Håkon Rune Folkenborg
Én fortid – mange fortellinger Introduksjon til historiebruk
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 3
13/06/2018 15:34
Historiens sosiale oppgave er dobbel, den skal være befestende og befriende. Den skal bidra til å gi oss fotfeste ved å skape kjærlighet til og respekt for tradisjonen. Samtidig skal den kunne bidra til å befri oss fra fortidens bånd, slik at vi kan bli utviklingens herrer og ikke dens slaver. Historien skal være tradisjonsformidlende og emansipatorisk. Francis Sejersted (1936–2015)
Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølv det same. Men ordet um deg aldri døyr vinn du eit gjetord gjævt. Håvamål, strofe 76
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 5
13/06/2018 15:34
Innhold Kapittel 1 Introduksjon og nøkkelbegreper ......................................................................... 9 Innledning ................................................................................................................. 9 Det var en gang et menneske ................................................................................ 11 Historiebruk .............................................................................................................. 15 Historiebrukens nøkkelbegreper ........................................................................... 18 Oppsummering ........................................................................................................ 29 Kapittel 2 Historiebrukens kategorier, analytiske fokus og vekslende tidsperspektiver ...................................................................................................... 31 Historiebrukskategorier .......................................................................................... 31 Historiebruk av Ottars beretning .......................................................................... 35 Historiebrukens analytiske fokus og vekslende tidsperspektiver ................... 47 Oppsummering ........................................................................................................ 51 Kapittel 3 Vitenskapelig historiebruk ................................................................................... 53 Særtrekk ved historiebruksområdet ..................................................................... 53 Fortidens spor i nåtidens vitenskapelige historiebruk ...................................... 55 Nasjonale identiteter i endring .............................................................................. 62 Kapittel 4 Kommersiell historiebruk ..................................................................................... 71 Særtrekk ved historiebruksområdet ..................................................................... 71 Reklamens bruk av historiske forestillinger ........................................................ 74 Bedriftsidentiteter som del av nasjonale, regionale og lokale identiteter ..... 79 Filmatiske fortellinger ............................................................................................. 81
7
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 7
13/06/2018 15:34
innhold
Historiske romaner .................................................................................................. 92 Historiske tegneserier ............................................................................................. 96 Historiske dataspill .................................................................................................. 104 Kapittel 5 Offentlig historiebruk ............................................................................................ 111 Særtrekk ved historiebruksområdet ..................................................................... 111 Minnesmerker og makten over minnet ............................................................... 112 Bruk av gatenavn som offentlig historiebruk ...................................................... 123 Gatenavn i polarbyen Tromsø ............................................................................... 123 Museum .................................................................................................................... 124 Offentlig historiebruk i Sør-Afrika etter apartheid ............................................ 127 Historiedidaktikken og historiebruk ..................................................................... 129 Skolen som arena for offentlig historiebruk ........................................................ 132 Læreplaner og lærebøker som kilder ................................................................... 137 Skolen som arena for politisk-ideologisk historiebruk ...................................... 139 Kapittel 6 Politisk-ideologisk historiebruk .......................................................................... 141 Særtrekk ved historiebruksområdet ..................................................................... 141 Legitimerende verdier i spenningen mellom «da» og nå» ............................... 143 Synteser, mening og hensikt i framstillinger av fortiden ................................... 145 Politisk-ideologisk historiebruk og formell politikkutforming .......................... 149 Politisk-ideologisk kamp på historiens grunn ..................................................... 152 Politisk-ideologisk forsoning på historiens grunn .............................................. 154 Politiske slagord: «Aldri mer 9. april» .................................................................. 155 Hvem eier historien? ............................................................................................... 159 Ved veis ende ........................................................................................................... 168 Referanser ................................................................................................................ 171 Bildeliste ................................................................................................................... 179
8
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 8
13/06/2018 15:34
Kapittel 1
Introduksjon og nøkkelbegreper Innledning De to innledende tekstutdragene handler begge om hvordan fortiden bør framstilles. Det ene har ukjent opphav og eksisterte lenge i muntlig form før strofen ble nedskrevet på Island en gang på 1200-tallet, sammen med 164 andre strofer. Det er visstnok guden Odin, den høyes tale, som kommer med disse rådene på livets vei. Blant fortsatt slitesterke verdier som sunn fornuft, respekt, vennskap er også ettermælet ditt, hvordan du huskes, viktig. Du vil leve videre etter døden hvis du vinner «eit gjetord gjevt». Den andre teksten er et utdrag fra en lengre vitenskapelig artikkel skrevet i vår nære samtid, og som handler om norsk historieforskning. Det er et stort sprang i tid og hvem disse tekstene er skrevet med tanke på. Likevel legger begge opphavsmenn vekt på at framstillingen av fortiden er identitetsskapende for oss. Forestillinger om fortiden i ulike varianter er ikke noe vi kan fri oss fra. Vi trenger disse for å kunne orientere oss i verden og kommunisere meningsfullt med andre. De er på et vis nødvendige kulturelle forutsetninger for oss, uavhengig av tid eller sted.
Historieskapte og historieskapende Innbakt i forskjellige historiske framstillinger formidles det også bestemte forestillinger om historiens mening, utvikling og målsetting. Tenk på tider da stort sett alle i vår nærmeste kulturkrets var kristne, og dermed hvor sterk forestillingen om Guds plan for menneskehetens historie var. Hvis 9
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 9
13/06/2018 15:34
kapittel 1
du ikke delte en slik forestilling om historiens overordnede mening, kunne det ses på som kjetteri og være skjebnesvangert. Andre mer moderne forestillinger om historiens utvikling er at den går mot stadig mer demokrati, frihet og likeverd (i vestlig forstand vel å merke). Til ulike tider har også forestillinger om at vi er på vei mot verdens undergang, eksistert. Det dreier seg om alt fra religioners oppfatninger om dommedag, den kalde krigens trussel om en selvutslettende atomkrig til en undergang som følge av menneskeskapte og akselererende klimaendringer. I utgangspunktet må man være skeptisk til all historieformidling som formidler determinerende, forutbestemte, forestillinger om mening, retning og utvikling med historien. På den andre siden er dette elementer ved formidling av historie som gjør den relevant og inspirerende for mange ved at den gjør tolkningen av fortidens hendelser forståelig. Den får «brikkene til å falle på plass». Faren er at vi mennesker i en slik forutbestemt utvikling blir reduserte til mer eller mindre viljeløse aktører i historiens utvikling. Utfordringen Francis Sejersted peker på, dreier seg om å formidle forestillinger om fortiden som balanserer mellom å vise at vi både er historieskapende og historieskapte.
Reflektert historiebevissthet Den sosiale, kulturelle, økonomiske og teknologiske utviklingen menneske heten har gjennomgått de siste 300 år, er en manifestasjon på menneskers historieskapende potensial. Like lite som det finnes en fasit på hvordan framstillingen av fortiden skal være, finnes det en fasit på hva framtiden vil bringe. Det er denne dynamikken mellom skiftende framtidsperspektiver og stadig nye framstillinger av fortiden som utrettelig gir påfyll innenfor historiebrukens mange områder. Historieforskningens sakprosatekster vurderes nok som de mest sannferdige, men de opplever sterk konkurranse med andre mer spektakulære, inspirerende, underholdende og fargerike framstillingsformer av fortiden når det gjelder dannelsen av historiske forestillinger. I et demokratisk samfunn må det nødvendigvis være et slikt mangfold. Historiebruk kan bidra til å få fram allmenne trekk ved historie bruken slik den når oss i dette mangfoldet av ulike typer fortellinger om fortiden. Innenfor skolens historieundervisning er bruken av fortiden blitt en stadig sterkere innarbeidet tematikk i læreplanverket. Det er der10
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 10
13/06/2018 15:34
introduksjon og nøkkelbegreper
for viktig å gi elever redskaper og metoder for å vurdere ulike historiske framstillinger slik de formidles oss i ulike former, med ulike funksjoner og innenfor ulike samfunnsområder. Slike ferdigheter er hva en reflektert historiebevissthet bygger på. For å lykkes med dette trengs det historie lærere som selv behersker dette, og som klarer å finne «broen» mellom elevene og historiebruk. Vi danner oss tidlig forestillinger om fortiden. Det er derfor avgjørende å finne fram til de fortellingene om fortiden som for dine elever eller studenter er mest relevante. Starter du herfra, vil veien mot en mer reflektert historiebevissthet kanskje oppleves som mindre strevsom og mer motiverende. Et analytisk perspektiv på ens egen historiebevissthet kan være et nyttig utgangspunkt og et sted å begynne i prosessen mot en reflektert historie bevissthet. La meg derfor begynne med en fortelling om et minne fra barndommen som skapte varige forestillinger om fortiden hos meg, og som jeg i ettertiden tror har hatt betydning for både utdanning, yrkesvalg, historiebevissthet og identitet. Den introduserer også de sentrale begrepene minne, fortelling, forestilling, identitet og historiebevissthet innenfor historiebruk som vi senere kommer tilbake til.
Det var en gang et menneske Jeg var syv år gammel og hadde gått ei stund i førsteklassen. Året var 1978. På tv så alle på NRK, for andre norske tv-kanaler eksisterte ennå ikke. Det var lørdag, jeg var nyvaska og fin etter en lang dag utendørs, og mamma hadde laget kakao og smurt på de deiligste, hjemmelagde rundstykkene. Forventningen var der, og snart skulle den få sin utløsning. En ny episode av animasjonsserien Det var en gang: Et menneske, fortellingen om intet mindre enn verdenshistorien. Hvor mange barn rundt omkring i Norge satt akkurat på dette tidspunktet og ventet foran tv-en? Vignetten var en mektig opplevelse og fortelling i seg selv. Framstillingen av evolusjonen fra den første spiren av liv fram til oss, Homo sapiens, ble forsterket av den kraftfulle musikken til Johann Sebastian Bachs Toccata og fuge i D-moll. Slutten av vignetten, hvor de mollstemte sluttpartiene fra Bach satte inn, endte i at noen mennesker klarte å komme seg fra jorda før den eksploderte. At verden kom til å gå under, visste jeg jo. Nyhetene, aktualitetsprogrammer 11
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 11
13/06/2018 15:34
kapittel 1
I den kalde krigens fortolkningsrom ble atomkrig en naturlig avslutning på menneskehetens historie, slik mange av oss tolket vignettens avslutning i serien Det var en gang: Et menneske. Dagens barn tolker nok dette annerledes. Kanskje er det meteoritter som treffer jorda? Samtiden gir mulighet for nye tolkninger.
og de voksnes samtaler hadde gitt meg såpass forståelse av den kalde krigens vanvidd med våpenkappløp, særlig de fryktelige atombombene, at jeg var overbevist om at slutten på menneskenes historie på jorden ville være en atomkrig mellom vest- og østblokken. Hvorfor skulle en ha atomvåpen nok til å utslette jorda flere ganger om ønskelig hvis de aldri skulle brukes? Mange av oss tolket nok slutten på vignetten slik der vi satt rundt omkring i de tusen stuer, mens de nevnte mollakkordene døde hen og den nye episoden kunne begynne. Seriens framstilling av verdenshistorien ga mening og sammenheng for oss, og den ga oss særlig to slitesterke forestillinger om historiens utvikling. Den var et godt eksempel på hva vi kaller etnosentrisk framstilling av verdenshistorien. Det var selvsagt Vestens perspektiv som lå til grunn, og denne forestillingen om hva som var relevant verdenshistorie, skulle forsterkes 12
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 12
13/06/2018 15:34
introduksjon og nøkkelbegreper
gjennom mye av skolegangen som lå fremfor meg. Et annet fortellergrep ga oss en forestilling om at menneskets grunnleggende personlighetstyper lå fast. Karakterene fikk sine norske navn, og de hadde de samme karaktertrekkene uavhengig av den historiske epoken de levde innenfor. Serien historiserte ikke forestillingene om rett og galt, om kategoriseringen mellom gode og onde mennesker, men den framstilte menneskene som grunnleggende de samme fra begynnelsen av fortellingen til slutten av fortellingen. Stein, hovedpersonen, var snill og lett å identifisere seg med, og sammen med Lillebror, Steins sterke kamerat, var de en uslåelig kombinasjon av styrke og vett. Det lignet på forholdet mellom Asterix og Obelix, som vi kjente fra før. De usympatiske og slemme hovedkarakterene het betegnende nok Brutulf og Sleipulf og lå i stadig konflikt med Stein og Lillebror, som heldigvis oftest trakk det lengste strået. Mesteren, den gamle kloke og distré mannen, var historiens store oppfinner og drivkraft i den historiske utviklingen. Forestillingen om menneskers grunnleggende karaktertrekk på tvers av fortid, nåtid og framtid ble også en slitesterk forestilling hos meg. Erkjennelsen om at historiske hendelser og personer måtte ses på som enestående og unike i sine sammenhenger plassert i tid og rom, lå ennå langt fram. Tiden gikk, og jeg ble etter hvert en voksen mann utdannet som historiker, og mange år etter den gang jeg så serien første gang, fant jeg serien komplett på DVD. Dette rørte ved en streng inne i meg, og jeg kjøpte sporenstreks alle DVD-ene. Hjemme hadde jeg to barn som nå var på omtrent samme alder som jeg selv var i 1978. Hvilken far var jeg vel om jeg ikke ville dele denne skjellsettende serien knyttet til et godt minne med mine egne barn? Selv om jeg lagde noe godt å spise og drikke for å lage en ramme rundt visningen, ble det selvsagt ikke den samme opplevelsen for dem som for meg, og jeg bet i meg skuffelsen. Hva hadde jeg egentlig forventet? Så mange faktorer var endret siden jeg satt foran fjernsynet i 1978. For det første kalte ingen lenger flatskjermene sine for fjernsyn. Mine barn var noen helt andre mediebrukere enn jeg selv var. De var vokst opp med et mangfold av tv-kanaler og et helt bibliotek av ulike DVD-er. Deres venner hadde ikke sett det samme som dem på tv dagen før, for denne felles mediereferansen eroderte bort i stadig større hastighet etter at NRKs mediemonopol forsvant. Forutsetningene for å skape kollektive minner ut fra tv-opplevelser er nå mye svakere. Å måtte vente 13
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 13
13/06/2018 15:34
kapittel 1
forventningsfullt ei hel uke til neste episode av en serie var heller ikke lenger selvsagt når de hadde hele sesonger med episoder av serier tilgjengelig på DVD. Ikke minst hadde den animasjonsteknologiske utviklingen vært sterk siden 1978, da vi unge NRK-seere sjelden fikk se tegnefilmer og de forble et begrensa gode. At lyd- og bildekvaliteten på DVD-ene i tillegg var dårlig fordi originaltapene var slitte, gjorde selvsagt ikke opplevelsen bedre. De første årene jeg underviste på lærerutdanningen, var det mange som entusiastisk delte sine minner om denne serien, men etter hvert er responsen stilnet. I det siste har jeg opplevd studenter som ikke har sett serien overhodet. Det er andre fortellinger og framstillinger som preger barn og unge i deres oppvekst. Det som gjaldt for «oss» som vokste opp på 1970- og 1980-tallet, gjelder ikke for «de andre». Det er andre fortellinger som i framtiden må brukes for å gjøre fortiden relevant i undervisning om historiebrukens begreper. Den nevnte strengen som hadde blitt rørt inne i meg, var selvsagt nostalgi. Mitt individuelle minne var unikt i sitt innhold, men noen vesentlige trekk inngikk i et større kollektivt minne delt med mange av de andre barna som så serien samtidig med meg. Hvor mange andre foreldre kan dermed ha kjent på skuffelsen når dette minnet fra egen oppvekst skulle deles med egne barn? Innholdet i våre minner, historiske forestillinger, historiebevissthet og identitet endres med tiden og den voksende forskjellen mellom den gang «da» og «nå». På samme vis vil fortellingene om fortiden endre både innhold og form. Historiebrukens nøkkelbegreper er verktøy for å gripe tak i dette skiftende innholdet og finne disse endringene. Før vi kommer tilbake til disse, må vi avgrense historiebrukens interessefelt med fokus på hva en refererer til som historie, noe som slett ikke er entydig eller åpenbart i alle sammenhenger.
Historiebrukens nøkkelbegreper • Lag din egen personlige fortelling om et betydningsfullt minne du har, og drøft de historiske forestillingene det ga deg ved å bruke historiebrukens nøkkelbegreper.
14
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 14
13/06/2018 15:34
introduksjon og nøkkelbegreper
Historiebruk I dagligspråket brukes begrepet historie i flere sammenhenger. Det viser til fortid gjennom formuleringer som «det er historie nå», og det viser til fortelling i formuleringer som «nå skal jeg fortelle en historie». Historie er også betegnelsen på vitenskapsfaget historie, studien av fortiden i tråd med de vitenskapelige, akademiske og profesjonsfaglige retningslinjene. Det er imidlertid en dobbelthet i den faglige betydningen av begrepet historie som rommer både det som har skjedd og framstillingen av hva som har skjedd. På latin formuleres dette skillet som at historie er res gestae, «de ting som har hendt», og historia rerum gestarum, «beretningen om de ting som har hendt».1 Historie som det som har skjedd, henviser til historien som ubearbeidet og kaotisk fortid, rett og slett fortiden som har gått og som aldri kommer eller kan komme tilbake. Absolutte sannferdige og objektive framstillinger av den er umulig. Det vil derfor komme nye meningsgivende framstillinger av fortiden i betydningen res gestae eller «det som har skjedd». I fortsettelsen blir dette også referert til som det historiske innholdet. Det kan være nye kilder som ligger til grunn for nye framstillinger, men det er oftest nye og for samtiden mer relevante spørsmål som dukker opp. Spørsmål som finner sine svar ved å tolke, drøfte og problematisere allerede foreliggende kilder på nytt. Denne bruken av det historiske innholdet, det som har skjedd, gjennom ulike framstillinger er det som i en vid forstand er historiebruk.2 Særlig interessant er det å analysere hvordan og hvorfor framstillinger basert på det samme historiske innholdet avviker fra hverandre. Historiebruken kan analyseres ut fra de ulike funksjonene den har, de formene den formidles i og innenfor de samfunnsområder den opptrer innenfor. Mer om disse historiebrukskategoriene kommer i neste kapittel.
1 2
Knutsen, P. (2002): 69 og Blom, K. og Helle, K. (1990): 9. For en kortfattet innføring i historiebrukens internasjonale forskningsfelt, se Aronsson, P. (2004): 46–55.
15
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 15
13/06/2018 15:34
kapittel 1
Hvilke fortidsfortellinger setter de dypeste sporene? Når jeg underviser om historiebruk, starter jeg ofte med en innledende oppgave. Studentene skal rangere et utvalg av historiske framstillinger. Utvalget består av en historisk basert film om Napoleon, en tegneseriebok om nazistenes vei til makten i Tyskland i mellomkrigstiden, en historiefaglig doktorgradsavhandling, et rikt illustrert historiemagasin kalt Andre verdenskrig, en lærebok i norgeshistorie, en artikkel fra Historisk Tidsskrift og en kontrafaktisk bok om Adolf Hitlers liv hvis han hadde kommet inn på kunsthøgskolen. Først rangeres disse etter studentenes vurdering av sannferdighet og troverdighet, deretter ut fra den antatte påvirkningskraften de tror disse har på folks historiske forestillinger om det historiske innholdet de omhandler. Til sist rangeres de ut fra graden av interesse disse vekker hos dem selv. Den prioriterte rekkefølgen blir aldri den samme i disse tre omgangene, og særlig er det de historiefaglige framstillingene som opplever både topp- og bunnoteringer. På topp når det gjelder hvordan studentene vurderer deres sannferdighet og troverdighet, og på bunn når det gjelder påvirkningskraft.
Historiske framstillinger i ulike varianter.
16
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 16
13/06/2018 15:34
introduksjon og nøkkelbegreper
Fortellinger om fortiden kommer i et mangfold av ulike former Den foretrukne formidlingsformen blant faghistorikere er sakprosateksten, underbygd av referanser til kilder og relevant faglitteratur. Denne framstillingsformen har lange røtter og fikk i hovedsak sin form i den perioden vi kjenner som historiefagets gjennombrudd. Perioden hvor Leopold von Rankes (1795–1886) skoledannende oppfatninger om hvordan studien av fortiden skulle gjøres, la grunnlaget for vitenskapsfaget historie. Den historieviten skapelige utviklingen har siden handlet om å stadig øke det faglige metodiske og teoretiske nivået innenfor profesjonen for å skape så pålitelig kunnskap om fortiden som mulig. Dette ufravikelige kravet om en mest mulig sannferdig framstilling av fortiden særmerker den vitenskapelige historiebruken, noe som gjenspeiles i studentenes rangeringer. På den andre siden preges formidlingsformen til den vitenskapelige historiebruken av problematisering, analyse og nøkternhet i konklusjonene, noe som bidrar til at øvrige framstillingsformer for historie rangeres høyere når det gjelder graden av interesse og antatt påvirkning. Det er her øvrige framstillingsformer får betydning. En gjennomgang av norske innføringsbøker i historiefaget som har kommet de siste årene, viser oss at framstillingsformer utover sakprosatekster ikke vurderes som relevante i faghistorikernes forståelse av historie faget.3 I et historiebruksperspektiv er det imidlertid avgjørende også å inkludere framstillingsformer av historie utover sakprosateksten, nettopp fordi vi blant disse finner uttrykk for de mest utbredte og varige forestillinger om fortiden i befolkningen.
Hvordan gjøre historiebruk til en ferdighet? Det er et særtrekk ved oss mennesker, på tvers av tid, rom og kulturer, at vi søker mening i fortiden gjennom ulike framstillinger av den. Dette særtrekket manifesterer seg som historiebevissthet, et av historiebrukens mest sentrale nøkkelbegreper, som vi snart skal ta for oss. Å tenke historisk er dypt befestet i oss mennesker, og det å tenke historisk endring er et 3
Andresen, A., Rosland, S., Ryymin, T. og Skålevåg, S. A. (2012): 148, Myhre, J. A. (2014): 56. Sandmo, E. (2015): 23–24. I Sandmos bok åpnes det imidlertid prinsipielt for at det er andre relevante framstillingsformer enn sakprosateksten, uten at dette følges opp ytterligere.
17
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 17
13/06/2018 15:34
kapittel 1
vesentlig trekk ved det vi kan kalle det moderne mennesket. Vi skal straks gå grundigere inn på de allerede introduserte begrepene som er sentrale for undersøkelser, analyser og drøfting innenfor historiebruk. Noen skal ha sagt følgende om læring: «Fortell meg, og jeg glemmer. Lær meg, og jeg husker det kanskje. Involver meg, og jeg lærer.» Kloke ord som ikke er lette å omsette. Boka har som overordnet målsetting å være en praktisk orientert innføring i historiebruk, gjennom å presentere begreper og eksempler som kan bidra til å omsette denne kunnskapen til ferdigheter. Derfor er det også oppgaver spredt gjennom boka knyttet til tematikken som tas opp.
Historiebrukens nøkkelbegreper Ethvert fagområde har en kjerne av systematiserende fagbegreper, og grovt sett kan de kategoriseres som nøkkelbegreper og innholdsbegreper.4 Nøkkelbegrepene er analytiske og drøftende i forhold til det historiske innholdet, mens innholdsbegrepene knytter seg til formidlingen av det historiske innholdet. I en historiefaglig sammenheng kan vi også skille mellom disse ved at nøkkelbegrepene er universelle og overskridende når det gjelder tid og sted, mens innholdsbegrepene er knyttet til beskrivelsen av bestemte fenomener knyttet til en bestemt tid og et bestemt sted. Begreper som kilde, levning, beretning, førstehåndskilde, normativ, deskriptiv og analytiske og ordnende begreper som årsak, brudd, kontinuitet, virkning, endring, utvikling er eksempler på nøkkelbegreper. Begreper som f.eks. formidler det historiske innholdet knyttet til perioden «den kalde krigen» (1945–1991) som terrorbalanse, jernteppe og atomkappløp er eksempler på innholdsbegreper. De to første kapitlene i boka vil derfor handle om sentrale nøkkelbegreper og kategoriseringer. De relevante innholdsbegrepene vil variere ut fra hvilke historiebruksfunksjoner, -former og -områder en fokuserer på, og i større grad prege de resterende kapitlene. De viktigste nøkkelbegrepene; historie bevissthet, fortelling, forestilling, identitet og minne er allerede introdusert innledningsvis, men siden dette er begreper som det vil bli vist til utover i boka, er det nødvendig å utdype disse. Begrepene har trekk fra psykologi, sosiologi,
4
Lund, E. (2016): 20–21.
18
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 18
13/06/2018 15:34
introduksjon og nøkkelbegreper
sosialantropologi og litteraturvitenskap, noe som er naturlig siden fortidens betydning og historiebruk også er viktig innenfor disse fagområdene.
Historiske forestillinger Fortiden, det som har skjedd, kommer aldri tilbake i sin opprinnelig form og innhold. Det som imidlertid lever videre i vår bevissthet, er forestillinger om hva som har skjedd, og hvordan og hvorfor dette skjedde. En slik forestilling er et historisk basert bevissthetsinnhold, ide eller tanke om noe eller noen. Disse er kognitive forenklinger vi skaper oss for at fortiden skal være meningsfull og forståelig for oss. For å få tak i innholdet i slike historiske forestillinger må de omarbeides til ulike skriftlige, muntlige, billedlige eller andre kommuniserbare uttrykksformer. Historiske forestillinger kan f.eks. handle om hvem som var de viktigste aktørene i det norske motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Det handler om alt fra bestemte hendelser til mer innfløkte forklaringer på hvordan og hvorfor noe skjedde, og om hva det er som skaper endring, utvikling og kontinuitet over tid. Det dreier seg altså om historieforståelse i bred forstand. Historiefaget skaper normative målestokker over hva som er mer eller mindre sannferdige forestillinger om fortiden, basert på hva det blant historikerne er størst felles enighet om. En historielærer må vurdere elevenes eller studentenes skriftlige eller muntlige uttrykte historiske forestillinger ut fra slike målestokker for å sette karakterer. Over tid, og i tråd med historiefagets utvikling, endres slike målestokker over hva som vurderes som relevant historisk kunnskap. Med normativ tenker man på hvordan noe ideelt bør være, mens motsatsen deskriptiv handler om hvordan noe faktisk er. Innenfor historiebruken ligger vekten på å finne innholdet i historiske forestillinger i en deskriptiv forstand, og hvordan innholdet i disse forestillingene uttrykkes, og drøfte hvorfor de har fått akkurat et slikt innhold.
Minne En kan hevde at minne på et vis er mer mystifiserende og frigjort fra sannhetskriterier enn forestillingene som gjerne deles av flere. Minner er i større grad subjektivt opplevd og derfor mer inderlig opplevd, og de er dermed sterkere koblet til den enkeltes identitet. Ved å være selvopplevde i større 19
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 19
13/06/2018 15:34
kapittel 1
grad enn forestillingene er de i mindre grad mulig å etterprøve og korrigere. Egne individuelle minner om barndom og oppvekst er nok sterkere, mer emosjonelle og preget av spesifikke personlige erfaringer enn den mer generaliserte forestillingen om barndom og oppvekst på den tiden du vokste opp. Kanskje utfyller disse hverandre, eller kanskje du føler det var trekk ved din barndom som ikke inngår i den mer kollektivt skapte forestillingen. Minner kan ofte stå i et mer eller mindre opposisjonelt forhold til mer etablerte forestillinger, også minner av mer kollektivt preg. Mange tidsvitner fra andre verdenskrig i Norge med utgangspunkt i Nord-Norge gir uttrykk for at de dominerende kollektive forestillingene om krigen i Norge i for liten grad har sett krigen nordfra. Det gjelder særlig deres minner fra tvangsevakueringen og nedbrenningen av Nord-Troms og Finnmark.5 Minner er altså i større grad erfaringsbaserte og sterkere farget og preget av emosjoner enn de mer overordnede kollektive forestillinger, som i sitt tilfang favner bredere. Barndomsminner farges gjerne av nostalgi og idyllisering, mens avvik mellom kollektive forestillinger knyttet til krigen farges av krenkelse og urettferdighet. Fortellinger om ens egen livs- og slektshistorie baserer seg i større grad på minner, mens det regionale, nasjonale og verdenshistoriske nivået i økende grad preges av mer allmenne og utbredte forestillinger. En annen forskjell handler om hvordan minnebasert kunnskap blir til, overføres, ivaretas og endres til forskjell fra forestillingsbasert kunnskap. Forestillinger produseres og reproduseres i større grad innenfor viktige samfunnsinstitusjoner, mens minnene mer hører til privatsfæren. Derfor kan en også si at forestillingene har en tettere tilknytning til historie forskning og -vitenskap. Som historikeren Pierre Nora skriver: Minne er liv, det er alltid innfelt i levende samfunn og såleis i permanent utvikling, utsett for dialektikken mellom hugs og gløymsle, umedvite om forvrengningar det er utsett for, sårbart på mange vis for utnytting og manipulasjon, og i stand til å liggje sovande i lange periodar før det blir brått vekt til live att. Historie er på andre sida ein problemfylt og ufullstendig rekonstruksjon av det som ikkje lenger er.6
5 6
Ett av flere eksempler er Røde, J. (2014). Sitert fra Stugu, O.S. (2008): 30–31.
20
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 20
13/06/2018 15:34
introduksjon og nøkkelbegreper
Vi skal i fortsettelsen fokusere på eksempler som nettopp ikke skal være så unike og private, men heller mer allmenne, lettere tilgjengelige og dermed mer relevante i en introduksjon av historiebruk. Derfor vil fokus videre være på forestillinger, siden disse i størst grad skapes på basis av andres framstillinger av fortiden. I arbeid med oppgavene som følger utover i boka, er det derimot mer relevant å trekke minner inn.
Historiske forestillinger om kontinuitet I hvilken forstand og i hvilken grad kan man hevde at: • det har eksistert noe «norsk» siden mennesker flyttet inn i det territoriet vi nå kaller Norge? • nordmenn i dag og vikingtidens nordmenn er del av et felles historisk fellesskap? • det er en historisk kontinuitet mellom deg, dine oldeforeldre, beste foreldre og foreldrene dine? • forestillingen om kjærlighet som en uforanderlig størrelse er troverdig?
Fortelling Når historiske forestillinger får sine uttrykk i kommuniserbare uttrykksformer, er det gjerne som deler av fortellinger. Fortelling er en type kommunikasjonsform som har eksistert like lenge som mennesket og språket selv. Forholdet mellom forestillinger og fortellinger er både statisk og dynamisk. Fortellinger kan befeste forestillinger, samtidig som de kan introdusere og konstruere nye forestillinger om noe eller noen.7 Begrepet fortelling dekker alle små og store fortellende uttrykksformer. Å gjengi noe i fortellingens form gir oss forståelse og tilfører mening og innsikt i alt fra eget liv, slektens og nasjonens historie og helt opp til fortellingen om verdens historie. Enkelte hevder at historisk tenkning grunnleggende sett er fortellende ved at våre forestillinger om fortiden og historiske prosesser følger en fortellende grunnstruktur.
7
Stugu, O. S. (2008).
21
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 21
13/06/2018 15:34
kapittel 1
Fortellingens form For å formidle erfaringer og forestillinger på en meningsfull måte ordnes de derfor gjerne etter gjenkjennbare former, mønstre eller prinsipp. En fortelling består grunnleggende sett av en begynnelse, midtdel og slutt, og hvor i en fortelling man velger å plassere en hendelse, får avgjørende betydning for den meningen hendelsen blir gitt, og det budskapet en ønsker å formidle. Et eksempel fra den britiske statsministeren Winston Churchills mange taler under andre verdenskrig tydeliggjør forbindelsen mellom fortellingens form, mening og budskap. Etter en rekke tilbakeslag for de allierte vant de den såkalte «Battle of Egypt» i 1942, og enkelte tolket det som om slutten på krigen snart kom. Churchill ville imidlertid mane til tålmodighet og realisme i kampen mot Nazi-Tyskland i sin tale om dette 10. november 1942: «Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.»8
Forestillinger og fortellingens form De formene, eller mønstrene, fortellinger om norsk historie kan ha, viser på sitt vis det dynamiske forholdet mellom fortellingens form og historiske forestillinger. Forestillingene om hva det «norske» er, blir f.eks. avgjørende for når fortellingen skal begynne. Er det norske knyttet til norsk etnisitet, til menneskelig aktivitet innenfor det territoriet vi i dag kaller Norge, eller til opphavet til det norske politiske fellesskapet? Eksisterer det noe «norsk» før det opptrer uttalt i kilder? De forestillingene som blir bærende for formingen av fortellingen om Norge, blir avgjørende for hvilken forståelse, mening og innsikt som formidles om norsk historie.
8
Hentet fra http://www.winstonchurchill.org/learn/speeches/quotations.
22
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 22
13/06/2018 15:34
introduksjon og nøkkelbegreper
Fortellinger Hvordan du forteller fortellingen om ditt eget liv, henger sammen med din identitetsoppfatning og hvor du er i livet. Endringer i forestillinger om hvem du er har betydning for formen på fortellingen om ditt liv, og dermed den meningen som formidles. Hva vil kjennetegne fortellingen hvis den fortelles av: • En som nylig er blitt 18 år og myndig? • En student? • En som er blitt forelder for første gang? • En som fått sin første fast jobb? • En som nylig er blitt pensjonist eller besteforelder? Gjør rede for hvordan dynamikken mellom identitet og formen på fortellingen formidler ulike meningsinnhold.
Historiebevissthet Våre forestillinger om fortiden inngår i et dynamisk samspill med vår samtidsforståelse og framtidsforventninger. Dynamikken trer i kraft når det skjer endringer i ett eller flere av disse tidsplanene. Historiebevissthetomfatter denne sammenhengen mellom fortidsfortolkning, samtidsforståelse og framtidsperspektiver. Fortiden er til stede i nåtiden gjennom erindringer og fortidsfortolkninger, og framtiden er til stede som et sett forventninger.9 Våre forestillinger om fortiden oppstår for å fylle et menneskelig grunn behov for å gi mening til det som skjer over tid, og fortidsforestillinger kan dermed ikke velges bort. Vi er historie i den forstand at vi både er historie skapte og historieskapende, og disse forestillingene dukker opp i ulike fortellinger både for å orientere oss, skape mening i eget liv og som redskap for å overbevise og overtale andre.10 Nye perspektiver på fortiden kan forme nye framtidsperspektiver, på samme vis som nye framtidsperspektiver kan skape nye forestillinger om fortiden. Dette skillet mellom fortiden og framtidsforventningene oppstod for alvor i overgangen til moderne tid fra midten av 1700-tallet og knyttes til
9 10
Jensen, B. E. (2006): 58–59. Stugu, O. S. (2008): 145.
23
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 23
13/06/2018 15:34
kapittel 1
Før de store samfunnsmessige endringsprosessene satte inn var uttrykket «slekt skal følge slekters gang» mye mer relevant. Forventningen om at framtiden ville bli lik fortiden og at ditt liv ville følge mønsteret etter dine forfedres liv, preget nok folk i større grad.
de omveltningene som fulgte av den amerikanske og franske revolusjonen, den industrielle revolusjonen og den påfølgende dominansen Vesten utøvde på verden for øvrig. De politiske, sosiale og økonomiske følgene ble fundamentale og endringsprosessene pågår fortsatt, og skillet mellom fortiden og framtidsutsiktene virker å være permanent. Endring er blitt den nye «kontinuiteten». Fram til moderne tid var «tradisjonen» preget av sammenfall mellom forestillingene om fortiden og framtidsforventningene. Kort sagt forventet man at slik det hadde vært, kom det også til å bli i framtiden. Ditt liv kom med stor sannsynlighet til å følge mønsteret til dine forfedres liv. Historiebevisstheten hadde fram til denne perioden vært langt mer statisk, siden samtiden ikke ble oppfattet som fundamentalt forskjellig fra fortiden. Fra moderne tid ble historisk endring en realitet i takt med de omveltende samfunnsendringene som fulgte, noe som selvsagt endret forestillingene om fortiden på en grunnleggende måte. Man forventet tvert imot at slik det hadde vært, kom det ikke til å bli i framtiden. Mønsteret på hvordan ditt liv ville arte seg, var langt mer uforutsigbart, og oftere 24
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 24
13/06/2018 15:34
introduksjon og nøkkelbegreper
annerledes enn for slektsleddene før deg. Verdens befolkningsutvikling illustrerer på sitt vis dette. I 1804 hadde verdens befolkning nådd en milliard mennesker, og det tok ikke lenger enn til 1927 før tallet var fordoblet. 90 år senere hadde verdens befolkning nådd nesten 8 milliarder. En dynamisk historiebevissthet hører dermed til det moderne samfunnet og det moderne mennesket.
Den «nye» historiebevisstheten Tidligere la man noe mer konkret og ideelt (normativt) i forståelsen av hva historiebevissthet var, og denne forståelsen av begrepet er fortsatt dominerende utenfor historiebrukens område. Historiebevissthet blir i denne sammenhengen noe en har mye eller lite av. Motsvarigheten til å være historiebevisst er å være historieløs. I skolesammenheng handlet dette om å kjenne til pensum, og det vi kan kalle «den historiske kanon». Innholdet i denne kjernekunnskapen er tilsynelatende en oppfatning om en felles mengde av nødvendig kunnskap om vår fortid. Utsagn som at «dette er skolepensum» og at dette er noe som «må inn i lærebøkene i skolen», bygger gjerne på en slik forståelse. Hvis du ikke kjenner til den definerte «historiske kanon», har du svak eller manglende historiebevissthet. Å være historieløs etter denne forståelsen er dermed ikke bare problematisk, men også en bekymringsfull realitet.11 Historiebrukens perspektiv på historiebevissthet som en prosess som binder tidsdimensjonene sammen på en meningsfull måte, vinner imidlertid stadig terreng. Interessen for å vurdere og drøfte hvordan ulike framstillinger av fortiden legger føringer på vår bevissthet om samspillet mellom fortid, nåtid og framtid, øker særlig innenfor historieundervisningen. Denne nye forståelsen av historiebevissthet har også bidratt til å skape avstand til vitenskapsfaget historie som skolefagets selvsagte basis.12 Kunnskapsområdet innenfor historiefaget ble dermed utvidet og ikke bare fokusert på et definert historisk innhold, men også bruken av dette. Fra det historiedidaktiske miljøet i Tyskland på 1980-tallet spredte denne forståelsen av historiebevissthet seg videre.13 Mangfoldet av ulike framstillinger 11 12 13
Lund, E. (2016): 23–24. Lund, E. (2016): 23. Stugu (2008): 18.
25
100415 GRMAT En fortid # mange fortellinger 180101.indd 25
13/06/2018 15:34