Juss og samfunn 2 (utdrag)

RET TSL Æ RE 2

Alf Marcus Wiegaard

RETTSL ÆRE 2

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2018 1. utgave, 1. opplag, 2018 ISBN 978-82-02-47317-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Anders Bergesen, Superultraplus Designstudio Omslagsbilder: «Group of people walking, Aerial View», Bernhard Lang, Getty Images.

Bilderedaktør: Martin Austnes Forlagsredaktør: Martin Austnes Sats: Bøk Oslo AS Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2018 cdu.no http://jussogsamfunn.cappelendamm.no/

Forord Rettslære er et spennende fag, som alltid er i endring. Nye regler kommer til og andre blir opphevet og faller bort. Jussen er ikke, og skal ikke være, statisk.

Samtidig arbeider jurister ut fra en felles fagtilnærming, juridisk metode.

Denne metoden har blitt utviklet og «finslipt» gjennom generasjoner og har røtter langt tilbake i historien. I rettslære møtes derfor nytt og gammelt.

Vi har ønsket å lage et læreverk som er oppdatert med hensyn til den siste utviklingen i lovverket, og som vier plass til fagtradisjonen.

Rettslære er ikke et fag bare for jurister. På ingen måte. Rettslære er et samfunnsfag, og er derfor relevant for alle. I dette læreverket forsøker vi å speile dette: Juss og samfunnsspørsmål tas opp side om side, slik også tittelen, Juss og samfunn, bærer bud om.

Rettslære er dessuten et praktisk fag som handler om å løse konkrete problemstillinger. Juss og samfunn speiler dette ved et rikt omfang av ulike typer oppgaver i bok og på nettsted. På nettstedets lærerdel finner du blant annet forslag til undervisningsopplegg, årsplan og mønsterbesvarelser.

Mange gode krefter har virket sammen idet læreverket har blitt til. Jeg vil gjerne takke redaktørene Hege Simensen Hermo og Martin Austnes for varm støtte, gode innspill og fruktbart samarbeid. Heidi Helgestad, òg fra Cappelen Damm Undervisning, har også vært en viktig samarbeidspartner. ­Sigmund D ­ alehaug har vært konsulent og ytt viktige bidrag, særlig knyttet til oppgavene.

Vi som har arbeidet med Juss og samfunn håper du får glede og nytte av boka!

Alf Marcus Wiegaard 15. august 2018

Innhold 1JUSSEN OG SAMFUNNET 1.1 INNLEDNING TIL JUSSEN.........................

Juss, rettsregler og etikk........................................

Hva er juss?. . . . . . . . .............................................

Hvilke typer regler har vi?. ...............................

Rettsregler. . . . . . .............................................

Skikk og bruk-regler. .....................................

Etiske / moralske regler. ................................

Hvordan henger juss og etikk sammen?.............

1.2 RETTSHISTORIE.........................................

Hammurabis lov. . . . . . . .............................................

Romerretten.. . . . . . . . . . . . ............................................

Opplysningstiden – maktfordelingsprinsippet. ...........

Mot den moderne rettsstaten. ................................

Oppgaver til kapittel 1...........................................

2 METODELÆRE

3ERSTATNINGS­RETT

11 13 13 13 15 16 18 18 20 24 25 26 28 30 33

69

3.1 INNLEDNING TIL ERSTATNINGSRETTEN. 71 Reparasjonshensynet........................................

71 Prevensjonshensynet........................................

71 3.2 VILKÅRENE FOR Å KREVE ERSTATNING...

75 Vilkår 1: Ansvarsgrunnlag........................................

76 Vilkår 2: Årsakssammenheng...................................

79 Utgangspunktet. ..............................................

79 Flere årsaker....................................................

80 Vilkår 3: Påregnelighet.. ..........................................

82 Vilkår 4: Økonomisk tap.........................................

84 Prinsippet om full erstatning.............................

84 Menerstatning. ................................................

86 Oppreisning.....................................................

86 Nedsettelse av erstatningsbeløpet?. ...................

86 3.3 SKYLDANSVARET. . .....................................

87 3.4 BARNS ERSTATNINGSANSVAR.. ................

92 3.5 FORELDRENES ERSTATNINGSANSVAR FOR BARNAS HANDLINGER.............................................

96 Foreldrenes skyldansvar: Skl. § 1-2, nr. 1...................

97 Foreldrenes objektive ansvar: Skl. § 1-2, nr. 2............

98 3.6 ARBEIDSGIVERANSVARET......................... 100

Arbeidsgivers ansvar for forsettlige eller uaktsomme handlinger...........................................

35 Objektivt ansvar for arbeidsgiveren. ..................

Arbeidstakeren må ha opptrådt forsettlig 2.1 RETTSSPØRSMÅL. .....................................

37 eller uaktsomt. . ................................................

Arbeidstakeren må ha utført arbeid for 2.2 JURIDISK METODE....................................

39 arbeidsgiveren. ................................................ Å løse rettsspørsmål – en metode med fem faser. ......

39 Arbeidstakeren må ikke gå ut over det som Rettskilder.. . . . . . . . . . . . . . . ............................................

44 er rimelig å regne med. . ....................................

Lovtekster. . . . . . . . . . .............................................

45 3.7 BILANSVARET.............................................

Lex superior-prinsippet..................................

48 Lovforarbeider.. . . . ............................................

49 Hovedreglene i bilansvaret......................................

Rettspraksis.. . . . . . . .............................................

49 Uforsikret eller ukjent bil. .......................................

Forvaltningspraksis. .........................................

51 Krav mot bilføreren? Regress...................................

Sedvane.. . . . . . . . . . . . . .............................................

52 Kan forsikringsselskapet kreve pengene Juridisk teori.. . . . . . ............................................

52 tilbake fra skadevolderen (regress)?...................

Utenlandsk rett.. . . ............................................

52 Skade som skjer ved kollisjon mellom to biler.............

Reelle hensyn. . . . . .............................................

53 3.8 PRODUKTANSVARET.................................

Tolkning av lover. . . . . . .............................................

55 Lovhjemmelen......................................................

Hva er lovtolkning?. .........................................

55 Sikkerhetsmangel. . ...........................................

Hvorfor skal vi tolke loven?..............................

55 Skade...........................................................

Resultatet av lovtolkningen. ..............................

57 Produkt........................................................

Presiserende tolkning.....................................

59 Hvem har ansvaret etter produktansvarsloven?.

Innskrenkende tolkning..................................

60 3.9 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE Utvidende tolkning........................................

61 ANSVARET. .................................................

Analogisk tolkning........................................

62 Ekstraordinær fare................................................

Antitetisk tolkning........................................

64 Stadig fare............................................................

Regelkollisjoner. . . ............................................

65 Lex superior. . . . .............................................

65 Typisk fare............................................................

Lex specialis. . . . .............................................

65 Lex posterior. . . . ............................................

66 Oppgaver til kapittel 2...........................................

67

100 100 101 101 102 104 104 106 107 109 109 111 112 112 115 116 116 117 118 119 120

3.10 ERSTATNINGSOPPGJØRET. ...................

Full erstatning.. . . . . . . . . . ............................................

Tingskade.. . . . . . . . . . . ............................................

Personskade.. . . . . . . .............................................

Lidt skade. . . . . . . . ............................................

Tap i fremtidig erverv....................................

Fremtidige utgifter. .......................................

Menerstatning og oppreisning.. .......................

Skadelidtes medvirkning. ........................................

Lemping.. . . . . . . . . . . . . . . . . .............................................

Oppgaver til kapittel 3. . .........................................

4 MENNESKERETTIGHETER

121 121 121 122 123 123 124 125 126 127 130

145

4.1 INNLEDNING TIL MENNESKERETTIGHETER. . ....................... 147 Utgangspunkt. . . . . . . . . . ............................................. 147 Nærmere om menneskerettighetene. De viktigste lovene og internasjonale avtalene. ...............

Nasjonal rett og folkerett. .................................

Motstrid mellom norsk rett og menneskerettighetene?.....................................

Individene har rettigheter etter menneskerettighetene. Statene har plikter. ........

Enighet om menneskerettigheter.............................

Brudd på menneskerettighetene til tross for enighet..

152 152 154

4.2 ULIKE MENNESKERETTIGHETER..............

Gruppe 1: Politiske og sivile rettigheter. ............

155 157 159 161 161

4.3 URFOLK OG MENNESKERETTIGHETENE. Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . .............................................

4.4 PERSONVERN.............................................

Innledning.. . . . . . . . . .............................................

169 171 173 173

Gruppe 2: Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. ....................................... 161 Trosfrihet (religionsfrihet). .................................... 162 Ytringsfrihet.. . . . . . . . . . . . ............................................ 165

GDPR. EUs personvernlovgivning som også gjelder i Norge..........................................

Personvern – hva er det?...................................

Personvern er vernet av interessen den enkelte har i å ha kontroll og oversikt over behandlingen av opplysninger om seg selv..........

Håndheving. . . . . . . . .............................................

Hva er hovedhensikten med regler om personvern?. . . . . . . . . ............................................

Rettigheter og plikter etter GDPR. ...........................

Den behandlingsansvarlige. ..............................

Den registrerte.. . . .............................................

Behandling. . . . . . . . . .............................................

Personopplysninger..........................................

Rettigheter og plikter. ......................................

173 174 174 175

Oppgaver til kapittel 4. . .........................................

175 176 176 177 177 178 178 182

5 AVTALERETT

191

5.1 INNLEDNING TIL AVTALERETTEN. ..........

Nærmere om avtaler som «verktøy» i samfunnslivet..

Fremover i kapitlet................................................

5.2 GRUNNPRINSIPPENE I AVTALERETTEN..

Prinsippet om avtalefrihet......................................

Prinsippet om at avtaler skal holdes.........................

Prinsippet om ugyldighet ved brudd på ærbarhet mv..

Prinsippet om formfrihet. . ......................................

Prinsippet om lojalitet............................................

5.3 HVORDAN INNGÅS AVTALER?. .................

Hovedregelen om bindende avtale. ..........................

Situasjoner som gjør at tilbudet ikke lenger er bindende.. ............................................................

Tilbudet blir akseptert, men aksepten stemmer ikke med tilbudet. ..............................

Tilbudet blir akseptert, men aksepten er gitt for sent......................................................

Tilbudet blir ikke akseptert...............................

Grensen mellom bindende viljeserklæringer og ikke-bindende forhandlinger. ..................................

Hva hvis ikke alle detaljer er på plass i avtalen?. ..........

Er det mulighet for å gå fra en avtale selv om den er gyldig inngått? Re integra..............................

193 194 196 197 198 200 201 203 204 205 205

207 207 208 209 209 212

5.4 UGYLDIGHET. ............................................

Virkningen av gyldig vs. ugyldig avtale.......................

Når er en avtale ugyldig?. . .......................................

Formmangler...................................................

Habilitetsmangler............................................

Innholdsmangler.. ............................................

Tilblivelsesmangler..........................................

Lovfestede ugyldighetsgrunner. ......................

Ulovfestede ugyldighetsgrunner. .....................

Samlebestemmelsen: Avtaleloven § 36. ..............

213 216 216 216 217 217 218 219 219 222 223

Reparasjon av avtaler mellom partene.

Absolutte og relative ugyldighetsgrunner.................. 225 Forholdet til tredjepart. Sterke og svake ugyldighetsgrunner................................................ 227

5.5 AVTALETOLKNING.. ................................... 229 Prinsipp 1: Objektiv tolkning. .................................. 230 Prinsipp 2: Formålet med avtalen............................. 231 Prinsipp 3: Avtalen skal tolkes mot den som burde uttrykt seg klarere........................................

Prinsipp 4: Minimumsregelen..................................

Prinsipp 5: Prinsippet om partenes etterfølgende opptreden. .......................................

Prinsipp 6: Prinsippet om at det skrevne går foran det trykte.....................................................

231 232 233

5.6 FULLMAKT..................................................

Hva er fullmakt? Begreper.......................................

Hovedregelen om fullmakt. ............................

Selvstendige vs. uselvstendige fullmakter. .................

234 235 235 237 238

Tre hovedtyper av fullmakter...................................

Stillingsfullmakt.. . ............................................

Frasagnsfullmakt.............................................

Fullmakt etter særskilt erklæring....................

Fullmakt etter offentlig kunngjøring. ...............

Skriftlig fullmakt. . .........................................

Oppdragsfullmakt. ...........................................

Ulovfestede fullmaktstyper.....................................

Toleransefullmakt. ...........................................

Kombinasjonsfullmakt......................................

Fullmektigen går for langt. Er fullmaktsgiveren bundet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................

Fullmektigen går for langt. Har fullmektigen et erstatningsansvar?. . . . . ............................................

Oppgaver til kapittel 5...........................................

238 238 240 240 241 241 241 242 242 242

244

Forbrukerkjøperen må reklamere hvis det foreligger mangel..........................................

De ulike misligholdskravene. ..........................

Krav mot tidligere salgsledd...........................

Rettighetene til en kjøper ved mangler i et privatkjøp........................................................

«Liste» over de ulike kravene..........................

Strengere regler ved privatkjøp: Tidspunktet for mangler og reklamasjon. .........

Kontraktsbrudd fra kjøperens side: Selgerens rettigheter ved forsinket eller uteblitt betaling. ..........

Forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøperen betaler ikke.. ....................................................

Kreve oppfyllelse. ..........................................

Holde tingen tilbake. .....................................

Heve............................................................

Kreve erstatning og «strafferente»...................

Kjøpsloven. Privatkjøperen betaler ikke. . ...........

306 309 315 316 317 319 321

6.3 ANGRERETT. ..............................................

Hva er angrerett?. ............................................

Hvilke typer kjøp kommer inn under loven?.......

KJØPSRETT OG Bare forbrukeren kan angre seg. . .......................

FORBRUKERRETT 269 Selgeren må gi forbrukeren opplysninger...........

Innen hvilke frister må forbrukeren angre?. .......

6.1 INNLEDNING TIL KJØPSRETTEN OG Hva skjer dersom den næringsdrivende FORBRUKERRETTEN................................. 271 ikke gir opplysninger?......................................

Tre typer kjøp. . . . . . . . . . . ............................................ 272 Avtaler som ikke gir angrerett. ..........................

Tre måter å gjøre opp på................................ 275 Hva skjer hvis forbrukeren har brukt tingen?. ....

Tre steder å levere varen på............................ 276 Betaling for retur av varen. ...............................

Levering – en handling som består av tre Rettigheter etter forbrukerkjøpsloven. . .............. momenter. . . . . . . ............................................. 276 6.4 FORBRUKERKLAGELOVEN........................

Risikoen. Hva er det, og når går risikoen over fra selger til kjøper?................................ 277 6.5 MARKEDSFØRINGSLOVEN. . ......................

Tilvirkningskjøp............................................ 279 Innledning.. .....................................................

Andre lover om kjøp......................................... 279 Hvilke organer håndhever Tvister om kjøp av varer. .................................. 280 markedsføringsloven?....................................

Angrerett. . . . . . . . . . . . . ............................................ 281 EU . .............................................................

Ytringsfriheten – er en reklame en ytring?. . ......

6.2 KONTRAKTSBRUDD................................... 282 God markedsføringsskikk. ................................

Kontraktsbrudd fra selgerens side: Kjøperens Hva er rammene for næringslivet når det rettigheter ved forsinkelse. ..................................... 285 gjelder markedsføring?...................................

Rettighetene til en forbrukerkjøper ved Hva strider mot «god markedsføringsskikk»?... forsinkelse.. . . . . . . . . ............................................. 285

321 321 321 321 321 322 323 323 323 324 325 325

339 340 340 342 342 343 344 344 344 345 345 346

247 250

6

Rettighetene til en kjøper ved forsinkelser i et privatkjøp. . . . . .............................................

Kontraktsbrudd fra selgerens side: Kjøperens rettigheter ved mangelfull levering (varen har mangel). . . . . . . . . . . . . . . . . . .............................................

Rettighetene til en forbrukerkjøper ved mangel..

Tingens egenskaper. ......................................

Tingens egenskaper etter avtalen....................

Tingens egenskaper der avtalen ikke sier noe spesielt.. . . . . . ............................................

Ting du vet om (eller burde vite om) – undersøkelsesplikt. ........................................

Tingens egenskaper når varen er solgt «som den er».. . .............................................

Når må mangelen foreligge?. ..........................

295

298 298 299 300

301 303 304 305

Reklame skal presenteres som reklame.

Påstander skal kunne dokumenteres. .......................

Urimelig handelspraksis..........................................

Lovregler.........................................................

Forskriftsregler................................................

Villedende handelspraksis..............................

Aggressiv handelspraksis.. ..............................

Noen spesialtilfeller...............................................

Markedsføring på blogger og sosiale medier.......

Telefonsalg og adressert reklame.......................

Uadressert reklame. .........................................

Markedsføring via e-post o.l.. . ...........................

Oppgaver til kapittel 6. . .........................................

326 326 326 327 327 328 332 332 332 333 333 334 334 334

7

Prøvingsretten for forvaltningsvedtak – eksempel på konstitusjonell sedvanerett.......... 412 Hva går domstolens prøving av forvaltningsvedtak ut på?. . ................................ 413 FORVALTNINGSRETT 365

7.1 INNLEDNING TIL FORVALTNINGSRETTEN...........................

Forvaltningens tre «ansikter».................................

Myndighetsutøvelse. ........................................

Tjenestevirksomhet..........................................

Næringsvirksomhet..........................................

Hva er et forvaltningsorgan?. ..................................

Hvordan er forvaltningen organisert?.......................

Statsforvaltningen. ...........................................

Regjeringen. . . . . .............................................

Departementene............................................

Direktorater og andre typer forvaltningsorganer.

Lokalforvaltningen........................................

Virkeområdet for forvaltningsloven..........................

Vedtak: Enkeltvedtak eller forskrift. . .........................

7.2 HABILITET. . . . . .............................................

Inhabilitet etter § 6, 1. ledd – inhabilitet skal inntre.. . . . . . . . . . ............................................

Inhabilitet etter § 6, 2. ledd – inhabilitet kan inntre. . . . . . . . . . . ............................................

Avledet inhabilitet – inhabilitet for underordnet tjenestemann. . ..............................

Unntak for «kurante avgjørelser», fvl. § 6, 4. ledd.. . . . . . . . . . . . . . . . ............................................

367 370 370 371 371 373 373 373 374 374 375 376 376 376 380

383 384 384 385

7.3 SAKSBEHANDLINGEN VED ENKELTVEDTAK. ........................................

Alminnelige regler om saksbehandlingen...................

Saksbehandlingsregler for enkeltvedtak. ...................

Unntak for interne dokumenter.........................

Unntak fra innsyn på grunn av innholdet. ..........

386 387 392 396 397

7.4 NÆRMERE OM ENKELTVEDTAKET: FORM, INNHOLD OG UNDERRETNING...

Form. Krav til skriftlig vedtak. . .................................

Krav til innhold og begrunnelse................................

Underretning om vedtaket......................................

7.5 OMGJØRING AV VEDTAK. KLAGE.............

Omgjøring.. . . . . . . . . . . . . . . ............................................

Klage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............................................

Utgangspunktet. . .............................................

Hvor mange klagemuligheter er det?..................

Hvilket organ er klageinstans?...........................

Hva kan klageinstansen gjøre?...........................

Hvem kan klage?. . ............................................

Frist for å klage.. . .............................................

Hvem skal klagen sendes til?.............................

Hva må klagen inneholde?. ...............................

Klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen. ..

Søksmål. Domstolen prøver enkeltvedtaket...............

Utgangspunktet. . .............................................

400 400 401 404 406 406 408 408 408 409 409 410 410 411 411 411 412 412

Blir vedtaket ugyldig hvis saksbehandlingsreglene ikke er fulgt?.. ...................... 398

7.6 OFFENTLEGLOVA. .....................................

Kultur for innsyn – åpenhet i norsk forvaltning..

Grunnloven § 100.........................................

Offentleglova. ..................................................

Hovedregelen i offl. § 3..................................

Unntak fra innsyn. ...........................................

Taushetsplikt. ...............................................

Interne dokumenter.......................................

Andre unntak...............................................

7.7 FORURENSNINGSLOVEN. .........................

Grunnlovens miljøparagraf. ..............................

Forurensningsloven – hovedregelen.. .................

Forurensningsloven – unntak............................

Avfall. .............................................................

Akutt forurensning – varsling............................

419 419 419 419 420 421 421 421 422 423 423 424 425 425 425

Objektivt erstatningsansvar for ulovlig forurensning. . .................................................. 426 Straff. . ............................................................. 426

7.8 MILJØINFORMASJONSLOVEN................. 426 Hovedreglene. ................................................. 427 Rett til å få informasjon fra offentlig virksomhet................................................... 427 Rett til å få informasjon fra en privat virksomhet................................................... 428

7.9 REGLENE OM ALLEMANNSRETTEN I FRILUFTSLOVEN. .......................................

Friluftslovens formål. .......................................

Utmark og innmark. .........................................

En tredeling av allemannsretten........................

Grunnprinsipp om å være hensynsfull. ..............

Skilting og stengsler.........................................

Ulike sider av allemannsretten. .........................

Ferdsel i utmark. . ..........................................

Ferdsel i innmark. .........................................

Hest, hund og sykkel. . ....................................

Telting, rasting og soling. ...............................

Bading. ........................................................

Båt. .............................................................

Høsting. . ......................................................

Motorferdsel (bruk av bil, skuter osv.). ............

Oppgaver til kapittel 7. . .........................................

429 429 430 431 431 432 432 432 432 434 434 434 435 435 436 437

Stikkord.........................................................

452

Bildeliste. ......................................................

456

Where law ends, tyranny begins* John Locke, engelsk filosof og lege (fra «Of Tyranny» («Om Tyranniet»), 1689) * Der loven slutter, begynner tyranniet

LÆREPLANMÅL: ELEVEN SKAL KUNNE • • • • • •

gjøre rede for hovedprinsippene i juridisk metode gjøre rede for og skille rettsregler fra andre regler i samfunnet identifisere rettsspørsmål og bruke prinsippene i juridisk metode til å løse dem reflektere over de etiske og historiske sidene ved rettsregler lage digitale presentasjoner av rettslige emner innhente, vurdere og bruke rettskilder på en relevant måte som kan etterprøves

1

JUSSEN OG SAMFUNNET

Velkommen til et spennende, engasjerende og viktig fag!

Du har bestemt deg for rettslære, eller juss som vi også kaller det – gratulerer, du har gjort et godt valg!

Rettslære er først og fremst et praktisk fag som tar opp konkrete problemstillinger › Marte Kirkerud er på hytta og skal grille og kose seg. Men gnistene treffer

naboeiendommen ved et uhell og brenner opp låven til Berit Ås. Må Marte betale erstatning til Berit?

› Shaista Khan driver en eksklusiv motebutikk. Anne Lunde kjøper et par

dyre sko av Shaista. Etter to uker kommer Anne tilbake til butikken og sier at den ene hælen er ødelagt, og at hun vil ha tilbake pengene. Shaista sier hun kan reparere skoen, men vil ikke gi tilbake pengene. Anne står på sitt.

Hvem har rett?

› Miriam Dal driver et stort firma. Hans Tastad, en ansatt, klager over

dårlige arbeidsforhold og truer med å gå til lokalavisen med saken.

Miriam sier at han ikke har lov til å snakke om slike ting offentlig. «Dette skal vi ta internt», sier hun. Hans viser da til ytringsfriheten og hevder at Miriam ikke kan nekte ham å ta opp saken i pressen. Er Hans beskyttet av ytringsfriheten i et tilfelle som dette?

› Tom Eriksen, snart 17 år, kjøper en russebil for kr 40 000. Det er godt å

være ute i god tid, tenker han. Tom skriver kontrakt med selgeren, men etter kort tid ombestemmer han seg og vil gå fra kjøpet. Selgeren mener imidlertid at Tom må stå ved avtalen og betale. Er avtalen gyldig??

Innhold 1.1 INNLEDNING TIL JUSSEN. ..................

13 13

1.2 RETTSHISTORIE. .................................. .

24 25 26

Juss, rettsregler og etikk...........................

Hammurabis lov........................................

Romerretten.............................................

Opplysningstiden – maktfordelingsprinsippet. ..................... .

Mot den moderne rettsstaten..................

Oppgaver....................................................... .12

28 30 | 1 jussen og samfunnet 33

1.1 Innledning til jussen Du skal lære en metode for å løse konkrete spørsmål og saker som kan komme opp i praksis – juridisk metode. Juridisk metode er reglene for hvordan vi på en faglig akseptabel måte

Juridisk metode

• identifiserer, • drøfter og • løser rettsspørsmål Metoden gjør deg i stand til å gå løs på en sak som inneholder rettslige problemer på en fagmessig god måte – du finner de juridiske spørsmålene, drøfter og veier de ulike argumentene og trekker så en konklusjon i saken.

Det er den samme grunnleggende metoden vi bruker for alle konkrete juridiske spørsmål.

Dette kan kanskje virke litt abstrakt og uklart i begynnelsen – men, bare rolig. Trekkene i juridisk metode går vi igjennom i det neste kapitlet, Metodelære, slik at du er klar for å gi deg i kast med de oppgavene og spørsmålene vi møter i hovedtemaene i rettslære: • • • • •

familierett arverett arbeidsrett strafferett rettergangsordningen

• erstatningsrett • menneskerettigheter • avtalerett • kjøpsrett og forbrukerrett • forvaltningsrett

Før vi går over til metodelæren og konkret løsning av rettsspørsmål, skal vi i dette kapitlet se nærmere på • hva juss er • hvilke typer regler vi har • hvordan juss, etikk og moral henger sammen

JUSS, RETTSREGLER OG ETIKK Hva er juss?

Juss

Rettslære handler, som vi har sett, om å løse konkrete saker som inneholder juridiske problemstillinger.

Men jussen har linjer til mange andre temaer, fag og samfunnsområder.

La oss se litt nærmere på dette.

13 | 1 jussen og samfunnet

ȴȴ 1. Viktige samfunnsspørsmål

Samfunnsmessige spørsmål

Jussen gir muligheter for å reflektere over mer grunnleggende samfunnsmessige spørsmål – både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv, for eksempel: • • • •

Hvordan er makten fordelt i samfunnet vårt?

Hvilken rolle spiller Grunnloven?

Hva er formålet med loven – og fungerer loven etter sin hensikt?

Hva er menneskerettigheter, og hva innebærer de egentlig for oss som individer?

• Hvordan kan rettsregler motvirke diskriminering?

• Hvorfor straffer vi – og virker egentlig straff?

Disse og lignende overordnede spørsmål er vi opptatt av i rettslære. Juss handler derfor både om å løse spørsmål i enkeltsaker og om mer fundamentale spørsmål om makt, demokrati og rettferdighet. ȴȴ 2. Viktige begreper og «verktøy»

I tillegg til dette gir juss konkret kunnskap om viktige rettslige begreper. Disse begrepene rommer ofte «verktøy» som er praktiske og nyttige både i dagliglivet, i arbeidslivet og i det offentlige liv. Derfor lærer vi hva et testament er, hva en arbeidsavtale er, og hva et enkeltvedtak er – for å ta noen eksempler. ȴȴ 3. Kulturell identitet

Juss handler om lovene og reglene i samfunnet. Å ha felles lov og rett ligger i kjernen av det å skape og opprettholde en sivilisasjon. Lovene er derfor sentrale i samfunnslivet og forteller oss om hvilke plikter og rettigheter vi har overfor hverandre. Lovene er også en viktig del av vår kultur og er med på å skape felles, nasjonal identitet. Grunnlovsdagen – 17. mai – er et eksempel på dette. ȴȴ 4. Juss og samfunnsbygging

Juristens rolle er å tolke og å bruke loven. Når rettsreglene brukes korrekt, blir den politiske viljen gjennomført. Ved hjelp av lov, rett og rettferdighet bygges og utvikles samfunnet i den retningen vi har staket ut i fellesskap.

Derfor har juristene blitt kalt samfunnets arkitekter.

Og motsatt: Et samfunn som ikke har rettsregler som setter grenser for oss og for styresmaktene, åpner for lovløshet, og i verste fall – slik vi minnes om i sitatet først i dette kapitlet – for maktmisbruk. Dette så våre forfedre,

14 | 1 jussen og samfunnet

og som det het i Frostatingsloven (i versjonen fra 1260, selve loven er fra før år 1000):

Frostatingsloven

At lögum skal land várt byggja en eigi at ulögum øyða.

I et mer moderne språk: Med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast. ȴȴ 5. Juss og politikk

Det er viktig å huske på at juss ikke er det samme som politikk, selv om jussen brukes for å gjennomføre den politikken vi ønsker å ha. Mens politikk blant annet handler om hvilke regler vi bør ha, og om de store utviklingslinjene og prioriteringene i samfunnet, arbeider juristen med de reglene vi faktisk har. ȴȴ 6. Juss og filosofi

Filosofer har i uminnelige tider reflektert over hva som er rett og galt. Hvilken adferd er akseptabel? Hvor stor innskrenkning i vår frihet bør vi som enkeltindivider tåle? Hvordan kan samfunnet mest optimalt organiseres?

Rett og filosofi henger historisk sett nøye sammen, og det er mange filosofer som gjennom tidene har kommet med store bidrag til juss og rettsutvikling.

Juss er likevel ikke filosofi. Filosofen ser overordnet på spørsmålene og er for eksempel opptatt av hvordan vi ut fra vår fornuft kan forsvare at vi utformer de rettsreglene vi gjør. Igjen, jussen er i hovedsak et praktisk fag.

Som jurister bruker vi de reglene vi har, som verktøy for å løse konkrete saker, uansett om vi filosofisk sett kan «gå god» for dem eller ikke. At gudinnen Justitia som regel er fremstilt med bind for øynene, kan tjene som eksempel: Vi skal ikke ta hensyn til utenforliggende ting.

Hvilke typer regler har vi?

Overordnet har vi tre typer regler: 1. rettsregler 2. skikk og bruk-regler 3. etiske/moralske regler

15 | 1 jussen og samfunnet

Justitia

Justitia, rettferdighetens gudinne, her med bind for øynene.

Gudinnen symboliserer at rettsvesenet skal dømme upartisk og rettferdig.

Rettsregler Rettsreglene

Rettsreglene er kjernen i jussfaget. Det er rettsregler vi arbeider med i rettslære. Rettsregler er de normene i samfunnet vårt som på en bindende måte regulerer: a) forholdet mellom mennesker b) forholdet mellom mennesker og styresmaktene c) forholdet mellom styresmaktene Eksempel på en rettsregel av type a, forholdet mellom mennesker, er at du, når du kjører bil, plikter å stanse opp ved fotgjengerfelt og slippe fotgjengere over veien. Vi har å gjøre med en rettsregel av type b, forholdet mellom mennesker og styresmaktene, når vi ser at alle som tjener penger hvert år, må levere skattemelding til skattemyndighetene. Et eksempel på type c, forholdet mellom styresmaktene, er at det er domstolene – og ikke for eksempel Stortinget – som skal dømme i rettssaker.

Rettsreglenes hovedformål Rettsreglene normerer adferd

Det er to hovedformål med rettsregler: Det ene formålet er å regulere måten vi opptrer på: Rettsreglene sier noe om hvordan vi skal eller ikke skal oppføre oss, hva vi har lov til å gjøre, og hva vi ikke har lov til. Dette kan, mer juridisk, uttrykkes som at rettsreglene normerer adferd. I straffeloven står det at det er forbudt å stjele, og at hvis

16 | 1 jussen og samfunnet

du likevel gjør det, kan du straffes. Hvis du har dyr på gården din, plikter du etter loven å sørge for god dyrevelferd. Rettsreglene gir altså normer for hvordan vi skal opptre.

Det andre formålet er at rettsregler gir løsning på juridiske konflikter.

Hvis du har kjøpt en bil og den har mange og vesentlige feil, kan du da kreve pengene tilbake? Hvis naboen graver og ødelegger et vannrør og det fører til at kjelleren din blir full av vann og tingene dine blir ødelagt, kan du kreve erstatning? Rettsreglene gir oss svar når en rettslig tvist må løses.

Noen rettsregler gir rettigheter, andre plikter. Noen stiller opp forbud, andre gir påbud. Og den rettsregelen som gir en rettighet til én, er gjerne en plikt for den andre: I Norge har alle barn rett til å motta undervisning. Denne retten er speilet av en plikt for det offentlige om å stille opp med skoler. Hvis du betaler skatt, har du rett til å klage hvis du mener du må betale mer enn du skal. Da har forvaltningen en plikt til å behandle din klage. (Om du får medhold, er en annen sak.) Vi har rett til å stemme ved valg. I dette ligger også at myndighetene har en plikt til å arrangere valg. Hvis du har kjøpt en bil med vesentlige mangler, har du rett til å heve kjøpet. Bilselgeren har da plikt til å tilbakebetale kjøpesummen til deg og ta tilbake bilen – for å ta noen grunnleggende eksempler.

Det vanlige er at rettsregler kan håndheves. Det vil si at staten (domstolene, politiet eller andre myndigheter) kan sette makt bak reglene og tvinge igjennom at de blir fulgt. Ofte er det en eller annen sanksjon forbundet med å bryte en rettsregel, for eksempel bot eller fengselsstraff for å overtre en strafferettslig rettsregel, eller plikt til å gå ut av bilen og å la den stå hvis kjøretøyet ikke er i samsvar med rettsreglene om trafikksikkerhet. Derfor er rettsreglene bindende.

Rettsreglene gjelder normalt generelt, det vil si at de retter seg mot alle medlemmene av samfunnet. Det er i samfunnets interesse som helhet at rettsreglene blir fulgt.

Rettsregler kommer normalt til uttrykk i lovverket, og rettsreglene er derfor skriftlige. Lovverket er en samlebetegnelse for lovregler fra mange ulike kilder.

De viktigste er • Grunnloven fra 1814, som på mange måter er vår viktigste lov • lover, dvs. «vanlige» lover vedtatt av Stortinget, også kalt formelle lover • forskrifter, som er rettsregler utformet av regjeringen eller de ulike departementene, for eksempel Kunnskapsdepartementet • vedtekter, som for eksempel politiet vedtar

17 | 1 jussen og samfunnet

Rettsreglene gir løsninger på juridiske konflikter

Sanksjon

Lovverket: Skriftlige lovregler fra ulike kilder

• internasjonale avtaler eller traktater (eller konvensjoner), som er ­regler som ulike land har inngått om et bestemt tema (for eksempel Svalbardtraktaten) Dommer

Vi finner også rettsregler som blir til gjennom avgjørelser. Det er nemlig mange dommer (spesielt dommer fra Høyesterett) og forvaltningsavgjørelser som inneholder bindende formuleringer som vi ser på som rettsregler.

Rettsregler er ikke konstante. Over tid vil oppfatningene om hva som er rett og galt, endre seg, og da vil politikerne endre lovverket. Men juristene jobber i konkrete saker alltid med hvordan rettsreglene er, ikke hvordan de var eller hvordan de bør være i fremtiden. Det er gjeldende rett vi skal ta utgangspunkt i når vi skal løse en juridisk tvist.

Skikk og bruk-regler Skikk og bruk-regler

Skikk og bruk-regler er sosiale normer som gjelder i hverdagslige situasjoner.

Vi handler i samsvar med regler for skikk og bruk – eller rett og slett god folkeskikk – når vi møter opp på kafeen som avtalt, demper stemmen når vi kommer inn på et museum, eller svarer høflig om noen spør oss om veien.

I motsetning til rettsreglene er skikk og bruk-regler gjerne uskrevne. Det er ingen som formelt håndhever reglene, og det å bryte dem har derfor ikke noen annen konsekvens enn reaksjoner fra omverdenen. Disse kan imidlertid være ubehagelige nok: Man risikerer påpakning fra omgivelsene, i form av irettesettelse og kritikk og i verste fall utestengelse fra sosiale sammenhenger, hvis man velger å handle uten å ta hensyn til alminnelig aksepterte regler for takt og tone.

Mens lovene normalt gjelder for alle i samfunnet, kan skikk og bruk-regler være ulike, avhengig av miljø, geografi og aldersgruppe. Det som ungdom i Harstad mener er god skikk og bruk for å hilse på hverandre, kan være annerledes enn blant pensjonister i Sandnes. Begge grupper har likevel sine skikk og bruk-regler. Som lovene endrer også skikk og bruk-reglene seg over tid. Det er imidlertid ikke Stortinget som endrer disse reglene. I stedet endres reglene for sosial adferd på en «uformell» måte gjennom at befolkningen gradvis og over tid forandrer syn på hva som er sosialt akseptabel adferd.

Etiske / moralske regler

Et viktig begrep vi møter når vi diskuterer spørsmål som har med rett og rettferdighet å gjøre, er etikk. Vår etikk (eller vår moral, begrepene brukes

18 | 1 jussen og samfunnet

Anekdote om skikk og bruk for frieri – og loven!

Selvsagt er kvinner og menn frie til å foreslå giftermål når som helst, men etter gammeldags skikk og bruk het det seg at kvinner best kan fri på skuddårsdagen, altså 29. februar. Denne skikken er kjent i store deler av Europa og skal ha begynt i Skottland på 1200-tallet.

Men da var det ikke bare tale om skikk og bruk, for en myte sier at dronningen satte straff for de mennene som avslo et frieri fra en kvinne akkurat på denne dagen. Mennene måtte si ja! Dronningens lov skal ha bestemt at hvis mannen: «refuses to tak hir to bee his wyf, he shale be mulct in the sum of ane hundridty pundes» Altså at han, hvis han nekter å ta henne som sin kone, skal betale en mulkt – en bot – på 100 pund.

Historien og lovteksten er referert i kjente verker som Encyclopedia Brittanica og Dictionary of Phrase and Fable, men historieforskning viser at noen bare har for­ fattet en falsk lovtekst, som klinger gammeldags, som et forsøk på å forklare skikken.

ofte om hverandre) er våre individuelle grunnholdninger til hva som er rett og hva som er galt.

Etiske regler styrer derfor, på et fundamentalt plan, vår oppfatning om hva vi bør gjøre og ikke gjøre, og hva vi bør si og ikke si.

Vår etikk kan stamme fra våre religiøse eller filosofiske eller livssynsmessige overbevisninger – eller en kombinasjon av disse. De etiske vurderingene vi gjør, kan være basert på fornuft eller på følelser – eller begge deler.

Alle livssynsretninger og religioner har etiske regler som handlinger og holdninger måles mot: For de aller flere mennesker, uansett livssyn, er drap, svik, feighet, lureri og utroskap umoralsk. Hjelpsomhet, nestekjærlighet og omsorg, på den andre siden, forbindes med god etikk nær sagt hvor som helst på kloden. Etikken dreier seg ofte om prinsipper for hvordan vi skal være mot andre mennesker, eller om vårt forhold til naturen rundt oss.

Etiske spørsmål kan ved første øyekast fremstå som enkle, men de viser seg ofte komplekse når vi går i dybden. Det er etisk riktig for de fleste av oss å snakke sant og å hjelpe andre mennesker når de lider. Men er det etisk forsvarlig å si sannheten i alle sammenhenger og å hjelpe andre for enhver pris?

Videre: Vold og våpenbruk er i utgangspunktet umoralsk. Samtidig må vi kunne forsvare oss – både som individer og som samfunn. Når Norge og andre land

19 | 1 jussen og samfunnet

Etiske regler

Mange etiske dilemmaer dreier seg om forholdet mellom miljøvern og økonomisk vekst.

Etiske problemstillinger

har et organisert, militært forsvar, er det nettopp for å kunne møte aggressivitet med vold. Er det etisk riktig? Er det moralsk forsvarlig å eksportere våpen fra Norge til utlandet, eller er det riktig å produsere våpen overhodet?

Menneskenes ulike aktiviteter kan kreve at vi gjør inngrep i naturen som å felle trær, bygge dammer, demme opp elver og bore etter olje – kanskje på bekostning av dyr, planter og lokalsamfunn. Hvor går grensen mellom det etiske og det uetiske i slike tilfeller?

Vår etikk forteller oss at menneskelivet er det aller viktigste å verne om.

Dette kommer blant annet til uttrykk ved at vi tar i bruk de strengeste reaksjonene når vi straffer en morder. Likevel er det nyanser. Hvis noen er hjelpeløst syke og lider og ikke har noen utsikt til bedring, er det mange som argumenterer for at aktiv dødshjelp er forsvarlig. Abort er et annet etisk stridstema. Forvaltningen av rovdyr også. Skal vi tillate aktiv dødshjelp?

Selvbestemt abort? Er det i samsvar med vår etikk at vi feller rovdyr av hensyn til landbruksinteresser? Noen mener nei, andre ja.

Vi ser at er det er ulike oppfatninger om disse og utallige andre store og små etiske problemstillinger.

Hvordan henger juss og etikk sammen?

Vi har altså rettsregler, skikk og bruk-regler og etiske/moralske regler.

Skikk og bruk-reglene, som er uformelle, sosiale spilleregler, har liten betydning når vi arbeider med juss, og vi går ikke nærmere inn på dem her.

20 | 1 jussen og samfunnet

Men når rett og rettferdighet blir diskutert, ser vi ofte at både juss og etikk blir trukket inn og nevnes om hverandre. La oss derfor se nærmere på sammenhengen mellom rettsregler og etiske regler. Hvilken plass har etikken i jussen?

Etikken kan være svært viktig for oss som enkeltmennesker. Selv om etikk og moral ofte har en essensiell plass i livet vårt og i forestillingene våre, er etikk likevel ikke et begrep som er sentralt i løsningen av juridiske spørsmål.

Juss er ikke politikk eller filosofi, som vi har sett, fordi jussen konsentrerer seg om loven slik den er. På samme måte handler jussen om våre felles ­regler slik de er bestemt og fastslått, uavhengig av enkeltindividets etikk, tro eller overbevisning.

Det kan oppstå konflikt mellom det som vi opplever som etisk riktig, og det som loven gir anvisning på. Når vi står overfor et konkret rettsspørsmål, er det ikke vår egen etikk som skal peke ut svaret vi kommer med. I stedet er det en rettslig tilnærming, i samsvar med juridisk metode, som skal danne grunnlaget for løsningen. I konkrete jusspørsmål skal derfor vår private etikk tones helt ned – vi skal ideelt sett være «kjølige» og objektive rettsanvendere.

La oss ta et eksempel: Dommeren, som har som jobb å avgjøre rettsspørsmål, skal ta stilling til en sak som handler om ulovlig jakt på rovdyr.

La oss si at en Lars Holm er tiltalt for å ha skutt en ulv – uten at det er gitt tillatelse til det.

Om dommeren personlig mener at alle ulver i Norge bør bevares, eller hun mener at alle ulver bør felles, skal ikke påvirke avgjørelsen hennes. Hvis hun etter en juridisk vurdering kommer til at den tiltalte, Lars, er skyldig etter loven, skal hun dømme. La oss si at Lars finnes skyldig. Etter loven skal han da straffes. Den straffen dommeren skal utmåle, skal ikke være påvirket av om hun er helt enig med ham eller sterkt uenig. Straffen skal være basert på hva loven sier, straffenivået i lignende saker, merknader i forarbeidene osv. – hun skal bruke juridisk metode.

Hvis det ikke hadde vært slik, ville vi risikere at «flaks eller uflaks» med dommeren avgjør om det blir en veldig mild eller veldig streng straffe-­ reaksjon. Like tilfeller ville da bli behandlet ulikt, og avgjørelser kunne bli vilkårlige og urettferdige. Dommeren, og vi andre som arbeider med loven, er ikke lovgivere. I juridiske spørsmål skal vi bruke loven slik den er vedtatt – ikke vårt eget moralske kompass.

Det skal likevel påpekes at det svært ofte er slik at loven og etikken går hånd i hånd: Norge er et demokrati, og de lovene og rettsreglene vi har laget, er i prinsippet uttrykk for hva flertallet anser som rett og riktig. Dessuten kan

21 | 1 jussen og samfunnet

Juss og etikk

Objektive rettsanvendere

Viktig om sitering av lovtekst og om understrekninger Når vi i denne boka viser til loven og siterer ordlyden, bruker vi denne skrifttypen eller skiller ut hele sitatet med | og innrykk. Når du ser slik tekst, eller adskilte sitat som de to du ser på denne og neste side, vet du at ordene stammer direkte fra loven.

Noen ganger kursiverer vi ett eller flere ord i lovteksten vi siterer, som i lov­ sitatet på neste side. Disse kursiveringene er ikke en del av loven slik Stortinget vedtok den. Vi kursiverer for å fremheve viktige ord, vilkår eller momenter.

Noen ganger siterer vi ikke alt som står i lovteksten. Det er fordi ikke alt er relevant for det vi drøfter eller vil vise. Det har også å gjøre med at vi i boka har begrenset med plass.

Når vi utelater noe, viser vi dette ved hjelp av denne klammeparentesen […], som i sitatet rett nedenfor. I den originale lovteksten er det altså noen ord ekstra som vi har valgt ikke å ta med akkurat her. De utelatte ordene kan selvsagt ha betydning i andre sammenhenger.

Ny lovgivning

Lov av 21. juni 2013 nr. 58 § 5

Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven), av 9. mars 1973

lovene bli endret: Når etiske oppfatninger om rett og galt i samfunnet forandrer seg, kommer de justerte holdningene gjerne til uttrykk i ny lovgivning.

Synet på homofili kan tjene som eksempel: Homofilt samliv (men bare mellom menn!) var straffbart i Norge frem til 1972. I dag kan homofile ikke bare gifte seg – det er forbudt å diskriminere på grunnlag av seksuell legning. Dette fremgår av lov av 21. juni 2013 nr. 58 § 5, der det heter: Diskriminering på grunn av seksuell orientering [...] er forbudt.

Endret etikk og syn i verdispørsmål har altså gitt endrede lover. Men at lovverket er slik det er, påvirker også folks holdninger. Lovene gir etikk til oss som er borgere i samfunnet.

La oss ta et eksempel til. I begynnelsen av 2000-tallet var det lov å røyke på utesteder (for eksempel kafeer og restauranter) i Norge. Myndighetene varslet at det ville komme et forbud mot dette. Av den offentlige debatten omkring dette spørsmålet var det lett å se at mange var imot et forbud. Rundt 50 % av befolkningen, ifølge en undersøkelse, mente at det fortsatt burde være tillatt å røyke på utesteder. Likevel ble loven innført – det skjedde i 2004. Regelen står i lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven), av 9. mars 1973 nr. 14, § 25, og lyder:

22 | 1 jussen og samfunnet

Synet på homofili har endret seg drastisk.

Er det folks holdninger som har ført til lov­ endringer, eller har lovendringene påvirket holdningene?

§ 25. Røykeforbud i lokaler og transportmidler I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler.

Allerede ett år etter at loven kom, i 2005, ble det gjort en ny undersøkelse.

Da hadde loven støtte av over 75 % av befolkningen. I dag har loven virket gjennom mange år, og det er enda flere som støtter dette forbudet. Det er mange grunner til at oppslutningen om dette forbudet er stort, blant annet en økt generell helsebevissthet. Vi kan likevel trygt anta at lovgivningen fra 2004 direkte har innvirket på våre holdninger.

Dette illustrerer vekselvirkningen mellom etikk og lovgivning – oppfatningene om rett og galt er i utvikling, og juss og etikk påvirker hverandre.

23 | 1 jussen og samfunnet

Repetisjonsoppgaver 1. Hva er juridisk metode?

2. Hva bruker vi juridisk metode til?

3. a) Hva kjennetegner rettsregler, skikk og bruk-regler, etiske/moralske regler?

b) Hva er formålet med de ulike regeltypene? c) Gi eksempler på de tre regeltypene. d) Hva slags sanksjonsmuligheter åpner de ulike regeltypene for?

Refleksjonsoppgaver 1. Hvilke typer regler møter du på skolen?

2. Hvordan henger juss og etikk sammen? Hva er de viktigste forskjellene?

3. Synes du det er riktig at jussen går foran vår personlige etikk når rettsspørs-

mål skal løses?

Anekdote om endret etikk og moral Allerede de som drev med romerretten, var klar over at lovverket ikke alltid var i takt med holdningene i samfunnet.

Statsmannen og filosofen Seneca den yngre reflekterer over dette i år 64 i et brev han skriver til sin venn Lucilius Iunior. Seneca peker på at «quae fuerant vitia, mores sunt!», «det som før var våre laster, er nå våre skikker»!

1.2 Rettshistorie Det er en nær sammenheng mellom det å ha lover og det å ha en sivilisasjon. Vi kan derfor gå ut fra at rettsregler har eksistert helt fra mennesket begynte å komme sammen i organiserte samfunn.

La oss se nærmere på enkelte trekk i rettshistorien.

24 | 1 jussen og samfunnet

Hammurabis lov ble bokstavelig talt hugget i stein.

HAMMURABIS LOV Babylon var en bystat i oldtidens Mesopotamia. Byen, som lå ved Eufrat-elva, hadde en meget høyt utviklet kultur og regnes for det viktigste senteret i Midtøsten gjennom de siste årtusenene før vår tidsregning.

I 1901 ble det funnet en steinsøyle som inneholder lover fra den tiden Hammurabi var konge i Babylon (ca. 1700 f.Kr.). Lovene består av 282 «para­ grafer» som gir regler på de fleste viktige samfunnsområder.

Bestemmelsene er ordnet systematisk og dekker temaer som strafferett, kontraktsrett, forvaltningsrett og familierett. Hammurabis lov er altså en helhetlig lovsamling – trolig den eldste i menneskehetens historie. Det fremgår av Hammurabis lov at samfunnet var sterkt klassedelt. Kongen hadde makten – Babylon var et enevelde.

Mange av straffebestemmelsene i Hammurabis lov bygger på talionsprinsippet, dvs. prinsippet om gjengjeldelse. Følgende regel er et eksempel på det (Hammurabis lov, bestemmelse 229): Hvis en byggmester bygger et hus for noen, men gjør feil under byggingen, slik at noe faller ned og dreper eieren, skal byggmesteren dømmes til døden.

25 | 1 jussen og samfunnet

Talionsprinsippet: gjengjeldelse Hammurabis lov, bestemmelse 229

Slavene i Romerriket var husherrens eiendom. Fordi det hendte at slavene rømte, var det noen som måtte gå med en støpt lenke rundt halsen med lovnad om «finnerlønn». På merket kunne det for eksempel på: FUGI TENE ME CVM REVOCVVERIS ME DM ZONINO ACCIPIS SOLIDVM «Jeg har flyktet, stans meg. Når du returnerer meg til min herre, Zonino, skal du motta en solidum (en gullmynt).»

ROMERRETTEN

Patriarkalsk samfunn med et oligarkisk styresett

Romerne hadde et avansert rettssystem, og romerrettens «glansperiode» var fra ca. 100 år f.Kr. til ca. 200 e.Kr. Romerne hadde likevel ikke noen rettsstat i vår forstand. Slavene hadde ingen politiske eller juridiske rettigheter – de var husherrens eiendom. Mange slaver hadde det relativt bra og ble ansett som en del av romernes «familia» – det romerske husholdet. Ikke sjelden lærte de å lese og skrive bedre enn sine herrer fordi de trengte det i arbeidet sitt. Likevel kunne slaver kjøpes og selges på torget, som andre eiendeler.

Det romerske samfunnet var patriarkalsk. Familiefaren – pater familias – hadde i utgangspunktet myndigheten over barna og hustruen. Kvinner hadde likevel en del juridiske rettigheter, som retten til å eie og arve eiendom, sette opp sitt eget testament og kreve skilsmisse. Men en kvinne hadde ikke politiske rettigheter og kunne for eksempel ikke inneha noe embete, stemme eller gjøre militærtjeneste.

Roma var i den aller tidligste tiden et kongedømme. Kongene begynte imidlertid å misbruke sin makt. Folket gjorde opprør, og kongefamilien ble styrtet ca. 500 år f.Kr. Kongedømmet ble erstattet med republikken. Under republikken ble makten mer fordelt, blant annet ved at det ble etablert et senat, som var en slags lovgivende forsamling, og såkalte folkeforsamlinger, som hadde ulike politiske oppgaver. Imidlertid ble Roma under republikken ikke noe demokrati. Folkeforsamlingens rolle ble redusert til å godkjenne forslag som allerede var utarbeidet av senatet. Og adgang til senatet var forbeholdt en liten elite som besto av de rikeste og mest fornemme familiene, aristokratiet. Når makten er samlet hos et aristokrati på denne måten, har man å gjøre med et oligarki.

Romerriket under republikken var altså et patriarkalsk samfunn med et oligarkisk styresett. I året 27 f.Kr. gikk Roma over fra å være republikk til å

26 | 1 jussen og samfunnet

Marcus Tullius Cicero er en av rettshistoriens viktigste tenkere.

bli et keiserdømme (enevelde): Octavian, som var Caesars adoptivsønn, fikk all makt, sammen med en ny tittel, «Augustus», som betyr «den opphøyede».

Den mest kjente romerske juristen er Marcus Tullius Cicero, som levde fra 106 f.Kr. til 43 f.Kr. I tillegg til å være jurist og advokat var han filosof og medlem av senatet. Han satt også som senatsleder, såkalt konsul. Hans juridiske forfatterskap har hatt stor betydning helt opp til vår tid.

En stor del av rettsprinsippene som vi bruker i dag, har rot i romerretten.

Her følger noen viktige eksempler på dette:

27 | 1 jussen og samfunnet

Marcus Tullius Cicero

Rettsprinsipper med rot i romerretten

Ciceros innflytelse har vært stor i europeisk juss og rettsfilosofi.

Dette kan vi illustrere ved det faktum at hans verk De officiis («Om pliktene») var bok nummer to som ble trykt etter at Johannes Gutenberg oppfant trykk­ pressen i 1440 – den første var Bibelen!

• Prinsippet om likhet for loven: Romerne utviklet ideen om at loven skal gjelde likt for alle borgere. Loven sto over alle mennesker, og den skulle anvendes på samme måte, enten du var rik eller fattig, embetsmann eller privatmann.

• Legalitetsprinsippet: Romerne la vekt på at politikerne og andre med makt ikke på en vilkårlig måte kunne gripe inn overfor borgerne. Skulle man straffes, var det bare hvis loven ga hjemmel til det. Prinsippet om at inngrep overfor innbyggerne krever grunnlag i lov, kalles legalitetsprinsippet og gjelder i alle rettsstater den dag i dag, også i Norge.

• Prinsippet om uskyld: Hvis noen ble tiltalt for en straffbar handling, skulle han eller hun anses som uskyldig inntil skyldspørsmålet ble avgjort av retten. Prinsippet om at man er uskyldig inntil dom har falt, kalles uskyldspresumsjonen (en presumsjon er en antakelse, her altså en antakelse om at vedkommende er uskyldig før bevisene er vurdert og retten eventuelt har funnet at den tiltalte er skyldig). Også uskylds­ presumsjonen er en grunnleggende regel i moderne rettsstater.

Inndeling i privatrett og offentlig rett

Når det gjelder begreper og rettssystematikk, har romerne hatt viktige bidrag.

For eksempel delte romerne retten inn i områder, som blant annet ius privatum og ius publicum. Dette svarer til vår inndeling i privatrett og offentlig rett.

OPPLYSNINGSTIDEN – MAKTFORDELINGSPRINSIPPET

Fornuft og rasjonell undersøkelse

I Europa var 1700-tallet preget av intellektuell nysgjerrighet og søken. Selv om religionen var viktig og sto sterkt, kom det en erkjennelse av at kirken ikke var alene om å ha autoritet. Også herredømmet som staten og statsoverhodet – i praksis kongen – hadde, ble utfordret.

Det tradisjonelle maktapparatet i samfunnet møtte altså motstand. I stedet tenkte man at innsikt i viktige mellommenneskelige, naturvitenskapelige og samfunnsmessige spørsmål kunne nås på grunnlag av fornuft og rasjonell undersøkelse. Denne perioden kalles opplysningstiden, og viktige tenkere

28 | 1 jussen og samfunnet

Litt om ordene juss og advokat Vårt ord «juss» (også stavet «jus») – som betyr rett eller rettighet – kommer fra latin, som var språket romerne snakket og skrev. På latin heter det ius, med «i» (romerne hadde ikke bokstaven «j»).

Ordene «jurist» og «juridisk» kommer også fra ius. Det ser vi tydeligere når vi bøyer ordet ius; i genitiv heter det juris.

Ordet ius i flertall, altså rettene eller rettighetene heter iura. På dansk heter det ikke å «studere jus», men «studere jura».

Ordet «advokat» kommer også fra latin – «advocatus» betyr den tilkalte.

En advokat var altså en som var tilkalt (for å hjelpe til med juridiske spørsmål).

var franskmennene Voltaire (som egentlig het François-Marie Arouet), JeanJacques Rousseau og Charles Montesquieu.

Engelskmannen John Locke var også sentral. Han var spesielt opptatt av at makten i samfunnet bare kunne utøves og brukes på en legitim og rettferdig måte hvis den hadde grunnlag i folket. Folket var suverent, mente han.

Han krevde at staten erkjente folkets rett til samtykke, og at staten skulle beskytte universelle rettigheter som liv, frihet og eiendom.

Mot slutten av 1700-tallet munnet disse intellektuelle strømningene ut i opprør, der den franske revolusjonen er det mest kjente og betydningsfulle.

Det ble krevd at makten skulle være mer demokratisk fordelt, og at rettsprinsipper og lovregler skulle ligge til grunn for styring og politikk.

Spesielt viktig var et politisk skrift som Montesquieu skrev i 1748: Om lovenes ånd («De l’esprit des loix», på moderne fransk «De l’esprit des lois»). I verket beskriver han og tar til orde for tre prinsipper som ble svært viktige for ulike grunnlover i den vestlige verden, blant annet den amerikanske grunnloven fra 1787 og vår egen grunnlov fra 1814: • Fordeling av makt. Makten i samfunnet burde fordeles mellom organer som er uavhengige av hverandre. Dette prinsippet ble senere kalt maktfordelingsprinsippet og gjelder i alle rettsstater i dag.

• Menneskenes frihet. Alle mennesker er frie. Slaveri og annen undertrykkelse var i strid med fornuften og måtte opphøre. Disse tankene har vært med på å bane vei for menneskerettighetene.

• Statens hovedoppgave. Den viktigste oppgaven til staten, mente Montesquieu, er å sikre frihet til borgerne i landet.

29 | 1 jussen og samfunnet

John Locke

Folkets rett til samtykke Universelle rettigheter

Tre prinsipper fra Montesquieus Om lovenes ånd

MOT DEN MODERNE RETTSSTATEN Rettsstaten

Den rettsstaten vi har i Norge i dag, er et foreløpig «sluttprodukt» av juridisk og filosofisk tenkning gjennom århundrer, for ikke å si årtusener. At vi har en «rettsstat», innebærer at Norge bygger på grunnleggende prinsipper som har med frihet og rettferdighet å gjøre.

Det er mange elementer som til sammen gjør at vi kan si at et samfunn er en rettsstat, men det er særlig tre prinsipper som har en fremskutt plass: ȴȴ 1. Legalitetsprinsippet

Inngrep overfor borgerne må ha grunnlag i lov

Rettspraksis: Telefon­sjikanedommen (Rt. 1952, s. 989)

Som vi har sett, ble legalitetsprinsippet utviklet av romerne, og det går ut på at inngrep overfor innbyggerne krever grunnlag i lov. Dette innebærer at maktapparatet ikke vilkårlig kan foreta seg noe tyngende overfor borgerne.

For eksempel kan ikke myndighetene i en rettsstat på en tilfeldig måte kaste folk i fengsel, ta fra dem eiendom eller ilegge skatter. Hvis det offentlige skal gjøre slike inngrep, må borgerne selv, gjennom en lovgivende forsamling (hos oss Stortinget) ha gitt lover som tillater dette. Legalitetsprinsippet kalles også lovprinsippet.

Høyesterett tolker legalitetsprinsippet strengt, særlig når det gjelder spørsmål som har med straff å gjøre. Som eksempel kan nevnes telefon­ sjikanedommen (Rt. 1952, s. 989): RETTSPRAKSIS: TELEFON­S JIKANEDOMMEN En mann var tiltalt for å ha ringt en gift dame. Han ringte henne flere ganger på kveldstid og på en plagsom måte. Oppringningene fremsto som sjikane.

Mannen var tiltalt etter den forrige straffeloven (fra 1902) § 181 som gjorde det straffbart å forstyrre «den alminnelige fred og orden».

Den første rettsinstansen tolket lovbestemmelsen slik at den omfattet telefonoppringningene. Mannen hadde altså forstyrret «den alminnelige fred og orden». Det var med andre ord hjemmel i loven for straff, mente man.

Høyesterett var ikke enig i dette. Høyesterett mente at telefonoppringningene var gjort i den hensikt å sjikanere damen. Høyesterett anså også at handlingen burde straffes – den var klart straffverdig.

Høyesterett forholdt seg imidlertid strengt til lovprinsippet: Retten fremholdt at oppringningene forstyrret den private freden til damen. Oppringningene hadde derimot ikke forstyrret den alminnelige freden. Høyesterett aksepterte ikke en utvidende tolkning av uttrykket «den alminnelige fred og orden» – det fantes da ikke lovhjemmel for å straffe. Han hadde derfor ikke brutt loven, og mannen ble frifunnet.

30 | 1 jussen og samfunnet

Dommen førte til at Stortinget senere vedtok en lov som ga hjemmel for å straffe slike handlinger. Lovendringen kom imidlertid for sent til å ramme den handlingen som mannen var tiltalt for – nemlig å drive telefonsjikane.

Dette gir et eksempel på en annen viktig side ved legalitetsprinsippet: Lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft, se Grunnloven § 97.

Hvis en handling ikke er straffbar på tidspunktet for handlingen, la oss si 14. mars, hjelper det ikke om Stortinget gir en lov 15. mars som gir straff for handlingen. Bare handlinger som er gjort etter 15. mars, kan straffes.

Loven har ikke virkning for tidligere handlinger. Kommer en sak for retten der handlingen var straffri på gjerningstidspunktet, men straffbar nå, skal domstolen frifinne den tiltalte med grunnlag i legalitetsprinsippet. At han eller hun burde bli straffet, spiller ingen rolle.

Lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft

ȴȴ 2. Folkesuverenitetsprinsippet

En rettsstat bygger på at lover og regler, og all utøvelse av makt må stamme fra folket selv. Bare da er makten legitim. Folkesuverenitetsprinsippet står som en motsetning til et styresett der én (for eksempel en konge, en fyrste eller en tyrann) eller noen få (for eksempel et privilegert aristokrati) sitter med makten. Rettsstaten er med andre ord basert på at samfunnet er et demokrati (og ikke et enevelde eller et oligarki).

All makt må stamme fra folket

ȴȴ 3. Rettssikkerhetsprinsippet

Rettssikkerhet skal gi hver borger generell trygghet og vern mot maktovergrep. Rettssikkerheten er også med på å sikre at borgeren mottar de rettigheter han eller hun har etter loven. Rettssikkerheten er på plass både for lovlydige borgere og for dem som står tiltalt for straffbare handlinger. Når det gjelder rettssikkerheten i forbindelse med straff og strafferett, er det gjerne tre «underprinsipper» som trekkes frem: • Prinsippet om kontradiksjon. Kontradiksjon er det å si imot. Prinsippet går ut på at den tiltalte har rett til a) å vite hva han eller hun er anklaget for, b) å se alle bevis og relevante dokumenter, c) å uttale seg og å ta til orde mot anklagene. Dette prinsippet har rot i romerretten; romerne sa det slik: Audi alteram partem! (Hør også den andre parten!)

• Prinsippet om bevisumiddelbarhet. Bevisumiddelbarhet betyr at bevisene skal legges frem for dommeren «der og da». Det skal ikke være noen skjulte beviser eller vitner. Alle vitner skal forklare seg direkte for retten.

Alle dokumentbevis skal legges frem eller leses opp under saken – hverken

31 | 1 jussen og samfunnet

Trygghet og vern mot maktovergrep

Politikerne på Stortinget representerer folket og skal sørge for at lovverket er i takt med gjeldende rettsoppfatning.

før eller etter. Domstolen skal ikke legge vekt på andre omstendigheter enn de som fremgår av bevisene som har blitt presentert «umiddelbart», det vil si direkte under saken. Alt annet er saken uvedkommende.

• Prinsippet om uskyldspresumsjon. Prinsippet går ut på at enhver skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist. Prinsippet stammer, slik vi har sett, fra romerne.

Den norske rettsstaten bygger derfor på mange prinsipper som har blitt utviklet tidligere i rettshistorien.

32 | 1 jussen og samfunnet

Oppgaver til kapittel 1 Repeter Forklar disse prinsippene: a) Prinsippet om likhet for loven b) Legalitetsprinsippet c) Prinsippet om uskyld d) Rettssikkerhetsprinsippet e) Maktfordelingsprinsippet f) Folkesuverenitetsprinsippet g) Gjengjeldelsesprinsippet

Reflekter og finn ut 1. a) Hvilke prinsipper bygger samfunnet pĂĽ? b) Hva har disse prinsippene ĂĽ si for samfunnet som rettsstat?

2. a) Hvordan har romerretten pĂĽvirket dagens rettsstat? b) Hvilke prinsipper som stammer fra romerretten mener du er viktigst?

3. Prinsippet for gjengjeldelse, som du her har lest om i Hammurabis lov, finnes igjen i mange tidligere samfunn. Det etiske grunnlaget er ganske ulikt det vi finner i moderne rettsstater. Sammenlign og reflekter over de etiske prinsippene som ligger til grunn for Hammurabis lov med andre rettsprinsipper, som for eksempel de du finner i romerretten og moderne stater.

33 | 1 jussen og samfunnet

Salus populi suprema lex esto! * Marcus Tullius Cicero, romersk statsmann, jurist og filosof (fra «De legibus» («Om lovene»)) * La folkets velferd være den loven som står høyest!

LÆREMÅL: ELEVEN SKAL KUNNE • • • • • •

gjøre rede for hovedprinsippene i juridisk metode gjøre rede for og skille rettsregler fra andre regler i samfunnet identifisere rettsspørsmål og bruke prinsippene i juridisk metode til å løse dem reflektere over de etiske og historiske sidene ved rettsregler lage digitale presentasjoner av rettslige emner innhente, vurdere og bruke rettskilder på en relevant måte som kan etterprøves

2

METODELÆRE

Kapitlet tar opp konkrete spørsmål › Hva er et rettsspørsmål? › Hva er juridisk metode? › Hvilke rettskilder har vi – og hva brukes rettskildene til? › Hva er rettspraksis? › Hva står høyest: Grunnloven fra 1814 eller en ny lov vedtatt av Stortinget?

› Hvorfor tolker vi loven? › Hvordan tolker vi loven? › Hvilke tolkningsprinsipper finnes? › Hva er utvidende tolkning?

Innhold 2.1 RETTSSPØRSMÅL. ................................

37

2.2 JURIDISK METODE. ..............................

39

Å løse rettsspørsmål – en metode med fem faser. ....................

Rettskilder.................................................

Tolkning av lover. ......................................

Oppgaver. .......................................................

39 44 55 67

36 | 2 metodelære

2.1 Rettsspørsmål Et rettsspørsmål er et spørsmål som blir besvart ved hjelp av rettsregler.

La oss si at vi spør: «Kan Hanne stemme ved stortingsvalg?»

For å kunne svare på dette må vi finne ut hva rettsreglene sier. I Grunnloven § 50 leser vi:

Rettsspørsmål besvares med rettsregler Grunnloven § 50

Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.

Vi finner også valgloven, som i § 2-1 (i utdrag) bestemmer følgende: Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår: – vedkommende må ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, – vedkommende må være folkeregisterført som bosatt i Norge.

Hvordan skal vi gripe dette an?

Det vi må gjøre for å svare på spørsmålet «Kan Hanne stemme ved stortingsvalg?», er egentlig å svare på to spørsmål.

For det første må vi spørre generelt: «Hva er vilkårene for å stemme ved stortingsvalg i Norge?» Vi spør altså hva som er gjeldende rett, i sin alminnelighet, når det gjelder det å stemme ved valg i Norge.

Dette er et generelt rettsspørsmål.

For det andre må vi spørre individuelt: «Oppfyller akkurat Hanne disse vilkårene, slik at hun kan stemme?» Vi spør da med utgangspunkt i en konkret sak eller en konkret tvist. Dette er et individuelt rettsspørsmål.

Hvis vi bare hadde jobbet med generelle rettsspørsmål, à la • «Hvor gammel må man være for å kjøre bil i Norge?», • «Hvem har rett til uføretrygd?», eller • «Hva er vilkårene for å stemme ved stortingsvalg i Norge?» hadde oppgaven vært enklere. Vi kunne da gi en redegjørelse for gjeldende rett og nøye oss med det.

Men når vi jobber med rettsspørsmål i rettslærefaget, er det normalt individuelle rettsspørsmål vi blir konfrontert med. Akkurat som en advokat

37 | 2 metodelære

Valgloven § 2-1

Hva er vilkårene for å stemme ved stortingsvalg i Norge?

Subsumere: bruke en generell regel på et konkret tilfelle

gir råd til sine klienter om løsningen i en konkret sak, eller som en dommer dømmer i den saken som foreligger, skal du gi svar på individuelle rettsspørsmål når du løser oppgaver i rettslære.

For å kunne besvare et individuelt rettsspørsmål må vi alltid først kunne svare på det generelle rettsspørsmålet. Deretter, når det er klart, må vi overføre svaret på det generelle rettsspørsmålet til det individuelle tilfellet vi arbeider med.

Det kalles å subsumere.

Vi foretar derfor en subsumsjon (du kan også støte på stavemåten subsumpsjon) når vi bruker en generell regel på et konkret tilfelle. For å kunne subsumere, altså å bruke den generelle regelen på vårt individuelle tilfelle, må vi vite noe om faktaene som er relevante i den saken eller den tvisten vi har for hånden.

38 | 2 metodelære

Repetisjonsoppgaver 1. Hva er et generelt rettsspørsmål?

2. Hva er et individuelt rettsspørsmål?

3. Hva vil det si å subsumere?

Når vi løser individuelle rettsspørsmål, for eksempel om Hanne kan stemme, bruker vi juridisk metode, som vi nå skal se nærmere på.

2.2 Juridisk metode Å LØSE RETTSSPØRSMÅL – EN METODE MED FEM FASER Juridisk metode er fremgangsmåten vi bruker når vi skal identifisere, drøfte og løse individuelle rettsspørsmål. Metoden brukes av alle rettsanvendere, det vil si av dommere, advokater og andre som arbeider med juridiske tvistespørsmål – for eksempel jurister i forvaltningen eller deg som er elev i rettslære.

Den juridiske metoden staker ut en kurs for oss i rettsanvendelsesprosessen, det vil si i prosessen mot en konkret konklusjon på det rettslige spørsmålet vi har for hånden. Den juridiske metoden består av fem faser: 1. Klarlegge faktum 2. Identifisere rettsspørsmålene 3. Finne relevante lovregler 4. Drøfte lovens vilkår og subsumere 5. Konkludere La oss se på dette konkret. La oss si at en advokat får en ung klient, Hanne, inn på sitt kontor. Hanne er politisk interessert, og det er snart stortingsvalg.

Hun vil gjerne stemme, men er usikker på om hun er stemmeberettiget.

39 | 2 metodelære

Juridisk metode: nøkkelen til å finne, drøfte og løse rettsspørsmål

Den juridiske metodens fem faser

Vi bruker fasene i juridisk metode. ȴȴ Fase 1 Klarlegge faktum

Klarlegge relevante fakta (faktum)

Vi må klarlegge relevante fakta i saken. Faktaene kalles, i samsvar med juri­ disk språkbruk, samlet som faktum (altså i entall, selv om det er en rekke faktiske forhold).

Når du løser oppgaver i rettslære, vil alle de opplysningene du trenger, altså hele faktum, være oppgitt i oppgaven.

Men hva er faktum i saken her? Du snakker med klienten. Hun heter Hanne Pereira-Simonsen. Hun er 19 år gammel, har to søsken (en eldre bror og en yngre søster) og er født i Rio de Janeiro i Brasil. Faren er norsk, og moren er brasiliansk.

Hun snakker både norsk og portugisisk flytende. Når hun er sammen med familien, snakker de nesten alltid portugisisk. Hun studerer til å bli tannlege. Frem til hun var 11 år, bodde hun i Brasil og hadde brasiliansk statsborgerskap. Deretter flyttet familien til Norge og har siden vært bosatt her, først i Trondheim og nå i Tromsø.

Da hun var 15 år, endret hun statsborgerskap fra brasiliansk til norsk. Hun er politisk aktiv i et ungdomsparti og er opptatt av miljøspørsmål – spesielt er hun engasjert i hvordan forurensninger i havet kan begrenses. Hun kan lite om sine politiske rettigheter og har ikke juridisk innsikt i sin situasjon.

Når du snakker med klienten, får du opplysninger som kanskje ikke er juridisk relevante. At hun nesten alltid snakker portugisisk med familien, og at hun studerer til å bli tannlege, aner du at ikke er rettslig relevant, for å ta noen eksempler. En del av det å bli god i juss er å skjelne mellom relevante og ikke-relevante opplysninger. Og hvis Hanne ikke har fortalt deg alt det som du mener kan være relevant, stiller du oppfølgingsspørsmål, helt til du føler at du har et godt grunnlag til å finne ut av rettsspørsmålet hennes.

Du har nå faktum klart for deg, og du går til neste trinn. ȴȴ Fase 2 Identifisere rettsspørsmålene

Identifisere rettsspørsmål: klargjøre hva saken dreier seg om

Å identifisere rettsspørsmålet er å gjøre klart hva saken dreier seg om. Hva er tvisten? Hva er problemet som skal løses? Det juridiske spørsmålet i saken i vårt tilfelle er om Hanne kan stemme. Du omformulerer spørsmålet slik at det blir et generelt rettsspørsmål, nemlig: «Hva er vilkårene for å stemme ved stortingsvalg i Norge?» Dette må du vite før du kan svare Hanne på om hun har rett til å stemme. Du er klar for neste fase.

40 | 2 metodelære

ȴȴ Fase 3 Finne relevante lovregler

Du slår opp i lovsamlingen din eller leter på www.lovdata.no (som inneholder en oppdatert versjon av alle gjeldende norske lover). Som en som har en viss trening i rettsspørsmål, ser du etter i registret og leter etter lover som har med valg å gjøre. Finnes det en valglov? Du vet også at det å kunne stemme er et viktig og grunnleggende tema i et demokrati. Kanskje Grunnloven sier noe om spørsmålet? Noen ganger er det slik at man finner relevante bestemmelser i flere lover og i flere paragrafer.

Ditt søk i lovverket har brakt deg følgende, som vi har sett: Grunnloven § 50 sier:

Grunnloven § 50

Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.

Valgloven, som i § 2-1 sier (i utdrag):

Valgloven § 2-1

Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår: • vedkommende må ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, • vedkommende må være folkeregisterført som bosatt i Norge. ȴȴ Fase 4 Drøfte lovens vilkår og subsumere Du leser lovteksten, drøfter og vurderer. Du må tolke loven. Noen ganger er loven uklar, og du trenger å finne argumenter for løsningen fra andre rettskilder, for eksempel fra rettspraksis eller forarbeidene til loven. I dette tilfellet er saken ganske rett frem. Du finner rettsregelen ved en naturlig lesing av lovtekstene. Den generelle rettsregelen som lovene uttrykker, kan formuleres slik:

Tolke loven

En person kan stemme ved stortingsvalg, dersom vedkommende 1. er norsk borger 2. har fylt 18 år i løpet av det aktuelle valgåret 3. har folkeregistrert adresse i Norge

Rettsregelen sier altså at det er tre vilkår som må være oppfylt. Du må nå drøfte og tolke vilkårene. Deretter må du subsumere, det vil si bruke denne rettsregelen på faktum i saken. Du har kartlagt følgende: • Hanne er norsk borger.

• Hanne er 19 år, så hun har fylt 18 år i løpet av valgåret.

• Hanne er bosatt i Tromsø.

41 | 2 metodelære

Drøfte vilkårene og subsumere

Det er viktig å ta ett og ett vilkår om gangen.

Vilkår 1 om statsborgerskap er oppfylt. Hanne var brasiliansk borger, men er nå norsk borger. Ja, vilkåret er oppfylt. Vilkår 2 om alder er også oppfylt, ingen tvil om det.

Hva med vilkår 3? Hm. Hun er bosatt i Tromsø. Rettsregelen sier at hun skal være folkeregistrert i Norge. Det er noe annet. Da du klarla faktum, sjekket du ikke om hun var folkeregistrert i Norge. Du ringer Hanne: «Er

Grunnloven av 17. mai 1814 med signaturer og vokssegl fra de 112 medlemmene av Eidsvollsforsamlingen.

17. mai-grunnloven er blant de eldste av verdens virksomme grunnlover.

42 | 2 metodelære

det slik at du formelt er folkeregistrert i et annet land – du studerer til å bli tannlege, er det slik at du studerer i utlandet og er folkeregistrert der?»

Hanne svarer at hun er folkeregistrert på sin adresse i Tromsø, og at hun også studerer der. Etter å ha oppdatert faktum står du altså igjen med dette: • Hanne er norsk borger.

• Hanne er 19 år, så hun har fylt 18 år i løpet av valgåret.

• Hanne er folkeregistrert i Tromsø.

Fint, vilkår 3 om folkeregistrering i Norge er også oppfylt.

Du er klar til å gå til femte og siste fase. ȴȴ Fase 5 Konkludere

Alle vilkårene i den generelle rettsregelen er oppfylt av den personen, Hanne, som saken gjelder. Når vi har subsumert, er derfor svaret på det individuelle rettsspørsmålet altså at, ja, Hanne kan stemme. Konklusjonen, litt mer juridisk uttrykt, er: Hanne Pereira-Simonsen kan stemme ved neste stortingsvalg i Norge.

1.

Klarlegge faktum

Juridisk metode – rettsanvendelses­ prosessens fem trinn

2. Identifisere rettsspørsmålene 3. Finne relevante lovregler 4.

Drøfte lovens vilkår og subsumere

5. Konkludere

Repetisjonsoppgaver 1. Hvilke fem faser består juridisk metode av?

2. Hva vil det si å identifisere rettsspørsmål?

3. Hva vil det si å klarlegge faktum?

4. Hvor kan du finne lovregler?

5. a) Hva er vilkår?

b) Hvorfor er det viktig å drøfte vilkår?

6. Hva skal en (juridisk) konklusjon inneholde?

Konklusjon

43 | 2 metodelære

RETTSKILDER Fra rettskildene kan vi utlede rettsreglene

Vi har åtte rettskilder

Rettskildene er de kildene vi går til for å løse et rettsspørsmål. Rettskildene gir svar på hva som er gjeldende rett: Fra rettskildene kan vi utlede rettsreglene som vi trenger for å ta stilling til juridiske problemstillinger og konkrete tvister. Rettskildene skal – som utgangspunkt – tolkes etter alminnelig språkbruk, det vil si med utgangspunkt i en vanlig, naturlig lesemåte.

Det er vanlig å operere med åtte rettskilder: 1. Lovtekster omfatter Grunnloven, vanlige lover ( formelle lover) og forskrifter 2. Lovforarbeider omfatter ulike dokumenter fra blant annet Stortinget som ble til i forbindelse med at loven ble utarbeidet 3. Rettspraksis omfatter dommer avsagt av domstolene, særlig Høyesterett 4. Forvaltningspraksis omfatter avgjørelser fattet av ulike forvaltningsmyndigheter 5. Sedvane omfatter ulike uskrevne regler i samfunnet, som oppfattes som bindende 6. Juridisk teori omfatter oppfatninger av gjeldende rett som jurister i ulike sammenhenger, særlig i lærebøker, har gitt uttrykk for 7. Utenlandsk rett omfatter regler som gjelder i andre land, særlig land i vår egen kulturkrets, og som på ulike måter kan være argumenter for hvordan vi i Norge skal løse et rettsspørsmål. Noen ganger er det også slik at Norge har forpliktet seg til å følge internasjonalt regelverk 8. Reelle hensyn omfatter synspunkter blant annet om hva som gir et rimelig og rettferdig resultat La oss se nærmere på hva som kjennetegner de enkelte rettskildene, og hvordan de kan brukes når vi skal ta stilling til juridiske problemstillinger.

44 | 2 metodelære

Når du jobber med rettslære, merker du raskt at noen lover er skrevet på bokmål og noen på nynorsk. Hvilken målform loven får, har sammenheng med behandlingen i Stortinget. Stortinget er delt inn i komiteer, og hver komité har en leder. Det er målformen som lederen har, som normalt avgjør målformen til loven.

Hvis lederen i for eksempel arbeids- og sosialkomiteen har nynorsk som målform, vil altså lovene som faglig «hører til» i denne komiteen, være på nynorsk.

Hvilken målform loven har, spiller ingen rolle i rettsanvendelsen. Loven er som den er, uansett målform, og uansett om det er en ny eller en gammel lov.

Lovtekster

Rettsreglene kommer normalt til uttrykk i loven. Loven er det skriftlige og bindende uttrykket for folkeviljen. Lovteksten, basert på en naturlig språklig fortolkning, er derfor vårt utgangspunkt når vi skal løse et rettslig spørsmål.

Rett og slett: Hva sier loven? Hvilke vilkår stiller loven opp for at noe skal skje? Hvilke vilkår må være oppfylt for at du kan stemme ved et stortingsvalg? Ofte får vi svaret på rettsspørsmålet vårt direkte fra loven uten at vi må bruke andre rettskilder. Om Hanne kunne stemme, er et eksempel på det. Noen ganger må vi supplere med argumenter fra andre rettskilder.

Når vi snakker om lovtekster, eller når vi sier «det står i loven», tenker vi først og fremst på de lovene som er vedtatt av Stortinget. Men vi har tre typer lovtekster:

Lovteksten: vårt utgangspunkt

ȴȴ 1. Grunnloven fra 1814

Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814, og mange av bestemmelsene fra den gangen gjelder fortsatt. Men mange av reglene har blitt endret og fjernet, og mange nye grunnlovsbestemmelser har kommet til, i samsvar med samfunnsutviklingen. Grunnloven kan altså endres, som formelle lover, men bare etter egne, omfattende prosesser. Dette fremgår av Grunnloven selv i § 121; blant annet er det krav om at «to tredjedeler av Stortinget» må stemme for grunnlovsendringen. ȴȴ 2. Lover Formelle lover er alle de lovene som er vedtatt av Stortinget. Lovene vedtas med alminnelig flertall, det vil si at det er nok med én stemme mer enn halvparten av stemmene for at loven skal gå igjennom.

45 | 2 metodelære

Grunnlovsendringer krever to tredjedels flertall i Stortinget

Formelle lover: vedtatt av Stortinget

Finansdepartementet har ansvaret for den økonomiske politikken.

I prinsippet kan lover gjelde alt mulig. Stortinget har vedtatt lover på alle de viktigste samfunnsområdene – vi har lover om skoler og utdanning (opplæringsloven), om skipstrafikk og ferdsel til sjøs (sjøloven), om straffbare handlinger og straffereaksjoner (straffeloven), om arbeid og om ferie (arbeidsmiljøloven og ferieloven) og om kjøp og salg (kjøpsloven), for bare å nevne noen av de mange hundre norske lovene som er i kraft. I rettslærefaget møter du flere av de viktigste lovene. ȴȴ 3. Forskrifter

Forskrifter: tilleggsregler som gis med hjemmel i loven

Legemiddelloven § 19

Noen ganger er det slik at lover inneholder viktige bestemmelser, men mang­ ler regler om detaljspørsmål. I stedet sier loven at regjeringen eller andre organer kan gi regler som utfyller lovteksten. Slike tilleggsregler som gis med hjemmel i loven, kalles forskrifter. Akkurat som lovene har forskrifter gjerne vilkår som må være oppfylt for at en rettslig virkning inntreffer.

Ikke alltid, men noen ganger er det slik at selve loven er ganske kort og overordnet, mens forskriften eller forskriftene er omfattende. Et eksempel på dette er legemiddelloven (lov av 4. desember 1992 nr. 132). Det er en ganske knapp lov, på bare 34 paragrafer. Men med hjemmel i denne loven er det gitt flere titalls forskrifter som gjennom hundrevis av paragrafer gir detaljregler om medisiner, om apotek, om reklame for legemidler osv.

La oss se litt nærmere på dette. La oss si at vi lurer på hva reglene sier om reklame for legemidler. I legemiddelloven § 19 står det: Reklame for legemidler skal være nøktern og sann.

46 | 2 metodelære

Departementene er ansvarlig for ulike fagområder og samfunnssektorer. For eksempel har Landbruks- og matdepartementet ansvar for spørsmål som har med jordbruk og matforsyning å gjøre, Helse- og omsorgsdepartementet styrer spørsmål som gjelder helse og omsorg, osv.

I departementene jobber det fagfolk og eksperter på de temaene som departementene har ansvar for. Det er derfor ofte naturlig at detaljreglene blir gitt av disse fagmiljøene.

Kongen gir forskrift om reklame for legemidler [...].

Hovedregelen om reklame for legemidler står altså i loven: Slik reklame skal være «nøktern», det vil si saklig og ikke overdrevet, og den skal være «sann».

Men vi trenger mer detaljerte regler for dette viktige temaet. Stortinget har ikke gitt disse detaljreglene selv, men overlatt det til «Kongen» å lage en forskrift.

Merk at ordet «Kongen» ikke skal forstås bokstavelig. Det er etter Grunnloven § 12 slik at Kongen har et «råd» (slå opp Grunnloven § 12!). Dette rådet er regjeringen.

Det er altså regjeringen, og ikke kongen personlig, som kan gi forskrift – i dette tilfellet om reklame for legemidler. Men det er slik at regjeringen har delt sine oppgaver inn i departementer.

Spørsmålet om reklame for legemidler hører faglig til Helse- og omsorgsdepartementet. Det er derfor dette departementet vi skal forstå når vi leser «Kongen» i legemiddelloven § 19. I stedet for «Kongen gir forskrift om reklame for legemidler», kunne det like gjerne ha stått «Helse- og omsorgsdepartementet gir forskrift om reklame for legemidler». Det er imidlertid fast lovgivningspraksis å bruke betegnelsen «Kongen» når man mener et spesifikt fagdepartement.

Og Helse- og omsorgsdepartementet har gitt forskrift med detaljregler om reklame for legemidler. I legemiddelforskriften (forskrift av 18. desember 2009 nr. 1839) kapittel 13 er det gitt hele tolv paragrafer med inngående regler for hvordan medisiner kan markedsføres.

Alle forskrifter ligger – i likhet med Grunnloven og alle formelle lover – oppdatert og enkelt tilgjengelig på www.lovdata.no. Legemiddelforskriften, for eksempel, ligger her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1839.

47 | 2 metodelære

Legemiddelforskriften: detaljregler om reklame for legemidler

Refleksjonsoppgave Slå opp legemiddelloven § 19 på www.lovdata.no og sammenlign den med bestemmelsene i legemiddelforskriften kapittel 13. Ser du hvor mye mer detaljert forskriften er?

Lex superior-prinsippet Lex superior-prinsippet: ­lovtekstenes rangordning

Grunnloven § 118

Disse tre typene lovtekster – Grunnloven, formelle lover og forskrifter – utgjør et hierarki, det vil si en rangordning. Grunnloven er den viktigste og mest tungtveiende loven. Den befinner seg på toppen av hierarkiet. Ingen lov, altså formell lov, kan stride mot Grunnloven. Det innebærer at Stortinget ikke kan vedta formelle lover som går mot grunnlovfestede prinsipper.

La oss ta et eksempel. Fra filmer og fra litteraturen vet du at det i mange land fantes, og finnes, adel og aristokrati, slik som grever og baroner: Noen mennesker har visse medfødte privilegier, altså visse fordeler, i kraft av å være født inn i adelen, og som andre i det samme samfunnet ikke har. I Norge er det forbudt å opprette adel, for eksempel i form av grevskap. Grunnloven § 118 (i utdrag) sier det slik: Ingen grevskaper må for ettertiden opprettes.

Ranghøyden avgjør ved regelkollisjon

Hvis Stortinget likevel, ved lov, skulle vedta at noen slekter skulle være grevskap, og at mennene i disse slektene skulle være grever og kvinnene grevinner med ulike privilegier, ville det oppstå en regelkollisjon: Grunnloven sier nei til grevskap. Loven fra Stortinget sier ja til grevskap. Hva gjør man da?

Prinsippet om ranghøyden avgjør spørsmålet: Ingen lover kan stride mot Grunnloven, og loven er ugyldig. Hvis spørsmålet kommer opp for en domstol, skal dommeren se bort fra Stortingets lov og legge Grunnloven til grunn. Vi sier gjerne at Grunnloven er lex superior – et uttrykk fra latin som betyr høyere lov.

Det samme gjelder i forholdet mellom formell lov og forskrift. Alle forskrifter må være i samsvar med og ikke stride imot loven. Vi så i legemiddelloven § 19 at det er bestemt at reklame for legemidler skal være «sann».

Hvis legemiddelforskriften hadde inneholdt en regel om at reklame for legemiddel ikke trengte å være sann og korrekt, men at det var lov å overdrive litt, ville forskriften være ugyldig fordi den ville stride mot en regel som står høyere i hierarkiet. At vi rangerer på denne måten og sier at den lavere regelen må vike i tilfelle motstrid, kalles lex superior-prinsippet, som vi skal se nærmere på senere når vi snakker om lovtolkning (se side 55).

48 | 2 metodelære

Lex superior-prinsippet kan vi illustrere slik:

Lex superior-prinsippet Grunnloven står over formelle lover som står over, forskrifter

Lovforarbeider

Noen ganger må vi til lovens forarbeider for å vite hva som er ment i lovteksten. Alle lover har en «forhistorie» som er dokumentert. En lovs forarbeider kan variere – de største og viktigste lovene har omfattende forarbeider i form av ulike utredninger, rapporter fra eksperter på det feltet som loven gjelder, debatter i Stortinget osv.

I forarbeidene kan vi finne informasjon om hva man ønsket å få frem ved å formulere loven akkurat på den måten man gjorde. Forarbeidene er spesielt viktige for å få klarhet i hva som var formålet eller intensjonen med loven og de enkelte bestemmelsene. Ofte står det nemlig mye om hvorfor man har sett det som nødvendig med akkurat denne lovgivningen, og dette kan være relevant ved tolkningen. Mindre viktige og korte lover har gjerne sparsommelig med forarbeider. Høyesterett trekker ofte inn forarbeidene som rettskilde.

Lovforarbeider gir informasjon om lovens formål

Rettspraksis

Når vi snakker om rettspraksis, mener vi domstolenes praksis, det vil si dommer som er avsagt av domstolene. I jussen går man som prinsipp ut fra at like tilfeller bør behandles likt. Hvis derfor én dom har løst et rettsspørsmål på en bestemt måte, bør den neste dommeren som har en tilsvarende sak, tolke loven på samme måte og dømme likt. Det er med på å fremme forutsigbarhet og rettferdighet. At like tilfeller behandles likt, uten hensyn til økonomisk stilling, kjønn, hudfarge osv., er med på å skape tillit til den dømmende makt, ja, til hele samfunnsapparatet.

Det er særlig dommer fra Høyesterett som har vekt som rettskilde. Dette henger sammen med at Høyesterett er vår høyeste domstol. Alle vi andre

49 | 2 metodelære

Rettspraksis: domstolenes dommer brukes for å sikre at like tilfeller behandles likt

Dommer fra Høyesterett har særlig vekt som rettskilde (prejudikat)

Viktige forarbeider: NOU-er Regjeringen ser fra tid til annen at det er behov for ny lovgivning. Dette kan være fordi det ikke er noen lov på området. Det kan også være fordi den gamle loven ikke er tilfredsstillende. Da nedsetter regjeringen gjerne et utvalg som ser på saken. Dette utvalget kommer så med en anbefaling. Ofte vil utvalget anbefale endringer i eksisterende lov eller at det vedtas en helt ny lov. Slike utredninger kalles Norges offentlige utredninger (NOU-er).

Eksempel: Vi vet at hvitvasking og terrorfinansiering er trusler vi i Norge kan stå overfor. Hvitvasking er når ulovlige inntekter – for eksempel ved narkotikasalg – settes inn i lovlige virksomheter. På den måten blir de ulovlige inntektene «skjult» og fremstår som ærlig tjente penger. Vi trenger et lovverk som er motstandsdyktig mot slike farer.

Dette har regjeringen tatt konsekvensen av og nedsatt et utvalg. I utvalget sitter det eksperter innen økonomi, juss og andre fagområder. Dette utvalget leverte i 2016 sin utredning og anbefaling: NOU 2016:27 Utkast til lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Utvalget anbefaler at Norge vedtar en lov som skal motvirke slik kriminell aktivitet. Stortinget legger stor vekt på slike NOU-er når saken kommer til behandling der. Men om loven blir vedtatt, eller om den blir vedtatt slik utredningen anbefaler, er helt opp til Stortinget.

som er rettsanvendere, bør legge avgjørende vekt på de juridiske avklaringene som landets fremste dommere har gitt. Når en bestemt høyesterettsdom brukes som konkret rettskilde i løsningen av et rettsspørsmål, sier vi at dommen er et prejudikat. Et prejudikat er derfor et slags ideal for hvordan lignende saker skal avgjøres i fremtiden.

Den norske dikteren og filosofen Peter Wessel Zapffe var opprinnelig jurist, og da han avla jusseksamen i 1923 på universitetet, skrev han den på rim (som neppe er noe som kan anbefales!). Eksamensoppgaven var nettopp om prejudikater, og han skrev blant annet dette: Et prejudikat er en høyesteretsdom – stort mere man kan ikke sige derom.

En dom av Høyesterets-kvalitet den skulde ha virkning til evighet.

Selv om Wessel Zapffe her på en elegant måte klarer å «fange» hva et prejudikat er, må vi gjøre to presiseringer.

50 | 2 metodelære

For det første har et prejudikat neppe virkning «til evighet». Når det har gått en tid, kan Høyesterett endre mening om hva som er den riktige løsningen på et rettsspørsmål. Det hender derfor, når tiden er moden, at Høyesterett ser bort fra tidligere praksis og avsier en dom som strider mot et tidligere prejudikat. Den nye dommen blir i så fall et nytt prejudikat som rettsanvenderne vil følge.

For det andre er Norge i en del sammenhenger forpliktet til å følge praksis fra overnasjonale domstoler – viktigst her er Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg i Frankrike. Hvis EMD har avsagt en dom som gir en annen løsning enn et prejudikat fra Høyesterett, vil norske domstoler, også Høyesterett selv, i senere saker se bort fra prejudikatet og legge dommen fra EMD til grunn. På denne måten påvirker internasjonale domstoler norsk rettsanvendelse.

Overnasjonale domstoler kan trumfe selv prejudikater fra Høyesterett

Forvaltningspraksis

Norge er et spesialisert samfunn, og vi har en rekke forvaltningsorganer med spesifikke samfunnsoppgaver, for eksempel Skatteetaten, som beregner skatten hver enkelt av oss må bidra med, Helsedirektoratet, som har rollen som faglig rådgiver når det gjelder helse, og Datatilsynet, som fører kontroll med personvernregelverket.

Nettopp fordi forvaltningsorganene har spesialoppgaver, er det slik at Stortinget gjerne har gitt dem mulighet til å fatte avgjørelser innenfor det feltet der forvaltningsorganet arbeider. Alkoholreklame er forbudt i Norge, og det kan for eksempel komme opp spørsmål om ølglass med logoen til en alkoholprodusent skal anses som reklame for alkoholholdig drikk. Helsedirektoratet kan fatte vedtak i saker om hva som skal anses som alkohol­ reklame. Slike avgjørelser er forvaltningspraksis.

Når vi skal løse rettsspørsmål innenfor et område der det finnes forvaltningspraksis, har slike avgjørelser betydning når vi skal tolke loven. La oss si at du jobber som advokat og får spørsmål fra din klient om hva som er lov og ikke lov når det gjelder alkoholreklame i Norge. Da leser du loven og tar samtidig i betraktning relevante avgjørelser om dette fra Helsedirektoratet – du tolker loven i lys av rettskilden forvaltningspraksis.

Det er imidlertid viktig å holde fast ved prinsippet om at det er domstolene som dømmer. La oss si at en sak om hva som skal anses som alkoholreklame, kommer til domstolen for avgjørelse. Retten vil nok se hen til forvaltningspraksis som rettskilde. Men hvis domstolen etter en egen tolkning av loven kommer til at det aktuelle tiltaket ikke er i strid

51 | 2 metodelære

Forvaltningspraksis: forvaltningsorganenes avgjørelser

med loven, er det dette som er avgjørende – dommeren er ikke bundet av forvaltningspraksis.

Sedvane

Sedvaner: ulovfestede, men rettslig bindende normer

Sedvaner er adferd man anser seg forpliktet til å etterleve. Sedvaner kan minne om skikk og bruk-regler. Begge deler handler om vanlige menneskers praksis på bestemte områder. Forskjellen ligger i at mens skikk og brukreglene ikke oppleves som noen plikt, er sedvanen handlemåter som er så faste og etablerte at de anses å inneholde ulovfestede, men rettslig bindende normer. Sedvaner er sjeldne å treffe på som rettskildefaktor, men de kan ha betydning blant annet i forretningslivet.

Juridisk teori Juridisk teori: faglitteratur

Juridisk teori er bøker, artikler osv. som inneholder fagstoff om juss og rettsspørsmål. Først og fremst har juridisk teori betydning som oppslagsverk og som kilde til kunnskap om lover og regler. Det man finner i juridisk litteratur, kan være en støtte for en løsning som du allerede har kommet frem til gjennom lovtolkning og ved hjelp av andre rettskilder.

Imidlertid skjer det at forfatteren har så gode argumenter for løsningen av rettsspørsmål at litteraturen i seg selv må anses som så tungtveiende at vi tar den i bruk som rettskilde. Dette gjelder særlig når forfatteren nyter stor faglig autoritet.

Utenlandsk rett

Utenlandske rettskilder

Norske domstoler dømmer på bakgrunn av norsk rett. Også vi, som er rettsanvendere, må bruke norske rettsregler når vi skal løse rettsspørsmål.

Dette gjelder likevel ikke uten unntak. Det hender nemlig at vi blir inspirert av utenlandsk rett på en slik måte at vi – ved løsningen av en juridisk tvist – henter rettslig argumentasjon fra utenlandske rettskilder. På områder der vi samarbeider tett med våre naboland, for eksempel Sverige og Danmark innenfor spørsmål om kjøp og salg, kan det være naturlig å se hen til de løsningene som gjelder hos våre samarbeidspartnere. I valget mellom to i og for seg akseptable løsninger på et rettsspørsmål vil man i slike sammenhenger gjerne velge løsningen som samsvarer med den de har i nabolandene, for å sikre et effektivt internasjonalt samarbeid.

Inn under utenlandsk rett kan vi også regne internasjonale konvensjoner og andre avtaler som Norge har bundet seg til å følge.

52 | 2 metodelære

Møtesal i Norges Høyesterett, landets øverste domstol.

Høyesteretts hus ligger i Oslo sentrum.

Reelle hensyn

Reelle hensyn er en viktig rettskilde, men den skal brukes med varsomhet. Å legge vekt på reelle hensyn betyr at vi bringer våre subjektive vurderinger av hva som er rimelig, inn i løsningen av rettsspørsmålet. Dette innebærer at vi argumenterer ut fra hva vi mener er det beste resultatet. I juridisk litteratur finner man ofte at reelle hensyn handler om «hensynet til resultatets godhet» – vi skal altså rett og slett legge vekt på om løsningen vi kommer til, er god eller dårlig. Vi forkaster løsningen som gir et dårlig resultat, og velger den gode.

Det er grenser for hvilke vurderinger som er forsvarlige og juridisk akseptable. Når vi anvender reelle hensyn, må vi drøfte ut fra hva som er rimelig, rettferdig, nyttig og effektivt. Også hva som er formålet med regelen, og hvilke interesser som loven skal fremme eller verne, er akseptable hensyn å legge vekt på.

Reelle hensyn er en «elastisk» rettskilde.

53 | 2 metodelære

Reelle hensyn: våre subjektive vurderinger av rettsspørsmålet

Hvis loven og de andre rettskildene peker klart og direkte i retning av en bestemt løsning, er den «den riktige» – det er i slike tilfeller liten eller ingen plass for reelle hensyn.

Men når loven er uklar og de andre rettskildene ikke gir noen bestemt løsning, både kan og skal vi som rettsanvendere legge vekt på hva som gir en god og rimelig løsning – både i dette og lignende tilfeller.

Rettspraksis Rt. 2010, s. 291

RETTSPRAKSIS: REELLE HENSYN Også Høyesterett legger vekt på reelle hensyn fra tid til annen. Et eksempel finner vi i Rt. 2010, s. 291. Spørsmålet var om en kommune hadde et såkalt objektivt erstatningsansvar for en feil som ble gjort i en byggesak. Et objektivt ansvar er en plikt til å betale erstatning, selv om det ikke lar seg gjøre å peke på at noen har gjort seg skyldig i en konkret feil. På enkelte områder finnes det et slikt objektivt ansvar, men om kommuner har dette ansvaret i bygge­ saker, var omdiskutert og ikke løst i loven.

Hva gjorde Høyesterett? Jo, de trakk frem reelle hensyn. De kom til at kommunen ikke hadde noe slikt objektivt ansvar, og begrunnet dette blant annet ved å vise til at «den best balanserte løsningen» i saken var at et slikt ansvar ikke forelå. Hensynet til resultatets godhet ble altså avgjørende.

Repetisjonsoppgaver 1. a) Hva er rettskilder?

b) Hva brukes rettskilder til? c) Hvilke rettskilder har vi?

2. a) Hvilke lovtekster er de viktigste?

b) Hvordan rangerer vi lovtekster?

3. Hva er en forskrift?

4. Hva er rettspraksis?

Refleksjonsoppgave Hvorfor er tidligere dommer en viktig rettskilde?

54 | 2 metodelære

TOLKNING AV LOVER Hva er lovtolkning?

Når vi skal svare på et rettsspørsmål, begynner vi med loven. Hvilken rettsregel kommer til uttrykk? Vi må tolke lovteksten for å svare på det. Å tolke loven er å klargjøre lovens innhold og komme frem til innholdet i rettsregelen.

Tolkningen vår tar utgangpunkt i den naturlige språklige forståelsen av teksten. Men tolkningen blir påvirket av de andre rettskildene. Vi må gjøre en samlet vurdering av rettskildene. Denne samlede vurderingen leder oss frem til et tolkningsresultat.

Når vi jobber med saker og rettsspørsmål i praksis, ser vi raskt at det varierer hvilke rettskilder som er aktuelle. Noen ganger finnes det relevant rettspraksis. Vi trekker dommene inn i tolkningen av loven. Andre ganger har vi ikke rettspraksis (det er ingen dommer som har behandlet dette spørsmålet tidligere), men til gjengjeld har vi kanskje klare uttalelser i forarbeidene om hvordan loven skal forstås. Og noen ganger har vi informasjon om hvordan loven bør tolkes både i rettspraksis, i forarbeider, i juridisk teori og i forvaltningspraksis.

Vi ser derfor at rettskildebildet kan være forskjellig fra sak til sak. Det må vi som jurister være forberedt på. Likevel er det ofte slik at loven er forholdsvis klar, og vi finner gjerne støtte for vår tolkning iallfall i én annen rettskilde.

Lovtolkning: samlet vurdering av rettskildene

Hvorfor skal vi tolke loven?

Før vi kommer inn på hvilke tolkningsresultater vi kan komme til, skal vi si litt om hvorfor vi må tolke loven. Lovtolkning er viktig av flere grunner.

• For det første er lovteksten et uttrykk for viljen til lovgiveren – det er Stortinget, altså folkets representanter, som har bestemt hvordan loven skal lyde. Vi kan bare være lojale mot lovgiveren hvis vi på en objektiv måte prøver å klarlegge betydningen i samsvar med det som var hensikten.

• For det andre må vi tolke loven for å komme frem til et godt og fornuftig resultat. Hvis vi gir ord og uttrykk et innhold som ligger fjernt fra det som kan forsvares, vil løsningen vi gir på et rettsspørsmål, lett bli helt galt og urimelig.

• For det tredje er lovtolkningen med på å sikre en fast praksis. Like tilfeller bør behandles likt i rettssystemet, som vi har sett, og ved å gi tydelige og klare lovtolkninger bidrar vi til å fastsette for ettertiden hva som faller innenfor og hva som faller utenfor et ord eller uttrykk som loven bruker.

55 | 2 metodelære

Lovtolkning er viktig!

Oppsummert tolker vi loven:

i) for å vise lojalitet mot lovgiver ii) for å nå frem til gode resultater iii) for å sikre fast og ensartet praksis

Merk at vi i dagliglivet vanligvis lever godt med at ord og uttrykk ikke har et helt fastlagt innhold. Hvis vi sier til en venn at vi skal ta en tur til innsjøen, har det normalt ingen hensikt for oss å definere nærmere hva «en innsjø» er. Vi har uttrykt oss på en måte som gjør at den vi snakker til, forstår hva vi mener.

Men: La oss si at Stortinget pålegger, bare for å ta et tenkt eksempel, alle grunneiere som har en «innsjø», å ta vannprøver fire ganger i året i ti år fremover. Prøvene skal tas som en del av et naturprosjekt for å sjekke for­urensning. Det koster kr 2 000 å ta en prøve, altså kr 8 000 i året. Kostnadene må grunneieren dekke.

Hvis Stortinget skulle vedta en slik lov, ville grensen mellom hva som var en putt eller et lite vann, og hva som faktisk var «en innsjø», bli veldig viktig.

Når vi tolker lovteksten, må vi gjøre en samlet vurdering av rettskildene.

56 | 2 metodelære

Hvis du bare har et lite vann på eiendommen din og ikke noen «innsjø», har ikke loven noen innvirkning på deg – og du får ingen utgifter.

Har du derimot en «innsjø», koster det deg mange penger i året, og dessuten må du sette i gang en rekke praktiske tiltak. Hvis en grunneier går til sak og sier at hun har et lite vann, men ingen «innsjø», må dommeren ta stilling til hva som ligger i ordet. For å klarlegge rettigheter og plikter på en presis måte må loven tolkes.

Resultatet av lovtolkningen

Når vi skal tolke loven, må vi se på hva rettskildene samlet sett forteller oss.

Det hender at det slett ikke er vanskelig å finne og forstå den rettsregelen som loven uttrykker. Det er ingen usikkerhet.

La oss for eksempel si at du får en sak der en bonde, Marte Kirkerud, klager over at avlingen hennes er skadet. Hun forteller at husdyrene til naboen, Peder Ås, har kommet inn på hennes dyrkede mark. Husdyrene har ødelagt avling for kr 10 000 og dessuten tråkket i stykker en vanningsmaskin som ikke lar seg reparere. Den var verdt kr 5 000. Marte vil at du skal finne ut om Peder er ansvarlig, og om han må erstatte tapet.

Ja vel, sier du, hva skjedde? Marte forklarer at fire av Peders hester løp inn på jordet hennes i fullt firsprang og ødela kornavlingen og maskinen.

Hun forklarer at Peder er helt enig i at det var hans hester, og at tapet er kr 15 000. Men han sier at han ikke er juridisk ansvarlig for tapet.

Du slår opp i loven og finner beiteloven (lov av 16. juni 1961 nr. 12). Du er fornøyd, for spørsmålet til Marte er enkelt.

Det heter i loven § 7 at dersom «husdyr» kommer inn på et område der det ikke har rett til å holde til, er eieren ansvarlig for å betale erstatning for den skaden dyret gjør «på avling og annan eigedom.»

Dette er ganske rett frem. Det står jo i loven at hvis husdyr skader avling og eiendom, er eieren ansvarlig. Du spør Marte hvorfor Peder nekter å være ansvarlig. Hun forklarer at Peder, som er litt av en hobbyjurist, mener at hester ikke er «husdyr». Er ikke hester husdyr?

Du ser nærmere i beiteloven. Det står følgende i § 6, 3: Med husdyr meinar ein i denne lova hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unnateke duer.

Dette er jo enkelt. Loven er veldig presis og angir konkret hvilke dyr som er «husdyr». Det står rett ut i loven at «hest» er husdyr. Peder er ansvarlig.

Det er jo ikke behov for noen tolkning, svaret er sikkert.

57 | 2 metodelære

Lovtolkning handler om å finne rettsregelen som loven uttrykker

Beiteloven

§ 6, 3 Beiteloven

Selv dommere i Høyesterett kan komme til forskjellige tolkningsresultater.

Hvis vi leser høyesterettsdommer, tar det ikke lang tid før vi ser at det hender at to dommere kommer med to ulike tolkninger av loven og derfor til ulike resultater. Dette er i praksis løst slik at antallet dommere alltid er et oddetall – vanligvis fem dommere – slik at flertallets syn også blir det endelige resultatet i saken. Men det er gjerne de aller mest tvilsomme sakene som blir avgjort i Høyesterett, og oftest er tolkningen en overkommelig oppgave.

Fem typer tolkningsresultater

Noen ganger er det såpass enkelt som dette å finne svaret på rettsspørsmålet. Vi må likevel nyansere, for i praksis er det ofte behov for å klarlegge hva som menes med et bestemt ord eller en formulering.

Det er nemlig slik at når vi jobber med et rettsspørsmål, vil ulike rettskilder og argumenter ofte trekke i ulik retning, og ordlyden gir rom for flere løsninger. Vi må veie argumentene mot hverandre og komme frem til en konklusjon. Vi må nå et tolkningsresultat. I denne prosessen tillegger vi noen argumenter ingen eller liten vekt, mens andre argumenter veier tungt. Som jurister blir vi trent i å gjøre denne typen avveininger. Øvelse gjør oss tryggere i våre vurderinger frem mot en konklusjon og svaret på det rettsspørsmålet vi har for hånden. Det er likevel viktig å være klar over at selv mellom erfarne jurister kan utfallet av lovtolkningen bli forskjellig etter hvem du spør.

Tar vi utgangpunkt i det naturlige språklige innholdet i et ord eller uttrykk i lovteksten, kan vi stille opp fem typer av tolkningsresultater: • Presiserende tolkning: Lovteksten er noe uklar eller vag, og vi gir den et mer presist innhold.

• Innskrenkende tolkning: Lovteksten er vid, og vi anvender loven på et mindre område enn det ordlyden tilsier.

• Utvidende tolkning: Lovteksten er snever, og vi bruker loven på et større område enn det ordlyden tilsier.

• Analogisk tolkning: Lovteksten er etter ordlyden ikke dekkende, men vi tolker inn et meningsinnhold som gjør at loven likevel kan brukes på forholdet vi vurderer.

• Antitetisk tolkning: Lovteksten er ikke dekkende, og vi tolker loven på en måte som gir oss den motsatte løsningen av det som følger av ordlyden.

Vi skal se nærmere på disse fem tolkningsresultatene.

58 | 2 metodelære

Presiserende tolkning

Lovteksten er noe uklar eller vag, og vi gir den et mer presist innhold.

La oss ta et eksempel. Peder Ås skal bygge en garasje. Han får materialer kjørt til eiendommen sin. Men Peder tenker seg om – han er redd for at plenen hans blir ødelagt. Han legger derfor materialene på naboens plen – planker, garasjeport og takstein, alt sammen. Bedre at Marte Kirkeruds gressplen blir skadd, og ikke min, tenker Peder.

Marte blir svært overrasket når hun kommer hjem og ser materialene i sin hage.

Plenen hennes er helt ødelagt. Hun anmelder Peder til politiet. Har Peder gjort noe ulovlig – kan han straffes? Du vurderer saken. Det første vi gjør, er å slå opp i straffeloven (lov av 20. mai 2005 nr. 28). Du finner en relevant bestemmelse. I § 351 om skadeverk heter det: § 351. Skadeverk Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen.

Har Peder gjort seg skyldig i skadeverk? Loven bruker ordet «gjenstand».

Ordet er litt uklart og vagt – det betyr omtrent det samme som en «ting».

Er en plen omfattet av «en gjenstand» som er lovens uttrykk?

Hvis vi sjekker forarbeidene til straffeloven, ser vi at ordet «gjenstand» er ment å forstås på en vid måte. Dessuten heter det i en annen bestemmelse i straffeloven (straffeloven § 12) at «elektrisk energi» skal forstås som en «gjenstand». Når strøm er en gjenstand i lovens forstand, da er det et argument for at en såpass konkret og håndgripelig ting som en plen er en gjenstand. Reelle hensyn taler også for at en plen er en gjenstand – hensynet bak regelen er jo å gjøre det generelt forbudt å ødelegge andre folks ting. Om Peder ødelegger hundehuset (som klart er en gjenstand) til Marte eller plenen hennes, bør ikke ha noe å si.

Vi har sett på rettskildene: lovteksten, forarbeidene og reelle hensyn, som alle peker mot samme resultat, nemlig at en plen er en «gjenstand». Vi konkluderer i samsvar med dette – det er vårt tolkningsresultat. Peder har derfor gjort seg skyldig i skadeverk etter straffeloven § 351. Vi har presisert at en plen er omfattet av ordet «gjenstand», og den typen tolkning vi har gjort, er en presiserende tolkning.

59 | 2 metodelære

Presiserende tolkning: Loven gis et mer presist innhold

Straffeloven § 351

Innskrenkende tolkning Innskrenkende tolkning: lovens ordlyd tolkes innskrenkende

Rettspraksis Rt. 1995 s. 1358

Lovteksten er vid, og vi anvender loven på et mindre område enn det ord­ lyden tilsier.

Vi kan komme over tilfeller der ordlyden dekker tilfellet, men vi kommer til at bestemmelsen likevel ikke skal brukes.

RETTSPRAKSIS: INNSKRENKENDE TOLKNING Et eksempel har vi i Rt. 1995 s. 1358. Tre hester som ble brukt til travløp, hadde ved et uhell kommet seg ut av hestehagen. De løp av sted og støtte sammen med en bil som kom kjørende i motsatt retning på en offentlig vei. Bilen ble skadet for kr 46 000. Mannen som eide bilen krevde erstatning fra hun som eide hestene. Mannen påberopte seg beiteloven §§ 6 og 7. Disse bestemmelsene har vi møtt før: Bestemmelsen i § 6 sier at en hest er et husdyr. I § 7 er det bestemt at dersom husdyr gjør skade «på avling og annan eigedom», er eieren ansvarlig for å betale erstatning for den skaden dyret gjør.

Saken kan virke opplagt. Hest er «husdyr». Det har vi sett. Bilen til mannen er «annan eigedom». Ordlyden dekker tilfellet: Kvinnen som eide hestene, må da betale erstatning. Men Høyesterett så annerledes på dette. De vurderte flere rettskilder, og på den bakgrunnen kom de til at loven måtte tolkes innskrenkende.

For det første så Høyesterett på at bestemmelsene står i beiteloven. Det er ansvar for skader som har å gjøre med beite og jordbruk som loven er ment å dekke. Høyesterett ser derfor på hele sammenhengen loven som rettskilde inngår i og er del av. Skaden skjedde på en offentlig bilvei. Dette peker i retning av å tolke «annan eigedom» ikke som en bil, men som ting som har naturlig sammenheng med beite, for eksempel gjerder eller jordbruksmaskiner. Høyesterett pekte i denne sammenheng også på oppfatningene i juridisk teori.

Selv om ordlyden isolert sett dekker tilfellet, ble tolkningsresultatet – etter at Høyesterett hadde vurdert flere rettskilder – en innskrenkende tolkning av loven.

Innskrenkende tolkning kan vi illustrere slik: Innskrenkende tolkning

Ordlyd

Rettskildene påvirker tolkningen

60 | 2 metodelære

Innskrenkende tolkning

Utvidende tolkning

Vi anvender loven på et område som er større enn det som går frem av ordlyden.

Det hender at loven gis et videre innhold enn det en streng, bokstavelig tolkning av loven tilsier. Tolkningsresultatet er likevel forankret i det språklige uttrykket i teksten. En slik utvidende tolkning kan være naturlig og «riktig» dersom andre rettskilder støtter opp under et slikt tolkningsresultat.

Et eksempel på en utvidende tolkning har vi i Grunnloven § 25. Den lyder:

Utvidende tolkning: lovens ordlyd tolkes utvidende

Grunnloven § 25

Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt.

Lovteksten dreier seg om Kongens posisjon i Norges «land- og sjømakt».

Landmakten er Hæren, og sjømakten er Sjøforsvaret (Marinen og Kystvakten).

At Kongen har høyeste befaling, innebærer at Kongen er general i Hæren og admiral i Sjøforsvaret. Dette kan du se når Kongen har på seg militær­ uniform: Hans distinksjoner (uniformsmerker) viser at han har høyeste rang.

Men vi har tre stridskrefter i Norge; Luftforsvaret er den tredje. Hvis vi tar Grunnloven § 25 på ordet, har Kongen høyeste rang i Hæren og Sjøforsvaret.

Det står ingenting om Luftforsvaret. Er det en annen enn Kongen som har

De fire stjernene på Kongens uniform viser at han er general, jf. Grunnloven § 25.

Kong Harald V besøker soldater under øvelsen Faryab på Setermoen i 2011.

61 | 2 metodelære

høyeste befaling der? Nei, vi må tolke loven utvidende. Da grunnlovsbestemmelsen ble vedtatt, var det ikke noe flyvåpen eller luftforsvar. Men hadde det vært det, ville Kongen også ha vært dets høyeste offiser. Bestemmelsen gjelder våre våpengrener. For å ha en god harmoni må vi innfortolke Luftforsvaret. Vi tolker derfor bestemmelsen utvidende, og Kongen har høyeste befaling og er general også i Luftforsvaret.

Utvidende tolkning kan vi illustrere slik:

Utvidende tolkning Vi bruker loven på et område som er større enn det lovteksten dekker Området som lovteksten dekker

Analogisk tolkning Analogisk tolkning: tolker inn et meningsinnhold som ordlyden ikke dekker

Lovteksten er etter ordlyden ikke dekkende, men vi tolker inn et meningsinnhold som gjør at loven likevel kan brukes på forholdet vi vurderer.

En analogisk tolkning har likhetstrekk med utvidende tolkning. Forskjellen er at området loven brukes på, ligger langt fjernere fra ordlyden: Ved analogisk tolkning går vi utenfor den språklige rammen som lovteksten har.

Hvis vi ser at et tilfelle minner om det vi har i loven, kan en analogi – det vil si en sammenligning – være på sin plass. Analogisk tolkning skal vi være varsomme med. Hvis sterke argumenter fra de andre rettskildene taler for det, kan likevel en slik tolkning tenkes. Dette gjelder når sammenligningen er nærliggende og gir et fornuftig og forsvarlig tolkningsresultat.

Analogisk tolkning kan vi illustrere slik:

Analogisk tolkning Området som lovteksten dekker

Vi bruker loven på et lignende tilfelle, men som ikke lovteksten dekker

62 | 2 metodelære

Hønsehauken: et vakkert og totalfredet rovdyr.

RETTSPRAKSIS: HØNSEHAUKDOMMEN Vi har et eksempel på analogisk tolkning i Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen).

En bonde så at en hønsehauk angrep hønene hans. For å forsvare sine egne fugler skjøt og drepte han hønsehauken. Hønsehauker var (og er) totalfredet, og han ble tiltalt for å ha skutt hauken. Etter § 11 i viltloven (som nå er opphevet) hadde man lov til å forsvare sine dyr – også ved å avlive det dyret som angrep. Men loven tillot dette bare hvis man forsvarte «bufe». Med «bufe» forstår man gjerne beitedyr som kyr, hest, sau og geit. Høner er ikke bufe. Han hadde da etter ordlyden ikke lov til å forsvare hønene sine ved å skyte hønse­hauken. Hvis han for eksempel hadde forsvart sine geiter, som er «bufe», ville han være straffri.

Høyesterett tolket ordet «bufe». De mente at høner ikke var «bufe» i lovens forstand. Mannen forsvarte ikke «bufe». Det var klart. Ordlyden dekket altså ikke forholdet. Strengt etter loven skulle han derfor straffes.

Men likheten mellom det å forsvare dyr som kyr, hest, sau og geit og det å forsvare andre dyr på bruket, som høns, var stor. Poenget var at husdyr, uansett art, generelt burde kunne beskyttes. Reelle hensyn tilsa at det å forsvare høns kunne sammenlignes med det å forsvare bufe. Tolkningsresultatet ble derfor at viltloven ble brukt analogisk, og mannen ble frifunnet.

63 | 2 metodelære

Rettspraksis Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen)

Rettspraksis påvirker lovgivningen Stortinget endret loven etter hønsehaukdommen, slik at det skulle være helt klart at det er lov å forsvare også høner og annet fjærfe.

Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (som nå gjelder på dette området i stedet for viltloven) § 17 lyder slik: «Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris og fjørfe.»

Antitetisk tolkning Antitetisk tolkning: bruke loven som begrunnelse for det motsatte av det den sier

Alkoholloven

Grunnloven § 25

Lovteksten er ikke dekkende, og vi tolker loven på en måte som gir oss den motsatte løsningen av det som følger av ordlyden.

En antitese er en motsetning. Når vi skal komme til et tolkningsresultat, hender det at vi bruker loven som begrunnelse for det motsatte av det loven sier.

Dette kan forekomme når loven uttrykkelig løser et spørsmål – la oss kalle det spørsmål 1 – på en måte som forutsetter at et annet spørsmål – spørsmål 2 – skal løses forskjellig fra spørsmål 1.

La oss ta et eksempel. Rettsspørsmål 1 kan være: «Har man lov til å selge sprit til noen under 20?» Svaret er enkelt: Nei, det er ikke lov. Det følger av alkoholloven (lov av 2. juni 1989 nr. 27) § 1-5, 1. ledd at det ikke er tillatt å selge sprit til noen under 20 år.

Rettsspørsmål 2 kan være: «Har man lov til å selge sprit til noen som har fylt 30 år?» Det står ikke noe om det i loven. Vi finner ingen bestemmelse som direkte svarer på dette. Men her kan vi foreta en antitetisk tolkning av alkoholloven. Når loven sier at det er forbudt å selge sprit til noen under 20 år, kan vi motsetningsvis slutte at det er lov å selge sprit til noen som har fylt 20 år. Det er derfor lov til å selge sprit til noen som er 30 år gammel.

Antitetiske tolkninger som dette er naturlige, men antitetisk tolkning er ikke alltid på sin plass. Vi husker at Grunnloven § 25 lyder slik: Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt.

Vi tolket denne bestemmelsen, korrekt, utvidende, se side 61. Hvis vi hadde tolket denne bestemmelsen antitetisk, ville vi komme til at Kongen var høyeste sjef for Hæren og for Sjøforsvaret, men ikke høyeste sjef for Luftforsvaret. Det hadde vært en uakseptabel tolkning. Som ved de a­ ndre typene av tolknings-

64 | 2 metodelære

resultater avhenger tolkningsresultatet her av de andre rettskildene og av om resultatet av tolkningen fremstår som godt og fornuftig.

Regelkollisjoner

Det hender at det melder seg flere rettsregler om samme spørsmål. Noen ganger går disse rettsreglene «samme vei».

For eksempel heter det i straffeloven § 14 at «strafferettslige reaksjoner» som blant annet fengsel bare kan ilegges borgerne dersom det er hjemmel for det i lov. Hvis det ikke finnes noen lovhjemmel, kan man ikke bli fengslet.

Med litt andre ord følger akkurat den samme rettsregelen av Grunnloven § 113: Der det heter at myndighetenes «inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». Det er ingen motstrid; det er harmoni mellom reglene.

Men det hender at flere rettsregler ikke lar seg harmonere, og vi står overfor en regelkollisjon. Rettsregel 1 peker mot én løsning, og rettsregel 2 peker mot en annen. Hva skal vi gjøre da? Vi har tre prinsipper som hjelper oss i slike tilfeller:

Straffeloven § 14

Grunnloven § 113

Regelkollisjon: flere rettsregler som ikke harmonerer

1. Lex superior-prinsippet 2. Lex specialis-prinsippet 3. Lex posterior-prinsippet

Lex superior

Vi har allerede sett på dette prinsippet på side 48. Da drøftet vi rangordningen mellom Grunnloven, formelle lover og forskrifter.

Lex superior-prinsippet, eller trinnhøydeprinsippet, går ut på at den «laveste» regelen i hierarkiet må velges bort. Hvis en forskrift strider mot loven, må forskriften vike. Vi må anvende den rettsregelen som fremgår av loven. Og hvis en lov (eller forskrift) strider mot Grunnloven, må vi velge Grunnlovens løsning.

Trinnhøydeprinsippet: den «laveste» regelen i hierarkiet velges bort

Lex specialis

Noen ganger er det kollisjon mellom en generell lovregel og en spesialbestemmelse. Etter lex specialis-prinsippet, eller spesialregelprinsippet (lex specialis betyr spesialregel eller spesiallov), skal vi da velge spesialbestemmelsen. Dette har å gjøre med lojaliteten til lovgiveren: Hvis Stortinget har gitt en spesiallov, er det grunn til å anta at denne loven er «viktigere» og mer treffende for den saken vi har for hånden.

65 | 2 metodelære

Spesialregelprinsippet: vi skal velge spesialregelen

Hvis vi for eksempel skal tolke en husleieavtale, hvilken lov skal vi bruke?

Både den generelle loven, avtaleloven fra 1918, og den spesielle loven, husleieloven fra 1993, kan være relevante. Hvis avtaleloven løser spørsmålet vårt på en annen måte enn en spesifikk løsning etter husleieloven, velger vi normalt husleieloven.

Lex specialis-prinsippet kan vi illustrere slik: Lex specialis-prinsippet (Spesialregelprinsippet) Spesiallov står over generell lov

Lex posterior Tidsprinsippet: velg den nyeste loven

Hvis en eldre lov peker mot en løsning som strider mot løsningen i en nyere lov, bør vi som regel velge den loven som er nyest. Det er denne som er «ferskest» – posterior betyr nyere – og som derfor gjerne best gir uttrykk for lovgiverviljen. Problemet oppstår sjelden fordi man i forberedelsen av den nye loven passer på at de nye reglene ikke strider mot de gamle.

Dessuten vil en gammel lov om det samme temaet normalt bli opphevet når den nye trer i kraft. Lex posterior-prinsippet eller tidsprinsippet kan vi illustrere slik:

Lex posterior-prinsippet (Tidsprinsippet) Ny lov står over gammel lov

66 | 2 metodelære

Oppgaver til kapittel 2 Repeter 1. Hvorfor må vi alltid tolke loven?

2. Hvilke fem ulike tolkningsresultater har vi? Gi eksempler på alle.

3. Hva er en regelkollisjon?

4. Hvilke prinsipper kan hjelpe oss ved regelkollisjoner?

5. Hva brukes lovforarbeider til?

Reflekter og finn ut 1. På side 63 kan du lese om hønsehaukdommen. Hva slags tolkningsresultat er dommen basert på? Finn ut hvilke rettskilder som ble brukt i dommen. Hvilke tolkninger finner du? Du kan bruke bokas nettside til å finne mer informasjon om saken.

2. Når du er 17 år kan du ikke uten videre gifte deg. Hva slags tolknings­resultat må du bruke for å finne ut når det er lov å gifte seg? Forklar!

3. Hva slags tolkningsresultat kan du bruke for å forklare hvorfor Kongen er øverste befal for Luftforsvaret?

4. Hvordan kan du bruke innskrenkende tolkning til å forklare at hest ikke er husdyr?

5. Hvordan kan vi ut fra presiserende tolkning si at elektrisk energi er en gjenstand?

67 | 2 metodelære