Internasjonal politikk
Dag Harald Claes
Internasjonal politikk
En introduksjon
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-86673-0
1. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Sats: Have a Book, Polen Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia
Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser. Les mer om vårt miljøarbeid ved å skanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Til Juana
Forord
«Jeg har ergret meg i mer enn førti år over at det ikke finnes en norsk innføringsbok i internasjonale relasjoner som jeg selv ville kunnet ha hatt glede av.» Slik åpner Iver B. Neumann sin bok Hvordan forstå internasjonale relasjoner – Statssystemets nøkkelbegreper. Jeg gjør Ivers ord til mine. Det skal riktignok tilføyes at Jon Hovi og Raino Malnes har gjort gode forsøk på å samle kapittelforfattere og redigere innføringer i internasjonal politikk.
Målet med denne boken er å gi leseren en innføring i fagfeltet Internasjonal Politikk, med fagets ulike teoretiske perspektiver, problemstillinger og forklaringer og samtidig kople dette til den historiske utviklingen og dagens situasjon i internasjonal politikk.1 I det samme forordet som nevnt over, konstruerer Iver B. Neumann en motsetning mellom historie og teorier i studiet av internasjonal politikk: «det er vanskelig for en nybegynner å tenke om historien uten å ha noe spesifikt å tenke med, og vanskelig å tenke om teorien uten å ha noe spesifikt å tenke på.»
I denne boken er denne motsetningen forsøkt dempet ved å legge mindre vekt enn det som er vanlig i engelskspråklige innføringsbøker, på de overordnede teoretiske perspektivene; og mer vekt på teoretiske modeller innenfor ulike områder, som utenrikspolitikk, mellomstatlig samarbeid og konflikter, betydningen av institusjoner og så videre. De overordnede teoretiske perspektivene som er presentert i kapittel 3, er perspektiver på hvordan internasjonal politikk er organisert og hva som er de viktigste drivkreftene,
1 I denne boken blir fagfeltet Internasjonal Politikk betegnet med store forbokstaver, mens fenomenet internasjonal politikk blir betegnet med små forbokstaver. Dette er i tråd med den engelskspråklige tradisjonen, men bryter med norsk rettskrivning.
mer enn systematiske forklaringer av faktiske handlinger, hendelser og endringer i internasjonal politikk. For å forklare slike kreves empiriske observasjoner – altså historie. Mitt håp er at jeg har lyktes, i det minste delvis, i å forene teori og historie.
Både fagfeltet og den internasjonale politikken som sådan er overveldende omfattende. Da dette skrives i april 2026, vil bare det å beskrive og forklare de siste måneders hendelser i internasjonal politikk kreve flere bøker. Denne boken har derfor noen viktige begrensninger.
For det første legges det størst vekt på relasjoner mellom stater. Det er mange andre aktører i internasjonal politikk, som i mange sammenhenger spiller avgjørende roller. Mange av disse nevnes også i denne boken, men hovedaktørene forblir statene.
For det andre er fremstillingen konsentrert om de toneangivende statene. Det står mer i denne boken om stormakter enn småstater eller mellomstore stater. Det står mer om store og omfattende internasjonale organisasjoner med mange medlemmer, som FN; enn om små organisasjoner som Nordisk Råd.
For det tredje brukes Norge som eksempel og gis langt mer plass enn andre land, også der andre land kunne vært vel så gode illustrasjoner av ulike problemstillinger. Også norsk historie er trukket inn, utover det som knyttes til aktuelle dilemmaer i norsk utenrikspolitikk. Målet med dette er å gi leseren en bakgrunn for å forstå dagens norske utenrikspolitikk.
I del tre av boken tas det opp noen utvalgte temaer: sikkerhetspolitikk, internasjonal politisk økonomi, naturressurser og miljø- og klimapolitikk.
Denne delen av boken kunne vært vesentlig lengre. Grensekryssende helseutfordringer (tenk på Covid-pandemien), migrasjon og terrorisme er alle temaer som burde fått plass i denne boken.
Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og blitt tildelt lærebokstipend fra Cappelen Damm Akademisk. Begge har vært til uvurderlig støtte for å få dette prosjektet i havn.
Jon Hovi har vært forlagets fagkonsulent. Ingen feil og mangler unnslipper Jons evne til å heve presisjon og nøyaktighet i vitenskapelige tekster. Leserne av denne boken slipper mange misforståelser og uklarheter takket være Jons grundige lesning av manuskriptet.
Karin Dokken og Helge Hveem har begge lest de fleste kapitlene. De har påpekt hvordan internasjonal politikk er svært mangfoldig, både med hensyn til aktører, saksområder, interesser, normer og ikke minst problemstillinger.
Jeg har gjort et utilstrekkelig forsøk på å følge opp deres mange gode forslag til forbedringer.
Aslak Brun, Olav Schram Stokke, Bent Sofus Tranøy, Johannes Gullestad Rø, Kristin Rosendal og Kristoffer Kolltveit har alle gitt meg svært verdifulle kommentarer på deler av manus. Deres bidrag har vært helt avgjørende for presisjonsnivået på deres respektive forskningsområder. Internasjonal politikk er så omfattende, kompleks og sammensatt at det i dag er umulig for en enkelt forsker å følge den faktiske og faglige utviklingen på alle deler av dette fagfeltet. De nevnte forskerne har reddet mange avsnitt inn på et faglig forsvarlig fremstillingsnivå.
Den primære målgruppen for denne boken er bachelorstudenter på alle fag hvor kunnskap om internasjonal politikk kan være relevant. Jeg har fått stor hjelp fra seks masterstudenter ved Institutt for statsvitenskap, ved Universitetet i Oslo. Maren Munkås Andersen, Ingrid Seim Rinker, Anna Bjørø, Oda Mattingsdal, Solveig Marie Aube og Daniel Østerberg Haakseth har lest ulike deler av manuskriptet og gitt klare og tydelige tilbakemeldinger om både feil og mangler, men ikke minst hvordan teksten fremstår fra et studentperspektiv. Jeg har rettet opp et utall setninger som resultat av deres kommentarer. En stor takk til alle seks.
Vibeke Høegh-Omdal og Gyldendal Akademisk skal ha stor takk for tillatelse til å bruke figur 7.6 om EUs beslutningsprosess. Jeg vil også takke
Gunnar Sander og Norsk Polarinstitutt for tillatelsen til å bruke figur 10.1 om Havrettstraktatens bestemmelser.
Cappelen Damm Akademisk har ikke bare gitt meg et lærebokstipend, men også glimrende oppfølging gjennom hele skriveprosessen. Knut Vegard Bergem har vist stor fleksibilitet og imøtekommenhet når tidsskjema ble presset, og vist overdreven forståelse når forfatteren har hatt sine mer eller mindre gode ideer. Trond Lundberg har stått for språkvask. Manusredaktør
Nils Gundersen har imøtekommet forfatterens overdrevne tro på figurer, kart og tabeller som pedagogiske virkemidler og gjort disse og teksten for øvrig attraktiv og leservennlig.
Den aller største takk går til min kone Juana Maria for å ha holdt ut med en svært selvsentrert mann i mange, mange, måneder
Jessheim, 20. mai 2026
Dag Harald Claes
2.1.3
4.4.4 Interessegrupper
4.4.5 Individuelle beslutningstakere ................................
4.5 Utenrikspolitiske beslutningsprosesser
4.5.1 En situasjonsbasert beslutningsmodell
4.5.2 Rasjonell aktør-modellen........................................
4.5.3 Organisasjonsmodellen
4.5.4 Forhandlingsmodellen
4.5.5 Sammenligning av Allisons modeller ........................
Del II Samarbeid, konflikt og interna S jonale in S titu S joner
5 Samarbeid mellom stater
5.1 Hva er internasjonalt samarbeid?
5.2 Spillteoretiske illustrasjoner ..........................................
5.2.1 Nøkkelbegreper i spillteorien
5.2.2 Fangenes
5.2.3
5.2.4
5.3 Kollektive goder
5.3.1 Hva er et kollektivt gode? ........................................
5.3.2 Gjentatte Fangenes Dilemma-spill
5.3.3 N-personers Fangenes Dilemma-spill
5.3.4 Klubbgoder og katalysatorsamarbeid ........................
5.4 Forhandlingsteknikk og -taktikk
5.4.1
5.4.2
5.4.3 Sakskopling
5.4.4 Hemmelige avtaler
5.4.5 Multilaterale forhandlinger .....................................
6 Konflikt mellom stater ......................................................
6.1 Konfliktstruktur
6.2 Årsaker til konflikt mellom stater
6.2.1 Thukydid-fellen ...................................................
6.2.2 Kamp om territorier
6.2.3 Strategiske vannveier
6.2.4 Kamp om ressurser ...............................................
6.2.5 Andre aktørers handlinger
6.2.6 Forhandlinger eller krig
6.3 Virkemidler ................................................................
6.3.1 Diplomati
6.3.2 Økonomiske sanksjoner
6.3.3
6.5.1
6.5.2
6.5.3
6.5.4
7.3.1
7.6.1
7.6.2
7.6.3
8 Sikkerhetspolitikk
8.1 Sikkerhetsbegrepet
8.2 Den kalde krigen ..........................................................
8.2.1 Den kalde krigens dimensjoner
8.2.2 Rustningskappløp
8.2.3 Strategisk interaksjon ............................................
8.2.4 Variasjoner i spenningsnivået
8.3 USA vs. Kina
8.3.1 Militær slagkraft ..................................................
8.3.2 Taiwan
8.3.3 USA og Kinas økonomiske relasjoner
8.3.4 Konfliktfylt sameksistens .......................................
8.4 NATO
8.4.1 NATOs medlemmer
8.4.2 Atlanterhavspaktens viktigste artikler .......................
8.4.3 NATOs organisasjon
8.4.4 Skiftende rammebetingelser
8.5 Norsk sikkerhetspolitikk
8.5.1 Historiske røtter
8.5.2 1814–1905
8.5.3 1905–1940
8.5.4 1940–1946 ............................................................
8.5.5 Norge i NATO
9 Internasjonal politisk økonomi
9.1 Hva er internasjonal politisk økonomi?
9.1.1 Studiet av økonomi
9.1.2 Økonomi og politikk
9.1.3 Hvorfor frihandel?
9.2 Internasjonal økonomisk historie ....................................
9.2.1 Industrialisering og handel 1870-1914
9.2.2 Depresjonen 1920–1933
9.2.3 Bretton Woods 1944–1971 ........................................
9.2.4 Etter Bretton Woods
9.3 Økonomisk maktfordeling
9.3.1 Økonomisk ulikhet ...............................................
9.3.2 Globalisering
9.4 Staters økonomiske politikk
9.4.1 Pengepolitikk .......................................................
9.4.2 Finanspolitikk
9.4.3 Phillipskurven
9.4.4 Det makroøkonomiske trilemma ..............................
Introduksjon
Det siste tiåret har verden blitt et svært urolig sted. Det kan fortone seg uvirkelig da statsminister Jonas Gahr Støre i mai 2025 ba det norske folk forberede seg på krig.2 Den russiske invasjonen i Ukraina i februar 2022 og den påfølgende krigen har drept flere hundre tusen mennesker. Den åtti år lange konflikten mellom Israel og palestinerne tok en dramatisk vending med Hamas’ terroraksjon i Israel i oktober 2023 og Israels påfølgende krigføring i Gaza. For ikke mange år siden opplevde verden en pandemi uten sidestykke siden den såkalte spanskesyken for hundre år siden. Den amerikanske presidenten Donald J. Trump økte i 2025 tollsatsene overfor en rekke land, i strid med økonomisk teori og erkjennelsen av de gunstige økonomiske virkningene frihandel har hatt siden 1945. Mens dette skrives (mai 2026) pågår det en ny konflikt i Midtøsten, etter USA og Israels angrep på Iran. På toppen av alt dette står verden overfor en enorm utfordring: å bekjempe klimaendringene og den globale oppvarmingen. Det er all grunn til å studere internasjonal politikk.
2 VG, 7. mai 2025. https://www.vg.no/nyheter/i/Oo9a7q/ stoere-ber-nordmenn-vaere-forberedt-paa-krig
1.1 Hva er internasjonal politikk?
Internasjonal politikk dreier seg om politikk som krysser landegrenser. Før vi kan definere internasjonal politikk, må vi definere begrepet «politikk».
Politikk kan gis en vid definisjon som inkluderer alle mellommenneskelige forhold som omhandler, makt, styre og autoritet, mens en mer snever definisjon begrenser politikken til offentlig beslutningsaktivitet, herunder målsettinger og valg av midler som gjelder hele samfunnet, enten det er en kommune, fylke eller staten (Østerud, 2007, s. 209). Barnehager er politikk, mens foreldres forsøk på å styre og ha autoritet over egne barn er det ikke. Offentlig beslutninger tas av politiske aktører gjennom politiske institusjoner.
I demokratiske land er de politiske beslutningstakerne valgt av befolkningen. I Norge er det Stortinget som er den øverste politiske myndighet. Stortinget fatter autoritative beslutninger på vegne av alle innbyggerne i Norge. Beslutningen oppfattes av de fleste som legitime fordi de er fattet av et folkevalgt organ. I autokratiske stater fattes politiske beslutninger av én eller flere personer som har utpekt seg selv til statsleder(e), som for eksempel ledelsen i det kinesiske kommunistpartiet. Autokratiske ledere bruker andre midler enn frie valg for å sikre borgernes lojalitet, for eksempel personlig karisma eller tvang og trusler om maktbruk.
Både i demokratiske og autokratiske politiske system er kjernen i politikkbegrepet at de som tar politiske beslutninger, foretar en autoritativ fordeling av byrder og goder i samfunnet. Tittelen på en bok av en av statsvitenskapens pionerer har blitt stående som kvintessensen av hva politikk dreier seg om: Who Gets What, When, How (Lasswell, 1936).
Selv om et lands regjering formelt har herredømme over den politiske styringen innenfor egne grenser, er det i dag få, om noen, områder av en stats politikk som er uberørt av forhold utenfor landets grenser. Et mulig eksempel er barnehage- og skolepolitikk. Men heller ikke på dette området er Norge politisk avgrenset, når for eksempel utenlandske investorer kjøper opp private norske barnehager, og PISA-undersøkelsene, som sammenligner norske elevers faglige nivå med elever i andre land, legges til grunn for norsk skolepolitikk. Dette viser også hvordan politikken påvirkes av andre enn politiske aktører. Vi kan si at et lands politikk, i dette tilfellet å åpne for private barnehager, «lekker» utover landegrensene. Samtidig
setter internasjonale forhold rammer for nasjonal politikk. I Norge legger for eksempel EØS-avtalen føringer på store deler av det politiske handlingsrommet for kommunestyrene i Norge. Det er dermed ofte vanskelig å trekke et klart skille mellom når politikken skjer innenfor eller mellom stater. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4.
Internasjonal politikk kan defineres som «den politikk som utspiller seg mellom regjeringer, mellom aktører i flere land og innenfor overnasjonale organer» (Østerud, 2014, s. 210). En grunnleggende forskjell på nasjonal politikk og internasjonal politikk er at den første skjer innenfor et hierarkisk politisk system, mens internasjonal politikk skjer innenfor et anarkisk system. Dette har betydning både for aktørenes målsettinger, deres maktressurser og samhandlingsmønster. Mens det nasjonale politiske systemet er kjennetegnet av én overordnet myndighet, er det internasjonale politiske systemet uten en slik overordnet myndighet, og har dermed karakter av å være et anarki. Å utøve autoritet i internasjonal poltikk må derfor baseres på noe annet enn demokratisk legitimitet, eller autokratisk tvang. Dette kommer vil tilbake til i kapittel 2.
Et hovedskille mellom de ulike teoretiske perspektivene vi presenterer i kapittel 3, er nettopp hva som ligger til grunn for at aktører kan påvirke eller endog dominere de politiske relasjoner mellom to, flere, eller alle stater: Realistene vektlegger makt, liberalistene gjensidig avhengighet, og konstruktivistene normer og identiteter. Perspektivene er også forskjellige når det gjelder hvorvidt relasjonene mellom stater blir preget av konflikt eller samarbeid mellom statene. Dette har vært en sentral dimensjon ved teoriutviklingen innenfor fagfeltet: «På den ene siden er mange stater rivaler i et system uten overordnet myndighet. … På den annen side er statene i større eller mindre grad avhengig av hverandre» (Østerud, 2014, s. 210–211). En tredje dimensjon i faget er forholdet mellom aktører og strukturer. Statenes utenrikspolitikk varierer både med hensyn til mål, valg av midler og evne til å få gjennomslag for egne interesser og verdier på den internasjonale arena. Samtidig legger den anarkiske strukturen føringer på statenes handlingsrom. Disse to dimensjonene, konfliktartede vs. samarbeidsartede relasjoner, og strukturelle vs. aktørbaserte forklaringsfaktorer, danner grunnlaget for organiseringen av denne boken (se figur 1.1).
Konflikt
Det internasjonale statssystem
Analysenivå
Samarbeid
Egenskaper ved relasjonene
Staters utenrikspolitikk
Figur 1.1: Analyseskjema
Fagfeltet «Internasjonal Politikk» undervises de fleste steder som en del av faget statsvitenskap, på linje med fagfeltene offentlig politikk, komparativ politikk og politisk teori. Det er mange koplinger mellom disse ulike delene av statsvitenskapen. De politiske beslutningsprosessene som står sentralt innenfor studiet av offentlig politikk, og egenskapene ved demokratiske vs. autokratiske politiske systemer, som står sentralt innen komparativ politikk, er av betydning for å forstå hvordan og hvorfor stater handler som de gjør overfor andre stater. Når det gjelder selve politikken statene imellom, er det utviklet særegne teorier og forklaringsmodeller. Dette gjelder både det som skaper stabilitet i det internasjonale systemet, interaksjonen mellom statene og mellom statene og andre aktører, og hvordan statene utformer sin utenrikspolitikk. Når det gjelder normativ politisk teori, kan mange moralske og etiske prinsipper ha gyldighet på tvers av landegrenser.
I tillegg til å være en del av statsvitenskapen, er fagfeltet Internasjonal Politikk også et tverrfaglig forskningsfelt, hvor de politiske relasjonene mellom stater inngår som én av flere mellomstatlige relasjoner sammen med sosiale, kulturelle og økonomiske og andre relasjoner. Dette er kjennetegnet på fagfeltet Internasjonale Studier. Tankegangen her er at de politiske relasjonene mellom stater ikke kan isoleres fra andre relasjoner. For eksempel kan internasjonale selskaper ha vel så stor betydning som statlige myndigheter innenfor ulike økonomiske sektorer, og ikke-statlige internasjonale organisasjoner forsøker kontinuerlig å påvirke statenes politikk på en rekke områder, som menneskerettigheter og miljø- og klimaspørsmål. Selv om
statene står sentralt også i et slikt tverrfaglige perspektiv, er et rendyrket statssentrert perspektiv på internasjonal politikk i dag helt utilstrekkelig. Dette innebærer også at innsikter fra historikere, jurister, økonomer, psykologer, antropologer og andre fag, i tillegg til statsvitenskapen, er viktige i studiet av internasjonal politikk.
1.2 Hvordan studere
internasjonal politikk
Internasjonal politikk er alvor, til dels blodig alvor. I dagens internettbaserte medieverden, er det ingen mangel på informasjonstilgang. Utfordringen er å skille klinten fra hveten, hva er sannferdig informasjon, hva er «fake news». Politiske aktører har en egeninteresse av å fremstille både konflikter og samarbeid i et for dem gunstig lys. Også andre aktører kan ha interesse av å fremstille internasjonale politiske saker og hendelser på en bestemt måte. Mediene søker ofte å skape oppmerksomhet gjennom enkle påstander og svar, også om kompliserte sammensatte internasjonale spørsmål.
Det vitenskapelige studiet av internasjonal politikk må trenge igjennom støyen og tåken slike aktørers selektive fremstilling av fakta og meninger skaper, og gi en systematisk og nøktern analyse av internasjonale begivenheter og deres årsaker og konsekvenser. Det krever en kritisk holdning til alle fakta, aktørers utsagn, og ikke minst våre egne antakelser. Selv om informasjonstilfanget er stort, søker politiske aktører ofte å holde deres reelle motiver og strategier skjult for omverdenen. Som forskere er vi ikke spioner.
Vi må forholde oss til de empiriske observasjonene som er tilgjengelige. Når det gjelder aktørenes intensjoner og påstander, må vi alltid spørre oss om disse er redelige og sannferdige. Å tro at politikere aldri har skjulte motiver og alltid snakker sant, er naivt. Samtidig er det ikke slik at de alltid har andre motiver enn de gir uttrykk for eller aldri snakker sant. Disse utfordringene gjelder alle samfunnsvitenskapene.
Det er utenfor denne bokens rammer å gi en utfyllende innføring i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode. Det finnes en rekke innføringsbøker om dette på norsk, og et utall på engelsk. Her følger kun noen utvalgte elementer som kan være nyttige å ta med seg før vi vender blikket mot det som særpreger studiet av internasjonal politikk.