Helsefagarbeiderens kompetanse

1

Helsefagarbeiderens kompetanse Foto: Getty Images Ord som er i halvfet har lenker til aktuelle hjemmesider på Internett. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke er ansvarlig for innholdet eller varigheten av disse eksterne nettsidene.

Hva gjør en helsefagarbeider?

Du har valgt å utdanne deg som helsefagarbeider. Dette er en ny yrkesutdanning som er kommet i stedet for og erstatter omsorgsarbeider- og hjelpepleierutdanningene.

Kompetansen du skal ha for å bli godkjent som helsefagarbeider, er definert i kompetanseplattformen og de enkelte læringsmålene i læreplanen i helsearbeiderfaget for Vg2 og Vg3.

Du får sikkert mange spørsmål fra venner og familie om yrkesutdannelsen du har valgt. De første kullene på utdannelsen startet høsten 2007, men det er fortsatt mange som ikke kjenner til hva en helsefagarbeider er, og hva arbeidet går ut på. Kanskje vil mange flere satse på dette yrket når det blir bedre kjent hva det innebærer.

Oppgave: Forklar for en eldre slektning hva en helsefagarbeider skal kunne, og gi konkrete eksempler på arbeidsoppgaver du vil få. Begrunn hvorfor du har valgt å utdanne deg som helsefagarbeider. Drøft hvilken verdi det vil ha for samfunnet at mange velger dette yrket.

CAPPELEN DAMM

2 NETTRESSURSER Læreplan vg2 http://udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloef tet/Vg2_yrkesfag/Helse_og_sosialfag/felles_programfag_vg2_Helsearbei derfag.rtf Læreplan vg3 http://udir.no/upload/larerplaner/Helse%20%20og%20sosialfag/Vg3_helsearbeiderfag.pdf

Sykepleie og pleieprosedyrer

Som helsefagarbeider skal du kunne gjøre rede for og utøve grunnleggende sykepleie. Sykepleiens overordnede mål er å påse at pasienten/brukernes fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov blir ivaretatt, og å ivareta disse dersom pasienten/brukeren ikke er i stand til det selv. Vi sier at all sykepleie tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn.

Det tilsier at vi må ta hensyn til hver enkelt pasients eller brukers ønsker, ressurser, problemer og behov og til hvilke aktiviteter som er viktig for den enkelte.

Når du som helsefagarbeider skal utøve grunnleggende sykepleie, må du også ta med i yrkesutøvelsen kunnskapene dine om sykdomslære, yrkesetikk, kommunikasjon, lovverk osv., og observasjon og rapportering inngår også som en viktig del av arbeidet.

CAPPELEN DAMM

3 Her følger noen av de viktigste områdene vi skal hjelpe pasienten med: 1. Huden – å holde kroppen ren og velstelt og beskytte huden Ivaretakingen av personlig hygiene foregår gjennom det daglige stellet av pasienten/brukeren.

2. Respirasjon – å kunne puste normalt Pustebesvær kan være et tegn ved flere sykdommer. Brystsmerter, blod og oppspytt fra lungene er tegn på sykdom i respirasjonsorganene som skal tas alvorlig.

3. Ernæring – å kunne spise og drikke tilstrekkelig Dehydrering vil si å få for lite væske. Å observere tegn på inntørring og å iverksette tiltak mot dette er en del av ditt daglige arbeid.

4. Eliminasjon – å få fjernet kroppens avfallstoffer Eliminasjon er en fellesbetegnelse for alle de prosessene som har med utskillelse av avfallsprodukter å gjøre, både gjennom nyrene, tarmen og huden. Disse prosessene forstyrres ved sykdom, og som helsefagarbeider må du kjenne til hva som er normalt, og kunne observere dersom noen av disse prosessene ikke er normale.

Tømmingsvaner både for urin og av føring er noe du skal observere kontinuerlig. Urinlekkasje hos en eldre person er ikke en uvanlig sykdomstilstand i denne aldersgruppen, hos mange er dette et stort problem både hygienisk og personlig. Det samme gjelder ufrivillig lekkasje av avføring. Både avføring og urin undersøkes og gir nyttig informasjon om en rekke tilstander. Blod og smerter ved vannlating er ofte et tegn på sykdommer i urinveiene.

Kvalme og oppkast kan være et tegn på sykdom først og fremst fra magetarmsystemet, men også fra andre organer. Blod i oppkast eller avføring er et sykdomstegn som alltid skal tas alvorlig.

CAPPELEN DAMM

4 5. Å få tilstrekkelig søvn og hvile Kroppen vår har behov for søvn og hvile for å kunne fungere både fysiologisk og psykisk. Behovet for søvn varierer med alderen. Mange både unge og eldre lider av søvnløshet. Du finner gode råd om god søvnhygiene i nettressursene nedenfor.

6. Å opprettholde normal kroppstemperatur Feber eller forhøyet kroppstemperatur er et vanlig tegn på sykdom, spesielt infeksjon. Men feber oppstår også ved andre sykdommer, for eksempel hypertyreose. På nettressursene nedenfor finner du noen råd ved feber.

NETTRESSURSER Pustebesvær http://www.helsenytt.no/artikler/aandenoed.htm Brystsmerter, blod og oppspytt http://www.helsenytt.no/artikler/hoste_brystsmerter.htm Dehydrering http://nhi.no/forside/forstehjelp/varme-kuldeskader/dehydreringinntorring-18858.html Tegn på inntørring http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/skjema/dehydrering-hosvoksne-vurdering-3238.html Urinlekkasje http://nhi.no/sykdommer/eldre/ulike-sykdommer/urinlekkasje-hos-eldre1329.html Ufrivillig lekkasje av avføring http://nhi.no/sykdommer/mage-tarm/endetarm/avforingslekkasje2197.html

CAPPELEN DAMM

5 Urinundersøkelse http://nhi.no/sykdommer/nyrer-urinveier/diverse/urinundersokelse2610.html Smerter ved vannlating http://www.helsenytt.no/artikler/urinveiene.htm Kvalme og oppkast http://nhi.no/sykdommer/kreft/symptomer/kvalme-og-brekninger11963.html Blod i oppkast eller avføring http://www.helsenytt.no/artikler/blodig_oppkast.htm Søvnproblemer http://www.helsenytt.no/artikler/sovnproblemer.htm Søvnløshet http://nhi.no/livsstil-og-helse/livsstil/sovnforstyrrelser/sovnloshet1271.html Råd om god søvnhygiene http://nhi.no/livsstil-og-helse/livsstil/sovnforstyrrelser/sovnhygieniske-rad1288.html Forhøyet temperatur http://nhi.no/symptomsjekk/barn/feber-1268.html Feber http://www.helsenytt.no/artikler/feber.htm Råd ved feber http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/rad-ved-feber-1285.html

CAPPELEN DAMM

6

Aktivitet i hverdagen

Som helsefagarbeider er en av dine arbeidsoppgaver å legge til rette for at de menneskene du møter og har ansvaret for, kan få leve et så rikt, aktivt og selvstendig liv som mulig. Du må kjenne til og bruke aktiviteter som fremmer helse og forebygger isolasjon. Dette kan være fysiske, åndelige, sosiale og kulturelle aktiviteter. Ulike lag og frivillige organisasjoner har forskjellige tilbud. Nedenfor finner du eksempler på et helsesportlag og et seniorsenter.

Tilbud for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede Seniorsentre eller dagsentre tilbyr kulturelle og sosiale aktiviteter og samvær. Noen av sentrene har egne tilbud for eldre med innvandrerbakgrunn. For den som ikke er så mobil, kan besøkstjeneste være et alternativ. Røde Kors har utviklet et nettverk for å fange opp mennesker som av ulike grunner er isolerte, og er til stede i mange lokalsamfunn landet rundt. I Oslo finnes også KUFF – Kultur for frivillighet.

Prosjektet Den kulturelle spaserstokken har som mål å sørge for et spesialtilpasset kulturtilbud for eldre.

Fysisk aktivitet defineres som å bevege seg og bruke kroppen. Det innbærer alt fra vanlig daglige gjøremål som husarbeid til å drive idrett.

Det anbefales at alle skal være fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag.

Dette er et viktig forebyggende tiltak.

CAPPELEN DAMM

7 De daglige gjøremålene er viktig for at vi skal kunne fungere i hverdagslivet. Som helsefagarbeider må du vurdere hva en beboer, bruker eller pasient klarer, og hva han trenger hjelp til. Her er et eksempel på et intervjuskjema som du kan bruke for å vurdere funksjonsnivået.

Universell utforming går ut på å gjøre bygninger og steder tilgjengelige slik at alle i samfunnet skal kunne delta.

NETTRESSURSER Helsesportslag http://www.mamut.net/FHSL/subdet2.htm Seniorsenter http://www.helse-ogvelferdsetaten.oslo.kommune.no/category.php?categoryID=24152 Dagsenter http://www.skiptvet.kommune.no/Modules/Theme.aspx?ObjectType=Arti cle&ElementID=1658&Category.ID=27904 Tilbud for eldre med innvandrerbakgrunn http://www.helse-ogvelferdsetaten.oslo.kommune.no/category.php?categoryID=24152 Besøkstjeneste http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/Omsorg_og_toleranse/Besoksvenn/ Røde kors http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/Omsorg_og_toleranse/ Lokale tilbud fra Røde Kors http://www.songdalenrodekors.no/index.pl?grID=265 Fysisk aktivitet http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&document id=9485 CAPPELEN DAMM

8 Universell utforming http://www.universell-utforming.miljo.no/kategori.shtml?cat_id=22

Ernæring

Som helsefagarbeider må du kunne planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet og lage trygge og sunne måltider for ulike brukere/pasienter ut fra funksjonsnivå, alder og for å forebygge og behandle ulike sykdommer. Dette skal gjøres i tråd med norske anbefalinger for ernæring.

Mat er næring og energi som kroppen vår bruker til vedlikehold og vekst.

Kosthold og ernæring har derfor sammenheng med helse og allmenntilstand. Et riktig og sunt kosthold er viktig både for å forebygge og behandle sykdom.

Norske myndigheter har gitt en anbefaling over hva et sunt kosthold bør innehold. De har også utarbeidet en handlingsplan for et bedre kosthold som inneholder tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom.

Som helsefagarbeider vil du møte bruker/pasienter som er avhengig av din kunnskap og hjelp for både å planlegge og å lage et måltid. Sosialog helsedirektoratet har laget en ernæringsjournal som kan være et hjelpemiddel for deg i dette arbeidet.

CAPPELEN DAMM

9 Flere undersøkelser viser at brukere/pasienter i både sykehjem og hjemmesykepleien ikke får et godt nok mattilbud. Nedenfor finner du et hefte som gir en innføring i hvordan man som helsepersonell kan bedre mattilbudet til disse.

NETTRESSURSER Anbefalinger fra Sosial-og helsedirektoratet http://www.shdir.no/ernaering/kostholdsrad/ Handlingsplan for et bedre kosthold http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00018/IS-0228pdf_18778a.pdf Ernæringsjournal http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00008/Ern_ringsjournalen_89 20a.pdf Innføring i hvordan helsepersonell kan gi bedre mattilbud http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00015/IS-0212_15352a.pdf

Smittevern og hygiene Som helsefagarbeider skal du følge retningslinjer for god hygiene i det daglige arbeidet. Du må kunne beskrive hvordan disse skal følges på din arbeidsplass, og begrunne hvorfor.

Smittevern og hygiene er viktig for å hindre overføring av infeksjoner.

Infeksjoner som oppstår som følge av at pasienter er i kontakt med helsetjenesten er et økende og alvorlig problem.

Folkehelseinstituttet har en oversikt over smittsomme sykdommer.

CAPPELEN DAMM

10 Flere lover og forskrifter omhandler ulike sider ved hygiene- og smittevernarbeidet. Du kan finne veiledere og retningslinjer for smittevern i nettressursene nedenfor.

I smittevernarbeidet er det vanlig å snakke om smittekjeden, som inneholder smittestoff, smittekilde, smitteutgang, smittevei, smitteinngang og smittemottager. Hiv er en smittsom sykdom. Her kan du se hvordan smittekjeden til hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer ser ut.

Smitteveien er den veien mikroorganismer tar for å finne en smittemottaker.

For å hindre smitte må smittekjeden brytes. I helsevesenet er det utarbeidet infeksjonsforebyggende standardtiltak for at vi enkelt skal kunne bryte smittekjeden i vårt daglige arbeid.

Håndhygiene er det enkleste og billigste enkelttiltaket for å forebygge smitte. Som helsefagarbeider vil du måtte utføre håndvask og hånddesinfeksjon utallige ganger i løpet av en arbeidsdag. For at du skal hindre at huden på hendene dine skades som følge av dette, er pleie av dine egne hender viktig.

Det fysiske miljøet rundt oss må også være tilrettelagt for å hindre spredning av smitte. Pasientrommet og andre oppholdsrom skal være rene og ryddige. De fleste helseinstitusjoner har et eget rom for rengjøring av skittent utstyr og tøy. Dette kaller vi skyllerom.

Som helsefagarbeider kan du også utsettes for smitte i arbeidet ditt.

Arbeidstøyet ditt skal både beskytte deg og pasienten for smitte. Det skal være nøytralt og egnet for det arbeidet du skal utføre. En stellefrakk beskytter arbeidstøyet ditt mot søl. Noen ganger kan arbeidssituasjonen kreve at du bruker ekstra beskyttelsesutstyr som forkle, skoovertrekk, hette, munnbind og visir.

CAPPELEN DAMM

11 NETTRESSURSER Smittsomme sykdommer http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&Main Area_5661=5588:0:15,1787:1:0:0:::0:0 Forskrift om smittevern i helsetjensten http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-20050617-0610.html Veiledere og retningslinjer for smittevern http://www.helsebiblioteket.no/Samfunnsmedisin+og+folkehelse/Smittev ern/Veiledere+og+retningslinjer Smittekjede http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rapporter_planer/rapporter/20 01/Forebygging-av-HIV-infeksjon-og-seksuelt-overforbare-sykdommerSOS/2.html?id=277633 Infeksjonsforebyggende standardtiltak http://www.helse-ogvelferdsetaten.oslo.kommune.no/folkehelse/samfunnshelse/institusjonsh ygiene/infeksjonskontroll/

Legemidler

Som helsefagarbeider skal du kunne gjøre rede for de mest brukte legemidlene. Du må observere og rapportere både virkninger og bivirkninger av legemidler.

Legemiddelhåndboka kan gi deg en oversikt over dette.

CAPPELEN DAMM

12 I det daglige arbeidet ditt må du kjenne til og følge gjeldende lovverk for håndtering av legemidler.

Pasienter kan gjennom folketrygdeloven på visse vilkår få dekket sine utgifter til medisiner. De kan ha behov for veiledning om dette.

NETTRESSURSER Legemiddelhåndboka http://www.legemiddelhandboka.no/xml/ Lovverk for å håndtere legemidler http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl19921204-132.html&emne=legemidl*&& Dekning av utgifter til medisiner http://nav.no/page?id=351

Observasjoner, rapportering og dokumentasjon

Som helsefagarbeider må du kunne observere, rapportere og dokumentere på en objektiv måte brukerens/pasientens helhetlige behov. Du må kunne forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering.

Du har ifølge helsepersonelloven en plikt til å dokumentere den pleien som blir gitt, og observasjoner, vurderinger og handlinger som er gjort i den forbindelsen.

CAPPELEN DAMM

13 Som helsefagarbeider er det viktig at du observerer sykdomstegn, symptomer og endringer hos en pasient som du har ansvar for. For å kunne observere må du ha grunnleggende kunnskap i hva, hvordan og når du skal observere. På nettressuserene nedenfor finner du et eksempel på hvordan man systematisk kan observere en pasient med hensyn til demens ved å bruke et vurderingsskjema. Det finnes mange ulike standardiserte observasjonsskjemaer som kan være til nytte når du skal vurdere en spesiell tilstand eller situasjon, for eksempel observasjoner for å vurdere fallrisiko hos eldre. Å rapportere vil si å gi opplysninger og informasjon videre til andre. Disse kan gis både skriftlig og muntlig. Den administrative pleieplanen inneholder en rubrikk for rapportering og dokumentasjon.

De fleste sykehus og helseinstitusjoner har nå innført elektronisk pasientjournal (EPJ). I nettressursene nedenfor finner du et eksempel på hvordan sykepleiedokumentasjon kan gjøres i et EPJ-system som brukes i noen norske sykehus.

NETTRESSURSER Vurderingsskjema http://www.pasienthandboka.no//default.asp?mode=document&documen tid=3255 Vurderingsskjema for å vurdere fallrisiko hos eldre http://www.pasienthandboka.no//default.asp?mode=document&parentid= 2656&menuid=2658&documentid=14050 Administrativ pleieplan http://www.dammskolen.no/content/view/quiz/4809/(from)/4805 Elektronisk pasientjournal http://www.kith.no/templates/kith_WebPage____833.aspx

CAPPELEN DAMM

14 Sykepleiedokumentasjon i EPJ-system http://www.dips.no/dipsnew.nsf/d8008ff72aa2b44dc1256b3e004c5b12/9 a93f7e99d48a9d4c1256b6000358ef3?OpenDocument

Hjelpemidler og tilrettelegging

Personer som har fått en funksjonshemming på grunn av midlertidig eller varig skade eller sykdom, kan ha glede og nytte av hjelpemidler og tilrettelegging av omgivelsene for å klare seg best mulig i hverdagen.

Som helsefagarbeider er du en nøkkelperson når det gjelder å vurdere og å tilpasse løsninger for en som er funksjonshemmet, ofte i samarbeid med en ergoterapeut. Det forutsetter at du kjenner til hjelpemidler som kan bidra til at en bruker/pasient kan klare å opprettholde funksjoner i dagliglivet og derved opplever at selvstendighet og mestring. Du må også kjenne til rettighetene i helse- og sosiallovgivingen og kunne hjelpe personen det gjelder med å søke om hjelpemidler og tilrettelegging.

NETTRESSURSER Hjelpemidler http://www.nav.no/page?id=851 Rettighetene i helse- og sosiallovgivningen http://www.pasienthandboka.no//default.asp?mode=document&documen tid=8002

CAPPELEN DAMM

15

Lover og rettigheter

For å sikre en god kvalitet og en rettferdig fordeling av helsetjenester er helsevesenet bundet av et regelverk som omfatter lover, forskrifter, rundskriv og retningslinjer som følger av lovgivingen. Disse er til for å sikre at helsepersonell oppfyller plikten de har til å yte helsehjelpen, og at helsehjelpen som gis, er forsvarlig. Samtidig skal regelverket sikre pasientens/brukerens rett til å motta forsvarlig helsehjelp.

Som helsefagarbeider må du kunne gjøre rede for relevant regelverk i helse- og sosialsektoren og kunne gi eksempler på hvordan regelverket skal sikre befolkningen rett til et helhetlig helse- og sosialtilbud.

Nedenfor finner du lenker til noen av de viktigste lovene og forskriftene som vil berøre deg i ditt arbeid som helsefagarbeider: Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Kommunehelsetjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Loven om psykisk helsevern Sosialtjenesteloven Folketrygdloven Arbeidsmiljøloven Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Forskrift om habilitering og rehabilitering Helsepersonelloven omhandler alle bestemmelsene rundt taushetsplikten til helsepersonell. Les artikkelen fra fagtidsskriftet Sykepleien i nettressursen nedenfor, som med utgangspunkt i en hverdagssituasjon drøfter hva det innebærer å overholde taushetsplikten.

Som mottaker av offentlig tjenester skal du kunne ha brukermedvirkning, noe som innebærer at den som mottar tjenester CAPPELEN DAMM

16 skal kunne ha innflytelse pĂĽ beslutningsprosesser og utformingen av tjenestetilbudet.

NETTRESSURSER Helsepersonelloven http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl19990702-064.html&emne=helsepersonellov*& Pasientrettighetsloven http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl19990702-063.html&emne=pasientrettighetslov*& Kommunehelsetjenesteloven http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl19821119-066.html&emne=kommunehelsetjenestelov*& Spesialisthelsetjenesteloven http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl19990702-061.html&emne=spesialisthelsetjenestelov*& Loven om psykisk helsevern http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html Sosialtjenesteloven http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19911213-081.html Folketrygdloven http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19970228-019.html Arbeidsmiljøloven http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20050617-062.html Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20030627-0792.html Forskrift om individuell plan http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20041223-1837.html

CAPPELEN DAMM

17 Forskrift om habilitering og rehabilitering http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010628-0765.html Brukermedvirkning http://www.selvhjelp.no/Brukermedvirkning/Brukermedvirkning/

Kommunikasjon og samhandling

Som helsefagarbeider må du blant annet kunne kommunisere med mennesker som har ulik kommunikasjonsevne på en måte som ivaretar brukerens/pasientens vilje og mulighet til å kommunisere med omverden.

Du skal også bidra til at brukeren/pasienten og pårørende opplever seg forstått og ivaretatt ved å vise empati og medmenneskelighet.

Dette er noe av den kompetansen du som helsefagarbeider må ha i kommunikasjon og samhandling.

Det er viktig å være bevisst på hvordan du møter andre mennesker. I enhver form for kommunikasjon er det viktig at vi oppnår kontakt, trygghet og tillit om vi skal forstå hverandre og kunne samhandle best mulig.

Vi er alle eksperter på våre egne liv. En pasient eller bruker vet selv best hvordan sykdomssituasjonen oppleves, og hva som er viktig for vedkommende. Ingenting er så frustrerende som når vi uttrykker et behov for hjelp og opplever at vi verken blir sett eller hørt. Pasienten eller brukeren trenger å møte en hjelper som lytter og som viser åpenhet, respekt og forståelse. Aktiv lytting er en kommunikasjonsteknikk som brukes i denne sammenhengen.

CAPPELEN DAMM

18 Som hjelper skal du møte pasienten eller brukeren på hans eller hennes premisser. Da må du være ta spesielle hensyn overfor pasienter eller brukere med nedsatt syn eller hørsel, de som har en kognitiv svikt, er mentalt ute av balanse eller har språkvansker for eksempel på grunn av afasi eller dårlige norskkunnskaper.

Kommunikasjonsferdigheter læres gjennom erfaring og utvikling over tid.

Her har vi valgt ut noen områder og situasjoner der det kreves at du er særlig oppmerksom og legger til rette for at kommunikasjonen skal bli god.

En forutsetning for at du som helsefagarbeider skal kunne utvikle gode kommunikasjonsferdigheter, er at det psykososiale miljøet på arbeidsplassen din er godt. Her er ti gode råd for et godt arbeidsmiljø som du også kan benytte deg av i samhandlingen med pasienter/brukere og pårørende.

Mange av våre nye landsmenn snakker og forstår ikke så godt det norske språket, og da kan det være nødvendig å benytte seg av en profesjonell tolk for at alle parter skal bli forstått og hørt. Nedenfor kan du laste ned et hefte om kommunikasjon via tolk og en huskeliste for når du skal bruke tolk. Å rammes av sykdom uavhengig av alvorlighetsgrad kan oppleves som en krise og gjør oss sårbare. Mennesker som opplever slike kriser, for eksempel ved å få en kreftdiagnose, gjennomgår en krisereaksjon med flere ulike faser. I slike situasjoner er det viktig at vi møter helsearbeider som kan lytte til oss. Her er en artikkel som omhandler det å skape trygghet og å lytte til en som er rammet av kreft. De samme prinsippene gjelder nesten uansett hvilken sykdom man rammes av.

Personer som har nedsatt kognitiv funksjon, for eksempel på grunn av demenssykdom, krever at helsepersonell har

CAPPELEN DAMM

19 kommunikasjonsferdigheter som ivaretar de utfordringene som en slik tilstand gir.

Som helsefagarbeider vil du møte mennesker som av ulike årsaker har en atferd som det kan være vanskelig å håndtere. Hvordan en slik situasjon skal håndteres på en best mulig måte, er avhengig av mange faktorer, og det finnes ingen enkel oppskrift.

Konflikter kan oppstå i alle menneskelige relasjoner. Som helsefagarbeider kan du oppleve konflikter, enten du selv er en part eller ikke, både med pasient eller bruker, med pårørende eller med kollegaer.

I en konflikt er det alltid to parter, og kjernen i en konflikt er forskjeller som oppleves støtende og ubehagelige. Det kan skyldes ulike interesser og ønsker, behov eller verdier. Strategier for hvordan man håndterer en konflikt, kan være et godt hjelpemiddel for å løse en konflikt til det beste for alle parter.

NETTRESSURSER Tolkeportalen - informasjon om bruk av tolk http://www.tolkeportalen.no/tolkeportalen/default____6440.aspx Krisereaksjon http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&document id=1881 Å skape trygghet og å lytte http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&document id=1884

CAPPELEN DAMM

20

Tiltaksplaner og pleie- og omsorgsplaner

Som helsefagarbeider må du kunne kartlegge brukeres/pasienters funksjonsnivå og behov for bistand. Ut fra dette skal du kunne lage egne forslag til planer for den pleien som skal gis, i samhandling med brukeren/pasienten.

Du må kunne gjøre rede for ulike tiltaksplaner og pleie- og omsorgsplaner som brukes i pleie- og omsorgstjenesten.

Den problemløsende metoden med fem trinn, se side figur side 108 i boka Lovgivining og faglig forsvarlighet, er utgangspunktet for disse planene og brukes for å planlegge og å utføre sykepleie.

I nettressursene nedenfor finner du eksempel på et oppsett av en pleieplan med begrunnelse for tiltakene (pedagogisk pleieplan) som du kan bruke.

Mange av dine pasienter/brukere vil trenge hjelp til å utføre aktiviteter i dagliglivet, ADL. Det finnes mange ulike skjemaer som kan brukes til å kartlegge evnen til å klare aktiviteter i dagliglivet, for eksempel Barthel ADL-index og ÅKSS (Å klare seg selv).

Det finnes ulike dataprogrammer som kan brukes for å skrive pleieplan.

«Gerica» brukes i hjemmesykepleien og i institusjoner. Nedenfor finner du et tilsvarende registreringsskjema for helhetlig pleie- og omsorg.

Individuell plan er ment som et virkemiddel for å kunne gi et bedre tjenestetilbud til pasienter/brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester. Veilederen til individuell plan beskriver hvordan dette foregår i praksis.

CAPPELEN DAMM

21

NETTRESSURSER Pedagogisk pleieplan http://www.dammskolen.no/content/view/quiz/4809/(from)/4805 Barthel ADL-index http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&document id=3248 ÅKSS http://www.nordemens.no/?pageID=89&search=%c3%a5%20klare%20s eg%20selv klikk på lenken "klare seg selv" Registreringsskjema for helhetlig pleie- og omsorg http://www.dammskolen.no/content/view/quiz/4809/(from)/4805 Veilederen til individuell plan http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00005/IS-1253_5061a.pdf

Yrkesetikk

Som helsefagarbeider må du kunne forklare hva yrkesetikk er og drøfte dette opp mot helselovgivingen og de internasjonale menneskerettighetene. Du må kunne gjøre rede for praktiske og etiske konsekvenser når det ikke er mulig å oppnå det ideelle i den praktiske yrkesutøvelsen din.

CAPPELEN DAMM

22

Yrkesetikken dreier seg om de normene og det verdigrunnlaget som gjelder for en yrkesgruppe eller et fagområde. Den handler om å forstå hva som er riktig når man står i situasjoner som er vanlige for et yrke.

Yrkesetikken vår bygger på verdigrunnlag i samfunnet, på fagforeningens normer og regler og på aktuelle lover.

De fleste helseprofesjonene har sine egne yrkesetiske retningslinjer, for eksempel sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer og yrkesetiske retningslinjer fra Fagforbundet De lovene som er spesielt aktuelle og tar for seg etiske normer for helsearbeideren, er loven om helsepersonell, loven om helsetjeneste i kommunene, sosialtjenesteloven, forvaltningsloven og pasientrettighetsloven. Lenker til hver av disse lovene finner du under lover og rettigheter.

Fagtidsskriftet «Sykepleien» har mange artikler om temaet yrkesetikk.

I nettressursene nedenfor finner du et utvalg av artikler som kan være aktuelle å lese: Om etiske dilemmaer i hverdagen som helsepersonell, Omsorgsverdier i helsetjenesten, og en historie om en sykepleier og hennes etiske dilemma.

NETTRESSURSER De internasjonale menneskerettighetene http://www.ohchr.org/EN/Pages/WelcomePage.aspx Sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer http://www.sykepleierforbundet.no/article.php?articleID=10801&categoryI D=1435

CAPPELEN DAMM

23

Tverrfaglig samarbeid

Kravet om forsvarlighet i helsehjelpen som ytes til en pasient/bruker, innebærer også samarbeid med annet helsepersonell. Målet er å utnytte den samlede kompetansen som ulikt helsepersonell har, slik at pasientens/brukerens individuelle behov blir dekket.

Som helsefagarbeider vil du samarbeide med mange ulike grupper helsepersonell og andre helsefagarbeidere. Du må kunne diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempel på og drøfte din rolle i samarbeid med ulike yrkesgrupper.

Nedenfor kan du lese en artikkel av Peter Hjort om tverrfaglighet og brukermedvirkning.

NETTRESSURSER Tverrfaglighet og brukermedvirkning http://www.hf.hio.no/tverrfaglig/TM-Veks-2/Tverr_sam_brukermed.doc

CAPPELEN DAMM