I samme serie:
Dette er ei fagbok for alle med interesse for forebyggende helsearbeid i barnehagen. Sentrale tema er:
Nat ur, hel
se og bev
ege lse
• • • •
Hj ør dis h. k. Ba kk e
Natur
Natur
ev er na tu
kroppen ernæring hygiene inneklima
Det er lagt vekt på å knytte stoffet opp mot aktuell forskning på temaene. Utvalg av tema er basert på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, og dekker flere av læringsutbytta i kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse i de nasjonale retningslinjene.
k. Ba kk e
Hj ør di s h.
ba rn op pl
82-0 2-40 ISBN ISBN 978-
Klaff
Natur, helse og bevegelse
Klaff
re n
Målgruppen for boka er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen.
622- 6
226 202 406 9 788 .cda .no www
Nat ur, hel
se og bev
ege lse
Boka har nettressurser: www.naturhelsebevegelse.cappelendamm.no
k. Ba kk e Natur
Barn utfors ISBN 978-
82-0 2-40
202 9 788
Rolv Lundheim Helse
Hj ør dis h.
Natur Hj ør di s h.
k. Ba kk e
enomen ker naturf
er
623- 3
406233
Tor bjø rn
Nat ur, hel
se og bev
ege lse
.no www.cda
Lun dha ug Hen rik Ros ted Nee gaa sliv og
Ft rd Frilu uteliv
ISBN 978-
9
82-0 2-40
Lu nd ha ug To rb jø rn Ne eg aa rd ste d He nr ik Ro
v Friluftteslliiv og u i barnehag
625-7
en
ISBN ISBN 978-82-02-40624-0
Rolv Lundheim
Helse
Rolv Lundheim er biolog (dr. scient) med fysiologi som spesialfelt. Han har jobbet mange år med oppdrag for næringsmiddelindustrien. De siste 15 årene har han vært ansatt som 1. amanuensis ved Høgskolen Dronning Mauds Minne. Gjennom undervisning og forskning har han de senere årene vært spesielt opptatt av forebyggende helsearbeid i barnehagen.
Forebyggende helsearbeid i barnehagen
406257 788202 .no www.cda
9 788202 406240 www.cda.no
Helse ISBN 978-82-02-40624-0.indd 1
14.05.13 11:39
Innledning Dette er en fagbok for alle med interesse for forebyggende helsearbeid i barnehagen. Det er lagt vekt på å knytte stoffet opp mot aktuell forskning på temaene. Boka vil også egne seg som pensum i den nye barnehagelærer utdanninga. Utvalg av temaer er basert på forskrift om rammeplan for barne hagelærerutdanning (2012), og dekker deler av kunnskapsområdet «Natur, helse og bevegelse» i de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanning. Fysisk aktivitet er svært viktig i det forebyggende helsearbeidet, men blir i liten grad tatt opp i denne boka siden temaet er grundig behandlet i bøker om fysisk fostring. Boka tar heller ikke opp barns psykiske helse. Begrepet helse kan defineres på mange måter. Verdens helseorganisasjon (WHO 1946) har definert helse som «… fullstendig legemlig, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og skrøpelighet». En slik definisjon er ikke særlig nyttig, fordi de færreste kan sies å ha god helse basert på denne definisjonen. Opplevelsen av helse er subjektiv og mange eldre oppgir å ha god helse selv om de er hjelpetrengende (Thygesen 2010). Grunnlaget for denne holdningen er trolig en erkjennelse av at det å ha en del lidelser er en naturlig del av livet, og at man ikke kan regne med «fullstendig velvære» hele livet. Noen sider ved helsa kan vi påvirke med livsstil, men mye beror på faktorer vi ikke kan gjøre noe med. Legen Ståle Fredriksen (2007) går så langt at han påstår at nesten all sykdom skyldes «uflaks», eller med andre ord faktorer som vi ikke kan kontrollere. Faktorer som påvirker helsa, kan deles i tre hovedgrupper: arv (genetikk), tilfeldigheter og livsstil. Med arv mener jeg de genene vi er født med, og disse må vi leve med hele livet. Noen varianter av gener kan disponere for sykdom. Noen ganger vil en genvariant nesten alltid føre til sykdom, et eksempel på dette er nervelidelsen Huntingtons sykdom. I andre tilfeller vil genene bare påvirke 9
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 9
10.05.13 13:09
innledning
sannsynligheten for å få sykdommen, selv om på langt nær alle bærere av genet får den aktuelle sykdommen. Et eksempel på dette er leddgikt. Med tilfeldigheter mener jeg ytre hendelser for eksempel ulykker, og ting som tilfeldig skjer i kroppen som kan utløse sykdom. Et eksempel på det siste kan være tilfeldige skader på arvematerialet. Det oppstår stadig slike skader, men som regel blir de reparert ganske umiddelbart av kroppen selv. Noen ganger blir ikke skaden reparert, og i verste fall kan slike celler formere seg og føre til kreft. Med livsstil mener jeg de valgene enkeltindivider tar når det gjelder hvordan man lever. Disse valgene er ofte i stor grad påvirket av de rammevilkårene samfunnet gir. Med livsstilssykdommer menes sykdommer som påvirkes av en person eller en gruppes livsstil. Det betyr altså at risikoen for å utvikle sykdommen påvirkes av livsstil, men selvsagt ikke at man ved å endre livsstil med sikkerhet kan unngå en gitt sykdom. For eksempel vet vi at høyt inntak av frukt og grønnsaker beskytter mot noen typer av kreft. Beskyttelsen ligger trolig i størrelsesorden 5–12 % (Vainio og Weiderpass 2006). Dette betyr at selv hos de som spiser mye frukt og grønt, vil mange likevel oppleve å få kreft en gang i livet. Et overdrevent fokus på sammenhengen mellom livsstil og helse vil lett kunne føre til selvbebreidelse: at dersom man blir syk, så har man ikke vært «flink nok». Jeg håper at denne boka formidler et nøkternt syn på betydningen av livsstil for vår helse, og at noen myter omkring sammenhengen mellom livsstil og helse blir avkreftet. Samtidig er det viktig med høy bevissthet om at det er noen faktorer vi faktisk kan gjøre noe med. Det er disse faktorene vi må rette oppmerksomheten mot selv om vi også er avhengige av en god del flaks for å holde oss friske. Blant livsstilsykdommene regnes for eksempel hjerte–kar-sykdommer, ulike kreftformer og diabetes type 2. Selv om noen knytter disse sykdommene til vår vestlige livsstil, er de en mye vanligere dødsårsak i ikke-vestlige land enn i Norge (WHO 2012). I Norge har vi økonomiske ressurser og kunnskap til å leve sunt, og vi lever stadig lenger. Likevel ser vi betydelige forskjeller i helse og levealder i grupper av befolkningen avhengig av levested, inntektsnivå og utdannelsesnivå (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2012a). I Oslo har menn som bor i bydelen Sagene, tolv år kortere forventet levealder enn menn som bor i Vestre Aker (Dybendal og Skiri 2005). Dette kan tyde på at målrettede tiltak for å nå enkelte 10
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 10
10.05.13 13:09
innledning
grupper i befolkningen kan bidra til ytterligere bedret helse. Helsearbeid i barnehagen kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.
Oppbygning av boka Denne boka handler om ulike sider av forebyggende helsearbeid. Oppmerksomheten er rettet mot arbeid i barnehagen, men de fleste tiltakene og rådene for en sunn livsstil har stor overføringsverdi også for livet utenfor barnehagen. Boka starter med en kort innføring om kroppen og dens organsystemer. Syn og hørsel er tillagt spesiell vekt siden grunnleggende kunnskap om dette er nyttig når man som pedagog møter barn med synsog hørselshemminger. Ellers er det lagt mest vekt på organsystemer som barn kan ha et forhold til. Kosthold er et tema innen forebyggende helsearbeid som er svært mye omtalt i media, og hvor mange aktører har økonomiske interesser. Dette temaet er viet stor plass i et forsøk på å skape en viss oversikt i strømmen av råd om kosthold som media presenterer. Hygiene er et område som har stor innflytelse på barns helse på kort sikt. Barnehagebarn er jevnt over oftere syke av smittsomme sykdommer enn barn som er hjemme, og her kan godt arbeid med hygiene og smitteforebygging bedre barnas livskvalitet ved at de slipper å være så mye syke. Alle barnehageansatte vil møte barn med astma eller allergi, og dette temaet er sammen med inneklima tatt opp i eget kapittel. Noen problemstillinger rundt ulykkesforebygging er også kort nevnt.
11
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 11
10.05.13 13:09
Kapittel 1
Hva er et menneske? Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen (Rammeplan for barnehagen).
Svaret på spørsmålet om hva et menneske er, avhenger av hvem vi spør. En filosof, pedagog, teolog og biolog vil trolig gi ulike svar. Om vi spør et barn, vil det ofte svare med eksempler som at jeg er et menneske, og at far og mor er mennesker, men at hunden vår ikke er det. I denne boka er det den biologiske definisjonen vi skal se nærmere på. At vi ser på mennesket som en dyreart som har utviklet seg på lik linje med andre dyrearter, har tidligere vært kontroversielt. Nå vil de fleste være enige om mennesket biologisk sett er et dyr, nærmere bestemt et pattedyr som tilhører primatene. Primater er en samlebetegnelse for aper og apelignende dyr. Ordet kommer av det latinske ordet primas, som betyr den fremste eller fornemste. Primatene ble da også av den svenske naturforskeren Carl von Linné (1707–1778) omtalt som herredyr. Av dette kan vi se at også biologer har ansett dyrene å ha høyere rang jo mer lik de er mennesket. Mange vil fremdeles sette mennesket i en særstilling blant dyrene. Dette er oftest filosofisk eller religiøst begrunnet. Biologer vil kanskje framheve noen trekk som gjør at mennesket mer enn noen annen art preger jorda. Det første er vår store hjerne og måten vi kan bruke den på. Det andre er at da vi fikk oppreist gange, ble forlemmene frigjort til annet bruk, og vi fikk utviklet hender som kan utføre kompliserte oppgaver. Menneskets hånd har en motstående tommel og god motorisk kontroll, noe som blant annet gir oss mulighet for pinsettgrep. Vi kan utføre mange kompliserte operasjoner med hendene. Dette sammen med stor hjernekapasitet gir oss mulighet til å utvikle verktøy, alt fra spyd til å jakte med til passasjerfly som kan ta oss verden rundt. En tredje faktor som sær12
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 12
10.05.13 13:09
hva er et menneske?
preger mennesket, er en høyt utviklet evne til å bruke språk. Dette krever en god hjerne og en godt utviklet evne til å lage mange ulike lyder. De fleste dyr kommuniserer med andre individer på ulike måter, men menneskets evne til å uttrykke mange nyanser og raskt lage nye måter å kommunisere nye fenomener på er unik. Dette gir oss overlegne muligheter til å utveksle erfaringer og å danne kulturer. Vi har altså utviklet noen svært verdifulle måter å klare oss på, men når det gjelder de fleste kroppslige prosesser, er vi veldig like våre slektninger i dyreriket.
Celler, vev og organer Noen av kroppens organer vekker umiddelbar interesse hos barn. Fordøyelsesorganene og matens ferd gjennom kroppen er spennende for mange. Pusten og hjerteslagene kan føles tydelig ved fysisk aktivitet, og barna blir derfor lett bevisste på disse. Betydningen av øyne og ører er det lett for barna å forstå. Andre organer er skjulte for oss, og det er liten sannsynlighet for at mange av barna blir spesielt opptatte av for eksempel milt og lever. I denne boka skal vi først og fremst ta opp noen av organene som barn har et forhold til. Men først skal vi se hva organene er bygd opp av. Kroppen består av enormt mange celler, trolig rundt 40 000 000 000 000 (40 000 milliarder). Disse cellene har mange fellestrekk hos alle dyr. De er alle omsluttet av en membran som fungerer som en barriere mellom væsken inne i cellen og væsken som cellene er omgitt av. Denne cellemembranen består hovedsakelig av to lag med fett og noen proteiner som er viktige for å regulere transport av stoffer over cellemembranen. Fett og proteiner er altså helt nødvendig for at cellen skal fungere. Inne i cella er det mange strukturer som er viktige for funksjonen. En av disse strukturene er mitokondriene som populært sagt er cellens kraftverk. Her omdannes energien fra energirike stoffer (for eksempel blodsukker) slik at den blir tilgjengelig for kroppens energikrevende prosesser som bevegelse, transport av stoffer, varmeproduksjon og vekst. Vi ser altså at kroppens celler er helt avhengige av både protein, fett og sukker. Inne i cellene ligger en cellekjerne. Det er her arvestoffet vårt ligger. De aller fleste celletypene inneholder et komplett sett av arvemateriale, og dette er identisk i alle cellene. Det kan virke merkelig at alle cellene har det 13
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 13
10.05.13 13:09
kapittel 1
samme arvematerialet, likevel er det stor forskjell på en nervecelle og en muskelcelle. Årsaken til denne forskjellen er at ulike deler av arvestoffet kommer til uttrykk i de ulike cellene. Gener kan bli skrudd på og av og dermed danne grunnlag for at det dannes ulike celletyper. Mange celler av om lag samme type danner til sammen et vev. Epitelvev (for eksempel hud), binde- og støttevev (for eksempel brusk og beinvev), muskelvev og nervevev er de fire hovedtypene av vev i menneskekroppen. Ulike vev opptrer ofte sammen for å utføre en bestemt funksjon. Da kaller vi det et organ. Et eksempel på et slikt organ er hjertet som består hovedsakelig av muskelvev, men nervevev er også nødvendig for at det skal fungere. Uten bindevev ville det ikke kunne utføre sine funksjoner, og hjertets overflater er dekket av epitelvev. Ofte virker mange ulike organer sammen i et organsystem. Et eksempel på dette er fordøyelsessystemet hvor mange ulike organer er involverte (se kapittel om fordøyelsen). De ulike organene eller organsystemer i et menneske utgjør til sammen menneskekroppen. De virker sammen i et komplisert samspill. Blant kroppens mange organer og organsystemer er det særlig fordøyelsen, øynene, ørene, huden og sirkulasjonssystemet vi vil legge vekt på i denne boka. Dette er organer som lett kan konkretiseres og observeres sammen med barn.
Arv og miljø Det virker kanskje skremmende på oss når vi får høre at allerede ved unnfangelsen er mye bestemt når det gjelder hvordan kroppen vår vil utvikle seg videre. Noen egenskaper er forutbestemt i stor grad, for eksempel øyenfarge og hårfarge. Andre egenskaper kan i større grad påvirkes av miljøet, for eksempel hvor høye vi blir. For mange egenskaper vil genene disponere for et bestemt utfall, for eksempel er noen av oss disponerte for å få hjertesykdom forholdsvis tidlig i livet, men vi kan påvirke sannsynligheten for at denne disposisjonen skal slå ut i sykdom ved å endre vår livsstil. Arvestoffet (DNA) er kroppens «oppskrift» på hvordan vi utvikler oss. DNA består av en lang rekke molekyler som gir en kode for bestemte proteiner som kroppen kan lage. Dersom vi mangler oppskriften på et protein, kan vi heller ikke lage dette proteinet. Mange av disse proteinene inngår i 14
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 14
10.05.13 13:09
hva er et menneske?
sin tur i styringen av kroppens prosesser. Proteinene finnes i flere varianter avhengig av genene våre. Hvilken utgave av proteinene vi har, påvirker hvordan kroppen vår fungerer. Ulike mennesker har ulike kombinasjoner av disse proteinene, og vi blir derfor forskjellige. For eksempel har mennesker med brune øyne proteiner som gjør at det produseres mye fargestoff i regnbuehinnen, mens mennesker med blå øyne har proteiner som gjør at det produseres mindre fargestoff i regnbuehinnen.
15
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 15
10.05.13 13:09
Kapittel 2
Organer og organsystemer Øret og hørsel Hva er lyd? For at vi skal kunne forstå hvordan ørene virker, må vi vite hva lyd er. En enkel definisjon av lyd er at det er svingninger (vibrasjoner eller bølger), gjerne i luft. Slike svingninger kan også spre seg gjennom andre stoffer enn luft (se mot slutten av kapitlet for aktiviteter der lyd sprer seg gjennom andre stoffer). Når lyd sprer seg gjennom luft, er vibrasjonene egentlig raske, lokale endringer i lufttrykk. Når det er store endringer i lufttrykket, sier vi at amplituden (figur 2.1) til lydbølgen er stor. Da blir lyden høy. Lydstyrken, altså hvor høyt volum lyden har, måles ofte i desibel som forkortes til dB. 0
Figur 2.1 Grafisk framstilling av lydbølger som endring i lufttrykk over tid. Bølgelengde er avstanden mellom to bølgetopper. Amplituden angir hvor mye lufttrykket endrer seg. Ved stor amplitude er lyden kraftig, ved liten amplitude er lyden svak.
16
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 16
10.05.13 13:09
organer og organsystemer
Figur 2.2 Når bølgelengden er kort, vil lyden svinge mange ganger i sekundet, og vi får en lys tone. Den oransje linja angir en lys tone, den svarte linja angir en mørk tone.
dB angir den laveste lydstryken en person med god hørsel kan oppfatte. Det kan være lyd til stede selv om den er lavere enn vi kan høre. Slike lave lyder vil ha negativ dB-verdi. Normal samtale ligger på ca. 60 dB, mens en hårføner gir 90 dB. Det sier seg selv at det er viktig hvor langt fra lydkilden man måler, så slike eksempler kan ikke alltid sammenlignes. Hvor langt det er mellom bølgetoppene i en lydbølge, angir bølgelengden (figur 2.1). Lydens tone har sammenheng med hastigheten på svingningene (figur 2.2). Denne hastigheten kalles frekvens. Frekvens og bølgelengde henger sammen: Når det er lang bølgelengde, vil luften svinge sakte, og lydens tone er lav. Når lydbølgene Figur 2.3 Lyden bruker ca. tre sekund på en kilometer. Dette kan brukes til å beregne avstanden til et lynnedslag. svinger 440 ganger per 17
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 17
10.05.13 13:09
Kapittel 4
Hygiene Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig (Forskrift for miljørettet helsevern i barnehage og skole § 17).
God hygiene i barnehagen er viktig for å redusere faren for sykdom hos barn og ansatte. Siden mange barn er samlet og leker tett sammen i barne hagen, er den kanskje det stedet små barn blir mest utsatte for smitte. Når barna blir syke, vil det først og fremst være en belastning for barnet selv, men det får også konsekvenser for andre som kan bli smittet, og for samfunnet ellers i form av tapt arbeidstid for foreldre som er hjemme med sykt barn. Det er innført en rekke regler som skal være med på å begrense sykdomsutbrudd i barnehagen. Det kan virke forvirrende med så mange regler og forskrifter, men nettstedet regelhjelp.no gir en grei oversikt over de viktigste reglene barnehager må forholde seg til.
Smitte Smitte betyr at sykdomsframkallende organismer kan overføres fra omgivelsene til kroppen. Slike organsimer kalles smittestoffer. Virus kan knapt kalles levende organismer. De består av DNA samt en proteinkappe. Når et virus infiserer oss, trenger arvestoffet inn i våre celler slik at kroppens egne celler starter å lage kopier av viruset. En virusinfeksjon kan ikke behandles med tradisjonelle antibiotika, og de fleste virusinfeksjoner som barn får, må kroppen selv bekjempe. Bakterier er en stor gruppe encellede organismer. Mange er harmløse, noen kan forårsake sykdom, og andre trenger vi for at kroppen skal fungere. 70
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 70
10.05.13 13:09
hygiene
En bakterieinfeksjon er som regel mulig å behandle med antibiotika. Leger har blitt mer forsiktige med å skrive ut antibiotika. Grunnen til dette er at jo mer en bakterietype blir utsatt for antibiotika, desto større er sannsynligheten for at bakterien blir motstandsdyktig (resistent) mot denne typen antibiotika. Dette kalles antibiotikaresistens og er et voksende problem som kan gi store utfordringer for folkehelsa. Man vil derfor helst bare bruke antibiotika når man antar at kroppen selv har vansker med å bekjempe infeksjonen, eller dersom det er alvorlig helsefare knyttet til infeksjonen. Det er en utbredt misforståelse at det er personen som får antibiotika som blir «motstandsdyktig». Det er ikke tilfelle. Det er ikke slik at et barn som har fått mye antibiotika for eksempel på grunn av gjentatte mellomørebetennelser, blir motstandsdyktig. Det som kan skje, er at en bakterie som gjør barnet syk, har blitt motstandsdyktig. Andre smittestoffer kan være sopp, amøber og andre encellede organismer. Noen ganger er det større organismer som kan smitte mellom barn. Eksempler på dette er barnemark, lus og skabb.
Smittekjeden For at en smittsom sykdom skal spre seg i barnehagen, må man ha en smittekilde, et smittestoff, en smittemåte og en mottaker. En smittekjede viser prosessen med smitte fra person til person. Figur 4.1 viser denne smittekjeden. Dersom man bryter denne smittekjeden, vil sykdommen ikke kunne spre seg.
Kilden Kilden eller reservoaret er personer (eller dyr) som har smittestoffet i seg. Da vil man som regel være syk, men mange smittsomme sykdommer kan smitte til andre i perioden fra man selv er blitt smittet, og til man merker at man er blitt syk. Denne perioden heter inkubasjonstiden. For omgangssyke er inkubasjonstiden ofte 12–48 timer, mens den for kikhoste kan være 7–14 dager. Noen ganger har man smitte i kroppen uten at man kjenner at man er syk i det hele tatt. Andre kan likevel smittes av disse smittestoffene og bli syke. 71
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 71
10.05.13 13:09
kapittel 4 Smittestoffer Mottakelig vert Kilde/reservoar
Inngangsport Utgangsport
Transport Figur 4.1 Smittekjeden må brytes for å hindre at sykdom sprer seg.
Viss smittekjeden skal brytes ved kilden, er det enklest at den syke holdes borte fra barnegruppa. Dette gjelder både barn og voksne. En annen måte å bryte smittekjeden ved kilden er å behandle den syke med antibiotika der dette er tilrådelig. Noen ganger er smittekilden mat eller drikke. Gode rutiner på kjøkkenet er viktig for å fjerne disse kildene til smitte (se kapittel om hygiene ved tilberedning og servering av mat).
Utgangsporten Smittestoffet må komme ut av den syke. Dette skjer ofte ved dråper i forbindelse med hosting og nysing, gjennom avføring (ofte kombinert med 72
103306 GRMAT Helse 130101#10.indd 72
10.05.13 13:09