Intro Bokmål (2015) utdrag

Norsk (bokmål) Ingebjørg Dolve • Janne Grønningen

intro

Samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Bok_Intro.indb 1

13.10.15 11:01

© CAPPELEN DAMM AS, 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiving: 07 Media, Marit Jørgensen Omslagsdesign: 07 Media, Marit Jørgensen Omslagsfoto: iStock Forlagsredaktør og bilderedaktør: Liv Veum Seljevold Sats: 07 Media, Marit Jørgensen Førtrykk: 07 Media Trykk og innbinding: UAB Balto Print, Latvia 2015 ISBN 978-82-02-48907-6 2. utgave 1. opplag Nettressurs for lærere: intro.cappelendamm.no Informasjon om Cappelen Damms utgivelser: www.cdu.no www.cappelendamm.no www.cappelendammundervisning.no

Bok_Intro.indb 2

13.10.15 11:01

Innhold Emne 1 Ny innvandrer i Norge . . . . . . . . . . .

Mål i læreplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utvandring og utvandring . . . . . . . . . . . . . .

Regler for opphold i Norge . . . . . . . . . . . . .

Oppholdstillatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Asyl – asylsøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Flyktning – overføringsflyktning . . . . . .

Opphold for å arbeide i Norge . . . . . . . . .

Familieinnvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Introduksjonsprogram . . . . . . . . . . . . . . . . .

Individuell plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Offentlige kontorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kommunetilhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legitimasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norskopplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Deltakelse i samfunnslivet . . . . . . . . . . . . . .

6

7 8 12 12 12 13 14 15 16 18 18 21 21 22 23 25

Emne 2 Historie, geografi og levesett . .

26

Mål i læreplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litt om Norges historie . . . . . . . . . . . . . . . . .

Union med Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . .

Union med Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra jordbruk til industri . . . . . . . . . . . . . . .

Norge blir selvstendig . . . . . . . . . . . . . . . .

Første verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Annen verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etter krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Monarki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen fakta om Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Temperaturer og klær . . . . . . . . . . . . . . . .

Natur og naturressurser . . . . . . . . . . . . . . . .

Natur og friluftsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27 28 29 29 30 30 31 31 32 33 34 37 38 40 42 43

Viktige dager i året . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1. nyttårsdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvinnedagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Påske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kristi Himmelfartsdag og pinse . . . . . . . .

1. mai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17. mai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nyttårsaften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Religion og livssyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Emne 3 Barn og familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mål i læreplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Likestilling og likeverd . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livet til en «typisk» nordmann . . . . . . . . . .

Småbarnstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolealder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ungdomstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Voksenliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pensjonisttilværelsen . . . . . . . . . . . . . . . .

Vi-kulturer og jeg-kulturer . . . . . . . . . . . . .

Barneoppdragelse i ulike kulturer . . . . . . .

Vold i barneoppdragelsen . . . . . . . . . . . . . .

Barnevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å vokse opp i to kulturer . . . . . . . . . . . . . . . Å være sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nettvett og personvern . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike typer familier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å finne en ektefelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Boligstandard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å leie bolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å eie bolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ta hensyn til hverandre . . . . . . . . . . . . .

Inneklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kildesortering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Privat økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Intro • Innhold

Bok_Intro.indb 3

46 46 46 46 46 47 47 47 47 48

50 51 52 53 54 55 56 56 58 60 62 64 65 66 67 69 70 72 72 72 73 74 75 76 76 77

|3|

13.10.15 11:01

Emne 4 Helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

78

Mål i læreplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er helse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Helsevesenet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fastlege . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Egenandel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Apotek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Taushetsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hos legen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyeblikkelig hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sykehus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Svangerskapskontroll . . . . . . . . . . . . . . . .

Helsestasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolehelsetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å flytte til et annet land . . . . . . . . . . . . . . . .

Tannhelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79 80 82 84 84 85 85 85 85 86 86 87 88 88 89 90 92 94

Emne 5 Utdanning og kompetanse . . . . .

96

Mål i læreplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Grunnleggende verdier i skolen . . . . . . . . . 98 Lik rett til opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Grunnskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Samarbeid mellom skolen og hjemmet . . 104 Foreldrenes rettigheter og plikter . . . . . 105 Elevens rettigheter og plikter . . . . . . . . . 105 Skolens plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Videre utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Videregående skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Høyere utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Grunnskole og videregående utdanning for voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Godkjenning av utenlandsk utdanning . . 110

|4|

Bok_Intro.indb 4

Emne 6 Arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Mål i læreplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskjellige yrker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsmarkedet i Norge . . . . . . . . . . . . . . .

Veier til arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jobbsøking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skattekort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvangivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagforeninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lover og regler i arbeidslivet . . . . . . . . . . .

Kommunikasjon på arbeidsplassen . . . . . . Å starte egen bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113 114 114 116 119 122 123 124 124 125 126 127 128

Emne 7 Demokrati og velferdssamfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Mål i læreplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Politiske valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Demokratiske rettigheter og plikter . . .

131 132 135 137 139

Intro

13.10.15 11:01

Forord Intro er en lærebok i samfunnskunnskap for voksne inn­ vandrere. Hensikten med boka er å gi nyttig informasjon til deg som er kommet til Norge.

Intro dekker både målene i læreplanen i 50 timer samfunns­ kunnskap og alle tema i domenene i læreplanen i norsk på nivå A1, A2 og B1. Du kan derfor ha nytte av læreverket gjennom hele opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Hvert kapittel starter med en oversikt over hvilke mål i lære­ planen kapittelet dekker.

Mye av lærestoffet i boka er basert på diskusjoner i gruppa.

Vi mener at disse diskusjonene er svært viktige. I mange situasjoner finnes det ikke løsninger eller handlinger som er riktige eller gale, men ulike handlinger fører til ulike konsekvenser. Konsekvensen av en handling i hjemlandet ditt og i Norge er ikke nødvendigvis den samme. Vi tror at diskusjonene som Intro legger opp til, kan bidra til å skape en forståelse for hvordan systemet i Norge fungerer.

Vi håper Intro vil hjelpe deg til å forstå mer av det norske samfunnet slik at du kan skape deg et godt liv her.

Lykke til og VELKOMMEN TIL NORGE!

Ingebjørg Dolve og Janne Grønningen

Intro • Forord

Bok_Intro.indb 5

|5|

13.10.15 11:01

y innva Emne

Ny innvandrer i Norge

«Utvandrere» av Gustav Wentzel, 1903

|6|

Bok_Intro.indb 6

Intro

13.10.15 11:01

vandrer Mål i læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap Mål for opplæringen er at deltakeren skal

•

få kunnskap om viktige rettigheter, plikter og muligheter som nyankommen innvandrer i Norge

•

få kunnskap om viktige offentlige tjenester, for eksempel folkeregisteret, NAV, skatteetaten og tolketjenester

•

kunne samtale om hvor viktig det er å lære norsk og delta aktivt i det norske samfunnet

Tema i læreplanen i norsk Nivå

Personlig domene

Offentlig domene

A1

• Fritidsaktiviteter

• Relevante offentlige • Norskkurs, skole­

A2

B1

og private institu­ sjoner i nærmiljøet • Land og verdens­ deler

Opplæringsdomenet

hverdag og arbeids­ måter • Tidligere utdanning og utdanningsønsker

• Livsstil, tradisjoner • Offentlige institu­ og skikk og bruk • Fritid

sjoner • Kulturtilbud i lokal­ miljøet

• Eldreomsorg

• Norge før og nå • Velferdssamfunnet • Likestilling • Innvandring og utvandring

Arbeidslivsdomenet

• Arbeidserfaring • Ønsker om arbeid i Norge

• Yrkesmuligheter i Norge

• Godkjenning

av utenlandsk utdanning • Livslang læring og voksenopplæring

• Organisasjonsliv og frivillig arbeid

Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 7

|7|

13.10.15 11:01

Utvandring og innvandring 1. Snakk om utvandring og innvandring i land du kjenner til.

Mennesker har flyttet rundt i verden til alle tider. Et eksempel fra nyere tid er utvandringen til Amerika. Mellom 50 og 60 millioner europeere flyttet dit i perioden 1850–1920. Fra Norge flyttet det ca. 800 000 mennesker. innvandrer flyktning

statsborgerskap

De siste 60 årene er det kommet mange innvandrere til Norge.

Noen er kommet som flyktninger, og andre er kommet for å finne jobb. De er kommet både fra Europa og fra resten av verden.

I 2015 bor det ca. 5,2 millioner mennesker i Norge. 805 000 av disse er født i utlandet eller har foreldre som er født i utlandet.

Dette er ca. 15,6 % av befolkningen i Norge, og det er mer enn fem ganger så mange som i 1980. Rundt halvparten av inn­ vand­rerne i Norge har norsk statsborgerskap.

Figur 1. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn 900 000 800 000 700 000

Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika, Oseania Asia med Tyrkia Afrika Europa, ikke EU/EØS Europa, herav EU/EØS

600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0

1970 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012

2015

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn. (ssb.no).

|8|

Bok_Intro.indb 8

Intro

13.10.15 11:01

Bestemoren: Jeg var en tur i sentrum i dag. Samfunnet har forandret seg siden jeg var ung. Nå ser jeg folk fra hele verden på gata.

Moren:

Ja, men sånn har det jo vært lenge. Det har jo alltid bodd mennesker fra forskjellige land her.

Bestemoren: Ja, det vet jeg jo. Men jeg synes de utlendingene som er her i dag, virker mer fremmede.

Datteren:

Verden er blitt mindre, vet du. Dessuten er veldig mange av de innvandrerne du ser, norske statsborgere, og mange er født i Norge.

2. Hvorfor flytter mennesker til andre land?

3. Hvilke ønsker har de for framtiden i det nye landet?

4. Hvordan er situasjonen i ditt hjemland? Er det, eller har det vært, innvandring der?

Ömer kom til Norge for mer enn 40 år siden. Det var vanskelig å finne jobb i hjemlandet. Han kom sammen med broren og faren sin. Resten av familien var igjen hjemme. Ömer hadde hørt at det var lett å få jobb i Norge. Han fikk jobb på en fabrikk. Han tenkte at han skulle tjene mange penger og spare. Planen var å reise hjem etter noen år.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli her så lenge.

I dag bor han fortsatt i Norge sammen med kona.

Barna er gift og har egne familier. Alle bor i Norge. Den yngste sønnen hans har nettopp giftet seg. Svigerdatteren, Aygül, har bare bodd i Norge i noen måneder.

5. Hvorfor ble Ömer i Norge, tror du?

6. Hvilke konsekvenser fikk det for Ömer og familien at han flyttet til Norge?

Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 9

|9|

13.10.15 11:01

programrådgiver kommune

Jeg savner familien min.

John er nettopp kommet til Norge. Han håper at familien snart kan komme også. Det er mye han ikke forstår i det norske samfunnet. Noen kamerater som har bodd lenger i Norge, har fortalt ham litt. Han har også fått noe informasjon av læreren på norskkurset og av en programrådgiver i kommunen.

Det er likevel vanskelig å forstå alle reglene. Det er ikke alltid kameratene sier det samme som læreren.

John kan ikke så mye norsk, og det er lett å misforstå.

Men noe vet han godt: Han må finne ut hva han må gjøre for å få familien sin hit!

7. Hva visste du om Norge før du kom?

8. Hvor fikk du informasjon?

9. Var det du visste før du kom, riktig?

10. Hvor får du informasjon nå?

11. Får du den informasjonen du trenger?

12. Er informasjonen du får nå, riktig?

13. Hva vil du si er de største forskjellene mellom hjemlandet ditt og Norge?

Ola: Har du sett avisa i dag? Nå er det noen innvandrere som har slåss igjen! De slåss hele tiden.

Arne: For noe tull! De er vel som oss.

De fleste liker fred og ro. Avisene skriver bare om det som ikke er bra.

Naboen min er innvandrer, og han er en hyggelig mann. Jeg har mange kolleger som er innvandrere også.

Jeg har aldri sett dem slåss!

| 10 |

Bok_Intro.indb 10

Intro

13.10.15 11:01

Aygül: Se på den stakkars gamle damen. Hun er helt alene på et gamlehjem. Nordmenn bryr seg ikke om familien sin! Ömer: Så galt er det nok ikke. Moren til en tidligere kollega av meg bor på gamlehjem. Han besøker henne flere ganger i uka.

Aygül: Ja, men se på den damen på TV. Ingen besøker henne.

Hvorfor bor hun ikke hos familien sin? Ömer: Nei, systemet i Norge er annerledes enn det vi er vant til fra hjemlandet vårt.

Det er lett å generalisere. Når Aygül ser den gamle damen på TV, tror hun at alle gamle mennesker i Norge har det på den samme måten. Ola har lest om noen innvandrere som slåss.

Derfor tror han at alle innvandrere slåss mye.

14. Gir aviser og TV alltid god informasjon?

15. Hvorfor har Ömer og Arne en annen mening enn Aygül og Ola? 16. Tenk på hva du mener om nordmenn. Generaliserer du?

Hvorfor mener du som du gjør?

17. Tror du nordmenn generaliserer når de snakker om innvandrere?

Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 11

| 11 |

13.10.15 11:01

Regler for opphold i Norge w 18. Kan alle mennesker selv bestemme hvilket land de vil bo i?

19. Hvem bestemmer hvem som får bo i et land?

20. Kan alle som vil, flytte til ditt hjemland?

21. Hvorfor får ikke alle som vil, oppholdstillatelse i Norge?

Oppholdstillatelse

oppholdstillatelse

politi bosettingstillatelse

En innvandrer er en person som er født i utlandet, men som bor i Norge. Når vi snakker om innvandrerbefolkningen, mener vi ofte også dem som er født i Norge av utenlandske foreldre.

Innvandrere i Norge har forskjellig oppholdstillatelse og forskjellige rettigheter.

De tre første årene i Norge må oppholdstillatelsen fornyes hvert år. Dette gjøres hos politiet. Etter tre år kan man søke om permanent oppholdstillatelse. Etter sju år kan man søke om norsk statsborgerskap. For å få permanent oppholds­ tillatelse må man ha tatt minst 600 timer opplæring i norsk og samfunns­kunnskap, eller man må kunne dokumentere tilsvarende kunnskaper.

Asyl – asylsøker • En person som er individuelt forfulgt i hjemlandet på grunn av rase, religion, nasjonalitet eller politisk arbeid, kan få asyl i Norge. Asyl er et fristed. En person som har fått asyl i Norge, kalles en flyktning. (FNs flyktningkonvensjons artikkel 1A.)

asyl

FN

• En asylsøker er en person som søker asyl i et land. En person som har fått asyl, skal kunne være trygg i Norge og kan ikke sendes tilbake til hjemlandet mot sin vilje.

asylsøker

• En asylsøker kommer selv til Norge og søker asyl her.

Resultatet av søknaden kan være avslag, innvilget asyl eller innvilget opphold på humanitært grunnlag. Det er mulig å klage på et avslag. Klagefristen er tre uker.

| 12 |

Bok_Intro.indb 12

Intro

13.10.15 11:01

Opphold av beskyttelsesgrunner eller på humanitært grunnlag: • Asylsøkere som ikke er individuelt forfulgt, men som kommer fra land der de kan utsettes for tortur eller annen umenneskelig behandling, og der de kan være i fare, kan få opphold av beskyttelsesgrunner.

• Asylsøkere som for eksempel er alvorlig syke, trenger spesielle medisiner eller har spesiell tilknytning til Norge, kan få opphold på humanitært grunnlag.

I hjemlandet til John var det krig. Det ble vanskelig å leve der, og John måtte reise. Han kom alene til Norge. Han søkte asyl og bodde på et mottak. Etter ett år fikk han opphold av beskyttelsesgrunner. Han venter på familiegjenforening med kona og sønnen sin.

Flyktning – overføringsflyktning • En flyktning kan ha kommet til Norge som asylsøker eller som overføringsflyktning.

• En overføringsflyktning kommer til Norge etter avtale med FN.

Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 13

| 13 |

13.10.15 11:01

• I norsk dagligtale brukes ordet flyktning om flyktninger, overføringsflyktninger, personer med opphold av beskyttel­ ses­grunner og personer med opphold på humanitært grunnlag. I denne boka bruker vi også ordet flyktning om hele denne gruppa.

• Det er Stortinget som bestemmer hvor mange overførings­ flyktninger Norge skal ta imot.

Familien Cho er overføringsflyktninger. De måtte flykte fra hjemlandet sitt og bodde i en flyktningleir i nabolandet før de kom til Norge. Da de kom til flyplassen i Norge, ble de møtt av en programrådgiver og en tolk fra kommunen der de skulle bo.

Opphold for å arbeide i Norge arbeidstillatelse

De eneste som kan komme til Norge og lete etter arbeid her uten å ha søkt og fått arbeidstillatelse først, er statsborgere fra et EU-/EØS-/EFTA-land, men de må registrere seg hos politiet.

Spesialister fra andre land kan få arbeidstillatelse, men må søke fra utlandet.

| 14 |

Bok_Intro.indb 14

Intro

13.10.15 11:01

Familieinnvandring Mange innvandrere i Norge har familie i andre land. Noen ganger ønsker de at familien skal komme hit. Da må familien søke om tillatelse til familieinnvandring. De som kan få denne tillatelsen, er nær familie, for eksempel ektefelle og barn under 18 år. Hvis du trenger mer informasjon, kan du kontakte Utlendingsdirektoratet (UDI).

familieinnvandring

UDI

Familiemedlemmet som bor i Norge, må ha oppholdstillatelse.

• Hovedregelen er at familiemedlemmet som bor i Norge, må kunne forsørge den eller dem som skal komme.

Familiemedlemmet som vil komme til Norge, må selv søke om tillatelse til familieinnvandring.

• Hovedregelen er at søknaden leveres på en norsk ambassade eller utenriksstasjon.

søknad ambassade

• Familiemedlemmet kan, som en hovedregel, ikke reise til Norge før hun eller han har fått positivt svar på søknaden.

• Tillatelse til familieinnvandring gis som oppholdstillatelse for ett år om gangen. Etter tre år kan man søke om permanent bosettingstillatelse.

Kona til John vil søke om tillatelse til familieinnvandring. Hun må reise til en norsk ambassade eller utenriksstasjon.

Der må hun søke om tillatelse til familieinnvandring for seg og barna.

Hun får alle papirene hun trenger, og hjelp til å fylle dem ut, på ambassaden.

John, som er i Norge, må ha inntekt hvis familien skal få komme. Han må vise UDI at han tjener nok til å forsørge dem. Hvis kona til John får positivt svar på søknaden, må hun og John selv betale reisen til Norge.

Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 15

| 15 |

13.10.15 11:01

Introduksjonsprogram Når mennesker flytter til et nytt land og skal starte et liv der, tar det tid å forstå alt og bli kjent med samfunnet. Det tar også tid å finne jobb. Samtidig må alle mennesker ha penger for å leve. Vi må ha penger til mat, klær, hus og mange andre ting.

22. Hvilke økonomiske muligheter har en person som kommer til et nytt land?

De fleste voksne mennesker forsørger seg selv og familien.

De jobber og får lønn for dette. Det norske samfunnet har ordninger som hjelper mennesker som ikke kan forsørge seg selv og familien. Mange av disse ordningene er ment å skulle brukes i vanskelige perioder.

introduksjonsprogram

introduksjonsstøtte

Myndighetene i Norge vet at det er vanskelig å finne jobb for en person som kommer ny til landet. Denne personen er ikke kjent i landet, kan ikke språket og vet ikke så mye om samfunnet rundt seg. Derfor har Stortinget vedtatt en lov som kalles introduksjonsloven. Denne loven påbyr norske kommuner å tilby introduksjonsprogram til flyktninger. I to år får deltakerne i programmet mulighet til å lære norsk, å få praksis på en arbeidsplass og å lære å forstå det norske samfunnet.

De får penger, introduksjonsstøtte, i denne tiden.

Kommunene gir flyktningene denne muligheten fordi de ønsker at de skal få en sjanse til å bli aktive medlemmer i det norske samfunnet. De ønsker at deltakerne i introduksjons­ programmet skal komme i jobb og bidra til fellesskapet.

Myndighetene synes det er viktig at deltakerne gjør sitt beste for å bruke tiden i programmet godt, og at de bruker de mulighetene de får.

Hvis deltakerne ikke møter til de forskjellige aktivitetene, får de heller ikke penger. De kan også måtte slutte i programmet.

Etter at de to årene på introduksjonsprogram er over, må

| 16 |

Bok_Intro.indb 16

Intro

13.10.15 11:01

deltakerne finne jobb eller for eksempel ta en videre utdanning.

De må også forsørge seg selv på lik linje med andre borgere.

Du kan lese mer om introduksjonsloven og introduksjons­ program på imdi.no.

23. Diskuter innholdet i teksten over.

24. Hvilke krav bør stilles til deltakere i introduksjonsprogram?

25. Hvorfor får flyktninger tilbud om introduksjonsprogram?

26. Hvorfor får ikke alle innvandrere tilbud om introduksjonsprogram?

27. Hva tror du de som deltar i programmet, forventer?

28. Hva forventer samfunnet av dem som deltar i programmet?

29. Hvilke alternativer har en person som sier nei takk til introduksjonsprogram?

30. Ville du ha takket ja hvis du fikk tilbud om å delta i introduksjonsprogram?

31. Ville du ha takket ja til tilbudet om introduksjonsprogram hvis du ikke fikk penger for å delta?

32. Hva tror du tegningene over illustrerer?

33. Hva betyr integrering?

34. Er integrering viktig for deg?

35. Er integrering viktig for samfunnet?

integrering

Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 17

| 17 |

13.10.15 11:01

Individuell plan Målet med introduksjonsprogram er jobb eller utdanning.

Men hva slags jobb? Hvilken utdanning? Dette må personen som starter på introduksjonsprogram, selv tenke gjennom og diskutere med programrådgiveren sin.

individuell plan

For å nå et mål kan det være bra å ha en plan. Når vi har en god plan, vil den hjelpe oss til å se hva vi må gjøre for å nå målet vårt. Alle som deltar i introduksjonsprogram, skal ha en individuell plan for de to årene programmet varer.

Planen har ett hovedmål og flere delmål. Den som deltar i introduksjonsprogram, må selv tenke gjennom målet sitt og lage sin egen plan. Alle skal få hjelp til dette av program­ rådgiveren sin. I løpet av de to årene i introduksjonsprogram, må man av og til tenke gjennom planen sin. Er den fremdeles riktig, eller må den forandres?

36. Dersom du har en individuell plan, hva er ditt endelige mål?

37. Hvilken utdanning eller hva slags arbeid ønsker du deg i Norge?

38. Kan du bruke den utdanningen eller arbeidserfaringen du har fra tidligere?

Offentlige kontorer 39. Hvilke offentlige kontorer brukte du i hjemlandet ditt?

40. Hvem laget reglene som disse kontorene fulgte?

41. Hva måtte du gjøre for å få det slik du ville?

42. Hvilke offentlige kontorer har du hatt kontakt med i Norge?

43. Har du opplevd problemer eller misforståelser?

I så fall hvorfor, tror du?

offentlig privat

| 18 |

Bok_Intro.indb 18

Intro

13.10.15 11:01

Eksempler på offentlige kontorer i Norge er boligkontor, NAV, skattekontor og skolekontor.

• De menneskene som jobber på offentlige kontorer, kalles offentlige tjenestemenn.

• Offentlige tjenestemenn i Norge må følge de reglene som myndighetene har fastsatt. Det finnes mange lover og regler.

De er laget for at alle skal bli behandlet mest mulig likt og rettferdig.

44. Se på tegningene. Diskuter hva de forskjellige personene gjør for å få det som de vil.

45. Tror du de får det som de vil?

46. Hvilke metoder fungerer best i hjemlandet ditt?

47. Hvilke metoder fungerer best i Norge?

Alle mennesker kan av og til bli irriterte og sinte. I Norge vil likevel mange mennesker reagere negativt når en person viser sinne på et offentlig sted. Det er veldig uvanlig å bruke høy stemme på et offentlig kontor.

Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 19

| 19 |

13.10.15 11:01

Den som søker rettferdig og god behandling på et offentlig kontor i Norge, kommer lengst med å være rolig og å argumentere saklig.

Det er også uakseptabelt å forsøke å bestikke en offentlig tjenestemann for å få det man vil.

48. Hvordan vil en offentlig tjenestemann i hjemlandet ditt og i Norge reagere på en som viser at han eller hun er sint?

49. Hvordan vil en offentlig tjenestemann i hjemlandet ditt og i Norge reagere på forsøk på bestikkelser?

Jeg

Myndighetene

Jeg

Myndighetene

50. Se på tegningene over og diskuter hva de forteller om forholdet mellom individet og myndighetene.

Ideen om at alle mennesker er likeverdige, er viktig i Norge.

Folk er opptatt av rettferdighet. De er også opptatt av at systemet skal være rettferdig, og at alle skal ha samme muligheter.

Derfor liker de at myndighetene følger reglene. De fleste i Norge føler at de er på samme lag som myndighetene.

| 20 |

Bok_Intro.indb 20

Intro

13.10.15 11:01

Kommunetilhørighet Alle mennesker med oppholdstillatelse i Norge kan flytte til den kommunen de vil. Hvis man trenger økonomisk hjelp fra kommunen, for eksempel introduksjonsstøtte eller sosialstøtte, må man få det fra den kommunen der man har bodd lenge.

Den første bosettingskommunen gir tilbud om introduksjons­ program. Det er derfor vanskelig å flytte til en ny kommune når man trenger slik hjelp. I en ny kommune vil man ikke få denne økonomiske støtten.

Folkeregisteret er et offentlig kontor som ligger under skatte­ etaten. Her har de blant annet informasjon om adressene til alle som bor i de forskjellige kommunene. De vet hvor mange som bor i kommunen, og de får beskjed når noen blir født.

Kommunen trenger denne informasjonen for å kunne planlegge offentlige tjenester. Kommunen har ansvar for å gi innbyggerne et godt tilbud.

sosialstøtte

folkeregister

Alle har en plikt til å gi beskjed til folkeregisteret når de flytter.

Vi må fylle ut et skjema som heter Melding om flytting når vi bytter adresse. Dette gjelder også når vi flytter innenfor den samme kommunen. Skjemaet kan leveres elektronisk eller på papir. Se mer informasjon på skatteetaten.no.

51. Diskuter hvorfor personer som trenger økonomisk hjelp fra kommunen, ikke kan flytte hvor de vil.

Bruk av tolk

tolk

52. I hvilke situasjoner er det viktig å bruke tolk?

Når vi snakker med mennesker som jobber på offentlige kontorer eller liknende, er det viktig at vi forstår hverandre. De offentlige kontorene har informasjonsplikt. Det betyr at de skal være sikre Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 21

| 21 |

13.10.15 11:01

på at informasjonen de gir, blir forstått. Derfor kan det være nødvendig å bruke tolk, spesielt den første tiden i Norge.

53. Hvor kan du bestille tolk i din kommune?

54. Hva er det viktig å tenke på når vi bruker tolk i en samtale?

Tolketjenesten kan også hjelpe deg med å få oversatt forskjellige papirer du har med deg. Dette kan være papirer fra skole, tidligere arbeidsgivere, kontrakter og liknende.

• Dersom du skal bruke utenlandske papirer fra utdanning og/eller arbeid, bør de være oversatt til norsk.

• Tenk igjennom hvilke papirer du trenger å få oversatt, og sørg for å få det gjort så fort som mulig. Dette kan ta lang tid.

• Alle tolker har taushetsplikt.

Legitimasjon Når vi skal dokumentere hvem vi er, må vi vise legitimasjon.

Vi må bruke et godkjent dokument der fødselsnummeret vårt står. Det kan for eksempel være pass eller førerkort.

• Alle som er folkeregistrert i Norge, har et fødselsnummer.

• Vi bruker fødselsnummeret vårt i mange ulike situasjoner, for eksempel når vi skal søke om lån i banken, eller når vi skal bestille skattekort.

• ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester. Du kan logge inn med BankID, MinID, Buypass eller Commfides.

55. Hva er MinID og BankID? 56. Hva trenger du for å bruke dette?

| 22 |

Bok_Intro.indb 22

Intro

13.10.15 11:01

Norskopplæring • Norsk er ikke viktig for meg, for jeg skal ikke jobbe her.

• Jeg er for gammel til å lære et nytt språk.

• Jeg har stor familie og mange venner fra hjemlandet • • • •

mitt. Derfor trenger jeg ikke å lære norsk.

Det er interessant å se på nyheter på norsk TV. Da forstår jeg mer av Norge også.

Barna mine kan være tolk for meg.

Jeg vil ha jobb. Derfor må jeg lære norsk.

Jeg forstår ikke hva barna mine sier når de snakker med hverandre.

57. Diskuter påstandene over.

58. Hva kan konsekvensen bli av ikke å lære norsk?

Familien Cho har en sønn. Han heter Sim. Han går på skolen i Norge.

Han har lært å snakke norsk veldig fort. Foreldrene er stolte av ham.

Han hjelper dem når de går i butikken og på forskjellige kontorer. Sim jobber bra med leksene sine. Mor og far forstår ikke hva han leser og skriver, men de synes han er veldig flink.

Du snakker feil, pappa!

59. Se på tegningen. Hva føler sønnen?

60. Hva føler pappa?

Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 23

| 23 |

13.10.15 11:01

61. Snakk om konsekvensene av at barna snakker bedre norsk enn foreldrene.

62. Kan dette få betydning for rollene i familien?

63. Hva skjer når barnet forstår mer av samfunnet enn det foreldrene gjør?

64. Er det bra å bruke barn som tolk?

Norske myndigheter mener at alle som bor i Norge, bør kunne norsk. Derfor tilbyr de norskopplæring til innvandrere. Noen får gratis norskopplæring, og noen må betale for det.

Det er typen oppholdstillatelse som bestemmer om det er gratis eller ikke. På vox.no kan du lese mer om ulike læreplaner og prøver.

Det er obligatorisk med minst 600 timer norskopplæring hvis du ønsker permanent oppholdstillatelse i Norge. 50 av disse timene skal være samfunnskunnskap på et språk du forstår.

Disse 600 timene må du ta i løpet av de tre første årene du er i Norge.

• Jeg lærer norsk når jeg ser på barne-TV. • Grammatikk er viktig.

• Jeg snakker ikke med nordmenn.

Jeg må lære norsk først.

• Jeg er så glad for at jeg kan se TV fra hjemlandet mitt her i Norge.

• Jeg går på norskkurs. Derfor lærer jeg norsk.

• Vi prøver å snakke norsk hjemme.

65. Diskuter disse påstandene.

66. Hva kan du gjøre for å lære norsk?

| 24 |

Bok_Intro.indb 24

Intro

13.10.15 11:01

Deltakelse i samfunnslivet

67. Snakk sammen om bildene over.

68. Hvor kan du bli kjent med nye mennesker?

69. Hvor kan du øve på å snakke norsk?

70. Hvor kan du lære mer om det norske samfunnet?

71. Hvor kan du ha det hyggelig i fritiden?

72. Hvordan kan du bidra til det norske samfunnet?

Emne 1 • Ny innvandrer i Norge

Bok_Intro.indb 25

| 25 |

13.10.15 11:01

historie Emne

Historie, geografi og levesett

Adolph Tiedemand og Hans Fredrik Gude malte ÂŤBrudeferden i HardangerÂť i 1848.

| 26 |

Bok_Intro.indb 26

Intro

13.10.15 11:01

rie geo Mål i læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap Mål for opplæringen er at deltakeren skal

•

få kjennskap til noen av de viktige prosessene som har dannet grunnlaget for framveksten av det moderne Norge

•

få kunnskap om hvordan beliggenhet, klima og landskap preger bosetting, arbeidsliv og levesett

•

få kunnskap om noen viktige merke- og helligdager, og hvordan disse markeres

•

kunne samtale om ulike levesett, tradisjoner og syn på religion, og om endringene på disse områdene over tid

Tema i læreplanen i norsk Nivå

Personlig domene

Offentlig domene

A1

• Mat og klær • Familiebegivenheter • Fritidsaktiviteter • Tidsangivelser og tall

• Transport i lokalmiljøet • Vær og årstider

A2

• Livssyn, tradisjoner og skikk

• Høytider og feiringer • Norge i store trekk: tall,

og bruk • Fritid

B1

Opplæringsdomenet

Arbeidslivsdomenet

geografi, flora, fauna, klima og språk

• Norge før og nå • Ytringsfrihet, menneske­ rettig­heter og trosfrihet • Kulturelle uttrykk

Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 27

| 27 |

13.10.15 11:01

Litt om Norges historie

1. Hvor er fotografiene fra?

2. N책r ble de tatt?

3. Hva forteller fotografiene?

| 28 |

Bok_Intro.indb 28

Intro

13.10.15 11:01

Union med Danmark Norge var i union med Danmark fra 1380 til 1814. Da var det danskekongen som bestemte i Norge. Norge var et av Europas fattigste land. Det var vanskelig å drive jordbruk i Norge.

Nordmenn betalte skatt til Danmark, og danskekongen tjente penger på Norges ressurser. De fleste nordmenn var analfabeter.

Det danske språket var det offisielle språket i Norge.

4. Norge var et fattig land. I dag er Norge et rikt land.

Hvorfor er det sånn, tror du?

Union med Sverige På begynnelsen av 1800-tallet var det mye krig og uro i Europa. I 1814 måtte den danske kongen gi Norge til Sverige. Nordmennene likte ikke dette. De ville gjerne ha et fritt og selvstendig land.

De skrev derfor sin egen grunnlov og valgte sin egen konge. Den svenske kongen likte selvfølgelig ikke dette, og det ble en kort krig mellom Norge og Sverige.

Resultatet ble at Norge måtte bli i union med Sverige, men at nordmennene fikk bestemme det meste selv. Norge fikk egen bank, eget universitet og egen nasjonalforsamling. Stortinget ble opprettet i 1814.

Norge ble gitt til Sverige i 1814.

Stortinget

Norge var i union med Sverige til 1905. I unionsperioden vokste nasjonalfølelsen. Forfattere skrev varme tekster om Norge, kunstnere malte vakre malerier av landskapet, og komponister laget musikk som skulle beskrive Norge.

Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 29

| 29 |

13.10.15 11:01

Fra jordbruk til industri Tidligere var Norge et bondesamfunn. Mange mennesker bodde på landet og levde av jordbruk. Dette har forandret seg.

På slutten av 1700-tallet begynte den industrielle revolusjon i Europa. Maskiner ble utviklet, og produksjon av varer foregikk etter hvert i fabrikker. Også i Norge ble det store forandringer.

Vi fikk blant annet mye tekstilindustri, mekaniske verksteder, hermetikkindustri og trelastindustri.

Flere og flere fikk jobb på fabrikkene, og mange flyttet til byene. Før 1850 bodde ca. 15 % av den norske befolkningen i byene. På slutten av 1800-tallet var det mer enn 35 % som bodde i byene. Landet fikk bedre økonomi. I 1900 jobbet over 25 % av alle yrkesaktive i industrien.

5. Hva betydde den industrielle revolusjon for samfunnet?

6. Hva betydde den industrielle revolusjon for individet?

Norge ble selvstendig I 1905 ble Norge igjen et selvstendig land. Endelig var Norge fritt! En ny tid begynte.

Folketallet vokste, byene vokste, og industrien vokste. Norge hadde mange fosser, og mye elektrisitet ble produsert. Mange hus fikk elektrisk strøm, byer fikk gatelys, og noen byer fikk elektrisk trikk. Båtene fikk dieselmotorer og kunne reise lenger og fortere. De første bilene kom til landet.

Stortinget hadde mye å gjøre. Fagforeningene ønsket bedre forhold for arbeiderne og presset på for at forandringer skulle skje. Stortinget vedtok en rekke lover. De bestemte at ingen skulle jobbe mer enn ti timer hver dag. I 1919 ble dette forandret til åtte timer. Alle arbeidere fikk rett til syketrygd.

Det betyr at de fikk penger fra staten når de var syke.

Fra 1913 hadde alle over 25 år stemmerett ved stortingsvalg, både kvinner og menn.

| 30 |

Bok_Intro.indb 30

Intro

13.10.15 11:01

7. Hva tror du det var som fikk Stortinget til å vedta lover som skulle gjøre det lettere for arbeiderne?

Første verdenskrig Under første verdenskrig (1914–1918) ble europeisk og norsk økonomi dårligere. Norge deltok ikke aktivt i denne krigen.

Perioden mellom første og annen verdenskrig kaller vi mellomkrigstiden. Det var økonomisk krise i Norge nesten hele denne perioden. Mange var arbeidsledige.

Slik så Stortings­ bygningen i Oslo ut under 2. verdenskrig 1940–1945.

Annen verdenskrig I september 1939 begynte annen verdenskrig, og 9. april 1940 okkuperte Tyskland Norge. I fem år var det tyskerne som bestemte i landet. Mye ble ødelagt under krigen. Bygninger, fabrikker og byer ble bombet og brent. Det var vanskelige tider.

Krigen var over 8. mai 1945. Tyskland kapitulerte, og Norge var igjen et fritt land.

8. Norge var okkupert av et fremmed land i fem år. Hva gjorde dette med innbyggerne?

Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 31

| 31 |

13.10.15 11:01

Etter krigen Etter krigen begynte gjenoppbyggingen, og mange fikk arbeid. De fikk lav lønn, men de var likevel optimistiske. De var glade for at krigen var over og tenkte at livet ville bli bedre nå. Folk hjalp hverandre og delte det de hadde. De fleste mente at alle i samfunnet måtte gjøre det de kunne for å bygge opp landet igjen. Likhet, likeverd, solidaritet og nøkternhet ble viktige idealer for mange.

Einar Gerhardsen var statsminister i Norge fra 1945 til 1951 og fra 1955 til 1965. Hans motto var: «Gjør din plikt og krev din rett.»

9. Hva tror du Einar Gerhardsen mente når han sa: «Gjør din plikt og krev din rett»?

10. Snakk om tiden i Norge etter krigen.

I årene etter krigen ble økonomien bedre og bedre. I 1969 ble det funnet olje i havet utenfor Norge, og det norske oljeeventyret begynte. I dag er levestandarden i Norge høy, og mange mennesker jobber med handel og service.

En oljeplattform

| 32 |

Bok_Intro.indb 32

Intro

13.10.15 11:01

Moren: Det var så mye trafikk da jeg skulle hjem fra jobben i dag. Jeg satt lenge i kø.

Datteren:

Hver dag er det fullt på bussen også.

Bestemoren: Ja, det er så mye folk overalt. Denne byen har virkelig vokst de siste årene.

Moren: Ja, sånn er det. Mange vil bo i byen. Det er lettere å finne jobb her.

11. Før 1850 bodde 15 % av befolkingen i byene. Rundt 1900 bodde 35 % av befolkningen i byene og i dag bor 79 % av befolkningen i byer og tettsteder. Skjer den samme flyttingen i hjemlandet ditt?

12. Diskuter positive og negative sider ved at folk flytter fra landet til byene.

13. Hvor bor innvandrerne i Norge?

Monarki Norge er et monarki. Det betyr at landets overhode er en konge eller en dronning. Kongen i Norge har ingen reell politisk makt.

Dagens konge heter Harald, og han er sønnen til kong Olav, som døde i 1991. Dronningen heter Sonja.

Sønnen deres, kronprins Haakon, skal en dag bli konge i Norge. Han er gift med kronprinsesse MetteMarit. Datteren deres, prinsesse Ingrid Alexandra, er tronarving.

Du kan lese mer om kongefamilien på kongehuset.no.

Den norske kongefamilien Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 33

| 33 |

13.10.15 11:01

Noen fakta om Norge

Hvor bor du?

• I Norge bor det over 5 millioner mennesker.

• Norges areal er 323 802 kvadratkilometer.

• Norge ligger mellom 58 og 71 grader nord.

• I Norge bor det i gjennomsnitt ca. 15 innbyggere per kvadratkilometer.

Innbyggerne i Norge har god plass!

• Norge grenser til Sverige, Finland og Russland.

• Hovedstaden heter Oslo. Oslo er den største byen i Norge og har ca. 600 000 innbyggere.

• Det er bare fire byer i Norge som har mer enn 100 000 innbyggere. Det er Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

• Det sørligste punktet heter Lindesnes.

• Det nordligste punktet er Knivskjelodden på Nordkapp.

• Hvis du vil kjøre fra Lindesnes til Nordkapp, må du kjøre 2670 kilometer.

• Europas nordligste by ligger i Norge.

Den heter Hammerfest.

• Svalbard er en øygruppe som hører til Norge. Svalbard ligger bare 1200 kilometer fra Nordpolen!

| 34 |

Bok_Intro.indb 34

Intro

13.10.15 11:01

1 Langs kysten i Norge er det mange fjorder.

2 I Norge er det mange fjell. Den høyeste Den lengste fjorden heter Sognefjorden og er 204 fjelltoppen heter Galdhøpiggen (2469 meter over kilometer lang. På det dypeste er den 1308 meter dyp. havet). Ca. 50 % av arealet i Norge er Ca. 75 % av innbyggerne i Norge bor langs kysten. fjellområder.

3 38 % av arealet i Norge er dekket av skog.

4 Bare 3 % av Norges areal er dyrket mark.

5 Norges største innsjø heter Mjøsa. Mjøsa er

6 Norges største isbre heter Jostedalsbreen.

365 kvadratkilometer stor. Norges lengste elv heter Glomma. Glomma er 611 kilometer lang.

Den er 486 kvadratkilometer stor. Noen steder kan isen være 600 meter tykk. Isbreene i Norge smelter mer og mer for hvert år.

Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 35

| 35 |

13.10.15 11:01

Norge er et langstrakt land. Det er store variasjoner i naturen.

Norge har store områder med fjell, og det er også mye skog.

Store skog- og fjellområder er øde og ubebodde. I noen fjellområder finner vi isbreer der snøen og isen aldri smelter.

Norge har lang kystlinje, og naturen langs kysten varierer fra sør til nord. Mange steder skjærer små og store bukter og fjorder seg dypt inn i landskapet. Hvis vi strekker ut Norges kystlinje, er den 25 148 kilometer lang, og det tilsvarer distansen rundt ekvator to ganger! Langs kysten ligger det også ca. 50 000 øyer, men det bor mennesker på bare 2000 av dem. Noen øyer har bro over til fastlandet, mens andre øyer bare har ferjeforbindelse. De siste årene er det også bygd undersjøiske tunneler til flere øyer.

Det er også mange og lange tunneler gjennom fjell. Det er nokså lett å reise rundt i Norge. Det offentlige transportnettet er ganske godt utbygd. Man kan reise med bil, buss, tog, båt eller fly.

14. Hvilke offentlige transportmidler finnes i kommunen der du bor?

15. Hva koster det å bruke disse transportmidlene?

16. På side 35 ser du noen bilder fra forskjellige steder i Norge.

Hvor tror du de er tatt?

17. Likner noen av disse bildene på steder i hjemlandet ditt?

18. Snakk om naturforholdene i hjemlandet ditt og i Norge.

19. Hva tror du naturforholdene i et land betyr for levemåten til menneskene som bor der?

| 36 |

Bok_Intro.indb 36

Intro

13.10.15 11:01

Samene Norge har en urbefolkning som heter samer. Samene bor i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland.

same

Det bor ca. 40 000–50 000 samer i Norge. De har bodd i Norge så lenge vi vet om, og de har egne samiske språk.

For ca. 150 år siden prøvde nordmennene å gjøre samene norske. Barna måtte gå på norsk skole, og de fikk ikke lære samisk. I 1959 ble det igjen tillatt å bruke samisk som språk i skolen. En lov fra 1902 sa at bare norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk, kunne kjøpe jord. Denne loven gjaldt helt til 1965.

Situasjonen i dag er helt annerledes. I 1989 ble det opprettet et eget sameting. Sametinget jobber for samenes rettigheter i Norge, spesielt i forbindelse med kultur og utdanning.

Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 37

| 37 |

13.10.15 11:01

Nå lever de fleste samene på samme måte som andre nordmenn, men de har også tatt vare på sin kultur og sine tradisjoner.

Tradisjonelt har samene levd av jakt, fangst og fiske, og mange samer eier fremdeles reinsdyr. Samene har flotte folkedrakter som kalles kofte.

Samene har et eget flagg som brukes av alle samer, uansett hvilket land de bor i. De har sin egen nasjonal­dag den 6. februar.

minoritetsbefolkning

Fortsatt bruker samene kofta ved spesielle anledninger, for eksempel i bryllup. Noen bruker kofta også til hverdags.

Det samiske språket er helt forskjellig fra norsk. Det er ikke mulig for en person som bare snakker norsk, å forstå samisk.

Nesten alle de norske samene behersker i dag norsk. Mange snakker også samisk.

20. Finnes det en urbefolkning i ditt hjemland?

Hvordan er livssituasjonen deres?

21. Snakk om ulike minoritetsbefolkningers situasjon.

Klima Bestemoren: Nei, nå har det regnet i flere dager. Hvor lenge kommer det til å vare, tror du?

Moren:

Det er ikke godt å si. Men på værmeldinga på radioen sa de at været skulle bli bedre til helgen.

Datteren:

Dere skal alltid snakke om været, dere!

Moren: Alle nordmenn liker å snakke om været.

22. Hvorfor liker nordmenn å snakke om været?

23. Hva betyr klimaet i et land for hvordan folk lever der?

| 38 |

Bok_Intro.indb 38

Intro

13.10.15 11:01

Vinter

Vår

Sommer

Høst

Norge har fire årstider: vinter, vår, sommer og høst.

Norge er et langstrakt land som ligger langt mot nord. Likevel er klimaet her mildere enn man skulle tro. Vi kan takke Golfstrømmen for det. Golfstrømmen bringer med seg store oppvarmede vannmasser fra det sørlige Atlanterhavet og opp langs norskekysten. Dette gjør at temperaturen her er høyere enn breddegraden skulle tilsi.

Klimaet varierer fra landsdel til landsdel. Det er også store klimaforskjeller mellom kysten og innlandet. I Nord-Norge er vintrene lange, kalde og mørke. Somrene er korte, men på grunn av midnattssola er de lyse og fine. I Sør-Norge er det mye snø i innlandet om vinteren, mens det er lite snø ved kysten.

Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 39

| 39 |

13.10.15 11:01

På Sørlandet og Østlandet er det som oftest fine, varme somrer.

På Vestlandet kommer våren tidlig. Det er en fin tid.

Det regner mer på Vestlandet enn på Østlandet. Om høsten kan det være stormer langs hele kysten fra Vestlandet og nordover.

Temperaturer og klær • I Norge måler vi temperaturen i grader celsius.

• Vann fryser ved 0 grader celsius og koker ved 100 grader celsius.

• Den høyeste temperaturen som er målt i Norge, er pluss 35,6 grader celsius. Den ble målt på Nesbyen på Østlandet 20. juni 1970.

• Den laveste temperaturen som er målt i Norge, er minus 51,4 grader celsius. Den ble målt i Karasjok i Nord-Norge 1. januar 1886.

24. Hvordan er klimaet og temperaturen i den delen av Norge der du bor?

25. Hvordan har klimaet preget bosettingen i Norge, tror du?

26. Har klimaet noen innvirkning på arbeidsliv og samfunnsutvikling?

27. Hvilke muligheter og begrensninger skaper klimaet for livet i Norge?

Om vinteren kan det være kaldt.

Når det blåser og termometeret viser minusgrader, må vi velge de riktige klærne. Dette er spesielt viktig for barna. Barn i Norge er ute og leker både i barnehagen og på skolen, også om vinteren.

m vinteren er det godt å bruke O klær laget av ull.

| 40 |

Bok_Intro.indb 40

Intro

13.10.15 11:01

Klærne skal holde barna varme og tørre. De må være vindtette og vanntette. Det er viktig at klær og støvler ikke er for små.

Store klær gir mer varme, fordi luftlaget mellom kroppen og klærne også blir oppvarmet. Også voksne mennesker trenger gode klær om vinteren.

Vinterklær

28. Diskuter betydningen av riktige klær.

29. Hvor kan du kjøpe gode vinterklær der du bor?

30. Hvilke klær er det nødvendig å kjøpe for å bruke om vinteren?

31. Er det en sammenheng mellom pris og kvalitet?

I Norge synes vi det er varmt når termometeret viser 25 grader celsius.

Om sommeren er det mange som liker å bade. Vi kan bade i havet, i en elv eller i en innsjø. Temperaturen i vannet er gjerne 17 til 22 grader celsius.

Mange steder kan vi også bade i bassenger.

Om sommeren er det deilig å ha lite klær på seg.

Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 41

| 41 |

13.10.15 11:02

Fiskebåt utenfor Bergen

Natur og naturressurser 32. Hvilke naturressurser finnes i hjemlandet ditt, og hvordan blir de brukt?

Norge har i løpet av de siste 100 årene blitt et av verdens rikeste land. Grunnlaget for denne rikdommen er de rike naturressursene og hvordan menneskene i Norge har lært å bruke disse. Naturressursene i Norge er først og fremst fisk, skog og olje. Dessuten er det mye vann i elver og fosser som brukes til å lage elektrisk energi.

Det første oljefunnet i Norge ble gjort i Nordsjøen i 1969.

Oljen har hatt stor betydning for norsk økonomi.

Norge eksporterer mange varer basert på naturressursene.

En stor eksportvare er metaller, spesielt aluminium.

| 42 |

Bok_Intro.indb 42

Intro

13.10.15 11:02

Metallindustrien krever mye elektrisk energi, og vannkraften har gjort det mulig å produsere store mengder metaller.

Tømmerhogst

Fisk er også en viktig naturressurs i Norge. Vi eksporterer fisk til mange land, og eksporten øker fra år til år.

Det er mye skog i Norge. Noe av tømmeret foredles videre i Norge. Tømmer brukes blant annet til å lage papir og bygningsmaterialer. En del tømmer blir også eksportert.

Natur og friluftsliv Naturen i seg selv er også en ressurs. Turister kommer fra hele verden for å se fjordene og midnattssola. Mange som bor her, liker å være ute i naturen. Der slapper de av og henter nye krefter. I en undersøkelse om friluftsliv i 2014 svarte ca. 90 % av de spurte at de var ute i naturen minst en gang i uka. Bare 1 % svarte at de aldri gikk på tur.

Uansett hvor vi bor i Norge, har vi kort vei til naturen, og alle kan gå hvor de vil. Dette kalles allemannsretten. I utmark Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 43

| 43 |

13.10.15 11:02

Vi kan sette opp telt i skogen eller på fjellet.

(vann, strand, myr, skog og fjell) kan vi ferdes overalt til fots og på ski og raste hvor vi vil. Vi kan overnatte under åpen himmel eller sette opp telt, men ikke nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte. Hvis vi vil være mer enn to døgn på samme sted, må vi be grunneieren om tillatelse.

Når vi bruker allemannsretten, har vi også plikter. Vi må ikke skade dyr eller naturen. Vi må rydde opp etter oss og ikke la det ligge igjen søppel. Vi må også være forsiktige med å tenne opp ild. Det er forbudt å tenne opp bål i skogen eller i nærheten av skogen i perioden 15. april til 15. september.

De fleste steder kan vi plukke bær, sopp og blomster, men i Nord-Norge er det spesielle regler for molteplukking.

Det finnes få farlige dyr i Norge, og det er trygt å gå i skogen.

Det finnes for eksempel bare en giftig orm her. Det er hogg­ ormen. Den er redd for mennesker og biter sjelden. Skulle det likevel skje, må man kontakte lege.

Mange nordmenn fisker eller går på jakt i fritiden. For å fiske i elver og vann må du som regel ha fiskekort.

| 44 |

Bok_Intro.indb 44

Intro

13.10.15 11:02

Bjørn

Ekorn

Elg

Hoggorm

Hare

Gaupe Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 45

| 45 |

13.10.15 11:02

17. mai-feiring i Oslo

Viktige dager i året 1. nyttårsdag 1. januar kaller vi 1. nyttårsdag. Mange har fri fra jobben, og de fleste butikkene er stengt.

Kvinnedagen 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. I Norge har vi markert denne dagen hvert år siden 1972. Noen går i demon­stra­sjons­ tog, og det holdes taler og appeller på mange steder.

Påske Påsken kommer i mars eller april. Dette varierer fra år til år.

Påsken er en religiøs høytid til minne om Jesu død og oppstandelse. Likevel handler ikke påsken om kristendom for alle. For noen er det bare en deilig ferie mellom vinter og vår.

Butikkene er stengt flere dager i påsken, og mange har fri fra jobben disse dagene.

Kristi himmelfartsdag og pinse Kristi himmelfartsdag og pinse er to andre kristne høytider.

Kristi himmelfartsdag er en torsdag 40 dager etter påske. Dette er en fridag. 10 dager etter Kristi himmelfartsdag er det pinse.

| 46 |

Bok_Intro.indb 46

Intro

13.10.15 11:02

1. mai 1. mai er den internasjonale arbeiderdagen. Dette er en dag da vi kan markere hvilke politiske saker vi er opptatt av. Det arrangeres demonstrasjonstog mange steder rundt i landet.

1. mai er en fridag for de fleste.

17. mai 17. mai feirer vi at vi fikk vår egen grunnlov i 1814. 17. mai er barnas dag. Nesten alle barnehage- og skolebarn pynter seg og går i 17. mai-tog. De synger forskjellige sanger om Norge, og musikkorps spiller. 17. mai er en fridag for de fleste.

Jul Jula er kanskje den største høytiden i Norge.

Vi feirer jul i desember til minne om Jesu fødsel. Jula er en viktig familietradisjon.

Julaften er den 24. desember. På julaften spiser mange tradisjonell julemiddag sammen med familie eller venner. Det er forskjellige mattradisjoner i ulike landsdeler. På julaften er det også vanlig å gi hverandre julegaver.

Jul ble feiret i Norge også før Norge ble et kristent land. Da var jula en lysfest, og man markerte at det igjen gikk mot lysere tider.

Julaften

Nyttårsaften Den siste dagen i året er 31. desember. Denne kvelden kalles nyttårsaften, og mange feirer sammen med familie og venner.

Ved midnatt ser vi ofte raketter og annet fyrverkeri som lyser opp den mørke nattehimmelen. Nyttårsaften er ikke en fridag.

33. Hvilke merkedager kjenner du til fra før? Hvordan er du vant til at de markeres?

34. Hvorfor feirer mennesker ulike merkedager?

35. Hvilke merkedager er viktige for deg? Hvordan vil markeringen av disse endres nå når du bor i Norge?

Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 47

| 47 |

13.10.15 11:02

Religion og livssyn De siste tusen årene har Norge vært et kristent land, og det norske samfunnet er preget av dette. Lover og levesett ble bygd på kristne verdier, og tidligere var det forbudt å melde seg ut av kirken. Først for 100 år siden ble det tillatt for ikke-kristne trossamfunn å etablere seg i Norge.

I dag er det full religionsfrihet i Norge. Inntil 2012 var kristen­ dommen statens offentlige religion, og den evangelisk-lutherske kirke hadde status som statskirke. Fortsatt er rundt 75 % av befolkningen medlemmer av den norske kirke. De resterende 25 % fordeler seg på ulike andre trossamfunn, og en del tilhører ikke noe trossamfunn i det hele tatt.

Nordmenns syn på religion har nok endret seg mye de siste par generasjonene. I tidligere tider styrte religionen i stor grad folks liv. I dag har mange et mye mer avslappet forhold til religion, selv om mange tyr til kirken i forbindelse med dåp, konfirmasjon og begravelse.

36. Hvordan preger religion livet til mennesker i Norge i dag?

Hvordan er dette i andre land du kjenner til?

37. Hvordan lever ulike religioner side om side i dagens flerkulturelle Norge?

38. Det har til alle tider vært motsetninger mellom ulike religiøse grupper. Hvordan er situasjonen i dag, både i Norge og internasjonalt?

39. Er det viktig og riktig å vise andre sitt religiøse ståsted gjennom påkledning, smykker og oppførsel?

| 48 |

Bok_Intro.indb 48

Intro

13.10.15 11:02

40. Hvilke av disse menneskene tror du er religiøse?

Emne 2 • Historie, geografi og levesett

Bok_Intro.indb 49

| 49 |

13.10.15 11:02