bedre rykte i framtiden – som livredder?

Thomas Keilman

12

Les og skriv!

1

Etter lesing 2. Forklar hva som menes med at blodet koagulerer.

3. Forklar hva blodpropp og hjerneslag er.

4. Hvorfor tror forskere at vampyrflaggermusen kan bli en livredder? Forklar.

5. Hvilke lesemåter og lesestrategier brukte du for å forstå teksten og nå lesemålet?

Oppgaver til begge flaggermustekstene 1. Hvor mange ulike lesestrategier måtte du bruke for å løse oppgavene til tekstene? Skriv ned strategiene, og gi en kort beskrivelse av dem.

2. Oppsummer hver av de to tekstene med én setning hver.

Begynn sånn: Den første teksten er skrevet for å …

3. Hvilken av tekstene likte du best å lese? Begrunn svaret ditt.

13

1

Les og skriv!

Kan torsk føle smerte?

Før lesing 1. Les med et mål: Les for å oppsummere teksten «Kan torsk føle smerte?». Det trenger du fordi du skal lese en annen tekst om samme tema etterpå, og for å kunne diskutere tekstene, er det viktig å kunne skille dem fra hverandre.

14

Alle som har fisket, har sikkert lurt på hvordan de i den andre enden av snøret har det. Det er gjennomført en rekke eksperimenter for å finne ut om fisk kjenner smerte. Dette er interessant av flere grunner.

Noen forsker på dette for å finne ut om fangstmetodene er etiske. Hvis fisken ikke kjenner noe, er det kanskje greit å fange den? Eller kanskje vi må slutte å bruke krok og garn om det viser seg at fiskene plages?

Andre forsker på nerveapparatet hos dyr for å få mer kunnskap om hvilket bevissthetsnivå de har. Er det forskjell på dyr som bare kjenner en krok gjennom leppa, og dyr som oppfatter kroken som smertefull? Forskerne vet nå at fisken har det nerveapparatet som trengs for å registrere skade, altså kjenne kroken. En skadd fisk kan oppføre seg på en måte som kan tyde på at den føler ubehag eller ikke trives. Det kan for eksempel være at den prøver å komme seg unna, eller at den mister matlysten når den blir skadd. Det er store diskusjoner om dette betyr at fisken har det vondt, eller om den bare registrerer skaden og prøver å komme seg unna. Nesten alle levende organismer er fra naturens side programmert til å stikke av fra farlige situasjoner, men det betyr ikke at de opplever det vi kaller smerte.

Ved Universitetet i Oslo ble det utført et forsøk med torsk.

Forskerne sprøytet inn eddiksyre i noen torskefisker, et stoff fra chilipepper (capsaicin) i andre, og den siste gruppa fikk en fiskekrok i leppa. Resultatene viste at torsk i liten grad viste negativ adferd når de ble utsatt for disse skadelige påvirkningene. Nivåene av stressindikatorer i blod og pusteaktivitet hos disse fiskene skilte seg ikke fra det man så hos fisk som ikke ble utsatt for skadelige påvirkninger.

De torskene som fikk sprøyter med eddiksyre og capsaicin, reagerte med å svømme mer langs bunnen av akvariet, og de viste mindre interesse for å søke skjul. Men forskerne

Les og skriv!

1

observerte ikke at de fikk panikk.

Hos de fiskene som hadde fått en krok i leppa, så de ikke noen slike forandringer i oppførselen. Noen av fiskene ristet raskt på hodet, som om de av og til irriterte seg over kroken og prøvde å kvitte seg med den.

Etter lesing 2. Hva er forskerne uenige om ifølge teksten? a) b) c) d)

Om torsk liker eddik og chili.

Om torsk opplever smerte når de får en skade.

Om torsk spiser dyr som kråkeboller.

Om torsk trives bedre i akvarier enn på havbunnen.

3. Hvilke to grunner oppgir teksten til at forskere ønsker å drive med smerteforsøk på fisk?

4. Hvilke reaksjoner hos skadet fisk tolker forskerne som ubehag eller vantrivsel?

5. Les om dyreforsøket ved Universitetet i Oslo en gang til. Hva skjedde med de tre gruppene fisk som ble utsatt for skade? Skriv det ned i tre setninger, start med: Den første gruppen fikk [skademåte] og [virkning] …

6. Hva kan ordene bevissthetsnivå, nerveapparat og stressindikator bety? Bruk lesestrategien for å finne ut av vanskelige ord.

15

1

Les og skriv!

Har fisk følelser?

Før lesing 1. Les med et mål: Les for å oppsummere teksten «Har fisk følelser?». Pass på å få fram hva som skiller denne teksten fra den forrige, som handlet om nesten det samme. Noter stikkord om du trenger det.

16

Sist uke oppdaget forskere at det gamle ordspråket «fisk kjenner ikke smerte» kanskje ikke stemmer. De varmet opp to sett med gullfisk i aluminiumsfolie. Halvparten var bedøvd med morfin på forhånd, mens de fiskene som ikke var bedøvd, viste tydelige tegn på ubehag. Dette beviser at de hadde det fælt.

Kanskje lederen for Dyrehjelpen fisket etter bråk da han sa: «Fisk er sannsynligvis de dyrene som utsettes for de groveste overgrepene i vår kultur. Fisking skal liksom være en idyllisk, meditativ aktivitet, men er egentlig barbarisk, grusom og burde vært forbudt.»

Men talsmannen for Fiskerlaget sendte kritikken tilbake: «Denne forskningen viser egentlig ikke noe som helst om fisking, vi fisker jo ikke med brødristere». Dermed fikk han hele anti-fiske-brigaden til å håpe at han hoppet opp i badekaret med brødristeren selv.

Eksperimentet er interessant siden det kommer etter en rekke studier som viser at fiskene har for liten hjerne til å oppfatte noe som helst. Likevel er det ikke sannsynlig at fiskesmerten påvirker folk flest, som for eksempel at de nye funnene kommer til å endre spisevanene deres.

Selv med filmer som Oppdrag Nemo og Stor Ståhai og dyrevernere som prøver å framstille fisk som en slags sjøkattunger, så føler de fleste av oss ikke annet enn sult når vi tenker på fisk. Vi reagerer ikke engang på at hodene deres dukker opp på middagstallerkenen vår. Vi ville jo ha blitt skrekkslagne av alle andre dyrehoder! Fisk gir altså ikke den samme følelsesmessige reaksjonen som pattedyr og fugler, og mange som ikke spiser kjøtt, velger likevel å spise fisk. […]

Les og skriv!

1

Uansett hvor store smerter fisken beviselig gjennomgår, vil folk flest fremdeles ha lyst på fisk. Vi stikker fingrene i ørene og sier «Lalala, de smaker så godt, så ti still og la meg fortsette å spise dem». Og unnskyldninger kan ikke bli mer egoistisk enn det …

Ariane Sherine

Etter lesing 2. Hvordan ble dyreforsøket som nevnes i starten av «Har fisk følelser?» gjennomført?

3. Hva tror du forfatteren mener med at motstanderne til lederen av Fiskerlaget håpet at han ville hoppe opp i badekaret med en brødrister? Forklar.

4. Hva mener forfatteren av «Har fisk følelser?» med utsagnet «Og unnskyldninger kan ikke bli mer egoistisk enn det …»? a) Folk hisser seg for lite opp over gullfiskene i brødristeren. b) Folk vil heller stille sin egen sult enn å ta hensyn til fiskens følelser. c) Folk bekymrer seg mindre for dyr som lever i havet, enn dyr som lever på land. d) Folk var flinkere til å drepe fisk og dyr før, da alle måtte jakte for å skaffe seg mat.

5. Hvorfor nevnes dyrehoder i teksten «Har fisk følelser?»?

6. Hva betyr ordene idyllisk, meditativ og barbarisk?

Bruk lesestrategien for å forstå vanskelige ord.

17

1

Les og skriv!

Snakk om fisketekstene 1. De to tekstene handler om fiskenes følelser på to forskjellige måter. Diskuter hvilken av påstandene under som stemmer. a) Den første er saklig og den siste usaklig. b) Den første teksten forteller om mange vitenskapelige forsøk. c) Den siste teksten tar ikke stilling til om fisking er bra. d) Den første teksten er skrevet på en vitenskapelig måte.

2. Hvilken av tekstene har en forfatter som mener mange ting om fangstmetoder av fisk? Finn steder i teksten som bygger opp om ditt syn. Diskuter: Kan forfattere vise meningene sine i alle typer tekster og i alle sjangre?

3. Hvordan hjalp lesemålene deg til å skille tekstene fra hverandre? Hvilke andre lesestrategier brukte du underveis i lesingen?

18

Les og skriv!

Dette har du lov til å gjøre på tur I Norge er vi velsignet med allemannsretten. I teorien kan alle ferdes fritt i naturen og høste av den til eget bruk, men det er ikke alltid like lett å vite hva man har lov til. Skrekkhistorier om fotturister som har blitt jaget av sinte grunneiere verserer over hele landet.

Vi prøver her å gi deg fire punkt til skikk og bruk i naturen: 1. Lov og orden i multebærland

Finner du et godt multested, deler du det ikke med noen, selv ikke din nærmeste familie, hevder noen. Og generelt har man lov til å høste multer, andre bær og sopp fritt i utmark når det skjer hensynsfullt.

I Nordland og Troms kan du ikke plukke multer helt fritt, for her finnes det et unntak. Hovedregelen i Nordland og Troms er at du kan ta med deg multer, men: I såkalt «multebærland» (vokseplass for multer der forekomsten er såpass betydelig over tid at bærene har økonomisk betydning for grunneieren) kan det være forbudt å sanke multebær. Forbudet gjelder kun hvis det er satt opp skilt/oppslag på stedet om at dette er forbudt.

1

Fra Ut.no

Før lesing 1. Lag en teori før du begynner å lese. Når du lager en teori, tenker du deg fram til hva du tror teksten skal handle om. Se både på teksten «Dette har du lov til å gjøre på tur» og tabellen «En høst full av høsting» når du lager en teori, og bruk OBI for å få oversikt.

19

1

Les og skriv!

Det vil alltid være lov å spise multer på stedet, men det er ikke alltid lov å ta med seg bær.

2. Sykling på skogsbilvei og sti

Ord og uttrykk Kjenner du disse uttrykkene?

Finn ut hva de betyr og hvor de kommer fra. steile fronter volde skade tunga rett i munnen

På sykkeltur i skogen ender man ofte opp på en traktorvei eller skogsbilvei. Men er det lov å sykle der, selv om skogeieren har satt opp forbudsskilt?

Så lenge veien går gjennom utmark, kan du ferdes både til fots og på sykkel. Skogsbilveier kan benyttes til sykling og fotturer. «Det kan være et problem at en del skogsbilveier går gjennom gårdstun. Og der er det ikke lov å sykle uten grunneierens samtykke», sier jurist Marianne Reusch. Hun er ekspert på regler for friluftsliv og allemannsretten.

Det er steile fronter i friluftslivet når det gjelder stisykling.

Noen synes det er helt fantastisk, mens andre helst skulle sett stisyklistene milevis unna alt som heter allfarvei. Det viktigste er å ta hensyn til andre, sier Reusch: «Den frie ferdselsretten gjelder bare når man opptrer hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.»

3. Telttur på annen manns grunn

I utgangspunktet kan man telte hvor man vil i utmark, så lenge man er 150 meter fra bebodd bebyggelse. Du kan sove i telt på samme sted i to døgn, etter det må du ha tillatelse fra grunneier. Er du på fjellet, gjelder imidlertid ikke denne regelen. I 2011 fikk en mann likevel en bot på 6000 kroner for å ha teltet i tre–fire uker på Statskogs grunn, skriver Reusch.

Grunnen til det var fordi «teltoppholdet var til ulempe for allmennhetens friluftsinteresser i området.»

Beitemark er som hovedregel utmark, og du kan telte der så lenge det er forenelig med hensynsregelen. Bare kulturbeite (områder som er dyrket for beite) regnes som innmark.

Det finnes mange områder med lokale teltforbud, særlig på 20

1

Les og skriv!

offentlige friområder. Der kommunen har vedtatt teltforbud eller lokale regler, må disse følges.

4. Gullvasking og steinplukking

Av og til kommer man over forekomster av sjeldne fossiler eller mineraler. Og her må man holde tunga rett i munnen, for det er ikke bare å ta med seg en stein til peishylla.

Her er det fryktelig mange lover og regler som de spesielt interesserte kan lese mer om. Hovedpoenget er at løse små steiner og mineraler kan man få lov til å ta med til steinsamlingen. Det er lov å prøve lykken med gullvasking, men finner man gullforekomster, tilhører de staten eller grunneieren.

Elin Hansson og Asle Hella En høst full av høsting jakt av elg, hjort, rådyr, rype, rein

12%

selvplukk av frukt, bær, poteter, grønnsaker

20% 21%

soppsanking fisking, krepsing, skjellsanking

33%

dyrking av egne urter (vinduskarm, kjøkkenbenk og -hage

45%

innhøsting av frukt, bær, grønnsaker fra egn eller andres hage

51%

bærplukking

52%

mottatt/gitt bort matvarer (bær, jaktutbytte, hjemmelaget syltetøy

55% 0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

21

1

Les og skriv!

Etter lesing 2. Handlet teksten om det du trodde, det teorien din sa den skulle handle om? Hvis ikke, hvor i teksten var du da du skjønte at du tok feil? Lagde du en ny teori da – og hva handlet den om?

3. Hva skal til for at det er ulovlig å plukke multer på ei myr i Nordland og Troms? Forklar.

4. Når gjelder ikke den frie ferdselsretten, ifølge artikkelen?

5. Hvorfor fikk en mann bot i 2011, selv om han teltet på offentlig grunn i et område eid av Statskog?

6. Hva står det i teksten om telting på steder i skogen der dyr beiter?

7. Hvilket utsagn om gull, fossiler og mineraler stemmer med artikkelen: a) Gullvasking er bare lov om det er avtalt på forhånd. b) Om du finner gull i ei elv, må du gi det til den som eier grunnen. c) Små gullsteiner må alltid legges tilbake der du fant dem. d) Det er ikke lov for andre enn grunneieren å lete etter fossiler.

8. Velg ett av de fire punktene i artikkelen, og oppsummer innholdet ved å formulere to regler.

9. Hvilken type høsting oppgir flest å ha deltatt på, ifølge figuren? Enn færrest?

22

Les og skriv!

1

Inspirasjon til å skrive I skriveløypa er det fem skrivefaser, og i hver av fasene får du tips om ulike skrivestrategier som kan gjøre skrivingen lettere og tekstene dine bedre. Men hva kan du gjøre for å få ideer og for å bli topp motivert for å skrive? Her skal du få møte flere forfattere som forteller hva de blir inspirert av.

Tania Kjeldset om skriveinspirasjon Inspirasjon er det som gir deg lyst til å skape noe selv. Det kan være så mye som inspirerer. En film, et avisinnlegg, en prestasjon på idrettsbanen. Første gangen du så noen spille stortromme i musikkorpset. Kanskje det fikk deg til å ønske å spille et instrument selv? Eller første gang du leste en historie som gjorde inntrykk på deg. Da tenkte du kanskje at du også ville skrive like gode historier?

Jeg sitter aldri og venter på inspirasjon. Inspirasjonen finner jeg i meg selv og rundt meg. Det som gir meg ideer, finner jeg i hverdagen min, når jeg beveger meg ute blant andre mennesker. En overskrift i avisen kan inspirere meg. En kontaktannonse. En sang. En kunstutstilling. Lista er lang.

For et par uker siden fant jeg den gamle dagboken min fra ungdomsskolen. Der sto det mye rart som fikk meg til å rødme.

Minner kan også inspirere. Gamle brev og dagbøker. Kanskje kan jeg bruke noe av det i en historie?

Det som kanskje inspirerer meg aller mest, er å gå i skogen langs Lysakerelva, året rundt. Mens jeg opplever at vinter blir til vår og sommer til høst, dukker det opp mange ideer, og jeg har lange samtaler med meg selv. I sånne øyeblikk tenker jeg at jeg har verdens beste jobb.

Hva blir du inspirert av?

Tania Kjeldset (født i 1960) er forfatter og illustratør. Hun har gitt ut flere romaner og noveller for barn og ungdom, blant annet Juli (2009), som du kan lese utdrag fra på neste side.

Tania Kjeldset arbeider ofte som skrivelærer i skolen og underviser ved skrivekunstlinjen på Nansenskolen på Lillehammer.

Tania Kjeldset 23

1

Les og skriv!

Oppgaver om skriveinspirasjon 1. Forfatteren og illustratøren Tania Kjeldset skriver at hun aldri sitter og venter på inspirasjon. Hva inspirerer henne?

2. Hva inspirerer deg? Skriv en kort tekst der du reflekterer over spørsmålet.

Fra Juli av Tania Kjeldset

Portrettet Elin setter seg på senga og åpner den brune konvolutten.

Drar ut et papir. Det er en tegning. Portrettet som Kato laget av henne da de var på Munkholmen. Hun sitter lenge med tegningen i fanget. Han har virkelig klart det: å fange inn det spesielle lyset på holmen. Det speiler seg i øynene og i de lyse feltene langs neseryggen, under kinnbeina og haken. Den store skyggen som går langs den ene delen av ansiktet. Et bilde i lys og skygge. Hun liker det. Hun vil ikke ha noe annet ansikt.

Det er sånn han har sett henne. Nederst på arket har han skrevet: Elin. Juli. Ikke noe annet. Ikke årstall eller dato. Hun snur tegningen. Det står bare to ord der også. På baksiden.

Unnskyld Elin.

Tania Kjeldset

Oppgaver til Portrettet 1. Hva tror du har skjedd med Elin og Kato? Skriv en kort tekst, og lag en illustrasjon.

2. I teksten får Elin et portrett av seg selv. Hvorfor er hun så fornøyd med portrettet Kato har lagd til henne?

24

Les og skriv!

1

Andreas Wahl om å skrive saktekster Finne-på-bøker – det er det en jeg kjenner kaller bøker der forfatteren har funnet på historien selv. Når jeg skriver saktekster, kan jeg bestemme hvordan jeg vil fortelle, men det jeg forteller om må være sant.

Hver uke svarer jeg på spørsmål i Aftenposten Junior. Det er barn som sender inn spørsmålene, og det er barn som leser avisa. Det tenker jeg på når jeg skriver.

Jeg digger å skrive for barn. Unge mennesker er nysgjerrige og åpne for å lære nye, spennende ting. Men de har ikke like lang trening med å lese som voksne har, så jeg prøver å skrive tekster som er lette å lese. Jeg prøver å ikke lage for lange setninger, ikke bruke for vanskelige ord, og å skrive om ting som barn bryr seg om.

Det med vanskelige ord tenker jeg mye på. For hvis vi aldri leser nye og vanskelige ord, lærer vi dem jo heller aldri. Så de viktigste nye ordene får være med i teksten, men da forklarer jeg alltid hva de betyr. For det er jo egentlig litt gøy å lære seg litt vanskelige og lange ord, som for eksempel antibiotikaresistens.

Når jeg skriver, pleier jeg å se for meg en som leser teksten min. Når jeg skriver tekster til Aftenposten Junior, ser jeg for meg en jente jeg kjenner som er 10 år gammel, og at hun leser teksten min høyt. Når jeg skriver for voksne, ser jeg for meg at det er en voksen som leser den.

Andreas Wahl (født i 1983) har i flere år jobbet med å formidle naturfaglige emner for barn og ungdom. Han er utdannet fysiker.

Wahl holder foredrag, deltar i tv-programmer, skriver artikler, bøker og lærebøker.

Andreas Wahl

25

1

Les og skriv!

Oppgaver til teksten 1. Andreas Wahl skriver først og fremst saktekster.

Hvilket navn bruker han om skjønnlitteratur, og hva mener han er forskjellen mellom skjønnlitteratur og saktekster?

2. Hva syns han om å skrive for barn, og hva gjør han for at barn skal forstå det han skriver?

3. Bruk lesestrategier og finn ut hva antibiotikaresistens betyr. Forklar det på en slik måte at en som er yngre enn deg vil forstå det.

4. Andreas Wahl skriver at han pleier å se for seg en konkret person som leser teksten hans. Hva syns du om denne strategien? Hvem så du for deg da du forklarte ordet i forrige oppgave?

5. Andreas Wahl forteller at tekstene han skriver for avisa, starter med en bestemt skriveinspirasjon. Hva er det som bestemmer hva han skriver om hver uke?

6. Sammenlikn det Tania Kjeldset og Andreas Wahl skriver om det å skrive. Hva er likt, og hva er ulikt?

Bla i tekstboka og finn eksempler på forskjellige typer tekster.

26

Husker du dette?

Saktekster er tekster som handler om noe som virkelig fins, eller som virkelig har hendt. Eksempler på saktekster er avisartikler, blogginnlegg, fagtekster, leserinnlegg, tabeller og oppskrifter.

Skjønnlitterære tekster er tekster der forfatteren kan dikte fritt. Dikt, eventyr, fortellinger og romaner er eksempler på skjønnlitterære teksttyper.

1

Les og skriv!

Forfatter Lars Mæhle svarer Barne- og ungdomsbokforfatteren Lars Mæhle blir ofte kontaktet av skoleelever som vil skrive oppgaver om ham. I bloggen sin svarer han på noen av de spørsmålene han ofte får.

Korleis er det å jobbe som forfattar?

Eg likar å skrive. Derfor er forfattarlivet topp for meg. Men det er hardt arbeid, frå ni til fem kvar dag. Om føremiddagen skriv eg gjerne. Etter lunsj brukar eg ofte å lese over dei tinga eg har skrive.

Ein forfattar sit mykje for deg sjølv og jobbar. Tidvis er det litt einsamt. Men det er sosialt òg, på andre måtar. Du reiser ein del, besøker skolar, litteraturfestivalar og andre boktilstelningar. Du har òg møte med redaktøren din på forlaget, kanskje nokon i sals- eller marknadsavdelinga òg.

Forfattarar får også gått på festivitas og arrangement der dei møter andre forfattarar. (Og berre så det er sagt: Barne- og ungdomsbokforfattarar er veldig hyggelege! ☺) Kva inspirerer deg som forfattar?

Dette er eit utruleg vanskeleg spørsmål. Men ein ting kan eg seie: Eg har alltid ein «bank» med idear, og noterer idear fortløpande. Har eg ikkje ein idé eller to som ventar på meg, får eg panikk. Men i motsetnad til det mange trur, kan ein jobbe ganske målretta med fantasi og idear. Ein forfattar kan ikkje sitje stille og vente på inspirasjonen. Da gror det fort mose på deg.

Ein muleg måte å jobbe på, er å lage kreative rammer for eit prosjekt. Da eg skulle skrive Korea. Noveller om kjærleik (2010), sette eg meg følgjande rammer: Boka skulle ha sju noveller. Dei seks første skulle vere korte. Den siste skulle vere like lang som dei seks første – og karakterar frå dei seks første skulle gå igjen i denne. Elles: Alle novellene skulle, på ulike måtar, handle om kjærleik. Alle skulle føregå på heimplassen min, Sunndal.

Straks eg hadde laga denne ramma, begynte historier og

Fra larsmahle.no

Før lesing 1. Hva vet du fra før om forfatteryrket?

Hvordan tror du forfattere jobber? Lag et VL-skjema der du i den første kolonnen skriver ned det du VET fra før. Etter du har lest, skal du fylle ut LÆRTkolonnen.

motsetnad – motsetning la det gro mose på noe piple – sive, tyte t.d. – til dømes, for eksempel Mange bekker små gjør en stor å (elv)

27

1

Les og skriv!

Lars Mæhle (født i 1971) kommer fra Sunndalsøra på Nordmøre. Han har skrevet mange bøker for barn og unge, og fikk sitt store gjennombrudd med fantasyromanen Landet under isen i 2009. Mæhle debuterte med ungdomsromanen Keeperen til Tunisia i 2002. Filmen Keeper’n til Liverpool fra 2010 er basert på denne boka.

Lars Mæhle skriver både på nynorsk og på bokmål.

karakterar å piple fram. Det var merkeleg, men slik var det.

Rammer kan faktisk slik utløyse ein kreativ prosess, og tankar om kva som kan til slutt bli ei god historie.

Andre gongar kan eg ta utgangspunkt i ein god tittel. Og så forsøker eg å finne gode historier som kan springe ut frå ein slik tittel. Atter andre gongar kan ein overhøre ein pussig samtale på t-banen, eller oppleve noko som kanskje passar i ei historie.

Eller som t.d. kan vere starten på ein karakter som eg kan bruke i ei historie.

I tillegg trur eg dei fleste forfattarar trekker vekslar på ting frå sine eigne liv, ikkje minst hendingar frå barndommen og ungdommen. Eg har sjølv skrive mykje om det å vere ung.

Ungdommen var ei utruleg intens tid. Kjensler eksploderte.

Hormonar raste. Og eg hugsar t.d. kor forpint blyg eg var.

Herreminhatt. Men å prøve å hente ut noko der; hendingar du hugsar, ting som har verka sterkt på deg – og så prøve å skrive gjenkjennande om det. Det kan vere ein muleg veg til ei god bok.

For slik er det: Ting som verkar sterkt på deg sjølv, verkar gjerne også sterkt på andre. Også dei som les historia di.

Kan ein lære seg å skrive?

Ja. Lars Mæhle Bare begynn å skrive, uansett. Vannet renner ikke før krana er skrudd på.

Louis l'Amour

28

Les og skriv!

1

Etter lesing 2. Gjør ferdig VL-skjemaet ditt. Stemte det du visste om forfatteryrket fra før med det Lars Mæhle fortalte fra sin jobb?

3. Lars Mæhle deler arbeidsdagen sin i to. Hvilke to faser av skriveløypa deler Lars Mæhle dagen sin inn etter?

4. Syns Lars Mæhle at det er ensomt å være forfatter?

Hvorfor / hvorfor ikke?

5. Lars Mæhle nevner mange «kollegaer» som han møter i forbindelse med jobben sin. Vet du hva en redaktør er? Finn ut hva redaktører hjelper forfattere med.

6. Skriver Lars Mæhle ofte om sitt eget liv? Vis til teksten og begrunn svaret ditt.

7. Hva sier Lars Mæhle om hvor ideene til historiene kommer fra?

8. Hvilke tips gir Lars Mæhle til hvordan man kan videreutvikle ideene sine? Skriv dem ned. Kanskje du kan få bruk for dem når du selv skal skrive?

9. Besøk hjemmesiden til Lars Mæhle og finn flere bøker han har skrevet. Les bokpresentasjonene, og finn ut hva temaet for tre av bøkene er.

29

1

Les og skriv!

Portretter og intervjuer Mange journalister drømmer om å få skrive portrettintervjuer, for da kan de bruke god tid på teksten og bli godt kjent med den de intervjuer. Her finner du portretter og intervjuer som du kan la deg inspirere av når du skal skrive et portrettintervju selv.

Fra Aftenposten, 25. november 2015

korrespondent – en journalist som dekker saker fra et annet sted for oppdragsgiveren sin

Rakk bare ett eneste spørsmål Det er ikke alltid det er så lett for journalister å få snakket med de mest kjente politikerne. Det beste hadde vært å få sette seg ned på tomannshånd for et lengre intervju, men da ville ikke politikerne hatt tid til å noe annet enn å bli intervjuet! Som oftest er det mange journalister som prøver å spørre samtidig, og pressemøtene er veldig korte. Hvis man får litt mer tid til å snakke med en politiker, gjelder det å stille virkelig gode spørsmål. Aftenpostenjournalist Kristoffer Rønneberg har fortalt om sitt pinligste øyeblikk som korrespondent i USA. Det var da han skulle intervjue utenriksminister Hillary Clinton: «Jeg hadde meldt meg på en stor tilstelning i New York der hun skulle delta. Mot slutten av kvelden gjettet jeg at hun kom til å forlate lokalet via bakdøren og stilte meg opp der, som eneste journalist. Jeg gjettet riktig. Da hun kom gående, rakte jeg hånden frem og sa: Madam Secretary, do you have time for one question? Hun så på meg og svarte: Sorry, darling. Not tonight. Jeg fikk stilt et spørsmål, jeg fikk et svar, men spørsmålet mitt var helt ubrukelig. Jeg fikk en nyttig påminnelse om at det av til er lurt å gå rett på sak!»

30

Les og skriv!

1

Oppgaver til teksten 1. Hva sa korrespondent Kristoffer Rønneberg og Hillary Clinton til hverandre? Skriv en norsk oversettelse av den korte samtalen.

2. Hvorfor omtaler journalisten dette som «sitt pinligste øyeblikket som korrespondent i USA», tror du?

3. Hva syns du journalisten burde ha sagt og gjort?

4. En kollega sier til Rønneberg: «Nå kan du se at spørsmålet ditt ikke var helt ubrukelig likevel. Det ble bare en helt annen sak!» Hva kan hun ha ment med det?

5. Hvilken kjent person kunne du tenke deg å intervjue?

Hvis du fikk mulighet til å stille denne personen ett eneste spørsmål: Hva ville du ha spurt om? Begrunn svaret ditt.

31

1

Les og skriv!

Fra Aftenposten junior, 21.–27. januar 2014

Pingla som ble helt – intervju med Jeff Kinney Amerikanske Jeff Kinney skriver og tegner bøkene om pingla Greg. Når han mangler ideer til nye bøker, gjemmer han hodet under et pledd.

Tekst: Hanne Marie Maugesten

Før lesing 1. Bruk OBI for å få oversikt over teksten. Lag en teori om hva du tror dette intervjuet vil handle om.

32

lekser. Dessuten tror jeg at de kjenner seg igjen i Greg.

Hovedpersonene i barnebøker likner ofte på små voksne. De oppfører seg ikke slik virkelige barn gjør. Greg har mange feil.

Han er ingen helt. Når barn leser bøker som får dem til å le, vil det oppmuntre dem til å Populære bøker lese videre, sier Kinney.

– Er du inspirert av Forfatteren av bøkene heter din egen barndom når du Jeff Kinney (42). skriver?

Det er over 20 år siden han – Da jeg lagde figuren Greg, fikk ideen om å skrive og tegne forsøkte jeg å lage en figur som en bok om pingla Greg, men det tok mange år før han torde var litt lik meg selv.

– Var du selv en pingle? å vise det han hadde skrevet Kinney ler. og tegnet til noen. Men nå – Jeg var nok et vanlig barn er bøkene om Greg de mest populære barnebøkene i verden med noen veldig pinglete siden bøkene om Harry Potter. øyeblikk. For eksempel pleide jeg, akkurat som – Hvorfor tror du barn Greg, å gjemme meg for liker bøkene dine så godt? svømmetreneren i garderoben, – Jeg tror de liker forteller han. tegningene og humoren. Når de åpner bøkene mine, ser det gøy ut. Det ser ikke ut som Hovedpersonen i En pingles dagbok heter Greg. Han skriver dagbok om venner, kviser, jenter, irriterende foreldre og brødre. Hans store drøm er å bli populær, men veien dit er ikke enkel, spesielt ikke når man er en pingle.

Les og skriv!

Brev fra barn

Den populære forfatteren får massevis av brev og e-poster fra barn som har lest bøkene hans.

Han innrømmer at han ennå ikke har fått tid til å svare på alle.

– De fleste skriver at de liker bøkene mine, og så lurer de på hvilken farge omslaget på den nye boken vil få. Ett barn fortalte at en av foreldrene hennes jobbet med å selge fly, og lurte på om jeg ville være med på en tur, sier Kinney.

1

FAKTA OM JEFF KINNEY

Amerikansk forfatter av serien En pingles dagbok (Diary of a Wimpy Kid) Jobber også som produsent og spillutvikler i poptropica.com Time Magazine har kåret ham til en av de 100 mest innflytelsesrike personene i verden, for sin innsats for å gjøre lese-vegrere til bokelskere.

Idé-tørke

Det hender Kinney sitter i sofaen i timevis med et pledd over hodet uten å komme på en eneste idé å skrive om.

– Men til slutt kommer jeg alltid opp med akkurat nok til å skrive en bok.

– Hvorfor er Pingledagbøkene viktige for deg?

Han tenker seg om litt.

– Det jeg vil med disse bøkene, er å bringe litt mer latter inn i verden!

33

1

Les og skriv!

Fra En pingles dagbok av Jeff Kinney

34

En tirsdag i september

Les og skriv!

1

Hva betyr uttrykket ĂĽ fĂĽ kred for noe?

35

1

Les og skriv!

Etter lesing 2. Hva vil Jeff Kinney med Pingle-dagbøkene?

3. Hvorfor tror du Pingle-dagbøkene har blitt så populære? Les utdraget og begrunn svaret ditt.

4. Hva sier Jeff Kinney selv om mulige grunner til at bøkene hans er så populære? Er du enig med ham?

5. Skriver Jeff Kinney om sitt eget liv i Pingledagbøkene? Begrunn svaret og vis til det han sier i intervjuet.

6. Hvorfor er det vanskeligere å få oppmerksomhet fra jentene på ungdomsskolen, ifølge Pingla?

7. Hva sa Bryce Anderson om jenter på barneskolen?

Hva sa Pingla?

8. Hvordan snakker teksten og bildene sammen i Pinglebøkene? Lag en setning der du beskriver dette med utgangspunkt i utdraget.

9. Hva mener Pingla med at det han sier «går inn det ene øret og ut det andre»? Hva viser bildet som hører til?

36

Les og skriv!

Rosas buss Ben blir tatt med på tur av bestefar, som har noe viktig å fortelle ham. På Henry Ford-museet i Detroit i USA står det en gammel buss, og i bussen er det et sete som minner Bens bestefar om en gammel historie. På det setet satt den modige Rosa Parks, en farget dame som nektet å reise seg for å gi plass til en lyshudet amerikaner, selv om raselovene krevde det. Med tårer i øynene forteller bestefar historien han vet alt om, for han var på bussen selv.

– Det var den 1. desember i 1955, og liksom andre kveldar tok eg bussen heim etter arbeid. Seta lengst framme var reserverte for dei kvite, men på dei andre kunne også vi sitje, så sant det ikkje var nokon kvite som stod. Det var kaldt den kvelden, og eg var trøytt. Då eg steig på bussen, var det heldigvis enno ledige plassar, så eg fekk setje meg.

Nokre stoppestader seinare steig Rosa inn på bussen.

Ho var 42 år, brukte briller og førte seg på ein fin og verdig måte. Ho var ei av dei mange farga kvinnene som bussa heim frå arbeidet sitt i det store magasinet. Ho var syerske.

Ho sette seg ved sida av meg. Det var andre svarte som stod, men alle dei kvite hadde fått sitjeplass. På neste stoppestad kom det på fire personar med hud så kvit som mjøl. Straks brølte sjåføren at folk måtte reise seg og gi plass til dei kvite.

Eg lystra, og det same gjorde to svarte kvinner. Det mangla ein plass til den fjerde kvite, men Rosa rørte seg ikkje. Sjåføren såg det og brølte på nytt frå førarsetet.

«Alle negrar må reise seg og gi plass til dei kvite. Du der, stå opp og gi herren sitjeplass!»

Akkurat då og der hende det noko utruleg, noko så ufatteleg at det endra alt, og gjorde dagane deretter heilt annleis enn alle andre dagar inntil då: Rosa vart sitjande urørleg på plassen sin.

Sjåføren svinga inn til fortauet og stansa bussen. Illsint reiste han seg og gjekk bak til Rosa. «Kva er dette? Er du døv

1

Fra Rosas buss av Fabrizio Silei

Før lesing 1. Bruk OBI for å få oversikt over tekstene om Rosa Parks.

37

1

Les og skriv!

i tillegg til at du er neger? Ser du ikkje at det er ein herre her som står?»

Eg såg bekymra på denne kvinna som eg ikkje kjende: «Frue, De bør reise Dykk, elles endar dette gale.»

Ho sette auga i meg, og blikket hennar trengde inn i det svarte djupet i auga mine og såg redsla mi. Eg sa ikkje meir, og ikkje ho heller.

Denne spinkle og bestemte kvinna berre såg på meg til eg kjende meg mindre enn ingenting.

Auga til bestefar er blitt blanke, sørgmodige. Han tek handa til guten, klemmer henne hardt og held fram: – Ikkje eitt ord. Berre dette blikket fylt av angst. Sjåføren i uniforma si, med nybarbert hals og sveitteflekkar under armane, stilte seg opp framfor henne i heile sitt velde: «Reis deg! Gi plassen til herren her!» befalte han henne.

«Nei,» sa kvinna roleg og klart, og såg han beint inn i auga.

Fabrizio Silei

38

Les og skriv!

1

HVEM VAR ROSA PARKS?

Rosa Louise Parks (født 4. februar 1913, død 24. oktober 2005) var en afroamerikansk syerske som tildeles noe av æren for protestene mot raseskillet i USA på 1950- og 1960-tallet.

1. desember 1955, i Montgomery i Alabama, nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av buss nr.

2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Hun var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Rosa Parks ble arrestert, dømt og fengslet.

Kvelden etter samlet 50 fargede ledere seg for å diskutere hvordan de skulle reagere på at Rosa Parks var arrestert. De kjempet for fargedes borgerrettigheter. Møtet ble ledet av Martin Luther King jr. De bestemte seg for å oppfordre hele det fargede miljøet til å boikotte bussene. Boikotten var vellykket og varte i 381 dager, fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at mange busser ble stående parkert, inntil lovene som tillot et skille mellom svarte og hvite på busser ble opphevet. Rosa Parks busstur var med på å sette i gang flere protester mot raseskillet, og mange ble inspirert av Rosas mot.

USAs høyesterett kom i 1956 frem til at segregering på offentlige kommunikasjonsmidler var grunnlovsstridig.

Rosa Parks fikk både Kongressens gullmedalje og Presidentens frihetsmedalje for sin protest, og begge er blant de høyeste utmerkelsene man kan få i USA.

afroamerikansk – en svart amerikaner syerske –en som lever av å sy klær annenrangs – nummer to borgerrettighet – rettighet som borgere har, for eksempel stemmerett boikott – nekt segregering – skille

Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Rosa_Parks http://www.democracynow.org/2013/2/4/on_rosa_parks_100th_ birthday_recalling

39

1

Les og skriv!

Oppgaver til tekstene om Rosa Parks 2. Hvorfor tror du Bens bestefar sier at det som skjedde på bussen forandret alt?

3. Hvordan beskrives blikket til Rosa Parks i teksten?

Hvordan tror du hun følte seg? Enn bestefaren og bussjåføren?

4. Bruk lesestrategier for vanskelige ord når du leser faktaboksen. Sett opp en liste over disse ordene og hva de betyr: afroamerikansk, motivet, borgerrettigheter, boikott, raseskille, segregering, offentlige kommunikasjonsmidler, grunnlovsstridig, utmerkelse.

5. Finn ut hva ordet pioner betyr. Hvordan kan innholdet i faktaboksen brukes til å begrunne at Rosa Parks var en pioner?

6. Hvorfor kan vi si at Rosa Parks måte å protestere på er fredelig? Hvilke liknende måter å si fra på har dere hørt om? Skriv en liste over fredelige måter å protestere på.

7. Lag et rollespill der dere spiller scenen på bussen.

I tillegg til Rosa Parks, Bens bestefar, bussjåføren og den hvite passasjeren som ikke hadde sete, kan dere ha med så mange passasjerer som passer. Skriv dialog og framfør.

8. Tenk deg at du gikk på sjette trinn i Montgomery i 1955 og leste om bussturen med Rosa Parks i avisa dagen etterpå. Skriv et kort brev til borgermesteren i Montgomery der du protesterer mot at Rosa Parks ble arrestert.

40

Les og skriv!

Spaserturen på savannen Jeg har et fotografi av erkebiskop Desmond Tutu som er tatt for noen år siden. Jeg arbeidet med en film om ham til markeringen av 75-årsdagen hans. På bildet spaserer Tutu og jeg over en lysning på savannen. Han har hektet armen sin i min for å få støtte på den ujevne marken. Vi prater vennskapelig. Vi ser ut som gamle venner, men som du snart vil forstå, så stemmer ikke det helt.

Da Tutu ble utnevnt til erkebiskop i Cape Town tidlig på 80-tallet, brøt han loven bare ved å flytte inn i bispeboligen.

Den lå i en forstad som var reservert for bare hvite. Apartheidregjeringen ba ham søke om å bli erklært som «æreshvit», slik det var mulig etter loven. Han takket nei.

Jeg så ham første gang i St. Pauls katedral i London i 1984, da han talte til en forsamling på minst 2000 mennesker. «Jeg møtte en gammel dame i en skog nord i California», sa han. «Hun fortalte meg at hun tok meg med i sin daglige morgenbønn. Jeg blir bedt for i skogene i Nord-California! Hva har Pieter Botha å stille opp mot det?»

Dette var Tutus visjon: At han kunne samle all godheten i verden og sende den ut i kamp mot urettferdighet.

Jeg har intervjuet ham mange ganger siden da. «La oss be sammen en liten stund før du skrur på kameraet.» Han sier det hver gang. Denne mest politiske av alle prester vil at du skal vite at det viktigste i livet hans er det åndelige.

Sist jeg så ham var i Edinburgh da han talte til årsmøtet i den skotske kirken. Kirken var det året delt i spørsmålet om en homofil mann kunne bli prest. «Jeg har bekjempet diskriminering hele mitt liv», sa han til meg. «Det er veldig enkelt. Mot de menneskelige egenskapene vi ikke selv har valgt – hudfarge, kjønn, seksuell legning – ingen diskriminering.»

Fra forsamlingens prekestol fløy talen hans høyt. «Vi er alle skapt i Guds bilde. Alle. Alle! Alle! Svarte og hvite og gule og brune og rosa! Afrikanere og europeere og asiater. Menn og

1

Fra The Guardian, 11. oktober 2015

Før lesing 1. Bruk OBI for å få oversikt over tekstene om Desmond Tutu.

savanne – åpent landskap med høyt gress og spredte trær i tropiske strøk erkebiskop – den høyeste prestestillingen i kirken forstad – bydel som ligger utenfor byen Pieter Botha – statsminister under apartheid-regimet i Sør-Afrika på 1970- og 80-tallet diskriminering – forskjellsbehandling

41

1

Les og skriv!

Hva tror du journalisten mener med «et godt grep, den lille dolken ‘såkalte’»?

kvinner og barn. Lesbiske og homofile og såkalte streite. Alle.

Alle! Alle!» Et godt grep, den lille dolken «såkalte».

Jeg møtte ham igjen til frokost neste dag. «Vet du, biskop Tutu», sa jeg, «jeg har intervjuet deg mange ganger i årenes løp, men du husker meg aldri!»

Han kastet hodet bakover og lo sin fantastisk smittende latter. Og så, med perfekt timing, stoppet han å le, så meg rett inn i øynene og sa: «Nei. Du har rett. Jeg gjør aldri det!»

Jeg gjemmer likevel det fotografiet som en skatt, med oss to spaserende over lysningen på savannen.

Alan Little

FAKTA OM DESMOND TUTU:

Navn: Desmond Mpilo Tutu Født: 7. oktober 1931 Den første svarte erkebiskopen i Sør-Afrikas anglikanske kirke.

Aktivist som kjempet mot apartheid-regimet. Tida 1948–1994 i sørafrikansk historie kalles apartheid-tida.

Det innebar at de ulike folkegruppene ble holdt adskilt.

Bare de hvite innbyggerne hadde stemmerett, rett til skolegang og til å bevege seg fritt omkring. Fargede (av blandet avstamning), indere og svarte måtte følge andre regler. Biskop Tutu kjempet en fredelig kamp mot apartheid-regimet med fire mål: Like rettigheter for alle Avviklingen av passlovene: Passene var dokumenter som kun svarte, fargede og indere måtte gå med.

42

Les og skriv!

1

Et felles, nasjonalt undervisningssystem Stopp i all tvangsforflytning av svarte til reservater Tutu fikk Nobels fredspris i 1984 for sin fredelige motstand mot apartheid og for forsoning. Da apartheid-regimet ble avviklet i 1993–94, ble alle de fire målene nådd.

Da Nelson Mandela ble den første svarte presidenten i det frie Sør-Afrika i 1994, utnevnte han Desmond Tutu til Leder for Kommisjonen for sannhet og forsoning.

Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Desmond_Tutu http://www.bbc.com/news/world-africa-10725711

Sagt om Tutu Da erkebiskop Desmond Tutu pensjonerte seg i en alder av 79 år, sa han at han ville bruke mer tid på familien og på å se på cricketkamper. Her er flere historier der folk forteller om den gangen de møtte ham.

Ekspert på tilgivelse

Da jeg studerte, skrev jeg en oppgave om tilgivelse i politikk, og siden jeg var i Sør-Afrika, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne kontakte en ekspert på området.

Erkebiskop Tutu inviterte meg på en morgenmesse i en liten kirke, og han visste navnet på alle som var der. Han husket til og med at en av dem hadde bursdag, og sang bursdagssangen for ham.

Og som han er kjent for, så ropte han «Jippi» etter å ha lest dagens tekst.

Han ville ha det hyggelig – ikke bli intervjuet – så han inviterte meg på frokost i stedet. Vi snakket om den store nesa hans, og at en av vennene hans som var plastisk kirurg, maste

plastisk kirurg – lege som har spesialisert seg på å reparere synlige skader eller forandre utseendet til folk

43

1

Les og skriv!

forsoning – å gjenopprette et godt og harmonisk forhold etter et brudd entusiasme – begeistring, iver, glød

om å få lov til å fikse på den. Han fortalte at han fikk kjeft av legen sin fordi han spiste for mye god mat, om å være Arsenalfan og hva han syntes om treneren (med ord jeg aldri hadde trodd jeg skulle få høre fra en fredens og kjærlighetens mann).

Og han ga meg e-postadressen sin og ba meg sende ham spørsmål. Og tro du meg – han er rask til å svare! Jeg sendte ham mange meldinger i løpet av studiet, og uansett hvor travel han var, så sendte han alltid svært gode og hjelpsomme svar i løpet av et par timer.

Alle vet at han er en stor mann, at han er inspirerende, og alle har hørt om det store arbeidet han har gjort for fred og forsoning. Vi er vant til å se ham sammen med verdensledere i viktige samtaler, men det ikke så mange vet, er at han med glede setter av tid til hvem som helst som trenger hans hjelp.

Lara, Cape Town, Sør-Afrika Dansebiskopen

Jeg møtte erkebiskop Tutu under en kortur til Sør-Afrika. Han hadde akkurat gjort seg ferdig med et radiointervju da han kom og ga oss alle high five!

Da sang vi litt for ham, og han begynte å danse. Det var tydelig at han koste seg, og vi forsto plutselig hvorfor denne lille mannen har vært inspirerende for millioner av mennesker.

Entusiasmen hans er helt fantastisk!

James Chichester, Storbritannia 44

Les og skriv!

1

Oppgaver til tekstene om Desmond Tutu 2. Apartheid-regjeringen foreslo at Desmond Tutu skulle søke om å bli «æreshvit». Hva kan det bety? Finn ut mer om apartheid-regimet i Sør-Afrika.

3. Hva var Desmond Tutus visjon, ifølge teksten «Spaserturen på savannen»?

4. Hva mener journalisten som intervjuet Tutu, Allan Little, med den siste setningen: «Jeg gjemmer likevel det fotografiet som en skatt, med oss to spaserende over lysningen på savannen»?

5. Hvilke av påstandene under stemmer med det du har lest? a) Desmond Tutu var den andre svarte erkebiskopen i Sør-Afrika. b) Tutus tilhengere brukte våpen for å slåss for frihet. c) Tutu fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for forsoning. d) Desmond Tutu var den første svarte presidenten i Sør-Afrika. e) Apartheid-regimet varte fra 1948 til 1994.

6. Se på de fire tekstene om Desmond Tutu. Finn beskrivende ord som blir brukt om ham – og legg til tre ord til som beskriver ditt eget inntrykk av ham. Du kan ta utgangspunkt i bildene også.

7. Skriv en kort tekst om et personlig møte med en person som har betydd mye for deg eller gjort sterkt inntrykk på deg.

8. Tenk deg at noen skulle skrive en slik tekst om en gang de møtte deg. Hva skulle du ønske personen skrev om deg?

45

1

Les og skriv!

Fra Din guide til Ungdoms-OL, 12.–16. februar 2016

Før lesing 1. Bruk OBI for å få oversikt over teksten.

2. Lag en teori om hva «verdenserobrer» i overskriften kan bety.

Fra skoletaper til verdenserobrer En ny kjempebølge kommer. Adrenalinet pumper og skuta begynner å klatre. Vinden er bitende kald, men Samuel Massie er årvåken og konsentrert, til tross for lite søvn. Han trekker pusten. Nok en gang blir seilbåten en undervannsbåt. Det stormer i Sørishavet og Samuel står alene til rors med vann i ansiktet og kjenner på ansvaret. Fire sjøulker ligger og sover under dekk, vel vitende om at de har lagt livene sine i hendene til den 18 år gamle bergenseren som strøk på skolen og ble stemplet med konsentrasjonsvansker.

– Det er en helt vanvittig opplevelse når sinnssykt store bølger skyller over deg. Du merker at du lever. Alle nervene i kroppen spenner seg og du innser hvor skjørt livet faktisk er, sier Samuel Massie.

Fem år har gått siden ekspedisjonen til Antarktis. Samuel har rukket å bli 23 år, gi ut bok om sine egne opplevelser og medvirke i en rekke tv-serier. Han har holdt over 300 foredrag og inspirert unge under Ungdoms-OL. Han har erobret motpolen til Sydpolen, nemlig Skal vi Danse, hvor han sikret seg en tredjeplass og kunne avsløre at han har så store frostskader i beina etter ekspedisjonen at han ikke kjenner at han tråkker ned på dansegulvet. Han har rukket å gifte seg, men har også opplevd å miste tre skipskamerater. Tre brødre.

Tente gnisten på folkehøgskole

årvåken – oppmerksom, en som følger nøye med være i komfortsonen – ha det behagelig, lettvint, uten store utfordringer

46

Samuel var 16 år da moren bestemte seg for å ta affære. Sønnen skulket skolen oftere enn han var der. Han eksperimenterte med dop og var likegyldig til det meste. Legene sa at han hadde konsentrasjonsvansker og dysleksi, mens Samuel selv var motivasjonsløs. Morens løsning var å sende ham til folkehøgskolen 69 grader nord i Malangen i Troms, med friluftsliv som spesialisering. Sønnen, som kun hadde vært til sjøs én gang og som mislikte naturen, fikk et brutalt møte med det hittil ukjente livet utenfor komfortsonen.

Les og skriv!

1

– Det var en episode hvor vi måtte slå leir og tenne bål i skogen på egen hånd. Det var bitende kaldt, rumpa mi var frosset fast i isen, og jeg hadde ikke fulgt med da en fyr prøvde å lære meg det noen uker tidligere, sier Massie.

Etter mye frustrasjon, kaving og tårer, og et bål som ikke ville tennes, bestemte han seg endelig for å ta ansvar for sitt eget liv.

Der, langt ute i skogen, kunne han ikke lenger snike seg unna og belage seg på at andre ville ordne opp. Når han til slutt klarte å få fyr, tente han også en gnist i seg selv.

– Det øyeblikket var vendepunktet i livet mitt. Jeg innså at jeg aldri hadde gitt hundre prosent for noe tidligere. Jeg hadde ikke vært på Berserk eller oppnådd noe av det andre jeg har gjort hvis det ikke var for det valget jeg tok ute i skogen den dagen, sier han.

Mistet tre skipskamerater

Etter oppholdet i nord fikk Samuel tilbud av seiler og lærer på folkehøgskolen, Jarle Andhøy, om å være med på ekspedisjon med Berserk til Antarktis. 22. februar 2011 skjer marerittet. Etter å ha kjempet seg gjennom storm, isfjell og kulde på vei til Sydpolen, blir det bestemt at Samuel og Jarle skal ta seg frem til polpunktet, mens de tre andre gutta om bord, Lennie, Robert og Gisle, blir igjen for å passe skuta. Elleve dager etter at gjengen skilte lag, går nødpeileren i båten av.

– Verden raste sammen da Berserk forliste. Jeg var 18 år og gikk fra å være udødelig til virkelig å møte døden. Man innser at livet ikke alltid varer til man er 90 år. Jeg opplevde en nærhet til døden, og en nærhet til livet, sier Samuel.

I sin egen bok Hold fast, beskriver han situasjonen når han står midt i Antarktis, i grusom kulde og innser alvoret: «De siste syv månedene fyker gjennom hodet mitt. Alt jeg har opplevd, alle opplevelsene jeg har hatt med gutta om bord i skuten. Vi har seilt innom stillehavsøyene og vært på eventyr, vi har kjempet oss til verdens sydligste og mest øde punkt sammen, i en seilbåt. Blod, svette og tårer har jeg delt med dem, og så skulle de 47

1

Les og skriv!

liksom være borte? Aldri se dem igjen?»

Medieoppmerksomheten da de to polfarerne kom tilbake til sivilisasjonen var enorm.

– Det var veldig spesielt å bli kjent etter forliset. Jeg hadde nok med mine egne følelser og klarte ikke takle all oppmerksomheten.

Jeg søkte meg vekk, det var en tøff opplevelse. Etter hvert som jeg har blitt tryggere på meg selv og fått det hele litt på avstand, har jeg sett at jeg kan bruke dette til å påvirke hvordan andre ser på verden, sier Samuel. […]

Eventyreren mener at dersom han, til tross for konsentrasjonsvansker, klarte å manøvrere en båt i verdens farligste farvann og skrive bok til tross for dysleksi, klarer alle det de har bestemt seg for. Det gjelder bare å tenne gnisten.

Nina Rundsveen

Etter lesing 3. Stemte teorien din om Samuel Massies verdenserobring? Skriv en setning som oppsummerer det du fikk vite i teksten om Samuels reiser.

4. Hva beskriver Samuel Massie som vendepunktet i sitt liv? Hva forsto han da?

5. I teksten står det at Samuel har «opplevd å miste tre skipskamerater. Tre brødre.» Hva skjedde med skipskameratene? Hvorfor beskriver han dem som brødre?

6. Hvordan bruker Samuel Massie sin egen historie til å påvirke andre?

7. Flere steder i intervjuet snakker Massie om å tenne en gnist. Hva tror du han mener med det?

48