I_arbeidslivet_Jeg_vil_bli_helsefagarbeider-blaibok

jeg vil bli

HELSEFAGARBEIDER En introduksjon Nivå A2-B1

Innhold 1. Hjemmetjenesten

6

2. Sykehjem

16

3. Opplærings- og aktivitetssenter

30

4. Barneavdeling på sykehus

40

5. Rusomsorgen

52

6. Erfaringsdeling – et halvt år senere

66

7. Informasjon om yrket: helsefagarbeider

80

Forord Hvis du velger å bli helsefagarbeider, vil du ha mange ulike og spennende jobbmuligheter å velge mellom. I dette heftet blir du kjent med noen av mulighetene.

I framtiden vil det være et stort behov for helsefagarbeidere i Norge.

Jeg, som har skrevet dette heftet, har en bred undervisningserfaring. Blant annet har jeg undervist ungdom som lå lenge på sykehus. Senere har jeg i mange år undervist voksne i norsk og samfunnskunnskap.

Jeg håper at du vil like boka, og at den vil hjelpe deg på veien mot praksis eller jobb som helsefagarbeider.

Hilde

4

•

JEG VIL BLI HELSEFAGARBEIDER

Innhold i hefte I dette heftet vil du bli kjent med fem venner: Noelle, Jasmine, Michael, Sacha og Marek. De utdanner seg til å bli helsefagarbeidere og er ferdige med Vg1 og Vg2 på yrkesfaglig opplæring på videregående skole.

Når du møter dem, har de akkurat startet opp som lærlinger på ulike læreplasser.

Du vil følge dem i arbeidet sammen med veilederne de har fått.

Ved å følge fem lærlinger har det vært et ønske å vise ulike muligheter du har hvis du utdanner deg til å bli helsefagarbeider.

I del 6 møtes de fem vennene igjen et halvt år senere. De deler da sine erfaringer og sine ønsker og planer for framtiden.

I del 7 får du tips og informasjon om yrket og om veien til å bli helsefagarbeider.

5

1 Hjemmetjenesten

6

Noelle har fått praksisplass i hjemmetjenesten Noelle er 27 år gammel og vokste opp i en forstad til Paris, hovedstaden i Frankrike. Moren hennes er fransk, og faren hennes er fra Senegal i Vest-Afrika.

Noelle er glad i å danse, og i stedet for å fullføre videregående skole, ble hun med i en dansegruppe. Gjennom venner ble hun kjent med norske Magnus som studerte i Paris. De ble kjærester, giftet seg og flyttet til Norge for fem år siden.

Noelle begynte på norskkurs, og etter et år tok hun norskprøven og fikk B1 muntlig og skriftlig. I tillegg tok hun førerkort, klasse B. Samtidig startet hun som ringevikar i hjemmetjenesten i kommunen. Dette er et arbeid som passer henne godt. Hun liker å jobbe selvstendig, er glad i mennesker og svært pålitelig.

? Oppgaver Hvem er Noelle? Fortell.

• Egen person (kjønn, alder, sivilstand, hjemland, botid i Norge) • Personlige egenskaper • Skole, kurs og arbeidserfaring

1. HJEMMETJENESTEN

•

7

Praktisk bistand (hjemmehjelp) Noelle er på kontoret til hjemmetjenesten hvor hun skal være lærling. Hun hilser på Ragnhild som er veilederen hennes. Hun skal være med Ragnhild og få opplæring.

Ragnhild forteller at praktisk hjelp i hjemmet er en lovpålagt kommunal tjeneste, og hjelpen blir gitt av en ufaglært eller en helsefagarbeider. Målet er at flest mulig skal kunne bo i sitt eget hjem.

Hjelp i hjemmet blir gitt til personer som er syke eller har en funksjonshemning.

De er avhengige av å få praktisk hjelp til oppgaver i dagliglivet.

Oppgavene for dem som kommer fra praktisk bistand, kan være: • rengjøring, klesvask og annet husarbeid • hjelp til personlig stell • hjelp til matlaging • hjelp til innkjøp av mat, henting av medisiner etc.

• å gi omsorg

8

•

JEG VIL BLI HELSEFAGARBEIDER

Pleie i hjemmet Noen brukere bor i sin egen bolig og har behov for hjelp av en hjemmesykepleier.

Hjemmesykepleierne drar hjem til brukerne. De får hjelp med bl.a. å kle på seg, toalettbesøk, medisiner, måling av blodtrykk, sårbehandling, veiledning om kosthold og helsespørsmål. Hjemmesykepleierne gir også opplæring, slik at brukerne kan klare noen av disse oppgavene selv.

Trygghetsalarm er en tjeneste som eldre og yngre mennesker med funksjonsnedsettelser kan få.

Det er et halssmykke eller en klokke som de kan trykke på for å få hjelp ved ulykker. De bor hjemme og vil ha behov for å kunne varsle om de trenger hjelp.

? Oppgaver 1. Hvilke arbeidsoppgaver har de som kommer fra praktisk bistand?

2. Hvilke arbeidsoppgaver har hjemmesykepleierne?

3. Hvem tildeles trygghetsalarm – og hvorfor?

1. HJEMMETJENESTEN

•

9

Noelle er med Ragnhild på runden hennes Ragnhild skal ta med Noelle på runden sin. Ragnhild skifter til arbeidstøy og tar på seg ID-kortet sitt.

De setter seg i tjenestebilen, og i dag skal de besøke sju brukere. To av dem trenger hjelp til morgenstellet. Ellers er oppgavene til Ragnhild å gjøre rent, vanne blomster, varme mat og mange andre ting.

Ragnhild forteller at en av brukerne, fru Larsen, stadig blir mer dement. Ragnhild er bekymret for henne og vil senere i dag diskutere med teamlederen hva de skal gjøre. Det bør innkalles til et møte med de pårørende. Det er kanskje på tide å søke om plass på et sykehjem.

10

•

JEG VIL BLI HELSEFAGARBEIDER

En annen av brukerne, Strøm, falt på isen i vinter og brakk lårhalsen. Etter et sykehusopphold var han på et helsehus for å trene seg opp igjen. Nå er han tilbake i leiligheten sin i et bofellesskap. Strøm har alltid vært veldig aktiv selv om han har hatt en del helseproblemer. Han er tidligere snekker og kan fikse og reparere det meste. Nå håper Ragnhild at han snart vil være i aktivitet igjen. Mange av beboerne savner ham.

1. HJEMMETJENESTEN

•

11

En annen beboer er fru Dahl. Hun er fra England, men giftet seg med en norsk mann, og de bosatte seg her i landet. Han døde for noen år siden. Etter mannens død har hun vært glad i å gå på seniorsenteret i kommunen.

Et seniorsenter er et tilbud for eldre som bor hjemme. Der kan de treffe andre eldre noen dager i uka. Senteret tilbyr god og billig mat som serveres i en hyggelig spisestue.

På senteret får de eldre tilbud om fotpleie og frisør. Der kan de lese aviser, spille kort og andre spill. Det arrangeres trim, kurs, foredrag, utflukter og mye annet.

Helsefagarbeidere kan også jobbe på et seniorsenter.

12

•

JEG VIL BLI HELSEFAGARBEIDER

Mange eldre mennesker spiser ikke nok mat og blir feilernærte. Det kan føre til et svakere immunforsvar, og de blir lettere syke. En del eldre som bor hjemme, får levert middag i porsjonsformer. Noen ganger hjelper hjemmehjelpen brukerne sine med å varme opp maten som står i kjøleskapet.

Når de er ferdige med runden, kjører de tilbake til kontoret.

Der skriver Ragnhild en rapport om hver enkelt bruker.

Etter samtalen med teamlederen takker Ragnhild for dagen, og dermed er Noelle ferdig med sin første dag i praksis. Hun er full av inntrykk og ser allerede fram til neste arbeidsdag.

PORSJONSFORMER

? Oppgaver 1. Snakk sammen om brukerne som Ragnhild besøker, og om hvilke arbeidsoppgaver hun har.

2. Fortell om hvilke tilbud de eldre kan få på et seniorsenter.

1. HJEMMETJENESTEN

•

13

Ordliste Ord og uttrykk i teksten

Forklaring på norsk

en læreplass

en plass i en bedrift hvor en lærling får opplæring og praksis i et fag.

en hjemmetjeneste

en felles betegnelse for både praktisk bistand og hjemmesykepleien

en lærling

en elev i en bedrift hvor en får opplæring og praksis

en veileder

en person som gir lærlinger kunnskap, hjelp og støtte under utdanning

lovpålagt

som er bestemt ved lov; det er en plikt.

en ufaglært

en person som jobber uten godkjent kompetanse

en funksjonshemning

en nedsatt (dårligere) arbeids- eller tilpasningsevne på grunn av fysiske, psykiske og/ eller sosiale problemer som hemmer dem. (å hemme = å hindre, å gjøre vanskelig)

en omsorg

det å passe på, hjelpe, vise omtanke

en hjemmesykepleier

en person som jobber i hjemmesykepleien

en veiledning

en samtale hvor en gir råd

et kosthold

matvarer som en får i seg / spiser og drikker

en trygghetsalarm

en liten radiosender som er tilknyttet en vaktsentral, som igjen formidler kontakt til hjemmesykepleien

en funksjonsnedsettelse

en nedsatt (dårligere) evne til å fungere

14

•

JEG VIL BLI HELSEFAGARBEIDER

Forklaring på morsmål

Ord og uttrykk i teksten

Forklaring på norsk

å varsle

å gi beskjed

dement

som har problemer med å orientere seg eller utføre hverdagslige aktiviteter

bekymret

engstelig, redd for

å innkalle

å ta kontakt med personer for å arrangere et møte

pårørende

mennesker som har de nærmeste relasjonene til den personen det gjelder; som oftest nær familie

på tide

rett tid til noe

en lårhals

et bein i låret

et helsehus

et sted hvor brukeren får hjelp til å trene seg opp igjen; f.eks. etter en ulykke

en beboer

en som bor på en institusjon

et foredrag

en lengre tale om et tema som kan være lærerik og interessant

en utflukt

en tur

feilernærte

personer som får for lite av enkelte næringsstoffer, f.eks. vitaminer eller jern

Forklaring på morsmål

1. HJEMMETJENESTEN

•

15

2 Sykehjem

16

Ordliste Ord og uttrykk i teksten

Forklaring på norsk

Forklaring på morsmål

i god tid

tidlig

et initiativ

det å sette i gang noe

en alternativ opplæring

et annet tilbud enn praksisplass

å fullføre

å gjøre noe ferdig

fremmed

ikke kjent

engstelige

redde, nervøse

skeptiske

som tviler og er usikre

en ensomhet

isolasjon

et kosthold

det man spiser og drikker

glemsk

som glemmer myev

å venne seg til

å bli vant til, at noe blir vanlig

ubehagelig

ikke deilig eller godt

frustrasjon

føle noe håpløst og vanskelig

daglige gjøremål

det vi gjør hver dag; re opp senga, rydde, vanne blomster …

psykisk helse

å oppleve å ha det bra

å bevilge penger

å gi eller tildele penge til noe bestemt

givende

som gir en god følelse når en gjør noe bra for andre

å brenne for

å være svært opptatt av

å ta vare på /å ivareta

å passe på, å ha omsorg for

å skjule

å gjemme, å ikke vise

en abstinens

en vond følelse i kroppen når en plutselig slutter med et rusmiddel eller en medisin

et hospits

et billig og svært enkelt hotell

6. ERFARINGSDELING – ET HALVT ÅR SENERE

•

79

7 Informasjon om yrket: helsefagarbeider

80

Hvilket nivå i norsk bør en helsefagarbeider være på?

Hvis du har et annet morsmål enn norsk, og du begynner på videregående skole i Vg1, bør du minimum være på nivå B1. Det må du være i alle de fem ferdighetene: lytte, lese, skrive, snakke og samtale. Du bør i tillegg ha grunnleggende dataferdigheter.

Det er kommuner som krever at helsefagarbeidere skal være på nivå B2 for å få jobb, og stiller krav om at de må ha karakteren 3 i norsk muntlig og skriftlig for å få lærlingplass.

Hvordan utdanner du deg til å bli helsefagarbeider?

Det er tre veier som kan føre fram til yrkestittelen helsefagarbeider med fagbrev Videregående skole (4 år)

Praksiskandidatordning

Yrkesfaglig opplæring

Du må ha minst 5 år allsidig praksis på området.

Vg1 Helse- og oppvekstfag Vg2 Helsearbeiderfag

Du har rett til å få kompetansen din vurdert. Dette kalles realkompetansevurdering. Mangler du litt praksis, kan du ta det ved siden av teorien.

•

Helsefremmende arbeid

•

Kommunikasjon og samhandling

•

Yrkesutøvelse

•

Undervisning i teoridelen som inngår i fagprøven

Du kan ta teorien på skole eller på nett.

2 år praksis i bedrift

For å bli helsefagarbeider kan du gå på videregående skole, yrkesrettet opplæring, i mange kommuner. Det er også flere private skoler som underviser i helse- og oppvekstfag.

Du kan også ta utdanning som er nettbasert.

Det har fra høsten 2018 blitt en tredje vei til fagbrev. Da vil ufaglærte kunne ta fagbrev på jobb. Det er for dem som har et års heltidspraksis. De vil gå opp til den samme fagprøven som lærlinger, og de må bestå en skriftlig eksamen som viser kompetanse i faget. På den måten kan de få fagbrev uten å ha bestått fellesfagene.

7. INFORMASJON OM YRKET: HELSEFAGARBEIDER

•

81

Hvilke egenskaper må en helsefagarbeider ha?

Du må kunne: • vise medfølelse og omsorg og bry deg om andre mennesker • vise hensyn og respekt • arbeide selvstendig og sammen med andre yrkesgrupper – og med pårørende

Hva gjør en helsefagarbeider?

Arbeidsoppgavene varierer etter hvor du jobber. Oppgavene avhenger av behovene til pasientene, brukerne eller beboerne.

En helsefagarbeider gir pleie, omsorg og praktisk hjelp til mennesker som trenger det.

Da må du for eksempel gi: • hjelp til personlig hygiene og stell av sår • hjelp til daglige gjøremål og til å mestre hverdagen • hjelp til å legge til rette for et mer aktivt liv og opptrening etter skader En helsefagarbeider må i tillegg kunne skrive rapporter.

Hvor jobber en helsefagarbeider?

En helsefagarbeider jobber: • i hjemmetjenesten • på sykehjem eller på bo- og behandlingssentre • på sykehus, i rusomsorgen, i psykiatrien og helsehus • på skoler, på sentre og i barnehager • i omsorgsboliger for personer med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse

Behov for helsefagarbeidere i framtiden!

Det vil i framtiden bli et stort behov for mange flere omsorgsarbeidere, både kvinner og menn. Prognoser sier at vi i Norge trenger nærmere 000 60 nye omsorgsarbeidere før 2035. Gjennomsnittlig levealder i Norge blir stadig høyere.

Det blir derfor flere og flere eldre mennesker, og behovet for helsearbeidere vil øke.

Hvis en helsefagarbeider tar videreutdanning, vil det gi flere muligheter for jobb og høyere lønn.

82

•

JEG VIL BLI HELSEFAGARBEIDER

Ordliste Ord og uttrykk i teksten

Forklaring på norsk

Forklaring på morsmål

allsidig

som kan mange ulike ting

en medfølelse

det å føle med noen

å bry seg om

å ha omsorg for noen, å hjelpe

et hensyn

en omtanke eller omsorg

å variere

å veksle, skifte

avhenger av

kommer an på

en bruker

en som bruker eller benytter noe

et gjøremål

noe som må gjøres

å mestre

å klare

et bo- og behandlingssenter

et sted hvor eldre bor og kan få behandling

en prognose

en vurdering av hvordan en sykdom vil utvikle seg

gjennomsnittlig

normal, vanlig

7. INFORMASJON OM YRKET: HELSEFAGARBEIDER

•

83

© CAPPELEN DAMM AS, 2020 1. utgave, 1. opplag ISBN 978-82-02-59524-1 Design: Amund Lie Nitter Sats: Kristin Gjestrum Omslagsdesign: Amund Lie Nitter Illustratør: Ingrid Rognstad Forlagsredaktør og bilderedaktør: Kjartan Berntsen Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2020 Tilleggsbilder: GettyImages: Forside: andresr, side 6: DGLimages, side 7: DGLimages, side 8: SolStock, side 9: DGLimages, monkeybusinessimages, side 10: SolStock, side 11: DGLimages, side 12: PixelCatchers, side 13: DGLimages, wragg, side side 16: andresr, side 18: andresr, side 19: andresr, side 20: andresr, side 21: andresr, side 22: xavierarnau, shapecharge, side 23: interstid, george tsartsianidis, side 24: monkeybusinessimages, SARINYAPINNGAM, side 25: Wavebreakmedia, side 26: Goodboy Picture Company, side 27: andresr, side 29: Kemter, side 36: Kemter, side 38: m-imagephotography, side 40: m-imagephotography, side 42: SDI Productions, side 43: monkeybusinessimages, side 44: andresr, side 45: FatCamera, alexey_ds, side 46: KatarzynaBialasiewicz, side 47: gpointstudio, side 50: NiseriN, side 52: Tero Vesalainen, andresr, side 53: monticelllo, side 65: DGLimages, side 67: andresr, side 70: Kemter, side 71: m-imagephotography, side 73: NiseriN Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet for i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no