Issuu

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

3 3

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for barnetrinnet.

BOK B

IDS ARBE

I dette verket legger vi vekt på arbeid med lesestrategier og metoder som veiledet lesing, samtidig som vi tar med skriving fra første stund.

•

Kaleido 3 Lese- og språkbok A og B

•

Kaleido 3 Arbeidsbok A og B

•

Kaleido LES (småbøker)

•

Kaleido 3 Lærerens bok

•

Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og lesetrening – lærerressurs med tavlebok, leselekser og

Kaleido 3 Arbeidsbok B

Kaleido 3 består av disse komponentene:

andre tilleggsressurser www.kaleido.cdu.no

Bokmål

I S B N 978-82-02-45969-7

ISBN 978-82-02-45969-7

Kaleido 3 Arbeidsbok B BOKMÅL Trykkfil.indd 1

788202 459697 www.cdu.no

Bokmål

19.10.15 09.48

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Arbeidsbok B Bokm책l

Forord Vi ønsker at Kaleido skal bidra til å skape trygge lese- og skrivestrategier, og samtidig skape engasjement, lese- og skriveglede. For å oppnå best mulig kvalitet på opplæringen anbefaler vi at arbeidsboka brukes i sammenheng med tilhørende kapittel i leseboka. I Kaleido 3 Arbeidsbok B fins

• oppgaver som trener leseforståelse

• oppgaver som trener spesifikke lesestrategier

• eksempeltekster og skriverammer for å planlegge egen tekst

• oppgaver hvor elevene skal øve på konkrete språklige emner

• andre språkstimulerende oppgaver og små skriveoppdrag

Oppgavene i arbeidsboka krever tydelig gjennomgang og veiledning fra læreren. Oppslagene om lesestrategi og eksempeltekst skiller seg fra de andre oppgavene i boka. Klassen bør ha jobbet med de aktuelle sidene i leseboka først. Det er også en fordel om lærer veileder underveis og modellerer oppgavene for klassen i tavleboka. Målet med oppgavene bør alltid være klart for eleven. Det er viktig at barna forstår hensikten med å skrive, og at de opplever å få uttrykke seg gjennom tekst. Selv om rettskrivingen ikke er helt på plass ennå, skal tredjeklassingen oppleve å formidle noe skriftlig. Lykke til! Hilsen forfatterne

Innhold En mer detaljert innholdsoversikt fins på side 142 og 143.

Les og skriv fortelling................................................................................................................... side 04 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Tekst og bilder.................................................................................................................................................side 28 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Finne viktige ord i teksten Lære om å bruke komma ved oppramsing Lære at ord som hører sammen, har et fellesord Skrive boktips

Før og nå.................................................................................................................................................................. side 100 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Bruke bilder og overskrifter for å forstå Jobbe med vokaler, konsonanter og alfabetet Variere setninger når du skriver Skrive en beskrivelse

Om gjenger, pyser og helter........................................................................................... side 76 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Hva vet du fra før? Lære om ord med -ing Lære om ord med -lig Skrive faktatekst

Eg, i og æ..................................................................................................................................................................... side 52 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Stille spørsmål til det du leser Lære å sette punktum, spørsmålstegn og utropstegn Lære om avsnitt Skrive fortelling med innledning, hoveddel og avslutning

Gjenfortelle tekst for å forstå bedre Lære om ord med kj-, ki- og kyTekster på svensk og dansk Skrive en fortelling

Snikk-snakk ....................................................................................................................................................... side 122 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Se over teksten før du leser Lære om ord med -rn, -rs og -rt Lånord fra andre språk Skrive regler for lek

Kapittel 7

Les og skriv fortelling Leseforståelse

Les teksten, og svar på spørsmålene.

Løven og reven En gammel løve orket ikke lenger jakte etter mat. Han la seg inne i en hule og lot som om han var syk. Da syntes de andre dyrene synd på ham, og i tur og orden kom de på besøk i hula for å se hvordan det sto til. Men hver gang kastet løven seg over gjesten og spiste dyret opp. Slik holdt løven på i lange tider.

En dag kom en rev. Han stilte seg utenfor hula og ropte inn: «Hvordan står det til, er du fortsatt syk?» «Det står bra til», svarte løven. «Men hvorfor står du der ute? Kom heller inn!»

«Ja, det skulle jeg gjerne», svarte reven. «Men jeg har lagt merke til en ting: Det går mange dyrespor inn i hula di, men ingen ut igjen.»

Etter Æsop

a) Hvorfor lot løven som om han var syk? Da kom de andre dyrene til ham, og han slapp å jakte selv. Fordi han ville ha besøk. b) Hvorfor gikk ikke reven inn i hula? Han var ikke sikker på om løven var syk fortsatt. Han hadde skjønt at alle dyr som gikk inn i hula, ble spist. c) Hva kan vi lære av historien? At det kan være lurt å legge merke til ting. At det er lurt å stole på løver. 4

Myggen og lĂ¸ven 2

Skriv en kort fortelling som passer til illustrasjonene.

Lesestrategi

Stille spørsmål til det du leser • Les en bit av teksten, for eksempel et avsnitt. • Tenk over det du har lest. • Lag et spørsmål til det du leste. Prøv denne lesestrategien på historien om kråka og reven.

Kråka og reven En kråke hadde funnet seg en kjøttbit. Den satt i et tre og ville til å spise da en rev kom forbi.

Reven kunne også tenke seg en kjøttbit. Men han var en lur rev, så han sa bare: «Så vakker farge du har. En så vakker fugl som deg synger nok veldig vakkert.»

Kråka ble veldig glad for å høre dette og bestemte seg for å synge for reven. Den åpnet nebbet og satte i gang. Kråka sang av full hals.

Men i det samme falt kjøttbiten på bakken. Reven tok den og løp av gårde.

Etter et iransk folkeeventyr

Skriv spørsmålene dine her. Be noen om å svare på dem etterpå. Spørsmål 1:

Svar: Spørsmål 2: Svar: Spørsmål 3: Svar: Spørsmål 4: Svar:

5 Lukk boka. Prøv å gjenfortelle historien med egne ord. Husker du det du har lest?

Klarer du å lage spørsmål som gjør at leseren må tenke litt over svaret?

Sammenlikn spørsmålene dine med dem en annen elev har lagd.

a) Hvilke spørsmål ble like? b) Hadde den andre eleven spørsmål du ikke hadde? Skriv ett av dem her: 7

Nynorsk og bokmål 7

Skriv disse nynorskordene på bokmål.

symje djupt halde

kvar

kvalar

vatnet

Her er en liste med bokmålsord. Finn nynorskord som betyr det samme.

ikke jeg hvit de hvor hva gutt

Tips! Bruk en ordbok, spør noen, eller let i en nynorsk tekst.

Meldinger 9

Skriv korte meldinger.

Hei mamma o g pappa! Kan je g sove over hos Marte?

Til: mamma eller pappa Om: du kan sove borte

Til: bestemor eller bestefar Om: noe hyggelig

Til: en venn Om: du kan leke

Til: lĂŚreren din Om: leksene du ikke rakk

Til: Om:

Setninger 10

Lag setninger med ordene i boksen. Resten av ordene du trenger, finner du på selv. våte joggesko farlig

Victor Hugo forfatter

Alf Prøysen fortellinger

Vi smågutta hjemme

Akin under

Slemme marihøne

Bruk ord fra tabellene. Lag setninger, og skriv dem under. PĂĽ tomme plasser finner du pĂĽ egne ord. jeg

spiser

avisa

jobber hunden min du

fotball leser

Sindre

i kveld kattungen

Mamma

spiller

Kamilla

liker

hver dag

i morgen pĂĽ loftet

grĂ¸t

i byen

Jeg leser avisa hver dag.

Husket du stor bokstav og punktum?

Punktum og stor bokstav 12

Sett inn punktum, og skriv stor bokstav pĂĽ riktig plass.

a) det var en gang en mann han var sĂĽ lei av fisk derfor hadde han pĂ¸lser i akvariet sitt b) sola og nordavinden kranglet om hvem som var sterkest de ble enige om en konkurranse den som fĂ¸rst fikk en mann til ĂĽ ta av seg jakka, var sterkest

nordavinden blĂĽste alt han kunne mannen dro jakka tettere rundt seg nordavinden ga opp

sola varmet og stekte det den var god for ikke lenge etter var mannen sĂĽ varm at han tok av seg jakka sola var den sterkeste

Setninger 13

Skriv en setning til hvert bilde. Husk stor bokstav og punktum.

Punktum, spørsmålstegn og utropstegn 14

Sett . ! eller ? etter setningene.

a) Akin liker å svømme b) Liker Akin å svømme c) Det var en gang en musunge som hadde vært ute og sett seg om i verden d) Heia Stein e) Det var en gang tre geiter som skulle til seters for å gjøre seg fete f) Pass deg g) Kan du sende meg potetgullet h) Hvorfor blir du ikke med i) Det er farlig å gå med våte joggesko j) Hvorfor er det farlig å gå med våte joggesko

Setninger med punktum, spørsmålstegn eller utropstegn 15

Lag setninger som passer.

a) Du er sulten og vil ha noe å spise:

Hvor bruker du utropstegn?

b) Du har slått deg veldig: c) Noen har spurt deg hva du vil gjøre i sommerferien:

Hvor bruker du punktum? Hvor bruker du spørsmålstegn?

d) Du vil vite hva det er til middag: e) De andre leker i friminuttet, og du vil være med: f) Når du må mase på lillebror om å få tilbake noe: g) Når du skal fortelle mamma eller pappa at du går ut:

Avsnitt 16

Sett strek der du syns teksten bør ha avsnitt.

Det var en mann som gikk på kafé. Ved disken

lurte han på om de hadde kald kaffe. Hun som sto

bak disken svarte at nei, det hadde de dessverre ikke.

Dagen etter kom mannen igjen. Ved disken lurte han

igjen på om de hadde kald kaffe. Nei, dessverre, svarte

damen – igjen. Den tredje dagen mannen kom, hadde

damen i kafeen forberedt seg grundig. Hun hadde lagd

kaffe kvelden før og satt den i kjøleskapet. Nå var den

iskald og klar, hvis mannen skulle komme igjen.

Den tredje dagen kom mannen igjen. Han gikk bort til

disken og spurte som han pleide: «Har dere kald kaffe?»

«Ja», svarte damen. «Vi har kald kaffe.»

«Å ja», svarte mannen. «Kan du varme den opp?»

Tekst med avsnitt 17

Velg deg en ting (en sykkel eller en leke), og skriv om den.

Overskrift

Skriv et avsnitt om hvordan den ser ut.

Skriv et avsnitt om hva du kan bruke den til.

Skriv et avsnitt om hvordan du fikk den.

Rebus 18

Løs rebusene.

– e + i

– se + r

– r + d

+ sk

– bade

–k +

Hva jeg skal bli 19

Sett sammen yrke med et (uvanlig) sted. sykepleier

verdensrommet

lærer

på en øde øy

astronaut

på verdens høyeste fjell

postbud

i en dyrehage

baker

i en frisørsalong

Velg deg et av yrkene og stedene, og fortell om jobben din.

Jeg vil bli

Da skal jeg

Eksempeltekst

Å skrive en fortelling En fortelling er en oppdiktet historie med en begynnelse, en hoveddel og en avslutning. Hvor er innledningen, hoveddelen og avslutningen i denne historien? Skriv i boksene. Malin var åtte år og hadde begynt i tredje klasse. Hun likte seg på skolen, som hun gikk til hver dag. En dag bestemte hun seg for å gå en ny vei til skolen. I enden av veien svingte hun til høyre i stedet for å ta til venstre. Det samme gjorde hun i neste gatekryss. Da hun hadde gått lenge nedover denne veien, skjønte hun at hun hadde gått feil. Ingen skole var i sikte. Hun snudde og ville gå tilbake, men innen hun rakk å finne veien hjem igjen, kom en bil kjørende. Den stoppet. Døra åpnet seg. «Hvor i all verden har du vært? De ringte fra skolen. Du skulle vært der for to timer siden.» Det var pappa som kom ut av bilen. Da Malin satt hjemme ved kjøkkenbordet og spiste kveldsmat, sa hun til mamma: «I morgen tar jeg den vanlige veien til skolen.» «Ja», sa mamma. «Det er nok lurt.»

Planlegg din egen fortelling.

a) Hvem skal fortellingen handle om? b) Hva vil du fortelle (om personen) i innledningen. c) Hva skal skje i hoveddelen? Skriv stikkord.

•

d) Hvordan kan fortellingen avsluttes? Skriv stikkord.

•

Skriv fortellingen din. • Skriv på papir, i en bok, eller bruk pc-en. • Bruk planen du har lagd.

Når du er ferdig, ser du over teksten din. Har du med

innledning? hoveddel? avslutning?

Leseforståelse 25

Les teksten.

«Mamma, er det middag snart?» Tobias er kjempesulten. De har ikke spist siden frokost klokka ti. Nå er det snart barne-tv. Om tre timer er klokka halv ni og han skal legge seg. «Middagen er servert!» roper mamma. «Kom og sett dere!» Alle kommer, unntatt Eirik. «Jeg er ikke sulten», roper han fra rommet sitt. «Slutt å tulle», sier pappa. «Vi har jo vært ute og bada siden frokost. Klart du er sulten!» Eirik kommer og setter seg motvillig til bords. Tobias legger merke til at han ikke spiser stort. Alle de andre spiser som sultne ulver. Når alle er forsynt, sier mamma: «Og så er det dessert! Pappa lagde karamellpudding i går.» «Jeg må på do først», sier Eirik. Pappa går inn på kjøkkenet og kommer snart tilbake med et fat. Midt på fatet ligger en liten bit med karamellpudding. Alle ser på hverandre. Så roper mamma: «Eirik, når du er ferdig på do, kan du bare gå og legge deg!» Så ser mamma på pappa og Tobias og sier «Ikke rart at han var mett. Har noen lyst på litt is?»

Svar på spørsmålene.

a) Hvor lenge var Tobias uten mat? b) Hvorfor var Eirik mett? c) Hvorfor må han gå i seng? d) Hvorfor spør mamma om de vil ha is?

Skriv 27

Finn lure løsninger på rare problemer. Hva kan du gjøre hvis fisken i akvariet ikke kan svømme?

Hva kan du gjøre hvis katten din er mørkredd?

Former 28

Fargelegg slik instruksjonen sier. Farg alle sirkler gule. Farg alle firkanter blĂĽ. Farg trekanter grĂ¸nne. Farg ovale figurer oransje. Farg buede linjer rĂ¸de. Farg rette linjer lilla.

Kan eller kan ikke? 29

Sett ring rundt det du syns er riktig.

Kyss kan / kan ikke vaskes bort.

Vi kan / kan ikke spise adamsepler.

Gresshopper kan / kan ikke hoppe hĂ¸yt.

MarihĂ¸ner kan / kan ikke legge egg.

LĂ¸veunger kan / kan ikke lekes med.

Sommerfugler kan / kan ikke synge.

Haner kan / kan ikke skremme en mus.

Et esel og en ponny kan / kan ikke bli til en sebra.

30 26

Lag kan / kan ikke-oppgaver selv.

Former 31

Hvilket dyr passer i ordtaket? Redd som en

Modig som en

Klok som en

Flittig som en

Sterk som en

Dum som en

Sulten som en

Ordliste bjĂ¸rn hest maur ulv ugle hare bie sau

Finn pĂĽ egenskaper til disse ordtakene.

som en fisk.

som en snegl.

som en mus. som en hane.

som en hĂ¸ne.

som en katt.

som en hund. 27

Kapittel 8 1

Tekst og bilder Leseforståelse

Les teksten, og svar på spørsmålene. Keiserens nye klær Det var en keiser som var så glad i pene klær. Han brukte alle pengene sine på å kjøpe seg nye. En dag kom to bedragere* til byen. De lot som de var vevere, og sa at de vevde et så nydelig stoff at man ikke kunne tenke seg noe vakrere. Dessuten hadde klærne man sydde av stoffet, en forunderlig egenskap: De ble usynlige for dem som var dumme! Keiseren tenkte at slike klær kunne være kjekke å ha. Da ville han vite forskjell på de som var dumme, og de som var kloke. Bedragerne ba om den fineste silke. Den gjemte de bort, og så lot de som de vevde. Keiseren sendte ministrene sine, en etter en, for å holde øye med veverne og stoffet som de lot som de lagde. Ingen av dem så noe stoff. Men det turte de ikke si høyt. Da ville jo alle tro de var dumme. Derfor gikk de til keiseren og sa at stoffet var det vakreste de hadde sett. Til slutt ville keiseren se selv. Han så ingenting, han heller. Men han ville ikke virke dum. Derfor lot han som han likte stoffet som de to bedragerne satt og lot som de vevde.

En bedrager – en som lurer andre

Omsider lot veverne som de tok stoffet av veven og lagde klær av dem. Dagen etter da klærne var ferdige, hjalp de keiseren med å kle på seg. Keiseren så fortsatt ingen klær, men turte ikke innrømme det. I gatene sto alle folk oppstilt for å se på keiserens nye klær. Alle hadde hørt om klærnes egenskaper. Derfor turte ingen si høyt at de ikke så noen ting da keiseren og hele hans følge kom gjennom byen. Plutselig ropte et barn: «Han har jo ikke klær på seg!» Da så alle sammen at det var sant. Keiseren var i grunnen enig, men turte ikke annet enn å gå videre og late som ingen ting. Etter H. C. Andersen

a) Hvordan var keiseren kledd da han gikk gjennom byen? b) Hvorfor turte ingen si at han egentlig var naken? c) Hvorfor var keiseren så lett å lure? d) Hvorfor ropte barnet som det gjorde, tror du? 29

Lesestrategi

Hva vet du fra før? Hvis du tenker godt gjennom hva du vet om temaet fra før, er du bedre forberedt på lesingen. Da vil du forstå og huske mer.

Prøv denne lesestrategien før du leser om hunder på neste side. Skriv noen stikkord.

Dette vet jeg om hunder:

•

Hunden – menneskets beste venn Hunden kalles menneskets beste venn. Mennesker har hatt hunder som husdyr i tusenvis av år. Hunder har hjulpet til å passe på andre husdyr, passet på hus og eiendom og vært med på jakt. Det er mer enn en halv million hunder i Norge. De fleste av dem er mest selskap for eieren eller familien de bor hos, selv om en del også brukes til sport, jakt og vakt. Noen hunder trenes til å gjøre bestemte oppgaver. Førerhunder hjelper blinde til å finne veien. Politihunder leter med luktesansen sin. Det fins mange hunderaser. En av de minste er chihuahua. En av de største er grand danois. Mellom disse fins labrador, retriever, schæfer, bokser, bulldogg, puddel og mange flere. Elghund er en norsk hunderase. Det fins også blandingsraser. Hunden kan være menneskets beste venn, men det er viktig å huske på at den er et dyr. Mange blir bitt av hund hvert år. Derfor skal du aldri gå bort til en fremmed hund. Barn bør ikke være alene med hunder.

Sett en rød strek under det du kunne fra før.

Sett en blå strek under det nye du lærte.

Sammenlikn med en annen elev.

a) Hva visste dere begge fra før? b) Hva lærte dere begge av teksten? 31

Reklame 6

Ordliste

Skriv teksten som disse reklamebildene mangler.

fantastisk glitrende nydelig ekstraordinĂŚr super velsmakende

Finn p책 din egen reklame.

Ord med -lig 8

Lag lig-ord av ordene i sekken, og skriv dem i lista.

fest

mĂĽ

behage

nyde

venn

dei

hygge venninne

Hvilke to ord over passet ikke som lig-ord? Sett kryss over dem.

Sett strek til riktig forklaring.

selskapelig

litt rar

kameratslig

liker ĂĽ vĂŚre sammen med andre

snodig

behandler deg som en venn

appetittlig

avansert

finurlig

ser godt ut ĂĽ spise

Dette er Truls og hunden hans. Beskriv ham. Bruk lig-ord.

Ord med -lig 12

Finn lig-ordet som mangler. hyggelig

nusselig

kjedelig

vanlig

hemmelig

høflig

endelig

elendig

nødvendig

deilig

spiselig

fryktelig

Han er ikke frekk. Han er

Hun er ikke sur og gretten. Hun er

Det smakte ikke vondt. Det smakte

Du kan ikke si det til noen. Det er

Pappa kom til slutt. Han kom

Det gikk ikke bra. Det gikk helt

Du må gjøre det. Det er helt

Det er ikke noe spesielt med det. Det er helt

Blåbæret er ikke giftig. Det er fullt

Dette var ikke morsomt. Det var bare

Noe så fælt, så

Se på den kattungen. Den er utrolig

Ord med -ing 13

Se hva som skjer i bildet, og lag ing-ord av det.

svĂ¸mming

Ord med -ing 14

Lag ing-ord av adjektivene.

barsk: feig: smart: skarp: glupsk: slem:

15 Løs rebusene. a)

– tte + s + sting – t

– ole

– t +

Lag ing-ord av verbene.

hviske: lytte: legge: tenne: tute: synge:

Svar på spørsmålene.

a) Hva kaller vi folket som bodde i Norge for tusen år siden, som hadde lange båter av tre og hjelmer på hodet når de dro i kamp? b) Hva mangler hjørner, har ingenting i midten og passer fint på en finger?

Lag et spørsmål til en annen elev. Svaret skal slutte på -ing.

Skriv 19

Forklar hvordan du virker. a) Hvordan skal man få meg til å rydde rommet?

b) Hvordan skal man få meg til å lese bøker? 40

c) Hvordan kan man gjĂ¸re meg skikkelig sur?

d) Hvordan kan man fĂĽ meg blid igjen? 41

Sammensatte tekster 20

Lag en tekst som passer til bilde og overskrift.

Elg

Lag en tegning som passer til teksten. Til slutt fant den lille marihøna den blå sommerfuglen. Sammen fløy de inn i den røde solnedgangen. Og snipp, snapp, snute, har de ikke kommet hjem nå, så flyr de fortsatt der ute.

Lag din egen sammensatte tekst. Du velger selv hva du vil skrive og tegne.

Eksempeltekst

Å skrive faktatekst Å skrive faktatekst er en måte å lære på. Les i bøker og på nett om det du vil skrive om. Noter stikkord. Edvin ville lære mer om Finland. Her er stikkordene hans:

– republikk – president s – Helsingfor – Helsinki illion m lv a h n e – fem og – Norge – Russland – Sverige 23 44

Slik ble teksten han skrev:

Finland Finland har fem og en halv million innbyggere. Landet grenser til Russland i øst og Norge og Sverige i vest. Landet er en republikk. Det betyr at det er president der og ikke konge. Hovedstaden heter Helsingfors. På finsk heter den Helsinki. Mange finske byer har både finsk og svensk navn.

Sett strek fra stikkordene i lista til hvor i teksten de ble brukt.

Skriv din egen faktatekst. Her kan du planlegge faktateksten din.

a) Jeg vil skrive om b) Her er stikkord jeg har funnet:

c) Sett strek mellom stikkord som kan være i samme avsnitt.

Skriv faktateksten din. • Skriv på papir, i en bok eller på pc.

Når du er ferdig, ser du over teksten din. Har du husket avsnitt i teksten?

overskrift?

stor bokstav og punktum?

Faktatekst 27

Les faktateksten, finn ut hvilke ord som mangler, og skriv dem inn. Bruk ord fra ordlista. Finland er et land som hører til Norden, sammen med Island, Norge,

og Danmark. her er helt annerledes enn norsk,

svensk og dansk. Rundt Helsinki, som er i landet, snakker mange svensk i tillegg. Det finske

Ordliste

er hvitt og blått.

Noen sier at det blå symboliserer alle innsjøene i landet. Det er nemlig tusenvis av dem. Derfor kalles Finland for «De tusen

land».

Finlands mest kjente

Finland forfatter flagget sør sjøers president illustratør finsk Sverige

het Tove Jansson.

Hun skrev bøkene om Mummitrollet. Hun var også og lagde tegningene til bøkene selv. Finland er en republikk. Det betyr at landet ikke har konge, men en . 46

Gjør ferdig faktateksten. Fakta om katter vanligste kjæledyrene.

som husdyr i mange tusen år. 15–20 år gamle.

mjaue, knurre, frese og purre.

nyttig, fordi

rotter og mus.

Leseforståelse 29

Les teksten, og svar på spørsmålene.

På tide med nye briller?

Øynene våre forandrer seg sakte, og det er ikke sikkert du merker at du begynner å se dårlig. Kom og ta synsundersøkelse hos oss, så sjekker vi om du trenger briller! Det er det tryggeste!

a) Hva skal musa i bildet vise oss? b) Hvorfor er bildet med i reklamen? c) Hvorfor er det tryggest å sjekke synet? 48

StĂ¸rrelser 30

Sett kryss over den stĂ¸rste musa.

Sett strek under den minste musa.

Sett kryss over det laveste huset..

Sett ring rundt det hĂ¸yeste huset.

Sett strek under den smaleste mannen.

Sett ring rundt den bredeste mannen.

Sett sammen setningene som passer.

Mamma og pappa forteller at det blir sommerferie i Danmark.

Men de har ikke huset til H. C. Andersen!

Oslo har hoppbakke, nesten midt i byen.

Han ønsker noen som ikke maser om lekser hele tiden, i stedet.

Vidunderbarn (8) ønsker å bytte bort foreldrene sine.

Han liker ikke så godt å bade.

Pappa har glemt igjen badebuksa.

Sverige er også kjent for å lage biler og møbler.

Astrid Lindgren er en berømt forfatter.

Truls spør om de skal reise med ferge, tog, bil eller fly.

Petter skal besøke en kamerat.

Hun lurer på når toget går.

Matilde skal reise til Stockholm.

Han lurer litt på hvor han bor.

Leseforståelse 37

Les rutetabellen, og svar på spørsmålene.

a) Hvor lang tid omtrent tar det å reise med tog fra Kongsberg til Sandvika?

b) Hvor mange ganger stopper toget mellom Drammen og Oslo S? c) Hvis du reiser fra Drammen til Oslo S, kommer du først til Asker eller Sandvika? d) Hvor lenge venter toget på Oslo S før det kjører videre? e) Hvis du vil reise til et annet land, hvilken stasjon ville du gå av på? 51