Heksas hus (Filip M. Lund) utdrag

Ellen Holmboe

HEKSAS HUS Illustrert av Karla von Bengtson

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 1

21.11.16 14.45

Originalens tittel: Heksens hus © 2013 Ellen Holmboe og Løse Ænder Norsk utgave: © Cappelen Damm AS 2017 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Illustrasjoner: Karla von Bengtson Grafisk formgiving: Mette Schou, Gipsy Graphics Master of details: Henrik Einspor Omslag: Karla von Bengtson Norsk oversettelse: Lotte Holmboe Forlagsredaktør norsk utgave: Hege Alnæs Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2017 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-48716-4 www.cdu.no

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 2

21.11.16 14.45

Innhold Farlig og ekkelt . . . . . . . .

Skummelt sukkersøt . . . . . .

I heksas hage . . . . . . . . .

I heksas hus . . . . . . . . . .

På Guris benk . . . . . . . . .

I Karlos kiosk . . . . . . . . .

I bakgården til Frank Feie . .

På lur . . . . . . . . . . . . .

Mulm og mørke . . . . . . .

Guri?! . . . . . . . . . . . . .

Spist til frokost . . . . . . . .

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 3

6 8 12 17 23 26 30 34 37 44 48

21.11.16 14.45

Filip M. Lund – hemmelig detektiv.

Karlo – eier Karlos Kiosk.

Guri – posedame og fuglemamma.

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 4

21.11.16 14.45

Børre B og Kalle – Filips fie der.

Frank Feie – vaktmester i blokka til Filip.

Mamma Mona – Filips fl tte assistent.

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 5

21.11.16 14.45

Farlig og ekkelt Kjenner du til “heksas hus?« Kanskje ligger det et sånt hus der du bor? Det er sånne hus i de fle te byer og bygder.

Heksas hus er et sånt sted der ingen tør å gå inn, for de er redde for å bli spist.

Eller forvandlet til en frosk.

Eller noe annet farlig og ekkelt.

Så hvorfor holder ikke barn seg bare unna slike steder?

I stedet for å fl kke til det?

6

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 6

21.11.16 14.45

Vel, det er et av livets store spørsmål.

Så det var med andre ord en perfekt sak for meg, Filip M. Lund, hemmelig detektiv.

Jeg var klar for å takle saken om

7

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 7

21.11.16 14.45

Skummelt sukkersøt Noe var galt. Veldig galt.

Det tenkte jeg med det samme Børre B ropte på meg med sukkersøt stemme.

lød det.

Fra Børre B, det store droget som til vanlig ikke ser på 8

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 8

21.11.16 14.46

meg engang. Med mindre han trenger noen ĂĽ banke opp.

sa jeg kjølig. Og holdt skyteren klar, som man sier.

9

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 9

21.11.16 14.46

«Vil du være med og spille fotball?» spurte Børre.

Han var altfor sukkersøt i stemmen. Alle de som var sammen med Børre, begynte å glise. På en alt annet enn trivelig måte.

Men er man ikke modig, får man aldri vite noe.

Så jeg tenkte: ‹Samme det.› Og sa: «Samme det.»

«Greit,» sa Børre B. «Men da må du til gjengjeld hente ballen …

Borte ved heksas hus!»

10

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 10

21.11.16 14.46

‹Hmm,› tenkte jeg mens Kalle lo som et esel. ‹Og hmm igjen. Det var altså derfor de ville ha meg med.›

ropte Børre.

svarte jeg.

Og så snek jeg meg inn gjennom hullet i hekken. Raskt og stille, for at heksa ikke skulle høre meg.

11

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 11

21.11.16 14.46

I heksas hage PĂĽ den andre siden av hekken var det som ĂĽ vĂŚre i en annen verden. Det var ikke det minste vindpust der.

Ikke en lyd. Heksas hage var taus som en grav.

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 12

21.11.16 14.46

Overalt var det kratt og langt, tørt gress, men ingen blomster.

Svarte greiner strakte fi grene sine etter meg. Jeg dro kragen godt opp i nakken.

Og så etter ballen.

Eller kanskje jeg burde si ballene?

Jeg hadde aldri sett så mange baller. Selv ikke på Store Storby stadion.

Det var store baller og små baller. Nye baller og gamle baller. Baller i alle mulige farger. Og baller som var så gamle at de ikke hadde noen farge lenger. «Himmel og pannekake,» sa jeg og grep så mange som mulig.

13

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 13

21.11.16 14.46

«D’ække sant,» sa Børre B da jeg kom tilbake.

14

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 14

21.11.16 14.46

Og øyeblikket etter sa han: «Du ække sann!»

Det var fordi jeg slapp alle ballene ved føttene hans.

Eller kanskje jeg burde si på føttene hans?

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 15

21.11.16 14.46

«Børres ball er ikke med,» sa Kalle.

«Hent den selv, da. Hvis du tør,» sa jeg. Og stakk.

«Vil du ikke være med?» ropte Børre etter meg.

Men det hadde jeg ikke tid til.

En ny sak hadde dukket opp.

Saken om å fin e ut hva det var heksa gikk og brygget på.

16

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 16

21.11.16 14.46

I heksas hus Man kan trygt si at de glodde da jeg gikk tilbake til heksas hus.

Men det var deres sak.

Min sak dreide seg om noe helt annet. Og var mye bedre.

Stille som en mus snek jeg meg gjennom busk og kratt.

Kanskje burde jeg hatt med meg en stor kniv. For dette var litt av en jungel.

Men til slutt sĂĽ jeg det. Huset.

Det tĂĽrnet over meg.

Med spir og tĂĽrn.

17

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 17

21.11.16 14.46

Mørke ruter stirret ondt på meg. Det er bra jeg er kul som en katt. Og steinhard. Ellers hadde jeg blitt redd.

Jeg skjøv hjertet opp i livet og gikk opp trappen.

18

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 18

21.11.16 14.46

lød det for hvert trinn. Og

sa det i halsen min, som plutselig ble tørr.

19

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 19

21.11.16 14.46

«Hallo?!» sa jeg. Det hørtes litt ut som en padde med astma.

Ikke noe svar.

Så banket jeg på.

Først veldig stille.

Så litt halvhøyt. Og så så hardt at døren nesten datt av hengslene.

Ikke noe svar.

Men hvem hadde sagt at dette ville bli en smal sak å løse?

Vel. Det var bare én ting å gjøre.

Og det var å gå inn.

Inn i heksas hus.

Halsen min snørte seg sammen da jeg kom inn.

Host, sier nå jeg.

Så mye støv hadde jeg aldri sett før.

20

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 20

21.11.16 14.46

Selv ikke på kontoret mitt.

«Hallo?!» sa jeg.

Og slukte et halvt kilo støv.

hørte jeg.

Og så skjedde alt veldig fort.

nøs jeg.

sa det da tusen fugler føk opp på én gang.

21

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 21

21.11.16 14.46

Og da sa jeg takk for meg.

22

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 22

21.11.16 14.46

På Guris benk «Takk som byr,» sa jeg en liten stund etterpå. Da satt jeg trygt og godt på Guris benk.

Og fikk kaffe. Ikke fordi jeg var blitt redd eller noe.

Nei, det var fordi jeg hadde blitt så tørr i halsen.

«Uff,» sa posedama Guri og grøsset. «Det høres ikke ut som et hus folk har lyst til å bo i.»

«Nei,» sa jeg. Og tok en stor slurk av kaffen til Guri.

23

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 23

21.11.16 14.46

«Jeg vet om noen sånne hus selv, jeg.» Guri tok seg også en kaffetår.

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 24

21.11.16 14.46

«Her i Store Storby?»

«Ja,» sa hun og skjenket litt kaffe til en av de mange fuglene sine.

«Det fi s visst sånne hus overalt.»

Og da ble det meg som sa takk for kaffen.

For jeg hadde fått det travelt.

Dette var en stor sak.

Mye større enn jeg hadde trodd.

25

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 25

21.11.16 14.46

I Karlos kiosk Det neste vitnet mitt var Karlo.

Gode, gamle Karlo i hans gode, gamle kiosk.

«Uff,» sa Karlo og grøsset. «Da jeg var gutt, var det også et heksehus i Store Storby.

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 26

21.11.16 14.46

Det lĂĽ i den andre enden av byen.

Fy, det var skummelt der.Âť

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 27

21.11.16 14.46

«Gikk du noen gang inn?» spurte jeg.

Over enda en kaffekopp.

«Ja.» Karlo grøsset igjen. «Men jeg gjorde det bare for å imponere Karla. Ellers hadde jeg ikke turt.»

«Så du heksa, da?»

«Nei. Heldigvis.» Karlo klødde seg i det håret han ikke har.

«Hekser fi s ikke. Jeg tror det bare var en gammel dame som var litt sær og gjerne ville være i fred. Men så ble folk redde for henne.»

«Hvorfor?» spurte jeg. «Det er da ikke så sært å ville være i fred.»

«Nei da.» Karlo lo. «Men sånn er det nå engang med folk. De blir redde for ting de ikke forstår.»

28

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 28

21.11.16 14.46

«Det forstår ikke jeg,» sa jeg.

«Hvis jeg ikke forstår noe, prøver jeg å komme til bunns i saken.»

Karlo la en hånd på hodet mitt.

Den var tung og varm og koselig. «Men du er jo heller ikke som folk fle t, Filip.»

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 29

21.11.16 14.46

I bakgården til Frank Feie Det neste vitnet mitt var Frank Feie. Han er vaktmester i Høye Høyblokk, der jeg bor.

Vi kaller ham Frank Fele.

Særlig når han ikke hører oss.

«Uff,» sa Frank Feie og grøsset.

Med et stort smil.

Han lente seg på feiekosten.

«Det huset har alltid vært der.

Lenger enn noe annet hus i byen.»

30

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 30

21.11.16 14.46

31

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 31

21.11.16 14.46

Han lente seg framover. «Ingen som ser huset hennes, kommer levende ut igjen.»

«Det gjorde jeg,» sa jeg.

Frank Feie fortsatte som om han ikke hadde hørt meg. «Og stakkars den som ser heksa.

Hun spiser småunger til middag. Og store barn som kveldsmat. Da jeg var gutt, sa man at tre barn hadde forsvunnet. Ha! De ble spist.»

32

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 32

21.11.16 14.46

«Og du er sikker på at de ikke bare dro sin vei?» spurte jeg.

«Ja, Filip. Helt sikker.

De ble spist av heksa og de svarte kattene hennes.»

Han hevet feiekosten sin mot himmelen.

«Stol aldri på noen med en kost!»

«Eh, nei,» sa jeg.

Og tenkte mitt.

Vitnene mine var ikke mye å skryte av.

Alle hadde ulike historier.

Det var bare én ting å gjøre – å ta saken i egne hender.

33

Filip_Heksas hus_FINAL.indd 33

21.11.16 14.46