Issuu

Historie og filosofi 2

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 1

14/03/2018 12:48

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 2

14/03/2018 12:48

TO M M Y M O U M | TO V E P E T T E R S E N | AT L E S Æ VA R E I D

Historie og filosofi 2 2. U TG AV E | B O K M Å L

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 3

14/03/2018 12:48

[start kolofon]

© Cappelen Damm AS, Oslo 2018 Historie og filosofi 2 er en del av læreverket Historie og filosofi. Verket følger revidert læreplan fra 2016 i programfaget Historie og filosofi. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk formgiver: Superultraplus Designstudio Illustrasjoner: Superultraplus Designstudio Omslagsdesign: Superultraplus Designstudio Omslagsbilde: The Guitar (1913) av Juan Gris (1887-1927). Forlagsredaktører: Martin Austnes og Kirsten Kalleberg Bilderedaktør: Ingrid Ellingsen Sats: Bøk Oslo AS, 2018 Repro: Narayana Press, Danmark 2018 Trykk: UAB Balto-Print, Litauen 2018 Utgave: 2 Opplag: 1 ISBN: 978–82–02–51629–1 Nettsted for Historie og filosofi 1 og 2: https://historieogfilosofi.cappelendamm.no Les mer om læreverkets komponenter: www.cappelendammundervisning.no

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 4

14/03/2018 12:48

[start forord]

Forord Historie og filosofi 2 (2. utgave) er basert på den reviderte læreplanen i faget fra 2016. Boka dekker hovedsakelig perioden fra omkring 1850 og fram til våre da ger. I motsetning til Historie og filosofi 1 følger ikke årets kurs filosofihistorien og den allmenne historien kronologisk, men er i stedet temaorientert. Historie og filosofi 2 handler om seks hovedemner: • • • • • •

Kapittel 1: Mennesket i moderne tid Kapittel 2: Kunnskap og sannhetssøken Kapittel 3: Eksistens og mening Kapittel 4: Fellesskap, produksjon og forbruk Kapittel 5: Politiske ideer og ideologier Kapittel 6: Historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk

Hvert kapittel starter med en introduksjon av de store linjene i de aktuelle temaene. Sammendraget til slutt samler trådene og peker framover mot nes te kapittel. En oversikt over hvilke læreplanmål som er dekket i de enkelte hovedemnene, finner du helt bakerst i hvert kapittel. Innledningskapitlet, «Mennesket i moderne tid», gir en slags ramme for hele kurset. De påfølgende kapitlene handler i stor grad om å utdype problemstillinger som reises allerede fra starten av. Målet med faget er ikke bare å lære om historie og filosofi, men også å tenke historisk og filosofisk. Oppgavekategoriene i Historie og filosofi 2 er de samme som i bok 1: Filosofisk samtale: Korte påstander og problemstillinger ved starten av hvert kapittel og hovedavsnitt inviterer til samtale. Repetisjon: Hensikten er å summere opp det viktigste lærestoffet du nett opp har lest. Refleksjon: Her skal du tenke nøyere gjennom sentrale spørsmål som lære bokteksten reiser. Arbeid med historiske og filosofiske kilder er et sentralt ferdighetsmål i faget. Boka har derfor en rekke kildetekster integrert i framstillingen. Til hver av disse finnes det et par spørsmål som egner seg til diskusjon og refleksjon. For grundigere analyse av tekstene viser vi til modellene for kildekritikk og lesning av filosofiske tekster. Dem finner du på innsiden av omslaget foran og bak i boka. Nettstedet: På elevnettstedet er det interaktive oppgaver til hvert kapittel. De kan hjelpe deg med innlæring av nøkkelbegreper og faktakunnskap. Du finner også ekstra ressurser og kilder som det er knyttet aktiviteter til. Lærer

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 5

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

nettstedet har powerpointer til hvert kapittel og forslag til undervisningsopp legg, heldagsprøver og andre aktiviteter. Historie og filosofi 2 er et skriftlig trekkfag med en sentralgitt eksamens oppgave. For at du skal være best mulig forberedt på en eventuell eksamen neste vår, bør du derfor øve deg på å skrive lengre tekster gjennom hele sko leåret. Bakerst i boka finner du et par sider med gode råd for skriving til eksa men. Refleksjonsoppgavene og kildetekstene er dessuten ment å reise viktige problemstillinger som kan egne seg godt til skrivetrening. Kapitlene 1, 2 og 4 er skrevet av Tommy Moum. Tove Pettersen står bak kapitlene 3 og 5, mens Atle Sævareid har ansvaret for kapittel 6. En rekke konsulenter har bidratt med gode råd i arbeidet med begge utgavene av denne boka. Vi vil takke John Petter Collett og Olav Birkeland (kapittel 2), Vilde Andrea Pettersen (kapittel 3), Lars Fallan, Karsten Vedel Johansen og Helge Flakstad (1948–2013) (kapittel 4) og Bernt Hagtvet (kapit tel 5) for innspill og kommentarer. Eventuelle feil eller uklarheter står selv sagt for undertegnedes regning. En spesiell takk går til Marianne Moseng Breigutu ved Røros videregå ende skole som har kommet med viktige pedagogiske kommentarer til hele revisjonen. Hun har også testet ut materiale i klasserommet sammen med sin kollega Gunn Elin Sirnes. I tillegg har elever ved Røros videregående skole og Horten videregående skole gitt nyttige bidrag til enkelte kapitler. Oslo, februar 2018 Tommy Moum, Tove Pettersen, Atle Sævareid

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 6

14/03/2018 12:48

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 1

Mennesket i moderne tid Side 17

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historien om et glass vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det moderne prosjektet: Å gjøre verden bedre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faust og pakten med djevelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihet, fornuft og framskritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historieskapt og historieskapende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Georg Wilhelm Friedrich Hegel: Historien som utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . Charles Darwin og Herbert Spencer: Naturens og samfunnets utvikling . . . Karl Marx og Friedrich Engels: «Alle faste og inngrodde forhold – (…) oppløses» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Manifestets tvetydighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modernisering av økonomien, politikken, individet og religionen . . . . . . . . . . Økonomiens frigjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Menneskerettigheter og frihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det moderne individet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En fredeligere og tryggere verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sekularisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avfortryllingen av verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modernisering av hverdagslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Storbyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hygiene og renhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Befolkningsvekst og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobilitet, kommunikasjon og tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tvilen på framskrittet – den postmoderne tilstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Max Horkheimer og Theodor Adorno: Opplysningens dialektikk . . . . . . . . . . Michel Foucault: Fornuft som maktutøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jean Francois Lyotard: Den postmoderne tilstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arne Johan Vetlesen: Kritikk av framskrittstanken – på fornuftens premisser . Urfolk i brytningen mellom det tradisjonelle og det moderne . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 7

18 19 21 21 22 25 25 27 28 32 33 33 34 35 37 38 40 41 41 43 45 45 47 49 49 53 55 56 59 63

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

KAPITTEL 2

Kunnskap og sannhetssøken Side 65

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sannhet og virkelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det postfaktuelle samfunnet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Objektiv sannhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Subjektiv sannhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intersubjektiv sannhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den materialistiske virkelighetsoppfatningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Epistemologi: Læren om hva og hvordan vi kan vite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Platon og hulelignelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Descartes og aksiomene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . David Hume og kritikken av årsaksloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Thomas Baye og sannsynlige sannheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Immanuel Kant og vår virkelighetsoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moderne naturvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er vitenskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Naturvitenskapelig metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Naturvitenskapelig praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verifisering og falsifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Variabler og feilkilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blindtesting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reproduserbarhet, åpenhet og fagfellevurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vitenskapelige framskritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan vi tro på naturvitenskapens sannheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vitenskapelige revolusjoner og paradigmeskifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Positivismestriden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialkonstruktivisme og postmodernisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Humaniora og samfunnsvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vitenskaper for alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intensjon og mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generalisering, individualisering, reproduserbarhet og falsifisering . . . . . . . . Hermeneutikk – horisontsammensmelting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vitenskap og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnforskning og anvendt forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra ingeniørkunst til forskning og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Militærets betydning for teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 8

66 68 68 71 71 72 73 76 76 76 77 79 81 84 84 86 90 90 92 93 94 96 99 101 103 106 110 110 111 112 113 116 116 116 117

14/03/2018 12:48

INNHOLD

Drømmen om det fullkomne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transhumanismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skillet mellom er og bør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

119 120 122 123

KAPITTEL 3

Eksistens og mening Side 125

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vil det si å være menneske? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksistensfilosofien i historisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen hovedtemaer i eksistensfilosofien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Søren Kierkegaard (1813–55) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mennesket – mellom naturen og Gud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Angst, valg og mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsholdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sannhet og meddelelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Friedrich Nietzsche (1844–1900) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En gudløs eksistens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Makt og fortolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vitenskap og sannhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jean-Paul Sartre (1905–80) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trekk ved tilværelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dømt til frihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Simone de Beauvoir (1908–86) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liv og filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg og mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etikk og eksistensielle valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønn, eksistens og mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvinnen – det annet kjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihet, etikk og politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 9

126 130 133 136 137 138 139 140 145 147 148 150 151 153 155 156 159 160 161 164 167 169 170 173

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

KAPITTEL 4

Fellesskap, produksjon og forbruk Side 175

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomisk teori og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den klassiske økonomiske liberalismen (ca. 1770–1930) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihandelsideologien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihandel i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den økonomiske liberalismens gullalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systemets sammenbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den aktive staten og Keynes (ca. 1930–1970) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den aktive staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Keynes’ motkonjunkturpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ny giv for frihandelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Milton Friedman og nyliberalismen (ca. 1970–2008) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stagflasjon og utflytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Friedman og Chicagoskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Thatcherisme og reagonomics . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihandel rundt årtusenskiftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finanskrisen i 2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbakeslag for globaliseringen? (ca. 2008–d.d.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Globaliseringens velsignelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brexit og Donald Trump . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den sovjetiske planøkonomien (1930–1990) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statlig styring og femårsplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planøkonomiens fiasko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Sjokkterapien» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøproblematikk i et historisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forurensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utrydding av dyrearter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vekstens grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftig tilbaketrekning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gaia-teorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dypøkologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Menneskets herredømme over dyrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har dyr rettigheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykks- og kommunikasjonsformer og historisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . Informasjons- og kommunikasjonssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 10

176 178 178 180 180 180 182 183 185 185 185 187 188 188 188 190 194 194 196 196 196 199 199 201 202 204 204 206 207 210 212 212 215 216 219 223 223

14/03/2018 12:48

INNHOLD

Den typografiske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skriftkulturen før Gutenberg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skriftkulturens konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den globale landsbyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra skriftkultur til bildekultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den felles offentligheten og de små samtalene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale medier og falsk informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitalisering og kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideologi, tenkning, arkitektur og kunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arkitektur som uttrykk for makt og verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyklassisismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nygotikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Storbyer på tegnebrettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den moderne tidens byggekunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jernbanestasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyskraperne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Formen følger funksjonen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adolf Loos og modernismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Walter Gropius og Bauhaus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Privatboligens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Le Corbusier og fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postmodernismens stilblanding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideologi, arkitektur og formgivning: Nazismen som eksempel . . . . . . . . . . . . . Politikk og estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Entartete Kunst» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Massemønstringene i Nürnberg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drømmen om «Germania» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det entydige og det tvetydige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

223 225 225 227 228 229 231 231 233 234 235 237 238 241 243 244 245 245 248 249 250 251 254 254 254 255 256 257 259

KAPITTEL 5

Politiske ideer og ideologier Side 261

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politikk og ideologiforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen fellestrekk ved ideologiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideologienes framvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideologikritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskapssyn og kritisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 11

262 263 264 265 266 267

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Kommunisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Marx’ og Engels’ kommunisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forholdet mellom kjønnene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lenins revolusjonsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Partiteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Imperialistisk kapitalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stalin – kommunisme i ett land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Revisjonisme og sosialdemokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betingelser for revisjonismens framvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bernsteins kritikk av marxismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bernsteins reformistiske vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rosa Luxemburgs sosialisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veien til revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialistisk demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonal solidaritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anarkisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den autoritære sosialismens motsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den anarkistiske fortroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Synet på mennesket og staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eiendom, produksjon og utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Føderalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anarkistfeminisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konservatisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antiopplysning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Organismemodellen – mennesket og samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det naturlige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begrenset demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demokrati også for kvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liberalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . John Stuart Mill og det liberale samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ytringsfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihetens grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihet også for kvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feminisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krangelen om kvinnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feminisme og demokratiutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feminismen etter den andre verdenskrigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialistisk og liberal feminisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Likhets- og forskjellsfeminisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 12

269 269 271 273 275 276 277 280 280 281 282 282 283 284 286 287 287 288 288 290 290 291 292 294 294 295 295 296 297 297 299 301 302 304 304 305 308 308 310 311 312 315

14/03/2018 12:48

INNHOLD

Hva er kjønn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feminismens bølger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demonasjonalisme og etnonasjonalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonsbygging og nasjonalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EU og demokratiutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fascisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sivilisasjonskritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fornuftskritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Myten om nasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antidemokratiske tendenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Folket, eliten og føreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Raseteori og nazisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Totalitarismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historisk episode eller del av moderniteten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiske virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

316

344

318 321 321 323 324 327 329 329 331 332 332 333 334 336 337 339 340

KAPITTEL 6

Historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk Side 343

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortid, historie og historiebevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historiefagets særpreg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historieforskning og objektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historiesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deterministiske historiesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Positivisme og historievitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Idealistiske historiesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Syntese av flere historiesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et vitenskapelig fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leopold von Ranke: «Hvordan det egentlig var» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praktisk kildegransking i von Rankes ånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beretning og levning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ytre kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Indre kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bilder som kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 13

346 348 349 351 351 353 357 359 361 361 362 364 364 365 366

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Historie: fortolkende vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Johann Gustav Droysen: Vitenskap, men ikke naturvitenskap . . . . . . . . . . . . . Wilhelm Dilthey: Historikeren, et historisk vesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hans-Georg Gadamer: Forståelseshorisonten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortolkende vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historiebruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan vi lære av historien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommersiell og kunstnerisk bruk av historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politisk bruk av historien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruken av krigshistorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identitetspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erindringspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

368

395

368 370 373 375 376 376 379 380 382 389 390 392 394

Å skrive til eksamen Side 395

Forberedelsesdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksamensoppgaven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksamensdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kildebruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å argumentere ved hjelp av kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

395 396 396 396 397

Kilder til Historie og filosofi 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 406 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 408

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 14

14/03/2018 12:48

Fortid og nåtid i Hamardomen. Domkirkeruinene på Domkirkeodden på Hamar, Hedmark kalles også for Dobbeltkatedralen, på grunn av den tydelige og moderne «vernebygningen» i glass og stål som er reist over steinruinen fra middelalderen. Hva synes du om å pakke inn et fortidsminne i så moderne innpakning? Vernebygget er tegnet av arkitekt Kjell Lund.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 15

14/03/2018 12:48

HistorieFilosofi2_Illustrasjoner_RZ.indd 1 100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 16

26.02.18 14:36 14/03/2018 12:48

L TE T PI A K [start kap]

Mennesket i moderne tid

I DETTE KAPITLET BØR DU MERKE DEG • • • • • • • • •

hva vi mener med det moderne prosjektet synet på historien og naturen som utvikling økende vekt på menneskerettigheter og individet sekulariseringen og avfortryllingen av verden storbyenes vekst og modernisering bedring av folkehelsen og befolkningsvekst teknologiske nyvinninger tvilen på framskrittet og den postmoderne tilstand samenes alternative fortellinger

18 14:36 100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 17

14/03/2018 12:48

1 M 848 De arx pa t k og rt om E is n m mu gel an ni s: ife sti st sk e

1800

1 G 807 H eor is g to W rie . F n .H so e m ge ut l: vi kl in

1 Jo 8 3 2 ha oe n th W es ol Fa fga us ng t vo

1 Im 7 8 4 «H m va anu 1 er el De 7 8 9 op Ka Fo n pl nt ys : lk fra es n ni s uv k ng er e r ?» en ev ite olu t sj on en :

1770

1 D 776 «A en lle am m eri e n ka ne ns s k ke e r re f ø vo dt lu lik sjo e» ne n

17 D 70 re e n vo i n lu du sj st on ri en elle

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Introduksjon

F I LO S O F I S K S A M TA L E :

Diskuter påstandene: • Livet var enklere og bedre i gamledager. • Å doble levetiden for et m enneske fra 80 år til 150 år vil være et stort framskritt.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 18

I 1651 skrev den engelske filosofen Thomas Hobbes at «menneskets liv er ensomt, fattig, ubehagelig, dyrisk og kort». Slik hadde det alltid vært, og slik ville det ganske sikkert også fortsette å være. Fra 1700-tallet og framover ble denne pessimismen er stattet med en mer optimistisk tankegang. Mennes kene kunne frigjøres fra politisk og religiøs under trykkelse og samfunnsmoralen forbedres. Vitenskap og teknologi skulle gjøre livet bedre for folk flest. Den nye holdningen ble starten på en grunn leggende samfunnsendring som vi gjerne kaller moderniteten eller det moderne prosjektet. Moderni teten innebar en sterk tro på framskrittet. Alt fra tenkemåter og ideer til levekår, politikk, økonomi, teknologi og sosial organisering har gjennomgått store endringer på bemerkelsesverdig kort tid. Verden av i dag ville vært ugjenkjennelig for men nesker som levde for bare 200 år siden.

14/03/2018 12:48

1 Je 9 7 9 a De n n Fr po an st co m is od L e r yo ne tar til d: st an d

1 M 961 G ich al el sk F ap ou en ca s ul hi t: st or ie

rig

1 H 947 Op ork pl he ys im ni er ng o en g A s di dor al no ek : tik k

1 An 9 3 9 dr – 1 e 94 ve 5 rd en sk

2000

1900

1 F 882 «G ried ud ric er h N dø iet d» zs c

1 Jo 8 6 5 L o s e p nd h on Ba s za kl lg oa et kk te: sy st em

1 Fø 9 1 4 rs – 1 te 9 ve 1 8 rd en s

1 C 859 A r h a r te les ne D s ar op w pr in in s ne lse

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

I dette åpningskapitlet skal vi se nærmere på hvordan moderniseringen konkret har forandret verden, og hvilke filosofiske tanker som ligger til grunn for den. Det kan ikke benektes at livet for folk flest har bedret seg på en rekke områder. Men moderniseringen har også hatt utilsiktede og negative konsekvenser. Mange stiller seg tvi lende til det moderne prosjektets framtidsopti misme. I k apitlets andre del skal vi se nærmere på noen av skeptikerne.

Historien om et glass vann Har du hørt om John Leal? Neste gang du tapper et glass med vann fra springen, bør du ta en skål for denne mannen. Millioner av mennesker kan takke ham for livet.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 19

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

John Leal (1858–1914) fra Jersey City i USA var lege og medisinsk ansvarlig for byens nye og moderne drikkevannskilde. Myndighetene ville ha slutt på de stadige utbruddene av vannbårne sykdommer som kolera, tyfus og dysenteri som var så vanlige i urbane områder. Kravet var at drikkevannet måtte være helt rent og trygt for befolkningen. Leal skjønte at det var umulig. Kloakk systemene var ennå for dårlige. Tilsiget fra vannklosetter, utedasser, søppel fyllinger og annet avfall gjorde at vannet alltid risikerte å bli forurenset av dødelige bakterier. Som lege hadde Leal allerede studert epidemier gjennom mange år. Klo rid var et kjent desinfeksjonsmiddel som ofte ble brukt for å rengjøre hus og gater etter utbrudd av smittsomme sykdommer. I England hadde et par mindre byer til og med forsøkt å rense drikkevannet med klorid. Resultatet viste en nedgang i antall sykdomstilfeller. Men tanken på å drikke det giftige kjemikaliet var likevel uhørt for de fleste. I ren form var det dødelig for men nesker. Leals egne eksperimenter viste derimot at det ikke var farlig om det ble blandet ut i store mengder vann. Bakterier, derimot, tålte ikke selv små konsentrasjoner av stoffet. I september 1908 gjorde Leal noe som i dag kunne bli definert som en ter rorhandling. Uten å informere myndighetene tilsatte han klorid i vannmagasi net i Jersey City. Mange mente at Leal hadde forsøkt å forgifte hele befolknin gen på 200 000 mennesker. Noen uker seinere måtte han forsvare handlingen i retten. Jerseys drikkevann var det tryggeste i verden, hevdet han. Påstanden ble snart bekreftet ved at færre ble syke. I løpet av de neste 20 årene tok de fleste andre amerikanske byer i bruk samme metode. Dødeligheten i urbane områder i denne perioden falt med 43 prosent. Antall dødsfall blant barn ble redusert med 74 prosent. Også i Europa ble klorid den vanligste måten å be handle drikkevannet på. John Leals banebrytende oppdagelse var ikke resultatet av tilfeldigheter. Som lege var han oppdatert på det siste innen medisinsk forskning. Bare noen få år tidligere var det enighet blant eks pertene om at smittsomme sykdom mer som kolera, tyfus og dysenteri ble spredt gjennom lufta. Forklarin gen, også kalt miasmateorien, hadde likevel vist seg å være feil. Omkring 1870 hadde nye mikroskoper kommet på markedet. I dem kunne forskerne krystallklart se en til da uoppdaget verden av bittesmå organismer. Prø ver viste at bakterier svømte rundt i det som kunne se ut som rent drikke vann. Sammenhengen mellom foru renset vann og smittsomme sykdom Også i dag kan kloakk på avveier være et problem for både helse og infrastruktur. mer ble slått fast. Flere gater i Oslo ble stengt som følge av en større vann- og kloakklekkasje i 2016.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 20

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Det moderne prosjektet: Å gjøre verden bedre Faust og pakten med djevelen Rensingen av vannet i Jersey City er et godt eksempel på hva vi i praksis me ner med moderniteten eller det moderne prosjektet. Begrepet har røtter tilbake til renessansen. Den britiske filosofen Francis Bacon (1561–1626) skrev da at «kunnskap er makt». Hensikten med lærdommen var å kontrollere og forbe dre verden, ikke bare akseptere den som den var. Omtrent samtidig med Bacon publiserte den tyske boktrykkeren Johann Spies (1540–1623) en fortelling om en doktor Faust. Faust-boka, som var basert på folkelige beretninger, handler om en mann som driver med magi og heksekunst. Han inngår en pakt med djevelen. Mørkets krefter vil stå til Fausts disposisjon, men prisen å betale er sjelens fortapelse i helvete. Faust-boka viser kontrasten mellom en førmoderne og en moderne ten kemåte. Fortellingen var en advarsel til alle dem som forsøkte å manipulere Guds skaperverk. Gjennom middelalderen hadde kirken advart mot curiositas. En god kristen burde undertrykke sin nysgjerrighet og ikke bli fristet til å utfordre grenser. Den rastløse legen Faust var på ville veier når han ønsket å overskride de rammene Gud har satt for menneskene. Legenden om Faust var svært populær i mange land og kom ut i flere vari anter. Den mest kjente er skrevet av den tyske forfatteren og filosofen Johan Wolfgang von Goethe (1749–1832). I Goethes versjon er Faust en lidenskapelig vitenskapsmann, besatt av jakten på ny viten. Han har lest alt, men er likevel ikke tilfreds. Kunnskap i seg selv er kjedelig og gir ham ingen glede. Bare det som kan føre til handling og er nyttig, er verdt noe. Faust ønsker å forandre verden, skape noe nytt, sprenge grenser. Mens han er som mest fortvilet, mø ter han djevelen i Mefistos skikkelse. Mefisto lover å hjelpe Faust til å oppnå det han ønsker. De to inngår en pakt: Dersom Faust noen gang slår seg til ro og er tilfreds med livet sitt, skal Mefisto få sjelen hans. Med Mefisto som hjelper forlater Faust sitt studerkammer og kaster seg ut i verden. Ingenting kan stanse ham. Ikke lenger lar han seg hindre av gam meldags moral eller skyldfølelse. Når et eldre ektepar nekter å gi fra seg et lite jordstykke der Faust ønsker å bygge et ruvende tårn, ber han om Mefistos hjelp til å eliminere problemet. De to gamle blir drept og huset deres brent ned. Faust gjennomfører prosjektet sitt, men opptrer nådeløst for å realisere det. Den faustiske streben, det rastløse drivet, ambisjonen om å komme vi dere, personifiserer det moderne prosjektet. Å være moderne er å overskride den eksisterende kunnskapen, skape noe nytt, aktivt søke inn i det ukjente, forandre til det bedre. Å slå seg til ro og akseptere tingenes tilstand er den største synden. Samtidig problematiserer Goethe de etiske sidene ved den moderne jakten på sannheten og viljen til å sprenge grenser. Kan vitenskapen

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 21

Plakat til en oppsetning av Faust ved Théâtre Lyrique i Paris 1875. Curiositas: latin: nysgjerrighet; utforskertrang.

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

gå for langt? Bør forskerne unngå områder der konsekvensene kan komme ut av kontroll? Fausts intense trang etter å endre verden gjør at han går over lik. Er det prisen å betale for framskrittet?

Frihet, fornuft og framskritt Goethes verk ble skrevet mot avslutningen av opplysningstiden. Dette var også den epoken da moderniteten fikk sitt gjennombrudd. Opplysningstidens idégrunnlag kan oppsummeres i de såkalte tre f-ene: Frihet: Menneskene er i utgangspunktet født frie. Med friheten følger politisk medbestemmelsesrett, i første omgang for dem med eiendom. Etter hvert kom frihetstanken også til å dreie seg om frigjøring fra den kroniske fattigdommen som de fleste mennesker har levd i gjennom mesteparten av historien. Fornuft: Kunnskapen kan opplyse og frigjøre menneskene. Vitenskapen vil gi stadig større innsikt i hvordan naturen og samfunnet er bygd opp og fungerer. Fornuften vil erstatte eller utvide religionens forklaringer på hvordan verden er, og hvordan vi skal leve. Framskritt: Summen av økt frihet og fornuft er framskrittet. Menneskene kan selv skape en bedre verden enn den de er født inn i. Historien er noe som beveger seg framover. Forventningen er at morgendagen skal bli bedre enn fortiden og samtiden. Opplysningstidens mål står i kontrast til den førmoderne verdens forventninger. Menneskets syndige natur gjorde at vi var dømt til å leve et liv i «jammerdalen». Også samfunnets organisering var en del av Guds orden, og man hadde en plikt til å adlyde øvrigheten. Sosiale og politiske opprør ble oftest sett på som en protest mot måten Gud hadde innrettet samfunnet. Den førmoderne verden hadde med andre ord ingen sterk idé om at livsbetingelsene menneskene levde under, eller vår egen natur kunne el ler burde forandres. Den opprinneli ge Faust-fortellingen var en advarsel til alle som kunne prøve på noe slikt. De fleste forsonte seg også med sin skjebne. Og den var ganske dyster. Vi Tegning av djevelmaske til en forestilling av husker Thomas Hobbes’ beskrivelse operaen Faust, datert 1882.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 22

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

av menneskelivet som «ensomt, fattig, ubehagelig, dyrisk og kort». Barnedø deligheten i England på 1600-tallet var skyhøy. Seks av ti barn døde før de fylte 16. Sykdommer og epidemier slo stadig til, og uten at legene hadde den min ste aning om årsakene eller hvordan de kunne behandles. Stilt overfor natu rens prosesser var menneskene stort sett kunnskapsløse og maktesløse. Hun gersnøden var aldri langt unna for de fleste. En kald sommer eller en våt høst kunne ødelegge avlingene som skulle berge folk gjennom en lang vinter. En slags trøst i all elendigheten var for mange forestillingen om at dette var Guds vilje, og at de fikk avfinne seg med at en bedre verden ventet i det hinsidige. I opplysningstiden startet et systematisk arbeid for å endre samfunnet til det bedre. Gjennom kunnskap og opplysning skulle mennesket komme seg ut av det den tyske filosofen Immanuel Kant (1724–1804) kalte «dets selvfor skyldte umyndighet». Det er dette vi mener med «det moderne».

FILOSOFISK KILDE Utdrag av Immanuel Kant: «Hva er opplysning» (1784): Opplysning er menneskets uttreden av dets selvforskyldte umyndighet. Umyndighet er den manglende evne til å gjøre bruk av sin forstand uten ledelse av en annen. Selvforskyldt er denne umyndigheten når dens årsak ikke ligger i mangel på forstand, men på beslutning og mot til å gjøre bruk av egen forstand uten ledelse av en annen. Sapere aude! Ha mot til å gjøre bruk av din egen forstand! er altså opplysningens valgspråk. Kant, oversatt av Øystein Skar. Sitert fra Hamman (2003), s. 10.

1 Hvordan definerer Kant «myndighet»? 2 Hvilken oppfordring kommer han med? (For en grundigere analyse, bruk modellene på omslaget.)

Den sterke troen på friheten, fornuften og framskrittet kom også til uttrykk i litteraturen. Den britiske poeten Percy Shelleys kjente lyriske drama Den befridde Prometevs (Prometeus Unbound) (1819) fanger godt opp den begeist ringen mange hadde ved inngangen til 1800-tallet: …falt er den motbydelige maske Fritt, skrankeløst står mennesket tilbake, men menneske; enhver en annens like; en verdens borger, intet lands; befridd fra gudefrykt; enhver sin egen konge; rettferdig, mild og vis, men menneske Shelley (1951), side 153. Oversatt av Ferdinand Lynner.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 23

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Opplysningstidens moderniseringsprosjekt falt sammen med tre avgjørende begivenheter i nyere historie. Den industrielle revolusjonen som startet i Storbritannia omkring 1770, forandret etter hvert hverdagen til folk flest mer dramatisk enn noe annet siden jordbrukets gjennombrudd omkring 10 000 år f.Kr. Den amerikanske (1776) og den franske revolusjonen (1789) endret for alltid den politiske tenkningen og organiseringen av samfunnet. Kapittel 1 i Historie og filosofi 2 handler hovedsakelig om det moderne pro sjektet i tiden etter 1850. Framstillingen gir en rekke historiske eksempler på hvordan moderniseringen av Vesten foregikk. Det var her den først startet, og det er her den er kommet lengst. De siste tiårene har også land i andre ver densdeler gjennomlevd mange av de samme prosessene. Moderniteten er imidlertid også et normativt begrep. Det dreier seg ikke bare om hvordan verden er, men hvordan den bør være. Viljen til å forandre sam funnet og gjøre det bedre skiller seg fra den førmoderne tenkemåten. Fornuften skulle legge under seg alle de livsområdene som til da hadde vært holdt fanget av det man oppfattet som overtro og tradisjon. Religion, vitenskap, økonomi og po litikk kom nå i et kritisk søkelys. Menneskerettighetene satte en universell stan dard for rett og galt, uavhengig av kultur og religion. Også moralen kunne gjøre framskritt. Kristendommens oppfatning av mennesket som et syndig vesen ble utfordret av en mer optimistisk holdning. Mennesket hadde også evnen til å for bedre seg. Hensynet til hva som var nyttig, definerte hva man burde streve etter. Selv om moderniseringen utvilsomt førte til at livet ble bedre for mange, var det helt fra starten også kritiske innvendinger mot den. Vi har allerede sett hvordan Faust-legenden problematiserte jakten på kunnskap for enhver pris. Etter hvert som filosofien, vitenskapen og teknologien forandret samfun net, begynte også bekymringene å melde seg. En rekke filosofer og forfattere mente at moderniteten i altfor stor grad undergravde tradisjonelle verdier om rett og galt. Selv om moderniseringen førte til store endringer i folks livs betingelser, betydde ikke det at alt nytt var godt. Noen hevdet tvert imot at moderne mennesker var mindre frie og mer ulykkelige enn før. I nyere tid har forestillingen om framskrittet blitt svekket av to ødeleggende verdenskriger, Holocaust og atombomben, for å nevne noen eksempler. Den siste delen av kapitlet vil problematisere troen på at alt er blitt og vil fortsette å bli bedre. Repetisjon 1 Hvem var John Leal, og hva var hans store bragd? 2 Hva går det moderne prosjektet ut på? 3 Hvordan kan de ulike fortellingene om Faust illustrere forskjellen på det førmoderne og det moderne? 4 Hva kan Immanuel Kant ha ment med at opplysning er «menneskets utgang av dets selvforskyldte umyndighet»? Refleksjon 1 Er rastløshet positivt eller negativt? Drøft spørsmålet. 2 Er kunnskapsrike mennesker lykkeligere enn de som ikke vet så mye?

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 24

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Historieskapt og historieskapende F I LO S O F I S K S A M TA L E :

Diskuter påstandene: • Evige sannheter finnes ikke. • Den industrielle revolusjonen var starten på det største framskrittet i menneskehetens historie.

Georg Wilhelm Friedrich Hegel: Historien som utvikling Et sentralt poeng i Goethes Faust var at stillstand og stabilitet var et onde. Forestillingen om framskrittet bygger på at alt kan bli bedre. Endring er i seg selv positivt, i hvert fall når den styres av fornuft og vitenskap. En slik hold ning er det stikk motsatte av den førmoderne tenkemåten som la vekt på at den eksisterende orden, slik den var skapt av Gud, måtte ivaretas. Den faustiske tenkemåten fikk også konsekvenser for synet på historien. Mennesket og samfunnet utvikler seg uten pauser. Ingenting er statisk, men er i kontinuerlig forandring. Med hver nye generasjon følger noe nytt. Skritt for skritt beveger historien seg framover. En som tok opp dette temaet, var den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831). For Hegel var tenkningen og samfunnet noe som gjennomgikk en evig pro sess. Historien drives fram av mot setninger. Det som var sant i går, blir i dag avløst av en ny sannhet. All eksisterende kunnskap kommer un der press fra nye tanker og ideer. Et gammelt syn på virkeligheten (tese) blir utfordret av et nytt (antitese), og resultatet blir en ny og bedre vir kelighetsoppfatning (syntese). Slik beveger verden seg framover i det Hegel kaller en dialektisk prosess. Gjennom historien har mennes kets forståelse av verden gått fra temmelig naive forestillinger om guder og overnaturlige fenomener Georg Wilhelm F. Hegel i arbeidsrommet sitt. Litografi fra 1828 av Ludwig J. Sebbers. til rasjonelle tankeformer. Filosofien

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 25

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

The Encyclopaedists' Dinner av Jean Huber, 1772/73. «Encyklopedistene» var de franske opplysningsmennene som skrev det store leksikonet Encyklopédie. Målet for utgivelsen var å samle all verdens kunnskap i ett verk. Tyske filosofer utviklet en egen filosofisk retning kjent som tysk idealisme i tiårene rundt århundreskiftet. Hegel var en hovedrepresentant for denne retningen.

har erstattet de nokså primitive religionene og mytene. Hegels egen samtid var det foreløpige høydepunktet i denne dialektiske prosessen, mente han. Aldri før hadde menneskene forstått mer av verden. I Hegels filosofi var til og med historiens drivkrefter endelig avslørt og forklart på en fornuftig måte. Et dialektisk syn på historien føyer seg godt inn i det moderne prosjektet. Historien står aldri stille, men er noe som beveger seg framover langs en tids akse. Menneskene fødes inn i en verden som er i stadig utvikling. Den er også annerledes enn den verdenen foreldrene ble kastet inn i. Virkeligheten er ikke noe den enkelte selv har valgt. Den gir oss rammene og forutsetningene for det livet vi skal leve. Slik sett er vi produkter av fortiden, vi er historieskapt. Men samtidig kan vi også være historieskapende. Vi er ikke bare passive tilskuere til det livet vi tilfeldigvis har fått. Gjennom å bruke fornuften kan vi utfordre de eksisterende sannhetene vi blir flasket opp med. Dagens viten skapelige kunnskap vil bli avløst av enda bedre forståelse av hvordan naturen og samfunnet fungerer. Sykdommer som i dag er uhelbredelige, vil om få år kunne behandles med enkle prosedyrer og nye medisiner. Moralregler som tilsynelatende er tidløse, blir erstattet av nye. Det som var uakseptabelt for én generasjon, er allment godtatt av den neste.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 26

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Charles Darwin og Herbert Spencer: Naturens og samfunnets utvikling Hegels dynamiske syn på historien hadde også en parallell innenfor natur- og samfunnsvitenskapene på 1800-tallet. I 1859 publiserte Charles Darwin (1809– 82) sin sensasjonelle bok Artenes opprinnelse. Der hevdet han at alt levende har utviklet seg fra enkle livsformer til stadig mer komplekse planter og dyr. Kam pen for tilværelsen hadde gjort at de som var best tilpasset miljøet, hadde over levd og forplantet seg. Darwin kalte denne mekanismen for det naturlige utvalg. Implisitt i Darwins teori lå også ideen om at mennesket ikke var noe unikt, men et dyr på linje på andre arter. Utviklingslæren var på kollisjonskurs med Bibelens skapelsesberetning, slik kirken tolket den. Der sto det at Gud hadde skapt alt på seks dager, og at alt var fullkomment og ferdig allerede fra starten. I Artenes opprinnelse skrev Darwin ingenting om at noen arter er bedre enn andre. Overlevelse og forplantning handlet først og fremst om å være best til passet omgivelsene. Teorien hans skulle likevel snart bli trukket inn på det poli tiske området. I 1864 brukte den britiske filosofen Herbert Spencer (1820–1903) uttrykket «survival of the fittest» (ofte oversatt med «den sterkeste overlever») for å beskrive hvorfor visse raser og mennesketyper hadde større suksess enn andre. Spencer var påvirket av Darwins lære om det naturlige utvalg og mente at det også gjaldt for samfunnet. På samme måte som de svakeste bukker under i naturen, vil de dårligst tilpassede i samfunnet også gå til grunne. Spencers filosofi passet som hånd i hanske for samtidens kapitalister og imperialister. Den frie konkurransen i næringslivet var drivkraften i den øko

En konsekvens av Darwins teori er at det må være slektskap mellom aper og mennesker. Dette opplevde mange som provoserende. Bildet er av Thomas Theodor Heine (1909).

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 27

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

nomiske utviklingen og velferdsveksten. Å spre britisk sivilisasjon til resten av verden var å gjøre de koloniserte folkeslagene en stor tjeneste. Britenes over legenhet var et resultat av det naturlige utvalg. Den hvite mann var smartere og dyktigere enn den fargede. Selv om Darwin selv ikke var opphavsmannen til uttrykket «the survival of the fittest», syntes han det var svært treffende. I seinere utgaver at Artenes opprinnelse tok han det derfor i bruk. I andre sammenhenger ga han uttrykk for at den hvite mann nok befant seg på et høyere utviklingsstadium enn andre raser. Ideen om utvikling kom derfor til å bli nært knyttet til framskritt, både i naturvitenskapen, samfunnsvitenskapen og økonomien for lang tid framover.

Karl Marx og Friedrich Engels: «Alle faste og inngrodde forhold – (…) oppløses» En av dem som leste Hegel og etter hvert Darwin med stor interesse, var Karl Marx (1818–81). Sammen med vennen Friedrich Engels (1820–95) ga han i 1848 ut Det kommunistiske partis manifest. Det lille skriftet er delvis en analyse av det moderne industrisamfunnet på midten av 1800-tallet og delvis et pro gram for en kommunistisk revolusjon. Til grunn for Manifestet ligger Hegels dialektiske historiesyn. Men i stedet for ideer, som hos Hegel, drives historien framover av motsetningen mellom klasser, skriver Marx og Engels. Den klassen som til enhver tid har makten, vil bli utfordret av dem som er undertrykt. Maktforholdene i verden er derfor i stadig endring. Det siste hundreåret før Marx og Engels skrev boka si, hadde borgerskapet, eller bourgeoisiet som de kaller det, selv gjort opprør mot adelens dominans. Nå var det den herskende klassen i samfunnet. Under seg hadde den det eiendomsløse proletariatet som ble utnyttet på det groveste. Den grunn leggende motsetningen på begynnel sen av 1800-tallet var derfor mellom disse to klassene. Men dominansen var midlertidig. Snart ville proleta riatet, (den eiendomsløse arbeider klassen) kaste av seg lenkene gjen nom en revolusjon, hevder Marx og Engels. Den siste delen av Manifestet handler om hvordan arbeiderklassen bør organisere seg for å gjennomføre revolusjonen. Det kanskje mest interessante Statuer av Karl Marx og Friedrich Engels i Marx-Engels-Forum, en minnepark i Mitte i Berlin. Skulptør: Ludwig Engelhardt. ved den lille boka er likevel sam

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 28

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Fritz Langs Metropolis (1927) er en dystopisk sciencefictionfilm. Rike industrieiere styrer byen fra toppen av skyskraperne, mens undertrykte arbeidere lever og jobber under bakken.

funnsanalysen. Selv om mye har endret seg siden 1848, peker de to forfatterne på trekk ved det moderne kapitalistiske samfunnet som fremdeles er rele vante. Vi skal se nærmere på noen av disse. Det første og viktigste er teknologiens og vitenskapen rolle. På under 100 år har den nye, styrende samfunnsklassen, borgerskapet, undertvunget seg naturkreftene og brukt vitenskapelig innsikt til å forbedre landbruket. En voldsom teknologisk utvikling har frigjort krefter som man i tidligere tider bare kunne drømme om. For første gang i historien har menneskene fått de redskapene de trenger for å kunne skape en ny og bedre verden. Et annet viktig poeng er framveksten av en global kapitalistisk økonomi. Den moderne produksjonsmåten og de nye kommunikasjonsmidlene har dratt «selv de mest barbariske nasjoner inn i sivilisasjonen», skriver Marx og En gels. «De lavtprisede varene er det artilleri som bourgeoisiet tar i bruk for å legge alle kinesiske murer i grus.» Ingen del av verden er uberørt. Et tredje moment er urbaniseringen. I de industrialiserte landene er «landsbygda lagt inn under byenes herredømme». Befolkningen er klumpet sammen, og i de moderne fabrikkene er arbeiderne behandlet som slaver, «trellbundet av maskinen, av oppsynsmannen og ikke minst av enkelte kapita lister selv». I andre sammenhenger beskriver Marx og Engels arbeiderklassen som «fremmedgjort». Maskinenes rutinemessige produksjon gjør arbeiderne fremmede for det de er med på å lage. De blir selv en del av maskineriet. Alt dette sto i grell kontrast til friheten og yrkesstoltheten til håndverkerne i det gamle laugsvesenet.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 29

Laugsvesen: system med sammenslutning av håndverkere. Hensikten var å sikre bestemte yrkesfaglige, politiske og økonomiske interesser.

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Et fjerde poeng for Marx og Engels er industrisamfunnets påvirkning på tanker og ideer. Kapitalismen knuser tradisjonelle verdier og gjør alt til et spørsmål om penger. «Den følelsesløse kontant betaling» har forandret de personlige relasjoner mellom mennesker. Alle er nå blitt lønnsarbeidere. Selv familien er redusert til «et rent pengeforhold». De stadige omveltningene skaper dessuten stor usikkerhet. «Alle faste og inngrodde forhold – og alt hva disse innebærer av gammelmodige forestillinger og anskuelser – oppløses; alt det nye er av leggs før det rekker å stivne. Det staselige og stedlige fordamper, det hellige forvitrer», skriver de. Tradisjonell moral og grunnleggende verdier er i stadig endring. Religionen er ikke lenger det selvsagte fundamentet for rett og galt.

FILOSOFISK KILDE Utdrag av Det kommunistiske partis manifest (1848): Bourgeoisiet: borgerskapet.

Bourgeoisiet har – der det er kommet til makten – tilintetgjort alle føy dale, patriarkalske og idylliske forhold. De glorete føydalbånd som knyt tet mennesket til dets naturlige foresatte, har bourgeoisiet brutalt revet over, og det eneste mellommenneskelige bånd man har latt være igjen, er den nakne egeninteresse, den følelsesløse «kontant betaling» (…). Bour geoisiet har revet det rørende og sentimentale sløret vekk fra familiefor holdet og redusert familien til et nakent pengeforhold. (…) (side 12) Alle faste og inngrodde forhold – og alt hva disse innebærer av gam melmodige forestillinger og anskuelser – oppløses; alt det nye er avleggs før det rekker å stivne. Det staselige og stedlige fordamper, det hellige forvitrer; (…). (side 13) Gjennom den hurtige forbedring av alle produksjonsredskaper, gjen nom den enorme utviklingen av transportmidler, trekker bourgeoisiet med seg samtlige nasjoner – selv de mest barbariske – inn i sivilisasjo nen. De lavtprisede varene er det tunge artilleri bourgeoisiet tar i bruk for å legge alle kinesiske murer i grus, samt tvinge barbarenes mest hårdnakkede fremmedhat til kapitulasjon. Alle nasjoner som ikke vil gå til grunne, tvinges til å absorbere bourgeoisiets produksjonsmåte (…). Kort sagt: Bourgeoisiet skaper en verden i sitt bilde. Bourgeoisiet har underkastet landsbygda byens herredømme. Bourge oisiet har i løpet av sitt knapt hundre år lange klasseherredømme frem bragt mer omfattende og mer kjempemessige produksjonskrefter enn alle tidligere generasjoner til sammen. Beherskelse av naturkreftene, mas kiner, kjemi anvendt i industri og jordbruk, dampskipsfart, jernbaner, elektriske telegrafer, oppdyrking av hele kontinenter, seilbare elver, be folkningsgrupper så å si stampet frem av jorden – hvilket av de tidligere

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 30

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Frimerker fra det tidligere Øst-Tyskland. Frimerkene viser Karl Marx og de to hovedverkene hans: Det kommunistiske partis manifest (t.v.) og Kapitalen (t.h.).

å rhundrer ante at slike produksjonskrefter slumret i det sosiale arbei dets skjød? (…). (side 14–16) Som følge av maskinenes ekspansjon og arbeidsdelingen, har prole tarens arbeid mistet alle selvstendige karaktertrekk, og med det enhver tiltrekningskraft på arbeideren selv. Han blir ingenting annet enn maski nens tilbehør, og det eneste som forlanges av ham, er at han skal mestre de enkleste, mest ensformige og lettlærte håndgrep. (…) (side 19) Arbeiderne er ikke bare bourgeoisiklassens og bourgeoisistatens un derordnede; hver bidige dag og time er de underordnet maskinen, opp synsmannen – og fremfor alt selve fabrikkeieren. Jo mer åpent det pro klamerer fortjeneste som sitt mål, desto mer smålig, ondskapsfullt og opprørende er dette despotiet.(…) (side 20) Jo oftere proletariatets familiebånd rives over som følge av storindustri en, og jo mer barn ganske enkelt forvandles til varer og arbeidsredskaper, desto mer motbydelige blir de borgerlige frasene om familie og oppdra gelse, om det høytskattede forhold mellom foreldre og barn. (…) (side 38) Hva annet beviser ideenes historie enn at den åndelige produksjon omformes sammen med den materielle produksjon? En epokes hersk ende ideer har alltid vært den herskende klassens ideer. (…) (side 41) Marx og Engels (2016), s. 12, 13, 14–16, 19, 20, 38 og 41. Oversatt av Leif Høghaug.

1 Hvilken rolle har bourgeoisiet spilt i historien? 2 Hva mener Marx og Engels med at «alle faste og inngrodde forhold (…) oppløses»? 3 Hvilke konsekvenser har maskinenes ekspansjon og arbeidsdeling hatt for proletarene? (For en grundigere analyse, bruk modellene for kildebruk på omslaget.)

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 31

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Manifestets tvetydighet Marx og Engels har et tvetydig for hold til det moderne kapitalistiske samfunnet. På den ene siden er de fascinert av moderniseringen. Det kapitalistiske systemet har ført til en formidabel økning i volumet av varer. Ny vitenskap og teknologi har gitt menneskene større kontroll over naturkreftene. Mulighetene for å skape en ny og bedre verden er en En gate oppkalt etter Karl Marx i byen Potsdam delig noe mer enn bare løse fantasier øst i Tyskland har skapt strid. Noen vil gi den nytt navn etter den amerikanske presidenten og virkelighetsfjerne drømmer. Sam Harry Truman, mens andre vil beholde navnet. tidig peker de på skyggesidene ved industrisamfunnet. Arbeiderklassens situasjon er begredelig. Proletariatet har ikke noe annet å tape enn sine lenker, skriver de i Manifestet. Handelskriser og overproduksjon er innebygd i kapita lismen og gjør at hele systemet er dømt til å kollapse: «Det moderne borgerlige samfunn som har tryllet frem disse voldsomme produksjons- og samferdsels midlene – alt dette minner om trollmannen som ikke lenger er i stand til å kontrollere de underjordiske makter han har manet frem.» På samme måte som Faust vil borgerskapet miste styringen over det det har satt i gang. For Marx og Engels er likevel en slik utgang positiv. Revolusjonen vil gi arbeiderklassen kontrollen over produksjonsmidlene. Den private eiendoms retten blir avskaffet, og med den forsvinner også grunnlaget for det borgerlige frihetsbegrepet. Det moderne prosjektets drøm om frihet kan bare realiseres i det klasseløse samfunnet uten privat eiendom. Repetisjon 1 Hva går Hegels dialektiske historiesyn ut på? 2 Hvordan styrket Darwins og Spencers teorier forestillingen om utvikling og framskritt? 3 Hvordan har borgerskapet, ifølge Marx og Engels, endret samfunnet? 4 På hvilken måte er Det kommunistiske partis manifest tvetydig? Refleksjon 1 Hvordan kan vi vurdere om samfunnsendringer er positive eller negative? Hvilken målestokk kan vi bruke på om noe nytt som blir oppfunnet eller oppdaget, er godt for oss? 2 Hvordan påvirker den teknologiske utviklingen samfunnets normer og verdier? 3 På hvilken måte har Darwins teori om det naturlige utvalg vært brukt til å forsvare eller forkaste forestillingen om at noen arter er bedre enn andre?

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 32

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Modernisering av økonomien, politikken, individet og religionen F I LO S O F I S K S A M TA L E : • •

Ta stilling til påstanden: Verden har aldri vært fredeligere enn nå. Finn to argumenter for påstandene nedenfor. Hvilken av påstandene er du mest enig i? – Religion er opium for folket. – Religion er en viktig pådriver for større rettferdighet i verden.

Økonomiens frigjøring Et slående trekk ved moderniteten er den formidable økonomiske veksten de siste to hundre årene. Velstanden har økt, også i den fattige del av verden. Tanken om at produksjonen og dermed rikdommen skal fortsette å vokse år for år, er i dag kjernen i vårt økonomiske system. En økonomi som ikke vok ser, vil etter kort tid føre til store samfunnsproblemer. Folk vil miste jobbene sine, og massearbeidsløshet vil true. I den førmoderne tiden var økonomisk vekst en fremmed tanke. Økono mien ble sett på som et nullspill. Størrelsen på den kaka som skulle fordeles, var langt på vei gitt. Hvis noen fikk en stor bit, ble det mindre til de andre. Å tro at en neste generasjon skulle få det bedre, var lite aktuelt. Folk måtte forsone seg med livet slik det var. Det eneste de kunne håpe på, var enkelte almisser eller et bedre liv etter døden. Den vanligste veien til økt velstand her og nå var å gå til krig eller stjele det andre hadde. Spanias kolonisering av SørAmerika på 1500-tallet førte for eksempel til en voldsom økonomisk opptur for landet. Men den nye rikdommen skyldtes plyndring av andre folks verdier. Så snart pengene var brukt opp, falt Spanias økonomi sammen igjen. Lite var gjort for å øke produksjonskapasiteten i samfunnet. Derfor fortsatte de fleste spaniere å leve i fattigdom. En viktig årsak til at økonomien ble holdt i lenker, var den negative hold ningen til å ta renter på lån. For kirken var det en synd å utnytte folk som hadde det vanskelig, og som ikke så noen annen utvei enn å låne for å over leve. Problemet med renteforbudet var at det gjorde det svært vanskelig å finansiere gode ideer eller tiltak som på sikt kunne føre til vekst. For hvem ville vel låne ut penger til risikable framtidsprosjekter dersom man ikke fikk noe igjen for det? Det var ikke før i renessansen at en ny holdning til renter vokste fram. Vi har tidligere sett (Historie og filosofi 1) hvordan mediceerne i Firenze ble Europas

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 33

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Den industrielle revolusjon startet i Storbritannia rundt 1770 og la grunnlaget for dagens globale økonomiske system. Dette maleriet av en engelsk tekstilfabrikk er fra 1834.

rikeste og mektigste familie. Ved å gi kreditt ga de låntakere mulighet til å sette i gang prosjekter, samtidig som utlånerne tjente gode penger på rentene de fikk. I det globale økonomiske systemet i dag er man helt avhengig av lånefi nansiering. Det er nøkkelen for å bryte ut av nullspilltankegangen. Bankene låner ut store summer fordi de tror de vil få pengene tilbake, pluss renter. Ka pitalismens klokkertro på stadig vekst er vevd inn i det moderne samfunnet. Tanken om at morgendagen skal gi oss enda bedre materielle kår, er noe nær sagt alle tar for gitt eller forventer. Selv konkurrerende økonomiske systemer, som kommunismen, gjorde vekst til målestokken på hvor god utviklingen var. De sovjetiske femårsplanene fra 1928 og framover var ment å sette nye pro duksjonsrekorder og dermed vise hvor overlegen kommunismen var. I de siste tiårene har kinesiske myndigheter skrytt av hvor mye landets økonomi har vokst og følgelig løftet hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom.

Menneskerettigheter og frihet Også det politiske systemet har gjennomgått en modernisering. Impulsene fra den amerikanske og den franske revolusjonen styrket seg utover på 1800- og 1900-tallet. Frihetsideene og menneskerettighetene innebar et nytt grunnlag

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 34

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

for statens styre. Forestillingen om en gudgitt hierarkisk samfunnsorden fikk en knekk. Konstitusjoner sikret at makten skulle utgå fra folket. Rettsstaten beskyttet borgerne mot statlige overgrep. Gjennomføringen av de moderne politiske ideene tok naturligvis tid. I ut gangspunktet var de nye grunnlovene opptatt av eiendomsbesitternes interes ser. Borgerskapet slo ring om sine egne, nyvunne privilegier. Verken kvinner eller eiendomsløse arbeidere var inkludert. Men når frihetsideene først var sluppet løs, var det likevel vanskelig å hindre dem fra å spre seg videre. 1800og 1900-tallets politiske historie handler om hvordan rettighetene ble gjort universelle. Utbyggingen av politiske og juridiske institusjoner og utvidelse av stemmeretten trakk større deler av befolkningen inn i styringen av samfunnet. Helt fram til vår egen tid har vi sett at stadig flere grupper, for eksempel ho mofile og tvekjønnede, får anerkjent sine krav. Globalt sett har menneskeret tighetene vært normative. De har satt en universell moralsk standard som selv diktaturer, i hvert fall på papiret, har godtatt. Det er ikke lenger akseptabelt å si åpent at kvinner og menn ikke er likeverdige, eller at visse raser er mer verdt enn andre. Brudd på menneskerettighetene utløser kritikk, og de fleste land gjør alt de kan for å unngå slike klager. Det er selvsagt langt igjen før alle mennesker i praksis opplever at deres grunnleggende rettigheter respekteres. Men ideen om universell frihet, som ble lansert under opplysningstiden, har utvilsomt vært en av moderniseringens sterkeste pådrivere.

Det moderne individet Menneskerettighetene betydde ikke bare en utvidelse av politisk deltakelse og medbestemmelse. De var også et uttrykk for en helt ny oppmerksomhet om individet. Mens man i tidligere tider la mer vekt på Guds og samfunnets interesser, har verdien til den enkelte kommet mer i søkelyset. Et godt eksempel på det er utviklingen av strafferetten. Fram til den fran ske revolusjonen var straffene for lovbrudd ofte svært strenge og smertefulle for den dømte. Tortur av fanger var vanlig. Kroppen til den som skulle hen rettes, ble påført enorm pine før enten hodet ble kuttet av eller hengningen gjennomført. Grusomme straffemetoder var nødvendig for å opprettholde respekten for autoritetene. Hensynet til den enkelte forbryter var derfor un derordnet kollektivets interesser. På slutten av opplysningstiden endret dette synet på den straffedømte seg. Den amerikanske grunnloven fikk inn en paragraf om at «grusomme og uvanlige straffemetoder» ikke skulle benyttes (8. tillegg). I Italia utarbeidet juristen og politikeren Cesare Beccaria (1738–94) et forslag til mer humane straffemetoder. Beccaria tok utgangspunkt i at den dømte også var et men neske. Hensikten med straffen var like mye rehabilitering av individet som kollektivets hevn. Forslaget hans vakte stor oppmerksomhet. På forbløffende kort tid endret avstraffelsene seg over store deler av Europa.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 35

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

FILOSOFISK KILDE Utdrag av Cecare Beccaria: Forbrytelser og straff (1764): STRAFFENS HENSIKT Straffens hensikt er ingen annen enn å forhindre den kriminelle i å gjøre ny skade på sine medmennesker og å stanse andre fra å gjøre det sam me. Straff og måten den blir utført på, må være proporsjonal slik at den gjør sterkest og mest varig inntrykk på menneskers bevissthet og i så liten grad som mulig påfører den dømte kroppslig smerte. OM TORTUR Tortur av en kriminell mens rettssaken forberedes, er en ondskap som aksepteres i de fleste nasjoner. Hensikten er å presse fram en tilståelse, selvmotsigelse, avsløring av medkriminelle, eller å få fram en form for metafysisk eller ubegripelig renselse fra ondskap. Eller til slutt, for å få kjennskap til andre forbrytelser som han muligens har begått, men ikke er tiltalt for. Ingen mann kan bli ansett som skyldig før en dommer har felt en dom. Heller ikke samfunnet kan frata den tiltalte offentlig beskyttelse før det er bevist at han har brutt den pakten som garanterte ham et slikt vern. Hvilken rett, annet enn makten, kan gi en dommer myndighet til å påføre en borger straff før skyldspørsmålet er avklart? Dette dilem maet er ikke nytt. Om forbrytelsen er bevist, venter ingen annen straff enn den som loven fastslår. Tortur er i så fall verdiløs fordi forbryterens tilståelse er verdiløs. Om lovbruddet ikke kan bevises, må man ikke tor turere den uskyldige. For i lovens navn er han en som ikke har begått en kriminell handling. Beccaria (2016), s. 12 og 16. Oversatt av Tommy Moum.

1 Hva er straffens hensikt, etter Beccarias mening? 2 Hvorfor har det ingen hensikt å torturere en fange? (For en grundigere analyse, bruk modellene på omslaget.)

Den nye interessen for enkeltmennesket har blitt forsterket på mange måter. Fra 1700-tallet har romanskrivingen gjort at leserne lettere kan identifisere seg med andres perspektiv. Historikeren Lynn Hunt hevder at menneskeret tighetstenkningen lettere fikk gjennomslag fordi slike bøker skapte empati med fiktive personer som leserne kunne kjenne seg igjen i. Romanen satte ord på fremmede menneskers tanker og følelser. «Den andre» var ikke nødvendig vis en fiende, men en person som til forveksling lignet på en selv.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 36

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

En annen årsak til den nye interessen for individet er vitenskapen. Mens individet tidligere nok var tema for teologien og filosofien, kastet nå både samfunnsforskere og naturvitere seg over mennesket som studieobjekt. Gjen nom sosiologien, biologien og psykologien fikk man ny kunnskap om hva som formet et menneske. Skulle man forstå seg selv, var det ikke lenger nok å se seg selv som «skapt i Guds bilde» eller i lys av filosofien. Det vitenskapelige språket ga den enkelte verktøy til å finne ut hvem man var. Vitenskapsmen nene erstattet på mange måter teologene og filosofene som ekspertene på hva det ville si å være et menneske. Den sterke vekten på individualismen er et særtrekk ved moderniteten. Å finne seg selv eller å være seg selv er blitt et mantra i vår tid, i hvert fall i Vesten. Spørsmålet om rett og galt er mer og mer overlatt til den enkelte. Hvis noe føles godt og det ikke skader andre, er det riktig å gjøre det. En slik tanke er et uttrykk for en oppvurdering av menneskets verdi. Hver og en av oss er unik, og vi har en rett til å leve slik vi selv ønsker, ut fra hvem vi «er». Slik sett er individualismen er eksempel på den friheten som moderniteten så sterkt understreker. På den andre siden har individets frigjøring også ført til fremmedgjøring, meningstap og psykiske lidelser. Når livets mening først og fremst er noe den enkelte selv må skape og finne, oppleves det av mange som et voldsomt press. Ekstrem selvopptatthet, også kalt narsissisme, gjør at mange aldri kan slappe av og leve et balansert liv sammen med andre. Livet blir et endeløst maskeradeball der man alltid må være påpasselig med hvordan man framtrer for andre. Kravet om å være vellykket skaper stress og uro. En svært negativ følge av den moderne individualismen er derfor en kraftig økning i psykiske plager.

En fredeligere og tryggere verden Forholdet mellom stater har også gjennomgått store endringer de siste par hundreårene. For Marx og Engels ville konkurransen mellom ulike land føre til kriger. Militære løsninger på politiske og økonomiske konflikter var heller ikke noe nytt. Europas historie fram til ut på 1900-tallet var preget av nær mest uavbrutte kriger mellom nasjonene. Å erobre et annet lands territorium ble sett på som den kjappeste veien til bedret økonomi. I opplysningstiden var det flere filosofer som tok til orde for andre må ter å regulere relasjonene mellom stater på. Allerede på 1600-tallet hadde nederlenderen Hugo Grotius (1583–1645) foreslått internasjonale regler for krigføring og forvaltning av verdenshavene. Trettiårskrigens brutalitet (1618–48) og de tallrike stridighetene mellom ambisiøse sjøfartsnasjoner viste behovet for nye spilleregler. På slutten av 1700-tallet skrev Immanuel Kant om «den evige freden». Den tyske filosofen mente at mellomstatlige konflikter burde løses gjennom forhandlinger. Selv levde han under den

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 37

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

franske revolusjonen og opplevde hvordan Europa nok en gang var kastet ut i blodige kriger. Kants ide er om en internasjonal rettsorden var en forløper for det vi med en felles betegnelse kaller folkeretten. I de to århundrene etter Kant har det vært gjort en rekke forsøk på å etablere institusjoner som kan forebygge krig. Folkeforbundet et ter første verdenskrig og FN etter andre verdenskrig hadde som mål å forhindre nye konflikter. Den euro peiske union (EU) er også inspirert FN-flagget på halv stang etter et bombeangrep mot FN-kontoret i den nigerianske av Kants ideer. Menneskerettighets hovedstaden Abuja i 2011. tenkningen har resultert i interna sjonale erklæringer som slår ring om enkeltindividet. Nürnbergrettssakene (1945–49) dømte naziforbrytere som var ansvarlige for folkemord. Internasjonale domstoler etterforsker stadig brudd på menneskerettighetene, og de skyldige blir ofte straffet. Teppebom bing av sivile, som var vanlig for begge parter under andre verdenskrig, for dømmes nå på det sterkeste. Det er rett og slett uakseptabelt at en stat og et militærapparat slakter ned uskyldige mennesker. Det er selvsagt ikke vanskelig å gi eksempler på massakrer og overgrep på uskyldige også i dag. Krig og terror rammer fortsatt millioner av mennes ker. Til tross for det står likevel forestillingen om overnasjonale løsninger på konflikter og problemer sterkere enn noen gang før. Dagens statsledere må i hvert fall for syns skyld snakke om behovet for internasjonalt samarbeid. Mye tyder på at det ikke bare er tomme fraser heller. I tiden etter 1945 har tallet på mennesker rammet av krig, gått kraftig ned.

Sekularisering I den førmoderne verden var menneskene en del av et kosmisk drama. Kam pen mellom Gud og djevelen utspilte seg i folks hverdag. Sult og krig var farer som stadig truet, men den enkelte kunne trøste seg med at livet gjennom alt dette tross alt hadde en dypere mening. Et viktig trekk ved det moderne samfunnet, spesielt i Vesten, er at denne virkelighetsforståelsen er svekket. Marx og Engels skriver om hvordan «det hellige» mister sin kraft. Religionskritikken har satt spørsmålstegn ved mye av kristendommen og andre trosretninger. Moderne vitenskap har gitt alter native forklaringer på spørsmål om universet, naturen og mennesket. Kirkens institusjonelle makt har dessuten forsvunnet eller blitt kraftig redusert i de

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 38

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

vestlige samfunn. Biskoper og prester har ikke lenger den samme politiske autoriteten eller innflytelsen som tidligere. Resultatet er at religionene for mange ikke føles særlig relevante. Et annet ord for denne utviklingen er sekularisering. «Guds død» blir et sentralt tema fra begynnelsen av 1800-tallet og framover. Marx og Engels kal ler et annet sted religion for «opium for folket». Troen er et middel som bru kes av makthaverne for å holde folk nede. Håpet om et bedre liv etter døden gjør at de holder ut det miserable livet de lever nå. Marx og Engels er overbe vist om at religionen vil forsvinne av seg selv etter at arbeiderklassen kommer til makten. Da vil verden endelig bli rettferdig, og ingen vil trenge det falske håpet om et paradis etter døden, mente de. Også andre tar opp tråden om det hellige. Filosofen Friedrich Nietzsche (1844–1900) (se kapittel 3) går til angrep på kristendommen. Troen på Gud slavebinder menneskene, hevder han. Ikke før vi får kastet den av oss, vil vi bli fri. For første gang i historien kan vi skape vår egen moral og våre egne verdier uten å måtte ty til det religiøse. For Nietzsche er Guds død et fak tum, ikke en forhåpning. Vi har allerede tatt livet av ham, sier filosofen. Det som gjenstår, er å ta konsekvensen av denne verdenshistoriske begivenhe ten. Den moderne sekulariseringen har ført til en merkbar nedgang i antall kirkegjengere i vår del av verden. Kirkens rolle er svekket. I Norge ble stats kirken formelt avviklet i 2012. Meningsmålinger forteller at antallet ateister øker, selv blant dem som er medlemmer av Den norske kirke. Også innholdet i troen er endret. Den tradisjonelle teologien blir av mange tolket ganske an nerledes enn før. For eksempel har forestillingen om helvete i dag ganske liten tilslutning, også blant de troende selv. Synet på kvinnen, abort og homofili er modernisert. Kirken og kristendommen har måttet tilpasse seg den nye tiden for å være relevant for dagens mennesker. Bildet er likevel ikke entydig. Undersøkelser tyder på at flere unge i Norge regner seg som personlig kristne enn for noen år siden. I USA er kristendom men fremdeles en svært viktig del av den politiske debatten. I motsetning til i Europa tror det store flertallet av amerikanere fortsatt på Gud. Landet har et dynamisk religionsmarked med hard konkurranse mellom konfesjoner og menigheter. På flere områder virker konservative religiøse verdier å komme tilbake. Retten til fri abort er på ingen måte en avsluttet sak, og Bibelen trek kes ofte fram som et alternativ til moderne naturvitenskap. Mange kjemper fortsatt mot homofile ekteskap som de mener bryter med Guds vilje. I til legg har islam gjort religion til et hyperaktuelt tema også i Vesten. Milliarder av mennesker lar seg prege av sine hellige bøker og trosbekjennelser hver eneste dag. Noen bruker dem til og med til å forsvare terrorhandlinger. De som så for seg at gudstroen langsomt ville bli irrelevant, må erkjenne at det ikke har skjedd. Sekulariseringen har utvilsomt skapt flere ateister og mo dernisert troen for mange. Men «det hellige» er slett ikke blitt borte i den moderne verden.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 39

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Avfortryllingen av verden

For Max Weber er jernburet et bilde på fornuftsstyring og byråkrati i den moderne verden.

En annen side ved sekulariseringen er det den tyske sosiologen Max Weber (1864–1920) kaller avfortryllingen av verden. Weber hevder at det moderne prosjektet har lukket døra til det magiske. Naturens hemmeligheter er noe som kan avsløres ved hjelp av fornuften. Det religiøse har ikke lenger noen plass i vitenskapen. Magi, astrologi og mystikk har utspilt sin rolle. Religionen er henvist til det private og har mistet sin rolle som premissleverandør for politikken, vitenskapen og samfunnsmoralen. Ifølge Weber har naturvitenskapens tenkemåte og metode smittet over på samfunnet for øvrig. Menneskene lever i et «jernbur» der alt kontrolleres og styres av et omfattende byråkratisk system. En mål-middel-tenkning har fes tet grepet. Bare det som er målbart, som «virker» og gir nyttige resultater, er verdt noe. Verden er blitt fornuftig og forvaltes av eksperter på alle områder. Tradisjonelle verdier som er forankret i det religiøse, har ingen plass i den moderne staten. Et eksempel på avfortrylling er vår egen tids seksualopplysningskampan jer. Informasjon om prevensjon og beskyttelse mot kjønnssykdommer har vært frikoblet tradisjonell moral og etikk. Religiøse argumenter om at sex hø rer ekteskapet til, har vært irrelevante. Idealet om seksuell avholdenhet er blitt gammeldags og har måttet vike for budskapet om at kondom er den mest fornuftige og virkningsfulle måten å hindre uønsket graviditet og kjønnssyk dommer på. På område etter område har den rasjonelle tenkningen om hva som er nyttig og mest effektivt, vunnet fram. Repetisjon 1 På hvilken måte har holdningen til økonomisk vekst blitt modernisert? 2 Hvordan har menneskerettighetene hatt framgang de siste to hundre årene? 3 Hvordan har den moderne individualismen satt sitt preg på vår tid? 4 Hva var Immanuel Kants forslag til hvordan man kunne bygge en fredeligere verden? 5 Hva menes med at verden har blitt sekularisert siden 1800-tallet? 6 Hva går Max Webers teori om «avfortrylling» ut på? Refleksjon 1 Hvilke grunnleggende rettigheter gjenstår det ennå å få realisert i verden i dag? 2 Kan du forstå og godta at fysisk avstraffelse av barn er helt vanlig i de fleste land i verden? 3 I hvilken grad tror du religionen vil overleve en videre modernisering av verden?

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 40

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Modernisering av hverdagslivet F I LO S O F I S K S A M TA L E

Ta stilling til påstandene: • Storbyen gir større frihet enn et lite sted. • Den moderne matindustrien spiller russisk rulett med folks helse.

Storbyen Et sentralt poeng i Det kommunistiske partis manifest var hvordan byen la landsbygda under seg. Framveksten av den moderne storbyen var et helt nytt fenomen som Engels bare tre år tidligere hadde studert på kloss hold. I boka Arbeiderklassens forhold i England (1845) beskriver han blant annet for holdene i London. På den tiden var den britiske hovedstaden verdens største by. I perioden 1801–1860 tredoblet befolkningstallet seg, fra ca. en million til tre millioner. Den viktigste årsaken til Londons raske vekst i folketallet var den indus trielle revolusjonen. På grunn av mer effektiv matproduksjon var det ledige hender i landbruket. Millioner av mennesker strømmet derfor til fabrikkene i de urbane områdene. I tillegg var London allerede det viktigste knutepunktet for handel og håndverk. Fra gammelt av hadde dessuten byen vært tilholds sted for kongehuset, statsadministrasjonen og kulturinstitusjonene. Alt dette gjorde London til det britiske imperiets pulserende sentrum. En metropol som London var samtidig noe mer enn bare bosted for mil lioner av mennesker. Storbyen representerte en livsform helt ulik den lands bygda kunne tilby. Det hadde naturligvis eksistert store byer tidligere i his torien også. Roma hadde for eksempel en million innbyggere på det meste. Også der må hverdagen ha vært preget av larm, trengsel og forurensning. Den moderne storbyen er likevel noe ganske annet. Da Engels vandret gatelangs i London, beskrev han den slik: Allerede gatevrimmelen har noe motbydelig ved seg, noe som den menneskelige natur opprøres ved. Disse hundretusener fra alle klasser og stender som der trenger seg forbi hverandre, er de ikke alle mennesker med de samme evner og egenskaper og med den samme interessen, nemlig å bli lykkelige? Og likevel renner de forbi hverandre som om de slett ikke ville ha noe med hverandre å gjøre. Den eneste overenskomst som eksisterer dem imellom, er den stilltiende enighet om at enhver holder seg til sin side av gaten, slik at de møtende strømmene av mennesker ikke gjensidig opprettholdes;

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 41

Friedrich Engels: Die Lage der arbeitenden Klasse in England (Arbeiderklassens forhold i England) (Leipzig, 1845).

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

og likevel faller det ingen inn å verdige de andre et blikk. Denne brutale likegyldigheten, denne ufølsomme isoleringen av hver enkelt i sine privatinteresser framstår enda mer ubehagelig og ødeleggende etter hvert som disse individene trenges sammen i et stadig mindre rom. Engels (1845), oversatt av Thor Inge Rørvik. Sitert fra Rørvik mfl.. (2008), s. 30–31.

Viktige stikkord her er «den brutale likegyldighet» og «den ufølsomme isole ringen». I andre sammenhenger snakker Engels om «fremmedgjøring». Den moderne storbyen fratar menneskene tilhørighet og kontakt med hverandre. Engels’ dystre rapport er likevel ikke den eneste måten man kan beskri ve det urbane. Allerede i middelalderen snakket man om at «byluft gjør fri». London var nok et sjokk for dem som kom dit fra det stille og nokså statiske livet på bygda. Mange følte seg fortapt i tempoet og stresset. Men den enor me folkemengden skapte også grunnlag for anonymitet og frihet. I storbyen kunne man skjule seg for nysgjerrige naboers og lokale autoriteters blikk. Det mangfoldige kulturlivet ga nye impulser, og valgmulighetene åpnet opp for nye måter å realisere seg selv på.

Bilder fra kunstneren Pushwagners serie En dag i familien Manns liv (1980). Pushwagner henter ofte motivene sine fra storbyen, og han framstiller menneskene i byen som mekaniske og fremmedgjorte.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 42

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Hygiene og renhet Storbyens vekst førte også med seg andre uforutsette problemer. Helt siden middelalderen hadde Englands hovedstad vært en stinkende pøl. Ekskre menter fløt rundt, og restene av døde dyr råtnet i gatene. De nye fabrikkene forurenset lufta sterkt med sot og røyk. Noe egentlig kloakksystem eksisterte ikke. Avføring og annen søppel fra en raskt voksende befolkning havnet i elva Themsen hver gang et kraftig regnvær skylte gjennom byen. Elva, som delte byen i to, var en brunfarget, illeluktende stripe. Epidemier slo stadig til. Den mest fryktede sykdommen var kolera som med ujevne mellomrom tok livet av tusenvis av mennesker. Mange hadde mistanke om at utbruddene hang sammen med den hygieniske tilstanden, men ingen kunne med sikkerhet si hvordan. I 1850-årene fant myndighetene ut at noe måtte gjøres. Et nytt koleraut brudd tok livet av 10 000 mennesker. Ingeniøren Joseph Bazalgette (1819–91) fikk nå i oppdrag å konstruere et nytt kloakksystem som kunne lede møkka vekk fra det sentrale London. Et nettverk av rør og underjordiske tuneller førte avløpsvannet til en enorm pumpestasjon ved Themsen. Der ble det pumpet over i elva som med tidevannet fraktet det ut til havet. Det nye sanitæranlegget, som sto ferdig i 1865, gjorde at de stadige utbruddene av sykdommer forsvant. Bazalgette reddet livet til flere mennesker enn alle Storbritannias leger til sammen på 1800-tallet. På samme måte som John Leal noen tiår seinere innså han at rent vann og hygiene var nøkkelen til god folkehelse. Bazalgette fikk kloakken vekk fra gatene. Leal sørget for trygt drikkevann i springen. Arbeidet for å sikre rent vann er et av de beste eksemplene på hva moder nisering er. Tiltakene føyer seg også inn i en langt mer omfattende kamp mot uønskede bakterier, skitt og lort. Gjennom mesteparten av historien har god hy giene ikke stått særlig høyt i kurs. Rett nok var romerne under keisertiden glade i sine flotte bad. Men det var et forbigående fenomen. Med kristendommen forsvant badehusene. Nakenhet, som grekerne og romerne hadde et avslappet forhold til, ble assosiert med kroppen og synden. Gjennom middelalderen og helt fram til 1800-tallet ble det dessuten sett på som usunt å senke kroppen ned i vann. Skitt og lort var godt for helsa, mente legene. Det tettet til porene og forhindret på den måten sykdommer. Blant Europas aristokrati og kongehus var vaskevann noe man helst unngikk. Englands legendariske dronning Elizabeth 1. (1533–1603) tok et bad en gang i måneden, noe som i samtiden ble sett på som ekstremt ofte. Den amerikanske oppfinneren og politikeren Benjamin Franklin (1707–90) holdt seg også unna badekaret. I stedet kledde han seg jevnlig naken og tok seg et luftbad foran åpent vindu. En annen ganske populær variant var tørrbad, der man skrubbet seg selv med en børste, sannsynligvis for å kvitte seg med lus og andre uhumskheter. Resultatet av vannskrekken var at folk flest gikk rundt med utslett, sår og hudinfeksjoner over hele kroppen. Mangelen på personlig hygiene viste seg også i forbindelse med kroppens daglige funksjoner. Private toaletter var en sjeldenhet. Om de fantes, ble de

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 43

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Amerikansk tannkremreklame fra 1890. Tannbørsten var en ny oppfinnelse, og det skulle enda gå mange tiår før det ble vanlig å pusse tennene sine regelmessig.

ofte ikke brukt. De fleste gjorde fra seg der de fant det for godt. Selv i den franske kongens praktfulle slott Versailles var det vanlig å fjerne avføring fra trappeoppganger og korridorer én gang i uka. Gjestene og beboerne foretrakk å sette seg ned der i stedet for på de 100 toalettene som slottet skrøt av å ha. Tørkepapir eller sanitærartikler var heller ikke særlig utbredt. For mange var en pinne, litt mose eller løv mer enn godt nok. Andre fjernet restene etter toalettet med skjorteermet, undertøyet eller fingeren. Vi må derfor anta at den førmoderne verden stinket. Rapporter fra Ame rika fortalte at de innfødte reagerte på at europeerne luktet veldig spesielt. Skepsisen til vaskevann og den likegyldige holdningen til hygiene gjorde at hverdagen for den jevne europeer må ha vært full av stram lukt. Ikke rart at parfyme ble stadig mer populært på 1600-tallet og framover. Ikke før et godt stykke inn på 1800-tallet begynte holdningene å skifte. Forfattere som Charles Dickens i England og Harriet Beecher Stove (Onkel Toms hytte) i USA tok til orde for daglig kroppsvask. Detaljerte instruksjons bøker om hvordan man skulle bruke et badekar, kom på markedet. Såpe var ennå et lite omtalt fenomen. I første omgang var det vanskelig nok å få folk til å godta vann på kroppen. Gradvis kom det flere private avlukker der folk kun ne gjøre sitt fornødne. På verdensutstillingen i London i 1851 ble vannklosett for første gang demonstrert for publikum. Med de moderne sanitæranleg gene, som blant annet Bazalgette bygde, fikk man kontroll over kloakken. I siste halvdel av 1800-tallet ble det også vanligere å pusse tennene. Masse produserte tannbørster kom på markedet i USA i 1885, men det skulle fortsatt ta lang tid før folk flest systematisk tok børsten i bruk. Dårlig munnhygiene var så utbredt at de fleste fikk tannverk og måtte trekke tennene, ofte i ung alder. Gebiss til konfirmasjonen var faktisk en populær gave. Ikke før omkring andre verdenskrig ble tannpuss en rutinemessig del av hverdagen for folk flest.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 44

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Befolkningsvekst og helse Gjennom mesteparten av historien har befolkningsveksten i verden vært svært langsom. Ved inngangen til vår tidsregning var det trolig ca. 250 millio ner mennesker på kloden. I år 1800 hadde antallet steget til rundt en milliard. Siden da har økningen vært mye raskere. I 1960 passerte vi tre milliarder, og i 2010 rundet vi syv. Det er flere forklaringer på den sterke veksten i nyere tid. Siden Bazalgettes tid har den gjennomsnittlige levealderen omtrent fordoblet seg. Rent drikkevann reduserte antall dødsfall dramatisk, ikke minst blant barn. Bedre hygiene har fjernet grobunnen for mange sykdommer og plager. I tillegg kommer store fram skritt innen medisinsk forskning. Langt ut på 1800-tallet var legenes muligheter til å helbrede folk svært små. Man visste svært lite om fysiologi og sykdoms lære. Årsaker til sykdom var stort sett helt ukjente, og behandling dermed for det meste uten virkning. Bedøvelse fantes ikke før omkring 1850, og alle kirurgiske inngrep skjedde uten anestesi. Kunnskap om smittespredning eksisterte heller ikke, og legene var ofte selv de flittigste spredere av infeksjoner. Banale sykdom mer tok livet av svært mange. Lungebetennelse og infeksjoner var livsfarlige. Å tråkke på en rusten spiker kunne ta livet av en person. Ikke før i 1940 ble antibio tika tatt i bruk som legemiddel i stor skala. Operasjoner som i dag er rutine, slik som ulike former for transplantasjoner, var umulige før i slutten av 1960-årene. For tidlig fødte spebarn, som tidligere var sjanseløse, legges nå i kuvøse og får et normalt liv. Den frykteligste av alle trusler, barnedødeligheten, er omtrent utslet tet i vår del av verden. Mens nesten en tredel av alle barn i Norge på 1700-tallet døde det første leveåret, er tallet nå nede i 0,3 prosent (Norge 2015).

Anestesi: bedøvelse.

Maten En annen viktig årsak til den eksplosive befolkningsveksten er tilstrekkelig til gang på sunn mat. Gjennom mesteparten av historien har menneskene strevd med å skaffe nok mat til å overleve fra dag til dag. På slutten av 1700-tallet skrev den britiske presten og vitenskapsmannen Thomas Robert Malthus (1776–1834) at matproduksjonen i verden hadde et tak. Når antall mennesker ble stort nok, ville det bli underskudd på mat, og deler av befolkningen ville dø. Malthus’ dystre spådommer skulle likevel vise seg å slå feil. Som Marx og Engels påpekte i Det kommunistiske partis manifest i 1848, hadde kjemi ens anvendelse på jordbruket ført til økt matproduksjon. Siden 1800-tallet har denne utviklingen fortsatt med uforminsket styrke. Bare siden 1980 har kornavlingene i verden økt med en milliard tonn (ca. 1000 ganger årsproduk sjonen i Norge). I dag produseres det mer enn nok mat til å fø hele klodens befolkning. Og ikke bare det: Aldri har maten vært så variert, velsmakende og næringsrik. Vi spiser dobbelt så mye sunne grønnsaker og animalske produk ter som for 50 år siden. Utvalget i en moderne dagligvarebutikk ville fått Eu

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 45

Portrett av økonomen og presten Thomas Robert Malthus (1766–1834). Malthus fryktet at befolkningsvekst skulle føre til matmangel og høye dødstall.

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

ropas kongehus på 1700-tallet til å gråte av misunnelse. Det forbedrede kostholdet er en vesentlig årsak til at en 35-åring i dag vil leve 7 år lenger enn en 35-åring i 1970. Det er derfor liten grunn til å sav ne oldeforeldrenes frokost- og mid dagsbord. Sannheten er at de fleste mennesker inntil ganske nylig måtte nøye seg med ensidig og ofte usunn mat. Kunnskapen om næringsstoffer var liten, og mangelsykdommer som skjørbuk, struma og engelsk syke rammet mange. Den moderne matens suksess historie skyldes en kombinasjon av teknologiske og vitenskapelige fram skritt. Moderne landbruksmaskiner har gjort dyrking og innhøsting langt mer effektiv. Forskning på jordas kje miske sammensetning, plantenes er næringsinnhold, dyrkningsmetoder og utviklingen av kunstgjødsel har ført til en voldsom produksjonsvekst. Moderniseringen av ernæringsin dustrien har selvsagt også sine skyg gesider. Problemet i store deler av verden i dag er ikke lenger for lite mat, men for mye. Det er nå flere mennes ker som sliter med fedme enn med undervekt. Hver åttende person på kloden er allerede overvektig, og tallet er økende. Andelen undervektige er de siste 40 årene redusert fra ca. 14 til 9 prosent. Forbruket av fett og sukker George Cruikshanks bilde London (1851) er inspirert av Malthus’ forestillinger om en framtid med trengsel og nød i de store byene. har gått i taket og er en hovedårsak til hjerte-karsykdommer og diabetes. En annen bekymring er genmodifiserte matvarer som allerede er et fak tum i flere land. Mange er svært skeptiske til slike inngrep i naturen, selv om forskning så langt ikke kan påvise skadevirkninger. Fra tid til annen dukker det opp skandaler om giftige sprøytemidler. Økningen i tilfeller av allergier og kreft kan muligens ha sammenheng med kunstige tilsetningsstoffer i maten. Men først og fremst er det problemer knyttet til kjøttproduksjonen. Den økende etterspørselen etter kjøtt fører til økte utslipp av klimagasser. Regnskog

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 46

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

hogges ned for å bli beiteområder for storfe eller for å dyrke soya til dyrefôr. Mest opprørende er kanskje livskvaliteten til millioner av levende kyllinger, griser, sauer og storfe. Kravet om billig kjøtt i butikkene gjør at produksjonen effektiviseres på bekostning av dyrenes velferd. Nå skal man samtidig ikke ro mantisere dyrenes levekår i førmoderne tid heller. Å drepe dyr har alltid vært blodig, og behandlingen av dem har vært brutal. Likevel er det mange som me ner at dagens kjøttproduksjon er et av de største etiske problemene i vår tid.

Mobilitet, kommunikasjon og tid Et kjennetegn på moderniseringen av verden er økt mobilitet. Helt fram til den industrielle revolusjonen tok det lang tid å bevege seg fra et sted til et annet. På slutten av 1700-tallet brukte for eksempel USAs utenriksminister Thomas Jefferson ti dager på å reise fra sitt hjemsted Monticello i Virginia til landets hovedstad Philadelphia, en strekning på ca. 400 km. Og rundt fire mil per dag var omtrent det beste man kunne håpe på med landtransport uan sett hvor i verden man var. Ikke før med jernbanen fra 1830 og framover ble det mulig å reise fortere enn en hest kunne springe. Da den danske even tyrforfatteren H.C. Andersen reiste med tog for første gang, var hastigheten

Containerhavn i Chennai i India. Den moderne mobiliteten gjør at enorme mengder varer blir sendt på tvers av kontinentene.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 47

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

ca. 35 km/t, og Andersen segnet nesten om i forskrekkelse. I dag kan man reise kloden rundt på under ett døgn, og tar man turen ut i verdensrommet, går det på under timen. Dampmaskinen, forbrenningsmotoren og jetturbinen har brutt de fysiske sperrene som gjennom mesteparten av historien holdt menneskene fanget i et langsomt tempo og til et begrenset rom. Vi har fått en helt ny form for frihet. Geografi eller tid er ikke lenger noen alvorlig hindring for vår utforskertrang. Ferier og dannelsesreiser til fjerne himmelstrøk eller spennende storbyer blir av de fleste opplevd som et gode. Livet blir rikere av å oppleve fremmede kulturer. Den moderne mobiliteten har også store konsekvenser for økonomien. Som Marx og Engels pekte på, er hele verden trukket inn i en global økonomi. Systemet er avhengig av rask forflytting av varer, tjenester, arbeid og kapital. Produkter bestilles fra fremmede land og leveres på døra bare noen timer sei nere. Fersk laks kan slaktes på Sunnmøre en dag og selges på fiskemarkedet i USA den neste. Effektive distribusjonssystemer jobber døgnet rundt. Fly, jernbane, lastebiler og skip er timet på minuttet, slik at kundene skal få pro duktene sine til avtalt tid. De fleste av oss setter pris på dette. På den andre siden er det liten tvil om at hurtigheten og mobiliteten også har noen negative konsekvenser. Økt flytrafikk og bilkjøring bidrar sterkt til utslippene av klimagasser. Forventningene om at alt skal skje så fort, skaper rastløshet og stress. For mange blir det vanskelig å kunne slappe av og bare la tiden gå. Det blir mindre tid til ettertanke og refleksjon. Å kjede seg blir sett på som et onde. Repetisjon 1 Hvordan beskriver Friedrich Engels storbyen London? 2 På hvilken måte bidro Joseph Bazalgette til moderniseringen av London? 3 Hvordan har synet på hygiene endret seg de siste århundrene? 4 Hva er hovedårsakene til den enorme befolkningsveksten i verden siden 1700-tallet? 5 Hvordan har maten vi spiser i dag, endret seg fra noen få generasjoner tilbake? 6 Hvilken betydning har økt mobilitet hatt for mennesker og samfunn i nyere tid? Refleksjon 1 Er anonymitet og ensomhet det samme? 2 Vond lukt er noe som ikke tolereres i dagens samfunn. Har vårt krav om hygiene gått for langt? 3 Den moderne matindustrien i flere land produserer genmodifiserte varer. Ville du spist slik mat?

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 48

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Tvilen på framskrittet – den postmoderne tilstand F I LO S O F I S K S A M TA L E :

Drøft følgende påstander: • Livet for dagens ungdom vil bli bedre enn det var for foreldrene. • Mennesker i vår tid er friere enn noensinne før i historien.

Til tross for all framgangen har skep sisen mot det moderne prosjektet aldri blitt helt borte. Vi har allerede sett hvordan Faust oppdaget farene ved å selge seg til djevelen. En annen berømt skrekkhistorie om vitenskap som løper løpsk, er Mary Shelleys roman Dr. Frankenstein (1818). Den optimistiske legen ønsker å over vinne døden ved å skape liv, men mister kontrollen over sitt eget verk. Monsteret som Frankenstein har satt sammen av likdeler, lar seg ikke styre og hevner seg på sin egen skaper. Det finnes også en filosofisk kri tikk av moderniteten og troen på framskrittet. Vi skal på de neste sidene se nærmere på noe av denne kritikken.

Plakat fra filmatiseringen av skrekkhistorien Frankenstein. Filmen kom på kino i 1931, og skuespilleren Boris Karloff ble berømt for rollen som Frankensteins monster.

Max Horkheimer og Theodor Adorno: Opplysningens dialektikk «Siden tidenes morgen har opplysning i videste forstand, som fremadskri dende tenkning, hatt som mål å ta frykten fra menneskene og innsette dem som herrer. Men den fullstendig opplyste jord stråler i den triumferende ulyk kes tegn.» Slik åpner Opplysningens dialektikk (1944, publisert 1947), skrevet av de to tyske filosofene Max Horkheimer (1895–1973) og Theodor Adorno (1903–69). Boka var et kraftig oppgjør med troen på at fornuften nødvendigvis ville skape en bedre verden. Rett nok hadde opplysningen avslørt myter og avfortryllet

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 49

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

virkeligheten. Men resultatet var likevel alt annet enn frihet og lykke. Mytenes herredømme var erstattet av nye former for undertrykkelse. Allerede før krigen hadde de to filosofene, som var jøder, flyktet til USA. Dermed hadde de førstehånds kjennskap til to samfunn som begge var formet av den rasjonaliteten som hadde vært kjernen i det moderne prosjektet. Det kapitalistiske USA og det nazistiske Tyskland var de to kanskje mest avanserte industrinasjonene i verden med noen av de fremste vitenskapsmiljøene som fantes. Og likevel, for Horkheimer og Adorno hadde begge land falt tilbake i den ufornuft og mytologi som moderniteten hadde forsøkt å overvinne. Fra mythos til logos: I Opplysningens dialektikk tar de to forfatterne utgangspunkt i selve grunn se Historie og filosofi 1, laget for framskrittstroen: antikkens overgang fra mythos til logos . Gudene kapittel 1. og mytene mistet sin relevans, og rasjonelle forklaringer tok over. Fornuften og vitenskapen hadde gradvis avmy tologisert verden. Som Marx og We ber var inne på – magien, det hellige, fortryllelsen, hadde m istet sin makt. Tilsynelatende var dette en frigjø ringsprosess. Men så rosenrødt er det dessver re ikke. Når opplysningen griper inn i alle sider av menneskelivet, sitter vi igjen med en tilværelse der alt for valtes av vitenskapsmenn, eksperter og upersonlige byråkrater. Borte er tilværelsens poesi, gåter og fortryl lelse. Det moderne mennesket er like lite i stand til å forstå seg selv som de som levde i den førmoderne tiden. For å illustrere poenget sitt viser Horkheimer og Adorno til en av de viktigste fortellingene i vår kultur, Odysseen, av den greske dikteren Ho mer (ca. 800 f.Kr.). Der fortelles his torien om Odyssevs’ reise fra Troja til hjembyen Ithaka. Idet skipet hans skal passere en øy der de forlokken de sirenene holder til, lar Odyssevs seg binde til skipets mast. Mann skapets ører fylles med voks slik at de skal fortsette å ro. Han forstår at sirenenes vakre sang vil distrahere dem slik at de seiler rett på grunn. Odyssevs tar derfor sine forholds Plakat fra en filmatisering i 1956 av George Orwells roman 1984. Romanen skildrer regler. Han bruker fornuften for å et framtidssamfunn der menneskene overvåkes og hjernevaskes av byråkrater.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 50

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

overvinne de farlige fristelsene. Der med blir han et bilde på selvdisiplin. Slik overvinner han sine naturlige drifter og sitt begjær, men mister spontaniteten. Prisen å betale er at han aldri kan hengi seg til nytelsen, men kan bare være en passiv tilskuer til det skjønne. Odyssevs er altså et opplyst menneske som har måttet legge ster ke bånd på seg selv. Han er fristet av den vakre sangen, men kan ikke til late seg å bli revet med. Han viser selvkontroll, men er samtidig split tet og ulykkelig. Roerne på sin side aksepterer å få fylt ørene med voks og fortsetter å gjøre jobben sin. De føyer seg etter det skipskapteinen Odyssevs og sirenene, maleri av Herbert James Draper fra 1909. deres sier, uten å høre musikken. Uvitende ror de videre, avskåret fra den skjønnheten som Odyssevs i noen øyeblikk lar seg forføre av. Roerne med voksfylte ører illustrerer også et annet viktig poeng. Horkhei mer og Adorno sammenligner dem med fremmedgjorte fabrikkarbeidere og fordummede kinogjengere som ikke kan snakke sammen. Samfunnet forut setter tilpasningsdyktige mennesker som finner sin plass uten å mukke. Ved å stenge de farlige tankene ute blir det er en smal sak for makthaverne å holde kontrollen. Det mest kjente essayet i Opplysningens dialektikk er «Kulturindustri – Opplysning som massebedrag». Her går forfatterne grundig inn på hvordan Indoktrinering: ensidig, kunsten og kulturen bidrar til den indoktrineringen som roerne til Odyssevs kritikkløs påvirkning, oftest var utsatt for. At Tyskland under nazismen hadde satt propagandaen i system, religiøst eller politisk; var åpenbart for de fleste. Men hva med USA? Var ikke det et land med full hjernevask. ytringsfrihet og et fritt kunst- og kulturliv? Fantes det ikke i Amerika en mot vekt til den kollektive ensrettingen i Tyskland? Dessverre, nei. «Den nåværende kultur slår alt med likhet», hevder Horkhei mer og Adorno. USAs kulturindustri spyr ut underholdning som folk sluker rått. Tilsynelatende produseres det tilbud av mange slag. Men mangfoldet er en illu sjon. Kulturkonsumentene får skreddersydde produkter som tilfredsstiller de res behov. Valgfriheten består i filmer fra Metro Goldwyn Mayer eller Warner Brothers. Akkurat som en bil fra Chrysler eller General Motors kanskje ser ut som alternativer, er de i praksis omtrent helt like. Kulturindustrien hjernevasker folk og tilpasser dem til de eksisterende forholdene. Folk drømmer seg bort, der de sitter tause i mørke kinosaler og spiser popcorn og drikker cola. «Uforstyr relig holder de fast ved den ideologi som man slavebinder dem med», skriver

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 51

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Horkheimer og Adorno. Det er i realiteten liten forskjell på indoktrineringen i det nazistiske Tyskland og det kapitalistiske Amerika. De moderne massene lar seg like lett manipulere som menneskene i den førmoderne verden. Det er noe dypt pessimistisk over Horkheimer og Adornos kritikk av det moderne. Prosjektet har endt opp med å trampe på det som var intensjonen. Samtidig gir de ikke slipp på selve kjernen i moderniteten. «Vi nærer ingen tvil om (…) at friheten i samfunnet er uløselig forbundet med opplysende tenk ning», skriver de i forordet. Den lille boka må derfor leses som en påminnelse om at opplysning er en prosess som aldri må ta slutt. Til tross for tilbakesla gene i nye former for barbari er det bare via fornuften at friheten er mulig.

FILOSOFISK KILDE Utdrag av Adorno og Horkheimer: Opplysningens didaktikk (1947): Begrepet opplysning Opplysningens program var avfortryllelsen av verden. Den ville oppløse mytene og velte innbilningen ved hjelp av viten. (...). Forstanden, som beseirer overtroen, skal råde over den avfortryllede natur. Kunnskap, som er makt, kjenner ingen begrensninger, verken i slavebindingen av medskapninger eller i ettergivenheten overfor verdens herrer. (...) Tek nikk er denne kunnskapens vesen. Den sikter ikke på begreper og bilder, ikke på innsiktens lykke, men på metode, utnyttelse av andres arbeid, kapital. (...) På vei mot moderne vitenskap gir menneskene avkall på me ning. (...) Fra nå av skal materien endelig beherskes uten illusjoner om rådende iboende krefter eller skjulte egenskaper. Alt som ikke føyer seg etter beregnbarhetens eller nyttens målestokk, er mistenkelig for opplys ningen. (...) For opplysningen blir det som ikke går opp i tall, og til slutt i tallet ett, til skinn; den moderne positivismen forviser det til diktningen. (...) Myten går over i opplysning, og naturen i ren objektivitet. Mennes kene betaler for økningen av sin makt med fremmedgjøring for det de utøver makt over. Opplysningen forholder seg til tingene slik diktatoren forholder seg til menneskene: Han kjenner dem bare i den grad han kan manipulere dem. Vitenskapens mann kjenner tingene bare i den grad han kan lage dem. Adorno og Horkheimer (2011), s. 37–43. Oversatt av Lars Petter Storm Torjussen.

1 Hva er opplysningens målsetting? 2 Hva fører økt vitenskapelig kunnskap til for menneskene? (For en grundigere analyse, bruk modellene på omslaget.)

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 52

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Michel Foucault: Fornuft som maktutøvelse En annen filosof som var skeptisk til troen på stadig større grad av frihet, var Michel Foucault (1926–84). Den franske filo sofen mente at fornuften ikke driver med frigjøring, men med maktutøvelse. Mennesket i den moderne verden er omgitt av kontrollteknikker overalt. Naturvitenskapen forsøker å kon trollere naturen. Samfunnsvitenskapene forteller oss hvilke ordninger som kan redusere kriminaliteten og sosiale avvik. Psykologien forklarer hva vi må gjøre for å holde depresjoner og uønsket adferd i sjakk. Aldri før har vi snakket så mye om oss selv og vårt indre liv. Vi har opplevd en eksplosjon av språk om vår kropp og vår psyke. All slik kunnskap har tilsynelatende gode hensikter. Vi tror derfor kanskje at vi har større selvkon troll og autonomi enn mennesker hadde i den førmoderne ver den. Men i bunn og grunn er det nye strategier for maktutø velse. Et eksempel på slik makt gir Foucault i boka Galskapens historie (1961). Gjennom middelalderen var grensen mellom gal skap og fornuft flytende. På 1600-tallet ble de gale definert som «ufornuftige». De fikk ikke lenger lov til å oppholde seg ute blant folk, men ble sperret inne. I 1656 ble L'Hôpital General i Paris et Den franske filosofen Michel Foucault fotograoppholdssted for gale, drankere, umulig ungdom, fattige, syke, fert i Paris i 1970-årene. kriminelle og fritenkere. Samfunnet fjernet slike mennesker for di de skapte uorden. Innesperringen på hospitalet var et «fornuf tig» inngrep, et «fremskritt». På 1700-tallet endret denne oppfatningen seg. Nå skulle de gale ikke straffes. De var syke og måtte i stedet få behandling. Tukthuset ble til asyl der avvikerne opplevde konstant observasjon og diagnostisering. Psykiatrien utviklet et helt nytt vitenskapelig språk om den gale. Tilsynelatende var for målet positivt: Det gjaldt å frigjøre pasienten fra galskapens lenker. Behand lingen var en måte å hjelpe personen til å få kontroll over sitt eget liv. Men er dette egentlig et framskritt? Muligens. På den andre siden: Psykia trien blir en ny vei til makt over menneskene. Så lenge den gale ikke defineres som syk, har han faktisk en grad av frihet som han mister i det øyeblikket han får en diagnose. Gjennom det medisinske språket har maktviljen kastet sitt garn over enda en del av menneskelivet. Foucault har også skrevet boka Overvåkning og straff: Det moderne fengsels historie (1975). Der viser han hvordan straffepleien gikk bort fra tortur og død på 1700-tallet til behandling og rehabilitering på 1800-tallet. De moderne fengslene skulle bygges slik at overvåkning av de innsatte kunne være lettere. Det gjaldt å disiplinere og forme fangene slik at de kunne føres tilbake til sam funnet. Normalisering var et stikkord.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 53

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

I et panoptisk fengsel danner cellene i hver etasje en ring, slik at alle innsatte kan overvåkes fra sentrum av bygningen.

Det som skjedde i fengslene, var imidlertid ikke begrenset til livet bak mure ne. Overalt ellers i samfunnet foregikk det en tilsvarende dressering av men neskene. Skoleelever, arbeidere, fanger – prinsipielt var det ingen forskjell. Avvik måtte bekjempes. 1800-tallets normaliseringsstrategier er et resultat av troen på fornuften og framskrittet. Det gjaldt å få eliminert alt irrasjonelt, lyskasteren skulle på overalt. Bare da ville fornuften kunne få kontrollen over den enkelte, samfun net og naturen.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 54

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

For Foucault er derfor det moderne prosjektet ikke en historie om frihetens seier over ufriheten. Friheten og framskrittet er en illusjon. Uansett hvor vi snur og vender oss, så møter vi makten der. Fornuftens mål er kontroll og ikke frigjø ring. Troen på mennesket som selvstendig fritt vesen er naiv.

Jean Francois Lyotard: Den postmoderne tilstand En berømt kritiker av det moderne er Jean-Francois Lyotard (1924–98). I boka Den postmoderne tilstand (1979) lanserte den franske filosofen og sosiologen et begrep som har blitt svært populært de siste tiårene: de store fortellinger (me tanarrativer). Forestillingen om framskrittet har vært en stor fortelling som det nærmest har vært umulig å sette spørsmålstegn ved. Bærebjelken i fortel lingen har vært vitenskapen og teknologiens store bragder. Følgelig har også det vitenskapelige språket fått enorm prestisje og dominans. Det har trengt seg inn på alle livsområdene. Religionen, moralen, politikken– alt har vært sett i lys av det rasjonelle. Men vitenskapens og fornuftens store fortelling har nå mistet sin legitimi tet, hevder Lyotard. Det er ikke lenger slik at én stor fortelling kan fortrenge eller dominere alle andre. I stedet finnes det flere likeverdige eller små fortel linger. Lyotard snakker om at hvert kunnskapsområde er et språkspill som selv definerer reglene for hva som er sant og ikke sant, gyldig og ikke gyldig. Heller ikke vitenskapen er noe mer enn en liten fortelling. Den beskriver hvordan samfunnet og naturen fungerer. Det er alt. Den er derimot ikke len ger normativ og kan ikke diktere hvordan samfunnet bør være. Vitenskapelig kunnskap er ikke sannere enn andre former for kunnskap. Den vitenskapelige tenkemåten og metoden har ingen gyldighet utenfor sitt eget felt. Et slikt syn på moderniteten kalles gjerne for postmodernisme (post=etter). Menneskene er ikke lenger bundet av en dominerende virkelighetsoppfatning. Nærmest profetisk snakker Lyotard om en framtid der «elektronisk journa listikk» vil bryte opp de tradisjonelle kanalene for kunnskapsformidling, som utdanningsinstitusjonene og de dominerende massemediene. Lenge før Inter nett ble allemannseie, så han for seg en verden der ulike typer kunnskap var tilgjengelig for alle overalt. Gjennom det ville også den store fortellingen om framskrittet bli undergravd. På samme måte som Foucault, Horkheimer og Adorno avviser Lyotard at det moderne prosjektet først og fremst har handlet om frigjøring. Tvert imot har framskrittstroen virket undertrykkende på alt som ikke har føyd seg etter fornuften. For Lyotard er det fraværet av store fortellinger som skaper grunn lag for frihet. Mangfoldet av perspektiver gjør at vi kan veksle mellom ulike måter å forstå virkeligheten på. En vanlig kritikk av postmodernismen er at den ender opp i kulturrelativisme og nihilisme. Uten store fortellinger blir det umulig å si noe om hva som er rett og galt, sant og usant, blir det sagt. Mangfoldet skaper mer forvirring enn

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 55

Kulturrelativisme: alle kulturer er like gode eller likeverdige. Nihilisme: fornekting av alle verdier og normer.

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

frigjøring. Menneskene sitter igjen med en verden uten tydelige normer og verdier å leve etter. Hvis vi godtar at sannhetskriterier ikke er allmenn gyldige og objektive, vil vi aldri kunne komme videre i arbeidet med å for stå naturen og virkeligheten. Uten en fornuftsbasert vitenskap med åpen debatt og kritikk ender vi opp i religiøs tåketale eller mystikk. Post modernismen er dessuten selvmotsi gende, hevder kritikerne. Hvis ingen påstand om virkeligheten kan sies å være sann, hvorfor skal vi da lytte til Den polske sosiologen Zygmunt Bauman (1925–2017) er en av dem som har dem som sier at ingenting er sant? Er kritisert ideen om framskrittet i det moderne samfunnet og framhevet opplysdet sant at ingenting er sant? Det så ningstidens og modernitetens negative virkninger. Han hevdet blant annet at Holocaust kunne forstås som en konsekvens av en moderne trang til å planlegge kalte selvreferanseproblemet er fort og kontrollere verden. satt en av de vanligste innvendingene mot postmodernismen. Den postmoderne kritikken av opplysningsprosjektet var for mange et til bakefall til det ufornuftige. Ikke minst har sentrale vitenskapsmenn og kvinner slått tilbake mot påstander om at naturlover ikke er objektive beskrivelser av virkeligheten, men bare språklige konstruksjoner. Den britiske biologen Richard Dawkins sier blant annet at den som hevder at loven om tyngdekraften ikke er en sannhet, inviteres til å hoppe ut fra 4. etasje i et hus og se hva som skjer.

Arne Johan Vetlesen: Kritikk av framskrittstanken – på fornuftens premisser

Foredraget ble filmet (se lenkeadresse i kildelista). Det ligger også lenke til filmen på nettstedet.

Er det så mulig å kritisere modernitetens store fortelling om framskrittet uten å havne i postmodernistisk relativisme? Kan man holde fast fornuften og sam tidig ta til orde for en helt ny kurs enn den vi har fulgt de siste århundrene? En som har skrevet og snakket mye om dette, er den norske filosofen Arne Johan Vetlesen (f. 1960). I foredraget «Filosofiens relevans i kriser» (2016) tar han utgangspunkt i den optimismen som har gjennomsyret den vestlige sivilisasjonen i over to hundre år. I likhet med Lyotard bruker han begrepet det store narrativet (fortellingen) om troen på framskrittet som ikke minst si den andre verdenskrig har gjennomsyret samfunnet vårt. Det har vært vanlig å tenke at hver generasjon skal oppleve en litt bedre verden enn den foregå ende. Den økonomiske veksten har tilsynelatende vært ustanselig. Til tross for kortvarige tilbakeslag har lønningene økt fra år til år, og faste jobber med gode betingelser har vært regelen mer enn unntaket. Levealderen har gått opp, og folk har følt trygghet i hverdagen. For ungdommen har arbeidslivet

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 56

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

ventet med åpne armer, og mulighe tene for utdanning har gjort sosial mobilitet vanlig. Vetlesen spør om vi har kommet til et veiskille når det gjelder denne optimismen. Den evige økonomis ke veksten og det forutsigbare og trygge arbeidslivet synes fjernere og fjernere for stadig flere mennesker i den vestlige verden. I dagens Europa er arbeidsledigheten skyhøy, særlig blant ungdom. Det er ikke lenger be hov for dem. Selv ikke de med høy ere utdanning har noen garanti for en trygg jobb og solid inntekt. En annen mørk skygge som Vet lesen peker på, er frykten og faren Filosofen Arne Johan Vetlesen kritiserer flere for terrorisme. Et økende antall unge av «de store fortellingene» som det moderne med minoritetsbakgrunn rekrutteres samfunnet er bygd på – blant annet troen på evig økonomisk vekst og forståelsen av meninn i jihadistiske miljøer. Ungdomme nesket som overlegen andre arter. nes eksistensielle behov for anerkjen nelse blir ikke tilfredsstilt, og livet de res mangler retning. Ingen har bruk for dem. I stedet dras de mot ekstremisme der voldsbruk er en måte å protestere på. Et tredje skremmeskudd er klimakrisen. For Vetlesen finnes det ingen sammenlignbare kriser tidligere i historien. Årsaken til at kloden nå står på sammenbruddets rand, er det natursynet som har ligget til grunn for hele narrativet om framskrittet. Altfor lenge har vi utnyttet naturen på en måte som ikke er bærekraftig. Som følge av det enorme forbruket i den moderne verden, har utslippene av klimagasser økt til katastrofale mengder. Nå er vip pepunktet nådd. Vetlesens oppgjør med troen på evig økonomisk vekst og framgang er ikke av ny dato. Gjennom mange år har han kritisert den antroposentriske holdningen som han mener er en del av moderniteten. Nesten uten unntak har filosofene helt fram til våre dager sett på mennesket som noe unikt, som et vesen som står i en særstilling blant alt levende. Evnen til å tenke og abstrahere har satt oss på en pidestall, hevet over alle andre arter. Dyrenes og plantenes fantastiske egenska per blir betraktet som mindreverdige sammenlignet med vår fornuft. Det er nettopp denne arrogansen på vegne av vår egen art som er roten til mange av dagens problemer, mener han. Vår selvopptatthet preger alt vi gjør; den rettferdiggjør våre mål og definerer vår identitet. Fordi vi har et slikt oppblåst syn på oss selv, har vi forsynt oss uhemmet av naturen. Resultatet er en katastrofal reduksjon av artsmangfoldet, tømming av jordas ressurser og enorme klimautslipp som truer alt livs videre eksistens.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 57

Jihadistisk: fra det arabiske ordet jihad: hellig krig.

Antroposentrisk: fra gresk antropos: menneske sentrisk; ser alt i forhold til mennesket.

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

En fisker går langs den delvis uttørkede Guihu-sjøen i Kina.

Når Vetlesen går løs på modernitetens skyggesider, gjør han det samtidig med beina plantet i opplysningstradisjonen. Det er ufornuftig å holde på som vi gjør. Vitenskapen viser at vi må endre kurs om kloden skal overleve. Vet lesens advarsel kommer fordi han tror det er mulig å skape en bedre framtid enn den vi ellers er på vei mot. Som han sier i et intervju i 2016: «Gitt min lange fartstid som akademisk filosof er jeg nok såpass yrkesskadd at jeg aldri vil gi opp argumentasjonen.» Løsningene er avhengige av fornuftig debatt og opplysning. En slik tilnærming er likevel ikke nok. «En utelukkende fakta basert, teknisk framstilt og administrativt delegert måte å kommunisere og håndtere krisa samfunn–natur på i vår tid, har vist seg som en del av proble met», sier han. Derfor etterlyser han et nytt språk som også tar hensyn til følelser. Ikke minst gjelder det å slippe til de personlige erfaringene fra møtet med naturen. Først da vil vi kunne komme bort fra den antroposentriske holdningen som gjennomsyrer hele det moderne prosjektet. Tanken om at mennesket er hevet over alt annet i naturen, med rett til å forsyne seg grenseløst av jordens res surser, må erstattes med en holdning om respekt for alt liv.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 58

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Urfolk i brytningen mellom det tradisjonelle og det moderne Som vi tidligere var inne på, har den postmoderne frihetsoppfatningen vært forlokkende for mange. På flere måter passer den godt til dagens svært mang foldige verden. Å kreve at én stor fortelling skal være mønstergyldig for alle mennesker og alle kulturer, virker arrogant og etnosentrisk. Hvordan kan vi som lever i Vesten og nok har vært mest preget av moderniteten, hevde at alle andre virkelighetsoppfatninger er gale? Eller, hvordan kan en moderne stat ekskludere alle minoriteters narrativer (fortellinger) om sin fortid til fordel for en stor og samlende historiefortelling for nasjonen? Et eksempel som illustrerer spenningen mellom det moderne og det tra disjonelle, er urfolks situasjon i nyere tid. Urfolk er betegnelsen på en etnisk gruppe som befolket og livnærte seg på et geografisk område før de nåværen de statsgrensene ble fastsatt. Da Danmark-Norge og Sverige i 1751 ble enige om fastsettelsen av en ny riksgrense, ble den trukket gjennom områder med samisk befolkning hele veien fra Femunden og nordover. Dette er grunnlaget for at samene har status som urfolk i dag. Da moderniseringen av det norske samfunnet skjøt fart på slutten av 1700-tallet, kom samene i klemma. Kongen i København ønsket å knytte dem tettere til den dansk-norske staten og sendte derfor sine embetsmenn som moderniseringsagenter til de samiske områdene. Samtidig oppfordret myn dighetene jordbrukere på Østlandet til å migrere dit. Samenes nomadiske livs stil var, sett fra myndighetenes side, problematisk. De årlige trekkene med flokker av reinsdyr skapte gnisninger med de innflyttende bøndene. Krysnin gene over statsgrensene i nord gjorde det vanskelig å kontrollere dem. Ikke minst var skattlegging og forvaltning av beiteområdene komplisert. I tillegg hadde samene en særegen kultur og religion og sitt eget språk. Skulle man få dem integrert i den dansk-norske staten, måtte disse særegenhetene bort. Moderniseringen skulle tvinges på dem. Resultatet ble en storstilt fornorskingsprosess. Målet var etter hvert full assimilasjon. Barna ble tvunget til å gå på norsk skole, ofte langt fra familiene sine. Der skulle det bare snakkes og skrives norsk. Den tradisjonelle religio nen, sentrert rundt sjamaner og naturen, ble forbudt. Samene ble sett på som ukultiverte analfabeter som snarest mulig måtte siviliseres. En tilsvarende prosess foregikk – og foregår fortsatt – i mange andre land. Urfolkene ble utsatt for et voldsomt press om å tilpasse seg de moderne sta tenes verdier og levesett. Mange land der det levde urfolk, prøvde systematisk å assimilere minoriteten eller til og med utrydde den. Da Vesten koloniserte Afrika og Asia på 1800-tallet, fulgte en eksport av den vestlige «sivilisasjonen» med på lasset. De innfødte ble påtvunget europeiske klesmoter og måtte ofte lære seg kolonistenes språk. Også kristendommen var en viktig faktor i kam pen mot urfolkenes tradisjonelle verdier og levesett.

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 59

Etnosentrisk: fra gresk «etnos»: folk; å sette sitt eget folk i sentrum.

Femunden: Norges tredje største innsjø, i Hedmark og Sør-Trøndelag.

Assimilasjon: å bli gjort lik.

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Tegning av samer og inuitter fra 1800-tallet. Historisk har urfolkene i arktiske strøk blitt utsatt for en sterk assimileringspolitikk.

Kulturimperialisme: når et land tvinger sin kultur på andre, mot deres vilje.

Det er i dag lett å se hvor krenkende og undertrykkende assimileringspo litikken var. En slik form for kulturimperialisme er det vanskelig å forsvare nå. Toleranse for kulturell egenart er noe som også menneskerettighetene har tatt opp i seg. Derfor er også fornorskingen av samene et tilbakelagt kapittel i Norge. Samtidig er det problematiske sider ved enkelte urfolkstradisjoner som det er vanskelig å lukke øynene for. I India gikk for eksempel britene til kamp mot tradisjonelle praksiser som enkebrenning og tvangsekteskap. I Afrika forsøkte kolonimaktene å avskaffe omskjæring av jenter. Spørsmålet er hvor langt man bør gå i å akseptere kulturelle praksiser i toleransens navn. Men neskerettighetene slår fast at enkeltindividet aldri kan krenkes, heller ikke i samfunn der kollektivets interesser er viktigere enn individets. For urfolkene selv har det å leve i den moderne verden bydd på mange ut fordringer. På den ene siden har de samlet seg i en internasjonal bevegelse for urfolks rettigheter. I dag samarbeider norske samer med urfolk over hele ver den i en felles kamp for deres rett til å leve slik de selv ønsker, i tråd med sine egne tradisjoner og sin egen kultur. Bevegelsen har resultert i internasjonale

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 60

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

konvensjoner som blant annet slår fast retten til opplæring på eget morsmål. En del land har dessuten innført delvis selvstyre i urfolkenes kjerneområder. Opprettelsen av Sametinget i 1989 ga norske samer en viss autonomi i saker som dreier seg om deres interesser. På den andre siden kan heller ikke urfolkene leve uberørt av den moderne verden. På samme måte som resten av befolkningen i Norge flytter samer til byene. Snøskuteren er en selvfølge for dem som driver reindrift. Skolegang er noe alle samiske barn får. Utdanning gjør at de får innsyn i vitenskapelig kunnskap og metode, slik at de selv kan bli forskere – og ikke bare forsk ningsobjekter. Noen praktiserer nok fremdeles sin sjamanistiske religion og kanskje tradisjonell medisin. Men også samene går til lege og sykehus når de trenger behandling. Som borgere av nasjonalstaten Norge er de dessuten un derlagt norsk lov, akkurat som alle andre nordmenn. I norsk sammenheng har samene nå en viss grad av selvstyre. Sametinget velges av dem som er registrert i samemanntallet. Men hvem er same? Hvor mange samiske foreldre og besteforeldre kreves det for at et menneske skal kunne si at det er same? Og hva betyr det i så fall å være same? Hvilke kultu relle særtrekk er det som definerer det samiske som annerledes det norske? En sentral tanke i det moderne prosjektet er individets ukrenkelighet og frihet. Det betyr at vi alle først og fremst er enkeltmennesker og ikke repre sentanter for et kollektiv. For mange oppleves det samiske som en viktig del av identiteten. Det er ikke lenger et stigma å være same, og mange oppdager for første gang sine samiske røtter. Samtidig mener mange at det er uhørt å forvente at hver enkelt som har samisk bakgrunn, er forpliktet til å leve på en tradisjonell måte. Hvert menneske må skape sitt eget liv. Noen samer velger fortsatt å leve mer i tråd med gamle tradisjoner. Men stadig flere nekter å la seg begrense av sin etniske bakgrunn og stigmaet som har vært knyttet til den – de lar seg heller berike. Spørsmålet er ikke om man enten skal leve i den moderne verden eller holde fast på en mer tradisjonell livsstil. Personer med samisk bakgrunn smelter sammen elementer fra begge kanter. Det gjelder alt fra musikk og språk til kultur og næringsvirksomhet. «Det samiske» er ikke lenger avgrenset til tradisjonelle folkedrakter og reindrift, men er mer mangfoldig enn noen gang før. Samene i Norge er heller ikke lenger ekskludert fra den store fortellingen om Norge. Samenes historie er en viktig del av norsk historie. Usynliggjø ringen er erstattet med langt mer oppmerksomhet, interesse og inkludering. Læreplanene i norsk skole har innslag av det samiske på alle årstrinn. Er anerkjennelsen av urfolkenes rettigheter og enkeltindividenes frihet til å skape sitt eget liv en naturlig følge av den postmoderne tilstand? Eller er det rett og slett en side av den store fortellingen om det moderne? Er det drøm men om frihet, om den enkeltes rett til å søke lykken uavhengig av samfunnet, kulturen, religionen, tradisjonen, som først nå kan realiseres, også for dem som tilhører et urfolk?

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 61

Autonomi: selvbestemmelse; frihet til å bestemme over seg selv.

14/03/2018 12:48

H I STO R I E O G F I LO S O F I 2

Repetisjon 1 Hva er problemet med opplysningsprosjektet, ifølge Horkheimer og Adorno? 2 Hvordan mener Foucault at fornuften ikke har frigjort, men i stedet fanget menneskene? 3 Hva menes med postmodernisme? 4 Hvilke krisetegn i vår tid gjør at Arne Johan Vetlesen tviler på framskrittet? 5 På hvilken måte kan urfolk oppleve brytningen mellom tradisjon og det moderne? Refleksjon 1 Odyssevs binder seg til masten for ikke å bli revet med av sitt eget begjær. Er det riktig å styre unna fristelser fordi det er fornuftig? Eller burde vi heller nyte livets gleder der vi finner dem? 2 Eksperters diagnoser er ofte første skritt på vei mot helbredelse for psykiske lidelser. Er slike diagnoser og påfølgende terapi nødvendig for å frigjøre oss? Eller har Foucault rett når han hevder at moderne psykiatri og andre behandlingsformer er nye måter for maktutøvelse? 3 Postmodernistene avviser at det finnes noen objektive, universelle kriterier for å avgjøre om noe er rett og galt, sant eller usant. Har de rett i det? Hvilke konsekvenser har i så fall en slik oppfatning? 4 Er kampen for de universelle menneskerettighetene like etnosentrisk som imperialismen på 1800-tallet? Når vi for eksempel krever forbud mot omskjæring av jenter, blander vi oss ikke da inn i en annen kulturs rett til selv å bestemme hva som er rett og galt for dem?

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 62

14/03/2018 12:48

K apittel 1 — Mennesket i moderne tid

Sammendrag Den industrielle og teknologiske revolusjonen som for alvor startet på slutten av 1700-tallet, var den viktigste drivkraften bak moderniseringen av verden. Med industrialiseringen fulgte urbaniseringen og med den store sosiale og po litiske endringer. Nye grupper krevde sin rett, og demokratiet vokste gradvis fram. Enkeltmenneskets verdi kom i søkelyset som aldri før. På den andre si den innebar moderne teknologi og nye ideologier at også totalitære diktaturer oppsto. For første gang i historien var det mulig med nærmest total kontroll over befolkningen. Moderniseringen betydde også en grunnleggende positiv holdning til framtiden. Forestillingen om framskrittet festet seg i folks bevissthet. Til tross for alvorlige tilbakeslag vendte menneskene seg til at ting var i forand ring – og helst til det bedre. Særlig merkbar var framgangen når det gjaldt folkehelsen. Den medisinske forskningen gjorde banebrytende oppdagelser, og den gjennomsnittlige levealderen gikk kraftig opp. Nøkkelen til disse store framskrittene var den moderne vitenskapen. Det er temaet for neste kapittel. F Ø LG E N D E L Æ R E P L A N M Å L E R B E H A N D L E T I K A P I T L E T •

•

gi eksempler på hva modernisering kan være, og drøfte positive og negative konsekvenser av disse gjøre rede for kjennetegn ved moderne og postmoderne tenkning og finne eksempler på slik tenkning reflektere over hva det vil si at mennesket er historieskapt og historieskapende drøfte situasjonen til urfolk og deres kultursituasjon i brytningen mellom tradisjon og modernitet presentere og reflektere over hovedsynspunkter i tekster om mennesker og modernisering

100051 GRMAT Historie og filosofi 2 BM 170101.indb 63

14/03/2018 12:48